Humbug & Kanari 1/2015 by Kanari-Fansen Lillestrøm

ERLING HATER V*F TO GANGER TYSKLAND TIDENES DEILIGSTE 11-ER OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

1/ 2015

20,–

HUMBUG&KANARI 1/2015

REDAKTØREN HAR ORDET «Jaggu. Buggen?» sa du kanskje, da du åpna postkassa og fikk øye på dette lenge etterlengtede mesterverket? Og, ja, jaggu blei det ikke Humbug & Kanari også i år. Vi kanarifans har ikke akkurat vært bortskjemt med buggen de siste åra. Strengt tatt har vi vel ikke akkurat vært bortskjemte i år heller, men et år med bugg er et år med soldugg – som jeg pleier å si. Hva nå enn det betyr. Faktisk, og nå skal jeg slippe dere litt på innsiden av de store redaksjonslokalene som Humbug & Kanari produseres i, var buggen i stor grad ferdig før sommeren. Etter måneder med masing og sutring hadde det kommet inn nesten så mange bidrag som vi trengte for å kunne gi ut et blad. Det var egentlig bare for han, det vil si jeg, som skulle sette sammen buggen å starte på jobben. Her kan vi jo egentlig bare gå litt raskt videre, og liste opp de vanlige unskyldningene som kom i veien: jobb, skole, familie, slekt, venner, fotballkamper, osv. Du veit, de vanlige tinga. Sommeren kom og gikk, og etterhvert begynte en del av bidraga å bli litt (veldig) utdatert. Så da var det bare å begynne på nytt da, med masing og sutring for å få inn bidrag. Resultatet holder du i hånda nå. En salig miks av saker skrevet for snart et år siden, og saker som har blitt skrevet idet blekka sendes til trykking. Vi (jeg) i redaksjonen håper likevel det er en lesverdig opplevelse du har foran deg. Lesestoffet er som vanlig av ypperste kvalitet, skrevet av noen av de skarpeste hodene i Lillestrøm-miljøet. Det gjenstår bare å se om det gjenspeiles i tekstene. Og som vanlig går oppfordringen: vil du bidra med korte eller lange tekster, eller bare en vits til neste Humbug & Kanari? Ta kontakt med oss. Husk å betale medlemsskapet før du tar en god jul og feirer et godt nytt år, så kan vi alle samles på tribunen igjen for å støtte de gule og svarte sammen mot en plassering i toppen i 2016 (hørt den før?). Red.

Humbug & Kanari er Kanari-Fansen Lillestrøms offisielle medlemsblad – eller fanzine om du vil. Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk. Kanari-Fansen Lillestrøm er en uavhengig organisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Likevel forbeholder Kanari-Fansen seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i sportsklubben der man føler det er nødvendig.

Kontakt Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kanari-fansen.no styret@kanari-fansen.no

Foto: Audun Braastad

HUMBUG&KANARI 1/2015

HUMBUG&KANARI 1/2015 2

Redaktøren har ordet

Tidenes deiligste ellever

Det ryktes at…

Sportsklubben på snap

…og supporterklubben på snap

Mannen med to katter

Und niemals vergessen Eisern Uni

Villa Wahnsinn

Pit-Stop på Longum

Thailandkanaris stiller opp for bar

on!

Redaktør Marius Lauritsen Bidragsytere Macho-Morten, Arild Myklebust, Patrick Ween, Menn, Cicero og Catilina Foto Knut Håvard Solberg, Audun Braastad, Marius Lauritsen og Joakim Wik Larsen Layout Marius Lauritsen

Foto: Audun Braastad

HUMBUG&KANARI 1/2015

TIDENES DEILIGSTE ELLEVER Av Menn!

Denne elleveren er tatt ut utelukkende på bakgrunn av spillernes utseende og sex-appeal. Vi i fanzineskribentkollektivet MENN! er alle trygge på vår egen seksualitet, og har i så måte ingen betenkeligheter med å levere en slik ellever til glede for dere mindre homoerotiske av våre lesere. Selvfølgelig i en åpenbar 4-4-2-formasjon.

Keeper: Heinz Müller

Stopper: Frode Kippe Barsk og tøff, på grensen til dyrisk. En machomann av dimensjoner, som bruker sin maskulinitet til å få mennesker av begge kjønn til å nervøst skjelve litt i skrittet. Stor kropp med lang shorts av åpenbare årsaker. Kan filleriste motspillere så vel som fruentimmere, og lar seg ikke pille på nesen av noen.

Med sin oljeglatte sleik og sjokkrosa drakt var, og er, Heinzy Hornyboy den ubestridte målvakta på laget. Høy og mørk, og med tre-dagers i ymse former attåt – Heinz tok utseende på alvor. Aldri et hårstrå feil, og lange, fagre ben for å krydre totalopplevelsen. Mystikk blandet med tysk sleskhet i et nydelig sammensurium.

Høyreback: Dennis Schiller Elegant, fager, blond og svensk – en mildt sagt uslåelig kombinasjon. Den tidsriktige korte shortsen, kombinert med de lave strømpene blottet akkurat nok ben til at fuktskadene på setene på Åråsen ble av en karakter som tvang Frank Grønlund til å kjøpe nye seter etter at Dennis ga seg.

Stopper: Lum Rexhepi Har allerede før debuten sikra seg en plass i denne elleveren. Høy og mørk, med flotte skjeggstubber og isklare øyne. Kan uten å si særlig mye sjarmere enhver bare på bakgrunn sitt gladiatoraktige utseende. En mann som uansett suksess på banen eller ei vil huskes for å ha tilført enormt til klubben.

Venstreback: Shane Stefanutto Surfer-boy med klassisk australsk aksent. Smørsjarmør med gutteaktig utseende. Fagert, langt hår, om enn tidsriktig – Shane kunne vært poster-boy for ethvert frisør-etablissement. Stadige blikk i retning tribunen fikk et flertall av tilskuerne til å dåne av begeistring av hans flotte øyne med velpleiede bryn som den naturlige avslutning.

Høyre midtbane: Rune Richardsen Også kjent som Brune Brichardsen. Solariumsbrun som ingen andre, og det på

7 det mest solariumsrike av alle tiår. Kombinerte dette med en herlig blond sveis selv Schiller’n slet med å ikke misunne. Fløy utpå sida av midtbanen med enorm iver, dansende foran en hovedtribune bestående av måpende beundrere. Sentral midtbane: Erik Francisco Solér 80-tallets kjekkeste mann, med god margin. Enorm påvirkningskraft på motebildet i Lillestrøm på denne tiden, og faktisk så kjekk at selv Arne Hjeltnes tok seg bryet med å skrive et dikt om hans utseende. Spansk blod i kroppen, og en stil på banen som gjorde at man dro pa-

mann for dette laget.

ralleller til flamenco og maracas. Egen spalte i Det Nye.

Spiss: Arild Gilbert Sundgot

Sentral midtbane: Robert Koren «Robert Koren har pene ben», heter det i en avart av sangen han fikk tildelt av KanariFansen, og det ikke uten grunn. Det er noen flotte legger i denne elleveren, men maken til de Koren gikk med har man aldri sett. Kombinert med et sydlandsk utseende likt det man forventer å se på kino, er Koren en soleklar

Venstre midtbane: Pål Strand Mann 1: «Hva med Sasa Radulovic?» Mann 2: «Kan ikke måle seg. Har du sett Påsan i baris noen gang?». Og mer er det egentlig ikke å si. Med utseende typisk for en norsk odelsgutt satte Pål mangt et ungpikehjerte i galopp. Med sitt lyse hår og glatte brøstkasse ville Pål vært et syn for guder, hadde det ikke vært for det at han er en selv.

En oase av herlighet. Høy og muskuløs, og med en flott dialekt for å avrunde det hele. Så kjekk at han ikke kunne løpe for fort av frykt for at folk skulle gå glipp av det han bød på. Et smil som får selv den mest kresne svigermor til å drømme om ham, og en måte å bevege seg på som får alle piker til å bli mo i knærne. Pluss for gode fingerferdigheter.

