Humbug & Kanari 3/2005

H &K

umbug

Nr. 3 2005

anari

HØYTFLYVENDE Lillestrøm tåler ingen feil:

NOEN MÅ TA ANSVAR FOR AT VI SLAPP INN ET MÅL PÅ LERKENDAL

OFFISIELT MEDLEMSBLAD

Humbug & Kanari er KanariFansen Lillestrøms offisielle medlemsblad - eller fanzine, om du vil.

Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk.

KFL er en uavhengig organsisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Allikevel forbeholder KFL seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i Sportsklubben der man føler det er nødvendig.

Redaktør: Fritz Bratz Bidragsytere: Petter Wilhelm Olafsson, Sindre Valsgård, Daniel Jensen, Ulf Baadshaug Patrick Nilsen, Lars Raastad, Artois, Ronnie Hallén

INNHOLD 02: REDAKSJONELT 03: BILDEGALLERI 04: ET SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN 07: TIFO-ÅRET 2005 08: JOHAN PETTER WINSNES 12: SKIKLUBBEN OG DIREKTØREN 14: EN EKTE HELT 16: SPILLET FRA HELVETE 18: SE DER REDDER BESTEFAR 22: FC DRITTSEKK 24: GAMLE DAGER 26: HVA HVIS SESONGEN VAR EN TUR PÅ BYEN? 32: ORD FOR BØFFLER 33: BILDEGALLERI 34: TETT PÅ FJØRA 36: VI ER PÅ STADION 37: VISSTE DU AT? / KLASSIKER 38: BERNTS BESTE

Fotograf: Glenn Slydal Johansen

LEDER

Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kfl.no kfl@kfl.no

Gratulerer! Det at postbudet ga deg blekka du holder i hånda, betyr at du er betalende medlem av Kanari-Fansen. Det at du er medlem av KFL betyr ikke bare at du er så heldig å holde med verdens beste fotballag. Det betyr også at du ser viktigheten av det arbeidet som KanariFansen gjør for deg som supporter, og Lillestrøm som klubb. Hvis ikke du er kleptoman, koster alt penger i dag. Bare for å illustrere kan jeg fortelle deg at et nummer av Humbug & Kanari koster KFL ca. tredve tusen kroner - og H&K kommer ut fire ganger i året.

Så hvorfor maser jeg om dette? Jeg maser fordi det desverre er alt for mange gratispassasjerer blant oss. Pr. dags dato har KFL 3000 betalende medlemmer.

2 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Isolert sett er dette veldig bra, men det er flere tusen der ute, som tidligere har vært medlemmer, og som ikke har betalt kontingent for 2005. Flere av disse går fortsatt på Åråsen og suger inn stemningen, opplever tifoen og drikker billig øl på Martin´s.

Det er bare én god grunn til ikke å være medlem av KFL, og det er at du er så uheldig at du ikke holder med Lillestrøm.

Så kom igjen. Sørg for at alle DINE kompiser, som ikke er medlem av Kanari-Fansen melder seg inn. KFL trenger deg, og du trenger KFL. Kom igjen, Sportsklubben!

Fritz Bratz - red.

Med Michael Mifsud ute, og med et forsmedelig 2-3-tap mot Odd, kan Kanari-Fansen speide langt etter seriegull i 2005.

Lille, store Christoffer Andersson har vært vår beste spiller i år, som i fjor. Svensken har kontrakt ut 2006, Operasjon Overtalelse, starter nå!

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 3

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm FRITZ BRATZ MED ET

SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN

(OG RESTEN AV FOTBALL-NORGE) Du tror det ikke før du får se det.

“Første omgang på Åråsen ble en sjokkopplevelse for Kanarifansen, som har briljert på tribunen de siste LSK-kampene.” Hvem skrev dette? Arild Myklebust?

Jan Åge Fjørtoft? RB (ved ettertanke, RB hadde selvfølgelig aldri skrevet noe slikt)? Nei, utrolig nok stod dette i Dagbladet etter tapet mot Odd. Dette er virkelig året hvor alt snus på hodet. Det neste blir vel at Klansropet kårer Tom Lund til tidenes norske fotballspiller...

Lerkendal Som vanlig ferierte jeg i Tvedestrand i sommer. Det regnet hver dag, og temperaturen i vannet var 18 grader. Jeg hadde forferdelig lyst til å reise til Lerkendal, men en iskald uke på hytta gjorde at en kveld foran fjernsynet i en varm stue fristet mer. Det var jo lurt av meg. Jeg har sett min del av braktap på Lerkendal. Jeg har opplevd min del av sjåvinistiske trøndere, og jeg har brukt en god del timer av livet på slitne busser med defekte toaletter. Alt dette hadde jeg gladelig gjort ti ganger om igjen, bare for å ha vært på Lerkendal denne magiske kvelden. Jeg hadde aldri drømt om et så tøft Lillestrømlag som jeg så denne kvelden. Forskjellen på de to lagene denne kvelden oppsummeres av blikket til Shane Stefanutto i det han kaster seg inn i en takling på TV2s kamera midt i andre omgang. Øynene hans lyste av innsats, og i bakgrunnen rullet sangene til KFL. Ustanselig. Uovervinnelig, Magisk. Gratulerer til alle som tok turen, og takk til Lillestrøm Sportsklubb for å ha hevnet 13 år med ydmykelse.

Klassiker Etter at RBK tapte mot Hønefoss i cupen, var begge medlemmene i supporterklubben til Hønefoss inne på hjemmesidene til Kjernen. En trønder svarte med følgende gullkorn: “Gratulerer Hønefoss. Vi banker dere i serien neste sesong.”

Sjarmtrollet Uwe La det være sagt: Jeg digger Uwe Rösler. Jeg digger det han har gjort med klubben vår. Jeg digger engasjementet hans, og jeg digger omtanken han har for våre supportere. Allikevel håper jeg noen snart tar tak i unge Uwe, og forteller ham at det ikke er lurt å svare journalister med “next question”, eller at det å henge ut egne spillere på fjernsyn etter kamper ikke er god kotyme. Når jeg tenker etter er det ikke nødvendig å sparke i vannflaskene hver gang vi får innkast mot oss, for ikke å snakke om at det sikkert er slitsomt for dommerne å måtte gi ham tilsnakk annenhver kamp også. Lista begynner å bli lang, og jeg er overbevist om at både Uwe, klubben og vi hadde tjent på at treneren vår fremstod litt mer profesjonell utad.

4 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Claus Reitmaier Da jeg hørte at Lillestrøm skulle hente en 41-år gammel tysk keeper, tenkte jeg umiddelbart på da vi hentet Svein “han slang seg når ballen var ute” Ystenes. Sjelden har vel en slik skepsis vært mer unødvendig. Jeg overdriver ikke dersom jeg sier at Claus Reitmaier har mesteparten av æren for at vi slo Start og RBK. Redningen mot Start er et LSKøyeblikk på lik linje med Tom Gulbrandsens scoring i ´93. Et øyeblikk du husker når du sitter på gamlehjemmet og lurer på hvorfor barnebarna ikke gidder å besøke deg lenger. Et øyeblikk som sikret Claus Reitmaier en evig plass i historien til Lillestrøm Sportkslubb.

Tilskuertall Snittet hittil i år er på imponerende 8133. Jada, vi har hatt de to storkampene mot VIF og RBK, men kampene i sommerferien, en periode hvor vi vanligvis trekker like mange tilskuere som John Arne Riise trekker damer, trakk henholdsvis 9100 (Start) og 8500 (Viking). Dette er flott tall, og viser at kombinasjonen sportslig suksess, stemning på tribunen og aktiv markedsføring (Lillestrøm gjorde en god jobb på Ekebergsletta før Viking-kampen) fungerer.

Du trenger ikke være Einstein for å skjønne at disse tre faktorene er viktige, men bortsett fra bra stemning på stadion, har vi ikke vært så flinke på dette de siste årene. Ingen som er involvert i Lillestrøm Sportsklubb bør være fornøyd før Sportsklubben når et snitt på 10 000 tilskuere. La oss alle gjøre det vi kan for at dette blir en realitet innen få år!

Det kunne vært verre Når dette skrives er ikke kvartfinalen mot Stabæk spilt enda. Det kan derfor hende at vi er ute av cupen, når du leser dette, og at sesongen i praksis er over for vår del. Men hvis så skulle være tilfelle, kan vi i alle fall trøste oss med at vi ikke holder med Brann. Før sesongen holdt jeg Brann som en skarpere utfordrer til seriegullet enn VIF. Laget til Brann virket knallsterkt, og de opplevde en voldsom bølge av entusiasme etter cupseieren i fjor. Allikevel klarer bergenserne å rote det til som bare de kan. At Brann faller som en sten i serien, til tross for at de har sugerøret i pengebingen til den fjollete Vollevik er en større overraskelse enn at John Carew fremstår som ydmyk og reflektert i alle intervjuene han gir om dagen. Det siste jeg ønsker er at VIF vinner serien, men Branns fallit og lille Starts suksess gir meg troen tilbake på at hardt arbeid, lagånd og talent slår kjøpekraft - og dét er faktisk ubetalelig.

Logisk brist Vi tapte som kjent 3-2 mot Odd i den 18. serierunde.

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Samme runde vant Lyn 2-1 mot Viking. I TV2studio satt Marius Johnsen. På spørsmål fra Davy Wathne om Lillestrøm nå var hektet av i kampen om gullet svarte unge Marius “ja, det blir vanskelig for dem nå”. Et kvarter senere fikk han det samme spørsmålet om Vikings sjanser. Svaret var da “å nei, vi kan ikke avskrive Viking enda”. Viking hadde etter den 18. serierunden 31 poeng, Lillestrøm hadde 30. Vet ikke jeg Marius, men jeg tror vi avskriver både Viking og Lillestrøm, jeg. Se der! Nå er også jeg fotballekspert - skal ikke så mye til, åpenbart.

André Bergdølmo André ble matchvinner for FC København forleden.

Et flott frispark fra 20 meter sørget for dét. Scoringen gjorde meg selvfølgelig trist, for det fortalte at André er en spiller vi kunne hatt god bruk for, og som muligens kunne vippet kamper som den mot Odd i vår favør. Allikevel kan jeg ikke noe for at jeg på mange måter er glad for vi ikke har denne fyren i klubben. André holdt oss mer eller mindre for narr for andre gang. Han holdt Lillestrøm på pinebenken i påvente av et tilbud fra en europeisk storklubb, og endte opp i FC København. FC København! Til tross for utallige oppslag i media og på fjernsyn underveis i prosessen med Lillestrøm kom han aldri med en reell unnskyldning ovenfor Lillestrøms supportere som han sviktet for så mange år siden. Jeg orker ikke å hate André Bergdølmo - jeg er for gammel til det - men jeg er skuffet over at han ikke klarte

å vise et snev av empati, når han hadde sjansen.

Fryktelig skuffet.

Nå kommer høsten!

Jeg har et ambivalent forhold til fotballhøsten. Jeg elsker de sene kampene i flomlys. Jeg elsker lukten av duggfriskt gress, og jeg elsker det når serien tetter seg til. Desverre er dette også den tiden på året hvor Lillestrøm Sportsklubb pleier å svikte, og hvor vi blir stående igjen som furtne drittunger i skammekroken mens andre feirer serie- og cupgull. Tapet mot Odd knuste sannsynligvis det som var av håp om seriegull, og dersom vi taper mot Stabæk er resten av sesongen et spørsmål om å spille for ære, og en plass i den nitriste Royal League. Men for alt jeg vet så vinner vi mot Stabæk, og kanskje konkurrentene våre i serien alle går på en formsvikt? Og hvis det skjer, så kan det jo også hende at Rosenborg rykker ned, sant? Og hvis jeg har rikitig flaks så får jeg sitte på i John Arne Riises Ferrari! Yoho! Det er slike drømmer som gjør livet verd å leve. Dét, og slike øyeblikk som Claus Reitmaiers redning mot Start. Det er lenge til sesongen 2005 er historie, og frem til da skal jeg bite negler på Conten, mens jeg roper: Kom igjen Sportsklubben!

