Humbug & Kanari 1/2016 by Kanari-Fansen Lillestrøm

UNDER HUDEN PÅ RUNAR TRENERE VI LIKER OG HATER DYNAMITTEN FRA LILLESTRØM OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

1/ 2016

20,–

HUMBUG&KANARI 1/2016

REDAKTØREN HAR ORDET For knappe tre måneder siden satt du kanskje med en rykende fersk utgave av Humbug & Kanari i hånda. Der kunne du lese at du ikke har vært særlig bortskjemt med denne trykksaken de siste årene. En utgave – i beste fall – i året, er ikke mye å skryte av. Når du nå sitter her med årets første utgave allerede før april er omme kan det vitne om lysere tider. For det er noen ting som medlemmene våre virkelig blir grinete om uteblir. Når det er en uke til seriestart, og medlemskortene ennå ikke har kommet i posten, ja da får vi virkelig høre det. En annen ting er når forumet vårt på kfl.no/debatt ikke fungerer. Da tar det ikke mange minuttene før meldingene hagler inn. Og når det går lange perioder uten Humbug & Kanari i postkassa – ja, også da får vi høre det. Ikke bare fra enkeltmedlemmer, men så ille er det at Kontroll- og revisjonskomiteen i Kanari-Fansen har mast om detta medlemsbladet må komme ut oftere i flere år nå. Men, og her kunne jeg nesten limt inn det samme avsnittet som står i hvert eneste blad, denne blekka skriver seg ikke selv. Vi er helt avhengig av å få inn bidrag fra deg som er medlem. Det virker kanskje enkelt når du sitter på trykkeriet og leser de flotte artiklene vi har fått inn, men bak hvert bidrag ligger det timer med masing og enda flere timer med arbeid fra hver enkelt bidragsyter. Samtidig vil jeg få takke alle som har tatt seg bryet med å sende inn bidrag! Noen har kanskje ikke hatt særlig lyst til å bidra engang, men til slutt gitt etter for maset. Tusen takk! Til neste utgave syns jeg du som leser dette skal bidra også. Ta kontakt på buggen@kanari-fansen.no. Uten å love altfor mye, så har arbeidet allerede startet med den andre utgaven i 2016. Den planlegger vi å sende ut til høsten. For det er jo unektelig gøy at i en tid hvor trykksaker blir stadig mindre vanlig, og alt skal over på nett, så er det etterspørsel etter et blad du kan ta med deg inn på kontoret, lese i ro og mak og bare nyte. Så regner vi med at neste utgave også inneholder et bidrag fra deg. Med håp om lysere tider. Red.

Humbug & Kanari er Kanari-Fansen Lillestrøms offisielle medlemsblad – eller fanzine om du vil. Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk. Kanari-Fansen Lillestrøm er en uavhengig organisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Likevel forbeholder Kanari-Fansen seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i sportsklubben der man føler det er nødvendig.

Kontakt Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kanari-fansen.no styret@kanari-fansen.no

Foto: Knut HÃ¥vard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016 2 Redaktøren har ordet 6 Vi er LSK, for faen! 8 Seriestart 2016 – vi er i gang 12 Trenere vi liker og hater 14 Runar om fortiden, nåtiden og

framtiden

24 Operamannen på Åråsen 25 Lillestrøm SheDevils ibabibabib.

26 Habib. Habibhabib. Habibabibab 31 Fuglas verste spisspar siste 25 år

32 Tidenes dårligste supportersang 33 Fotball som redder liv 34 Dynamitten fra Lillestrøm 40 Fisken 46 En påske i Kauka-rus 51 Hjernetrim 52 Sesongkort til massene Redaktør Marius Lauritsen Forside- og baksidefoto Knut Håvard Solberg

Foto Knut Håvard Solberg, Audun Braastad, Marius Lauritsen, Joakim Wik Larsen og Støtt Norsk Kvinnefotball Layout Marius Lauritsen

Foto: Knut HÃ¥vard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016

Lederen taler:

VI ER LSK, FOR FAEN! Av Kenneth Kvebek

«Du må skrive noen ord til buggen» kom det på en e-post fra redaktøren. Ja, seff null stress det, svarte jeg. Så da må man jo skrive noen ord og det er selvfølgelig fristende å ta det enkleste: å skrive om sesongen som kommer og at vi ser bedre ut enn i fjor. Som kan man følge opp med noe om at KFL skal selvfølgelig kjøre på som vanlig og vise Norge at det er vi som er målestokken i landet. Men det er noe annet jeg vil ta opp, som for meg er ekstremt viktig; STOLTHET.

Man hører det fra alle kanter «ingen bryr seg om LSK lenger», « vi er blitt kjedelige», « vi har ingen profiler» etc, etc. Og jeg skal være ærlig og si at i de mørkeste timene etter tap mot de selvhøytidelige trøndera, bydelslaget eller nyheter om dårlig økonomi, poengtrekk etc. Da blir rett og slett for mye. Man forbanner alt og alle og man får tanker som at; spillerne løper rundt som noen blinde høner, klubben er skakkkjørt, dette går rett til helvete, vi har ikke penger til å betale strømregninga en gang, HELVETE dette orker jeg ikke mer……… MEN, så etter å ha fått bearbeidet dette litt, husker jeg noe som daglig leder og tidligere styremedlem for noen år siden, Jo Henning Espevalen og sa til meg: Kenneth, VI ER LSK, FOR FAEN! Så i de mørkeste stunder kanskje man skal se litt på hva vi er og ikke minst hva vi ikke er. Vi er ikke Stabæk som for meg kun er et vedtak på et papir. Vi er ikke Strømsgodset som helst vil være de blå fra Oslo. Vi er ikke Molde som er så kunstig at jeg tenker på Legoland hver gang jeg ser dem. Vi er ikke hvilket som helst lag som spiller i farger fra restlageret til Mesta eller kjønnsløse lag som Trømsø, Sarpsborg, Haugesund. Vi er ikke et lag fra Oslo som er og blir en parodi på seg selv. VI ER LSK FOR FAEN! Vi er laget som ikke har rykket ned en divisjon siden England vant VM, The doors ga ut sin

7 første plate, Cindy Crawford blir født, Gjermund Eggen vant tre VM-gull på ski og Tromsø får sine første TV-bilder… Vi snakker 1966, sist vi måtte ta en tur ned en divisjon. Dette er unikt i Europeisk sammenheng. Ja, vi har vært nære på å rykke ned noen ganger, men vi har alltid klart oss fordi: VI ER LSK, FOR FAEN! Vi er laget som har vært lengst sammenhengende i øverste divisjon. Vi har satt Lillestrøm på kartet til stor irritasjon for mange. Vi har 5 gull, 8 sølv og 3 bronser i serien. Vi har 5 cupgull. Ja, mye av dette er gamle meritter, men hva så? Ingen kan ta fra oss dette, og det er lov å være stolt av det vi har prestert. Vi har vært store i kjeften og irritert på oss mange opp gjennom årene, vi er hatet av hele fotballnorge. Det er så deilig. Nå er det mange som mener at dette hatet ikke eksisterer lenger og at man er blitt likegyldige til LSK. Feil, de som reiser på borteturer får oppleve at dette hatet mot oss lever i beste velgående, uansett hvor vi drar. Og ingen må tro at resten av

Norge bare hadde trukket litt på skulderen om vi hadde rykket ned, glem det. Det hadde vært stormende jubel og skadefryden hadde rent over. Derfor er det så deilig at vi år etter år kan vise de at: VI ER LSK ,FOR FAEN! Vi har en ungdomsavdeling som leverer spillere på løpende bånd. Dette var så å si helt fraværende for bare noen får år siden. Vi har en stadion vi selv er herre over. Vi har vært gjennom en ekstremt tøff periode økonomisk. Vi er ikke ferdige med denne prosessen, men nå ser det tross alt bedre ut enn for noen år siden. Vi har en trener som spillerne går i krigen for, og et lag vi kan bygge på i årene som kommer. Så alle kjære alle LSK supportere, uansett om vi går på et tap eller to og alt virker som om det går rett til helvete. Gå ut med rak rygg og STOLTHET. Dytt logoen opp i trynet på alle som hater oss og si: VI ER LSK ,FOR FAEN! I med- og motgang.

HUMBUG&KANARI 1/2016

SERIESTART 2016 – VI ER I GANG Av Katta

Silly season, avdeling vinter, er banne meg lang tid. Den starter i november med et aldri så lite pust ut. Litt greit med en pause, kanskje, selv om neglene pussig nok er på plass etter 2015-sesongen, men så sniker uroen seg innpå. Hvordan er likviditeten til klubben når publikumsinntektene ikke tikker inn? Tidenes sesongkortpushing til priser, som selv en nordlending kan tjene på, bøter på de nervene. Sånt holder oss engasjert hele førjulstida. 1000 på feltet? Det smaker det fugl av. Etter at årets ditt og datt er kåret er det tid for bekymringsstart igjen. Hven går? Hvem blir, og fremfor alt: Hvem kommer? Og hvor trenger vi dem mest? Det kan en patologisk knokebiter av en kanari leve på gjennom de første treninger og rakt gjennom alle treningskamper. Da legger vi till neste bekymring: Dette går da for glatt, gjør det ikke? Ett tap. I en kamp mot Newcastle som vi like gjerne kunne ha vunnet. Spooky! Men vi kryper som vanlig oppover og oppover 2016-tabellen, i tankene. Dette kan faktisk bli brukbart. Lengter nå. Nedtellingen er i gang. Søndag klokka 12:00 har 55 kanaris kommet seg fra Toten og Tynset, Oslo og Nord-Norge og alle kriker og kroker av Romerike på årets første bortetur i retning Kristiansand. Lett match mot en antatt nedrykkskandidat? Tror vi ingenting på. Bak oss følger Ultrasbussen med ikke så mange færre ombord.

I bussen er det kjente fjes, noen nye og et par hipsters som har forvillet seg på? Det viser seg å være Ronnie og Ken-Rune som er litt sent ute med hypen. Det går nok over. Bobler i stettglass hos jentegjengen forrest i bussen erklærer sesongen for åpnet og bobler over gjør også tekstforfatterne. Ett merkelig sangoppheng skal man ha på enhver tur og årets første er «Kebabvariasjoner» som innbefatter «Rullekebab» og «En babb i Norge». Er det rart man er pasient? Dessuten skal Michael Jakobsen få vite at han er dansk, i tilfelle han skulle ha glemt det. Bussen har sitt sedvanlige ureglementerte stopp, denne gange før vi når Longum og så er vi på Harveys pub i Start-byen. En særdeles tynt befolket Sør Arena møter oss. Katastrofestart på sesongen for Start og vi lurer lenge på om Start-supporterne har glemt kampen. Finnes de enda? Stusselige greier. Stusselig var derimot ikke tifoen vår. Denne tifogruppa blir man stolt av. 50 år med stor suksess, vi vil aldri rykke ned... Dere blir aldri kvitt oss. Flagghav når tifoen trekkes opp og drøyt 130 kanaris banker rusten av vinterslitne stemmer. Det er noe eget med bortekamper. Resten er historie. 1-1. Under pari. Vi jekker oss ned til normalnivå og sender en skadefro tanke til lagene på nedre halvdel av tabellen – Molde, Rosenborg, vif… og så er det tabelltoppen til helga. Vi snakker altså Bodø/Glimt, folkens. Noe er seriøst galt her. Men vi er i gang.

TIFO!

Du kan også bidra økonomisk: Send SMS «KANARI TIFO» til 2401 og støtt med 50 kr eller sett inn valgfritt beløp på kontonummer: 1286.48.69740 — merk med Tifo.

Vil du bidra? Ta kontakt på tifo@kanari-fansen.no

SERIESTART Når det er skirenn i Holmenkollen samme dag som Odd spiller kamp i Tippeligaen kan det være litt vanskelig å vite hva du ser på, bare ut i fra TV-bildene.

Gatelaget Løse Fugla sliter med rekruttering. Det problemet har ikke søpla, gitt.

Bonke har fått sin første bot i klubben. Veit de ikke at han er Innocent?!

KORRUPSJON Det har blitt avslørt korrupsjon i forbindelse med fotball-VM i 1998 og 2010. Nei, og nei, nå blei vi overraska gitt…

VERDENS BESTE I serien «verdens beste saft» har vi fått inn forslag om Nora Drue, Rips og Bringebærsaft uten tilsatt sukker. Men verdens beste saft er fortsatt fittesaft. – Thorstein

Våre to yngste spillere, Emil Gundelach Ødegaard og Petter Mathias Olsen var ikke født da Frode Kippe debuterte for LSK i 1997. Men spørsmålet er vel hvor var Frode ca. 9 måneder før disse gutta ble født?

APELOFF Fra en observant leser har vi fått inn tips om at flere butikker på Romerike selger bydelslagets brød. Jaja, vi er vant til å spise dem til frokost vi.

OVERGANGSMARKEDET Tommy Høiland har signert for ny klubb. – Vi er veldig fornøyd med å ha knyttet til oss Tommy i en treårsavtale, sier daglig leder for Brun & Blid i Drammen.

