Humbug & Kanari 2/2007 by Kanari-Fansen Lillestrøm

OFFISIELT MEDLEMSBLAD

Nr. 2 2007 LØSSALG: KR. 20,-

Leder

esongen er i gang, og for en åpning det har vært. I skrivende stund er det spilt seks serierunder, og LSK troner øverst på tabellen – elleve poeng foran en viss osloklubb. Likevel kan ting fortsatt bli bedre på banen, for så langt har vi bare i perioder sett hva som bor i dette laget. Også på indre bane er det rom for forbedringer. Det er greit at vi er glad i fugler, men er vi virkelig nødt til å ha en Due løpende rundt med mikrofon? I vinter var denne mannen skyld i at TV Norge knotet det til med ekstraomgangene mot Odense. Ingen hadde fortalt ham at det ville bli ekstraomganger ved uavgjort etter ordinær tid. Dermed er det kanskje lov å håpe på at mikrofonrunkingen hans i pausen bare skyldes at ingen har fortalt ham hvor slitsomt det er? Hvis LSK absolutt ønsker å sysselsette Due, så er det skrikende behov for ﬂere folk i kioskene. Etter de første 45 minuttene har vi på tribunen faktisk større behov for kaffe, cola og pølse, enn at folk svarer på spørsmål om LSK sist vant serien i a) steinalderen, b) i går, eller c) i 1989. Ellers er det meste som det pleier. Det er kjempestemning på feltet, forumtrollene har kommet frem fra vinterdvalen, Esten O. Sæther har sin helt personlige oppfatning av det aller meste, TV2 holder med Brann, og UFC er i konﬂikt med LSKs sikkerhetsvakter. Dette lukter fjerdeplass lang vei. Geir Sabel

Redaktør: Geir Sabel Bidragsytere: Fritz Bratz, Trygve Lie, Kim-Tonny Henriksen, Are Førsund, Patrick Nilsen, Petter W. Olafsson, Arild Myklebust, Yvonne Fagerli, Ulf Baadshaug, Frode Johansen, Glenn Slydal Johansen (foto) og Sebastian Ramsland (foto og illustrasjon) Forsidefoto: Sebastian Ramsland Layout: Kine Th. Løken Korrektur: Torolf Holte

Humbug & Kanari er Kanari-Fansen Lillestrøms ofﬁsielle medlemsblad - eller fanzine om du vil. Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk. KFL er en uavhengig organisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Allikevel forbeholder KFL seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i Sportsklubben der man føler det er nødvendig.

Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kfl.no kfl@kfl.no

Foto: Sebastian Ramsland

INNHOLD 04: 06: 08: 13: 14: 16: 18: 23: 24: 26: 28: 29:

Skjevt blikk Talsmannen... øh, taler... Kanari-Fansens historie Galleri Hvorfor heter det pause? Dommerjævler igjen... Spillerintervju Irriterende saker & ting Hvis barn hadde bestemt Galleri Fortsett å synge! Ålesund away

FRITZ BRATZ MED ET

SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN (OG RESTEN AV FOTBALL-NORGE) Røde kort Både Runar Normann og Egil Olsen har gjort det. Hva da? Begynt med poker etter endt karriere. Det kan se ut som om flere av Sportsklubbens spillere også posisjonerer seg for en karriere innen kortspill. I det minste ville det gitt en slags legitimitet til de håpløse røde kortene Kiko og Kippe pådro seg i begynnelsen av sesongen. Jeg forstår at det ikke er kult å bli sakset ned bakfra av en fyr som kommer skliende med pigger under fotsålene. Allikevel bør profesjonelle fotballspillere være i stand til å beherske seg nok til at de ikke spretter opp og klinker ned motstandere. På med pokerfjeset, gutter. Hele pakka Jeg kjøper ikke helt forklaringer som ”vi visste hva fikk med Tom Nordlie”, ”Tom er Tom” osv. Oppførselen til Tom Nordlie etter bortekampen mot Odd hører ingensteds hjemme – uansett. Det er i og for seg imponerende at han klarer å mobilisere nok sinne til å skjelle ut tre mennesker på en gang, men han fremstår dessverre bare som sutrete og barnslig. Jeg digger Tom Nordlie, men jeg digger Sportsklubben mer. Og Sportsklubben er ikke tjent med å bli oppfattet som en bortskjemt drittunge. Den rollen kan vi fint overlate til Nils Skutle og resten av RBK. Mer sutring Karim Essediri markerer seg på trening med slappe holdninger, manglende entusiasme og svakt spill for LSK2. Vår tunisiske landslagsspiller føler åpenbart at alt dette burde være nok til å overbevise Sportsklubbens trenere om at han burde få starte i Tippeligaen. Det er i alle fall det han gir uttrykk for i mediene. Arild Sundgot får heller ikke starte. Dette til tross for at han kommer inn fra benken og overbeviser med solid spill og vakre scoringer – og hva er hans kommentar? ”Det er grusomt ikke å starte, men jeg får bare jobbe hardere, slik at det blir umulig å overse meg.” Nettopp derfor vil Karim Essediri forbli en parentes i Sportsklubbens historie, mens Arild Sundgot for alltid vil være en legende.

Godset away Årets høydepunkt er allerede unnagjort. Strømsgodset er laget jeg elsker å hate, og det var rene julaften å være tilbake på Gamle gress, hvor historien sitter i veggene (eller i gressbakken, avhengig av om du er bortesupporter eller unionist). Men jeg kan ikke annet enn å spørre meg selv om hva i alle dager det går av LSKs vakter. Jeg innbiller meg at jeg følger rimelig godt med på hva som rører seg rundt Sportsklubben, og så vidt jeg kan erindre, har UFC kun gått over streken én gang, og det var i Molde i fjor. Denne episoden er forlengst et avsluttet kapittel, og hva som da gjør at LSKs vakter fortsetter å krisemaksimere overfor politi og Sportsklubbens ledelse, er for meg en gåte. Det er vanskelig å tolke denne trakasseringen som annet enn en personlig vendetta overfor UFC fra enkelte av LSKs vakter (ja, du med barten – jeg mener deg). Hittil i år har de eneste fotballpøblene fra Lillestrøm vært LSKs egne vakter, og det er ikke spesielt stilig. En regel for deg, en regel for meg Inge André Olsen viser ﬁngeren til Klanen og blir sporenstreks ilagt kr 5 000 i bot (senere trukket tilbake, Disiplinærutvalget i NFF trodde på at Olsen bare klødde seg i øret). Lars Kristian Eriksen gjør runkebevegelser foran hovedtribunen på Åråsen, og ingenting skjer. Først trodde jeg at dette var et klart eksempel på forskjellsbehandling, men når jeg ﬁkk summet meg, kom jeg frem til at unge Eriksen nok var så imponert over Kanari-Fansen at han følte et akutt behov for å polere raketten. Noen annen logisk forklaring kan det ikke være, for i norsk fotball er alle like, eller er noen likere enn andre, NFF? Vi har det moro Når dette skrives har Sportsklubben nettopp nedsablet AaFK. Pressen lar seg ikke begeistre, og minner om at Sportsklubben hittil kun har møtt antatt svake lag. Esten O. Sæther i Dagbladet hyller VIFs ungdomssatsing, uten å nevne at Vålerengens stall har en av Eliteseriens høyeste snittaldre. Martin Andresen mottar full jubel i VG for sin første scoring for sesongen (et sleivskudd som går via en Start-spiller). RBK har et maksnivå som ligger i Europa-toppen,

Foto: Sebastian Ramsland

skal du tro Nils Johan Semb, og Fædrelandsvennen kan fortelle at Julius tipper seier til Start. Lillestrøm, derimot, forbigås i stillhet. Hva vil jeg så med dette? Jo, det at det skal mye til før vi heises opp som seriefavoritt i pressen, er selvfølgelig en fordel for oss. Det gir arbeidsro for spillere og trenere, og det kan bidra til at motstanderne undervurderer oss. At vi ﬁkk svak motstand i starten kom som manna fra himmelen, all den tid systemet til Nordlie ikke hadde satt seg. At favorittene allerede har møtt hverandre opptil ﬂere ganger, har skapt usikkerhet og frustrasjon hos RBK og Brann, og i mellomtiden er vi garantert serieledelse til etter runde 7. I klartekst betyr det at vi uansett leder serien etter at 25 % av kampene er unnagjort, og da bør 4-3-3 være innarbeidet på Åråsen. Dette kan bli moro. Veldig moro. Storskjerm Det er for mye dritt på TV, og det er jammen meg for mye dritt på den nye storskjermen Sportsklubben har gått til innkjøp av også.