Fritz Bratz

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 5

6 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

TIFO-ÅRET 2005

Tifo-gruppa jobber hardt for å forbedre tribunearrangementene på Åråsen.

N

AV LARS RAASTAD, LSK-TIFO orges beste supportergruppe, KanariFansen, har også sin egen tifo-gruppe: LSK-Tifo. For dere som ikke vet hva tifo er, kan jeg fortelle dere at det er et fellesbegrep for flagg, bannere, kasteruller, konfetti, mosaikk, pyroteknikk osv. Tifo-gruppas mål er å skape mest mulig farge og liv på tribunen, som en slags gave fra Kanari-Fansen til spillerne. Da LSK-Tifo startet sesongoppkjøringen i vinter, var det med lite penger på konto. Vinteren er en ideell tid å jobbe med tifo på, men grunnet pengemangelen ble vinteren stort sett brukt til å lage småtteri, i tillegg til at en aldri så liten tostangsproduksjon ble satt i gang. Da vi begynte hadde vi bare ett tostangsflagg,

mens vi nå har godt over 20.

Til seriestarten hadde vi forberedt en, etter vår standard, gigantisk OH (stort banner med en tegning etc.) på 60x15 meter med teksten ”Våre helter”, sammen med tegninger av Uwe og Gunnar og alle spillerne. På hver side av dette var det to LSK-logoer. Det ble ganske kult, selv om enkelte deler ble litt små. I tillegg ble den ikke holdt oppe like lenge som ønskelig, noe som trakk ned. På motsatt side av dette, på Notar-tribunen, prøvde vi oss på en ark-mosaikk i gule og svarte striper, men dette ble ganske mislykket.

I kampene mot RBK og Ham-Kam hadde vi ikke så mye å by på, bortsett fra flagg og noen tekstbannere. Mot VIF derimot, lagde vi en OH på 15x10 meter med teksten ”Fugla for alltid” og et stort uendelighetstegn. Den ble veldig fin, men på kampdagen gikk alt galt. Først ble banneret sendt ned 5 minutter for tidlig, og i tillegg ble det sendt ut skeivt, slik at det aldri kom lengre ned enn til de berømte stolpene. Fiasko.

Neste kamp var hjemme mot Aalesund, og da fikk

vi til det vi prøvde på. Vi hadde en stor LSK-logo på hver side av feltet, i tillegg til et tekstbanner med teksten ”Fugla”. Mellom logoene hadde vi småflagg, noe som gav en kul effekt. Alt i alt et enkelt, men veldig pent tifo-arrangement. I den påfølgende kampen mot FFK satset vi igjen på en ganske enkel tifo. Vi laget alle spillernumrene på tostangsflagg og holdt de oppe mens spillerne ble ropt opp. Årets hittil siste tifo hadde vi i toppkampen mot Start. Over hele C-feltet hadde vi en OH med en veldig fin tegning av ordet ”Fugla”, med bunnteksten ”Konger Av Åråsen”. På begge sider av banneret var det konfetti, men dette kom dessverre dårlig til syne. Dette var et veldig vellykket arrangement, ettersom banneret ble holdt oppe helt fra spillerne entret banen til de var ferdig ropt opp. Årsbeste!

Vi håper at dere setter pris på arbeidet vi gjør for å få opp stemningen på Åråsen, og vi er i stadig utvikling. Utover høsten vil det komme flere tifo-arrangementer, men for at vi i tifo-gruppa skal kunne

fortsette arbeidet vårt, trenger vi støtte i form av penger og arbeidskraft. Hvis du er interessert i å hjelpe til, kan du kontakte oss på tifo@kanari-fansen.no, eller ringe Rune (93 41 61 33). Tifo-arbeid er veldig sosialt, og gruppa består nå av folk i alle aldre, fra 15 år og oppover. Vi er også veldig interesserte i å høre fra folk som kun kan hjelpe til på kampdag. Dersom du vil støtte oss økonomisk, kan du gjøre dette på følgende måter: - Putte penger på bøssene vi går rundt på med kamper og turer.

- Sette inn penger på kontonr. 6201.05.41919 og merke med ’tifo’.

- Støtte via SMS. Skriv GIVE30 152 og send til 2290 og støtt med 30,- kroner pr. måned. For å støtte med 45 eller 60 kroner, bytter du ut 30 med 45/60.

Vi setter utrolig stor pris på alle bidrag, store som små!

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 7

Johan Petter W 8 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

D

AV FRITZ BRATZ er et er Lillestrøm som er klubben min.

Når jeg var liten holdt jeg med Rosenborg, selvfølgelig, men det var deilig – kjempedeilig – å slå dem på Lerkendal sist. Åråsen Stadion bader i sol, og Johan Petter Winsnes (29) sitter på tribunen og myser ut over det gressmatta hvor han i 61 kamper har jobbet og slitt for Sportsklubben.

Johan Petter, eller JP, som han kalles, kom til Lillestrøm i 2002. Ikke så rart at han gledet seg, Sportsklubben hadde nettopp avsluttet en kanonsesong, og tapte seriegullet på håret mot Rosenborg.

JP hadde signert for en toppklubb. Trodde han.

- Jeg hadde det fint i 2002 også, jeg altså. Moss hadde rykket ned, og var uansett en mindre klubb enn Lillestrøm. Jeg hadde lyst til å være med på høyeste nivå, og jeg var faktisk på vei hit allerede i 1998. Jeg spilte en dag på prøvespill og imponerte såpass at jeg skulle være med på treningsleir til SørAfrika, da jeg ble skadet, og var ute i to måneder.

I stedet ble det førstedivisjon med Byåsen før jeg gikk til Moss. Jeg kjente mange i Moss, blant annet Knut Torbjørn Eggen, som jeg hadde hatt som trener i Byåsen så det passet bra å gå dit. Men når Moss rykket ned, og Lillestrøm kom på banen, var valget enkelt.

om dagen er det vanskelig å kombinere skolegang med treningstider , jeg kan jo ikke si at jeg ikke kan komme på trening i dag, fordi jeg skal på skolen.

Derfor har jeg de siste årene lest nesten alle fagene på kveldstid, og det kan være tungt, det er ikke så mye overskudd man har igjen når man trener så hardt som vi gjør.

Kanskje ikke rart han har lite overskudd. Av de andre spillerne har vi fått vite at fyren er beryktet som Lillestrøms Jekyll & Hyde, en trivelig, beskjeden gutt utenfor banen, et skikkelig svin med fotballstøvlene på. Ingen kjefter og smeller mer enn Johan Petter Winsnes, ingen har høyere tenning og innsats, både på trening og i kamp.

- Det må være sånn. Miljøet i klubben er bra, men det er viktig at det hele ikke blir for snilt.

- Er det derfor Uwe bruker deg som innbytter på slutten av kampene, på grunn av innsatsen din?

- Jeg ser ikke meg selv som en slags superreserve som er kommer på banen kun for å trygge ledelse, jeg har som sagt et mål om å spille meg inn på laget fra start, men det kan være at Uwe ser noe i meg, som gjør at han vil ha meg innpå når kampene går mot slutten. Når du kommer inn som innbytter er du avhengig av å være 100% på hugget. Du må inn i kampen fort!

Derfor er det viktig å gjøre en god takling, henge tett på en mann, presse, kjefte og være fysisk der ute. Det er kanskje disse tingene jeg er god på?

Arne Erlandsen forlot Sportsklubben etter et turbulent siste år som trener. Inn kom Uwe Rösler og Gunnar Halle. Supporterne hadde etter hvert mistet tålmodigheten med Arne Erlandsens langballer og mangel på resultater, men usikkerheten rundt en såpass fersk trenerduo lå alltid latent i underbevisstheten.

- Arne var en god trener han, men han hadde kanskje vært her litt for lenge? Av og til kan det være sunt med forandringer, og det kan være at det var på tide både for ham og klubben og skilles. Jeg også var usikker på hvordan det ville være med Uwe og Gunnar, men vi har fått to veldig gode trenere, og denne klubben er virkelig på vei oppover nå.

- Hva med Kanari-Fansen?

- De er kjempebra, i år bedre enn noensinne! Den tromma, når var første kamp med den – mot Rosenborg? Det pratet vi mye om i garderoben etterpå. En god supportergjeng driver deg fremover på banen, og får deg til å yte mer. Jeg vet ikke om det har alt å si for den gode hjemmestatistikken vår, dere har vært mange på bortebane i år også, men det hjelper deg når stemningen er så bra som den har vært i år.

“... det er viktig at det ikke blir for snilt.”

JP trives i Sportsklubben. Miljøet blant spillerne, eller kompisene, som han sier, er veldig bra og klubben har vært i toppsjiktet av tabellen i hele år. Den jevne tilskuer på Åråsen har kost seg i år hvor Sportsklubben til tider har spilt gnistrende fotball, og JP har kost seg han også, noe en ny kontrakt er det håndfaste beviset på.

- Jeg har kontrakt ut 2007.

- Hva fikk deg til å signere for to nye år?

- Jeg trives godt, og selv om jeg har fått lite kamper i år håper jeg på mer. Jeg føler at det er mulig å spille seg inn på laget. Lillestrøm er et topplag, og jeg vil gjerne bidra til at klubben vinner noe.

Som ung var aldri JP det største, naturlige talentet, men han jobbet hardt for å komme dit han er i dag. Knallhardt. Fra tidlig alder visste han at det var fotballspiller han ville bli, men selv om han har nådd målet sitt, er han veldig klar over at det også kommer et liv etter fotballen.

- Jeg har alltid hatt lyst til å ha fotballen som jobb. Det er et privligert liv, som jeg tror mange misunner oss. Men det er ikke så mye fritid som alle tror. Jeg studerer ved siden av fotballen, og er nå inne i det tredje året på siviløkonomstudent på BI, og selv om vi ikke jobber så mange timene

Winsnes

Han er trønder. Han har verdens beste jobb, og han holder med Sportsklubben.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 9

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Kampen mot Rosenborg i fjor også... Den er en av mine beste øyeblikk som Lillestrømspiller – for en stemning det var da.

Men det er ikke bare god-ord Johan Petter Winsnes har fått høre fra tribunen de årene han har vært her. Av og til virker det som om vi Lillestrøm-supportere er nødt til å ha noen å hakke på: Bjarne Sognæs, Arild Sundgot og Johan Petter Winsnes er alle spillere som har fått pepper fra tribunen – hvordan reagerer man på sånt?

- Når du er ute på banen hører du ikke sånne tilrop, men jeg har fått høre fra andre at det har vært kommentarer, og det er klart: det er ikke noe hyggelig å få pepper – vi fotballspillere er bare mennesker – og det har jo hendt at jeg har tenkt på det i stille stunder. Jeg mener, dersom man ikke gir alt på banen. Dersom man virker uinteressert og ikke yter etter evne, da hadde jeg kunne forstått det, men det blir vanskelig å skjønne sånt når man alltid gir 100%. Når det er sagt så vil jeg si, og dette kan du godt skrive: at folk som går på Åråsen... Folk som betaler penger for å se fotballkamp, de er i sin fulle rett til å si hva de mener – det må vi som spillere tåle. Men målet til en supporter er jo at Lillestrøm skal gjøre det bra, og da kanskje man bør tenke seg om før man kommer med slike tilrop – ingen blir en bedre fotballspiller av å

høre slikt.

Så smiler Johan Petter Winsnes - Men i år har jeg jo hørt navnet mitt bli sunget flere ganger fra tribunen, og det er alltid like morsomt, man blir ekstra tent da.

Etter karrieren planlegger JP å flytte tilbake til Trondheim, både han og kona er derfra, og selv om faren jobber i Rosenborg har han ingen planer om å begynne å jobbe markedsavdelingen der.

- He he, nei, jeg tar nok ikke jobb der. Vet ikke helt hva jeg skal begynne å jobbe med når jeg er ferdig, det er fortsatt noen år igjen.

- Hva kommer du til å savne når du er ferdig med karrieren?

- Jeg tror det blir vanskelig det første året det nærmer seg seriestart, og jeg ikke skal være med.

Dét, og kameratskapet i garderoben. Samtidig skal det bli godt å få mer tid til overs til å være sammen med familie og til å gå i fjellet. Jeg er glad i å fiske.