HUMBUG&KANARI 1/2015 Spiss: Clayton Zane Som Kippe en fyr som med sitt blotte utseende kunne få enhver til å stoppe opp. En koloss, som hentet ut av det edleste husmorpornoen har å by på. Kunne gjort seg like godt i en australsk beach-serie a la Home and Away, som på fotballbanen, og dette årtusenets første virkelige trekkplaster for ungpiker på Åråsen. Sjekket mye damer med Magne Hoseth i parken i Molde.

Benk: Emille Baron Utelivsbaronen med flere Skjettendamer på samvittigheten enn baklengsmål.

Christoffer Andersson Detter ut av elleveren da afroen forsvant før ankomst Lillestrøm.

Ole Martin Johansen Favorittmat: Pommes Frites. Favoritthobby: Damer.

Kjetil Osvold Hockeysveis uten krøller, i motsetning til Solér som kjørte med.

Tom Buer Simply Red-kopi med blondt hår. Stadig aktiv i Lillestrøms gater. Heldigvis.

Björn Bergmann Sigurdarsson For at ikke Lars Raastad skal miste det fullstendig når han leser dette.

Jan-Åge Fjørtoft De låra…

Trener: Arne Erlandsen Skinnjakkas mester, med fast avtale hos frisøren hver tredje uke.

DET RYKTES AT… Av Menn

John Carew har tatt kontakt med Norges Journalistlag for å stoppe skriveriene om seg selv. Han er lei av all oppmerksomheten. «Jeg skjønner ham jævla godt», sier Morten Gamst Pedersen under en «hjemme hos»-reportasje i Se & Hør. Bjørn Helge Riise har bedt kona om å slutte å kjøpe fottøy til ham. Runar Kristinsson fortsatt har best teknikk på Vigernesjordet. Michael Mifsud stadig ser opp til Mini-Me. Daniel Fredheim Holm fortsatt er vår kompis. Mora til Daniel Fredheim Holm kun har hatt én seksualpartner etter fødselen av ham. Arild Rønsen har blitt mindre irriterende. Ingebrigt Steen-Jensen har fått klarhet i stemmen. Frode Johnsen stadig har like bra hårvekst. Yngve Hallén har blitt mindre korrupt. Jim Solbakken nå kun har 96 prosent av Molde-stallen i sin egen stall. Sten-Glenn Håberg skal gjøre comeback. Fredrik Gulbrandsen blir toppscorer neste år. Molde skal hente opp 10 egenutviklede spillere i løpet av vinteren. Arni Vilhjalmsson gjør damene i fuglabyen klamme i hakket. Arnold Origi har fortalt Divock om hvor fantastisk det er i Lillestrøm, og at han bør brenne kontrakta si med Liverpool.

HUMBUG&KANARI 1/2015

SPORTSKLUBBEN PÅ SNAP Følg LSK på Snapchat! Ikke bare får du et innblikk i hva som skjer i det daglige i klubben, det er også mye moro!

lillestromsk

HUMBUG&KANARI 1/2015

…OG SUPPORTERKLUBBEN PÅ SNAP

Kanari-Fansen

HUMBUG&KANARI 1/2015

MANNEN MED TO KATTER Arse Entertainment tar en kaffetår med Vålerengens store skrekk

Det er liksom ikke et Arse Entertainmentintervju uten en gigantisk fuck-up. I dette tilfellet kom den helt i begynnelsen av intervjuet, som i stor grad handlet om den nydelige augustkvelden i fjor da Erling ble matchvinner mot rottegifta fra østkanten. Godt uti dette, etter at mimrestunden hadde vart noen minutter, fant jeg ut at opptakeren min ikke var slått på. Det som altså skulle vært den delen av intervjuet som fikk det til å sitre mest hos leserne, blir dermed nærmest forbigått i stillhet. Beklager! Undertegnede legger seg på alle fire med baken i været og ber om godt vær. Men dere skal vite at å score mot Vålerengens if er noe av det Erling liker aller, aller best. Og det er nesten like gøy å gjøre det foran Klanen, som foran oss. Nesten. Der har jeg fått i gang opptaket igjen! Mobbing og utpressing Du, som en av mobberne i klubben, må savne Nicolay Solberg en del. Hvem er det nye mobbeofferet etter at han dro? Det er en del som får mye tyn, men de er flinke til å gi tyn tilbake igjen. For eksempel Joachim Osvold, som er en vimsete kar som gjør mye rart. Men han er flink til å ta igjen! Selv om han får mye tyn, er han ikke nederst på rangstigen sånn sett. Er systemet at de unge og uprøvde blir mobbet, eller er det typene? Nei, det er nok mer typene. Vi har en del unge i laget som ikke får samme behandling. Fredrik Krogstad er for eksempel ung og fersk, men han får ikke den behandlingen. I hvert fall ikke helt ennå. Kanskje når vi blir bedre kjent med

ham... Det er i hvert fall viktig å ha noen... Det er veldig viktig. Men alt gjøres med kjærlighet. Apropos mobbing, vi klarer ikke å få tak i noen røverhistorier om Frode Kippe, uansett hva vi gjør. Kan du hjelpe oss? Jeg har i hvert fall ikke hørt så mye om Englandsoppholdet hans, selv om jeg er helt sikker på at ting foregikk der. Det finnes en del på Frode, det gjør det nok på alle. Men hvis han ikke vil komme med det, så vil ikke jeg det heller... Dette er den høfligheten igjen… Dette er den høfligheten som gjør at du ikke finner noe dritt om meg igjen! Hvis jeg sier noe om Frode nå, så sier han noe om meg igjen. Jeg velger å være taktisk og holde kjeft om dette. Så han har altså verre ting på deg? Jeg vet ikke om det er noe verre, men vi har jo alle noe på alle. Vi har vært på noen turer utenom sesong hvor det skjer litt saker... men vi holder det lukket. Supporterliv Apropos at ting skjer, det er jo kult at spillerne og supporterne til LSK er så tett på hverandre. Hva er det drøyeste du har opplevd på Martin’s? Vi har jo en god del originaler blant oss… Nå har ikke jeg vært så mye på Martin’s, jeg har

15 faktisk prøvd å holde meg unna – aldri drukket der selv, det har jeg ikke turt. Men man må jo regne med å bli litt grafsa på av noen av kanaridamene som har drukket fra de sto opp om morran, og er veldig ivrige. Igjen må man jo være høflig og godta det litegrann, før man sniker seg avgårde. Jeg har nok ingen gode historier der heller, altså! Får håpe det nå ikke blir en konkurranse blant de som leser dette om å få meg ut på glattisen… Du virker å ha ganske god kontakt med fansen. Blant annet har du svart en del supportere på Twitter? Ja, hvis noen skriver noe til meg, skriver jeg gjerne tilbake. Det var litt artig da jeg fikk beskjed om å være mer aktiv og gå innom Facebooksiden til klubben. De hadde lagt ut en sak om meg, og jeg skulle gå inn og like og kommentere det folk skrev. Da var det jo en som var innom for å kritisere meg, og det kom en lang tirade om hvorfor jeg var ubrukelig. Da måtte jeg bare svare det som sant er, at dette var fakta og at han hadde helt rett. Du har jo også en av sangene som trøkker mest… Har jeg det? Jeg har ikke noe å utsette på den, men jeg synes for eksempel Stian sin er mye kulere. Og nå skal jeg ikke sammenligne meg med legender som det, men Arild sin er favoritten for min del. Da den gikk før, måtte jeg nynne med litt. Det er kulere med litt mer tekst, men jeg har ingenting å utsette på sangen min. Men Stian sin… kunne vestkantgutten Erling blitt kalt «kannarifugl»? Jeg ville nok aldri sagt det selv, men det hadde ikke gjort noe om noen sa det om meg. Dette er sånne ting vi må ta hensyn til, vet du… Det er klart, og jeg har jo vært mye i Lillestrømområdet etterhvert. Men vestkantsjargongen sitter igjen, fortsatt, selv om jeg har fått høre

