Humbug & Kanari 2/2006 by Kanari-Fansen Lillestrøm

OFFISIELT MEDLEMSBLAD

LØSSALG: KR. 20,-

Nr. 2 2006

NORGE RUNDT i 14 år, uten Å BLI PISSA på!

Humbug & Kanari er KanariFansen Lillestrøms offisielle medlemsblad - eller fanzine, om du vil. Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk. KFL er en uavhengig organsisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Allikevel forbeholder KFL seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i Sportsklubben der man føler det er nødvendig. Redaktør: Fritz Bratz Bidragsytere: Stephan G. Brown, Artois. Kim Henriksen, Patrick Nilsen, Erlend Belle, Ronnie Hallén, Petter Olafsson, Trigz, Georg, Ulf Baadshaug

INNHOLD 02: REDAKSJONELT 03: BILDEGALLERI 04: SKJEVT BLIKK 06: ARTIGE FOTBALLSITATER 07: FCK AWAY 12: ALT DU VIL VITE OM PIPING 14: TRIGZ TALER 18: KIM: THE SCOUSER WANNABE 02: REDAKSJONELT 22: ULTRAS, ET KORT OVERBLIKK 24: BRANN AWAY 26: PETTERS HJØRNE 28: BILDEGALLERI 30: TRIBUNEREGLER 32: BAROMETERET 34: SUPPORTERINTERVJU 36: SPILLET FRA HIMMELEN 38: DEUX GRANDE STELLA S’IL VOUS plaît! 42: SPILLERINTERVJU: OLIVIER OCCEAN 46: umoralens voktere

Fotografer: Glenn S. Johnsen, Stephan G. Brown, Håkon Henriksen, Simen Riisa Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kfl.no kfl@kfl.no

LEDER

God sommer, alle Kanari-Fans! Sportsklubben har hatt en pussig vårsesong. Storspillet har glimret - med sitt fravær - samtidig som poengene rant inn lenge nok til at vi befestet oss på andreplass på tabellen før ferien. At vi tapte de to siste kampene gjør dog at spørsmålene er flere enn svarene. Klarer vi å nå nivået vi hadde i Royal League? Hvor mye vil vi savne Stoffe på dødballer til høsten? Er Olivier så god som vi trodde? Bare tiden vil vise om vi holder helt inn. Brann er forsterket, vi er svekket, men vi har noe de ikke har: et publikum som støtter uansett! Kanari-Fansen landet i løpefart etter Royal Leauge: Feltet er stappfult hver kamp, vi reiste i tusentall til Fredrikstad og vi leverte varene på Ullevaal nok en

gang. Hjemme er vi Norges beste fans, og ingen skal tro noe annet enn at stemningen vi skaper hjelper Sportsklubbens spillere til å yte det lille ekstra som trengs for å avgjøre kamper. Høsten blir grisespennende, og vi MÅ fortsette å gå ananas for LSK. Sørg for at DU og dine venner reiser på turer. Møt opp på Åråsen og vis Norge hvem som er norsk supporterkulturs lokomotiv. Vi har ikke vunnet serien siden 1989 oddsen er ikke på vår side denne gangen heller, men VI skal i alle fall gjør det vi kan for å heie gutta frem til seier. KOM IGJEN SPORTSKLUBBEN! Fritz Bratz - red

Neida, han har ikke vært ræva, men mange hadde ventet mer av Olivier Occean etter den rekorddyre overgangen fra Odd. Som sine lagkamerater har Olivier slitt med å få spillet til å sitte i våres. Dersom Sportskubben skal henge med i kampen om gullet, er de avhengige av at Olivier og de andre finner formen - raskt.

Alle gode ting er to. Det gikk skeis mot RBK i serieåpningen, for FuglaTifo. Reprisen i kampen mot Viking var verd å vente på. H&K ønsker sine brødre og søstre i FuglaTifo lykke til videre.

FRITZ BRATZ MED ET

SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN (OG RESTEN AV FOTBALL-NORGE) Royal League-finalen

Det føles lenge siden nå, men forsøk å tenk deg tilbake til den iskalde byen i Kongens by hvor 900 hutrende romerikinger fulgte Sportsklubben fra tribunene i Parken. Ja, vi tapte kampen, men vant på tribunen. Ikke fordi vi sang høyest, vi var sjanseløse mot tusener av FCK-supportere, men fordi vi holdt det gående før, under og etter kampen, og dette helt uten tilløp til bråk. For dansker som er vant til at ord fort gjøres til handling var dette en overraskelse, og FCKs supportere var fulle av lovord om Kanari-Fansens oppførsel i dagene etter kampen. Kanskje vi fjellaper ikke er så verst allikevel?

Blussing

Flere tilfeller av bruk av pyroteknikk på tribunen under Sportsklubbens kamper i år har ført til stor ståhei på Kanari-Fansens debattforum - man skulle nesten tro at noen hadde påstått at Carola er deiligere enn Aylar, så mye støy som det har vært. For min egen del synes jeg at massiv blussing er dødsfett. Det er en utrolig visuell opplevelse, og noe av det mektigste showet vi supportere kan dra i gang på en tribune. Men: blussing er ikke lov i Norge, og når man vet at både LSK og KFL risikerer bøter hver gang det fyres av bluss, bør man la være. Og det er alt jeg har tenkt å si om den saken. Jeg hadde gledet meg til å skrive en skikkelig kritisk sak om fulle fjortiser på tur med KanariFansen. Dette var før jeg reiste på Brann Away og drakk meg så drita at en lokal helt tilbød meg rohypnol fordi han “kunne se at jeg var den typen”. Derfor vil jeg heller rette en advarende pekefinger til meg selv: fulle 30-åringer på Kanari-turer er ikke stilig, og hvis ikke det blir skjerpings må jeg ha med lapp fra mamma neste gang jeg reiser med KanariFansen. Skam meg.