Alle tre.

UKENS QUIZ Spørsmål: Når det kommer nye spillere inn lurer selvfølgelig alle på; hvem er nå størst i garderoben? Svar: Kippe, selvfølgelig.

LSK har åpna butikk på Strømmen. De grå begynte umiddelbart å grine.

HUMBUG&KANARI 1/2016

TRENERE VI LIKER OG HATER Av Rønnern

Tippeligaen er full av rasshøl både på banen og tribunen, men med ujevne mellomrom dukker det opp motstanderspillere og trenere som man ikke hater intenst. Så hvilke tre trenere i Tippeligaen liker vi?

1. Runar Kristinsson Kanskje feigt å ta med vår egen trener, men la oss være ærlige, enkelte LSK-trenere har jo vært mer hatet i LSK enn blant resten av fotball-Norge. Vi liker å være atale mot våre egne… Uansett, Runar er vår gamle midtbaneeleganthelt som gjennomført en fin førstesesong som trener. Sjelden de store ordene i media, men jobber i det stille og med et nøkternt budsjett. Skylder ikke på dommere eller skader dersom resultatene skulle utebli. Flink til å gi unge spillere sjansen.

2. Steinar Pedersen En kjernekar og hedersmann med fortid i Fugla. Overbeviste ifjor med Jerv og skal lede Start i år. Om han ikke endrer personlighet totalt, kommer vi til å like ham også i år.

3. Kjell Jonevret Svensken med snusleppa er enlun gubbe med masse humor og selvironi. Er ofte befriende ærlig om sin egen eller lagets manglende innsats. Er vanskelig å ikke like fyren.

Hadde-han-ledet-et-TL-lag

Foto: Audun Braastad

I denne egne kategorien tar vi med FFK-trener Jan Halvor Halvorsen. Hadde nok sneket seg inn i topp tre med et TL-lag under beltet i år. Og mens vi snakker om under beltet. Mannen har stake! Visstnok et tredje bein som matcher Kippe og Occean! Da snakker vi mann! Og stake!

13 Rev eller Rasshøl?

2. Kjetil Rekdal

Dag Eilev Fagermo. Fyren veksler mellom totalt usmakelig og fantastisk morsom. Misliker ikke at han snakker dritt om penga til Fittegjengen og Prektige SunnyBoy. Flere TL-trenere har noe å lære akkurat der.

Er det mulig at hovedtreneren til vår erkefiende ikke er hatobjekt nummer 1? Digga ham rått på landslaget, hata maksimalt som søplatrener og spiller den første perioden. Fikk tilbake sansen for ham når han trente AaFK. Deilig at han ga noen stikk til bydelsklubben og hvem kan vel glemme feiden med Bakke og alkis-kommentaren? Kjenner at jeg ikke gidder å finne frem hatet nå som han er trener for den onde siden igjen...

I den andre enden av skalaen er det rasshøla som skal kåres. Vi starter treffende nok med Kåre, som lander inn på en pen 3. plass

Foto: Knut Håvard Solberg

3. Kåre Ingebrigtsen Bilselgeren med fortid i Sportsklubben. Hyggelig nok så lenge han var trener i Glimt eller assistent i Viking, men så fort han kom tilbake til Bart City, så gjorde det også noe med fyren. Han ble trøndersk igjen, sutra på dommere, motstandere og var særdeles nedlatende ovenfor LSKs tilreisende på Lerkenbart. Ikke det at vi er noen bedehusgjeng, men for faen da Kåre I. Behøver vel ikke å miste all folkeskikk heller da...

1. Ole Gunnar Solskjær Premiumkødd som er bestevenn med skurken Jim Solbakken. Image som en godgutt, men er like sutrete som Ferguson var på sitt verste. Har klart å innføre Solskjær-tid fra TL-dommerne. De danser i tillegg etter hans pipe. Elsker å hente LSK-spillere. Eller talentutvikling som de kaller det i Fittegjengen.

HUMBUG&KANARI 1/2016

RUNAR OM FORTIDEN, NÅTIDEN OG FRAMTIDEN Av Herman Schúller

Rúnar Kristinsson har vært gjennom sin første sesong som LSKs trener. Når dette inervjuet gjøres har han også akkurat tatt fatt på 2016-sesongen, borte mot Start. Hva tenker han nå, om fortiden, nåtiden og framtiden?

2015-sesongen Runars første sesong LSK-trener var litt berg-og-dalbane, med en svak start, gode prestasjoner i mai, en svak midtre tredjedel, før vi avsluttet veldig sterkt. Fra et supporterperspektiv var det før sesongen knyttet stor spenning til måten han ønsket å spille på, da få hadde fulgt med på islandsk klubbfotball og vi dermed ikke hadde helt oversikt over hvordan Runars KR fremsto spillemessig. Skulle vi fortsette den gode utviklingen vi hadde under Haglund, eller var det noe helt nytt som skulle skje? Da du signerte var den uttalte planen på pressekonferansen at man spillemessig skulle fortsette på det arbeidet Magnus Haglund hadde startet på og oppnådde en god utvikling med, selvsagt krydret med dine egne taktiske intensjoner - som vel handlet om blant annet et høyere press, mer spill i lengderetning samt å komme til flere innlegg. Hvordan synes du denne idéen utviklet seg i løpet av 2015-sesongen? Jeg synes det utviklet seg bra. Det var en tøff start i fjor – vi skulle bli kjent med spillerstallen og nye spillere, samt at vi måtte få inn flere

spillere. I tillegg dro noen spillere andre steder, som for eksempel Ohi og noen andre spillere. Jeg synes vi fikk det bra til i begynnelsen, vi var gode defensivt og vanskelige å slå, men manglet noe offensivt. Vi trillet kanskje for mye ball i stedet for å slå den lengre. Jeg ønsket å spille 4-2-3-1, men etter hvert hadde vi ikke spillertypene til å gjøre det, så det ble mer 4-4-2 med litt variasjon. Vi spilte med veldig offensive kanter og en spiss som var litt mer møtende enn den andre. Jeg synes vi fikk til mye av det vi prøvde på, selv om det var vanskelig første halvdel av sesongen. Hvis vi deler sesongen i to så startet vi sesongen med fire nøkkelspillere – Bjørn Helge Riise, Johan Andersson, Marius Lundemo og Moryké Fofana – det var våre fire beste spillere gjennom 2014. Så ble det slik at alle de fire kun fikk maks 15 kamper under 2015-sesongen – Marius pga skader gjennom sesongen, Johan spilte bare de første 14-15 kampene, mens Riise og Fofana ble solgt etter å ha spilt de første 14-15 kampene. Vi fikk dermed ikke helt utnyttet de styrkene vi hadde og måtte derfor i stedet lete etter nye spillere. Spillere som Moa og Bonke mer spilletid, og i tillegg hentet vi Håkon Skogseid og Malaury Martin som kom inn med litt rutine. Da de ble spilt inn i laget ble vi mye bedre på høsten. Jeg synes høstsesongen var veldig god. Så det var altså spillerlogistikken som førte til at vi gjennomgikk en endring fra din ønskede 4-2-3-1 til en mer tydelig 4-4-2? Ja. Vi ønsker gjerne at vi blir så flinke at vi kan

15 bytte og endre underveis i kampene. Møter vi for eksempel et lag som liker å droppe dypt med en midtbanespiller så kan vi også trykke på i presset med en av våre midtbanespillere. Her har gutta vært veldig flinke, og så lenge vi har kloke fotballspillere som Malaury som kan styre de andre og er veldig dyktig taktisk så hjelper det. Det samme gjelder hvis Lundemo kommer tilbake, i tillegg til spillere som Håkon og de andre der bak. Dette gjør at man kan spille ulike systemer underveis i kampene.

alt på nytt igjen da jeg kom, og underveis var det både utskiftninger og skader på nøkkelspillere som gjorde det vanskelig å få kontinuitet i arbeidet. Jeg synes dog at om man tar alle problemene som oppstod i betraktning så var jeg veldig fornøyd med det som skjedde, selv om du alltid vil ha litt mer. I første kamp mot Start i fjor var vi heldige som fikk 1-1 på overtid, men i de to neste kampene borte mot Aalesund og Tromsø så ledet vi med 1-0 og i stedet for å klare holde på ledelsen så ble det uavgjort

Foto: Knut Håvard Solberg

Var du mer fornøyd med miksen av spillere på høsten? Vi hadde både rutinerte spillere og unggutter da det etter hvert begynte å sette seg? Ja, vi ble mye mer et lag på høsten. For da visste vi at de spillerne vi hadde ikke kunne forsvinne, og kunne dermed jobbe med de ut sesongen. I begynnelsen hadde vi mistet Palmi Palmason og Petter Vaagan Moen fra året før, i tillegg til at Magnar Ødegaard som var på lån hadde gått til Tromsø. Dermed måtte vi begynne å bygge

i begge to – og det er en stor forskjell å starte med tre uavgjorte kontra å ha noen seiere. Seiere der hadde gitt oss en god start, særlig mtp at vi startet med minuspoeng. Vi hadde jo tre uavgjorte og ett tap på de første fire kampene, men sto likevel igjen med kun to poeng. Men så kom vi etter hvert sterkere tilbake med tre seiere på rad, og da var vi skikkelig på gang og visste også hvor gode vi kunne bli. Dermed var det veldig synd at vi mistet Johan og Marius med skader i tillegg til at Fofana og Bjørn Helge dro ettersom de var alle svært delaktige i de seierne – spesielt Johan.

16 Hvis du skulle trekke frem noen prestasjoner som du var mest fornøyd med under 2015-sesongen, hvilke ville det vært? Og hva er det som gjør at nettopp de skiller seg ut? Jeg synes at da vi etter en tøff periode dro til Sarpsborg og slo de 3-1 borte, et lag som ikke hadde tapt hjemme på 10-11 måneder, var en fantastisk kamp. Det var en veldig sterk prestasjon som virkelig ga gutta tro på både seg selv og det vi drev med. Vi spilte fantastisk fotball, scoret flotte mål og hadde full kontroll på Sarpsborg. Før det hadde vi slått Molde, og etter den kampen slo vi Bodø/Glimt 3-0 hjemme, så det ble tre seiere på rad. Nettopp disse tre kampene ga nok gutta den selvtilliten vi

Foto: Knut Håvard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016 behøvde, og denne perioden var spesielt viktig ettersom vi ikke hadde tatt så mange poeng i begynnelsen. Å slå Molde på hjemmebane var en stor, stor seier for oss. Også for meg – med nytt lag der du prøver å få gutta til å gjøre riktige ting og få alle til å tro på det – og dette tar tid med mindre du heter Mourinho eller noe sånt… Etter disse seirene følte vi at vi var på riktig vei, og de siste 10 kampene tar vi jo 20 poeng. Etter sesongen delte Siggi og jeg sesongen inn i tre deler: på de første 10 kampene tok vi 16 poeng, så tok vi 9 poeng på de neste 10 kampene, før vi tok 20 poeng på de siste 10 som sagt. Det var akkurat i den midtre perioden der hvor vi mistet disse nøkkelspillerne våre, og dermed ble det en svakere poengfangst. Når man tenker over det er ikke 16 poeng på