Foto: Knut Håvard Solberg

at den blir litt utvanna (han sa faktisk utvanna, ArsE anm.) her og der. Erling og medspillerne Du lovte i en podcast i 2012 å sende melding til Vegard Forren, hvor du meldte luka før vi skulle spille mot dem. Har den blitt noe av? Nå må jeg tenke litt… Det er ikke alltid det er fokuset mitt når jeg går på banen mot Molde, at i dag må jeg få slått den luka på Forren. Det hadde jeg faktisk glemt, så dette var en viktig

16 påminnelse. Det får være målet neste gang! Du har jo spilt overalt siden du kom hit, utenom i mål. Er du nå en spiss, en ving som kan spille spiss, eller..? Jeg venter først og fremst på muligheten til å stå i mål. Men sånn som det er blitt nå, ser jeg på meg selv som en spiss. Haglund så etterhvert på meg som spiss, og Runar virker også å se på meg som det. Vi er fem som er spisser nå, og det er knallhard konkurranse. En må til og med sitte på benken i 2. divisjon, sånn det er nå. Du har jo vært i klubben samtidig som blant annet Ujah og Sigurdarson. Hvordan er nivået og potensialet til Friday i forhold til disse før de slo gjennom? Freds fysikk holder internasjonal klasse. Han er så sterk! Jeg synes vi må spille mer på det. Litt som Johan sier til ham: «Du er Drogba, men du spiller som Messi.» Fred kan bli kjempebra, det er det ingen tvil om. Han har helt andre kvaliteter enn de to du nevner, men potensialet er enormt. Alt ligger til rette for ham. Hva tenker du om konkurrentene dine? Det er jo en viss usikkerhet rundt kvaliteten på dem… Nå har jeg vært skadet selv, og hadde første trening med Arni i dag. Så det er ikke så lett å vurdere ham, men alle vi er ulike typer. Fred er størst og sterkest, Pelle har gode ferdigheter, en bra fot og er uforutsigbar. Han er samtidig kjapp, og har mye å by på. Jeg er spent på hva han kan få til, han kan helt klart levere i Tippeligaen. Fred bør bare bli bedre, og Arni er en annerledes type igjen. Pelle og jeg er litt mer bevegelige og hurtigere, men Arni er en allrounder og en målsnik. Alle er ulike typer, og kan brukes i ulike kampscenarioer. Vi får se hvilken type Runar vil ha. Hva er dine forventninger til laget og sesongen? Vi har mistet mye målpoeng og rutine, så hva har vi nå?

HUMBUG&KANARI 1/2015 Vi er solide hjemover, og har sluppet til lite mål og lite sjanser i treningskampene. Det er positivt, og et bra utgangspunkt for å vinne kamper og gjøre det bra i ligaen over tid. Vi har heldigvis fått beholde Johan, som er den viktigste signeringen vi kunne gjort. Når han er i form, er han den beste spilleren i Tippeligaen. Det er jeg ikke i tvil om. Marius Lundemo har også vist hvorfor han er ønska av klubber i utlandet, og kommer til å ta nye steg, uavhengig om han spiller sentralt eller i tierrollen. Midtbanen vår er bra, og jeg tror Fofana kommer til å bidra med flere målpoeng i år enn tidligere. Så er det opp til blant annet meg selv å bidra med flere. Det er ikke tvil om at potensialet ligger der. Det blir spennende å se hvem som kaprer høyrekantplassen, som foreløpig virker litt åpen. Det er vanskelig å si hvor gode vi blir, i hvert fall før treningskampene mot Odd og Godset. Da har laget satt seg litt mer, og vi kan se tydeligere hva vi har å komme med. Min ambisjon er at vi skal gå for topp fem i år igjen. Bør Marius spille ved siden av Johan, eller skal han frem? Det er veldig vanskelig. Han viste i fjor at han er veldig god sentralt, han har løpskraft og er god defensivt. Men han har også et vanvittig tilslag, som kommer mer til sin rett lenger framme. Johan er jo også en glimrende tier, så hvis Finnur skal spille samtidig må jo Marius eller Johan frem. Så spørs det om ikke Johans evne til å styre som han har gjort, er for viktig, og at det blir Marius som går frem. Han har vist framgang i den rollen i de siste kampene. Fortsetter han med det, risikerer vi jo å miste ham til sommeren. Erling sjøl Du runda jo for en tid tilbake 100 seriekamper for oss… Ja, takk for blomstene, by the way! Øh… bare hyggelig..?

Foto: Knut Håvard Solberg

Det var ingen som kom med blomster! Det er dårlig, altså… Neida, vi får ta det ved 200 i stedet. Jeg visste ikke helt når det var engang. Og det var i fjor du skrev under ny kontrakt? Ja, det var i forbindelse med lønnskutt og den prosessen der. Den prosessen der det bare var Frode som fikk kreditt, hehe. Alle spillerne var med og bidro, men det kom aldri frem. Det var litt morsomt hvor mye fokus det ble på Frode der. Men ny kontrakt med lønnskutt, matchvinner mot Vålerengen, over 100 seriekamper… Er du fortsatt sossegutten fra vestkanten, eller er du blitt en ekte fugl? Nå har jeg vel aldri sett på meg selv som sossegutt, men jeg er Lillestrøm-spiller, for å si det sånn. Jeg har vært det lenge og har ingen planer om å flytte på meg med det første. Jeg føler jeg står for mange av de verdiene som det å være fugl bør innebære, som innsats og

lojalitet. Sånn sett kan man si jeg er en fugl, men jeg kommer aldri til å være født og oppvokst på Romerike. Jeg blir ikke kannarifugl, men kanskje en liten kanarifugl. Du er kjapp og har god timing, men hva annet har du å by på? Og hva er du ræva på? Fysisk står jeg ikke tilbake for noen i klubben, jeg er blant de som løper mest og raskest, samtidig som jeg er sterk selv om jeg ikke er så stor. Jeg er en mer fysisk enn teknisk spiller. Svakheter er det sikkert mange som kan si mye om, noen ville kanskje sagt avslutninger, men jeg er ikke så dårlig, skjønner du! Det er stor forskjell på flytsone og ikke flytsone... Men jeg har et varierende førstetouch. Har jeg dagen er det bra, men har jeg ikke dagen kan det være frustrerende. Og er førstetouchen dårlig, blir jo avslutninga dårligere. Men deg som person, Erling: Hva gjør du på fritida? Jeg tar en bachelor i økonomi og administrasjon

18 på BI, som jeg har holdt på med en stund på kveldstid. Noen av kursene er kveldsundervisning, og noe er på nett. Så du skal fikse økonomien i klubben når du er ferdig? Nå er den forhåpentligvis fiksa! Nå har de i hvert fall tatt i noen tak. Men hvem vet? Plutselig sitter jeg der som daglig leder!

HUMBUG&KANARI 1/2015 Hva med når du faktisk skal slappe av? Jeg liker å lese. Det blir jo mindre og mindre, ettersom det blir så mye pensum. Men jeg har lest diverse krim, alt av Game of Thrones, for eksempel... Jeg slapper godt av når jeg leser. Jeg liker å spille PlayStation – ekstremt lite FIFA, men mye Call of Duty. Jeg slapper av når jeg skyter folk, selv om jeg mest blir skutt… Da har du kanskje blitt skutt av noen av leserne… Det skal du ikke se bort fra, det er nok av de som har myrdet Erling Knudtzon på nettet. Lever serien Game of Thrones opp til bøkene? Jeg har lest flere bøker som har blitt filmer som har vært vesentlig dårligere enn Game of Thrones, men filmer blir sjelden like bra som bøker. Men for all del, den er bra laget. I podcasten for et par år siden kunne du avsløre at du var singel. Hvordan er situasjonen i dag? Den situasjonen har forandret seg. Jeg har blitt samboer, og trives godt med det. På kjøpet har jeg til og med fått med meg to katter, så det har blitt en liten familie. Jeg er heldigvis ingen allergiker. Hva var sjekketrikset du brukte for å endre sivilstatus? Jeg har ikke helt troa på sjekketriks... Du fanger ikke kjæreste med det, for de forsvinner fort når de finner ut at du er en douche. Dette ordna jeg rett og slett ved å være meg selv. Og hvilken spillers søster er dette..? Det klarte jeg heldigvis å styre unna! Hun er heller ingen av spillernes mor, jeg liker dem best på min egen alder. Hadde du spurt Kippe, kunne det kanskje vært noe sånt...