La det være helt klart at en spastisk Glenn Due-Sørensen som brøler ”ER DET NOE LIV PÅ ÅRÅSEN I DAG!?!?” ikke er god underholdning. Reklame over høyttalerne i 200 000 decibel under pausen er det motsatte av kult, og å bytte ut Lillestrøm Kanaris med Vi er Fugla er direkte respektløst. Hvem er geniet som står bak dette sirkuset? På Åråsen har vi en av landets sterkeste supporterkulturer. Vi trenger ikke oppvarming fra en avdanket lokal-TV-journalist for å lage stemning. Vi ønsker ikke å måtte skrike til sidemannen i pausen for å overdøve reklamen. Vi vil selv bestemme hva som er vår hymne. Tips til markedsavdelingen: Slutt å skremme vekk kundene deres, og gi oss Åråsen tilbake. Slik det er nå, hadde det vært bedre om vi hadde fortsatt med fallskjerm i stedet for storskjerm – det sier litt. Kom igjen, Sportsklubben!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Talsmannen... øh, taler... Supportere og medlemmer av KFL,

Våren er god. Vi leder i skrivende stund Eliteserien (jada, jeg vet det går til helvete), og KFL fortsetter i det gode sporet vi har lagt grunnlaget for. Jeg har nettopp opplevd Aalesund away, og vil si det var en god opplevelse. Vi var 30 stk på bussen, men stemningen var virkelig god, samt at kreativiteten gjorde at vi hadde det moro hele vegen opp, med gode sangforslag og nok en hårete quiz fra Mykle. Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å ta bussen med KFL. For de som tror at det er fyll og faenskap hele vegen, tar feil. Jada, det drikkes øl. Og jada, det bannes sikkert litt også. Men det er ikke destruktivt, det er en deilig, ubeskrivelig følelse å følge Fugla borte, i hvert fall på de spesielle kampene, noe som vi må få si at Aalesund away er. Så, dropp ﬂy, dropp biler og bli med på busstur, det er moro. Når vi først er inne på borteturer, må vi si oss godt fornøyd med oppmøtet vi har hatt borte så langt denne sesongen, med rekorder både i Skien og i Drammen. Bra jobba folkens, la oss fortsette slik, alltid gøy å eie bortebaner, noe vi lett gjorde i Drammen og Skien. Ikke det at det skal så mye til da, men det er en helt annen sak.

Foto: Glenn Slydal Johansen

Jeg må videre kunne si at jeg ikke er videre imponert over politiets etterretningsarbeid denne våren, hvor vi i Lillestrøm visstnok er en stor og farlig gjeng som elsker å slåss. Jeg vet ikke lenger, men måten politiet bygde opp kampen mot Godset away på, tiltaler ikke akkurat meg, og jeg ﬁkk også høre i etterkant at barn ikke ﬁkk lov av foreldrene sine å reise på denne kampen av frykt for slåssing. Politiet valgte å legge alle sine kluter til i Drammen mot noen av LSKs mest trofaste supportere, mye på grunn av ekstremt dårlig etterretningsarbeid av politiet på Romerike politikammer. Med tanke på at de er vårt lokale politikammer, må jeg si meg svært skuffet over at de ikke klarer å følge bedre med på hva som skjer. Men når de klarer å storme et skarve pokerlag på Strømmen – i full utrustning, bevæpnet til tennene – overrasker det meg for så vidt ikke. Vi håper selvsagt det bedrer seg. Ingen er tjent med å hausse opp et miljø som er verdt like mye som rumpa til Rekdal, og man må huske at man IKKE skal gi slike ting publisitet.

Husk at vi faktisk arrangerer en båttur til Fredrikstad denne sommeren, mer informasjon på www.kﬂ.no. Det er førstemann til den berømte mølla. I deres tjeneste, Petter W. Olafsson Talsmann, KFL

�� 54 04 99

��

Kanari-Fansen MasterCard - få redusert medlemskontingenten i Kanari-Fansen med kr 75 og støtt oss hver gang du handler! Som mange andre internasjonale toppklubber, har vi inngått en avtale om å få laget et eget kredittkort, der supporterklubben blir tilgodesett med en prosentsats av alt du betaler med kortet, uten at det koster deg noe ekstra! Vi i Kanari-Fansen oppfordrer alle medlemmer og støttespillere til å søke om kortet, som kan brukes på over 24 millioner brukersteder over hele verden. Du kan eksempelvis bruke kortet på reise, ved kjøp av supporterutstyr, i baren på Martin’s og på alle andre steder i verden hvor de tar kredittkort. Dine fordeler med Kanari-Fansen MasterCard: Ingen årsavgift Ingen fakturaavgift Intet etableringsgebyr 55 dager rentefri kreditt Alle varekjøp er gebyrfrie Kreditt på inntil kr 50 000 Gratis reiseforsikring når minst 50 % av reisen betales med kortet Hotell- og leiebilavtaler Andre rabattavtaler hos en rekke nasjonale og internasjonale aktører Husk også at når du betaler medlemskontingenten, setter vi inn kr 75 på ditt Kanari-Fansen MasterCard, når dette er brukt første gangen.

Du søker om Kanari-Fansen MasterCard på www.kanari-fansen.no eller ringer kundeservice: 24 05 51 25. OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Årene 1993-1998: Den moderne fanklubben tar form ARILD MYKLEBUST

a, så var stiftelsen over og det var bare å ta fatt på jobbinga. Det som passa dritbra, var at det i januar 93 var en ny cup inne i Østfoldhallen. Et slags Inne-NM med forskjellige lag med i gruppespill i Østfold og Skarphallen i Tromsø. Den første helga i januar var det klart for den første av veldig mange turer ned til hallen på grensa mellom Særp og Freksta. Vi solgte turen i såkalte helgepakker med buss både lørdag og søndag uansett resultat lørdag, noe som ofte førte til jallaoppmøte søndag. Vi jobba som gale for å få et bra oppmøte til selve jomfruturen med nytt navn. Lørdagen opprant, og vi var over 40 stk klare til å synge ut de fem fra Drøbak/Frogn. Wow,

stappa busser som dro fra Stortorvet. Når vi dro derfra, var det alltid litt av et fesjå. Smelling av knallskudd og fyrverkeri, besøk av politi etc. På turen hadde vår Sykkelmann en litt spesiell tur. Etter litt for mange bayere på Martins var det spysjuken som tok han. Med kun korte pauser satt han på bussdassen hele veien bort til Rogaland. En skjebne verre enn døden, vil mange mene. På kaia var det klart for en tur til Beverly, puben i Stavanger er den vi har vært ﬂest ganger på, sammen med Fotballpuben i Bergen. Selvfølgelig tapte vi kampen, mange bortetap de første åra med KFL. Etter kampen gikk det ikke akkurat en sesongkortinnehaver på Old Trafford,

KANARI-FANSENS vi var i gang. På bussen var det full hålligång fra tidlig av, og vi kom alltid nesten for seint til kampen. ØH var den første fotballhallen på Østlandet. Den var et merkelig skue, med veldig stor baneflate, en lav tribune på den ene sida og en stor, flat plass med ingen ting på bak tribunen. Alle fans måtte inn den samme døra, nesten en sånn “komme inn på velhus”følelse. På den andre sida var det en liten inngang som førte inn til paradiset. Sjølveste nirvana var kafeen Mesanin, som etter hvert skulle bli en kultklassiker. Stedet var en ultradøll kafé med gamliser som spiste rekesmørbrød, men når KFL kom på besøk, ble det andre boller. Det var en del som ikke fikk med seg andre omgang. Mesanin frista mer, veit du. Vi var over 40 stk på søndagen også, da fikk Start med Myggen og co unngjelde. Sluttspillet gikk alltid langt borte, så det blei aldri noen sluttspilltur for fugla. Helgas opplevelse var at vi dro ut det store flagget fra cupfinalen, men ikke hadde sjekka at noen var under det. Etter et minutt kikker det fram et kjent hue. Egil Drillo Olsen hadde blitt fanga av KFL-flagget, litt av et syn å se Drillo komme ut av flagget.

Å 8

rets første seriekamp gikk i Stavanger, og vi satte oss tidlig et mål om å bli mange. Vi blei to

med andre ord. 16. mai samme året var det klart for tidenes tur med KFL, og da mener jeg TIDENES tur med KFL. 107 stk var samla inn på to busser med 6-7 ståplasser på hver buss. Tyske pornoﬁlmer nonstop, gitarspill og full guffe med samsynging i bussa. En kar fra Korset trudde han skulle ta nattbussen hjem, men i stedet våkna han på Koppang. Tiurn Kro på samme sted glemte nok ikke KFL med det første. Stikkord er vannpistoler med div guffe i. Framme i Trondheim brukte vi alltid puben Gasolin/Fantasi, eid av Micke fra Big Brother 2003. Et lite, men dritdøvt sted, hvor det ikke skjedde noe vanligvis, men akkurat på denne turen var det motsatt. Lysekrona i taket var bare noen sekunder fra å smelle i huet på en del kanaris. Utpå dagen møtte vi en fyr utafor puben som mente kampen var avlyst på grunn av overvann. Vi trudde ikke noe på han, men tok veien til et hotell der vi trudde LSK og RBK-spillere/-trenere var samla. Oppe på hotellet traff vi ingen ringere enn Nils Arne Eggen, som forklarte at det ikke var hans feil, selv om mange ikke delte hans mening og ga han et par verbale kilevinker. Vi skjønte etter hvert at det kjipeste av det kjipe hadde inntruffet, det vil si å dra på en lang bortetur uten at det ble kamp. På vei til bussa ble vi transportert av en haug av politi. Vi ﬁkk

syngi et par hatsanger før vi dro hjemover. Styret i LSK likte ikke oppførselen i Bart City og forbød oss å dra på borteturer samla. vi valgte derfor å arrangere en “fisketur” til Hamar. På veien hjem skulle vi ta en avstikker til Briskeby. Noen stilte med vadere og fiskeutstyr etc. Styret syntes dette var litt moro, og vips så var vi inne igjen og kunne arrangere turer. Den store kampen i 1993 var 3-1-seieren over RBK i cupen, med nesten 14 000 på Åråsen. Mons Ivar Mjelde, eller Mens Ivar Molde, som vittige tunger kalte han, dundra inn 3 mål og stoppa kjeften på Eggen og co. Runden etter røyk vi for Fyllingen, og vi fikk også reisepass av Torino i E-cupen. En tredjeplass i serien var heller ikke godt nok, Ivar Hoffs tid som LSK-trener var en saga blott. Inn kom Teitur Thordarson, og vi så jo lyst på 94-sesongen.