17 de første 10 kampene så dårlig i min første sesong, men 2 poeng i snitt på de siste 10 er jo fantastisk… kan man holde det snittet over en hel sesong er man oppe i 60 poeng, noe som tilsier at man trolig er blant de tre beste og du kan til og med vinne Tippeligaen med 60 poeng. Det er dette vi strever etter og der vi ønsker å være, men vi vet det er tøft for vi ikke har samme økonomi og utgangspunkt som de største lagene. Vi var vel nummer ni eller ti på budsjett-tabellen i fjor, og ser man på de aller største ligaene så er det for eksempel alltid Real Madrid og Barcelona som ligger nummer én og to med sine største budsjetter. I Nederland har du Ajax og PSV, Bayern i Tyskland…sånn er det i hele verden. De som har mest ligger i topp. Det er ikke alltid slik at de rikeste topper dog, det kommer alltid et og annet lag som stikker frem, eksempelvis Leicester i England akkurat nå, men stort sett er det lagene med mest penger som ligger i toppen. Ser du på budsjett-tabellen i fjor så er jo seriemester Rosenborg nummer én, Godset er der oppe, jeg vet ikke hvor mye Odd bruker men de er vel blant de seks beste. Det er med andre ord ikke lett, vi kan ikke alltid slåss om de samme spillerne, men vi kan være flinke på å ha spillerne i en god kondisjon, vi kan være dyktige på overgangsmarkedet samt hente spillere som har sulten og ønsket om å spille og gi alt. Er det noen spesielle steder du holder mer øye på enn andre når det gjelder markedet? Du er jo fra Island, har du god kontroll på spillerne der for eksempel? Vi har god kontroll over de spillerne som finnes på Island. Samtidig vil jeg ikke ha for mange spillere fra Island. Det kan være feil for meg selv også. Hvis jeg har 2-3 islendinger på banen og ingen liker de så må jeg sette de på tribunen, og da får både jeg og spillerne kjeft. Jeg må beskytte min egen posisjon litt også. Henter du en islandsk spiller så er det vanligvis en yngre spiller som kan utvikle seg og bli verdifull over tid. Litt som vi gjør med afrikanere som vi tar inn for å ha en 3-4 år før de selges hvis vi har utviklet de

riktig, og det samme gjelder islendinger. Nå har vi et såpass ungt lag at det er vanskelig å skulle hente inn flere unge spillere – vi har hentet opp Moa, Petter Mathias, Kolstad, og i fjor hadde vi også Brændsrød og Krogstad. Vi har hatt såpass unge spillere at vi heller har måttet lete etter de i mellomsjiktet som er 24/25/26 år. I tillegg kan vi jo ikke ha for mange spillere, da budsjettet vårt tilsier at vi ikke kan hente inn hvem som helst. For eksempel Aron Sigurdarson som reiste til Tromsø hadde vi sett på i vinter, men vi var ikke 100% sikre på at han ville passe inn i det vi driver med samt at vi har Moa Ofkir som spiller i samme posisjon. Hva skal vi gjøre da? Skal vi bruke penger på en spiller som truer Moa? Hadde vi hatt masse penger ville det vært fantastisk, men når vi ikke har det så må vi være nøye med hva vi bruker det på, og i dette tilfellet måtte vi bare la ham gå. Vi spilte to nokså prikkfrie bortekamper og vant stort mot Sarpsborg og Bodø/Glimt i fjor. Det var dog to helt forskjellige kampbilder der vi mot Sarpsborg kontrollerte kampen og dominerte banespillet, mens det mot Bodø/Glimt gikk mer ut på kompakthet, kontringsspill og dødballer. Hva slags type kampbilde foretrekker du helst i bortekamper? På hjemmebane spiller vi på gress, som er noe mer ujevnt og man slår mer i bakrom og flere lange baller. Det går heller ikke like fort langs bakken med mindre det er et perfekt underlag. På kunstgress er det alltid et perfekt dekke, du kan spille mer fotball og ha mye mer possession. Dermed må du egentlig ha to forskjellige spillestiler – en hjemme på naturgress og en borte på kunstgress. Derimot kan det variere på bortebane ut ifra hvem vi møter, møter vi Molde borte så legger vi oss dypere og kontrer, men mot noen andre lag kan vi kanskje ha litt mer possession. I Norge der man i dag spiller på ulike type underlag kan man altså spille ulike type systemer. Jeg synes vi ble litt vel ballbesittende på hjemmebane i begynnelsen av sesongen. Jeg ville at vi skulle spille fotball, og

18 jeg så guttene behersket det, men det ble for mye balltrilling og vi skapte ikke nok sjanser. Folk på tribunen ble irriterte osv. Dette var noe jeg også lærte meg underveis; innimellom må vi slå den lengre, komme etter med laget, vinne andreballer – selv på hjemmebane. Nå synes jeg vi er blitt mye flinkere til å variere, vi kan holde på ball for å trekke ut motstandere for så å slå langt, og med spillertypene vi har så kan vi gjøre begge deler. Det er viktig å kunne variere i kamp, å beherske begge deler av spillet.

Runar som trener og hans filosofi Høyt press, mellomhøyt press, lavt press. Kanskje en blanding av alle tre. Etablert angrepsspill, omstillingsfokus, dødballfokus. De fleste lag har en tydelig spillestil og strategi for hvordan de ønsker fremstå på banen. Har under Runar Kristinsson det, og i så fall hva er det han helst vil se fra lagene han trener? Hvis vi tenker litt på angrepsspillet vårt hva anser du som viktigst: en ekstremt tydelig struktur offensivt med innarbeidede mønstre og løpsveier, eller mer kreativ frihet for spillerne? Begge deler. Vi har en ramme som vi bruker, men det er ikke slik at spissene MÅ løpe dit eller dit. Rammen går ut på måten vi ønsker å spille, samt mulighetene ballfører har. Når en spiller får ballen i de posisjonene vi ønsker å sette han opp i, så vet han alltid hvilke tre muligheter han har – og da skal vi alltid tilby de tre mulighetene. Det er ikke alltid det lykkes og ballfører har de tre mulighetene, men vi skal prøve å få det enda bedre fram. Det er heller ikke slik at hvis du får ballen i nevnt posisjon at du er nødt til å bruke én av de tre mulighetene, du kan velge å gå selv eller drible. Vi kan ikke låse fast spillet inne i en ramme, men det er viktig å ha en basis å jobbe ut ifra når vi bygger opp spill eller spiller oss ut bakfra, men jo høyere vi kommer opp i banen desto friere får spillerne være. Jeg vil at kantspillerne våre skal få brukt ferdighetene sine, jeg vil ikke stoppe deres utvikling ved å nekte de å drible, skyte på mål eller slå

HUMBUG&KANARI 1/2016 innlegg gjennom at de må spille til den og den spilleren – det synes jeg er helt feil. Vi har spillere som Moa, Bassel og Fred, spillere jeg synes må få lov til å bruke sine ferdigheter. Jeg vil ikke stoppe dem og si ”nei, du må spille ballen dit”, ikke sant? Du som supporter vil jo også se de prøve på ting, du vil se de gjøre noe fint. Du vil se driblinger og scoringer. Vi har altså rammer, men jeg synes det er viktig å gi de offensive spillerne mye frihet til å gjøre hva de vil. Det eneste kravet jeg stiller er at hvis de mister ball, skal de være den første til å løpe hjem. Bassel nevnte vel det i et intervju nå i vinter. Han følte han fikk mer kreativ frihet her i Lillestrøm til å utfolde seg. Det ser man jo tendenser til i Norge hos de lagene som fortsatt spiller 4-3-3, sånn som Godset og Rosenborg har gjort i flere år. Godset, Rosenborg, Odd og Bodø/Glimt spiller jo veldig likt med samme løpsveier og alt det der, med visse variasjoner så klart. Bassel liker seg litt mer i det systemet vi spiller og er en type som trenger frihet. Kanskje Godset bare ikke passet for ham? Det synes han selv i hvert fall, og det er klart at spiller du i et system som de har hvor ”når ballen er der så må du ta det løpet dit” så er det mindre frihet til å gjøre som du selv vil. Hvis vi deler det fotballtaktiske inn i fire faser - etablert angrep, etablert forsvar, offensiv omstilling og defensiv omstilling; hvilke(n) av fasene trener dere og har mest fokus på? Det er to ting vi har mest fokus på. Det ene er lagets generelle defensive arbeid. Det begynte vi å jobbe med midt under fjorårssesongen da vi syntes vi slapp inn alt for mye mål, og her forbedret vi oss veldig mye i løpet av høsten. Vi slapp knapt inn mål de siste ti kampene med unntak av to straffer som vi ga bort. Eller vi tapte jo stygt for Odd i den siste kampen så klart. I år har vi sluppet inn lite mål i treningskampene. Det andre vi har mye fokus på i trening er oppspill – hvordan vi spiller oss opp bakfra. Vi jobber mye

19 med det og er noe jeg håper er synlig for alle å se; dersom vi klarer å holde ballen mer, også mot de bedre lagene, så blir det ikke så jævla mye press mot oss hele tiden. Det er viktig å kunne holde på og hvile med ball i stedet for å ligge dypt, slå bort ball og forsvare seg i 90 minutter. Det fungerte eksempelvis veldig godt mot Newcastle, da de presset oss men vi klarte spille rundt det, som gjorde at de etter hvert måtte senke presset sitt ned på egen banehalvdel. Dette må vi bli flinkere på i bortekamper, særlig i kampene mot lag som Odd, Rosenborg og Godset. Jeg synes vi klarte det veldig bra borte mot Molde i fjor. Da hadde vi mye ball, i stedet for å måtte slå ballen opp og vekk. Så det er altså denne oppbygningen samt den defensive organiseringen vi jobber mest med. Kan du si noe om hvordan dere legger opp treningene? Både inn mot sesongen og inn i sesongen som vi er nå? Inn mot sesongen gjør vi alt med ball. Alt vi gjør, inkludert løping, er med ball. Vi har fulgt nesten samme opplegg som i fjor. I år hadde vi 10 uker, i fjor hadde vi 13. Det passet veldig bra – vi behøvde 13 i fjor da jeg var ny trener, men i år var det nok med 10. Guttene kjente nå til mye av de type økter vi kjører og hva vi vil trene på. Vi jobber mye med pasningsspillet under oppvarming, særlig under vinteren. Possession-treningen er veldig bra kondisjonstrening også, men vi hadde også enkelte såkalte Speed-Endurance-økter som er jævlig tøffe for guttene. Første uken kjørte vi det én gang, neste uke var det to og dette kjørte vi 6-7 uker i tillegg til at vi spilte kamp som også kan telles om en økt. Gutta liker ikke den økta, men den er veldig effektiv. Vi hadde et fokus på både kondisjon og styrke. Det arbeidet vi gjør med ball handler mye om sikre, korte pasninger i tillegg til possession. Kampene brukte vi nokså jevnt på alle spillere – vi hadde fokus på å vinne alle treningskampene,

og at de fleste får like mange minutter, sånn at alle har lik mulighet til å vise seg fram. Litt ujevn fordeling er det så klart, men det var viktig å gi de yngre gutta sjansen til å få spille med de aller beste og ikke bare hoppe inn de siste ti minuttene. Jeg synes det er veldig viktig at når de som vanligvis ikke spiller mye først får sjansen, at de får muligheten til å spille med de beste. Dette vil vi få nytte av i sesongen, da de som kanskje vanligvis starter på benk får sjansen, så har de vært en del av laget i treningskampene og dermed vet hva det er vi ønsker å få til på banen i Tippeligaen. Når det gjelder de forskjellige treningskampene så kan fokuspunktene variere fra kamp til kamp. Mot Sarpsborg for eksempel hadde vi fokus på possession, mens det i en annen kamp handlet om det offensive spillet. På denne måten unngår vi å skulle jobbe med alt på én gang, men heller få inn mindre detaljer hver kamp. Det snakkes en del om at vi har liten stall og ikke tåler mye skader. Hvordan går tankene ift. å unngå eller tåle eventuelle skadeproblemer? I begynnelsen hadde vi kun seks forsvarsspillere, og man trenger helst syv. For tre uker siden lette vi etter midtbanespillere siden vi ikke trodde Marius Lundemo skulle bli klar og var langt unna. Derfor kom Jacob Schoop på prøvespill, men da han hadde reist ble Kippe skadet med kun ti dager til seriestart. Da kjente vi at vi var helt nødt til å hente inn en forsvarsspiller, særlig mtp. at Kippe er litt eldre og sånn sett kan være utsatt for skader. Da kom det opp et navn på blokka som var veldig interessant, nemlig Michael Jakobsen. Nå har Marius blitt veldig mye bedre, og sånn sett var vi kanskje heldige som ikke hentet inn en midtbanespiller. Nå håper vi at han vil bli klar etter påskeferien, uten at vi er sikre på det. På topp har vi Arni, Erling og Fred, samt at Bassel også kan spille der. Vi kan altså flytte litt på spillere, men samtidig er vi redd for at spillere som Bonke, Moa eller Fred kan bli solgt i sommer.