- Og kanskje vi ser deg sammen med Kanari-Fansen på Lerkendal om fem/seks år?

Johan Petter smiler bredt.

- Det skal du ikke se bort i fra, Lillestrøm er tross alt klubben min.

“Lillestrøm er tross alt klubben min.”

10 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

KANARIPAKKA Hjemmedrakt, bortedrakt og valgfritt skjerf

, 0 0 10

www.lskshopen.no Lillestrøm, Stillverksvn. 5, 64 84 56 30 man-fre 10-20, lør 10-17 Nå kan du også handle på

www.sportshuset.no HUMBUG & KANARI NR. 3/05 11

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Skiklubben og direktøren Hva er det egentlig folkene i Oslo vest har i vannet sitt? Humbug & Kanari setter FC (knis) Lyn Oslo under lupen.

N

AV DANIEL JENSEN ede i hovedstaden har de et lag som ikke er helt som andre fotballag rundt om i Norges land. Nå tenker du nok at her kommer enda en artikkel med eder og galle tilegnet apekattene i rødt og blått. Vel, så lite som jeg har til overs for den idrettsforeningen, har jeg nå i det siste bygget opp et særdeles betent forhold til den andre klubben i hovedstaden. Den skjøre klubben hvis navn må være et av de lengste i norsk fotballhistorie, vi snakker selvfølgelig om bedriftslaget til Smart Club; FC Lyn Oslo.

Det er ikke lenge siden dette var en klubb som ingen tok alvorlig eller fikk seg til å bare nag til, de var litt mer sånn malplasserte og heller morsomme. Sånn er det ikke lenger. Dette laget har på kort tid etablert seg som den øverste divisjonens mest usympatiske lag, spekket med til dels særdeles ufine personer på banen og i kontorlokalene.

Som den grundige fanzina vi er, så gjør vi litt research for å begrunne påstandene som kommer på trykk. Et lite dykk ned i det mangfoldige internettarkivet avslørte en dobbeltmoral som savner sidestykke. Å bruke den gamle klisjeen om å kaste stein i glasshus blir en for liten skala, dette blir som å kjøre en bulldoser inn i Glassmagasinet. I spissen for denne tragikomiske klubben, har vi den tidligere NISO lederen Morgan Andersen. Morgan er en forferdelig snodig fyr. Han er satt til å styre en klubb som har et uforløst potensiale i verdens største idrett, noe som er merkelig med tanke på hans idrettslige bakgrunn. Morgan utøvet nemlig ikke lek med lærkula, men en sport der man er så redd

12 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

for taklinger at man må gå rundt som en polstra julenisse før man slipper til på et tvilsomt dekke av is.

Sporten i seg selv er merkelig nok, med en forsteina snusboks som hovedobjekt. Men tilbake til hva som gjør Morgan så spesiell, her følger nemlig en revidert utgave av hans samlede motsetninger; I juli i fjor får Jonny Hansen nok av Lyn ledelsen og beskylder dem for å ljuge. Morgan blir da sitert i VG på at han da som leder må si hardt i fra og at slik ljuging som Hansen kommer med skaper uro i laget og er illojalt.

Men tidligere på året ble NISO dømt i en arbeidsrettssak og måtte betale en tidligere ansatt som ble urettmessig sparket 1,3 millioner, etter at Morgan hadde fått denne personen til å føre fiktive reiseregninger som lønn til diverse personer. I etterkant av rettsake hvor Morgan ikke ble trodd på noen punkter, beskyldte han et stort antall av vitnene som felte han for å ljuge.

Var det noen som nevnte dobbeltmoral ?

Lyn var å spilte kamp mot Start i Kristiansand og fikk en berømt finger, samt noen engelske gloser som ikke akkurat passer inn i en søndagspreken, av Start trener Tom Nordlie. Lyn trener Henning Bergs kommentar var at dette var en trist oppførsel.

Uheldigvis for Henning Berg så jobber Morgan Andersen i ledelsen for klubben han trener.

Morgan har nemlig gjort noe av det samme selv, og ikke som en spontan reaksjon som jo Nordlie gjorde, men mer direkte og mer planlagt. Vi tenker selvfølgelig tilbake til fjorårets semifinaletap mot Lyn, hvor Arne Erlandsen blir vist opp på tribunen etter

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm å ha hatt en noe opphetet diskusjon med den ene og den andre. Etter semifinalen blir Morgan sitert i Aftenposten Aften på at han bevisst hadde gått inn for å trekke opp Erlandsen, for han visste at han var hissig.

Noen som begynner å ane et Morgan mønster ?

Et siste eksempel på å vise hvor komplett idiotisk denne figuren er, så kan vi trekke fram et sitat fra Mikel saken, hvor Morgan gjorde en stor innsats som mediaklovn ved å tilkalle politi og arrangere sikkerhetsopplegg.

For Morgan går i denne saken ut i VG og forteller at Mikel må ha blitt smuglet ut av landet på falskt pass, fordi han sitter nemlig på passet hans (et utgått et sågar). Det var sikkert flere enn meg som denne gangen lurte på hva en klubbleder skal med passet til en spiller i klubben.

Det virker som om Morgan satser på å være frontfigur i en norsk utgave av Onkel Toms hytte.

Vi nevnte jo tidligere Henning Berg, som ble så lei seg over Tom Nordlies oppførsel. Det er sikkert flere enn oss som husker at samme Berg lot regler være regler og tok seg en saftig bykveld med Myggen under fotball-VM i ’98. Ikke akkurat god oppførsel det heller.

Pluss så på at denne Ski-klubben har en merkelig

tendens til å få kramper og skader på gjerne en fire og fem spillere av gangen, når de leder en jevn match med over en halvtime igjen å spille. Et lag med mer usympatiske spillere og ledere skal det godt gjøres å finne ikke bare i Norge, men også i hele fotballverden.

En ting som bare er med på å bekrefte dette er når vår eminente manager Fjørtoft går inn i Lyn garderoben etter kampen i sommer for å gratulere. I stede for å ta i mot gratulasjonen serverer trener Henning Berg en skyllebøtte til Fjørtoft på grunn av at vi har hentet en spiller de også vurderte. At vi hadde fulgt spilleren i et halvt år, betydde ingenting.

Som vi alle vet var jo ikke dette første gang Skiklubben ble ”lurt” i løpet av første halvdel av sesongen. De ble jo også lurt av spekulative agenter med et kriminelt rulleblad på lik linje med Toska og kompani. Alt dette i følge Morgan Andersen og resten av Ski-klubben, som gikk ut og forfektet at sånn var denne bransjen, den var pil råtten med utspekulerte personer. Da syns i hvert fall jeg, og sikkert flere med meg, at det er særdeles merkelig at det kun er Ski-klubben som føler seg lurt, og det i tillegg to ganger. Ingen andre klubber har lagt skylden på spekulative agenter når overganger har gått i vasken. Kanskje det er på tide å feie for egen dør Morgan ?

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 13

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Enkelte mennesker er rett og slett født for å utgjøre en forskjell. Uwe Rösler er en av dem. av patrick nilsen

EN EKTE HELT

SPILLEREN UWE Rösler Jeg glemmer aldri dagen da Uwe Rösler offisielt ble LSK-spiller. Endelig hadde vi fått den spissen vi så sårt trengte etter salget av Zane. Jeg tror de fleste skjønte at dette var et vendepunkt for LSK den sesongen, at dette var mannen som skulle redde oss opp fra bunnen. Mannen hadde jo tonnvis av erfaring fra engelsk og tysk toppfotball. Han hadde blitt kåret som årets spiller flere sesonger i Manchester City.

Optimismen var tilbake, etter en mildt sagt horribel vår.

Jernmannen fra Tyskland skuffet ingen, han puttet jevnt og trutt og var nok den viktigste grunnen til at vi unngikk nedrykk. Med sin enorme rutine sparket han LSK oppover på tabellen, og var eliteseriens klart beste spiller høsten 2002. Det er med en liten tåre i øyekroken jeg mimrer tilbake til Uwes utrolige redningsaksjon. Sangen han fikk tildelt av KFL var muligvis ikke av de beste vi har disket opp med, men den beskrev de klare fakta på en usedvanlig bra måte: ”Uwe Rösler scorer mål”.

Uwe fikk naturlig nok heltestatus i Lillestrøm et-

ter sine utrolige 9 mål på 10 kamper. Men det var ikke kun målene som gjorde ham så populær. Hans aggressive og harde spillestil ble også satt pris på.

Dessuten var hans måte å oppføre seg på banen noe vi alle elsket. Alle husker vel den fantastiske målfeiringen etter utligningen på brann stadion? Slikt elsker vi fotball-supportere, og nettopp derfor var Uwe alltid populær blant fansen, uansett hvilken klubb han var i.

LSK hadde vært det beste laget i tippeligaen den høsten, og mange av oss begynte å drømme om edle medaljer til neste år. Med nyvunnet optimisme og ligaens beste spiss var det lov å håpe på at gutta kunne finne tilbake til 2001-formen. Det startet helt greit, vi sloBodø/Glimt (som tok sølv det året!) 1-0 på Åråsen. Selvfølgelig var det der Uwe som headet inn seiersmålet mot slutten av kampen. Dessverre var gleden kortvarig, for noen dager senere fikk vi den triste nyheten; Uwe Rösler hadde kreft. Jeg er den dag i dag hellig overbevist om at det var der medaljen røk for våres del det året. Det endte i stedet med en ny skuffende 7.ende plass.

“Uwe har betydd enormt mye for klubben”

14 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Treneren Uwe Rösler Uwe kjempet tappert mot sin sykdom, og vant.

Han kom dessverre aldri tilbake som spiller, slik han selv hadde håpet. I stedet tok han høyeste trenerkurs i Tyskland, og fikk toppkarakter. Det gledet mange kanari-hjerter da det ble klart at Uwe skulle bli trener i LSK etter 2004-sesongen. Kanskje litt risikabelt av styret, ettersom Uwe manglet erfaring, men man kommer vel ingen vei uten å ta noen sjanser?

Vi er nå godt i gang med høstsesongen, og man må vel kunne si at Uwe og Gunnar (må ikke glemme han) har gjort en glimrende jobb! I skrivende stund har vi nettopp banket rbk på lerkendal, ligger på en god 4.plass, kun 1 poeng unna medalje, og 5 poeng bak serieleder start. Dessuten er vi fortsatt med i cupen. Åråsen er igjen landets mest fryktede arena, slik den bør og skal være. LSK har begynt å spille mer underholdende fotball, det vil si mindre langballer og mer spill langs bakken og gjennom midten.

Endringene i spillerstilen har ført til at spillere som Michael Mifsud og Kasey Wehrman virkelig har blomstret og får vist sitt fulle potensial. Dessuten har vår kanskje beste spiller, Robert Koren, kommet mer til sin rett med Uwe som trener. Det hersker liten tvil om at trenerskiftet har vært positivt for klubben. Ikke noe vondt sagt om Erlandsen, han gjorde veldig mye bra for Sportsklubben, men 7 år er lang tid (spesielt i fotball-verden) og det var nok på tide at friskt blod kom til. Framtiden ser nå lysere ut enn på lenge, optimismen er nok en gang tilbake!

Uwe har betydd enormt mye for klubben, både som spiller og som trener. Uten ham ville vi kanskje vært en 1.divisjons klubb og nå, som trener, er han i ferd med å føre LSK bort fra midten av tabellen.

Kanskje kan han føre LSK inn i en ny storhetstid?

Det begynner å bli veldig lenge siden sist. Jeg har hvertfall troen på at han kan føre LSK tilbake der de hører hjemme; på toppen!

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 15

SPILLET FRA HELVETE! 16 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

At programvare ofte gis ut med feil, er noe de fleste vet, men noen feil er mer alvorlige enn andre. av daniel jensen

S

om de fleste andre supportere verden rundt, er jo også jeg fristet til å teste mine kunnskaper om spillet i form av dataspill. Etter å ha ledet Sportsklubben til sagnomsuste triumfer i Championship Manager, blant annet en særdeles minneverdig Treble i 2008 sesongen med gjentakelse i 2010 sesongen, så jeg mitt snitt til å teste mine ferdigheter på andre spill.