yktet Teitur hadde på den tida, var et helt annet enn nå. Han hadde hatt suksess med Brann, virka seriøs og hadde et positivt gemytt mot alle. Som alltid med LSK-fans, som er litt enten eller i tankegangen, var det nå ikke måte på hvor gode vi skulle bli. Det var en syk fotballrus i 1994, Norge

skulle bli skjebnesvanger. Uten å gå så mye i detaljer mht bobilbråket, gjorde episoden at vi ble utestengt som fanklubb på Åråsen og bortebane på ubestemt tid. Mafiastyret var nå urokkelige, og for folk som har kommet til i KFL de siste åra, er det nesten ufattelig å skjønne HVOR klysete og arrogante dette styret var. I kampen mot Brann sto Brann-fansen på vår plass og sang. Sjukt, men sant. Uka etter dro vi til Drammen med en rekke privatbiler, vi kunne jo ikke arrangere busstur. På stadion sto vi samla og klappa når LSK gjorde det bra. På en av scoringene gikk Ståle Solbakken bananas og hang på gjerdet foran oss. En enorm gest for et pressa KFL, en av mange episoder som gjør Ståle til KFLs største helt gjennom tidene. “Det er bare en Ståle” het sangen, og aldri har vel en tekst passa så bra. Dagen etter fulgte han opp med å si at “LSK trenger bøflene” (det gamle navnet hang igjen), noe som var utrolig viktig for oss i kampen for å komme inn. Via noen mellommenn starta vi en prosess som fikk oss inn på Åråsen igjen som en samla klack. Sesongen 94 ble en nedtur, selv om vi fikk sølv. Vi var allerede rundt 1. mai langt bak RBK, og i cupen røyk vi for middelmådige TIL. KFL var

HISTORIE (DEL 2) var klare for VM og interessen for fotballen var skyhøy. Vi skulle møte nyopprykkede VIF på Ullevaal i årets første seriekamp, noe som medførte en voldsom mobilisering på begge sider. Vårt store prosjekt før 94-sesongen var utgivelsen av vår nye fanzine. Navneforslagene var mange, det mest kuriøse var GULT OG FORPULT. Vi valgte til slutt Humbug og Kanari, og etter nitid arbeid ble den klar til seriestart. På kampdagen var det første gang vi hadde vår legendariske seriestartfest med liveband, fotballvideoer og fullt opplegg. Vi dro samla inn til byen med tog og t-banetur opp til Ullevaal. En helt sinnssyk stemning på t-banen ble fulgt opp av en utrolig dårlig stemning på stadion. KFL var dessuten veldig medgangs på den tida. Spilte ikke spillera bra, kunne det være det samme med støtten. Andreutgaven av Humbug, som kom ut i juli, ble forresten inndratt LSK. Sånt søppel skulle man ikke selge på Åråsen. Det skal nevnes at injurieduften lå tett over innholdet, her hadde vi dratt til tungt med personkarakteristikker. At Vidar Davidsen var en skinkerytter, har vi da aldri ment, eller?

tter at vi hadde tapt i cupen for TIL, var det klart for en ny tur til Trondheim. En knallvarm tropenatt dro vi av gårde, uten å vite at denne turen

vel på det jevne den tida vi var inne, men absolutt ikke noe år som blir huska.

aget vi hadde i 1995, var et mektig lag. Kåre I og Ronny Johnsen kom jo sommeren 94, og i tillegg kom Geir Frigård fra KIL utpå høsten samme år. All hypen rundt laget spora jo KFL til stor innsats, vi var klare for å revansjere oss fra den middels 94sesongen. Vårens store prosjekt var utgivelsen av en ny LSK-CD. Duoen Øyvind og Egil kontakta oss høsten 94 for å høre om vi var klare for en fuglaskive. Vi kjørte på, og i april kunne vi nyte det ferdige produktet på slippfesten på Martins, eller som vi sa på nittitallsk: releaseparty. Den kvelden konka to anlegg ut, så Ø/E måtte spille låtene sine på et anlegg som så ut som det var laga av en som var drita. Samma faen, kvelden ble legendarisk på alle måter, vi var stolte som haner over å ha fått til et såpass stort prosjekt. Husk at KFL var mye mindre enn i dag og med utrolig mye mindre økonomisk styrke.

urkontakten vår i 95 var litt av et skue. Arne Stubrud het gubben, og selskapet het Manitur. Bussparken hans så ut som en middels bulgarsk bussarmada anno 1979. Hans egen godlørje var en

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

buss merka med skiltet “St. Petersburgekspressen”. Komforten på den var omtrent like god som på en vanlig buss i rushtida i Bangkok. For dere som ikke har vært i Thai-hovedstaden: Glem å tenke på standarden! Arne sjøl hadde et temperament godt over Tom Nordlie. På turen til Brøndby på høsten skulle han for eksempel banke opp halve danskebåten. For en karakter! Den første kampen i 1995 var mot Start hjemme, og KFL hadde en veldig god dag på jobben. Dette var en av de beste syngekampene vi hadde på betongen, utenom kampene mot VIF og RBK. 1995

ble. Det bedritne tapet i semin orker jeg ikke skrive om engang, jeg tar kun en historie om en gammal traver i KFL. Han var meget full både på toget til Bergen, i hansabyen og også på toget etterpå. Så full at han faktisk ikke huska hvem som hadde vunnet. I et slags delirium hadde han fått for seg at LSK var videre til ﬁnalen. Da han våkna opp i Hallingdal, skjønte han at fugla hadde ryki i semin. Blåmandag er vel forordet. En fjerdeplasse i serien ble fasiten, etter et tap i Kristiansand i siste serierunde. Turene dit var alltid knall, fem år på rad (92-96) hadde vi Foto: Sebastian Ramsland

var det siste året da vi var utelukkende anglofilt inspirert, i 1996 kom jo kasterullene, et symbol på den sydlandske kulturen. Turen til Brøndby var et veiskille, her fikk de 50 tilreisende kanariene seg en real leksjon av Brøndby Support. 4000 mann i svingen som sang sydlandskartede låter var noe nytt for KFL. Vi fikk tilsendt medlemsbladet til BS i mange år etter E-cup-turen i 95. På Åråsen stilte Brøndby opp med 300-400 syngende, selv om man i praksis var videre etter 3-0 hjemme. Vi gjorde store øyne da vi så hvor massive Brøndby var på den tida, til forskjell fra tribunescenen her hjemme, der ingen klack hadde jevnt over 1000 syngende. I 1995 hang vi også mer med i både serie og cup, selv om storspillet ute10

overnattingsturer ned dit. 11 i kasjotten ble resultatet etter lørdagsfylla dagen før kampen i 95. Teitur ﬁkk sparken, og inn kom “drømmetrioen” Pellerud, Brogeland og Erlandsen.

a var det klart for sesongen 1996. Den begynte dramatisk. I februar ble en i styret ramma av brann, han kom seg ut av huset, men hele medlemsregisteret brant opp. Vi hadde ingen skikkelig backup, men gjennom noen gamle lister vi fant ble det etterhvert bygd opp igjen.Også dette året ga vi og Øyvind og Egil ut en CD. Den ble ikke den samme klassikeren som året før, mye på grunn av at det var få og halvgode låter. Dessuten hadde Bjelleklang ei

låt, “De beina” som mer ble en kultlåt en kort tid enn en virkelig godsang. Sangen som ble favorittlåta til Arne Sandstø, Peter Werni og Rune Stakkeland. Når de var på fylla, noe de var OFTE i 96, sang de alltid med på den sangen mens de tok en jenka rundt på gamle Martins.14. april var første kamp, da skulle vi møte VIF på Åråsen. Oppladninga til denne kampen var helt koko, vi skulle bare vinne denne tribunekampen. Det skulle bli en mytisk dag. En armada av fuglafans gikk oppover Alexen, nå skulle vi vise alle hva vi var gode for på tribunen. Før kampen solgte vi de nyanskaffede kasterullene bestilt fra Danmark. Vi solgte enormt mange, og når kampen starta, var det et hav av gule og svarte ruller som føyk opp i lufta. Et herlig syn, den moderne tifoalderen var i gang. Kampen gikk også veien, vi vant 2-0 etter scoringer av Ståle og Arne Sandstø. Hele resten av våren var som en drøm. Storkamper hele tida, masse folk på bortekamper, mye medieinteresse rundt klubben og KFL i tidenes medvind. Rundt 1. juni nådde vi 1000 medlemmer, en milepæl på den tida. Den store kampen var selvsagt kampen vi pissa på trøndera. 3-0 vant vi foran 12 000 mennesker. Å forklare de yngre i KFL hvor god Ståle var i denne kampen, er nesten ikke mulig. En i KFL lånte meg en video med opptak fra årene 94-97. Når jeg har kikket på denne, skjønner jeg hvor jævlig god han var. SJEF er forordet.