Michael Mifsud kom i trøbbel fordi en eller annen angivelig sendte ham veksthormoner i posten, uten hans viten. Jeg finner saken bisarr, og jeg må være såpass ærlig at jeg personlig ikke har så veldig sansen for den lille malteseren, men når politiet henlegger saken raskere enn når noen stjeler bilen din, og Antidoping Norge ikke gidder forfølge saken, kan man saktens lure på hvorfor pressen går ut med Michaels navn i full offentlighet? Man er uskyldig intill det motsatt er bevist, og Michael Mifsud ER uskyldig, så lenge han ikke er dømt. Desverre for ham vil denne saken forfølge ham resten av karrieren. Bra jobba VG.

DRITTUNGE

Enga Away

MIFSUD-SAKEN

Anders Rambekk

Fyll på turer

Jeg bor på Oppsal, øst i Oslo. Her om dagen var jeg på REMA for å kjøpe ananas når jeg så en 9-åring bak meg i køen stirre fælt på LSK-svettebåndet jeg hadde på hånden. Oppsal er en Enga-bastion, og i mitt stille sinn tenkte jeg “drittunge”, mens jeg så dumt på ham, og ganske riktig: det tok ikke lang tid, før han med undrende stemme spurte: “holder du med Lillestrøm?”. “Ja, hvordan det”, snerret jeg tilbake. “Det gjør jeg også! Lillestrøm er dødskule!”. Den søte hjerteknuseren fikk sporenstreks beskjed om å kjøpe så mye is han bare orket på min regning.

Utsyngiga av Klanen på Ullevaal i fjor var en enorm opplevelse for alle som er glade i Lillestrøm Sportsklubb. I år gjorde vi det samme, men uten å anstrenge oss. Jeg vet ikke om det var fordi VIF ikke er en toppklubb som vi skal kjempe mot, eller om Klanen rett og slett har mistet siste rest av glød, men det som er helt sikkert er at Kanari-Fansen nå er blitt så mange, og blitt så bra at vi må se utover landegrensene for å måle muskler med andre. Royal League, anyone?

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Finnes det noen der ute som ikke unnet Anders Rambekk en plass på landslaget i våres? Anders er antageligvis den mest sympatiske spilleren som noensinne har akslet Sportsklubbens gule trøye. Han har alltid tid til supportere, smiler så bredt at man lurer på hvorfor han ikke får krampe i kjeven, og kommer alltid bort og takker supporterne etter kamp. Anders er en kjenekar, men mer enn det; han er en knakende god fotballspiller. Det var rett og slett rørende å se Anders spille for Norge, og ikke minst gledelig å se at han gjorde en meget bra figur. Herlig Anders!

FULLE TRIBUNER

Ny fanzine på gang: Fulle Tribuner er søsteren til Tomme Tribuner, som kom i vinter. Denne fanzina er laget av supportere fra flere forskjellige norske lag og vil bli en feit og god sak du kan lese på dass, på bussen eller i pausen på Åråsen. Blekka kommer til høsten, og overskuddet settes av til et fanzinefond for andre med en journalist i magen. Løp og kjøp.

leve godset!

Godset er på vei tilbake til Eliteserien, og jeg gleder meg som en unge til å reise til Drammen igjen. I gamle dager var Godset laget jeg elsket å hate. På den tiden var Unionen like store (små) som KFL,

og oppgjørene var alltid atale: Hvem kan glemme Slaget på Marienlyst? Det gleder meg at Godsetunionen igjen vokser, og at økonomien i klubben er på plass. Det er mye god supporterkultur i Drammen, og jeg kan ikke vente til å stå på Marienlyst igjen ah, det er så deilig å ha noen å hate.

Høsten kommer

Det er nå det skal avgjøres. Vil Sportsklubben klare å heve seg nok til å ta gull, eller vil Brann bli for sterke? Kommer RBK tilbake? Rykker Enga ned? Spørsmålene er mange, og svaret får vi først i november. Men uansett hvordan det går skal vi være der og synge for Sportsklubben. Høsten gir storkamper både mot RBK og Viking borte - kjenn din besøkelsestid. Vi i KFL har vist så mye bra det siste året, vi kan ikke slappe av nå. Dette stopper i himmelen, dersom alle bidrar med positivitet og entusiasme. Derfor: kjenner du noen LSK-fans som ikke har meldt seg inn i Kanari-Fansen - få dem med. Samle venner og kjente til grillfest i hagen, og dra på kamp etterpå - kanskje får du et par stykker hekta? Fyll opp en bil og kjør på bortekamp - eller enda bedre: reis med KFLs busser. Jo mere vi er sammen, jo gladere er vi . Kom igjen Sportsklubben!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Artige fotballsitater Det hender (ganske ofte) at personer i fotballmiljøet sier noe morsomt. Noen ganger sier de det bevisst, andre ganger driter de seg loddrett ut. Her har jeg samlet mine personlige favoritter, og ja, det er funnet plass til flere gode Ivar Hoff sitater! God fornøyelse! AV: PATRCIK NILSEN

Kjell Magne Bondevik

Fra utlandet

- For mye fotball på TV? Jeg sier som Sølve Grotmol; Det er for mange bøker på biblioteket også. Arne Scheie

- Noen mennesker tror at fotball gjelder liv eller død. Jeg liker ikke den innstillingen. Det er atskillig mer alvorlig enn som så. Bill Shankly - De første nittini minuttene er de viktigste. Bobby Robson - Vi tapte fordi vi ikke vant. Ronaldo

- Å løpe er ikke noen kunst, det kan til og med friidrettsutøvere Bengt Eriksen - Nå er det faen meg tolv negere på banen Rolf Hovden

Norske spillere og trenere

- Det beste du kan gi en god venn er en god pasning. Ivar Hoff

- Jeg følte meg som en flaggermus uten øh ... flagg. Ivar Rønningen

- Han hadde spenst som en tepose. Ivar Hoff

- Jeg er ikke en mann med steinansikt uten humor. Kjetil Rekdal

- Speaker’n oppfordret publikum til å gi fra seg ballen når den ble sparket opp på tribunen. Jeg hadde sagt: Ta den med hjem og tren teknikk. Ivar Hoff