Foto: Knut Håvard Solberg

19 Erling fikser økonomien Hva er den største forskjellen på Magnus Haglund og Runar Kristinsson? Det er litt mer avslappet rundt Runar. Han er litt lettere å prate med om alt og ingenting, og Haglund var litt mer «boss på avstand». Ikke misforstå, Runar har autoriteten som trengs, men han er litt mer avslappet rundt oss, noe som er positivt ved ham. Vi trenger ikke gå på tå hev til enhver tid. Spillestilen er relativt lik, så dere kommer ikke til å få sjokk når dere kommer på Åråsen i år kontra fjoråret. Det at han var en tiertype selv, gjør ham kanskje til en ideell trener for Lundemo? Ja, nå er det jo ikke sikkert han tar tierrollen... Det er det forumet sier! Forumet bestemmer! Forumet bestemmer, det er fakta… Sånn er det. Det er ikke noen tvil om at Runar er en flink trener som kan hjelpe alle «tierne» våre, både teknisk og taktisk. Klubben har jo hatt en del problemer på mange fronter de siste årene, blant annet på å få publikum på Åråsen. Hva kan klubben gjøre annerledes her? Dette skrev jeg en liten strategioppgave om på BI. Den er ikke fryktelig relevant for virkeligheten, men jeg tror det er lettere å skaffe flere tilskuere for fremtiden ved å satse på de yngre, fremfor å satse på å få tilbake de som har falt fra på 2000-tallet. Målet bør heller være å få de litt yngre på kamp enn disse, for da har man potensielt tilskuere for de neste 50 årene. Hvordan når man disse? Nå er klubben blitt veldig god på sosiale medier, og det er nok en vei å gå. Nå har jo LSK fått egen Snapchat, blant annet. Det er kult, for da blir fansen litt mer kjent med oss, som tross alt er trekkplasteret. Vi er ikke de flinkeste til å stille opp på fotballskoler og sånne ting, men

det bør vi være. Det er ikke alltid så gøy å bruke lørdagen på et jorde når man har kamp på søndag, men det er viktig og gøy for dem, og kan sørge for at de blir Lillestrøm-supportere i stedet for noe annet. Man kan også ha mer på stadion som er relevant for disse. Misforstå meg rett, jeg vil ikke bare ha barn på tribunen, men de er morgendagens supportere. Alt fra å ha sukkerspinn i kiosken til en spesiell pauseunderholdning, ballbinge utenfor stadion, det er masse man kan gjøre. Det største potensialet ligger nok hos de yngre.

”

Forumet bestemmer…

Vanligvis når jeg stiller slike spørsmål til spillerne, får jeg til svar at dette ikke er deres felt… Ja, jeg tenker en del på dette, og har som sagt skrevet en oppgave på det. Folk på stadion er viktig. Er du bekymra for økonomien i klubben? Nei, faktisk ikke. Nå kikka jeg på budsjettet nylig, og det ser mye bedre, stabilt og realistisk ut enn hva det har gjort tidligere. Jeg tror vi har lagt det verste bak oss, og kan se mot lysere tider. Det er klart klubben har slitt med både likviditet og soliditet, og skal fortsatt kutte litegrann, men fordelen med å drive fotballklubb er at du ofte vet hva inntektene dine blir. Så klarer vi å styre utgiftene, ser det positivt ut. Erling hater Vålerengen, hurra, hurra Hva har du å si til supporterne? Tja, si det… Slutt å skyte meg på Call of Duty, kanskje? Neida, dere må fortsette å gjøre som dere gjør. Kom på kamp, det er det viktigste. Og du lover selvfølgelig å bli matchvinner mot vif igjen? Ja, det er klart! Det skal bli tradisjon nå, så den fortsetter vi med.

HUMBUG&KANARI 1/2015

TIFO!

Vil du bidra? Ta kontakt på tifo@kanari-fansen.no Du kan også bidra økonomisk: Send SMS «KANARI TIFO» til 2401 og støtt med 30 kr eller sett inn valgfritt beløp på kontonummer: 1286.48.69740 — merk med Tifo.

Foto: Joakim Wik Larsen og Knut Håvard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2015

R A N A K , E H I AUS DER RE I denne utgaven av Humbug & Kanari får du servert en aldri så liten Tyskland-spesial. Først serverer onkel reisende Macho deg en real innføring i klubben FC Union Berlin. Det blir en skikkelig historieleksjon ispedd historier og den vanlige dosen rølp. Deretter kommer Arild Myklebust med en historie om øl, pølser og supportergalskap i Tyskland.

UND NIEMALS VERGESSEN EIS Av onkel reisende Macho I stedet for et vanlig reisebrev, vil jeg i denne utgaven av Humbug ta for meg en av de mest sjarmerende fotballklubbene jeg har vært borti – 1. FC Union Berlin fra Köpenick i Øst-Berlin. En klubb som så dagens lys bak jernteppet og såvidt har begynt å bli kjent med den nye lokalrivalen Hertha, og som er et klarere motstykke til den såkalte moderne fotballen enn de fleste andre kan drømme om. Vi kan begynne med en liten historieleksjon: I 1906 ble SC Olympia 06 Oberschöneweide stiftet, fire år senere byttet de navn til SC Union 06 Oberschöneweide, og i 1923 tapte de den tyske mesterskapsfinalen 0:3 mot Hamburg, etter å ha vunnet flere lokale Berlin-mesterskap. På denne tiden spilte klubben i helblått og fikk – grunnet draktas likhet med fabrikkuniformene i området – kallenavnet «Schlosserjungs», eller «metallarbeidsgutta». Det var på denne tiden dagens mest populære Union-slagord, «Eisern Union» (Jernunion), dukket opp, og klubben var en av få i Berlin

RI-FANSEN

SERN UNION!

24 med et klart arbeiderklassepreg. Krigen kom, og førte til et realt rot i form av omorganisering av fotballsystemet i Tyskland. Den kalde krigen i ettertid gjorde det ikke noe enklere. Sovjetunionen begynte å nekte spillere og klubber å forlate den nye staten DDR, så de fleste spillerne og trenerne flyktet til vest og startet Sport-Club Union 06 Berlin, mens de som ble igjen i øst fortsatte som Union Oberschöneweide. Vi tar fart og driter i de som dro vestover, og tar tak i det ekte Union, akkurat nå som det begynner å bli interessant: I årene som kom skulle laget gjennom en rekke navneendringer før de endelig fant sin identitet i 1966, da 1. FC Union Berlin først så dagens lys. «Vent nå litt, Macho», sier du kanskje nå. «En klubb som bare har eksistert i drøye 50 år? Kan den ha noen sjel, da?» Jeg forstår skepsisen din, kjære leser, men den kan du bare hive på sjøen. For det første: Klubben og supporterne utviklet raskt et svært bittert forhold til Stasi-støttede Dynamo Berlin. (Fotnote: Dynamo/Dinamo-lagene i det gamle Øst-Europa hadde alle en tett tilknytning til sitt lands hemmelige politi; Stasi i DDR, KGB i Sovjetunionen, og så videre.) Noe av sjarmen med gammel østblokkfotball er at de regimevennlige lagene håvet inn titler, gjerne under mystiske forhold, og her var det intet unntak. Ikke at konkurransen disse imellom var særlig stor: Dynamo dro inn ti titler på rad, mens Union raste opp og ned i ligasystemet. Det ble en DDR-cup i 1968, utrolig nok, men det var den eneste tittelen Union noengang vant i DDR. Etter at Tyskland samlet seg, slet Union stort sett på tredje nivå på 90-tallet, med store økonomiske vanskeligheter. Tross førsteplasser i både 1993 og ‘94, ble de nektet opprykk til 2. Bundesliga pga. økonomien, og i 1997 var de nær konkurs. Opprykket kom endelig i 2001, en sesong der de i tillegg kom til cupfinalen hvor Schalke 04 (naturligvis) ble for sterke. I 2004 og 2005 ble det to nedrykk på rad, men i 2009 var