ommeren 96 tok serien en EM-pause, og dette gjorde mildt sagt ikke LSK noe godt. Du skulle tro gutta hadde fått noe i drinken i ferien, hele resten av sesongen var ræva eller middels. Først røyk vi for Falk i cupen, da en 40-åring fra Somalia, Mohammed Idris, lekte seg med forsvaret vårt. Et minutt før slutt gjorde Sandstø selvmål, og vips så var vi ute av cupen. På den tida gikk liksom all lufta ut av sesongen hvis du røyk ut av cupen. Ok, cupen er stor nå også, men ikke prosentvis så stor som da. Serien nå er jo blitt kongestor og mye jevnere. RBK var ofte langt av gårde tidlig i sesongen, de siste tre åra har det jo vært jevnt helt inn. Ellers var det mye fyll blant spillera, dessuten hadde de vel ikke den nødvendige respekten for Brogeland. Spesielt Rune Stakkeland ﬁkk seg en ny vår. Borte fra bibelbeltet strålte han opp, før hadde han vel aldri drikki eller pult, men det forandra seg nå. En gang måtte vi bære han forbi Martins på en lørdag fordi han var for full til å komme inn. Selv om mye av høsten var dårlig, ﬁkk vi en oppsvinger de siste kampene. På den siste kampen kunne vi feire sølvet og selvsagt også at talentløse VIF hadde rykka ned. Optimismen var tilbake, vi visste ikke at det neste året skulle bli et mareritt. Gjør dere klar for: 1997, SESONGEN FRA HELVETE.

å var Pellerud i gang som hovedtrener, og han var sikkerheten selv. Alle kunne spille back, vi hadde nok spillere etc. I tillegg ga han Schillern kicken og fikk inn Ollie Martinsen. Bergdølmo fikk seg selgerjobb av Rune Bratseth i Trondheim. Jaja, vi hadde jo fått Jørgen Vålemark, storscoreren fra Ljungskile. Interessen var stor i klacken, som den ofte var før sesongen på den tida. På 90-tallet skrudde man alltid forventningene opp i været før det hele starta.. På seriestarten mot Stabæk fikk vi i hop 10 busser ut til Nadderud, der vi faktisk greide å få ned 23 kasser med øl bare fra Lillestrøm til Bærum. Konfettishowet dekte halve langsida, men synginga var helt natta, som den ofte er ute i tennisland. Uka etter kom en kamp som aldri blir glemt, mest på grunn av etterspillet. Siden Bergdølmo var selveste Judas Iskariot, var det spesielt å møte RBK i første kamp på Åråsen. Trykket rundt kampen var gedigent, Frank Strandli og KFL gikk ut i RB og ba hele Åråsen synge for laget. Kampen var spennende som bare faen, og blir vel mest huska for tabben til Jamtfall på et LSK-mål. Ojsann, der føyk den inn, tenkte trønderen med den merkelige evnen til å gjøre en tabbe i hver kamp. Oppe på tribunen var det som å være på akuttmottaket på Gaustad, her var det hæla i taket på et mentalt vis. Nils Arne Eggen har aldri vært noen god taper, og dagen etter gikk han til angrep på KFL over hele Medie-Norge. Norske journalister på

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

den tida torde ikke stille kritiske spørsmål til guden fra Orkdal, derfor ble hans historie om “drapstrusler” tatt for god fisk. Artikkelforfatteren sto selv som forsanger på gjerdet den dagen, rett ved gjerdet, og det var ingen sånne ting som skjedde, selv om stemninga var hatsk. Vi måtte slå retrett, og her begikk noen i LSK-styret den fatale feilen å gå mot sine egne. Vi ble innkalt til et møte, og her kommer historien som aldri har vært kjent før nå: Et sentralt styremedlem i LSK var i Asia på dette tidspunkt, noe som var veldig heldig for utfallet. En annen i styret, kjent som en spyttslikker av rang, tok kommandoen og krevde at KFL skulle flytte til svingen mot lillestrøm, den med lecablokker på. En helt ufattelig latterlig idé, som ville føre til KFLs sikre død. Etter en lang tautrekking ble det tatt en avgjørelse mot dette. Vi fikk lov til å fortsette under bua. Spyttslikkeren har ALDRI hatt noe verv i LSK etter dette, og kommer ALDRI til å ha det heller. Hvis noen trur dette er tilfeldig, tru om igjen. KFL bestemmer mer enn du aner. Personen som prøvde å hive oss ut, du skal være glad vi ikke nevner navnet ditt her, din forbanna gnom!

i skjønte utover at dette ikke skulle bli en bra sesong. Midt på sommeren gjorde man en del kjøp som i ettertid redda oss fra verre skjebne. Kippe, Normann, Kristinsson og Diallo ble henta inn. Sistnevnte var en tegneseriefigur av de sjeldne. Han gjorde spektakulære kamper og sa masse rare ting. Noen utvalgte sitater: - Play the ball to me, I will score goal - Journalist: Are you going to be topscorer this year? Diallo: Of course, I will score at least 20 goals. - I like Lillestrøm. That’s were my fanatics are. Samtidig som vi møtte sportslig motgang, fikk klacken en ny mentalitet. Vi hadde aldri møtt massiv motgang før, nå gjorde vi det. I stedet for å sippe, gikk vi motsatt vei. Synginga var konstant, innstillinga var hakka meg helt mental. Etter kampen mot Sogndal, som vi tapte, sto vi igjen en halvtime og sang. VG hadde en kåring av beste fans det året, og den vant vi. Sesongen ebba ut med et grisebittert tap for Twente i E-cupen, for en møkkasesong. Det kunne ikke bli annet enn sparken for Pellerud. Inn kom Arne Erlandsen og Hallvar Thoresen. Sesongen 1998 opprant, og aldri hadde ståa rundt klubben vært verre. Stadionutbygginga var satt på is, dårlig mannskap, urutinerte trenere, liten medieinteresse, Ståle hadde dratt til Wimbledon, og samtidig levde våre gamle rivaler RBK og VIF høyt på strå, sistnevnte med en helt sjuk hype etter cupfinalen 97. En del personer i KFL skjønte at vi også måtte inn 12

i klubben for å bestemme hvilken retning klubben skulle ta. På årsmøtet i LSK i februar 1998 fikk vi inn to personer i styret til klubben, en revolusjon, intet mindre. I stedet for å gå imot klubben, som en del svenske fans tragisk nok driver med, satte vi oss ned med klubben og bestemte oss for at LSK faen ikke skulle forsvinne som toppklubb. Vi visste det skulle bli hardt, men vi ga full gass i forberedelsene. De to første kampene ble en katastrofe, 0-3 for KIL og 0-4 mot Molde på stadionåpninga på Røkkeløkka var ikke bra signaler. Foran kampen mot VIF var hele klubben og KFL nede i kne. En eller annen høyere makt må ha forbarma seg over oss, vi vant til slutt 3-2 etter en sjukt spennende kamp. Mange superlativer nå, men vi følte oss så ufattelig pressa mot veggen i 98. Den kampen utløste ketsjupflaska, fordi Arne og Hallvar fikk mye ut av det noe begrensa mannskapet vi hadde. KFL innførte dette året en tribunegruppa kalt “eLSKe”, som hadde i oppdrag å lage tifoer og bedre stemninga på Åråsen. Tifoene ble mislykka stort sett overalt, utenom de sedvanlige kasterullshowene. Synginga ble bedre på storkampene, fordi vi piska opp stemninga på asfalten på indre bane. Vi løp fram og tilbake som noen innkastere i Syden og pusha folk om å ta opp arma, synge og være “gærne”. Den store kampen var 5-1seieren over VIF på Bislett i august. Fire mål av Diallo og ett av kulthelten Svein Are Andreassen sikra oss en magisk kveld på skøytearenaen.

østen 98 var tragisk. De siste fem kampene hadde vi under 3000 tilskuere på Åråsen, nå var det på tide med et bedre stadion. Heldigvis gikk våre drømmer i oppfyllelse, høsten 98 ble det bestemt at man skulle rive den gamle ståtribunen før 99-sesongen for å gjøre plass til den nye hovedtribunen. Noen hundre kanaris tok gravøl på betongen etter den siste kampen mot Moss, et kapittel i kanarihistorien var over. Noen kjente sanger og rop denne tida: - Hva var vel uten livet uten deg? - Sola, den skinner - La, la, la, la, la etc. (samme mel. som “For vi, holder med Lillestrøm”) - Lars Bohinen-sang à la den vi har om Tom Nordlie nå - Ståle, det er bare en Ståle (Blue Moon) - Det klassiske klapperopet med FUGLA til slutt. - My, my Diallo (Delilah) - Kåre I aaha, Kåre Ingebrigsten aaha, Kåre Ingebrigtseeeen (Voulez Vouz med Abba) - Lillestrøm er de beste – Heia Heia Heia kanaris RAS!!!

Foto: Sebastian Ramsland

Foto: Glenn Slydal Johansen

Hvorfor heter det pause?

I serien ”Dette lurer jeg på” har vi kommet til et av mysteriene i fotball som er eldst og vanskeligst å forstå, i klasse med offsideregelen og hvorfor det er fordelaktig med en 4-5-1-formasjon mot teknisk overlegne lag på bortebane.