- Verden trenger flere ydmyke genier. Det begynner å bli for få av oss. Egil Olsen - Hver gang VG ringer, får jeg vondt i magen og blir kvalm. Egil Olsen - There is hope in a hanging snore. Nils Arne Eggen - En gang i forrige sesong var jeg ydmyk i omtrent fjorten dager, men ingen la merke til det. John Carew Kommentatorer og andre - Puh, så varmt det er..(pause)... nå tenker jeg dommeren er våt i dusken sin Terje Dalby om en kvinnelig dommer - Av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste. Johannes Paul II - I himmelen får vi spille så mye forball som vi ønsker. 6

- Hvis Rosenborg vil unngå å vinne, kan de jo bare ansette Teitur Thordarson Ivar Hoff

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Alt du vil vite om piping Desverre er det ikke alle på Åråsen som har forstått at Lillestrøm trenger støtte mest når det går dårlig på banen. Denne artikkelen er spesielt til deg som piper på eget lag. Vi håper du lærer noe... AV: ULF BAADSHAUG Bare for å oppklare en ting med en gang: I operativsystemet UNIX er pipe (engelsk for rør) en konstruksjon som kobler sammen to programmer. Piping (uttales paiping) betyr å sende det som kommer ut av et program inn i et annet. I Nederland har ordet en annen betydning, som jeg fikk vite da jeg var på UNIX-kurs med to fyrer fra treskolandet. Mellom latterhikstene forsto jeg at de syntes det var ustyrtelig morsomt å lære om piping, som for dem betydde å suge det mannlige lem. Det er altså minst to lesergrupper som vil bli skuffet over denne artikkelen. De som skal installere Linux på PCen sin må lese dokumentasjonen eller skrive ”man 2 pipe”. Tulipankanaris som vil lære å tilfredsstille sin mannlige partner får heller ikke svar her, bortsett fra at nærhet og kos alltid er viktig, også for menn. Pipingen vi skal snakke om er høy plystring, brukt som mishagsytring. Buing er i samme kategori, så det kunne like godt stått Alt du vil vite om buing og piping, men det ble så mye å skrive. Spørsmål: Kan man pipe på LSK-spillere? Svar: Du kan pipe på motstandere, dommere og linjemenn, men aldri, aldri, aldri på egne spillere! Gjør du det, er du evig fordømt og kommer til supporterhelvete hvor alle kamper ender som LSK – Twente i 1997, med straffe til motstanderen to minutter på overtid, bare at det er Bernt Hulsker som setter straffesparket i mål. Spørsmål: Men etter tap kan man vel pipe på dem? Svar: Aldri, aldri, aldri, sa jeg. Spesielt ikke etter tap. Når laget har tapt, trenger ikke spillerne å få gnidd inn hvor mislykkede de er. Da trenger de støtte og å kjenne at de har noen i ryggen, noen som vil fortsette å følge dem uansett hvor talentløst de spiller. Spørsmål: Men etter et tap hvor spillerne ikke har prøvd en gang, hvor de bare har dasset rundt og ikke løpt, DA kan men vel pipe? 12

Svar: Ikke engang da piper man på sine egne. Du kan være så sur og grinete og skuffet du vil, men det er ikke vi supportere som skal fortelle spillerne at de er dårlige. Det er det vi har trenere til. Du piper forresten ikke på trenere heller. Det er ikke vi supportere som skal fortelle trenerne at de er for dårlige. Det er det vi har styret til. Styret kan du få pipe på hvis du vil. Det er ikke sikkert det er så lett å få gjort det så noen skjønner at det er dem du piper på, men hvis du venter til årsmøtet, bør meningen komme greit fram. Spørsmål: Spillerne har fett betalt for å spille fotball. De lever godt av å drive med hobbyen

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

sin. Det minste vi kan forlange er da at de gjør så godt de kan? Svar: Du er supporter. Du forlanger ikke noe som helst av laget ditt. Du håper det beste for dem, du ønsker deg seriegull og cupseier, du sikler etter Champions League-avansement, men du krever ikke noe. Spørsmål: Pøh. Vi punger ut i dyre dommer og reiser land og strand rundt for å følge laget. Det er vi som betaler lønna til spillerne. Vi må da kunne fortelle dem når de ikke har gjort seg fortjent til den? Svar: Du reiser ikke land og strand rundt for spillernes skyld. Du gjør det for din egen. Pengene betaler du fordi du håper at ventetida endelig skal være over og Fugla skal vinne noe. Du er fryktelig egoistisk hvis du mener at pengene dine skal gi deg rett til å slenge dritt til de som ikke har innfridd drømmene dine. Det er supporterkapitalisme på sitt aller mest groteske, en usmakelig tro på at penger kan kjøpe alt og at den som har mye penger kan oppføre seg som han vil. Spørsmål: At ”Vi elsker dere for det” er en patetisk sang må du vel i det minste være enig i? Svar: Patetisk betyr ”som vekker medlidenhet”. Hvis du spør meg om sangen vekker medlidenhet hos meg, er svaret nei. Mener du derimot å spørre om sangen bør synges når vi har medlidenhet med spillerne, svarer jeg ja. Spillere som akkurat har tapt, trenger ikke tråkkes lenger ned i gjørma. De VET at support-

erne er skuffet. De er skuffet selv, og flaue, og føler seg små og verdiløse. Da er det viktig å få bekreftet at noen fortsatt liker dem. Spørsmål: Men jeg har fulgt dem i så mange år, og de bare skuffer meg igjen og igjen. Jeg kan ikke synge at jeg elsker dem. De som synger det vet ikke hvor hardt jeg ønsker meg seriegull. Svar: De som synger ”Vi elsker dere for det” har nok ikke noe mindre ønske om gull enn deg, de har bare en annen oppfatning av hvordan man kan få gull. De tror på gulrota, du tror på pisken. De mener at det er viktig å støtte uten forbehold, å alltid være positiv og bygge opp om det som er bra, istedenfor å kritisere, være negativ og rive ned. Skulle du noen gang få barn, kan du prøve å si til dem når de slår spiker i parketten at ”Det var ikke bra, men jeg er glad i deg for det.” Jeg tror du vil merke at det i lengden gir bedre resultater og greiere unger enn hvis du ved den minste feil skriker ut ”Din lille, forbanna jævelunge! Du er arveløs, og jeg vil ikke se deg mer!” Prøv å elske andre for det de er, ikke for det de gjør. Her fikk du så mye dyp livsvisdom at jeg burde kalt spalten ”Livet, Universet og alt mulig”, men den tittelen er brukt. Spørsmål: Kan du være så snill og holde kjeft med snillismen og kvasipsykofilosofivrøvlet ditt nå? Jeg spyr av deg. Svar: Ok, men jeg elsker deg for det.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