20 Den spilleren det eventuelt blir må vi jo hente inn ny dekning til hans posisjon. Derfor venter vi også på en nigeriansk spiss som skal komme på prøvespill, sånn at vi i alle fall har fire spisser. Vi tenker hver uke på hvor vi trenger spillere sånn at vi er forberedt hvis det skulle skje noe. Dog er det ikke enkelt, for spilleren du kanskje har i tankene som en potensiell erstatter kan i morgen gå til en annen klubb, og da forsvinner han fra blokka. Nå kommer Geir Kåsene tilbake i sommer. Fra et supporterperspektiv mener man å huske at vi hadde veldig lite skader da han var i klubben sist. Kjenner du noe til Geir fra før av? Nei, ikke annet enn at jeg har hørt positive ting. Både de som er her nå og de som var her før meg som jobbet med ham sa de hadde mistet en veldig god fysioterapeut da han dro. Jeg hører positive ting, men det kan selvsagt også være tilfeldigheter som gjør at det var lite skader akkurat da. Det er fint om man kan unngå strekkskader og slikt, men det er lite man kan gjøre for å unngå å bli sparket ned for eksempel. Men det skal bli veldig fint – han kjenner Erik og miljøet godt fra før, så vi vil bare bli sterkere. Da Magnus Haglund kom til LSK i 2012 var det med et rykte om at han var veldig possession-orientert, men selv uttalte han at hans stil lignet mer på Dortmund under Klopp. Har du et lag eller en trener som du har hentet mest inspirasjon fra til din trenerjobb? Jeg er jo Liverpool-fan, men har ikke sett alt for mye av de i det siste. De styres jo nå av Klopp, som trente det Dortmund-laget Haglund nevnte. Klopp er en fin figur som får laget til å presse veldig godt. Det var også sånn jeg spilte med laget mitt på Island – vi presset høyt hele tiden, eller i alle fall så lenge vi orket. Det er noe vi har prøvd å få til her, og det funker ofte OK, men innimellom er vi litt feige og jeg synes vi kan bli mye flinkere på det. Jeg liker veldig godt

HUMBUG&KANARI 1/2016 den inspirasjonen Klopp gir til spillerne sine, han har et nært og godt forhold til de og det er slik jeg også vil ha det. Fotball er jo en lek, ikke sant? Selv om det handler om penger og mye annet også. Du må like det du driver med, du må smile i hverdagen, ha det gøy sammen og en god lagmoral. Vi treffes jo over 300 dager i året – blant annet på reiser til treningsleir eller bortekamper – og derfor synes jeg det er veldig viktig at alle liker hverandre og kan snakke sammen. Jeg synes vi har fått til en veldig fin lagmoral her nå med flotte gutter. Det er viktig at vi i trenerteamet ikke ser på oss selv som en større figur enn spillerne. De skal ha respekt for meg, men jeg skal også kunne le med de og gå inn i garderoben og kødde litt. Men når det er trening og kamp skal vi ha 100% fokus på våre respektive områder. Jeg styrer og de skal gjøre som jeg vil ha det, men når kampen er over kan vi være gode venner og snakke sammen med god takhøyde. Sånn sett skaper vi et miljø der alle kan bidra i diskusjon angående spillestil og hvordan vi vil ha det. Jeg vet jo ikke alt, en trener kan gjøre feil og derfor er det viktig å kunne diskutere med gutta. Så for å oppsummere liker jeg både Klopp og Liverpool, og er derfor veldig fornøyd med at han er gått dit! I LSK er vi underdogs når man snakker om medaljekampen, mens under din tid i KR var dere alltid blant de største favorittene til å ta gull. Synes du det er stor forskjell på de to utgangspunktene? Det er klart der er en liten forskjell, men det er et stort press uansett hvor du går. På Island brukte vi like mye penger som lagene som kom nummer to og tre. Vi var tre store klubber der, men ettersom jeg var sjef i den historisk sett største klubben var det størst press på meg. Hvis vi ikke vant var det skandale, men om de andre ikke vant spilte det liksom ingen rolle. Vi måtte vinne kampene og vi måtte få gode resultater. Jeg ønsker å ha press på jeg, jeg vil at vi skal ta dette Lillestrøm-laget mye høyere

21 på tabellen og det synes jeg vi kan klare uten å måtte bruke alt for mye penger. Penger er ikke alt. Vi må ha en god lagmoral, og gjensidig tro på hverandre mellom meg og spillerne. Se på Leicester og Islands landslag – det handler ikke om å ha de beste spillerne, men den beste gjengen. Gutta må gå utpå banen og kjempe som faen for klubben sin. Det er alt for mange fotballspillere i verden som kun tenker på seg selv, de skal gå utpå banen og drible fem spillere med håp om at noen fra en større klubb sitter på tribunen og ser på. Jeg har alltid trodd på at om vi går utpå banen og spiller for hverandre, så vil alltid individene

enkelt se om du spiller for laget eller deg selv, og det sistnevnte er ikke interessant for de. Derfor syntes jeg det var fantastisk å lese om Klopp forrige uke. De hadde alt avtalt og klart med en spiller, men Klopp satt foten ned og nektet hente spilleren fordi han etter scoring kun feiret med seg selv, og ikke med for eksempel spilleren som slo innlegget. Kontrakten var klar, men dette var en egoist og han skulle ikke Liverpool ha. Sånn vil vi ha det i LSK – vi skal spille som et lag og sånn sett ta mer poeng. Da kommer vi høyere opp på tabellen, og flere kommer for å se på oss. Da er også sjansen for at vi selger en spiller større…

Foto: Knut Håvard Solberg

stå frem uansett. På alle LSK-kamper gjennom sesongen vil det alltid være minst 1-2, kanskje opp mot 7 agenter som sitter og ser på kampen. Du vet aldri når ting skjer, men du må jobbe hardt i hver eneste kamp for da finnes muligheten for å vise seg fram. Og du har mye større sjans for å vise deg fram hvis du spiller for laget enn bare for deg selv. De agentene eller speiderne på tribunen er eksperter og kan

2016 og fremover LSK går inn i 2016-sesongen med større optimisme og tro enn på mange år. Vi avsluttet fjorårssesongen sterkt, har hatt en solid vinter, og plutselig har medier og folk utenfor klubben begynt å tippe oss høyere i tabellen. Troppen er ung, men svært spennende med en god miks av ulike kvaliteter, samt en velbalansert og sterk start-11er. Hva er

22 planene for å fortsette den gode trenden fra slutten av 2015? Fortsetter vi med det samme eller gjør vi noe nytt? Hvordan vil vi se ut strukturelt i 2016? Så lenge vi har Erling og Fred der oppe som spisser vil det bli et 4-4-2 med kanter som har mye frihet samt offensive backer. Malo og Bonke skal styre sentralt, der Malo styrer spillet litt mer mens Bonke holder mer igjen og skal vinne baller. Jeg synes vi er blitt flinke til å variere spillet vårt – vi vil holde på ballen men ønsker også å true bakrom og gå hurtig i angrep, i tillegg til at vi behersker å ligge dypere og kontre. Vi har utviklet oss veldig i mange deler av spillet, og må være flinke til å variere ut ifra hvilken motstander vi møter. Det er ikke alltid vi treffer rett, men når vi gjør det så er vi

HUMBUG&KANARI 1/2016 gode. I Start-kampen nå var vi ikke gode – vi slår for mye langt og ga den for tidlig fra oss, i stedet for å holde mer på den og spille rundt Start. Vi gjorde alt for mange feil, men det kan ha noe å gjøre med det stresset som følger med i en seriestart. Vi synes alle at vi var for dårlige, men jeg så kampen i opptak på bussen hjem og kunne da se at Start kun hadde én målsjanse samt ett skudd på mål som var fra dødlinja. De hadde ingenting, og jeg var jævla forbanna på hvor dårlige vi hadde vært. De fikk ha litt for mye ball og vi skapte for lite. Tenker vi på sesongen som en helhet ønsker vi å gjøre bedre fra oss enn i fjor, vi vil ta flere poeng og komme oss høyere opp på tabellen. Vi var ikke så langt unna i fjor, og hadde noen muligheter til å melde oss på 4, 5 eller 6. plassen, men så tapte vi i stedet neste kamp og da ble avstanden større igjen. Vi trenger alle poeng som er mulige å ta, og derfor er det utrolig viktig å aldri gi opp. Kan vi få med oss det ene poenget i en viss kamp så må vi gå for det, da det betyr så mye på slutten av sesongen. Det som er veldig bra er at de spillerne vi hadde de siste ti kampene i fjor har vi med nå fra start i år, og nå håper vi å kunne jobbe med sammen gjengen fremover i tillegg til at vi har forsterket med Bassel og Mikael. Dette gir oss kontinuiteten vi trenger for å kunne oppnå resultater. Så lenge vi har alle disse spillerne ser det bra ut og vi har en fin gjeng. Men så fort vi mister noen spillere så må vi begynne litt på nytt igjen og fylle opp i stallen. Så når du sier at vi ikke helt fikk grepet om Start-kampen så er det fordi det var seriestart, og Start ville vise at de ikke var så dårlig som forhåndstipsene etc.?

Foto: Knut Håvard Solberg

Ja, også var vi litt for hissige i å både slå og gå framover i banen i stedet for å holder mer ball i laget, bearbeide spillet og forsøke få Start lenger ned i banen. Vi visste hvordan de spilte – de er veldig kompakte med to linjer, men vi klarte ikke utnytte svakhetene i deres spill. Gutta var nok litt for ivrige og alt skulle liksom skje så

23 fort. Det er selvsagt ikke bare spillernes skyld, men også oss trenere som jager spillerne til å ta kontringer, noe som kan slå feil ut. Vi taper og vinner sammen – både spillere og trenere. Er det noen spillere du forventer vil få et gjennombrudd i år? Det er litt vanskelig å si. I fjor tok vi inn de beste spillerne fra G19-laget, og på høsten tok vi Petter Mathias og Henrik. Det kan være de neste som slår til, pluss Sheriff som kommer til å bli med oss. Vi jobber med å løse proffkontrakt til Sheriff, som det skal betales utdanningskompensasjon for. Dette forhandler vi om nå. Vi ønsker å gi ham kontrakt, men det er klart det koster mye når slik kompensasjon skal betales, og derfor forhandler vi med klubbene nå. Sheriff har kommet lengst i utviklingen av disse tre. Petter Mathias er også langt fremme, men var uheldig med skader da han var 16-17 og dermed mistet noe av utviklingen sin. Dette vil han jobbe med i år. Henrik Kristiansen er som sagt også med, og disse tre vil få sitte på benken av og til, og har vi muligheten til å gi de minutter i kampene så vil vi gjøre det. Men jeg ser nok på de først og fremst til neste sesong. Sheriff har kommet lengst fordi han har hurtigheten, fysikken og teknikken som trengs. Petter Mathias mangler fortsatt litt fysikk når det går hurtig og må bli vant til å ta de duellene som kommer på det dette nivået. I den andre enden av aldersskalaen – ser du noen fremtidige trenere i dagens stall? Det er veldig vanskelig å si! Mange kan tilføre mye. Kippe for eksempel har jo vært med i 100 år og kan utrolig mye. Han kan helt klart bli med i et trenerteam, litt avhengig av hva han selv ønsker – hovedtrener, assistent, spillerutvikler eller en annen rolle. Snakker dere noen gang om Kanari-Fansen blant trenere og spillere? Det gjør vi helt klart. Vi er alle klare over hvor

viktig fansen er for oss og vi vil gjerne at alle spillerne går til de etter kamp for å enten feire seier eller takke for støtten. Det var veldig bra mot Start, der flere av spillerne kom til fansen etter kamp og tok oss i hånda og takket for støtten. Ja, derfor er det veldig viktig at vi alltid pusher gutta ut dit. Gutta kan jo selvsagt være grinete etter kamp når de ikke føler de har spilt bra eller resultatet har vært skuffende. De er så lei seg, og det har ikke noe å gjøre med at de ikke vil gå til fansen, men de vil bare raskest mulig inn i garderoben og sette seg ned. Derfor oppmuntrer vi de og sier de skal først gå til fansen og deretter kan vi gå inn. Etterpå og på vei hjemover så snakker spillerne ofte om hvor bra Kanari-Fansen har vært og hvor bra støtte de har fått. Vi vet alle hvor viktige de er, og det vet jeg også fra tiden da jeg spilte her. Supporterne er fantastiske og støtter uansett situasjon. Det finnes ikke bedre supportere i landet. Dersom det er noen som har karantene eller er litt småskadde er de alltid velkommen bort til oss. Da blir det alltid god stemning. Arni gjorde det i fjor en gang for eksempel. Ja, det er ikke alle som tør. Arni er jo den typen da, han kan fint gå bort og stå med fansen. Men jeg kunne ikke sett for meg Kolstad stående der! Helt til slutt: vil du helst vinne 4–3 eller 1–0? Jeg liker å vinne 1–0. Hvorfor det? Det er den beste seieren for en trener, å holde nullen og vinne. Det er klart 4–3 er morsommere for alle som sitter og ser på, men som trener tror jeg det er bedre at vi klarer å holde på en ledelse og vinne. Vinner du 4–3 så sliter du med en del i forsvarsspillet, selv om det er morsommere for alle å se på!

HUMBUG&KANARI 1/2016

OPERAMANNEN PÅ ÅRÅSEN Av Fredrik Østbye

Det fins en operamann i Lillestrøm. På Martins og på Åråsen kan du ikke unngå å høre vibratoen hans. Stemmen hans runger i ekko fra gamletribunen til nye tribunen og tilbake. Før jeg ble syngende supporter i Kanarifansen fikk jeg høre at han var profesjonell operasanger. At han håndterte Verdi, Puccini og Mozart som Tom Lund håndterte Phil Neal og Bryan Robson. Men han var bare Eivind fra Lillestrøm. En ydmyk og forsiktig godt voksen mann fra Romerike. En 64-åring med gullrøst og et svart og gult hjerte. Eivind Olav Barhaugen er kanskje en av de mest populære karakterene i Kanarifansen. Han er selve symbolet på «Du går aldri aleine til Åråsen». Vi kaller han for Operamannen. Eller bare Opera. Utenom match blir han alltid invitert i sosiale sammenhenger. Han hører kanskje ikke så godt, han kan bli litt trøtt noen ganger og tusler hjem. Men han er alltid med. Alltid snill. Glad i alle, og alle er glad i han. Til vennene sine i LSK-miljøet maler han malerier, portretter av de han setter pris på. Spillere kommer og går, blir solgt, kjøpt. Vi elsker dem og hater dem. Men Opera kan ikke kjøpes, han er vår stolthet. I strikkagenser. I striregn. Utafor bussen på Lerkendal, Haugesund Stadion eller Fosshaugane. Eivind er det pappa lærte meg LSK sto for.