HUMBUG&KANARI 1/2015 de endelig tilbake i 2. Liga, og har ikke sett seg tilbake siden. Det er i denne epoken jeg kommer inn i bildet. Mitt første møte med Union var lunkent. Gulost var den første som begynte å prate om dette ukjente, ganske ræva laget, og jeg brydde meg fint lite. Året etter fikk han med seg Bøtta på derby mot Dynamo Dresden (Dynamo Berlin kaver på 6. nivå eller deromkring i disse dager, men Dynamo Dresden var like Stasi-vennlige og Union-fiendtlige i sin tid, så det er kraftig bitterhet mellom disse, også.), og historiene derfra var nydelige. Union vant 4:0, den tyske versjonen av Jan Jensen hadde ordnet billetter og røverhistorier til dem, det ble ikke solgt øl på stadion av sikkerhetsmessige årsaker, men alkoholholdig glühwein var ikke noe problem. Da gutta prøvde å gi «Jan» et Fugla-skjerf, gjemte han det panisk under jakka og løp ut til bilen med det. Dynamo er nemlig gule og svarte. En fredagskveld for tre år siden var det min tur til å entre Stadion An der Alten Försterei – et stadion bygget av supporterne selv. Ja, du leste riktig. I 2008, da Union fortsatt var langt nedi ligasystemet, ble det bestemt at klubben var nødt til å modernisere det forfalne stadionanlegget fra 1920, skulle det være håp om å komme seg opp og fram. Det hadde imidlertid ikke klubben penger til. Løsningen? 2000 Union-supportere la ned 140 000 arbeidstimer og bygde selv det som i dag er det største rene fotballstadionet i Berlin. En kan med letthet begynne å onanere til en slik historie, men det stopper ikke der: På stadionet som tar 21 717 tilskuere, er det kun 3807 seter. Tre av fire tribuner er ståplasser. Ikke fordi de ikke hadde råd til seter, men fordi fotball skal bevitnes stående. Som følge av dette, trenger man ikke være lei seg om man ikke rakk å kjøpe billett med ultrasene bak mål: Stemninga er tits også på langsida. Min første gang var altså på en fredagskveld. Fredagskamper klinger dårlig i norske ører, men i Tyskland er fredagskampen en institusjon. Jeg

var der med tre kompiser som ikke er interessert i ball i det hele tatt, men jeg overtalte dem med at det var øl og grillmat, slik at vi kunne starte vorspielet der. Der stod vi bak målet, i flomlyset, en iskald fredagskveld i mars. I en ring, der jeg var den eneste med blikket vendt mot banen, og alle til enhver tid hadde en Berliner Pilsner i glasset, og nesten til enhver tid et varmt kjøttstykke i den ledige hånda. Dette var for menn! Det kunne til og med fotballmotstanderne enes om. Partystemninga på tribunen, tross en elendig forestilling på banen, smittet såpass over at en av dem attpåtil kjøpte seg et nydelig Eisern-skjerf. Kompromissmessig ble det til at vi gikk fra stadion fem minutter før slutt på stillinga 1:0 til gjestende Duisburg, bare for å høre et enormt jubelbrøl bak oss da vi nesten var fremme ved trikken. Senere denne kvelden kom en annen av fotballmotstanderne i bråk på byen, da han ikke klarte å slutte å synge på en av tribunesangene. Naturligvis på et språk han ikke forstår. Slik er Unions kraft. Et år senere skulle Unions storhet virkelig få taket på meg. Bøtta og jeg fant noen

latterlig billige flybilletter til Berlin, og selv om vi ikke hadde råd, dro vi ned for å se det ferske vest-øst-derbyet Hertha – Union på Olympiastadion. Hertha Berlin fra vest og Union fra øst hadde jo knapt hørt om hverandre for 20 år siden – samme by, forskjellig land. Plutselig var begge å finne i den landsdekkende andreligaen. Berlin som fotballby hører man forsåvidt ganske lite om, men tro ikke at det skorter på interessen: En mandagskveld i februar fylte disse lagene Olympiastadion, og vi var blant de 74 000 heldige som fikk bevitne et feuerwerk av en fotballkamp. Klackene var begge helt i hundre; Herthas berømte Ostkurve var bra, men de ca. 25 000 «tilreisende» i rødt var enda bedre. Hjemmefansen kunne brife med en nydelig OH, men det hjelper fint lite når det pyres til den store gullmedaljen i bortesvingen. Stemninga på tribunen var typisk tysk: Vi satt omtrent midt på langsiden med Union-skjerfene våre, de ved siden av oss satt med Hertha, og alle kunne juble og rope med på sanger som de ville. Øllet som ble servert var «alkoholreduziert», men til gjengjeld kunne du kjøpe dem i litersglass. Bøtta var allerede fan, og snart i himmelen, da

Union relativt tidlig ledet med sjokkerende 2:0. I 2. omgang reduserte hjemmelaget, og kultspilleren Ronny utlignet selvfølgelig på frispark noen få minutter før slutt. Likevel en fantastisk kamp- og tribuneopplevelse, som ble noe besudlet av at jeg havnet på spyfylla på en metalpub senere på kvelden. Nå var plutselig Berlin om vinteren en tradisjon, og i fjor tok noen håpefulle kanaris turen ned for å se derbyet mot scheiß Dynamo. Kultklubben fra Köpenick mot vandalene fra Dresden, og attpåtil topp mot bunn. Nå skulle

HUMBUG&KANARI 1/2015

vi få kose oss med storseier mot de onde, og godt med glühwein i glasset! Sånn ble det ikke; Dynamo dominerte og Union var heldige som fikk 0:0. Vi hadde i tillegg plasser bak feil mål, slik at de tilreisende Dynamo-supporterne ble i overkant høylydte for vår smak. Kanskje tidenes Berlin-tur sånn ellers, men langt fra tidenes Union-match for min del. Det var også tredje kamp uten å se dem vinne. En kunne sette alle pengene sine på at Union spiller uavgjort når far kommer på besøk. Helt til én dag... I skrivende stund er det bare noen uker siden

27 og raringer i byen. Det er en klubb som elsker seg selv så høyt at de ikke bryr seg om hva andre mener, og som tilsynelatende taper og vinner med tilnærmet samme sinn. (Det som er litt frustrerende med Union, er på sett og vis de samme tingene jeg akkurat nevnte.) Spont, Stefan og Röy var med på kampen, førstnevnte for første gang. Han skjønte ikke helt hvorfor vi måtte dra så tidlig (kampstart var halv to, og vi var ute av leiligheten før 11 om morgenen), og syntes ikke fankneipa Abseitsfalle var spesielt sjarmerende. «Se så tyske alle er, da!», prøvde jeg, men mannen forholdt seg kjølig - det minnet for mye om Martins før kamp, og var i så måte svært lite eksotisk.

min fjerde tur til Berlin på like mange år, og tilfeldigvis min fjerde Union-kamp. Denne gangen hjemme mot Heidenheim, som lå omtrent likt med hjemmelaget på tabellen. Siden forrige besøk hadde klubben fått ny trener og kaptein, og gjort en elendig høstsesong. Ting hadde imidlertid gått litt bedre i det siste, og laget lå ganske greit til, rett under midten av tabellen i 2. Bundesliga. Litt der det føles som om klubben skal være. Det som er litt fint med Union er at det virker som om de sportslige resultatene kommer i annen rekke, bak ideen om klubben som et samlingspunkt for outsidere