Derfor gikk jeg til innkjøp av FIFA Football 2005, klar til å forsvare Sportsklubbens ære i Tippeligaen så vel som ute i Europa. Jeg tenkte jeg skulle varme opp litt med noen enkle treningskamper mot diverse europeisk motstand. Obskøne lag fra portugisisk andre divisjon (som jeg ikke er kar til å huske navnet på) ble lett match for en som tross alt har CL triumfer på samvittigheten som trener.

Dermed gikk ferden videre til den norske tippeligaen, og hva er vel bedre enn å knuse et visst søplelag fra hovedstaden rett før seriestart. Treningskamp ble planlagt og det virket på meg som treningene satt riktig og kampen skulle jo tross alt bli spilt på Fort Åråsen. Med andre ord, det skulle ikke være noe særlig å frykte.

Kampen starter i et høyt tempo og jeg klarer sågar å skape noen halvsjanser foran en merkelig passiv Arason i Vålerengen målet. Noen uheldige tastetrykk på firkant og kryss tasten for ta skylden for at avslutningene til Powell og Sundgot tidvis liknet mer på tilbakespill enn hva de er kapable til i realiteten. Så skjer det som vanligvis også skjer i de virkelige matchene, nemlig at det hardner til og kortene fra en særdeles dårlig dommer flagrer som norske flagg på 17. mai. Til og med sidekommentator på spillet bemerker at dommeren er uvanlig streng til en treningskamp å være. Jeg går til pause litt misfornøyd med antall gule kort og missbrukte sjanser, når sant skal sies hadde jeg vel greit flere kort enn missbrukte sjanser, men dog.

Andre omgang er bare noen få minutter gammel når det som ikke skal skje, faktisk skjer. Etter en litt ivrig tasting på takleknappen så skaper Søgård frispark, et helt greit frispark ettersom det var en noe ufin takling bakfra på Iversen. Den strenge dommeren, jeg velger å tro at hans navn var Øvrebø. Flintskalla var han hvert fall, og Øvrebø har jo en lei tendens til å ødelegge for Sportsklubben.

Vel, Øvrebø deler igjen ut gult kort til Søgård som dermed må ta en tidlig dusj. Veldig ufortjent med rødt kort mener nå jeg, og nok en gang er spillets sidekommentator enig med meg. Vel jeg satser friskt og har en sjanse som stryker stolpen til Arason. I det påfølgende utspillet er Kippe ute med en

albue på Iversen (merkelig hvor mange frispark den mannen får på det spillet), og da får like godt også Kippe dagens andre gule kort og forsvinner ut av matchen. Som om ikke det var nok så scorer en viss liten drittunge som er bedre på å la seg presse til å sende feilpasninger inn i eget felt, ja vi snakker om Fredheim Holm.

Kampen ebber ut med Vålerengen seier og håndkontrollen fyker hardt og kontant i bakken i ren frustrasjon. Bortdømt til og med i et dataspill, dette kan kun gå an med Sportsklubben!

Jeg bestemmer meg for å starte hele kampen på nytt, og ta hevn for alle de gangene vi har blitt bortdømt og ikke har fått sjansen til nettopp dette.

Jeg skal ikke gå i veldig nærmere detalj på spillets gang, bortsett fra at det i store trekk skjedde det samme i denne matchen også. Denne gangen var det Søgård og Werni som blei utvist, og den lille drittungen putta igjen. Som alle vet er jo alle gode ting tre, og jeg kan ikke være bekjent av å tape for den foreningen.

Ny re-start av kampen.

Kamp tre i rekken altså og ja, splitte mine bramseil, to utvisninger og tap med 01.

Nok en gang er det Søgård (hva er det med deg på dette spillet ?) som er den første til å bli utvist, denne gangen sammen med Shane.

I ren frustrasjon bestemmer jeg meg for aldri mer å spille et fotballspill som har så lite begrep om virkeligheten, og hvor du må trykke på firkant taster for å få spillere til å fungere. Takke meg til gode gamle Nintendo 8-bits med A og B knapper, men nok nostalgi.

Den påfølgende mandagen oppsøker jeg butikken som solgte meg spillet, med kvitteringen og selve spillet. Jeg forteller da ekspeditøren at jeg ikke lenger vil ha spillet og vil levere det tilbake og få pengene. Ekspeditøren spør da hvorfor, hvorpå jeg svarer at spillet ikke virker som det skal. Videre spør ekspeditøren hva som ikke virker og om jeg fikk startet spillet som normalt. Jeg svarer at alt virket helt fint inntil jeg skulle spille kamp for Sportsklubben mot Vålerengen, at det var da spillet ikke lenger virket. Jeg forklarte hele hendelsforløpet og at jeg til og med hadde spilt tre kamper for å se om det muligens kunne være noe forbigående virus. Ekspeditøren beklaget på det sterkeste, tok spillet i retur og gav meg pengene tilbake.

Så la dette være en advarsel til alle dere som ikke er helt fortrolig med firkantknapper og den slags, FIFA Football 2005 er ikke noe spill å satse på.

“Den lille drittungen putta igjen”

PS! Ekspeditøren var LSK supporter……

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 17

CLAUS

REITMAIER 18 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Vår tyske keeper ligner på Sylvester Stallone, spiller som Gordon Banks og snakker som Arnold. Ikke rart vi digger ham!

I Bundesliga ville de ikke ha ham, hva tenkte de på?

Se der redder bestefar Av Ronnie Hallén HUMBUG & KANARI NR. 3/05 19

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

D

et er en mørk og regnfull natt, vinden pisker mot vinduet og utenfor kan en høre hvordan en gren slår mot en postkasse, kadunk, kadunk, kadunk. En hund gjør, det er vanskelig å vite hva den gjør på, men jeg tipper det er nabokatta. Den helvetes firbeinte pelsdotten fortjener alt som kommer dens vei, det lukter kattepiss i hele nabolaget og den har lagt en spesiell elsk på bilen min. Faen, hadde jeg enda hatt hag… OK, nå er jeg ute på et sidespor, hvor var jeg? Jo, kjøteren gjør og jeg sitter i tussmørket i stua med mine to eneste venner. En Glenfiddich Single Malt, bare tolv år, men jeg liker dem unge. Og en Utdanningsforbundet, type gul med rundt kulehode, blått blekk og gummi nederst, for min egen beskyttelse. Er kanskje ikke så mye å se på, men ligger som en drøm i hånda mi og er en gave fra min bedre halvdel, som igjen fikk den fra Utdanningsforbundet som en ”takk for hjelpengave” for en jobb hu gjorde for dem. Ikke svære greiene, men tvers igjennom profesjonelt utført.

Vel, i alle fall sitter jeg i mørket og prøver å tyde notatene mine. Det er ikke lett å se hva som er blitt skrevet, det virker som om hele blokka er blitt dynka i blod. En liten smak avslører at det er bringebærsyltetøy og jeg forbanner nabokatta igjen. Faens udyr, søler med pålegg på mine notater.

Jeg stavrer meg over til PC’en, slår den på og heller nok en god klunk med Glenfiddich i glasset.

Uten is selvfølgelig, jeg er ikke kjærring. Jeg forbanner redax, jævelen har satt en stram deadline, jeg har ikke noe valg dersom jeg vil unngå fem brekte fingre på Frøken Høyre, jeg må ta natta til hjelp. ( Ronnie, nå har du skrevet masse tull og piss, på tide å komme til poenget? Red Anm.) Faen i helvete! Nå er det snart ute med meg, må skjerpe meg, klarne huet. Jeg bøtter innpå med kaffe og med kuppelhue, røde øyer og skjelvne hender, setter jeg i gang med å renskrive notatene.

Setter pris på fansen

billetter til Hurtigruta fra Bergen til Aalesund, med ankomst Aalebyen samme dag som LSK møter de orange og kommet med forslag til leilighet sentralt i forhold til skole og LSK. - Det er godt å vite at både klubb og fans vil ha meg, sier Claus.

Akkurat det med fans er nemlig grunnen til at Claus var ledig på markedet da LSK var som mest i beita.

FC Rot-Weiß Erfurt i 2. Bundesliga var nemlig hans forrige klubb. Men han sa opp kontrakten med dem i mars på grunn av hets fra supporterne, spesielt på hans hjemmeside. Jeg spurte hva slags hets, men han var unnvikende og ville ikke svare på det.

Trodde det var slutt - Jeg trodde karrieren min var over, men så ringte Uwe og sa at det var keeperkrise i Lillestrøm og lurte på om jeg ikke ville komme over og se på forholdene.

- Det at det var Uwe må jo ha betydd noe? Jeg antar at han har et navn i Tyskland?

- Jo, jeg kjente til Uwe, men jeg kjente Jan Åge. Jeg kom hit og alle var vennlige mot meg og var takknemlig for at jeg ville komme og vurdere klubben og da var det lett for meg å si ja til å bidra i en kortere periode. Nå er det jeg som er takknemlig ovenfor LSK, sier Claus med et bredt smil.

For gammel Etter å ha vært en åpenbaring for LSK i kampene etter ferien, så drømmer han om et comeback i Bundesliga, men innerst inne så tror han ikke noe på det.

- De sier jeg er for gammel og dermed vil ikke de tyske klubbene satse på meg. Jeg hadde en tilnærmet perfekt siste sesong i Wolfsburg, men allikevel så fornyet de ikke kontrakten min fordi de så på fødselsdatoen min.

Men i LSK er han ikke for gammel og han er ikke uvillig til å fortsette i LSK. - Det er ikke jeg som bestemmer alene, jeg må ha med kjæresten min på det også, forteller Claus. Akkurat nå kan jeg ikke si at jeg blir i klubben, men jeg kan heller ikke si at jeg ikke blir i klubben, er den noe kryptiske meldinga.

“Jeg er takknemlig ovenfor Lillestrøm”

- Jeg setter utrolig stor pris på det og det er kjempebra at de liker meg, det betyr mye for meg.

Claus ”Opa” Reitmaier blir oppriktig glad når undertegnede forteller ham at Kanari-Fansen har satt i gang: Operasjon Overtalelse. Et par driftige sjeler har funnet frem til den tyske skole i Oslo, for datteren til kjæresten hans som er 10 år, ordnet med

Norge, et herlig land…

Claus liker seg i Norge og selv om han ikke er noen bereist fotballspiller, så er han veldig mye mer fornøyd med Norge, enn han var når han spilte i

I et intervju med Kanari-TV sa Claus: “Denne klubben er unik. I alle klubber jeg har vært i tidligere har det vært minst én drittsekk på laget, her er det ingen”.

3/05 20 HUMBUG & KANARI NR. 2/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm Østerrike. Der likte han seg ikke, Proff til fingerspismen han trives i Norge sene. Claus er et - Hva synes du om Lillestrøm, forbilde både på denne fine, lille byen? trening og i kamp.

- Fin by, ikke så langt unna Oslo.

Men, jeg og min kjæreste er vant til å bo ikke så langt utenfor Düsseldorf, så Oslo er ikke akkurat noen storby for oss, ler han. Men, det er ikke å legge skul på at det er noen utfordringer i forhold til språket her i Norge.

- Hva med maten? Er du fornøyd eller er det noen spesielle tyske matretter du savner?

- Jeg har aldri vært noen elsker av tysk mat, jeg er mer glad i asiatisk mat, med mye sterkt krydder.

Digger fansen Når jeg spør Reitmaier om hva som er det beste eller det mest morsomme kampropet han har hørt i Bundesliga, så er han klar.

- Der var det bare korte rop, ingen lange sanger som i England og her i Norge. Jeg husker godt min debutmatch mot Vålerenga. Den fantastiske stemningen som var på stadion gjorde at jeg var gjennombløt av svette bare fra å holde konsentrasjonen oppe og være alert.

- Vi har igjen en veldig viktig kamp for supporterne.

- Vålerenga! Jeg vet, jeg følte det på Åråsen. Det blir en tøff match, men jeg håper vi klarer å kjempe og vinne for fansen, sånn som vi gjorde på Lerkendal.