LILLESTRØM SHEDEVILS Av Katta

Hør, jenter, hva gjør dere når venner ikke stiller på stadion? Tropper dere opp på kanarifeltet alene og synger dere hese? Neppe hvis dere ikke kjenner halve feltet, for fotballtribuner er fortsatt hovedsakelig befolket av gutter og menn – passe mentale sådanne. Da er det ikke bare lett å stille seg opp midt mellom dem, så mange lar være. Lillestrøm SheDevils er en gruppe i KanariFansen for kvinner som holder med Lillestrøm SK og gruppa er opprettet nettopp for å få enda flere jenter/damer/kvinner med på kamp.

Drar ikke de du kjenner, så dra selv og se etter banneret eller tostangsen. Da finner du alltid noen å stå med både på Åråsen og på bortekamper. Hvis du vil avtale på forhånd, så kan du sjekke Facebook-sida. Der finner du navn og kontaktinfo. Og for all del – drar du med hele jentegjengen på kamp, så er det blant Lillestrøms mentale og høyst inkluderende hunndjevler dere skal stå og synge. Det skal høres og synes at det er jenter på kamp!

HUMBUG&KANARI 1/2016

HABIB. HABIBHABIB. HABIBABIBABIBABIBABIB. Av Cunt

Er det mulig å bli kultspiller bare ved å være på prøvespill, ikke få kontrakt og bare generelt ha et navn som på en rar måte ligner på kebab? Vi tror det… Habib Bellaid var på prøvespill i vinter, og i den ene kampen han fikk i LSK-hallen ble han kjapt en yndling. Vi tok en prat med babben, unnskyld habiben. Du er jakter kontrakt med LSK, etter at du forlot Sarpsborg 08 etter fjorårets sesong. Hva skyldes dette? Valget var enkelt da SafSaf tilbudte meg tilleggsjobb. Lønna der er en kraftig økning fra Sarpsborg Kebab og Grill. Hvor glad er du for å gjennomføre denne avtalen? På en skala fra liten til stor kebab: veldig stor kebab. Hva vil du selv si er din beste posisjon? Definitivt der vi lager pitabrødet. Du er tydelig opptatt av kebab. Hvorfor det? Kebab er veien til Gud. Har du noe du vil si til offentligheten før vi avslutter dette intervjuet? Du ringer, vi bringer!

KANARI-FANSENS

GULE SIDER 2016

Kanari-Fansen Lillestrøm er LSKs uavhengige supporterklubb. Vi støtter Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Her i Kanari-Fansens gule sider finner du informasjon om fansen, kommende turer og arrangementer. Hold deg oppdatert på det som skjer på kfl.no

Kontaktinformasjon E-postadresse: styret@kanari-fansen.no Postadresse: Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen. Web: kfl.no

Medlemskap 2016 Priser Barn under 16 år: 150 kroner Voksne: 250 kroner Familiemedlemskap: 500 kroner Bli medlem på kfl.no/bli-medlem

Styret 2016 Kontakt: styret@kanari-fansen.no Kenneth Kvebek Leder. Talsmann. 957 21 278 presse@kanari-fansen.no Håkon O. Henriksen Nestleder. Kasserer. Medlemskap. Kim Kristiansen KFL92. Arrangement. Tur. Marius Lauritsen Informasjon og web. Humbug & Kanari. Thor-Arne Sandli Tifo og tribune. LSK kvinner. Ine Opdahl Tifo og tribune. Fredrik Østbye Markedsføring. Joacim Møller Tur.

facebook.com/kanarifansen

twitter.com/kanarifansen

KANARI-FANSENS

GULE SIDER 2016

KOMMENDE TURER Å reise på bortetur med Kanari-Fansen er en trivelig opplevelse. Våre busser frakter deg enkelt og uproblematisk fra Lillestrøm, direkte til byen og stadion, og hjem igjen rett etter kampen. På de turene vi er nok reisende til å fylle flere busser setter vi opp to alternativer: party- og roligbuss. På alle turer gjelder uansett vårt turreglement, som skal sikre at det å reise med oss alltid er hyggelig. Oppdatert informasjon om kommende turer finner du på kfl.no/tur.

Molde 1. april Selv om Molde i seg selv er en spøk, så er det ingen spøk at vi setter opp busser til Molde fredag 1. april 2016. Avreise klokken 8 – liten pubstopp og kamp klokken 19:00 – hjem rett etter kamp. Pris: 600,– for medlemmer i Kanari-Fansen. 700,– for ikke-medlemmer. Fredagskamper er det delte meninger om, men vi skal til Molde uansett. Fordelen er at du slipper å komme hjem natt til mandag, og sove to timer før jobb. Vi skal vise plastlaget fra plastikkbyen at vi skal være med i toppen i 2016. LSK har lovet å gi alt – vi gjør det samme.

Bussen går klokken 8 – pubstopp i Haugesund før kampstart 19:00. Pris: 600,– for medlemmer i Kanari-Fansen. 700,– for ikke-medlemmer. Billetter kjøper du på kfl.no

Odd 24. april På turen til Skien setter vi opp to forskjellige typer busser, med to forskjellige avreisetidspunkt. Du velger det som passer best for deg. Først sender vi avgårde «partybussene» kl. 13 før familiebussene kjører kl. 14:30.

Billetter kjøper du på kfl.no

Partybussene rekker en tur innom puben Fort Falkum like utenfor stadion før kampstart 18:00.

Haugesund 15. april

Pris: 250,– for medlemmer i Kanari-Fansen. 350,– for ikke-medlemmer.

Fredag 15. april går turen til Vestlandsbyen Haugesund, hvor sild og rar uttale er det meste de kan tilby. Haugesund «svever» litt etter en bra sesongstart, men vi skal få dem ned på jorda igjen. Bli med oss på tur til Haugesund!

Bli med på en kul tur til Skien! Siste serierunde var det helt sykt der – tross 5–0 til hjemmelaget var stemmingen hos oss aldri dalende. Selv igjennom pausen ble det sunget for full hals. Bli med oss enten på tur med pubbstopp eller roligtur rett til stadion og tilbake igjen.

KANARI-FANSENS

GULE SIDER 2016

Vi vil ha med DEG! Om du vil ta deg noen pils, eller dra rett på kamp. Sputnik og Rune Tribune har ikke noe å stille opp mot KFL-ere med «gi-alt-innstilling» Billetter kjøper du på kfl.no

Strømsgodset 7. mai Drammen borte på en lørdag. Bedre tur enn det blir det knapt. Og når vi slår til med en ny, legendarisk togtur må det bare bli fantastisk! Denne gangen blir opplegget litt annerledes enn før. Fugla skal bli kapre tog! Vi har kjøpt opp gruppebilletter, så turen koster deg kun 200,– tur/retur når du kjøper billetter av oss. Før vi skal kapre toget oppfordrer vi alle til å møtes på Martin’s for fuglafest før avreise – her vil det bli fuglamusikk, røverhistorier, kald øl og god stemning. I Drammen er det kun en kort gåtur fra stasjonen til stadion. Etter kampen går det tog hjem til Lillestrøm igjen.

Årets tur! Trondheim 16. mai Hipp hurra for 16. mai! Dagen før nasjonaldagen er fotballens egen festdag, og vi skal ta med oss festen til Trondheim, Lerkendal og Rosenborg. Alt ligger til rette for årets tur! og vi skal bli mange i bartebyen i år. For latterlige 500 kroner frakter vi deg tur/ retur Trondheim. Er du ikke medlem i KanariFansen slenger vi på en hundrelapp, men det koster deg ikke mye mer å bli medlem. Da får du både billigere turer, medlemsfordeler og gleden av å støtte vårt arbeid for å gi fugla all mulig støtte både på hjemme- og bortebane. Vel framme i Trondheim har vi avtalt pubstop på Three Lions, hvor vi blir tatt godt imot med gode priser og topp stemning. Avreise 07:00 – hjemreise rett etter kamp. Vil DU virkelig gå glipp av denne? LSK har ikke for vane å slå bertepakket på Lerkendal. Før i år… Du vil ikke gå glipp av denne seieren! Billetter kjøper du på kfl.no

Les mer informasjon om avreisetider og kjøp billetter på kfl.no.

Billetter kjøper du kjapt og enkelt i vår nettbutikk Mer informasjon om alle turene finner du på kfl.no/tur. Der er det også kjapt og enkelt å bestille billetter til våre turer. På kfl.no/butikk kan du i tillegg til å kjøpe turbilletter handle supporterklær, skjerf og medlemskap. Du kan betale med bank/kredittkort, eller velge direkte bankoverføring om du foretrekker det.

KANARI-FANSENS

GULE SIDER 2016

ARRANGEMENTER Åpen kveld på lokalet 4. mai På Åråsen har vi i Kanari-Fansen et eget lokale hvor vi lager flagg, bannere og mye annet som vi bruker i vår støtte til LSK fra tribunen. En stor suksess i 2015 var våre åpne kvelder på lokalet, hvor alle kan møte opp og lage noe til tribunen. Her er det åpent for alle, enten du bare vil slå av en prat med oss, eller du har lyst til å lage et flagg – eller noe helt annet. På åpen kveld kan du lage akkurat det du vil til bruk på tribunen. Vi gir deg hjelp til å komme igang, også kan du lage det du selv ønsker. Vi har også mange ideer på blokka om du vil bli inspirert. Vi har det du trenger av stoff, maling og annet utstyr. Velkommen til åpen kveld 4. mai kl. 17–22

Støtt FuglaTifo Tifo er italiensk for å heie. Tifo er navnet vi bruker på de større bannerne og arrangementene supporterne gjør på tribunen. FuglaTifo er gruppa i Kanari-Fansen som står bak tifo fra oss. Å lage store og imponerende tifoer tar både mye tid og koster mye penger. Men det er verdt det! Når spillerne sier at de blir ekstra gira når de ser hvor mye tid, energi og kjærlighet supporterne bruker på å støtte dem, da er det definitivt verdt det. FuglaTifo leverer fantastiske arrangementer på tribunen. Det er vi stolte av! I 2016 fortsetter det, og vi har også begynt å planlegge festsesongen 2017. For å få til alt vi planlegger

trenger vi din støtte: Du kan bidra økonomisk: Bruk gjerne funksjonen for nettbetaling på www.kfl.no. Se link på forsiden. Alternativt kan du sende SMS «KANARI TIFO» til 2401, og støtte med 50 kr eller sette inn valgfritt beløp på kontonummer: 1286.48.69740. Du kan bidra med kreativitet eller arbeid: Det kan være alt fra gode ideer, maling på dugnadskvelder, tegninger og motiver som kan brukes til at du vil lage et flagg i ny og ne. Alle bidrag hjelper! Er du interessert, og ønsker å hjelpe til håper vi du kontakter oss på tifo@kanari-fansen.no.

Sommerfestivalen 6. august Like over sommeren er det klart for en av de store klassikerne i norsk fotball: Lillestrøm– Rosenborg. Lørdag 6. august kl. 18:00 møtes de to på Åråsen. Før kampen inviterer Kanari-Fansen til vår tradisjonelle sommerfestival.Vi lover god stemning, grilling, kald drikke og mye annet på Martin’s denne dagen. Mer informasjon kommer på kfl.no, men hold av datoen allerede nå!

Årets andre quiz Bli med på quiz på Martin’s. Årets andre quiz blir før kampen mellom LSK og Viking 22. mai. Følg med på kfl.no for mer informasjon.

FUGLAS VERSTE SPISSPAR SISTE 25 ÅR Av Rønnern

Det herrens år 2000 var velsignet med mye. Det var ikke flom i Lillestrøm, LSK kjempet ikke om nedrykk og Magnus Powell debuterer for Fugla.

og farta til Arnie «Skiffle Joe» Norse. Gretar Hjartarson er 1.60 høy og med et løsere skudd enn en jentespiller på 11 år.

Det året henta vi også, etter sigende, to meget spennende unge spisser fra Island, Arman Smari Bjørnson og Gretar Hjartason. Arne Erlandsen var notorisk glad i islendinger og det gikk ikke en tur til Island uten at han kom hjem med noen under armen.

Som en profilert, men denne gangen anonymisert, LSKer sa det: «Det er minst 32 spisser bare på Romerike som er bedre enn Gretae Hjartarson.»

LSK2 hadde bortekamp mot Drøbak/Frogn i 2. divisjon. LSK stilte da med blant annet dette fantastiske spisseparet. Det var grått vær og ditto grått på banen. Drøbak/Frogn stiller med en midtstopper, Kjetil Grini, som til daglig jobbet i LSKs markedsavdeling, altså fotball var hobbyen hans. Alikevel raderer han nærmest alene ut de to «kvalitetspissene». Arman er to meter høy, teknikk som en ambolt

Kjenner på en litt sånn akutt hjerneblødning når man tenker på at man var dritspent på de islendingene som var så jævla gode. Nå i ettertid lurer man jo veldig på hva Erlandsen fikk for å hente de to ubegripelige ræva spillerne. Det mest talentløse spissparet for Fugla de siste 25 åra. Kanske tidenes mest talentløse, men det får bli en diskusjon med folk som husker virkelig langt tilbake i tid.