ULF BAADSHAUG Spørsmål: Hvorfor heter det ”pause”? Svar: Fordi spillerne trenger et avbrekk fra den intense og utmattende påkjenningen en fotballkamp er. Spørsmål: Tilskuerne da, skal ikke de få et avbrekk også? Svar: Nei, de skal underholdes. Spørsmål: På Åråsen vil vel publikummet stå for underholdningen selv? Svar: Da tenker du bare på Kanari-Fansen. Vel så viktig er familiene og de andre som ikke først og fremst er opptatt av fotballen. Det er et markedssegment som forventer et underholdningsprodukt av høy kvalitet, som står i relevant forhold til prisen de

har betalt. Det er viktig at vi gir dem en god totalopplevelse. Spørsmål: Tuller du? Skal vi høre på pjatt, reklame og høy musikk i pausen for å ta hensyn til dem som egentlig ikke er der for fotballen? Fotball er kultur. Det er lange tradisjoner og mye følelser. Det kan da ikke være riktig at det blir gjort om til et likegyldig sirkus eller, enda verre, et regissert deltagershow? Svar: Hvis deltagerne, altså tilskuerne, er fornøyde, vil TV2 – som tross alt har betalt en milliard kroner for produktet fotball – være fornøyd. Og sponsorer og ﬁrmaer med reklame på stadion og i TV-sendingene vil være fornøyd. Da er egentlig alle fornøyd. Bedre kan det ikke bli.

Spørsmål: Kommer vi ikke til å ende som Celina Midelfart, som hoppet opp og ned og klappet i hendene fordi alle de andre Molde-supporterne gjorde det? (Dette var mens hun fremdeles holdt med Molde.) Svar: Det gjør i tilfelle ikke noe. Det viktigste er at publikum er fornøyd. At de ikke vet hvorfor, er uviktig. Har de hatt en ﬁn dag, kommer de igjen og tar kanskje med seg noen. Spørsmål: Vi vil ikke at familiene skal bestemme hvordan det skal være på stadion og hvordan vi skal oppføre oss. Det må da være bedre at de lærer det av oss stående, syngende supportere? Svar: De kan lære det av underholdningen i pausen og før kampen. Den hjelper til å skape trøkket dere vil ha. Spørsmål: Det er akkurat det den ikke gjør! Karaoke på storskjerm og ”Er det noe liv her?!” fra en fyr på midtbanen dreper trøkk. Syngende supportere blir sure og tverre når sangene blir overdøvet av musikk og meldinger fra høyttalerne. Har klubben vært så misfornøyd med trøkket i det siste at den må innføre kunstig åndedrett? Svar: Nei, men se hvor bra stemning det er på håndballkamper når tilskuerne blir dratt ordentlig i gang. Spørsmål: Du svarer som om håndballkamper er

en positiv opplevelse, mens vi frykter at det skal løpe en rundt og peke på tribune etter tribune og rope ”L! – S! – K!” Kan vi ikke heller prøve å gjøre det som Strømsgodset gjorde det i kampen på Marienlyst? Da pausen kom, dempet de musikken til den nesten ikke hørtes, og ute på banen skjedde det ingenting. Hadde ikke det vært ﬂott på Åråsen også, faktisk å kunne snakke med sidemannen i pausen? Svar: Det blir feil å herme etter et lag som spiller på en bane helt uten sjel, og som mangler historie og fotballkultur. Husk at Strømsgodset ikke har tatt en tittel siden de vant cupen i 1991. Det er riktigere å se mot lag som har fått til noe, som Aalesund og Molde. Lag med nye, moderne stadioner, bra lydanlegg og entusiastiske supportere som stiller opp, kamp etter kamp. Spørsmål: Stiller opp og bjeffer og logrer når de får beskjed om det over høyttaleren, ja! Det er ikke den slags supportere vi vil være. Vi vil heie på laget, rope og synge før og under kampen, og ha pause når det er pause. Et intervju eller to med trenere er greit. Lagoppstillinger og resultater fra de andre kampene på storskjermen er også greit, men ellers vil vi ha fred til å gjøre det vi er best til når vi vil det, og bare ha fred ellers. Er det så umulig å få til? Svar: Ja.

Som ordtaket sier: “Det er bedre med 2300 kanarifugler på Feltet, enn med én Due på indre bane.” Begge foto: Sebastian Ramsland OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Dommerjævler igjen… Jeg vet at jeg skrev at jeg ikke hadde lyst til å henge meg opp i dømming. Vel, jeg klarer det ikke så godt ennå.

KIM-TONNY HENRIKSEN

erfor kommer det en liten videreføring av min ikke-grenseløse irritasjon over dommerne, som jeg presenterte i forrige nummer. Jeg er ferdig med Brenne-saken og synes faktisk det kan slå positivt ut at Brenne-hypen har fått lagt seg, slik at han kan spille seg inn på en rolig måte. Dette er selvfølgelig lett å si, da vi står med tretten poeng på fem kamper, noe som slett ikke er verst. Allikevel er det noen ting som irriterer meg, for eksempel de røde kortene til Kippe og Kiko. Jeg er enig i at det er unødvendig av spillerne, men jeg er ikke enig med de ﬂeste tv-eksperter eller brorparten av KFLs nettforum (min subjektive oppfatning av stemningen der) i at det var klare røde kort. Jeg er ikke under noen omstendigheter enig i at det er to kampers karantene. Jeg er faktisk forbløffet over den manglende viljen til å stå bak egne spillere blant fansen etter disse situasjonene. Dette fordi foranledningen til begge episodene var at motstanderen gjorde noe stygt i forkant. Kippe ﬁkk et spark i magen i kampsituasjon og dyttet Ruud med strake armer i etterkant. En ting som har slått meg i det siste, er at det tydeligvis er farligere å bli dyttet når spillet er avblåst enn å bli sparket i spillets gang. Det

samme gjelder i situasjonen med Kiko, men denne situasjonen synes jeg er enda verre. Taklingen han ble utsatt for, var faktisk rimelig stygg. Når Huusko da i tillegg deiset i bakken som en sekk full av grøt, akkurat slik Ruud hadde gjort det mot Kippe, blir det hele ganske patetisk. I England blir man forferdelig upopulær hvis man oppfører seg slik. I Norge blir man heller kritisert for berettiget å miste fatningen, slik Kippe og Kiko gjorde. Vi liker altså glattpolert eller slu oppførsel fremfor ekte engasjement og temperament (noe som for øvrig karikeres fint i filmen ”Den ensomme mannen”, for dem som har lyst til å lære litt om sitt eget samfunn). Jeg synes det er trist. At Kiko til og med ikke gjorde noe annet enn å gå i ham med brystkassen gjør det hele enda verre. Hvor mange røde kort skulle man egentlig delt ut de gangene spillere braser sammen i virkelig temperamentsfulle oppgjør, hvor en stor flokk står og dytter på alt og alle? Uansett synes jeg det er grimt å se at spillere har latt seg inspirere av filmingen de trolig har sett komme til Premier League, og svalestuper i gresset for den

Dommeren står godt plassert, men er likevel litt usikker på om Rambekk er først på ballen. Foto: Glenn Slydal Johansen

minste ting. Det mest skremmende er likevel at dommerne faktisk lar seg påvirke av dette. Jeg har sett flere spillere dytte på hverandre i andre kamper siden, uten å ha fått gult kort. Dette vitner vel om en rimelig inkonsekvent linje. Dommerne bør sporenstreks (ja, jeg elsker å bruke ord og uttrykk besteforeldrene dine er fortrolige med) slutte å belønne skuespillere som vrir seg i gresset for en slikk og ingenting…selv om en ”slikk” kanskje hadde vært en bedre grunn til å gjøre det. Egentlig er det utrolig hvor lett dommerne lar seg påvirke av situasjoners omstendigheter, heller enn hva som faktisk skjer. Jeg mener bestemt at grensen mellom gule og røde kort burde ligge i hvor farlig handlingen er. En dytt er ikke farlig, i hvert fall ikke med brystkassen. Det finnes selvfølgelig unntak, som hvis Kippe hadde løpt hundre meter og dyttet ham knallhardt overende, i stor fart. Et slag eller spark under spillets gang derimot, burde som regel føre til rødt kort. Sånn sett burde Kippe uansett ha blitt utvist en gang denne sesongen, da han faktisk sparket Lasse Olsen på Color Line Stadion (la oss nok en gang le av navnet, ho ho!). Man ser at Kippe prøvde å trekke sparket, men til sammen fortjener situasjonene et rødt kort, og det er bedre at han fikk det mot Odd, enn tidlig i kampen mot Aalesund. Allikevel synes jeg både taklingen til tidligere nevnte Huusko, og Lasse Olsens, er farligere handlinger enn dytting. Disse situasjonene burde derfor ha vært mye nærmere røde kort. Dette mener tydeligvis verken

dommere, media eller våre egne supportere. Etter min mening er dette helt håpløst. En annen ting jeg synes er forferdelig irriterende med måten det dømmes på, er hvordan sene taklinger nesten automatisk er gule kort. Det virker som altfor mange dommere har en oppfattelse av at jo tydeligere frisparket er, jo mer sannsynlig er det et gult kort. Dette blir feil! Om noen kommer for sent i en takling, betyr det ikke at taklingen er stygg eller ødeleggende for spillet, hvilket er de to kriteriene jeg mener burde være tyngst vektlagt ved utdelingen av kort. Kynisk holding og taklinger på overgangsmuligheter, eller på spillere på vei til et farlig område, samt harde taklinger, taklinger bakfra, med knotter, strake ben og mot sårbare deler av kroppen, burde være gule (eventuelt røde) kort. En veldig sen takling midt på banen…nei. Hvorfor det? Tøys, sier jeg…ikke bare fordi Myklebust ﬁkk gult kort mot Aalesund for en slik takling av Kihlberg, men jo, regelverket burde også straffe spillere i blått (skikkelig, ordentlig hardt), rødt, oransje og hvitt (ekstra mye), mye hardere enn de som spiller i gult og svart, kanskje med unntak av Start. Sånn! Da tror jeg at jeg har tømt dommerirritasjonen min for en stund.