Denne skribenten prøvde å skjule hvor rørt han var når Claus nevnte den seieren, for meg var det større enn å slå Vålerenga på Åråsen i år.

- Fy faen, vet du hvor stort det var for oss supportere?

- Jeg kjente historikken, men før kampen preget den meg ikke i det hele tatt, jeg hadde en veldig god følelse før kampen. Vi scoret to mål og selv om jeg som keeper må si at vårt siste burde vært annullert, så var det godt at vi endelig fikk noen dommeravgjørelser på vår side. Vi har hatt noe imot oss i løpet av sesongen.

- Vanvittig redning på straffa?

- Ja, den var bra, men det er litt flaks med i bildet så lenge spilleren skyter i den retningen jeg hadde bestemt meg for å gå. Men, det er klart at sånne redninger hjelper på en eventuell søknad om en ny arbeidsgiver i Tyskland også.

Claus bor på Hotell Arena og foreløpig synes han det er greit.

- Det er litt kjedelig, men akkurat nå har jeg mange bøker å lese. Jeg og en venn har startet et firma som skal drive med animasjonsfilmer og jeg må lese mye for å lære meg hvordan det skal drives best mulig.

- Du må savne familien din?

- Ja, det gjør jeg. Nå skal jeg få reise hjem hver uke utover. Jeg forlater Lillestrøm mandag morgen og kommer tilbake på onsdag formiddag i normalukene med kamper på søndag.

Jeg bruker ikke mer enn en drøye fire timer hjem, så det er ikke så verst. Det vil lette savnet veldig, sier Claus.

“Jeg håper vi klarer å kjempe og vinne, for fansen.”

H&K takker for intervjuet, som for øvrig ble foretatt mens Claus hadde lunch på Åråsen etter en trening.

Guttungen (hei, når mannfolk på 60 år kan kalle seg gutter i kontaktannonsene i Dahblah, er Reitmaier en guttunge i forhold) digger ostesmørbrød med en halv flaske ketchup på, derav de røde flekkene i notatene som jeg tidligere påstod var syltetøy.

Beklager feil, jeg skylder på fylla.

Mvh Ronnie ”The Runner” LSK for alltid

Med 335 kamper i Bundesliga er det ingen tvil om at Claus har sett det meste. Allikevel er han imponert over stemningen på Åråsen. Om LSKVIf: “Fantastic!”

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 21

FC

DRITTSEKK Gjennom årenes løp har Sportsklubben møtt en og annen drittsekk, det være seg spillere og ledere på motstanderlag, eller svikere i egen klubb.vi presenterer fc drittsekk. av artois Keeper Ivar Rønningen

En ting er sikkert, og det er at å slippe inn seks mål i en serieavslutning på hjemmebane i Bergen er rett og slett utrolig! Resultatet stemmer fra 2001, hvor trøndera takket være en meget gavmild fjøsnisse av en keeper åpnet låvedøra på vidt gap, knep seriegullet foran Sportsklubben.

Slike ting er vanskelig å fordøye, selv med fallskjermhopping som underholdning. Så Ivar, kjære fjøsnisse, du skylder Sportsklubben et seriegull!

Høyreback Christer Basma

Ble en Judas for Stabækk etter en heller tvilsom overgang til trøndera i sin tid. Ikke det at man skal synes synd på Stabækk, de er ganske så ekle som klubb de også, men en drittsekk er nå engang en drittsekk. Som alle andre som spiller for laget på Lerkendal, legger han ned stor innsats i å fortelle dommeren hva han skal gjøre i løpet av en kamp. Har også satt mang en grå hår i hodet på enkelte med til tider sanseløst dårlig forsvarsspill på landslaget.

Midtstopper Vidar Riseth

Sannsynligvis norsk fotballs største klyse gjennom tidene.

Gjennomført usympatisk fyr som griner som en unge bare han får en tommel ut av ledd. Våre keepere gjennomfører kamper med brukket finger, det sier det meste.

22 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Midtstopper Tommy Berntsen

Norsk fotballs største intrigemaker? Blei en stor spiller i Sportsklubben, solgt til Tyskland for så å returnere til Norge med halen mellom beina for å spille for Skiklubben Lyn. Der har han etter beste evne forsøkt å skape så mye kaos som mulig: står bak spilleropprør mot diverse trenere samt at han har trent laget selv. Har tatt på seg og gitt fra seg kapteinsrollen oftere enn folk skifter undertøy. Selvskreven oppvigler for et lag av dette formatet.

Venstreback Judas

En gang Judas, alltid Judas! Var på vei tilbake til Sportsklubben etter flere år i utlendighet, ble ønsket velkommen tilbake og tidligere stridsøkser ble begravet som tiltak for å få han hjem til Åråsen for en gjenfødsel. Judas var i følge han selv også aktuell for en del andre topp europeiske klubber og valgte til slutt å avslå tilbudet fra Sportsklubben for å fortsette med topp europeisk fotball. Ikke vet jeg, men mye har endret seg om FC København tilhører toppsjiktet i europeisk fotball. Judas hadde et lukrativt tilbud fra Sportsklubben som sikret han jobb også etter endt spillerkarriere. Det ryktes at Judas skal selge mobiler i Køben etter endt karriere.

Selvskreven kaptein på FC Drittsekk.

Høyreving Magne Hoseth

Magne Mascara er så langt unna hva en fotballspiller skal være, som det går an å komme. Hadde nok passet ypperlig i italiensk fotball med sin sans for kvinnelige ansiktshjelpemidler og generelt feminine fremtoning. Stod for en stor prestasjon da han etter knapt å ha vært et kvarter i København, led av stor hjemmelengsel. Opprinnelig fra Molde og spiller nå for Idrettsforeningen, verre kan det neppe bli. Er som sine sambygdinger i Molde, mest opptatt av dommeren enn lærkula når han spiller kamp. Er en vits på landslaget.

Sentral midtbane Magnus Khilberg

Den blonde svensken skrev den siste tiden i Sportsklubben kun ett års kontrakter fordi han ville bli proff i det store utland. Det store utland og den fete proffkontrakten befant seg visst i Molde….

Sentral midtbane Martin Andresen

Møbelsønnen Martin er selverklært Idrettsforeningen supporter, noe som alene kvalifiserer til plass på dette laget. Er i tillegg en skikkelig sutrepave som egentlig ikke har bevist så veldig mye i norsk fotball. Har et mislykka opphold i England bak seg, samt at han har rykket ned flere ganger enn han har vunnet titler i norsk fotball.

Slang en sleivete kommentar om traktor og ljå foran Sportsklubbens kamp mot Stabækk i 2001, hvorpå han leverte tidenes lompe av en straffe i matchen som Stabækk tapte.

Venstreving Stian Ohr

Selveste snublefot i egen person.

Ligger mer på bakken enn en ambisiøs ung pornoskuespiller, og er heller ikke vanskelig å få til å legge seg ned. Har i tillegg en imponerende rekke klyseklubber på CV’n, la oss nevne; Molde, Idrettsforeningen og Stabækk. Blir upopulær i stort sett alle klubbene han spiller i. Tror nok han selv er Guds gave til fotballen, men er nok heller skjenket oss av mørke krefter.

Spiss Bernt Hulsker

Kunne vært sønnen til Vidar Riseth. Utrolig at norsk fotball kan fostre to så store klyser innenfor samme epoke. Hulsker har som en av få spillere i norsk toppfotball blitt idømt en kamps karantene etter videodømming. Ble også i sin tid som Molde spiller utvist etter gjentatte grisetaklinger på Åråsen. Er mer opptatt av dommere og motspillere enn lærkula, gjennomført idiot. Burde fått trygd på bakgrunn av lav intelligens.

Spiss Hannes Sigurdsson

At denne karen ikke er i fengsel er rett og slett kun fordi alle hans overfall skjer på en fotballbane.

Etter at han gjorde så godt han kunne for å drepe Frode Kippe, tok han seg en ferie fordi det ble for mye oppstyr.

Snakk om feig jævel! Skal heldigvis til Stoke og burde egentlig vært landsforvist for lenge siden, slik som det var i gamle gode dager når Snorre Sturlasson skrev kongesagaer.

Trener Kjetil Rekdal

Det skulle rett og slett være særdeles unødvendig å kommentere dette valget, men et sitat han har kommet med skal nevnes: ”Det er ikke så farlig å tape for Lillestrøm, det er ikke en av klubbene vi slåss mot i toppen”.

Direktører Morgan Andersen, Nils Skutle

Med disse kara på plass så skulle FC Drittsekks reisebudsjett være mer enn dekket. Skutle reiser jo land å strand rundt i fiktive fly, mens Morgan følger opp med fiktive bilgodtgjørelser.

Suverent økonomisk radarpar som garantert ikke har gått Handelshøyskolen. Men med Morgan på plass kan det bli knapt med spillere, de forsvinner gjerne eller blir snappet opp av bedre klubber med bedre administrasjon som vet hva de driver med.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 23

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

GAMLE DAGER!

F

AV ULF BAADSHAUG orrige nummer av Humbug & Kanari hadde en hat-artikkel om Even Pellerud.

Den vakte vonde minner, og jeg ble satt tilbake i tid. Ikke til 1996/1997, da Pellerud prøvde å sette inn nådestøtet mot LSK, men helt tilbake til 1978 da han startet skadeverket.

Da var jeg en lett påvirkelig ungfole, og jeg har en del sterke minner fra den tiden, fra rett etter opprykket i 1975 og en stund framover i gullalderen på slutten av søtti-tallet, discoens og Luke Skywalkers tid.

Og hva skjer mens jeg sitter og gjenopplever feildømte offsider og horrible annulleringer? Fugla slår Rosenborg på Lerkendal for første gang siden 1982! Plutselig husket jeg studietiden i Trondheim også. I 1982 var jeg der, på tribunen da Himanka og Dyrstad sendte bartene i garderoben uten poeng.

Lysten til å skrive memoarer ble brått sterk.

Problemet mitt er at jeg aldri har hatt den fotografiske hukommelsen for fotball. Jeg har aldri greid å holde orden på hvem som spilte høyreback i serieåpningen for ti år siden. Ofte har jeg problemer med å huske hvem som scoret målene i forrige hjemmekamp, men noen episoder sitter veldig godt, og mange av dem er fra 25 – 30 år siden.

Det som ligger øverst akkurat nå er selvsagt: Lerkendal 1979 – 1983: Jeg gikk på skolen i Trondheim og hadde det stusselig fotballmessig i de tusen barters by, bortsett fra den ene gangen i året Lillestrøm kom på besøk. Jeg skulle gjerne sagt at 82-kampen står som et lysende fyrtårn, at jeg husker det som det var i går, men sannheten er at Rosenborg bare var ett av de andre lagene på den tiden. Ikke noe spesielt hat, ikke noen spesiell glede over å slå dem. Hadde jeg visst at jeg skulle bli grå i håret før neste seier kom, hadde jeg sikkert merket meg 82-kampen, men det var ikke noe enestående med den. Det er som Bjarmann har sagt om seriemesterskapet han gikk glipp av på grunn av en kamps karantene: Det var ikke så farlig da. Han var ung og det ville komme flere sjanser. Han visste ikke da at bartene skulle feste det klamme grepet på seriepokalen for all overskuelig framtid.

Vel, spøkelset er borte nå. De onde åndene er drevet ut av Lerkendal og Rosenborg er der bydelslag hører hjemme, i kampen for å overleve.

Kristiansand 1977: Dette var den lengste bussturen jeg var med på i Double-sesongen.

Ja da, det fantes busser den gangen også, og Lillestrøm Sportsklubb Supporterklubb satte opp bussturer. Av en eller annen grunn sang vi aldri ”Vi er Lillestrøm Sportsklubb Supporterklubb, holder aldri kjeft”. Når jeg tenker over det, var reportoaret

24 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

stort sett tre sanger: ”Lillestrøm våkn opp i dag”, ”Bli med i gjenget” og klassikeren som fikk NRKkommentator Bjørge Lillelien til å sammenligne oss med fansen til sitt kjære Leeds på Elland Road: ”Liiillestrøm, Ååå Ååå. (Kort pause) We are the champions! Klapp Klapp Klapp Klapp Klapp (Gjentas tre ganger)”.