TRIGZ TALER: HALVVEIS! Først og fremst: På tross av de noe lugubre resultatene og kampene de siste ukene av vårsesongen har poengfangsten vår vært sensasjonell. La oss legge praten om dommeravgjørelsene utenfor i denne sammenheng – jovisst har vi hatt flyt og tur på dommerfronten, men det var da også på høy tid – og heller ta et tilbakeblikk på kampene denne våren og hvordan gutta individuelt har opptrådt i den hellige drakta på foråret 2006. En reise gjennom de elleve første seriekampene forteller oss nemlig at LSK har variert endel i prestasjonene og, mot slutten av vårsesongen, falt av merkbart i kvalitet i forhold til de tidlige serierundene. 1. LSK - Rosenborg 3-3 (2-1). En fantastisk fotballkamp. LSKs første tjue minutter i denne kampen må være det beste på mange år og jeg måtte nesten klype meg selv i armen. Etter å ha fosset frem til en 2-0-ledelse slapp vi imidlertid inn et billig mål på corner (hvorfor!!! har ikke LSK folk stående på begge stolpene ved cornere?!) og kampen endrer totalt karakter. Fra å være utspilt, rundspilt og overspilt tar RBK over kampen fullstendig, og den neste timen er et stormløp mot vårt mål. Robert Korens fantastiske scoring utliknes av RBKs to mål på de siste ni minuttene. Pussig kamp, men kanskje den kampen der LSK har hatt best uttelling på egne sjanser og vært hvassest foran mål. 2. Brann – LSK 1-1 (0-0) A game of two halves. Etter at førsteomgangen var uhyre tam plukker LSK opp hansken etter pause og kjører over Brann. På blokka mi hadde jeg totalt 7-3 i sjanser til LSK, spesielt under en periode på tjue minutter i andre omgang da vi har hjemmelaget på gulvet og presser på med voldsom intensitet. Det er likevel Brann som er nærmest seieren. Først ved den omstridte hands-situasjonen, deretter da Frode Kippe begår harakiri rett før slutt og Heinz Müller leverer en redning av ekstremt høy klasse. 11 er likevel ikke et resultat som står til kampbildet – LSK var klart best og burde ha vunnet. 3. LSK – Viking 3-1 (2-1) Nok en omstridt dommeravgjørelse i denne kampen, uten at jeg forstår hvorfor. Vikingspiller handser på streken, med rødt kort og straffe som resultat. Gudene vet hva som er kontroversielt med det – viljehands/sabotasje av spillet/profesjonell feil er rødt kort, og hands innenfor straffeområdet er naturligvis straffe. Dumt gjort, for inntil målet kom hadde Viking vært best, sågar tatt ledelsen. Etter 14

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

straffa tok LSK fullstendig over. Fortjent seier og lett motstand etterhvert for LSK, som gjorde en dugelig kamp. 12-4 til oss i sjanser og god trøkk i laget. 4. Fredrikstad – LSK 0-1 (0-0) Ny kamp, nytt drømmemål fra Koren og ny, omdiskutert straffesituasjon. Etter rapportene å dømme var det en forferdelig kamp under vanskelige forhold. Oppturen: Vi vant, og Fredrikstad slapp ikke til noen sjanser å snakke om. Nedturen: Nok en omdiskutert straffesituasjon, nok en gang med Anders Rambekk i hovedrollen. Spillemessig nedtur, men poengene ble med hjem. 5. Hamkam – LSK 1-2 (1-0) For fjerde kamp på rad havnet en dommeravgjørelse på LSKs side av marginene. Hamkam spiller primitiv langballfotball og tar ledelsen på en dødball. LSK, med en tung og slapp Olivier Occean på topp sammen med ineffektive Magnus Myklebust, er grusomme de første tjue minuttene, og sliter med å skape noe før pause mot hjemmelaget. Den siste timen kjører vi kampen mot et defensivt hjemmelag. Rob-

ert Koren dominerer voldsomt, men det er først som følge av en feildømt straffe at vi utlikner. Deretter fosser Michael Mifsud gjennom og blir tatt. Nok en straffe, denne gangen udiskutabel, og tre etterhvert velfortjente poeng – jeg telte 8-3 til oss i sjanser. 6. LSK – Start 2-1 (1-0) Tett og hard kamp mot et lite kreativt Start-lag, 51 i sjanser til oss, Starts eneste sjanse er en tabbe i LSKs bakre ledd og målet foræres på et sølvfat. Rösler trekker LSK altfor langt bakover i andreomgang og overgir initiativet til Start. Bjørn Helge Riise scorer sitt første mål for LSK. Spillemessig litt harkete – LSK sliter med aggressiviteten i midtbanen til Start – men seieren som sådan er det ikke noe å si på, LSK kunne fort ha hatt et par mål til. 7. VIF – LSK 0-1 (0-1) Lett seier mot dårlig motstand (moahahahahaha så herlig det var å skrive det), men atter en gang får LSK hjelp av dommeren. Shane Stefanutto handser i feltet rett før slutt, uten at dommeren ser det. Unødvendig og litt ergerlig at dèt ble diskusjonstemaet etter kampen: LSK gjorde som de ville mot erkefienden. Likevel ikke noen stor LSK-kamp. Mifsuds kjempescoring oppstår som følge av en tilfeldighet, og LSK er for det meste farlige på dødballer. Banespillet glimrer ikke på noen måte, men vi vant og det er alt vi bryr oss om mot Vif. 8. LSK – Molde 3-0 (3-0) Vi er supereffektive og knuser alt Molde-håp gjennom tre raske mål i førsteomgang. Olivier Occean scorer sitt første mål siden Brann-kampen, og Mifsud får nok en nettkjenning etter en genial pasning fra Koren. Molde skaper nok til å kunne få et par mål, visstnok, men LSK har full kontroll. Spillet som sådan kan jeg ikke si noe om, ettersom jeg ikke var på kampen. Største seier hittil i Tippeligaen for oss. 9. Stabæk – LSK 2-2 (0-1) Nedturen begynner på Bekkestua med de hodeløse siste tre minuttene av en kamp vi dominerte, ledet og var femten sekunder unna å vinne. Fire minutter på overtid får vi straffemål imot og rødt kort på Heinz Müller. Håpløs oppførsel og en meningsløs måte å kaste bort to poeng på. Men Stabæk var gode. Sjansemessig hadde jeg 6-6 på blokka etter denne kampen, og uavgjort var som sådan ikke helt feil. Måten kampen slutter på får det imidlertid til å føles ut som et tap. Koren leverer sin klart svakeste kamp for året i denne, og vi ser hvordan det hemmer laget når Koren ikke involverer seg nok i spillet. 10. LSK – Sandefjord 1-2 (0-1) Første tap, hjemme mot lilleputten fra hvalfangerbyen. Dette var en typisk kamp som LSK ofte taper – høyt oppe, tilsynelatende underlegen motstander og på hjemmebane etter å ha levert mange gode kamper på rad. Sandefjord vinner til slutt helt fortjent etter at alt som lukter av kreativitet fors-