Annonse

DER KANARIS MØTES:

HUMBUG&KANARI 1/2016

TIDENES DÅRLIGSTE SUPPORTERSANGER Av Rønnern

Etter mange år på tribuner rundt omkring i Norge, er det noen supportersanger man har fått med seg. Kunne sikkert vært flere, men KFL synger så høyt så det er ikke alltid like lett å få med seg hva som synges.... Vi kårer tre av de tåpeligste supportersangene gjennom tidene. 3. KFL sin spillersang til Tarik Elyounoussi basert på melodien til Limahls Never Ending Story. Begynte som en spøk, ble hengende på fyren hele våren. Nesten så kalkun at den ble bra. 2. Stormen sin spillersang til Amund Skiri. Hele Norge hadde i alle år liggi unna sangen til Bjarmann, men den orange gjengen som elsker fleece, skjønte/skjønner ikke stort. Ikke bare tok de melodien, i seg selv ikke unik

sånn sett, men de kopierte teksten også. De skjønte såpass at de måtte bytte ut Bjarmann med Skiri, men det var også alt. Resten av sangen var klin lik. Tribuneukultur på sitt «beste». 1. Vinneren, uten reell motstand er Menigeheden sin sang til Jon Midttun Lie. Hva er vel mer logisk at man i Kristiansand bruker melodien til sangen til bysbarnet Julius? Sånn bortsett fra at melodien er helt løk. Og at man beholder store deler av orginalteksten? Har du aldri hørt Julius-sangen, så logg deg på nærmeste verdensvev og google it! Dette er ikke kødd: Her kommer Midttun Lie som alle vil se Han løper på linja opp og ned Vi ser ham og vet han er på vei Midttun Lie vi heier på deg! Det er vel bare på sin plass og takke for denne. Mye latter som forlenger livet her altså!

Lik Kanari-Fansen på Facebook! facebook.com/kanarifansen

FOTBALL SOM REDDER LIV Av Fredrik Østbye

De som ikke forstår fotball sier ofte at det bare er 22 mann løper etter en lærball. De kunne ikke tatt mer feil. Fotballen redder liv.

Det fungerer, fotballen redder liv. Det minner oss på et av de mest kjente sitatene relatert til fotball.

Fotballen er mer enn offside, frispark og indreløp. Gatelagsfotballen er et godt eksempel på dette. Og endelig har vi i Lillestrøm fått vårt eget gatelag: Løse Fugla.

«Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste». Pave Johannes Paul II

Gatelagsfotballen er arrangert og prosjektledet av Norsk Toppfotball, og er et tilbud til rusavhengige hvor de får spille og trene organisert fotball med tilhørighet til et topplag fra byen de er fra. I rusmiljøet er vennskap, tilhørighet og lojalitet knyttet til rus. I gatelagsfotballen får man alle de gode tingene, men man samles rundt fysisk aktivitet og ballspill i stedet. Og deltagerne får noe de sjeldent ellers opplever i livet: Verdighet, stolthet. En lagdrakt som kan bære de igjennom krigen. I Kanari-Fansen synger vi “Du går aldri aleine til Åråsen”. Sangen sier noe om hva vi står for. Vi bryr oss ikke om hva du tror på, hvilken hudfarge du har. Er du en av oss, så tar vi vare på deg. Nå har vi fått oss noen nye venner i Løse Fugla. La oss ta vare på de og gi de den verdigheten de og drakta fortjener. De kjemper sin livs viktigste kamp. Og det med en korrupt og urettferdig dommer, på sølete gress mot en søplete motstander. De trenger all vår støtte, i med og motgang. Prosjektet har til nå gitt svært gode resultater.

HUMBUG&KANARI 1/2016

DYNAMITTEN FRA LILLESTRØM Av Frode D. Homb

Malaury Martin løper ganske uanstrengt ved siden av Premier League-stjernen Ayoze Perez. Bildet av de to lyser mot deg på Nettavisens forside. – Lillestrøm imponerte meg, uttaler den lille balleleganten og angrepsspilleren på «The Magpies». Perez og Newcastle måtte slite seg til en 2-1-seier i den sterke vinden mot LSK på La Manga. Det nærmer seg seriestart og LSK er endelig i vinden igjen. Folkens, LSK er tilbake! Det er noe over LSK igjen. Vi har en trener i Runar Kristinsson som «føler med» laget og situasjonene. Det har naturlig nok en slagside, som da han så helt slagen ut før kampen mot RBK på Lerkendal i fjor. Runar tok inn over seg alvoret og en formidabel oppgave i trønderland. Men dette skal vi ikke ofre en kalori på. Nå er Kristinsson langt på vei i å skape et LSK som er flinkere enn under Magnus Haglund til å variere mellom direkte spill og ballbesittende spill. Med lite ressurser har LSK gjort en god forsesong. Det er grunn til å ha forventninger igjen. LSK har alltid vært sånn. Da klubben har hatt ryggen opp i et hjørne, så presser de gule og sorte seg fremover og oppover igjen. Vi kommer alltid tilbake! Det er så mye talent og erfaring i dette laget, og med en spennende trener som er LSK-gutt,

så kan dette bli året da det er oss som blir overraskelsen. Skjønt, ingen av oss blir overrasket om LSK klatrer opp på øvre del og blir der sesongen ut. Vi ser bedre ut enn på lenge, og jeg er ikke en gang redd for «å forhekse laget» med mine forhåpninger om litt ære til klubben som holder hus på den gamle husmannsplassen på Sørumsbrenna. Det var nemlig der Åråsen ble anlagt og senere bygget, på en gammel husmannsplass, i 1951. Slit, svette og tårer har det alltid vært her på Måsan. De fattigste folka bodde på Måsan og Sørumsbrenna i gamle dager. Husmenna var det mange av på flomutsatte Sørumsneset (Sudrheimsnesom i vikingetiden og fremover), Kjellermyra og Kjellervollen. Etterpå ble det hetende Lillestrøm som ble et arbeidssted for løsarbeidere og senere fagorganiserte sagbruks- og fabrikkarbeidere. Penger var det dårlig med lenge i Lillestrøm for mange folk. LSK på sin side ble bygd på dugnad, visjonære og praktiske ledere i skjønn forening. Det skapte vår forening. Men nå har LSK pådratt seg så mye gjeld at Hellas har mer kredittverdighet enn Fugla. Eller er det så ille? Har ikke alle gjeld opp etter øra? Og det er jo ikke sånn at vi må stå på tv i beste sendetid og bli ydmyket av Silje og Hallgeir i Luksusfellen og selge kaffemaskina

35 vår på finn.no?

spillere for å leve fra hånd til munn.

For klubben har masse verdier. Det er bare det at vi er belånt til pipa, og litt til.

Utfordringene blir å balansere riktig mellom kravene om å tilfredsstille investorer og kreditorer, samt å sørge for avtalene om og avdrag på lån, ivareta egne sportslige hensyn og opprettholde publikums tillit, i tillegg til å være attraktiv for sponsorer både på Romerike og på riksnivå. LSK skal bli en toppklubb igjen om balansen blir riktig.

Likevel er det noe stoisk over folk. Flinke folk i klubben har sørget for kanskje Norges beste fasiliteter totalt sett. Folk i klubben har is i magen, de vet at det kommer til å lønne seg med de investeringene som er gjort. LSK har fasiliteter som en storklubb, men har en økonomi som ikke står helt i stil. Vi må i 10 til 15 år fortsette å levere talenter på løpende bånd, utvikle dem og selge dem til klubber i Europa. Men dette passer Lillestrøm bra. Spillerne blir kortere i klubben enn plan-

Vi er et sted for hardtarbeidende folk. Du kødda nemlig ikke med folka på Lillestrøm i gamle dager. Lillestrøm er Norges sykkelby nummer 1. Men gamle folk husker sykkel og Lillestrøm som alt annet enn idyll.

Foto: Knut Håvard Solberg

lagt. Alt av spillere må ut til en viss pris når budene foreligger. Vi sitter ikke med de beste kortene. Folk veit at vi er fattige. Underskudd ble det i 2015, og situasjonen er snart prekær igjen med tanke på friske penger. LSK må gjøre et spillersalg i år. Det er aldri gunstig, men klubben har alltid vært avhengig av å selge gode

På 1930-tallet var det dårlige kår i Lillestrøm som i resten av landet. Sagbruka lå nesten i opplag. Prisen på tømmer var lav. Eieren av Norrøna sykkelfabrikk i Lillestrøm hadde derfor rik tilgang på arbeidskraft blant nevedyktige arbeidere i flisbyen. Han ble grådig og ønsket ikke fagorganiserte arbeidere på sin

36 sykkelfabrikk, så han sa opp folk som var organisert og ansatte folk som var uorganisert. Disse billige arbeiderne ble utstøtt da de skulle handle i Lillestrøm. Den høyreaktivistiske organisasjonen for arbeidsgiverne, «Samfundshjelpen», hadde på 1920-tallet forsynt Lillestrøm Cellulosefabrikk med streikebrytere og uorganiserte arbeidere.

HUMBUG&KANARI 1/2016 nylig opprettede Statspolitiet til Lillestrøm. Nå var det nok. Lillestrømlingene svarte med å feste en dynamittpatron på fabrikkveggen til sykkelfabrikken. Heldigvis slutta lunta å brenne halvveis. Statspolitiet gikk med maskingevær i lillestrømgatene.

Foto: Knut Håvard Solberg

Organisasjonen ble møtt med velvilje av myndighetene og hadde over 30 000 medlemmer. Det hadde bygget seg opp bråk i Lillestrøm. I 1934 «rant det over». Hundrevis av arbeidsløse lillestrømlinger demonstrerte mot streikebryterne som var ansatt i Norrøna-fabrikken. Politimennene fra det kommunale politiet i Lillestrøm beskyttet streikebryterne, og det går steiner og ukvemsord gjennom lufta i Storgata der sykkelfabrikken lå vis-a-vis Folkets hus i Storgata. 8. januar 1935 sender Venstre-regjeringen det

Det var spent. Du kødder ikke med Lillestrøm. Da biter vi tilbake. Noen måneder seinere danner Arbeiderpartiet sin andre regjering noensinne. Det var nye tider, de gamle ble utkjempet i Lillestrøm og på Menstad. Konservative ordensvern som «Samfundsvernet» og andre private voldsbander ble forbudt og det ble orden igjen. Det ble ro i gatene igjen. Også i idretten var det splid, en splittelse mellom arbeidere og de borgerlige som var helt til 1946. Fram og Falk var arbeiderklubbene i Lillestrøm.

37 Likevel ble Norge aldri det samme igjen. En ny samfunnsmodell på slit og svette reiste seg opp fra torv og berg. Likevel ligner Måsan på seg selv igjen. Det er litt som i gamle dager da det også var gode tider. Det er masse aktivitet i Lillestrøm; det bygges og reisverkene er «fancy» kontor- og næringsbygg, og boliger for tusenvis av nye lillestrømlinger bygges og planlegges. Kjeller flyplass kan bli en helt ny bydel. Dette er et nytt grunnlag for LSK og for nye folk i byen vår som trolig finner veien til Åråsen. Det skjer noe nå, folkens! Vi står midt opp i den mest spennende tid i klubbens historie. Kanskje må vi bygge ut Åråsen om 10 år. Mulighetene er mange. Det var ikke bare på 30-tallet at lillestrømlingene tok ordensmakten på senga. Trollmannen Martin, sprinteren Erling Knudtzon, kjempen Fred og vår elegante lånefugl Bassel Jardi kan også ta de fleste forsvar på senga. Med ligaens mest komplette stopperpar i fuglagutten, den raske Marius Amundsen, og spenstige Frode Kippe, og ballsentralen Marius Lundemo og driblefanten Mohamed Ofkir i bakhånd, og et mer samspilt lag enn på lenge, så er jeg neppe alene om å ha forhåpninger om topplassering i år. Bonke er også bankers på laget om han er skadefri! I tillegg har vi Simen Kind Mikalsen som er et fremtidig kapteinsemne i LSK. Jørgen Kolstad og Erik Brenden har stort potensial. I år kan det kanskje smelle skikkelig i Lillestrøm, men med fyrverkeri i høstmørket rundt cupfinaletider. Dynamitten får danske Jardi og de andre LSK-spillerne stå for på banen. Årets LSK-lag er kraftige saker på gode dager og kan sjokkere fotball-Norge om gutta ikke skader seg for mye. Stallen er dog tynn og vi må nok ha litt flaks om det skal bli heder og ære! Foto: Marius Lauritsen

Foto: Knut HÃ¥vard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016

FISKEN Av Thor-Arne Sandli

Navn: Cecilie Hauståker Fiskerstrand Født: 20.03.1996 Fra: Langevåg, utenfor Ålesund Kallenavn: Fisken Vi kjører bare på. Hvilken farge har du på tannbørsten? Rosa! Haha! Eller, jeg har to. En reisetannbørste og en hjemmetannbørste. Begge er rosa. Har du noe engelsk fotballag? Vet du hva? Jeg har vokst opp i United gjengen. Min far er Manchester United. Jeg har vært på Old Trafford og sett kamp med min far. Hadde ikke så mye valg kan du si! Så du er skikkelig Man.U tilhenger? Nei, eller, jeg ser ikke alle kamper, men jeg prøver å få med meg storkampene. Blir du glad av å se fotball? Det er veldig gøy å se unge! Jeg har drevet med keepertrening på unge i mange år. Hvis jeg har fått litt nok av fotball og at det skjer litt for mye, så syns jeg det er veldig gøy å se små 1. klassinger som løper rundt i en klynge og bare har det gøy! Det syns jeg er utrolig morsomt! Hva er Lillestrøm for deg? Oi! Det er først og fremst to gode fotballag. Også tenker jeg Bente Nordby. Hun er

jo keepertrener her. Også tenker jeg hall, innendørsfotball. Har du noen «rare» garderoberutiner? Nei, ikke garderobe, men flaska MÅ ligge på høyre side av målet når jeg spiller kamp og er på trening. Hvis noen flytter den, så må jeg flytte den tilbake. Om noen gjør det i kamp, så må jeg bare løpe og flytte den tilbake uansett! Det er vel det eneste virkelig rare jeg har. Haha! Når jeg spilte hjemme med gutta syns de det var veldig gøy å flytte flaska, for da visste de at jeg

41 blei helt satt ut. Er det noen andre i laget som har litt rare garderoberutiner? Nå har ikke jeg vært her så lenge enda, så det er ikke noe jeg har lagt merke til. Alle har faste plasser.