Jeg husker sylskarpt øyeblikket da jeg akkurat hadde kommet på bussen. Noen ropte at jeg skulle dytte opp takluka. Jeg trykket til mot jernstengene og fikk begge henda fulle av svart olje. Jeg var seksten år gammel, opptatt av å ta meg godt ut og ikke skille meg ut. Jeg gjemte henda, skled ned på første ledige vindusplass og brukte den neste halvtimen på å gnikke henda reine på gardinene. Jepp, mutter. Jeg vet du stirrer vantro og sjokkert ned på meg der oppe fra, men hva skulle jeg gjøre? Gå fram og spørre sjåføren etter tørkepapir og innrømme at jeg hadde dummet meg ut? Resten av turen gikk greit uten spesielle hendelser, og det neste høydepunktet var da musikkorpset på Kristiansand stadion hørte ”Lillestrøm våkn opp i dag”, marsjerte bort,

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm puste normalt på hele tilbaketuren.

Moss var ellers litt spesielle. I en treningskamp før 76-sesongen, mens Moss fortsatt var et 2.-divsjonslag, slo de topplaget LSK 12 – 3! De rykket opp til 77-sesongen, og Sportsklubben vant begge seriekampene det året 4 – 0. Det glemte de fort, men mange år etter, hvis jeg tilfeldig møtte en mossing og sa hvor jeg kom fra, fikk jeg alltid høre: ”Hø hø, 12 – 3”.

Raufoss 1977: I Double-året spilte vi semifinale i cupen borte mot Raufoss. Det mest minneverdige med bussturen dit var at jeg satt langt bak i bussen. Aller bakerst satt to, vel, fylliker er vel det mest dekkende ordet.

Jeg skal ikke nevne navn, i hvert fall den ene er ikke lenger blant oss. Han var liten og rund, men hadde hatt en idrettskarriere, blant annet som bandyspiller, og skulle fortsatt være i stand til å sette en fyrstikkeske mellom beina og plukke den opp med tenna. Han og kumpanen hadde med ei spritflaske.

Den fikk ikke vi unge noe av, men oppdraget vårt var å drikke det meste av Colaen i ei litersflaske, så de fikk noe å blande ut i. Da jeg var ung, fantes det brusflasker av glass som tok en liter.

Kristiansand 1978: Toppkampen som ingen ville tape. Det ble hyperdramatisk og Start utlignet til 3-3 rett før slutt, men før det hadde keeper Arne Amundsen ertet på seg hele Kristiansandspublikummet ved å bruke ballen til å dytte eller slå ned en Start-spiller. ”Ali! Ali!” runget over stadion. (For de veldig unge: Muhammad Ali er en legendarisk verdensmester i boksing som hadde mottoet ”Fly som en sommerfugl, stikk som en bi” og danset rundt fortvilte motstandere. Ikke ulikt Michael Mifsud. Det vil si, Ali var helt ulik Mifsud i kroppsbygning, men ikke i måten å gjøre motstandere frustrerte og fortvilet ved å danse rundt dem.) stilte seg opp og spilte hele ”Stars and strips forever” rett foran oss. Pent gjort. Kampen gikk strålende, med 2-0 seier etter to fine mål av Georg ”Goggen” Hammer. Vi trillet blide hjemover og kom tilbake til busstasjonen i Lillestrøm etter at morgenutgaven av Aftenposten var lagt ut til avisbudene, så vi kunne lese om kampen før vi gikk hjem. For da jeg var ung, hadde Aftenposten fyldige artikler fra hver kamp, ikke bare ynkelige NTB-meldinger.

Moss 1977 (eller muligens 1978): Ny busstur. Jeg husker ikke noe av kampen, men bussen punkterte på vei nedover, og vi ble stående og haike i veikanten på Mosseveien. Jeg reiste sammen med tre kompiser og vi fikk haik med en fireseters sportsbil med bøtteseter og en gal sjåfør, nei pilot. En av oss satt oppå kanten mellom setene bak, og jeg ønsket at jeg hadde sikkerhetsbelte. Sånn jeg husker det var vi ikke nedi bakken på veien ned.

Muligens hadde vi en liten mellomlanding i nærheten av Vestby, men da hadde ikke jeg øynene åpne.

Bussen tilbake var heldigvis i orden, og vi kunne

Åråsen 1978 – serieavslutningen: Kampen fra innerste hælvete. Kampen jeg aldri blir ferdig med. Kampen som for alltid gjorde Vålerenga til mitt ubestridte hatlag nummer 1.

LSK ledet serien, var fortsatt med i cupen og skulle bare feie et skrøpelig VIF-lag av banen for å legge Start endelig bak seg og cruise inn til Double nummer to på rad.

Vålerenga hadde ikke noe å spille for, annet enn gleden over å ødelegge. Du har sikkert hatt sånne gutter i nabolaget, de som kommer om natta og river ned snøhytta du har jobbet med hele dagen for å få perfekt. Disse guttene kunne dessuten ikke stoppes, de hadde med seg faren sin. Dommer Svein Inge Thime la alt til rette, og VIF-spillerne tok for seg. Se på bildet. Det er første gangen Pellerud tar beinkrok på LSK. Jeg kunne avsluttet med noen virkelige gladminner. En av cupfinalene eller seieren over Ajax på Ullevaal, men jeg tror jeg holder på den gode hatfølelsen jeg startet hele dykket ned i minnene med.

Død over VIF og bare curlingjobber på Pellerud!

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 25

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Signaturen “Artois” fortsetter sin metaforiske reise gjennom årets Eliteserie.

Aalesund (h) 3-0 Denne helgen var det igjen klart for en tur ut på hjemlige trakter, og med den gode starten i år så hadde jeg store forhåpninger til også denne helgens utskeielser. Om det var på grunn av sommerferien eller om det var en fiskerikonferanse i nærheten vites ikke, men det var en del folk ute denne helgen som hadde mer eller mindre rare måter å snakke på. For å vise at de ikke skulle engang tenke på å komme til mine trakter og bli helter, gikk jeg hardt ut og fant et lite utvalg av presentable damer.

Det oppstod god kjemi tidlig, og jeg hadde etter kort tid fått etablert en sikker kontakt med den ene dama. Det kom noen spede forsøk fra de tilreisende fra utkant Norge, men jeg svarte med å få over damas to venninner som de prøvde seg på.

Følte meg aldri truet gjennom kvelden og natten, og endte igjen opp med en lekker dame å ta med hjem, som veldig ofte før dette året, når det er snakk om hjemlige trakter.

Bodø/Glimt (b) 1-1 Utelivet i denne byen skal man ikke snakke høyt om, men jeg har tross alt hatt noen store kvelder i denne byen før. Det skal sies at motstanden sjelden har vært av noe stort kaliber og det har stort sett kun vært å møte opp for å få med den beste dama hjem. Derfor hadde jeg litt forhåpninger også til denne kvelden.

Det skulle vise seg at ting ikke har endret seg nevneverdig i denne byen, og jeg tok som vanlig kontakt med den fineste dama i baren og det var ingen utfordringer. Vi satt å koste oss og jeg følte jeg hadde god kontroll som vanlig på dette. Men like før stengetid setter de lokale heltene inn en motoffensiv. Jeg klarer å holde unna for det meste, helt til barens lovmann i svart vil straffe meg for ufin oppførsel. Jeg blir uoppmerksom og dermed så smetter de lokale heltene inn en eller annen kommentar og den fine dama blir borte som dugg for solen. Heldigvis finnes det jo andre damer også, så det blei en slags uavgjort stilling mellom meg og de lokale heltene.

Begge dro hjem med en dame, men på langt nær så fin som hun som glapp rett før stengetid. Det var en bitter glipp som jeg nok vil angre på seinere.

Sesongen

- Sett fra et utelivsperspek

26 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

så langt

ktiv

Moro Det har vært mye moro ute på byen i år, skal vi tro Artois.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 27

Fredrikstad (h) 3-0 Etter en heller skuffende helg i Bodø sist, var det klart at jeg for selvtillitens skyld ikke kunne gå på en ny småpinlig blemme i min egen hule. Innsatsen forrige helg satt nok litt i hodet, for jeg var ikke mitt sanne jeg i begynnelsen av denne kvelden. Gjorde noen dumme feil og prøvde på mye rart for å sikre kontakt med damene innledningsvis denne kvelden.

Det var noen tilreisende fra et sted nede i Østfold også, som tydeligvis hadde noen skumle hensikter.

Plutselig er jeg litt heldig og får inn en finte på disse tilreisende svenskehandlerne, og endelig har jeg fått etablert kontakt med en ny drømmedame. Følte nå at selvtilliten var tilbake og at jeg hadde den kontrollen på ting jeg jo pleier å ha i min egen hule. Kunne ikke se at østfoldgutta hadde noe spesielt å bidra med, så her var det bare å kjøre på. For å ydmyke de litt, fikk jeg også kontakt med to nye damer, og oppviste stor ro og selvsikkerhet. Som vanlig dette året gikk til slutt alt på skinner og en ny superbabe tok turen med meg hjem. Dette begynner å bli en rutine nå, kanskje litt farlig, men like fullt en ren rutine.

Molde (b) 0-2 Etter at de fikk bygget opp et nytt utested i denne rosebyen, har jeg hatt vanskeligheter med å finne ut av damene i byen. Det har blitt noen grundige nesestyver her de siste årene, men man kan jo ikke

28 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

miste motet av den grunn. Etter denne kvelden skulle jeg jo også ta sommerferie, så her var det jo bare å sette inn alt man hadde.

Dessverre gikk det som det ofte har gått i denne byen. En av de lokale heltene later som han blir slått til døde i et sammenstøt med meg, og selvfølgelig svinger den sortkledde vakten straffen rett i ansiktet på meg. Dermed får de lokale heltene en gratissjanse som de selvfølgelig utnytter og dermed har den lekre dama jeg hadde sett meg ut, i sin hule hånd.

Etter en pause bestemmer jeg for å satse alt jeg har på å gjenerobre den snertne dama, men som det ofte skjer i slike situasjoner, man er ikke oppmerksom på å forsvare seg. Så den egentlig ikke fullt så fine dama jeg hadde mulighet for å ta med hjem glipper også rett før stengetid og nederlaget er klart. Som vanlig i denne byen, som nok en gang viser seg som en skikkelig møkkaby.

Start (h) 2-0 Etter endt sommerferie, var jeg igjen klar for å ta grep om utelivet. Etter å ha gått på en liten nesestyver i Molde rett før ferien, var det viktig for meg å ikke miste den gode rekken av kvelder på hjemmefronten. Det ble ikke bedre av at utelivets konger så langt i år hadde tatt turen fra det blide sørland og til flisbyen. Her var det kun beinhard jobbing og en smule god sjarm som kunne sikre meg enda en ny

superbabe å ta med hjem. Åpningen på kvelden var bra, men litt nervøs. Begge leire prøver sine triks på en særdeles fin dame som sitter i baren. Det ser ut til at ingen av oss helt finer ut av dama, før bibelgutta gjør en klar tabbe å ikke følger helt med, da smetter jeg inn med kontant sjarmtrekk som viser seg å sitte i sikringsboksen. Følte nå at dama var min, det hele handlet egentlig bare om å avverge angrep fra de tilreisende sørlendingene. Jeg visste de var flinke med ord, men ikke så flinke. Jeg måtte bruke alt det jeg hadde av gamle triks og lærdom jeg hadde fått av en gammel tysk venn. Heldigvis viste det seg å holde kvelden ut, selv om jeg ble hardt presset og dama viste litt interesse for disse kara. Men av en eller annen merkelig grunn blir de uenige om et eller annet og blir uoppmerksomme, og det er da jeg setter inn nådestøtet. Snakker varmt om frimerker og den slags og det er klart for nok en babe med hjem. Denne gangen holdt det hardt, men da blir dama bare enda bedre. Hard to get!