Vel fremme på stadion skulle det vise seg at han bokstavelig talt var kjølig, så da han ble introdusert for rykende varm glühwein, var det plutselig gull og grønne skoger. På stadion har de et stort uteareal med supportersjapper, dasser, parkbenker, kiosker og griller – alt du trenger for det amerikanerne ville kalt a day at the ball park. Menn storkoste seg med forskjellige typer pølser, brezel, pils, glühwein og flintsteik, og plutselig var det klart for avspark. Den fantastiske klubbhymna til Nina Hagen ble spilt til allsang og hevede skjerf, lagene ble ropt opp med «FUSSBALLGOTT!» brølt ut etter hvert spillernavn, og Heidenheim tok ledelsen 1:0. Vi ante råd, for ettersom vi hadde ventet så lenge med å gå opp på tribunen, måtte vi stå «bak» bakerste rad og se over folk. Det gjorde at vi var ca. to meter fra nærmeste ølutsalg. Akkurat da jeg var i ferd med å bli sjarmerende brisen, utlignet Union ved kaptein Kreilach, og jubelen og ølspruten stod i været. Speaker og publikum hyllet målscoreren, og hele stadion kunne stolt rope ut at nå ledet Union 1:0, selv om tavla tydelig viste at gjestene også hadde et mål. 2:0 (ifølge publikum) kom ikke lenge etter, og var resultat av et nydelig angrep. Spont var på sin fjerde glühwein og var nå både varm og bergtatt. Röy og jeg dristet oss til å synge og hoppe en del, og høstet tomler opp av lokale veteraner. Vi drakk mer, og Union økte til 3:0 i

HUMBUG&KANARI 1/2015

andre omgang. Stor lykke, og Stadion An der Alten Försterei har på mine mange besøk aldri sett bedre ut. Vi fikk litt bakoversveis da klacken mot slutten begynte å rope «sieg», men vi fikk fort roet oss ned da vi forstod at det rett og slett betyr seier. På dette tidspunktet var jeg på grensa til dritings, men det må være lov. Ja til ølsalg på tribunen!

i Tyskland som nektet å skrive under. Lille julaften hvert år, samles over 20 000 mennesker på stadion for å synge julesanger (og Unionsanger) i 2x45 minutter, pluss overtid. Maten på stadion er attpåtil fortreffelig, stadionutforminga og hvordan den ble til er til å få tårer i øynene av, og supporterne fyller (nesten) stadion hver gang, uansett hvor ræva de gjør det. Jeg kunne fortsatt. Union gjør alt riktig.

Hva er egentlig greia med Union? Mykle er skeptisk og mistenker at klubben har gått i «St. Pauli-fella», og bare prøver å være kule. Jeg tror Union genuint er kule. Det er en klubb som den dag i dag gjør akkurat det den vil, og for oss supportere er det godt å vite at det Union Berlin vil, er å legge til rette for supporterne sine. Klubben har sponsorer, men kommersielle hensyn virker rimelig langt ned på prioriteringslista. I 2012, da DFB ville innføre et nytt og supporterfiendtlig tribunereglement, var Union den eneste profesjonelle klubben

Hvis Sportsklubben skal ta én studietur for å se hvordan «produktet LSK-kamp» kan bli bedre, er den billigste og beste løsninga å kjøpe inn et knippe Ryanair-billetter og komme seg til Köpenick. Og i fall du lurte: De forakter naturligvis Red Bull Leipzig!

VILLA WAHNSINN Av Arild Myklebust

Å, nei det er ikke Øre Villa Kro jeg snakker om. Wahnsinn betyr jo galskap på tysk, og det er det du får hvis du tar turen til Tyskland for å se fotballkamp. Tilbake i 2010 var vi en gjeng som tok turen til Dusseldorf for å meske oss med god supporterkultur. En herlig tur som ga mersmak. Da det så blei lagt planer for en familietur var jeg ikke sein om å pense turen inn på Dusseldorf, hovedstaden i Tysklands største og mest fotballgale stat, Nordrhein-Westfalen. Staten inneholder det enorme Ruhr-området og storbyene Køln og Dusseldorf m.m. Hvis noen husker hovedstaden i gamle Vesttyskland, Bonn, så ligger den også der. Følgende klubber er i 1. bundesliga fra Nordrhein-Westfalen FC KØLN: Tysklands svar på Brann. Supportere, styret, trenere og ledere har sjøltillit som en blanding av Petter Stordalen og Davy Wathne, og sjølinnsikt som en gjeng unger i 3. klasse. Spiller på Rhein Energie stadion med plass til 50 000 mennesker, stort sett nesten fullt hver kamp. Vår gamle helt Anthony Ujah gjør det bra i klubben som ligger i millionbyen Køln. BAYER LEVERKUSEN: Ligger kun 15 km unna Køln. En industriby med bedriften Bayer som totalt dominerende faktor. Stadionet heter Bay Arena med plass til 30 000 stykker, stort sett fullt hver gang. Er litt uglesett blant andre tyske fans på grunn av for tett tilknytning til Bayer, men gjør det ekstremt bra i forhold til ressurser. BORUSSIA MØNCHENGLADBACH: En klassisk klubb nær grensa til Holland. Faren til Isabelle Herlovsen, Kai Erik Herlovsen, var stor helt her på 80-tallet. Spiller på digre Borussia Park med

Øl, pø og sup lser por galska terp Tyskla i nd

55 000 plasser. Er stort sett nesten fullt også her. SCHALKE 04: Er fra byen Gelsenkirchen, som er på størrelse med Gladbach. Spiller på Veltins arena med 61 000 og fullt hus hver kamp. Er vel nesten inkarnasjonen av en arbeiderklubb med stolt tradisjon. PADERBORN: En klubb fra den forholdsvis lille byen med samme navn. Spiller på lille og intime Benteler arena med plass til kun 15 000. Ikke overraskende fullt hver gang BORUSSIA DORTMUND: Tysklands største klubb i antall fans på hjemmekampa. 80 000 fans fyller Westfalen stadion på hver kamp. Stor, stor rivalisering med Schalke Andre klubber verdt å nevne i lavere divisjoner FORTUNA DUSSLDORF: Spiller på dritfete Esprit arena med plass til nesten 55 000 mennesker. Spiller i 2. bundesliga og har vel mellom 30 og 40 000 på hver kamp. Stor rivalisering med Køln. Klubben til Mathis Bolly. VFL BOCHUM: Spiller også i 2. bundesliga. Mer kommer i selve artikkelen. MSV DUISBURG: Spiller i 3. bundesliga. En klubb som spiller på freshe MSV arena med rundt 30 000 plasser. Har rundt 13–15 000 fans på hver hjemmekamp selv i 3. divisjon. Mamadou Diallo spilte her. ROT WEISS ESSEN: Essen er faktisk den nest største byen i Ruhr etter Dortmund. Rot Weiss essen, bedre kjent som RWE, holder til på nivå

30 fire. Spiller på et stadion med plass til 20 000 og har 8000 i snitt på nivå 4. ROT WEISS OBERHAUSEN: En liten klubb som har vært trent av Jørn Andersen. Spiller på nivå 4. Da oppsettet for de diverse divisjonene kom var det bare å finsikte hvilken helg som passa best. Vi landa på helga 27.2 til 1.3. Da skulle vi se VFL Bochum vs. FSV Frankfurt på fredag og det store derbyet mellom Dortmund og Schalke på lørdag. Nevøen min er stor Dortmunfandfan, så han gleda seg intenst til «revierderby» som kampa mellom gigantlaga Dortmund og Schalke blir kalt.