SELGE BOLIG? STØTTE KANARI-FANSEN? Ring Eiendomsmeglings lokale kontor i Lillestrøm har valgt å gå tungt inn som sponsor for KFL sesongen 2007. Dette innebærer at vi i KFL får et lite beløp for hvert oppdrag vi skaffer Ring Eiendomsmegling. Det som gjorde dette til et lett prosjekt å være med på, er at meglerne på Ring Lillestrøm er trofaste LSK-supportere, og medlemmer av KFL. Her er vi avhengig av dere, medlemmer av KFL. Dersom dere får høre om noen som skal selge bolig, kom dere inn på www.kanari-fansen.no og benytt dere av skjemaet som ligger der. Pengene vi får inn via dette prosjektet vil gå til ungdomsarbeide i LSK, samt bedre fordeler til dere som medlemmer i Kanari-Fansen. Dersom dere har noen spørsmål om samarbeidsprosjektet, ta kontakt med styret i Kanari-Fansen eller Ring Eiendomsmegling. Kontaktinformasjon Ring Eiendomsmegling avd. Lillestrøm: Solheimsgata 17, 2000 Lillestrøm Telefon: 48 200 400 Faks: 63 80 06 06 lillestrom@ringeiendom.no OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

DET VAR EN MANN FRA

CLONCURRY… Kasey Wehrman har hatt en god sesongstart og jakter ny kontrakt med LSK. H&K tok en prat med muskelbunten fra Queensland om fortid, landslag, nåtid og fremtid.

TRYGVE LIE

ur vind, Åråsen stadion. Kasey har gåsehud på låra og er tynt kledt. To og en halv times trening – nok til at denne journalisten begynte å gjespe før vi var halvveis - før bortekampen mot Aalesund er unnagjort. Men en gjennommassert Kasey Wehrman er velvilligheten selv.

- Jeg lette opp Cloncurry i Google Earth, Kasey, og jeg må nesten bare spørre… Kasey skjønner spørsmålet før det er ferdigstilt og gliser bredt. –He-he. Du synes ikke det virker som et sted som produserer fotballspillere, eller? Nei, det var vel to lag i byen, det ”røde” og det ”blå”, der folk i alle aldere deltok. Vi spilte fotball mest for å ha noe å gjøre i det hele tatt i Cloncurry. Ellers spilte jeg mye Rugby League som ung, som er en mye større sport i Australia, forteller Kasey. Selv om man med tanke på størrelsen på nakkepartiet til vår mann skulle tro at han ville være et naturtalent som egg chaser ville skjebnen det annerledes. Cloncurry ba ikke på all verdens muligheter, men familien ble ikke boende. Noen år etterpå gikk ferden 12 mil vestover. - Vi ﬂyttet til en større by, Mount Isa, faktisk en av de største gruvebyene i verden, men forholdene for fotball var i grunn like dårlige som i Cloncurry. Men da jeg var 13 år gammel ble jeg tatt ut på delstatslaget til Queensland. Treneren min fortalte mora mi at om jeg skulle kunne ta det videre og gi meg selv sjanser som fotballspiller, måtte vi ﬂytte til en større by.

Han kom fra Australia, han kom med en drøm... Foto: Glenn Slydal Johansen

Tilfeldigvis var foreldrene til Kasey i ferd med å skilles akkurat da, og mor bestemte seg for å ta med barna og ﬂytte skikkelig langt vekk – nærmere bestemt til Brisbane, 1000 kilometer unna. - Det var først der at fotballkarrieren min begynte. Jeg ble introdusert for treneren som ble den viktigste personen i fotballoppdragelsen min, en engelskmann ved navn Mike Mulvey. Han var mentoren i min videre utvikling, og trente meg også senere da jeg ﬁkk

kontrakt med Brisbane. Sånn sett kan du vel faktisk si at skilsmissen var a blessing, humrer Kasey.

og hvis du gjør det godt nok vil gode ting komme din vei.

FRA PERTH TIL MOSS Etter noen sesonger i Brisbane Strikers – Kasey forlot klubben bare uker før Shane Stefanutto ble signert – fulgte to sesonger i toppklubben Perth. Kasey ﬁkk forberedt seg godt på Uwe Röslers trenerregime i vest-Australia: Treneren var østtysker. – Ja, han var en pussig skrue. Temmelig…eccentric, kan du vel si. Men han elsket fotball og lærte meg mye, forteller Kasey. Perth var på denne tiden det ubestridt beste laget i Australia, og etter å ha opplevd suksess og seriegull her førte skjebnen Kasey – på dette tidspunktet også landslagsspiller - til Moss og senere videre til LSK.

Kasey gjorde utvilsomt jobben godt i Moss, men det spørs om de to sesongene under Arne Erlandsen umiddelbart kan betegnes som en ”god ting”: De to årene under Erlandsen var tunge for Kasey, som til tider var på kant med treneren. I etterkant ser Kasey at det nok var begges feil at forholdet til Erlandsen var litt surt. – Jeg angrer i grunn litt på at jeg ikke hørte mer på ham. Jeg ønsket å plukke opp ballen fra forsvaret og spille opp gjennom midtbanen. Arnes fotball besto i å slå langt, og kjempe om andreballene. Jeg var for sta og holdt på det jeg mente var det beste, forteller han. I tillegg var jeg mye skadd de første to sesongene.

At Norge ble målet da han først forlot hjemlandet var ikke like opplagt. Som for så mange andre utlendinger i Tippeligaen var oppholdet her påtenkt som et springbrett. – Men det var ikke slik at jeg så for meg å spille i Premier League eller noe slik. Det viktigste for meg var å prøve noe nytt og utvikle meg. Jeg tenkte da som jeg gjør nå, at det ikke nytter å tenke på din neste klubb. Du må gjøre jobben her og nå,

-Vi LSK-patrioter mener jo at klubben vår er Norges Culture Club. Det må ha vært en stor overgang å komme fra Moss til LSK? - Selvsagt var det det. I Lillestrøm er alle opptatt av laget og alle vil prate fotball med deg. Mossinger er også glade i klubben sin, men hvis Moss taper drukner de ikke sorgene i to kasser øl sånn som dere gjør, sier Kasey. Han gliser nå. –Men jeg liker at hele

Her er bildebeviset: Folk fra Cloncurry kler seg penere enn folk fra Oslo. Foto: Glenn Slydal Johansen OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

byen bryr seg om klubben. Dette - Kasey gestikulerer utover den gamle sittetribunen – er et sanctuary, hvor folk kommer for å lufte ukas akkumulerte frustrasjon. Hvis vi vinner er supporterne våre fornøyde hele uka etter, taper vi er uka ødelagt. Jeg liker det aspektet ved å spille i LSK.

- Noen spillere lever for den slags, men andre føler det vel som et ekstra press? - Vel, jeg har opplevd å få you lost again, you bastards-blikkene etter at vi har tapt jeg også …men det er part and parcel for oss, det følger med jobben vår. Vi må vel nok noen ganger legge mer lokk på følelsene våre enn dere trenger å gjøre, sier Kasey. NYE TIDER, NYE PENGER Mye har skjedd siden Kasey kom til Åråsen; det meste i positiv forstand. Wehrman har både vært med på trange tider og nær-konkurs-tider før oppturen begynte med Per Bergs inntreden i klubben. Den gamle midtstopperen fra de klassiske søttitallslagene er en mann Kasey har voldsom respekt for. - Han har hjulpet klubben mer enn noen kan forstå, og for så vidt også spillerne. Det har vært et par ganger der noen av gutta har tatt seg en fest og risikert bøtelegging og han har reddet oss fra å komme i trøbbel. Han var fotballspiller før og er det fremdeles, mentalt, og mye av fremgangen vi har hatt de siste årene har vært hans fortjeneste. Ett år måtte vi ta lønnskutt, mens vi året etter kunne kjøpe spillere som Robert Koren og Michael Mifsud. Tro meg, klubben har mye å takke Per Berg for. Kaseys egen kontrakt går ut etter sesongen. Etter ﬁre-og-litt år på Åråsen er australieren ikke fremmed for å fortsette karrieren i den hellige gule og svarte også etter årets sesong. - Akkurat nå er det eneste jeg tenker på å ikke bli skadd. Kontrakten kan jeg ikke begynne å tenke på. Om jeg skal tenke på det, hva jeg skal gjøre neste år, om jeg skal ﬂytte hjem til Australia, eller hva som helst annet ville det gått utover spillet mitt. Det eneste jeg kan gjøre er mitt beste, i trening og kamp, og ta det derfra. - Men du har hatt en kanongod sesongstart i år? Har mer konkurranse og bredere stall skjerpet deg? - Jeg hører stadig at jeg presterer best under press, men…for å være helt ærlig, that’s a load of shit. Alle uttrykker seg naturligvis best når de ikke har presset på seg. Spiller vi en cupkamp mot et fjerdedivisjonslag bare koser vi oss og slår oss løs, vi senker skuldrene. Det som kanskje er sant er at jeg takler utfordringer godt. Jeg liker å spille under omstendigheter som krever et resultat, og liker å gå løs på utfordringene.