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

trigz taler

vinner fra LSK utover i kampen og vi reduseres til å lempe lange baller mot Sandefjords tre meter høye midtstoppere. 11. Tromsø – LSK 1-0 (0-0) LSK gjorde TIL gode gjennom sitt eget avventende spill. Etter pause spilte hjemmelaget på seg selvtillit og vant gjennom et mål der først Andersson, deretter Rambekk, Stefanutto og til sist – men så absolutt ikke minst – Søgård ikke gjør jobben sin. LSK har null sjanser i andre omgang og fortjener til slutt ingen ting. Karakterboka, vårsesongen: Heinz - 7: Reddet oss i Bergen, flere kjemperedninger også mot Stabæk inntil han fikk seg selv utvist. Fremstår som en av de aller beste keeperene i Norge nå og opptrer med stor autoritet. Otto -: Debuterte mot Sandefjord og gjorde en fin jobb da. Stoffe – 4: God i glimt og stort sett habile dødballer, men en skygge av den spilleren han var for oss inntil Hannover kjøpte ham. Uansett, lykke til i Tyskland – ser vi det i et lengre perspektiv enn denne våren har Stoffe vært en stor spiller for oss. Shane – 5: Har vokst voldsomt som spiller i vinter. Fast valg på venstrebacken. Plasseringsfeilene som tidligere florerte har omtrent forsvunnet og Shane 16

har bare gjort èn virkelig dårlig kamp, hjemme mot Rosenborg. Ønsker imidlertid at han tar flere initiativ offensivt, han besitter jo en flott innleggsfot, noe vi bl.a. så på Nadderud. Rambukk – 7: For det meste bånnsolid i midtforsvaret. Holder PSA ute av laget og har ikke minst spilt seg inn på landslaget. Rambukk er i tillegg kanskje den hyggeligste mannen i Norge. Det trekker også opp. Har blitt en nøkkelspiller for oss. Kippe – 6: Et par svake kamper, mest prekært mot Sandefjord, tar ikke bort at stabiliteten og lederegenskapene til Frode har vært til nytte for oss denne våren også. Også Kippe er i landslagsdiskusjonen og har levert en stødig vårsesong, om enn på det jevne. Stort sett alltid god, og går inn med hodet først der andre rygger unna. PSA -: Hodeskaden mot FCK gjorde at han mistet plassen i laget. Må være misfornøyd med det, men jeg håper å se ham på høyrebacken utover høsten. JPW -: Har fått et par innhopp. Jeg mener han er for dårlig jevnt over til å være en kandidat til høyrebackrollen. Sorry. Søgård – 5: Lenge god i vår med et par virkelige kjempekamper, men falt kraftig av de siste ukene før ferien.

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Kiko – 3: Blir brukt som venstre flanke, noe som ikke fungerer. Ikke så rart; Kiko har alltid spilt sentralt. Da han fikk sjansen i favorittrollen sin mot Stabæk var han plutselig fantastisk. Skulle Koren forsvinne håper jeg Uwe vurderer å la Kiko ta over plassen hans rett bak spissene. Men mot Fredrikstad var han i følge flere helt enorm på venstreflanken. Sprøtt. Ikke spør meg. For det meste har han vært usynlig. Kasey -: Èn kamp, mot Tromsø, på Kasey hittil, og da var han ålreit. Jeg vil se mye mer av ham utover høsten. Han kan bli den største nøkkelspilleren vår i høst. Riise – 5: Mer stabil i år enn i fjor, men fortsatt en tendens til å bli borte utover i kampene. Kommer ofte til mange innlegg og har hatt et par skikkelig gode kamper. Olsen -: Noen korte, få innhopp. Har ikke vist noe som tyder på at han kan tilføre laget noe spesielt akkurat nå, minst av alt mot Sandefjord. Må jobbe med å tilpasse seg en ny type rolle i en ny formasjon. Men han kommer etterhvert, jeg er sikker på det. Gi ham tid.

å ha spilt forholdsvis lite. Personlig ønsker jeg å se Sundgot og Occean sammen fremme snart, Arilds hode- og duellstyrke gir Occean mulighet til å tenke mindre på duellering og mer på å score mål, for å si det banalt. Mifsud – 6: Har generelt vært den beste av spissene, synes jeg. Farta er jo der, men i år er Miffe også blitt en mye bedre avslutter. Håper å beholde ham ut sesongen. Myklebust – 4: Har vært tidvis fantastisk når han har kommet på som innbytter, men desto mer spak de gangene han har fått starte. Fortsatt ujevn, men alle ser jo hvilket fantastisk råmateriale denne gutten er. Haddad -: Har knapt vært på banen og i tillegg vært mye skadd. De som følger andrelagskampene er irritert på innstillingen hans til de kampene. Veien til førstelaget synes lang i øyeblikket. Synd, for jeg liker ham som spillertype og synes det han viste i fjor var lovende.