Turen starta med fly til Frankfurt fredag

morgen. Så tog vi et sinnsykt raskt tog fra Frankfurt til Dusseldorf. En time og Falun før turen gikk mot Bochum. Bochum ligger ca. fem mil nordøst for Dusseldorf, nær Dortmund, i det som må kalles selve hjertet av Ruhr. Byen er på størrelse med Gøteborg, men virker mindre, mye fordi byene i Ruhr har få høye hus og mye bygninger utover. Den har også et stort partydistrikt kalt Bermudatriangelet, så du går ikke tørst i Tysklands gater. Billetten kjøpte vi på klubbsjappa midt i sentrum. En ståplass kosta sykt billige 12 euro, ca. 100 kroner, for voksne og alle sitteplassbilletter rundt 200–300 kr. Siden jeg sto sist jeg var i Bochum, valgte jeg denne gangen å sitta midt på langsida, mye på grunn at man da får trøkket fra begge klackene midt i trynet. En deilig wienerschnitsel blei fortært før en pakistansk taxisjåfør med slekt på Tøyen i Oslo kjørte oss opp til Rewir power stadionet. Stadionet ligger sentrumsnært ala Bislett og er et ganske gammelt stadion, type rundt 1980 sist det ble bygd noe nytt. Men Bochum var tidlig ute i tysk målestokk med å lage et tett og jævlig intimt stadion. Alle fire sidene har tak, på begge langsidene sitter folk på én tribunedel, ikke oppdelt ala Molde stadion. På hjørnet

HUMBUG&KANARI 1/2015 mellom den ene langsida og den ene kortsida er det en ståplassdel uten stoler. Er det mye bortefans brukes også halve kortsida til dem. Den andre halvdelen av kortsida er for hjemmefans, som de to langsidene. På den ene kortsida holder Bochumfansen til og dette feltet tar nok en rundt 10 000 mennesker. VFL Bochum skulle møte FSV frankfurt i 2. bundesliga. FSV er en liten klubb som selvsagt lever veldig i skyggen av storebror Eintracht Frankfurt. De er vel den klubben med lavest snitt på hjemmebane i 2. bundesliga og kun rundt et hundretall hadde tatt turen fra Frankfurt. Av disse var vel 20–30 klassiske «vi synger hele tida-fans», mens resten trøkka til på noen sanger, innimellom alt ølen som skulle skylles ned. Dem hadde også en helt merkelig trommis, mulig han trudde han var på karneval i Rio og ikke på fotballkamp. All synginga blei en graut på grunn av hans trommesoloer. VFL-bochum-fansen veit jeg er bra og de skuffa ikke nå heller. Av de 12 000 på kampen må en 6–8000 ha stått på den ene kortsida. Tribunen er såpass intim at sanga kommer lett fram og de få på langsidene var lette å få med. Sanga var en blanding av latinosanger og en del skikkelige trøkkerop. Synginga blei organisert nede i midten med en slags forsangertribune/stol litt heva opp. Trøkket på et halvfullt stadion med et gira supporterfelt blir jo ofte dritbra. Så også i Bochum, i tillegg var kampen grisespennende. Det endte til slutt 3–3 og FSV Frankfurtfansen jubla med bare overkropper, mens die Bochumer var sure over uavgjort. Tilbake i Altstadt Dusseldorf blei det litt for mange Altbier, så jeg var var litt redusert lørdag morgen. Men man skal faen ikke klage når man skulle på sjølveste Rewierderby mellom Borussia Dortmund og Schalke 04. Sola skinte og det var påskevær i Ruhr. På toget var det smekkfullt av folk, derav mange som skulle på derbyet. Framme i Dortmund var det partystemning, med den nervøsiteten og spenninga som

31 ligger som et tjukt lag på fansen før viktige derbyer og kamper. Jeg holder ikke med noe lag i 1. bundesliga, mens nevøen min er skikkelig Dortmundfan. Det var i alle fall gult og svart overalt, så jeg følte meg skikkelig hjemme. En fyr som skreik at Jesus levde dominerte bybildet, mens vi fant oss et sted som serverte litt ekte Dortmundøl. Fotballbyen er jo også kjent for å være en ølby av rang.

Westfalenstadion over en time før kampstart. Vi hadde fått billett på Nordtribune, kortsida som er delt i to plan mellom hjemme og bortefans. Derfor var det et voldsomt politioppbud utafor inngangen vår, siden tusenvis av Schalke og Dortmundfans sto rett ved siden av hverandre. Men alt var egentlig ganske rolig og vi kom oss inn på block 77 på Nordtribune.

Det var voldsomt med fotballfans i byen og vi valgte å ta u-bahn nærmere stadion. Noen stasjoner til og vi var framme i et område nær stadion, et slags parkområde der det også lå noen andre idrettsanlegg. Der så og hørte vi også for første gang noe til Schalkefansen, som tydeligvis var satt i busser fra Gelsenkirchen og kjørt til en egen plass.

Dette var plasser jævlig høyt under taket, vi så ikke øvre delen av Sudtribune en gang. Rett over banen for oss er den berømte Sudtribune eller «den gule veggen». Litt over 25 000 fans er på plass her på hver hjemmekamp, som også stort sett alltid er utsolgt. Langsidene er delt i to store og bratte tribunedeler. Westfalenstadion (også kalt Signal Iduna Park av klubben, men alle sier Westfalenstadion) er et FANTASTISK fotballanlegg enkelt og greit. Oppover trappene på tribunen får du kjøpt burgere, pizza, dønerkebab, bratwurst, currywurst m.m og en halvliter knallgod Brinkhofføl med godt glass (ikke skvalpeglass ala Fort Falkum der du knuser halvparten av plastglassa dine) med hank. Vi var inne snaue timen før kampstart og masse, masse folk var innafor portene. Da Schalke kom

I sjølve parken så vi også et trekk av den tyske ordentligheten. Stort sett alle gikk på stiene og IKKE på gresset. Skulle likt å sett tusenvis av nordmenn i Frognerparken på fylla uten å gå på gresset. Ordnung muss sein som det heter på prøyssisk. En voldsom folkemengde var på plass utafor

på banen var det en høøøøøy pipekonsert, mens det eksploderte i glede når hjemmelaget kom. Schalkefansen ga også lyd fra seg, de var en snaue 7000 fans delt på to tribuner til venstre fra oss. Sudtribune er ala Bochum og de fleste tyske fantribuner organisert fra en forsangerstol/tribune nede på midten. Alle Dortmundfans kaller Schalke for «Scheisse 04», og dette ordet skulle bli brukt i utallige sanger utover kampen. Før avspark var det som seg hør og bør pompøse tyske slagere, flaggborg på banen og avsynging av You’ll Never Walk Alone. Det siste var dagens eneste idioti. Å synge en sang på et annet språk er jo helt dust, spesielt med historien til de to landa og at engelskuttalen til tyskere er på tegneserienivå. Uff, det

HUMBUG&KANARI 1/2015

hørtes dust ut. Ikke noe stor tifo fra Dortmund, men masse flagg og bannere overalt. Kampen var spillesmessig et av de mest ujevne derbyene jeg noen sinne har vært på. Dortmund hadde full kontroll og burde leda med 3–4 mål til pause. Men, det var utrolig nok målløst til pause. Utallige halvlitere føyk gjennom lufta i frustrasjon, så jeg fikk et nostalgisk tilbakeblikk til Royal league i Parken. Til slutt sprakk ketsjupflaska så det sang. Dortmund smelte inn 3 mål og Schalkefansen var satt ut av spill. Sudtribune og hele stadion herjer som hør og bør det siste kvarteret. Hele Sudtribune med i hopping og «moshpit» på Scooters «How Much is the Fish» var dagens beste tribuneopplevelse.

33 med tysk fotballkultur og supporterkultur er mildt sagt å anbefale. Her har man finni fram til en formel på å lage morsomme arrangement før, under og etter kampen på FANSENS premisser. Tyske klubber skal jo alltid ha 51 prosent av aksjene selv, for å være sikre på at det i siste instans er klubbens medlemmer som bestemmer. Årsmøtene i klubbene er ofte besøkt av tusenvis av folk, som diskuterer alt mulig som DE synes er viktig, ikke noe en liten klikk øverst synes er viktig. Derfor er prisene på inngangen VELDIG LAVE, det koster kun pluss/minus en hundrelapp å stå, pluss/minus 2-300 kr å sitte. Noen veldig gode sitteplasser er over der. De har gode og store ståplassfelt på alle stadioner med fans, flagg, lokale bannere, tostangs etc. Sittaplassfansen er også med på moroa, begge kampene jeg var på nå sang de med på mange av sanga.