Kasey gir de siste formaningene til ballen før frisparket blir slått. Foto: Sebastian Ramsland

Tom Nordlis inntreden i klubben har medført et nytt system. Kaseys rolle har likevel forblitt relativt uforandret: Han har alltid spilt defensiv midtbane og

holder også ankerrollen i Nordlies system. I konkurransen med Khaled Mouelhi mener han imidlertid at han har et dårlig utgangspunkt: Alder og kontrakt er nøkkelord. - Kiko har vel vært førstevalget i vinter, og det er jo et slags signal, sier Kasey. Han er likevel klar på at han ikke ønsker å bli oppfattet som sutrete. - Det er for så vidt cool by me. Klubben har andre, yngre

spillere på lengre kontrakter enn meg, og jeg ser jo at lønna mi kunne vært investert i yngre krefter. - Men alder og erfaring trengs vel også, hvertfall med den unge stallen vi mønstrer i år? - Jo da, men selv om stallen vår er ung ﬁnnes det store ledertyper her; se på spillertyper som Espen, Bjørn Helge, Arild. Alle forutsetninger for å bygge noe stort er på plass her. Hopefully there’s good days ahead for the club, avslutter den ærlige australieren.

Selv med nye regler er det vanskelig å ﬁnne plass til begge disse herrene på banen samtidig. Foto: Sebastian Ramsland

Tom liker australiere Vi tok en prat med Tom Nordlie om Kasey og hans posisjon i spillergruppa. Wehrman er en mann sjefen har merket seg ved i sine korte måneder på Åråsen. - Jeg forstår det sånn at han har vært inn og ut av laget mens han har vært her, mest på grunn av skader, sier Tom. - Han er en spiller som presterer best under press. Han er en som bidrar med humør i spillergruppa, men han har også et stort konkurranseinstinkt og tar med

seg en nødvendig dose aggresjon ut på treningsfeltet. Det gjelder for så vidt begge australierne våre. Og for en mann som spiller for ny kontrakt med LSK vil det i hvert fall være godt å få med seg Nordlies skussmål med seg videre på veien. – Han takler utfordringer godt. Spillemessig og taktisk er han meget sterk. Kasey er en fotballklok spiller, avslutter Tom Nordlie.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

HUSK AT DU FÅR Sportshuset? MEDLEMSRABATT NÅR DU HANDLER HOS OSS! SPORTSHUSET LILLESTRØM STILLVERKSVN. 5 TLF: 64 84 56 30 www.sportshuset.no

Irriterende saker & ting fra fotballverdenen Fotball er noe jeg først og fremst forbinder med noe positivt, men nå har jeg i stedet tenkt å fortelle litt om noe av det i og rundt fotballen som irriterer meg grenseløst...

PATRICK NILSEN Filming og Cristiano Ronaldo Når det gjelder filming, bør det være absolutt nulltolleranse. Prøver en spiller å jukse seg til en fordel ved å falle som om han er skutt 10 ganger i ryggen, uten noen fysisk kontakt med en annen spiller, ja så skal det være direkte rødt kort. Skjer det inne i motstanderens 16-meter, skal spilleren ha rødt kort og minst 10 kampers utestengelse! Bevisst filming er svindel og svineri. Med mye strengere regler på dette området kan vi kanskje bli kvitt denne utingen for evig og alltid! Når vi snakker om filming, er det selvfølgelig helt umulig å komme utenom den godeste Cristiano Ronaldo. Jeg har i lengre tid mislikt denne jålete portugiseren sterkt. Mest av alt pga. hans tendenser til å stupe ned mot bakken bare noen ser stygt på ham. Ronaldo, du er altfor god til å holde på med tullet ditt! Du har potensial til å være verdens beste ballsparker, men du ødelegger ditt eget og fotballens rykte med din barnslige oppførsel! Skjerp deg! Elendige kommentatorer Det finnes to forskjellige måter å være en dårlig kommentator på. Nummer 1 er å ikke kunne spillets regler ordentlig, noe du absolutt bør kunne når du får betalt for å se på og kommentere fotballkamper. Nummer 2 er rett og slett bare det å være kjip å høre på. Det er mange å hakke på her. Nils Johan Semb (han var langt bedre som landslagstrener), Øyvind Alsaker, Harald Bredeli (hold deg til håndball!), Matta Mathisen og Roar Stokke er bare noen av dem jeg har svært lite til overs for som kommentatorer. Jeg blir like hissig hver gang jeg hører hjernedødt sprøyt som for eksempel «Det må være rødt, han var jo bakerste mann» eller «Det er ikke luft mellom spillerne, ergo er det ikke offside». Det er en mangel

på kunnskap om reglene som bare ikke skal eksistere hos mennesker som lever av nettopp sin kunnskap om fotball. Det er i det hele tatt mye som kan irritere meg med en kommentator. Når for eksempel Harald Bredeli sier «det er frikast», får jeg lyst til å jage ham ut av landet med et digert balltre. Og når Roar Stokke for tiende gang på fem minutter sier «for en dramaturgi vi er vitne til i kveld», ja så skrur jeg av lyden. Konklusjonen må være at fotball er og blir best live på tribunen, langt unna kommentatorenes drittpreik. Sepp Blatter At denne korrupte klovnen er leder for FIFA, er rett og slett utenfor min fatteevne. Vi snakker om en mann som har foreslått å innføre 3-4 pauser i fotball, slik at det kan tjenes mer penger på reklame! En klok kar sa vel en gang at «Sepp Blatter kommer med 50 nye ideer hver eneste dag, 51 av dem er dårlige». Blatter er et glimrende eksempel på alt som er galt med fotballen i dag, hvor alt handler bare mer og mer om penger, en utvikling jeg slett ikke liker. Blatter og alle de andre toppene i FIFA og UEFA dreper sakte, men sikkert fotballen, det er jeg sikker på! Snart er det sikkert totalforbud mot å stå, også i de nasjonale ligaene, og det å gå på fotballkamp er forbeholdt de øvre samfunnsklassene. En gang i fremtiden blir det sikkert også forbudt å vise engasjement på tribunen...

Norges beste brus Kanaribrusen er igjen å få kjøpt på Roma sine brusutsalg. Det ﬁnnes ikke maken til drikk i Norges land. Løp og kjøp!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Hvis barn hadde bestemt - Eller hvorfor det, tross alt, er bra med et fast regelverk og dommere 1. minutt: Ole-Jørgen setter fart mot mål fra avspark. Helge blir sint som et lemen, da det ikke er lov å ta med seg ballen selv ved avspark. De krangler en stund, før Helge tar avsparket selv. 2. minutt: Ole-Jørgen spiller en ball til Petter, som prøver å løpe forbi seks spillere som alle jager ballen. Ole-Jørgen blir skikkelig forbanna på Petter som tok ballen, siden Ole-Jørgen egentlig spilte ballen til seg selv. 6. minutt: Ronny lugger Brille-Per og får frispark mot seg. Brille-Per begynner å grine og får trøst av sin mor som stormer banen. Ronny har to medspillere på hver side med armene i kors. Alle bedyrer Ronnys uskyld og hevder at han aldri ville ha lugget med vilje, men at ﬁngrene måtte ha hengt seg opp i håret til Brille-Per, som aldri grer håret sitt uansett. 13. minutt: Jens scorer et mål mens motstanderne er opptatt av å hente iskrem hos Torgeir, den selvutslettende, snille læreren i 4B. Motstanderlaget teller ikke målet, siden det var juks. 24. minutt: Ronny tupper Brille-Per i balla og sendes hjem med melding. Fire spillere følger Ronny av banen i protest. De får uansett fullføre med elleve mann. Ellers hadde det vært feigt. 29. minutt: Brille-Per begynner å grine og går av banen etter å ha blitt kanonisert med erter fra fem plofferør i skogkanten. Alfred kommer slukøret inn for ham, selv om han ikke liker gym.

Brille-Per var ikke tilstede da bildet ble tatt. (Det var imidlertid Espen Søgård, nederst til venstre.) Arkivfoto

34. minutt: Lille Gonzalez scorer et mål, men mener bestemt han har scoret tolv, da han sendte ballen frem og tilbake over målstreken i hvert fall kanskje fjorten ganger. Kenta sier noe sarkastisk at han selv scoret hundretusen mål for tre sekunder siden, og derfor leder 100 001 – 12.

36. minutt: Ivar fisker ved den ene stolpen og scorer et mål. 37. minutt: Ivar fisker ved den ene stolpen og scorer et mål. 40. minutt: Ivar fisker ved den ene stolpen og scorer et mål. 41. minutt: Spillerne på begge lag finner ut at det er feigt å fiske og bestemmer at Ivar må slutte med det. Noen sier med selvsikker tone at det egentlig hadde vært offside. Målene blir stående.