Koren – 6: Dette måles jo opp mot hva vi har sett av Koren tidligere, og han har ikke dominert på samme måte som i fjor. I 2005 var Koren fantastisk, i år har han i langt mindre grad dominert og styrt kampene. Rollebytter mellom sentralt og flanke kan ha noe å si; de tre siste seriekampene har imidlertid vært svært letargiske. Har Koren mistet inspirasjonen? Occean – 4: Joda, jeg vet at han har scora fem mål på 11 seriekamper, og det er forsåvidt grei uttelling. Spillemessig har han imidlertid skuffet litt. Synes han ofte virker blytung i kroppen og gjør feil i forhold til plassering i dueller, enkle mottaksfeil med ballen, etc. Jeg tror noe av forklaringa er at han i mye større grad enn tidligere blir brukt som et rent oppspillspunkt. Det er da granngivelig ikke det vi har betalt 8 millioner for? Jeg vil ha Occean rettvendt og med nesa mot mål og ballen i beina, det er der han har styrkene sine. Men for all del, tilstedeværelsen hans merkes nok kraftig blant midtstopperne til de andre lagene. Sundgot – 5: Synes Arild har gjort en ok vårsesong, til tross for OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

KIM THE SCOUSER WANNABE Så langt når jeg har skrevet i H&K, har jeg ikke nevnt min ekstensive utøvelse av bigami med et eneste ord. Nå er det derfor på tide å sitte i ring, holde hendene sammen, før jeg, etter et dypt åndedrag og et lett sukk, må komme med erkjennelsen: Mitt navn er Kim Henriksen…eller når man først er inne på ærlighet, mitt navn er Kim-Tonny Henriksen, jeg er bigamist. Jeg har i svært lang tid hatt et kjærlighetsforhold til et annet lag. Hun heter Liverpool. Uansett hvor mye det enn rykker til i kroppen på de som holder med lag som Everton, Chelsea eller Manchester United, så er dette en erkjennelse jeg allikevel deler med den selvsamme gruppen. Selv om det finnes puritanere der ute som kritiserer et slikt tosidig kjærlighetsforhold, og sågar enkelte som hevder at det er det rene utroskap, så er det en levelig ménage-à-trois for de aller fleste. Det er også et rimelig særnorsk fenomen utenfor de britiske øyer. Nå skal jeg ikke legge ut i porten (den vide) og den jevne fotballsupporter (de brede) om hvorfor jeg gjør dette, eller skrive et flammende forsvar for den kløyvde tungen, men jeg nevner en ting. Det er fint å ha fotball å bry seg om på vinterstid, og det er gøy å holde med et lag av et visst kaliber, selv om livet med Liverpool har gitt meg flere frustrasjoner enn oppturer tross den siste tids sterke oppmuntringer.

en knasende tøff 80-talls retrodrakt til en kamerat i Southampton, som igjen sendte den til ekspedisjonen til båtselskapet, slik at jeg slapp unna norske tollmyndigheters ønske om å doble prisen på drakten (har ikke så dårlig samvittighet da jeg betaler skatt med glede og er en stor fan av velferdsstaten, men politikk til side). I forbindelse med turen måtte jeg også betale meg inn i Liverpools norske supportergruppe og dermed var bigamiet offisielt, og turen allerede en drakt og et medlemskort dyrere enn planlagt, og dyrere skulle den bli.

Før jeg mister alle som tror at denne artikkelen skal dreie seg om hvor fett det er med Liverpool foran… alle andre engelske lag, så skal jeg skifte tema til reiseskildringen, ”Kim the Scouser wannabe” …og den skal forhåpentligvis bli leseverdig for alle.

Båten

I begynnelsen var ordet Det hele startet med at en kamerat som jeg ser kamper med, spurte om jeg hadde lyst til å kaste meg på en tur med båten til Newcastle, for å se bortemøtet med The Geordies (brifer med anglofilt kjennskap nå). Dette hadde jeg selvsagt lyst til, da jeg tross mitt iherdige engasjement i den engelske storklubben, ikke hadde kommet meg av gårde for å se kamp ved noe tidspunkt gjennom livet. Siden jeg også hadde penger stående og vente på en slik anledning, så var det ikke særlig tvil. Som alle norske supportere da de skal på en slik jomfrureise, fikk jeg et sterkt behov for å markere det hele. Det tok ikke lang tid (det gjorde det faktisk, men det høres bedre ut hvis jeg skriver at det ikke gjorde det) før jeg hadde bestilt 18

Haier! Jeg skal ikke utbrodere dette avsnittet. Det skal bli skikkelig lite. Halvorganiserte billettknekter som benytter seg av situasjonen til å øke den avtalte prisen, fordi de vet at de som organiserer ikke har noe alternativ enn å gå med på det, fordi man allerede har kommet for langt i prosessen, kan brenne, spiddes og legges til ulvene. Griske j*****!

Etter hvert ble det, som det ofte blir, tid for det man har ventet på. Kompisen min gikk og fortalte meg masse greier om båtene og hvordan de gjerne hadde gått i absurde områder av verden, før de ble hyret inn ved den norske havnen. Han snakket med lattermild stemme om Tasmania, og jommen ventet det ikke et kart over Tasmania på lugaren som jeg og min følgesvenn var tildelt. Strengt tatt trodde jeg kanskje at Tasmania var et navn fra Donald. Det er ikke meningen å være ignorant, men Tasmania! Det høres Donald ut. Uansett, for å bøte på ignoransen, får du noen korte fakta om Tasmania fra Caplex.no: Tasmania, øy i Stillehavet, S for Basstredet, ca. 473 000 innb. Hovedstad Hobart. Nok om det. Jeg har i det hele tatt foregrepet begivenhetene. Først ble vi selvfølgelig møtt av et band. De var kledd som cowboyer. Dette var helt naturlig siden det var amerikanske uker på båten (noe som førte til at man ble ganske burgerlei i løpet av turen). Fullt så naturlig føltes det ikke at cowboyene snakket østeuropeisk.