Har du et pinlig øyeblikk du vil dele med oss? Tenker du fra fotballen eller hva som helst? Hva som helst. Jeg har jo spilt med gutter lenge, og da har jeg

Foto: Støtt Norsk Kvinnefotball

Hva skal du bli når du blir stor? Jeg skal bli lærer på videregående, også har jeg litt lyst til og bli keepertrener på aldersbestemt landslag, og mor. Det er det jeg tenker etter fotballen. Har du noen favorittkake? Åhh, alt med sjokolade! Det er så, ja, sjokolade! Det er veldig gøy med kjæresten min når vi skal ut å spise på restaurant. Da ser han på menyen og sier: «Nei, Cecilie. Her hadde de ikke dessert med sjokolade, så vi går en annen plass.». Er det ikke sjokoladedessert, så er det ikke noen vits.

bare gått inn i garderoben deres, og blitt gått inn i garderoben til. En gang var det et guttelag som var på turnering som hadde garderoben. Jeg gikk for å spørre om jeg kunne få garderoben for å dusje, og det var greit. Alle gikk ut. Så kledde jeg av meg også skulle jeg bare gå på do, og der satt det to gutter å gjemte seg, og skulle se! Jeg sto i døra der, kliss naken! Haha! Det kan jeg tenke meg var ganske pinlig! Ja! Det var nok verst for dem fordi jeg busta dem! Haha! Det var helt tilfeldig.

42 Har du noen favorittspiller eller et idol du ser opp til? Jeg har aldri klart å slå meg til ro med en spiller. Jeg har alltid sett veldig opp til min storesøster. Men har aldri hatt noen fast keeper eller spiller jeg ser opp til. Hva er det største du kan oppnå i fotballen? Jeg har veldig lyst på en medalje, en VMmedalje, EM-medalje eller en OL-medalje. På aldersbestemt nivå har vi blitt slått ut i semien. Jeg sa det til ei venninne at jeg kan ikke legge opp før jeg har vunnet en medalje. Det må være det største jeg kan tenke meg. Hva tenker du om 2016-sesongen? Det blir en veldig spennende sesong. Det blir på en måte min første ordentlige sesong i Toppserien. Og det å vinne the double tredje året på rad er ikke bare bare det heller. Men så blir det bare så jækla kult når vi klarer det! Når vi klarer det? Ja, når vi klarer det! Det blir ikke lett, desto

Foto: Knut Håvard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016 kulere er det! Du er ikke redd for at de andre er litt «mett» på suksess? Nei, jeg trur heller, eller jeg tenker at hvis jeg hadde vært dem, så må det ha vært verre i fjor. Klarer du det (the double) tre år på rad, da blir du virkelig hata! Og det er så deilig! Hadde jeg vært i deres sko, så er året i år det året vi skal klare det. Det å være viktig for oss i Kanari-Fansen å være hata! Det er ikke et lag som vil at Lillestrøm skal vinne i år, og det blir så deilig når vi gjør det! Vi kommer til å bli så hata! Jeg håper litt på cupfinale. Det gjør jeg også! Jeg har aldri opplevd en cupfinale, og jeg har hørt at det er skikkelig kult! Takk for en hyggelig prat! Selv takk!

43 Annonse

Gjør som Fred og Bonke – ta førerkort hos Romerike Trafikkskole! Kanaritilbud fra Romerike Trafikkskole: Trafikalt grunnkurs Kanaripris kr 1 200,(ordinær pris kr 1 450,-.) Superpakke klasse B Kanaripris kr 14 990,(ordinær pris kr 18 070,-.) Mopedkurs Kanari pris kr 4 000,-. (ordinær pris kr 4 500,)

B96 Kanaripris kr 4 000,-. (ordinær pris kr 4 620,-.) BE Kanaripris kr 6 000,-. (ordinær pris kr 7 120,-.)

Vi har avdelinger på Frogner, Gjerdrum og Rælingen. For mer info se: www.romeriketrafikkskole.no

TIFO!

Vil du bidra? Ta kontakt på tifo@kanari-fansen.no Du kan også bidra økonomisk: Send SMS «KANARI TIFO» til 2401 og støtt med 50 kr eller sett inn valgfritt beløp på kontonummer: 1286.48.69740 — merk med Tifo.

Foto: Knut Håvard Solberg

HUMBUG&KANARI 1/2016

EN PÅSKE I KAUKA-RUS Av Onkel reisende Macho

I skrivende stund nærmer det seg rekordtidlig påske og enda tidligere seriestart. Når man snart skal få drømmene sine knust av 11 mann i svart og gult for 20. året på rad, er det greit å ta en mental flukt til samme tid i fjor – og en vill ferie i Kaukasus.

Den kanskje største overraskelsen kom kvelden før avreise, da Baloo av personlige årsaker måtte fortelle at han ikke kunne bli med. Fark og fe! Hva gjør man da? Ringer Ronken, så klart. Uvisst hvorfor, kunne han på én dags varsel bli med på en tidagerstur til to land han aldri hadde hørt om. Konge!

Baloo og jeg hadde i lang tid planlagt denne ferden til merkelige, upløyde land. Noen av verdens eldste sivilisasjoner, sies det. De har brandy og vin, veit jeg. Og fotball, da. Det var i og for seg det jeg hadde gjort av research, for denne turen skulle være spennende og overraskende.

Morgenen etter ringer jeg det sovjetiske flyselskapet for å endre billetten. «No, we don’t do that», sier den komisk russiske stemmen i andre enden. «Nei, du forstår ikke… Jeg vil bare endre NAVNET på den ene billetten. Hvor mye koster det?», prøver jeg. «No, is company policy. We

47 don’t do that.» Ronken får den knusende beskjeden, og jeg tilbringer hele arbeidsdagen med å spørre meg selv og kollegene om hvorvidt jeg skal dra alene, eller drite i det. Et par fredagspils senere, er saken biff – hjem, pakke, bestille hostelrom i Jerevan, away we go! Det fordømte Aeroflot plasserer meg på Sheremetyevo-flyplassen i Moskva nærmere fem om morran. Sju timer til flyet videre. Jeg tar meg en pils på Foster’s Bar, ser meg litt rundt, og finner ut at jeg nesten koser meg. «Kan dette være OK, må jo sekskronershalvlitere i skyggen av Ararat bli helt konge!» Gjør som Mykles mest forhatte mennesker – skitne backpackere – og legger meg på gulvet med sekken som pute og får meg en time på øyet, og våkner til et freakshow jeg aldri har vært vitne til på en flyplass før. Noen tyrkere spiller tyrkisk musikk utover hele korridoren, en russer med tatovert hode – meksikansk gjengmedlem-style – ser ut til å være ute etter bråk (tror han han er på byen?), og vær så snill: Ikke spør meg om dritelydene til han i nabobåsen på toalettet. Det at jeg på mystisk vis klarer å komme meg fra Zvartnots flyplass til Jerevan sentrum uten bruk av taxi, er en historie i seg selv. Jeg får sjekka inn og møter et australsk ektepar i resepsjonen. De er i slutten av 50-årene og vet det ikke selv ennå, men de skal bli merkelig knyttet til meg i løpet av den neste drøye uka. Jerevan er en åpenbaring. Jeg tar en kveldsvandring i sentrum og digger det umiddelbart. Når jeg kommer tilbake på hostellet er jeg egentlig kjørt, men i fellesrommet spilles det Cards Against Humanity og drikkes alkohol, så det blir fylla. Det skulle bli mye fylla. De neste dagene besøker jeg vinbarer, brandyfabrikk, puber og restauranter sammen med iranere, polakker, amerikanere, tyskere, briter og en og annen armener. Jeg føler meg som en superhelt som febrilsk vingler mellom to identiteter; på dagtid går jeg på museer og faenskap med det australske ekteparet, og på kveldstid er jeg en lurvete frans kun med øyne for skjenk. Men dag tre får

jeg i hvert fall tatt meg en stadionvandring: Jeg tar fram papirkartet, staker ut kursen, og 45 minutter senere er jeg ved portene til legendariske Vazgen Sargissyan (tidligere Dinamo) stadion. En gammel mann vokter porten. Jeg ser på ham idet jeg spaserer forbi. Han reagerer ikke. Jeg fortsetter til indre bane. Han er for lengst borte, og håndverkerne oppe på tribunen gir helt faen. Plutselig er jeg på gresset. Dette er konge. Sykt sovjetisk utforming, der det hviler i skyggen av en ås. På utsiden er det skulpturer. Sovjet-Hellas! Turen går videre til det visstnok nyrenoverte

HUMBUG&KANARI 1/2016

nasjonalstadionet Hrazdan. Dette er altså stoltheten. Det er skrekkfilm-feeling over korridorene bak nedre halvdel, spesielt skliedassen er fryktinngytende. Jeg går ned de seks millioner trappetrinnene i håp om å nå indre bane – stengt port. Fissepudding! Heldigvis dukker banemesteren opp. Han ser kameraet og det bedende blikket mitt, mumler noe på armensk eller russisk og finner frem nøklene. «Vær så god, din snåling, stig på!» kan øynene hans fortelle. Jeg sier spasiba og tusler inn. Stadionet er råttent, men massivt – spesielt fra indre bane. Helt rått, og enda mer sovjetisk enn det forrige. Banemesteren insisterer på å ta et bilde av meg på stadion, hvilket han får lov til. På denne tiden finner jeg det best å gi meg, av frykt for solstikk og bakfullebæsjing. Tilbake til hostellet, en lur, og blodfylla med noen polakker. Han ene, Mateusz fra Warszawa, er Per Arne Kristiansens perfekte dobbeltgjenger.

tur, og avtaler å møte henne om et par dager i Tbilisi. Armenia er et magisk land, men Georgia må jo også prøves. Hostellet ordner en sjåfør til meg og det australske ekteparet, og jeg opplever en villmannskjøring som går istanbulske taksisjåfører en høy gang gjennom det spektakulære landskapet. Vi spiser en overraskende god kebab langs veien i ingenmannsland, og en sovjetisk grensestasjon senere, er vi i Tbilisi. «Titsbilisi», blant kjennere.