43. minutt: Dennis løper fra hele klyngen og skyter ballen i mål. 45. minutt: Kjetil får kjeft for ikke å følge med da han får en pasning. Jentene han stod og snakket med, fniser seg imellom. Pause: Helge er kjempesint fordi Ivars mål fikk stå og synes det er kjempeurettferdig at de ligger under. Han sier at han kanskje ikke gidder å være med mer. Pål drar av shortsen hans bakfra. Alle ler. Helge gjør ord om til handling og går hjem. Alle er enige om at Helge er teit som stikker hjem, men en av jentene løper bort og tar følge med han. 46. minutt: Det drøyer litt med å ta avsparket fordi lille Gonzalez nekter å flytte seg ut av midtsirkelen. Han er veldig ivrig etter å løpe etter ballen med en gang avsparket blir tatt. Gøran lapper til Gonzalez, som hisser seg skikkelig opp og truer med å sende faren og broren etter ham. Gøran sier at faren hans kan Kung Fu. Stian tar avspark til Gøran, løper mot mål, før han skriker og veiver med hendene for at Gøran skal spille ballen til ham. Gøran sparker ballen hardt i Gonzalez, som hisser seg opp igjen. Gøran gliser overlegent. 55. minutt: Jonas scorer et mål mens keeperen, Mahmood, gjør seg til for noen kjente borte ved kiosken. Alle medspillerne klager, stønner og kjefter på Mahmood, som bare ler av det hele. 65. minutt: Dennis kommer seg fri og kan score igjen, men blir sur på Mahmood, som har forlatt målet for å snakke med kompisene. Dennis ber ham skjerpe seg. Mahmood snur seg og ler overrasket når han merker at Dennis har ballen foran målet. Han løper tilbake og later som han er en proff keeper som skal stoppe skuddet til Dennis. Dennis skyter ballen i mål med en sur mine. Mahmood ler og kaster seg i bakken, liksom fortvilet, men gjør etter hvert tegn til medspillerne om at han er med nå. 70. minutt: Det begynner å bli mørkt, og flere av spillerne er sultne. De blir enige om at første målet vinner. 72. minutt: Ivar fisker ved den ene stolpen og scorer et mål. Det blir høylytt krangling om målet telles eller ikke. Ingen blir enige om noe annet enn å gå hjem. Slutt. Kampreferatet ble skrevet av Kim-Tonny Henriksen.

Kanaricup-2007 Det vil i år igjen bli arrangert Kanaricup for alle medlemmer av KFL. I skrivende stund er ikke dato fastsatt, men mye tyder på månedsskiftet august/september. Egen jentegruppe, egen uniﬁedgruppe. Informasjon blir lagt ut på www.kﬂ.no. Dette blir tidenes cup. Her står det mye prestisje på spill. Dette er et ”must” for alle KFL-ere.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Occean beviser nok en gang at han holder armene nede i hodedueller

Selv motspillerne tar seg tid til å applaudere Påsans følsomme venstrefot

- Endelig ﬁkk jeg tak i årets Diadora-drakt!

Alle foto: Sebastian Ramsland

Buggen beklager Som følge av dårlige rutiner og menneskelig svikt unnlot vi dessverre å publisere et eneste bilde av Erling i forrige nummer. Dette beklager vi på det sterkeste, og garanterer at dette aldri vil skje igjen. - Redaktøren

Foto: Sebastian Ramsland

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Fortsett å synge! De aller fleste fotballåter har én ting til felles. Du skal elske laget det synges om på grensen til det usunne før du med hånden på hjertet kan si at du faktisk synes sangen er fin. Det finnes riktignok en håndfull hederlige unntak, men tendensen er tydelig: Selv respekterte artister ender opp som åndsamøber når de nærmer seg en ball.

ør jeg hørte ”Vi synger fortsatt…” første gang, bestemte jeg meg for å vurdere den på dens egne premisser, altså som en fotball-CD. Det tok ikke lang tid før jeg måtte se meg om etter en ny terning. Det som snurret rundt i CD-spilleren min, viste seg å være noe så sjeldent som en fotballrelatert CD med gode tekster – og melodier som ﬁnt hadde tålt å bli brukt i mer stuerene sammenhenger. Godlåter Øyvind & Egil, The Barmates, har gjort en kjempejobb. De har knyttet til seg gode samarbeidpartnere, og de har vokst enormt som låtskrivere siden forrige CD-utgivelse. Resultatet er blitt en plate der godlåtene står i kø: ”Det spiller ingen rolle”, ”Aldri aleine til Åråsen”, ”Stedet som ble til en by”, ”1966”, ”Første mann inn” og ”Flisbyens kvinner og menn” har allerede oppnådd klassikerstatus i undertegnedes hode og på konas iPod. Frank Aaneruds ”Laget er LSK” sørget i sin tid for å omvende en Kongsvingerfrelst kamerat av meg. I løpet av dette året er jeg blitt kjent med en ny KIL-patriot (de ﬁnnes faktisk fremdeles), og med denne nyinnspillingen av en gammel klassiker bør han jammen passe seg. Jeg kunne ha

fortsatt oppramsingen av låter, men det er like greit å sjekke ut innmaten i CD-coveret. Den er så gjennomarbeidet at den alene er verdt de 150 kronene skiva koster. Nasjonalsang Jeg går for øvrig gjerne i demonstrasjonstog og brenner noen ambassader for at Egils ”Stedet som ble til en by” skal bli Lillestrøms ofﬁsielle nasjonalsang. Det er på tide at Stein Ove Bergs sarkastiske ”Lillestrøm-calypso” (en låt som ga meg store traumer i barndommen, ettersom min egen far skrev teksten) fortrenges av en ekte kjærlighetssang. ”Vi synger fortsatt…” oser av kjærlighet til både Flisbyen og Fugla. I tillegg får du både nostalgi, humor og gåsehud. OBS: Denne skiva må selge drøyt 1000 eksemplarer for å gå i pluss, og det skal den. Kjøper du ikke denne plata, kommer Vidar Riseth og Morten Berre og tar deg mens du sover. Prøver du deg på piratkopiering, tar de med seg Bernt Hulsker også. Geir Sabel

The Barmates m. ﬂ. “Vi synger fortsatt...” 17 spor Pris kr. 150,Utsalgssteder: LSK-shopen, Martin`s, Åråsen (på kampdag)

AALESUND AWAY YVONNE FAGERLI (tekst og foto) ”Luksuskanaris på bortetur,” ﬁkk vi slengt etter oss på en kamp i vinter. Hvem har sagt at de beste supporterne sover dårlig i buss og drikker seg fulle på puben før kampen? Nei, takke seg til komforten dyre ﬂybilletter og et koselig hotellrom kan gi.

Bortsett fra en gang jeg hadde vært på jentetur i Molde og vi skravlet så fælt at vi suste rett forbi avkjøringa til Dombås og havnet i Ålesund, har jeg aldri vært verken i byen eller på danskebåten deres. Førstereis for min del! Da vi kom ut av ﬂyplassen, ble vi møtt av seks politibiler. ”Her er det luksus,” tenkte jeg fornøyd. Men ble fort skuffet. Man måtte pent skaffe seg egen taxi, for

Plutselig var det ikke så imponerende at Aalesund selger ut alle hjemmekampene sine. OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

politieskorten var til medlemmer av kongefamilien. Er Harald blitt medgangssupporter? Eller har det blusset opp noen følelser mellom Mette-Marit og kanarifuglene fra hennes tidligere hjemby? Uansett var det ikke tvil om at mye fint folk skulle til Ålesund denne dagen. Etter en runde i byen, fikk vi føle at selv om sunnmøringer er noen store gjerrigknarker, sparer de ikke på vennlighet og hjelpsomhet. De forklarte gladelig veien, anbefalte spisesteder, slo av en fotballprat og gav lykkeønskninger til kampen. På puben Miller’s var det god stemning blant både hjemme- og bortefans. Og for dem av oss som har fulgt fugla tett noen år, er det ikke tvil om hva praten før kampen gikk i. Hvor mange ganger har vi ikke fått ballen servert på gullfat for så å rote til både serieledelsen, luka til lagene bak og tre poeng? Nei, konklusjonen før kampen ble litt TV2-aktig. Jeg ville i hvert fall ikke tro det før jeg fikk se det.

der, lagde en grei stemning. Litt klappehjelp fra ca. 50 tilreisende fra Gursken-kanaris ﬁkk vi også.

Rundt 65 kanaris på tribunen, om det ikke var bra, var det i hvert fall godkjent.TV2 gjør en kjempejobb med å tilrettelegge fotballrunden for sofasupporterne. Men oss som fortsatt sverger til livefotballen, har de glemt å ta med i beregningen. Det blir altfor mange håpløse kamptidspunkter. Men vi som var

Det var deilig å se at de gule endelig klarte å benytte seg av sjansen til å stikke fra de andre lagene. Nå tør i hvert fall jeg å si det: Vi går for gull!

De hjelpsomme og vennlige ålesunderne ﬁkk også merke at sunnmøringer kan spille fotball, med Magnus Myklebust og Arild Sundgot på scoringslista og Bjørn Helge Riise som en av banens beste. Det var av sine egne de skulle få nederlaget denne kvelden.

Kanarifugla ﬂyr høyt i år, ja dette blir sesongen vår!

Som den beskjedne mannen han er, holdt Tom Nordlie seg i bakgrunnen mens spillerne feiret en ny trepoenger.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

- STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!