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Turen var som man kunne vente, veldig fuktig og med høy danskebåtfaktor. Ikke så veldig rart da det eneste som skiller danskebåten fra englandsbåten er destinasjonen, og kanskje kartet over Tasmania. Folk gikk rundt med liverpooldrakter, hatter, sko og truser overalt og det ble fort klart at andre folk hadde impulsshoppet supporterartikler i langt større grad enn undertegnede (det synges om karneval fra min latterlige unnskyldning av et stereoanlegg, tro om det er tilfeldig?). Rett skal være rett, det var også noen newcastlesupportere om bord på båten. Uansett så var stemningen god og vi var med på drikkingen første dag. Ingenting begivenhetsrikt hendte annet enn noen trekninger av enda mer supporterutstyr. Neste dag ble startet i frokostbuffeen. Fyllesyk og med en bufféprislapp på hundreogfemtitusenmillioner hengende rundt halsen, så satt jeg til livs en liten gris i bacon, minst fem potensielle kyllinger i eggerøre, ymse spekevare, samt melk og juice. Etter masse mer båt, ankom vi endelig Newcastle og det tok ikke lang tid å få bekreftet at ryktene om spinkelt kledde jenter (og gutter) midt på vinteren, stemte bedre enn jeg hadde forestilt meg. Jeg er sikkert i undertall blant kjønnet mitt når jeg sier dette, men jeg synes klær er bedre enn blåfrosne pupper og lår. Vi gikk først inn på en pub med en tapet som kunne vært hipp og kul på mange steder i Oslo, men som etter klientellet å dømme, trolig bare ble sett på som gammel der. Et par deilige pints ble det uansett, og jeg tilgir nesten Frank Strandlis famøse utsagn, da det aller

meste av ølet i England smaker fortreffelig, men de forskjellige typene smaker nå forskjellig da frankemann. Denne kvelden endte i stor stil da vi danset oss ut av en åttitallspub, før vi skulle sette snuten i mat og hjemover, det vil si til båten. Før vi nådde den endte vi som klisjeen på utenlandske fotballsupportere på tur. Alle måtte naturlig nok gjøre sitt fornødne etter vi hadde kommet ut på gaten. Råd ble snare, gi-blaffen-holdningen var høy, og noen fant et tilsynelatende trygt gatehjørne. Slik endte det med at fire-fem voksne menn stod og tisset mot vegg og vinduer på en kjellerrestaurant. Restauranteieren kom halsende ut, ropte ”you dirty fuckers” og vi forsvant fnisende bortover. Det er ikke et stolt minne, men et minne like fullt. Lokalbefolkningen Neste dag ble startet med den eneste tunge frokosten som duger på besøk i dette landet. Bacon, chips, egg, tomatbønner, eddik, brun saus og en halv tomat, er mat for mestere og man kan dure rundt rimelig lenge på den dosen, hvis man er ganske normal i matveien, slik jeg selv hevder å være. Utover dagen, etter sporadisk shopping av gebursdagssko (ja, til ”ge-” i ”bursdag”) til lillesøster m.m. fant vi, som naturlig er, ut at vi ville se Premier League kampene på pub. Vi fant et dugelig sted med matservering og ble sittende ganske lenge å vente. I mellomtiden ble det klart at England skulle møte Irland i rugby, og at folk var ganske opptatt av dette.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

scouser wannabe

Etter å ha fått litt opplæring i dette spillet av engelske og irske venner tidligere, ble man sittende å følge litt med. Etter hvert begynte det svært livlige bordet ved siden av å bli nysgjerrig på språket vi snakket, og kom dermed med spørsmål om hvem vi var og hva vi gjorde der. Tross i at vi holdt med ”feil” lag, så var de veldig imøtekommende (og man tar seg nok en gang i å stusse over hvor innesluttede vi er på denne knausen), og spøkene satt løst. Jeg fikk meg fort en bestevenn i det en ire spurte meg hvilket lag jeg holdt med i rugbyen. Strategisk nok svarte jeg Irland. Nå var det hele i gang og det tok ikke lang tid før jeg ble sammenliknet med Freddy Ljungberg (en gjenganger), og det ble fort et folkekrav at jeg skulle vise six-packen. I mangel av en slik holdt jeg genseren på, men det hindret ikke hele bordet i spontant å lage en Freddy Ljungberg-sang dedikert til undertegnede. Det stoppet heller ikke iren i å prøve å dra den av. Stikkord: God stemning. Kampen Neste dag var det kamp. Vi dro tidlig inn til byen og hadde klart å drikke moderat kvelden før, til tross for den gode opptakten. Eller det vil si, noen av oss hadde klart å drikke moderat. Andre prøvde et lite heldig triks for å bøte på altfor opplagte tømmermenn, nemlig drukne dem i sju tyrkershots på rappen. Det sier seg selv at enkelte fikk mer med seg og større glede av kampen enn andre. Uansett, nok en engelsk frokost ble inntatt, og St. James’ ble funnet. Her fant vi etter hvert ut en ting som man vel hadde en mistanke om hele tiden.

det godt med nok en liten lærdom. Læresetning II: Den jevne supporter kan mer enn to sanger. Det er helt greit om man ikke kan flere, men da er det kanskje greit å la være å skulle synge disse sangene heeeeele tiden og prøve å dra med Scousere (som trolig har vært med en og to ganger før) på dem i serveringsområdet på stadion (dette løste seg naturlig nok da man ble spredt utpå feltet). Så var det klart for kamp. Jeg hadde ingen sjanse til å konsentrere meg om det som skjedde på banen i begynnelsen. Stemningen og folkemassene tok fullstendig pusten fra meg først. Når karen bak meg skrek ”ahhh…for fucks sakes lads, sing! It’s a fucking football-match” (ikke henvendt til oss alene, men alle som kunne høre), var standarden satt. Jeg prøvde så godt jeg kunne, uten å skjemme meg, å imitere dialekten til den ekstremt ivrige karen bak meg og synge for full hals. I tillegg prøvde jeg naturlig nok å snappe opp tekstene på sanger jeg ikke hadde kontroll på i det hele tatt. Det gikk sånn tålelig. Liverpool vant 3-1 og tribunekampen. Alle liverpoolhjerter frydet seg. Hjemturen Jeg skal ikke skrive mye om hjemturen. Den var som ventet. Båt, båt, båt, vann, bølger, båt, sliten, andre veldig slitne, noen på flaska igjen, båt, forsinkelse p.g.a. motorfeil, vann, båt, mat, båt, eldre gutter sjekker opp purunge jenter med foreldrenes velsignelse, båt, Stavanger, Bergen, land.