Lyn (b) 0-1 Dro på tur inn til hovedstaden for å høste fruktene der inne. Hadde jo fått med en skikkelig bra dame hjem forrige helg, så med dette i minne gikk jeg til verks i hovedstadens uteliv. Jeg skilte meg litt ut der jeg kom i min folkelige væremåte på en nesten tom bar, hvor de få som var der var virket mer opptatt av aksjekurser og politietterlysninger av nigerianske agenter, enn selve utelivets gleder.

Sonderte terrenget og fant noen potensielle snertne damer, men dessverre for meg så var det alltid bare nesten at sjekketriksene mine satt, følte det var litt stang ut, selv om det fort kunne blitt stang inn.

Følte jeg kontrollerte hendelsene greit og tok meg en fortjent pause. I stede for å sette inn støtet etter pause, ble jeg uoppmerksom en liten periode og dermed fikk den ene unge jyplingen som var tilstede stå fritt til å sjekke opp dama jeg hadde sett meg ut. Etter det var det hele kun en trist affære. Aksjemeglerne hadde den sortkledde vakten i sin hule hånd, og ved hvert eneste tilfelle av et sammenstøt la de seg ned og latet som de var blitt skadet av meg.

Vakten var ikke sin oppgave voksen nok og gikk på dette skuespillet med alle mulige måter, og dermed ebbet det hele ut i nok en skuffende utekveld i hovedstaden. Noe av det merkeligste med kvelden var han tidligere ishockey spilleren som truet de unge jyplingene med at dersom noen av dem ble borte skulle han pushe politiet etter dem. De er rare der nede i hovedstaden.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 29

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Viking (h) 2-0 Nok en hard kveld ut i hjemlige traker stod på programmet. Denne dagen hadde noen oljekarer fra Stavanger tatt turen for å sikre seg noen lekre damer fra østlandet. Jeg var litt usikker på hva jeg hadde å fare med, i og med den dårlige utellingen fra helgen før. Det som gjorde meg trygg på at jeg nok en gang skulle gå seirende ut av denne utelivsduellen, var at nå var jeg tilbake på egen pløyd mark.

Det viste seg at han karen som gav meg en albue på min tur til oljebyen også hadde tatt turen, og dermed var det duket for revansj.

Var litt stillingskrig den første tiden av kvelden, ingen av oss fikk inn noen fulltreffere som resulterte i kontakt med det motsatte kjønn. Følte det hele gikk litt i stå og gikk derfor på do og tok meg en pause. Under pausen tenkte jeg at det var på tide å gjøre et bytte og endre taktikk. Det skulle vise seg å bli utslagsgivende, og rett etter at jeg kom tilbake fra pausen fikk jeg satt inn en sjarmoffensiv som resulterte i kontakt med en lekker dame. Endelig hadde jeg fått sikra kontakt med en ny dame, og følte at jeg nå ikke ville måtte gå hjem alene. Det ble med noen spede forsøk fra oljegutta, men det meste prellet av og jeg fortsatte med mine smiskende kommentarer. Rett før stengetid kom den endelige

avgjørelsen, oljegutta drev med et eller annet merkelig og dermed var det bare å sette inn nådestøtet igjen. Den lekre frøkna ledet an og dro oss ut av baren og satte kursen hjem til meg. Nok en suksess på hjemmebane, i tillegg var det tilfredsstillende at overfallsmannen fra min tur til Stavanger ble redusert til en middelmådighet.

Rosenborg (b) 2-1 Trønderlags hovedstad har aldri vært noen lykke for meg, og vi må tilbake til tiden før internett og den slags for å finne den siste gangen jeg regjerte på byens utelivsscene. Men i år hadde jeg merket meg at bartefolket var litt mer skrantende enn tidligere årganger. Dette var virkelig året jeg skulle få litt nærkontakt av tredje grad med de trønderske piker.

Men som vanlig i denne bartebyen er de sortkledde vaktene ikke til å stole på, det går rykter om at de får penger for å passe litt ekstra på bartefolket og gi de noen fordeler i forhold til de håpefulle tilreisende.

Som vanlig kan man da si, blei jeg straffet av vakten for noe jeg ikke hadde gjort og bartefolket ble gitt en magisk gratissjanse til å få kontakt med en tidligere Miss som kom inn gjennom dørene. Her trengtes et mirakel tenkte jeg og dro frem de gamle triksene jeg hadde lært av min gamle tyske venn igjen. På

“Jeg fikk overtaket i kampen om miss Mona”

30 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

mesterlig vis avverget jeg denne gavepakken av en gratissjanse, men litt senere ble jeg utmanøvrert og dermed satte en bartemann inn en kommentar som falt i veldig god jord hos Miss Mona som hun het.

Jeg tok meg en pause og var fast bestemt på å komme tilbake enda sterkere i siste halvdel av kvelden.

Og hvilken halvdel det skulle bli!

Oppildnet av godsang og musikk som gjorde at jeg følte meg som på hjemmebane, skred jeg til verks.

Noen fikse kommentarer kombinert med sjarm gjorde at jeg fikk utliknet bartefolkets fordel. Nå var det igjen åpent om hvem som skulle ta med Miss Mona hjem. Det virket som om bartefolket var sjokket og ble så i forsvarsposisjon at de glemte alt annet. Jeg fikk overtaket i kampen om Miss Mona og like før stengetid dukker også venninnen hennes opp. Jeg griper begjærelig sjansen og bartefolket ser på i vantro i det jeg spaserer ut med en Miss i den ene armkroken og den lekre venninnen hennes i den andre. Selvfølgelig prøver bartefolket seg igjen med å påvirke vakten til å gripe inn. De mente at jeg tydeligvis hadde gått ufint til mot en av deres menn, og sparket han i skulderen. Bare rent tøv og oppspinn selvfølgelig.

En kveld som denne hvor man ender opp med en tidligere Miss og venninnen hennes er slike kvelder du kommer til å fortelle barnebarna om. En magisk kveld av utenomjordiske dimensjoner!

Odd (h) 2-3 Etter forrige helgs magiske kveld i trønderhovedstaden var jeg full av optimisme foran denne helgen. Selvtilliten hadde fått seg en kraftig opptur på grunn av dette, og jeg hadde jo tross alt ikke gått hjem uten en dame på hjemlige trakter dette året.

Om det var overmot eller undervurdering av de tilreisende fra Grenland vil jeg nok gruble på i lang tid, men en ting er sikkert, dette ble en særdeles dårlig kveld ute. Det hele begynte bra og jeg fikk en liten åpning til å smette inn med sjarm og varme ord, men dessverre grep jeg ikke den tredobbelte sjansen som bød seg. I stede senket jeg mitt eget nivå og Grenlandskara fikk ikke bare en, men to damer til bordet sitt. Jeg må si jeg var i villrede, dette var jo ikke det jeg var blitt vant til gjennom året. Det var tid for å finne på ne nytt, og jeg tok en pause, endret taktikk og satset alt jeg hadde på en storoffensiv for å innhente det tapte. Klarte å presse de tilreisende over på forsvarsmodus og dette likte tydeligvis ikke damene. For plutselig hadde jeg utliknet overtaket og vi var på lik grunn igjen. Dermed bestemte jeg meg for å satse alt videre også, skal man bli utelivsmester kan man ikke tillate seg uavgjorte dueller i hjemmebaren. Dessverre utnyttet kara fra Grenland en liten feil hos meg, og dermed satte de inn støttet overfor den fineste dama rett før stengetid.

For første gang i år gikk hjem uten dame, en real skuffelse.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 31

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

ORD FOR BØFFLER LSKs høylydte supportere, Kanari-Fansen, er blitt beskyldt for å være patetiske av en journalist i RB. Vi bestrider det på det sterkeste og hevder at nevnte journalist i RB ikke har peiling på hva patetisk betyr og anbefaler ham et lynkurs i bruk av synonymer. Og hvilken bedre anledning til å øve seg, enn å løse et kryssord?

Men, for at det ikke skal bli for vanskelig for våre egne lesere, så har vi kuttet ut kryssene og bare laget ord. Derav tittelen Ord! Poenget er at vi gir dere et hint, clue, tips osv. og dere skriver inn løsningsordet i rutene som er anvist. Utføres det riktig, blir det et løsningsord ut fra de bokstavene i de skraverte feltene.

1. Tidligere tilholdssted for medlemmene til apeberget, før Margareth Eckbo spredte dem over hele byen.

5 bokstaver 2. Etternavnet på spiller for bydelslaget som la den målgivende pasningen til Michael Mifsud sitt seiersmål, til apebergets store fortvilelse. 4 bokstaver 3. Nåværende navn på Bøffelberget. 13 bokstaver 4. Geitebukken med utseende som får Fredrik Winsnes til å fremstå som kjekk i forhold. 4 bokstaver 5. Kallenavn på apeberget. Hint: de to første bokstavene er kk. 8 bokstaver Dersom du har vært flink bøffel/bøffeline, vil du komme fren til løsningsordet ved å sette sammen bokstavene i det skraverte feltet.

Send løsningen på SMS med kodeord: Kompis <løsningsord> til 924 36 366. Dersom du er kvinne oppgi også størrelse på BH-cup.

Vi lover flotte premier!

32 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 33

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm JAN ÅGE FJØRTFOT KOM LITT SKEVT UT AV DET MED SUPPORTERNE I SIN FØRSTE TID SOM MANAGER FOR LILLESTRØM, MEN DETTE ER NÅ HISTORIE. VI TOK EN PRAT MED MANNEN SOM PRATER MER ENN DE FLESTE. av Petter Olafsson og fritz bratz

TETT PÅ FJØRA

J

an Åge Fjørtoft er en opptatt mann. TV-ekspertjobb for TV3, rollen som familiefar og ikke minst managerjobben for Lillestrøm Sportsklubb sørger for det. Vår audiens er kort, og det er spalteplassen også, så vi hopper glatt over TV3 og Fjøras privatliv (sånt får i så fall Se&Hør ta seg av - Humbug er en seriøs blekke), og konsentrerer oss om Jan Åges viktigste jobb: jobben som manager for Sportsklubben.

spillere, og hva er det som gjør at dere lykkes med å få spillere til å skrive under for oss?

- For oss som leter etter spillere er ikke transfervinduet synlig, det er en jobb man holder på med 12 måneder i året. For oss er det viktig at spillerne vi kjøper passer inn sosialt, men også sportslig, selvfølgelig.

- Jan Åge Fjørtoft, du har nå vært manager for Lillestrøm i et drøyt år, hvordan trives du i jobben?

- Jeg trives veldig godt, dette er drømmejobben.

Lillestrøm har vært favorittklubben min siden jeg var 7 år, tross alt. Det er veldig mye å gjøre i denne jobben. Det er kontinuerlige prosesser med blant annet spillerkjøp og markedsaktiviteter, så den blir i så måte aldri ferdig. Men det er ikke mer arbeid enn forventet, såpass har jeg fått med meg etter noen år som proff.

- Hvordan er en typisk arbeidsdag for Jan Åge Fjørtoft?

- På veg til jobben (altså, Åråsen) stopper jeg opp 5 minutter for å lese avisene, jeg vil ha oversikt om det står noe om klubben, slik at morgenivrige journalister ikke kan ”ta meg på sengen”. Så er det inn på kontoret før jeg går ned i garderoben for å slå av en prat med spillere og trenere. Det er et vanskelig spørsmål å svare på, for ingen dag er lik. Mitt viktigste verktøy er telefonen. Den står på 24/7, og det blir jobbing til alle døgnets tider, selv når man er på vei opp fjelltopper...

- Hvordan jobber dere når dere skal hente nye

- Du og Uwe er klubbens mest profilerte ansikter

34 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm utad. Dere er begge utradisjonelle typer, som ikke er redd for å si det dere mener. En overvekt av KanariFans synes det er forfriskende med folk som ikke bare snakker i runde vendinger og klisjeer, men folk som ikke er tett på miljøet rundt Lillestrøm kritiserer oss ofte for å være sutrete, arrogante og dobbeltmoralske.

Tenker først og fremst på krangelen med VIF i våres vedr. den siste treningskampen før seriestart, Hannes Sigurdsson-saken, Uwes ”next question please” og overganssaken med Khaled Moelhi. Er det ikke moro at Lillestrøm igjen er en klubb som engasjerer?