Dagen etter er min siste i Armenia, og den benyttes til å se «hele» landet. En titimers rundtur blant fjell, daler, kirkegårder og klostre. Blir svært vennlig med Seza, som er på samme

ankommer Japan, der han skal snu. Men som han selv sier, «jeg vet ikke hva som skjer i eller etter Iran». Lucas fra Brasil hvisker til meg at han nettopp kom fra Iran, og at Pieter fra Belgia er

Australierne og jeg sjekker inn på samme hostel, som seg hør og bør. Samme eiere som det i Jerevan, men med to merkbare forskjeller: De har kjøleskap med øl i resepsjonen («Hvor mye koster det?» - «To lari (sju kroner)») og en takterrasse med en herlig utsikt. I tillegg bor Lucas fra Brasil her, og han bringer god stemning. I tillegg møter jeg Pieter fra Belgia, som har syklet fra hjemlandet og ikke har tenkt å gi seg før han

49 sjanseløs på sykkel der. (Nå, et snaut år etter, ser det ut til at Pieters Facebook-konto er sletta. Han hadde tenkt seg gjennom Afghanistan, også…) Neste dag er det omsider tid for fotball. Etter å ha saumfart Tbilisi på jakt etter ny linse til kameraet til Lucas fra Brasil, er det tid for toppkampen mellom stolte Dinamo Tbilisi og Dila Gori – sistnevnte fra ikke ukjente Stalins hjemby. Nummer to mot nummer tre, vinneren tar over serieledelsen. Dinamo, Georgias stolthet, ble stiftet i 1925 og var et av Sovjetfotballens virkelige lokomotiv, selv om de ikke heter Lokomotiv. Klart, Moskva og Kiev var dominerende, men Tbilisi beit godt fra seg og tok serien i 1964 og ’78, to cupgull, og ikke minst den gjeve cupvinnercupen i 1981. Siden Sovjets fall har de 15 serie- og 12 cupgull. De er Rosenborg, men uten penger og tilskuere. De aller fleste georgiske spillere du har hørt om kommer herfra, og som vi alle vet er Georgia det sovjetiske Brasil: Teknikk er alt. De mest kjente Dinamo-heltene fra nyere tid er Georgi Kinkladze, Temuri Ketsbaia, Shota Arveladze og Kakha Kaladze. Sistnevnte er trolig Georgias mest kjente spiller gjennom tidene, og vant Champions League to ganger med Milan i sin tid. Hans bror, Levan,

ble i sin tid kidnappet og drept av noen av de mange lugubre kriminelle i landet. Det skulle imidlertid gå fem år fra kidnappingen fant sted til det ble bekreftet at liket tilhørte Levan. Kaladze følte seg så sviktet av landets regjering at han vurderte å bytte til ukrainsk statsborgerskap, men fant ut at han ikke kunne gjøre det på grunn av den georgiske befolkningen, som trengte ham på landslaget. I 2009 døpte han og kona sønnen sin Levan etter, vel, Levan. Absurd nok er Kaladze i dag visestatsminister i Georgia. Dinamo er den desidert største klubben i Georgia og spiller hjemmekampene sine på det massive Boris Paichadze Dinamo Arena, med plass til 54 500 tilskuere. La meg si det sånn: DET er ytterst unødvendig. Til denne toppkampen dukker det opp maks tusen mennesker, hvorav en tredel er snut. Kanskje har den skyhøye billettprisen på sju kroner en avskrekkende effekt? Vi får høre at kampene i ligaen vanligvis er gratis på grunn av den lave interessen, men til denne storkampen valgte de å ta betalt. Vi kjøper billett, men ingen sjekker den på vei inn. Ingen sjekker oss, heller. Det er null vakthold, ingen sikkerhetssjekk. Snuten sitter i ring rundt hele stadion på første rad. Lurer på hvem de passer på? Skulle jo tro at fire-fem av dem kunne passet på at ingen tok med seg automatvåpen inn på stadion, liksom.

50 Rammen rundt kampen er ytterst sørgelig – noe av det verste jeg har vært med på, tror jeg. Rundt 80 representanter for Gladiators Tbilisi er samlet i det ene hjørnet. Omtrent like mange Dila-fans bak det ene målet. Begge grupper synger sporadisk nå og da. Speakeren er ekstremt entusiastisk, noe som blir rimelig patetisk når han snakker til ingen. Plutselig dukker et småguttelag fra Dila opp bak oss, og gjør rammen enda verre. Med barneskolekamprop og gasshorn dominerer de faktisk tribunen – i hvert fall føles det sånn når vi sitter et par meter foran dem. Kampen er gørrkjedelig i første omgang, men vi får et par mål. Dila header inn 0-1 på en dødball etter ti minutter, før Dinamo spiller dem ut og setter inn utligninga i åpen kasse et kvarter senere. 1-1 til pause, og vi vurderer seriøst å gå. Andre omgang er heldigvis mye bedre. 2-1 til hjemmelaget kommer etter et nydelig gjennomspill og en enda penere lobb over keeper. Vakhtang Tchanturishvili er en kald fisk. Andre spillere Fugla bør kikke på er midtbanegeneralen og høyrekanten, hvis navn jeg har notert ned et sted. Må få sendt dem til Torgeir snart. Et par minutter før slutt utligner Stalins menn på en dødball etter slett forsvarsspill fra Dinamo. 2-2 er alt i alt fair, og vi kommer oss til helvete

HUMBUG&KANARI 1/2016 vekk herfra. Helt bingo hvilke utganger som er åpne, og arrangøren har bestemt seg for at der alt byggmaterialet ligger i veien i trappa, DER kan alle gå ut. Dette blir kvelden der jeg får smake på nasjonalbrenneriet chacha for første gang. Takk og god natt! Jeg våkner med skallebank og blir med det australske ekteparet på nasjonalgalleriet, der vi besøker museet for den sovjetiske okkupasjonen. 60 år gamle Peter får legendestatus da han etter en stund brøler ut i den stille salen at «the fucking Russians are a disgrace!». Dette blir katalysatoren for min siste kveld i Tbilisi; Seza fra omvisningen i Armenia er kommet til byen, Lucas fra Brasil har stelt i stand en stor reservasjon på en lokal khinkali-restaurant for alle gjestene på hostellet, og Seza er ikke vond å be. Vi har et eget rom på restauranten, er 14 personer, og har fem flasker vodka på bordet. Det skal kun shottes, og før hver shot, må noen utbringe en skål. Det nevnes blant annet at vi, i motsetning til FN, har fått iranere og israelitter til å sitte ved samme bord. Seza blir sykt drita sykt fort – sklier, ass! – og som den perfekte gentlemannen jeg er, sørger jeg for å eskortere henne trygt hjem til rommet hennes. Ender kvelden der, tro? Hell no! Jeg ringer Lucas fra Brasil og finner ut at de er på vei tilbake til hostellet. Jeg skynder meg dit og kommer inn sekunder før dem. De høres lang vei: Noen griner, andre ler, og noen spyr. De overlevende samler seg nede med det vi måtte finne av drikkevarer, og fortsetter. Ekstremt god stemning. Spesielt mellom meg og den lille, heite, polske berta ved siden av meg. Hun spør om jeg liker små jenter, jeg sier ja, hun sier hun har type hjemme, men at det ikke er seriøst. Polakker, ass! Jeg er rasende festlig og klarer nesten å konkurrere med Lucas fra Brasil i midtpunkt-nivå. Litt usikker på når og hvordan, men jeg tar etterhvert kvelden, uten polakk. To ganger etter å ha inntatt horisontalen, må jeg løpe til dass for å spy. Gang to spyr jeg kjempemasse i munnen min på vei dit. En verdig avslutning på en påske uten like!

HJERNETRIM Laget av Henning Holt

1. Stjernekeeper 2. Årets svenske 3. Supermann 4. Hater enga 5. GUD 6. Frode Kippe 7. Kant-gutt 8. Toppscorer 2001 9. Tidligere trener 10. Driblefant

Stokk om på bokstavene i de gule feltene for å komme fram til løsningsordet.

Løsning på side 55

HUMBUG&KANARI 1/2016

SESONGKORT TIL MASSENE Av Walter Benjamin

De siste ukene og månedene av 2015-sesongen var på mange måter uvanlige. For å forklare det uvanlige må vi først se på det vanlige. Sesongen startet med ny trener inn, en gammel storhet, og en god del optimisme blant oss som elsker Lillestrøm. Ikke bare hadde Magnus Haglund etterhvert fått til noe med laget. Det ble sagt at med ny trener skulle det beste videreføres. Tillagt noe nytt krydder på toppen. Lovende takter. Det begynte ganske bra, før vi på mange måter ble innhentet av en slags fjern virkelighet. En fjern virkelighet med gufs fra noen sesonger tilbake. Lite poengsanking. Kritiske røster ble tydeligere. I en periode midt i sesongen tok vi knapt poeng. Ikke til å utstå for oss som elsker Lillestrøm.

ballen i mål fem ganger, Lillestrøm ingen. Etter kampen står 50, kanskje 100 personer igjen på Kanarifeltet og lar sangen aldri stilne. På TVbildene med feirende Rosenborgspillere- og supportere kan TV-seerne fortsatt høre noen andre som synger på stadion. Noen som har tapt, men som ikke gir opp kampen. Lenge etter at feirende lag og supportere har forlatt banen. Lenge etter at TV-kameraene er skrudd av. Lenge etter at seerne i de tusen hjem hadde byttet kanal. Så stod de der fortsatt. For å vise sin støtte. For å vise at selv om det virker håpløst så gir vi oss ikke. For å vise at vi står sammen. I medgang- og motgang. For vi elsker Lillestrøm.

Så snudde alt igjen. Den mørke høsten ble en lys fest. Seiere, særlig hjemme, blir den nye virkeligheten. Vi sanker poeng. Jubelen fra Åråsen høres så ekkoet kommer tilbake fra Rælingsåsen. Det er ikke bare flomlyset som lyser opp i Lillestrøm. Det spilles fin fotball. Det er gøy på tribunen, det er gøy å være hjemmelag på Åråsen, det er gøy å være blant dem som elsker Lillestrøm.

Så kom høsten, da. Den mørke tiden, med den lyse framtiden. Poengsanking og gryende optimisme. På Kanarifeltet fikk gutta støtte som vanlig. Også på RB-tribunen skjedde det noe. En ny generasjon supportere begynte å dukke opp. Ikke bare møtte de opp med mamma og pappa, spiste popcorn og så på heltene sine. De ble med på støtten! De sang, de klappa, de flagga, de hoppa og ropte. Alle som var på Åråsen høsten 2015 fikk med seg disse fantastiske scenene. En ny generasjon supportere – som elsker Lillestrøm.

Ikke bare på det grønne Åråsen-gresset skjer det noe. På tribunen skjer det vel så mye. På Kanarifeltet, hvor fansen alltid gir sin støtte er kurven også stigende. Et vendepunkt i denne fortellingen er et tap. Søndag 9. august venter Rosenborg på den andre banehalvdelen på Åråsen. Etter kampen har bortelaget puttet

Selv ikke et nytt 5–0-tap i siste serierunde kunne gjøre noe med stemninga som rådet i Lillestrøm høsten 2015. Gjennom hele pausen på Skagerak arena stod fansen og sang. De visste det var siste mulighet på en stund, og ingen ville at det skulle ta slutt nå. Nå som det var så gøy. Nå som vi kunne glede

53 oss til kamp. Fort ble det noe annet å glede seg til. Sesongen 2016 ventet i det fjerne. Vinterpausen, som vanligvis er en etterlengta pause når sesongen er på hell, var plutselig ikke så velkommen. Vi ville bare fortsette. Fortsette å elske Lillestrøm. Ventetiden skulle fort bli kortere. I desember startet sesongkortsalget. For første gang i klubbens historie med sesongkortsalg klaffa alt på en gang. For det første slo LSK til med ekstremt gode sesongkortpriser for de som var tidlig ute med å kjøpe. 1000,– for et sesongkort for en voksen på Kanarifeltet er intet mindre enn latterlig. Også på resten av stadion var prisene gode. I tillegg var det for første gang enkelt å finne oversikt over prisene på

og du har oppskriften på suksess. På under en måned ble det kjøpt over 700 sesongkort på Kanarifeltet. Det er over 300 mer enn året før. Før salget startet ble det satt et mål om å selge 1000 sesongkort på Kanarifeltet. Umulig! Eller, kanskje ikke så umulig likevel? Vi er jo mange flere enn 1000 som elsker Lillestrøm. Husker du 2007? En sesong i hype-åra til Tippeligaen. Ny trener og enorme forventninger. Vi spilte serieåpning mot Fredrikstad på Åråsen foran over 11 000 tilskuere. Klubben hadde over 9000 i snitt gjennom sesongen. Romerikes Blad, som pleier å ha ganske kontroll, tippa LSK på andre plass. Før 2007-sesongen var optimismen stor. Og det ble kjøpt 880 sesongkort på Kanarifeltet. Nå har vi før

Foto: Knut Håvard Solberg

nettsidene. Såpass er kanskje å forvente i 2016, men nå var det altså på plass. I tillegg var det faktisk mulig å kjøpe sesongkort på nett uten å rive av seg alt håret. Det hadde vi fortjent nå, etter mange år med utrolig mye frustrasjon. Så legger du til en omfattende kampanje med markedsføring av sesongkort i denne miksen,

2016-sesongen kjøpt 863 sesongkort på Kanarifeltet. Litt bak det vanvittig ambisiøse målet om 1000, men like fullt en fantastisk bragd! Og fortsatt er det mulig å kjøpe sesongkort. Om du vil være med på ferden mot toppen. For framtiden er lys. For alle oss som elsker Lillestrøm.

MELD DEG INN I KANARI-FANSEN!

Du får: P P P P P P P

Tilgang til Kanarifeltet på Åråsen (ved fremvisning av gyldig billett/sesongkort). Fanzina Humbug & Kanari rett hjem i postkassa. Invitasjoner til VIP- og medlemskvelder. Førsteretten på billetter, for eksempel ved cupfinale. Rabatt på turbilletter. De over 18 år kan nyte godt av rabatter på vårt stamsted Martin’s alle kampdager. En rekke fordeler og rabatter over hele Romerike.

LES MER OG MELD DEG INN PÅ KFL.NO Løsning på hjernetrim side 51: 1. Malern, 2. Falkeborn, 3. Strand, 4. Erling, 5. Solbakken, 6. Bauta, 7. Pedersen, 8. Zane, 9. Haglund, 10. Ofkir Løsningsord: Forza fugla

KFL.NO