Og de andre tribunene var veldig gira på denne kampen, du merka på alle måter at dette betyr voldsomt mye i Ruhrområdet. Med huet fullt av Scheisse 04-sanger bar turen tilbake til Altstadt. Der var jeg og nevøen min rimelig utslitt etter derbyet, så broren min som er like interessert i fotball som IS er i kristne gudstjenester fikk en trøtt gjeng tilbake. Rock’n’roll-fylla var uaktuelt denne dagen, så til sengs tidlig. Dagen etter rakk vi å se Fortuna Dusseldorf spille bortekamp via storskjermer i Altstadt. Bra med folk på de forskjellige stedene, Fortuna er et populært lag. Vi så også første omgang av Borussia Mønchengladbach-Paderborn, nok et derby i Nordrhein-Wesfalen. Nesten tre dager

Det er den TOTALE MOTSATSEN til England og Premier League, der man må betale en formue for å komme inn (over 650 kr for den dårligste plassen på Emirates. Når jeg var på Highbury i 1990 kosta det 50 kr å se Arsenal– Liverpool, da var England og Tyskland nesten like i pris), dusteeiere fra andre land ala Vincent Tan eier klubba og du har ikke ståplasser. Stemningsforskjellen mellom en vanlig tysk og engelsk toppseriekamp er som å sammenligne en langweekend i Rakkestad med en måned i Thailand. Natta forskjell, simple as that! Klart man også kan ha problemer i Tyskland med vold, rasisme osv., men de aller fleste stedene føles det helt trygt. Man har totalt unngått den andre ytterligheten ala Øst-Europa og Italia mm., der tribunene langt fra er fylt opp på grunn av at bråk skjer hele tida. I tillegg er jo rasismen voldsom i disse landene. Laziofansen står jo med naziflagg på tribunen, så sjukt at du blir kvalm. Servering av øl går også greit, tyskere har det jo i sin kultur. Jeg personlig trur tida er inne for å prøve øl på norske kamper. Til slutt vil jeg anbefale alle å dra til Tyskland for å oppleve supporterkultur i toppklasse. Du vil ikke angre.

HUMBUG&KANARI 1/2015

DERBY!

Foto: Knut Håvard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2015

PIT-STOP PÅ LONGUM Av Cicero og Catilina På vei hjem fra Kristiansand fikk vi et plutselig og uventa stopp på Longum. Hvor er Longum, spør du kanskje? Der ingen skulle tru at nokon kunne bu, svarer vi da.

YX-bensinstasjonen på Longum i en oppramsing av stedets landemerker. I hvert fall etter at den blei dekorert av ventende supportere på tur.

La oss ta med høydepunktene om stedet:

Men hva var det som skjedde da? Jo nå skal du høre, ærede leser: Bussen begynte å riste, sjåføren styrte bussen inn i en busslomme og begynte så å klø seg i hodet. Noe var galt, men hva kunne det være? Ikke lett å si! Hva er det enkleste da? Tja, ringe redningstjenesten også

«Longum er et sted i Arendal kommune, nord for Arendal by. Stedet tilhørte tidligere Austre Moland kommune. Europavei 18 går igjennom stedet, og avstikkeren Fylkesvei 141. Stedet har

postnummer 4849. Landemerker er Nesheim skole og Longumvannet.» På et sted hvor skolen er et landemerke, så skjønner du at dette ikke akkurat er verdens navle. Vi må nok også trekke fram den lokale

ta en sigg eller 19? Høres ut som en plan! Og i mellomtiden måtte vi gjøre det beste ut av det, i selveste Longum. La oss først bare sette deg inn i hvordan denne turen var, observert fra baksetet:

Bak i bussen sitter du sammen med Opera og Rune Sørensen med munndiare, diskuterende seksuallivet og det Rune foretrekker å betegne som «ludder», Terje Holm som synger occationally når han våkner, Jørn på amfetamin (minst!) som veksler mellom å hate Tore Tang og å lære bussen teksten til Sarpsborg Sharks og ikke minst Mykle som føkker opp samtalen og passer på at ingen holder kjeft et eneste lite sekund på hjemturen. Alt dette foregår akkompagnert av evighetssanger som var alkoholjekka «out of tune». Enkelte kunne finne på å kvæle noen av dem med sine bare hender. Ellers var alle enige om at det var en fin tur. Da er stemninga sånn passe satt. Med noen timer på YX Longum var det bare å vippe fram boomblasteren og gjøre det beste ut av situasjonen: moshpit og musikk som lokale longumere(?) ikke har hørt om før. Lokale beboere ved YX titta ut av vinduet for å

HUMBUG&KANARI 1/2015

sjekke hva levenet var. Deretter gikk rullegardina ned med lynets hastighet. Fra oversiden av veien nøyde ikke bygdas mest nysgjerrige seg med å titte ut vinduet. Han kom slentrende nedover veien i tøflene og fikk bekreftet din mistanke om busshaveri. Så avleverte han sine hoderystende beklagelser, forsynte seg med tomgodset og labbet hjemover igjen. Foran busskuret observerte gamlingene discoen på andre sida av gata og mimret om ekstremturer på nittitallet. Alle utenom den eldste, som befant seg midt i moshpiten. Ubetalelig! Etter noen timer kom redningen. Endelig skulle vi få vite hva som var galt med bussen. … Tomt for diesel. Fem meter fra en bensinstasjon. Legendarisk tur.

THAILANDKANARIS STILLER OPP FOR BARNA Av Arild Myklebust

I mange år har undertegnede dratt på ferie til Thailand, også kalt Smilets land. I flere år nå har jeg jakta etter en ting som kunne vært verdt å støtte i lokalmiljøet. Det stedet jeg har vært desidert mest, og også føler mest tilknytning til, er Karon beach og Phuket. I Karon beach er stamstedet Sanook sports bar, et knallhyggelig sted der du kan se fotball og drikke en Singha eller 17. Sanook har en fast kampanje med at dem hjelper noe som heter Child-watch Phuket. Dette er et sted som hjelper barn som ikke har det helt lett. Bak den supre turistfasaden fins det også diverse kjipe skjebner. Det dreier seg om foreldre med dopmisbruk, alkoholisme, fysisk og psykisk misbruk og fattigdom etc. Dette året hadde jeg fått med meg to andre kanaris til Phuket, så jeg, Ken-Rune og Lasse bestemte oss for å støtte Child-watch Phuket. En varm tirsdag morgen satte jeg, KenRune, Lasse, ei thaidame og en engelskmann fra Northampton oss i en bil med med kurs for Phuket Town. Etter en runde med kjøp av diverse varer var vi framme på Child watch Phuket. Det lå i et rolig strøk og her var 55 unger fra ca. 2–5 år samla. Veldig enkle forhold i forhold til Norge, men helt greie i Thailand, og selvsagt

MYE bedre enn enkelte av forholdene ungene kom/kommer fra. En styrer møtte oss, i tillegg var det et par–tre andre damer som jobba der. Vi leverte en god del kroner, både fra oss og andre pubgjester på Sanook, pluss bleier, leker, mat etc. I tillegg hadde vi alliert oss med Kim i KFL-styret, så vi hadde med en haug av KFL og LSKklistremerker til unga. Man må jo spre Fuglabudskapet i tropene også. Unga gjorde store øyne når de så bleikansiktene fra nord og den følgende halvtimen var det full pinne med leker og sanger. Så skulle unga spise og da var det på tide å se ha det bra og på gjensyn til Child-watch Phuket. Vi var litt utlada alle sammen, for man begynner jo å tenke litt etter et sånt besøk. Tenke på hvor sinnsykt bra vi tross alt har det her hjemme i Norge. En del av oss «Thaliland kanaris» vil ta et par turer i året til Child-watch Phuket, for å støtte dem på de måtene vi kan. Kan jo være en oppfordring til andre kanaris på ferie, at man støtter et lokalt hjelpeprosjekt. Mvh Arild Myklebust, Ken-Rune Nilsson og Lasse Løvaas aka Sanook kanaris.

HUMBUG&KANARI 1/2015

THE DOUBLE 2015!

HUMBUG&KANARI 1/2015

MELD DEG INN I KANARI-FANSEN!

Du får: P P P P P P P

Tilgang til Kanarifeltet på Åråsen (ved fremvisning av gyldig billett/sesongkort). Fanzina Humbug & Kanari rett hjem i postkassa. Invitasjoner til VIP- og medlemskvelder. Førsteretten på billetter, for eksempel ved cupfinale. Rabatt på turbilletter. De over 18 år kan nyte godt av rabatter på vårt stamsted Martin’s alle kampdager. En rekke fordeler og rabatter over hele Romerike.

LES MER OG MELD DEG INN PÃ&#x2026; KFL.NO

KFL.NO