- Lillstrøm SKAL engasjere og begeistre for. Sånn sett er det ikke heldig med svar av typen “next question please”. Men min jobb er uansett å forsvare Lillestrøm hele veien. Dersom noen kommer med angrep på LSK er det “ingen fanger”. Jeg tenker da spesielt på saker som Sigurdsson-episoden, og treningskampen mot VIF. Selv føler jeg at jeg har et godt forhold til media, og det hjelper i den jobben her.

fornøyde med arbeidet du gjør. Hvordan definerer du ditt eget forhold til supporterne?

- KFL er en enorm ressurs. Forholdet til KFL startet litt uheldig med Werni-saken, men jeg føler det har bedret seg ved at jeg nå har konkrete resultater å vise til, jeg lærer jeg også. Spesielt tenker jeg på de nye signeringene, som blir holdt hemmelig helt til de blir offentliggjort. Allikevel føler jeg at det var riktig å flagge interesse for Alexander Ødegaard og Martin Andresen, slik at folk der ute fikk se hvor Lillestrøm la lista. Når det gjelder Kanari-Fansen er de en viktig del av pakka som utgjør Lillestrøm Sportsklubb. Jeg mener det er riktig å si at klubben ikke hadde vært der den er i dag uten KFL, og jeg opplever at sponsorer og samarbeidspartnere er veldig opptatt av Kanari-Fansen, de bidrar til å skape liv og røre rundt klubben.

- Vi får ny drakt neste år. Dette er noe vi har etterlyst i årevis. Det er ikke noe morsomt å innrømme det, men drakta til VIF er Norges stiligste. Ren, med nøytrale sponsorer.

Vil dere ta mer hensyn til designet av drakta og sponsorer, for å gjøre det mer attraktivt for supportere å kjøpe drakta? Det er vel ikke feil å anta replicatrøyer er en attraktiv inntekskilde for klubben?

“KFL er en enorm ressurs.”

- Når vi snakker om Khaled Moelhi. Henning Berg var skuffet over oss, fordi, som han sa ”Lillestrøm har alltid vært en av de faireste klubbene, når det kommer til slike ting”. Greit nok at vi ikke brøt noen regler, men er det noe hold i kritikken om at vi brøt noen moralske grenser i denne saken?

- Jeg registrerer at Lyn har blitt veldig opptatt av moralske grenser, og får bare ta det til etterretning.

Jeg gidder ikke bruke tid på den saken.

- 7.

Ingen i Lillestrøm snakker om gull, men så langt i sesongen har vi sett mye underholdende spill og tilskuertallene på Åråsen i sommer har vært fantastiske. Har det gått bedre i år, enn du forventet før seriestart?

- Jeg svarer enkelt på dette: pr. i dag har ikke LSK oppnådd en dritt, det vil bli foretatt endelig status etter sesongen, og alle steiner skal løftes på, slik at klubben kan gjøre alt de gjorde mindre bra innværende sesong bra igjen til 2006. Alt skal gjennom lupen.

- Over til Kanari-Fansen. Som sagt var det en del murring i vinter, men supporterne er nå strålende

- Pengene rår. Så lenge vi ikke har vært attraktive som lag de siste sesongene er ikke LSK i stand til å kreve for mye av sponsorene. Jeg er enig at det ville vært best med kun 1 sponsor i sort på gul drakt, men da må den sponsoren kjøpe fri de andre plassene i tillegg. All erfaring fra utlandet viser at dette er dct beste, så vi får satse på at det er den vegen det vil gå, men pr. i dag er ikke dette realistisk. Diadora vil uansett lage en LSK kleskolleksjon, som gjør det mulig for folk å gå med mye mere LSK-klær på fritiden og på jobb.

- Til sist: Du har nå ordet, og kan si hva du vil til KFLs medlemmer. Hva ønsker du å si?

- Jeg ønsker et frittalende KFL, og er veldig åpen for andres meninger. Uten konstruktiv kritikk har man ingen mulighet til å bli bedre.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 35

“..VI ER PÅ STADION..”

Til tross for dårlig sesongkortsalg, og lite omtale i media har publikum strømmet til Åråsen i år. Og stemningen? Ja, den har vært historisk bra.

N

AV SINDRE VALSGÅRD oen som husker hjemmekampen mot Haugesund høsten 98? LSK vant 5-0 foran ”hele” 2679 tilskuere. Minnes jeg ikke riv ruskende galt var dette også en lørdagsmatch, og under TV-bua på gamle Åråsen hadde 50 gulsvarte nisser (meg selv inkludert) et ”tifoshow” bestående av gule og svarte ballonger…

Det er vel ikke vanskelig å se hvor KFL hadde vært i dag uten ny stadion, og landets uten sidestykke råeste ståplasstribune! Nå var jevnt over riktignok KFL ikke så forferdelige i 98 som i dette grelle eksempelet, men det viser hvor ille det kunne være på småmatcher.

Nå er vi i 2005, og nå er det nesten ingen som snakker om storkamper og småkamper lenger.

Trøkk på tribuna er det uansett, og folk blir drit skuffa hvis det ”bare” kommer 7000 på en lørdagsmatch i august mot Odd. Uten særlig drahjelp fra media har vi lyktes i å videreutvikle oss, og flere og flere får øynene opp for at det plutselig har blitt en happening å gå på Åråsen. Den viktigste årsaken er selvsagt det nye stadionet. Alle som har overvært match på gamle Åråsen i regnvær, kan skrive under på at det var alt annet enn trivelig. Ikke sjelden jeg kom hjem med gjørme langt oppover legga tidligere, selv i edru tilstand… Stadionet er meget intimt, og akkurat passe stort til vårt behov. Ta for eksempel Ullevaal, hvor alt under 15000 tilskuere virker halvfullt og alt under 10000 virker nakent… Da KFL i 1999 flyttet over til den gamle hovedtribunen, slo effekten inn umiddelbart. Husker vi var spente på om dette bare var en midlertidig boble som skulle sprekke, men vi har lyktes bra i å utvikle oss videre. Spesielt i år syns jeg vi har tatt enda noen sjumilssteg i å videreutvikle stemninga på feltet og stadion for øvrig. Nøkkelordene for suksessen er etter min mening fornyelse, fornyelse og fornyelse!

36 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Vi har kutta ut en del lange sanger med mye tekst og lite trøkk, med kortere strofer med kjempetrøkk.

I tillegg blir man ikke dødssliten av å synge disse strofene, så om vi vil kan vi faktisk gjennomføre en hel match med samme strofa… Det nyeste og beste(?) eksempelet er ”Forza fugla, ole, ole, ole…”.

(Men please, ikke syng første strofa med melodi, bare TRØKK det ut!) Fugla-gospelen er også helt rå, hadde gåsehud etter VIF-matchen…

Fornyelsesfaktor nr. 2 er overgangen til bruk av tromme. Uten tvil også det modigste grepet som har blitt gjort av en supporterklubb i Norge i år. Vi er dømt til å få mye pepper av andre supporterklubber, men heldigvis driter KFL-styret en lang marsj i det. Kvaliteten og presisjonen på synginga har steget 1000 hakk, og merker på meg selv at motivasjonen for å bli med på sanga har steget tilsvarende. Har med selvsyn sett hvor bra tromme funker for Twente- og Hammarbyfansen tidligere, men har aldri hatt baller nok til å foreslå bruk av trommer i offisielle sammenhenger. Nå er den på plass, og fungerer bare helt sinnsykt bra!

Må også trekke frem utvidelsen av feltet inn mot midten. Kan si mye bra om akkurat den tingen, men det viktigste å trekke frem er at den har løst det gamle problemet med at lyden forsvant bakover i retning toglinja istedenfor ut på banen. Må da også nevne at veggen som har kommet opp er glimrende i forhold til det formålet.

Leser du dette og ikke har vært på match i år, så vet du hva du har å gjøre! I tillegg har Rösler sørget for at vi har tatt mange skritt nærmere der Ruud Gullit ville betegna som ”sexy football”.

Forza fugla, inn med kula!

offisielt medlemsblad for kanari-fansen lillestrøm

Visste du At? …. rekorden for antall scoringer i seriepremieren innehas av Tom Lund ?

Tommy putta i fire seriepremierer, deriblant tre på rad fra ’76 til ’78. …. vår manager Fjørtoft også var hissig på grøten i innledningen av sesongen ?

Fjøra putta i de to seriepremierene han spilte, mot Strømmen i ’88 og Vålerengen i ’89. …. seriepremieren i ’88 samlet flere tilskuere enn ”hat oppgjøret” i ’89. …. vår tidligere forhatte (?) trener Even Pellerud ikke bare har spilt for Vålerengen, men også har putta mot oss. Det skjedde i sesongen ’79, var det noen som nevnte ordet muldvarp ? ….av dagens trenere og administrasjon, er det kun en med kamper for Sportsklubben som ikke har putta mot Vålerengen og det er trener Uwe Rösler.

Frank Grønlund, Jan Åge Fjørtoft og Gunnar Halle har alle scoret mot Vålerengen, og også blitt matchvinnere. …. Sportsklubben første gang i ’84 spilte på Åråsen i europacup sammenheng ?

Vi spilte våre ”hjemmekamper” på Ullevål i ’77, ’78 og ’79.

…. scoringskongen Tom Lund spilte 7 europacup kamper for Sportsklubben uten å score ? …. Sportsklubben på 10 kamper i gamle Cupvinnercupen ikke spilte uavgjort en eneste kamp ?

7 tap og kun 3 seire er fasiten. …. Mons Ivar Mjelde har en unik cup statistikk for Sportsklubben ?

Mjelde spilte 15 NM kamper og putta 17 mål, i tillegg til 3 europacupkamper og 3 mål. Det kan også nevnes at han fikk 2 landskamper under sin tid i Sportsklubben, og ja, scora 2 mål. …. Ståle Solbakken heller ikke lå på latsiden når det kom til NM kamper.

18 kamper og 17 mål er fasiten. …. sesongen ’98 var en tøff sesong på flere måter, men Sportsklubbens kamper resulterte i totalt 5 røde kort. Vi var litt gjestfrie og tok 3 av kortene selv. …. leiesoldaten Svein Are Andreassen fikk det ene røde kortet i ’98, etter å ha vært på banen i totalt 12 minutter mot Strømsgodset borte. …. Sportsklubben har fått utvist spillere i to påfølgende kamper ?

Jan Ove Pedersen ble utvist borte mot Lyn i ’93, hvorpå Bård Bjerkland fulgte opp kampen etter mot Rosenborg hjemme.

Klassiker

Det er en kjent sak at kongelige og aristokrater er overrepresentert på statistikken over dyslektikere. Nettopp derfor er det nesten fristende å unnskylde Plankehaugen for dette banneret. Men bare nesten.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 37

de fleste har fått med seg at bernt nancy hulsker er usedvanlig usympatisk. men selv vi ble sjokkert når vi snublet over disse bildene fra bernts private samling.

Bernts beste Er du en av dem som syntes det var rart at Al-Qaida truet Norge i en radiotale for noen år siden? Viser seg at Osama fortsatt er forbannet etter at Bernt ga ham en knyttneve i ryggen, når de spilte på løkka sammen under Bernts ferie i Kabul i 2000.

Neida. Bernt fant ikke opp atombomen, men han var i umiddelbar nærhet når det smalt.

“Så klart du kan gi henne eplet, Adam. Videokameraet er ikke oppfunnet enda, de kan ikke dømme deg.”

38 HUMBUG & KANARI NR. 3/05

Med et forfalsket båtførerbevis fikk Bernt overtalt kapteinen til å la seg føre Titanic. Det gikk selvfølgelig galt. Hva er det med romsdølinger og båt?

Tenkte vi det ikke!

En kjapp albue fra Bernt sendte Bambi ut på glattisen. Like etterpå forteller han jegerene hvor de finner Bambis mor.

Vi har det fra sikre kilder at Bernt heiet på russeren under Ski-VM i 1982. Faen ta deg, Bernt.

HUMBUG & KANARI NR. 3/05 39

- STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

40 HUMBUG & KANARI NR. 3/05