Læresetning I: Å vente på spillerbussen er bortkastet og tøvete bruk av tiden. Sota ruter og lang ventetid på en buss som raser forbi er ekstremt lite spennende. Spesielt når man ikke er særlig interessert i kjendisfaktoren i fotball i utgangspunktet.

Konklusjon:

Etter å ha gått opp hundreogtjuetusen trapper, var vi endelig ved området vi skulle stå. Vi gikk ut og så ned på banen. Jeg ble svimmel og tatt bilde av. Så bar det inn til noen kalde forfriskninger. Her passer

God tur, hvor og hvordan enn du foretrekker å dra.

Det er fett på tur, men denne karen kan spare seg for mer båt, så neste gang blir det fly til Manchester, og kamp på Anfield.

Kim-Tonny Henriksen

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

SUPPORTERUTSTYR?

VI HAR DET! SPORTSHUSET LILLESTRØM STILLVERKSVN. 5 TLF: 64 84 56 30 www.sportshuset.no

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

ULTRAS ET KORT INNBLIKK Den siste tiden har det vært en del turbulens og diskusjon på KFL’s nettdebatt om ultrasmentalitet og hva slike grupperinger egentlig står for. Humbug har tatt seg fore å gå litt i dybden historisk sett for å se hva denne betegnelsen på supportere egentlig innebærer. AV: GEORG Ultrasgrupperinger dukket først og fremst opp i Italia på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet. De tidligste grupperingene ble samlet i svingene på stadion, ettersom prisene der ble satt ned i forhold til priser andre steder. Det var først på begynnelsen av 70-tallet man fikk en form for organisert ultraskultur, som et tilsvar på den kaotiske situasjonen i det italienske samfunnet. Da skjøt ultrasbevegelsen fart, og de fleste ultrasgrupperingene stod på den politiske venstresiden. Fotballarenaen ble et sted for å markere sine synspunkter på de mange sosiale problemene i det italienske samfunn. Italienske fotballsupportere reagerte sterkt på at blant annet fotballforbundet ble ledet av gamle facistledere. Det var ikke uvanlig at gamle facister og forbrytere beholdt sitt grep om makten i diverse deler av det italienske samfunnet. Politiet i Italia gjennomførte i sesongen 2003-2004 en omfattende kartlegging av de italienske supportergrupperingene. Studien viste at så godt som halvparten av de organiserte gruppene var politiske. Av disse gruppene stod omtrentlig to tredjedeler på høyresiden. Lazio og deres ekstremistiske ultrasgruppe, Irriducibili, ble trukket fram i studien som det eneste forholdet som hadde økonomiske forbindelser. Høyreultrassupporterne får karakteristikkene ”tydelige tendenser til aggressive initiativ”, iblant med ”rassistiske og fremmedfiendtlige ideer”, og trekkes fram som personer som har et ”romantisk og utopisk” syn på supporterkultur. Venstreultrassupporteren får karakteristikkene ”engasjert sosialt og for den tredje verden”. Dette er supportere som ser på tribunen som et sted for ”å føre kampen” og ”være en motkraft til fascistiseringen av ultrasbevegelsen”. I tillegg til å ha en politisk basert opprinnelse, er ikke ultrasgrupperinger like opptatt av å støtte sitt lag vokalt og visuelt fra tribunen. Så sent som i fjor, nærmere bestemt den 12. april, fikk vi et godt eksempel på det. Da bestemte ultrassupportere av italienske Inter seg for å gjøre ”opprør” mot klubben 22

og dens styre, under Champions League semifinalen mot erkerival AC Milan. En anselig mengde bengalske ble tenkt og kastet ut på banen, hvorav en traff AC Milans målvakt Dida. Etter en stopp i spillet forsøkte man å sette i gang spillet, men det resulterte kun i flere fakler og gjenstander fra tribunen. Og hva ble resultatet av dette opprøret? Klubben ble dømt til å spille fire hjemmekamper i europacupen for tomme tribuner, i tillegg til en bot på 1,6 millioner kroner. Man kan selv tenke seg hva bortfall av fire kamper a 82 000 tilskuere vil ha å si for billettinntektene.

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Dette er heller ikke første gang at italienske ultrasgrupperinger aksjonerer. I mars 2004 ble det startet et falskt rykte på tribunen under byderbyet mellom Roma og Lazio, om at et lite barn var blitt kjørt ned og drept av politi utenfor stadion. Da spillerne kom på banen til andre omgang ble bannere tatt ned og det ble sunget om politiet som mordere. To minutter ut i kampen tar en Roma supporter seg inn på banen og forteller Romas kaptein Totti, om ryktet. Spillerne nekter å spille videre, og etter mye diskusjoner frem og tilbake avgjør dommeren at det er best å stoppe kampen. Totti skal ha uttalt til trener Capello rett før dommeren sendte spillerne til garderoben at; ”Vi kan ikke spille videre. Supporterne kommer til å ta livet av oss”. Det viste seg til slutt at dette var et falskt rykte, og Roma som var hjemmelaget, ble dømt til å spille en hjemmekamp på nøytral bane. Det ble senere hevdet av fremtredende italienske politikere at ultrasgrupperinger fra Roma og Lazio var sammen om å planlegge rykte og det påfølgende bråket som oppstod. Noen politikere hevdet videre at episoden hadde sammenheng med en kommentar daværende statsminister, Berlusconi, gjorde dagen før kampen. Som et ledd i å hjelpe italienske klubber med den voksende gjelden, kommenterte han at ”revolusjonen ville blusse opp” på tribunene om ikke noe ble gjort for å hjelpe de gjeldstyngede klubbene.

Mange av de som betegner seg som ultras i Norge, vil si at politikk og fotball ikke hører sammen, noe som best kan karakteriseres som historieløst. Man må gjerne ha det som et synspunkt, men å hevde at det er slik, er beviselig feil. At eksemplene som er beskrevet kommer fra italiensk fotball, er rett og slett fordi det er i Italia ultraskulturen har sine røtter. Så, vil vi se slike tilstander i Norge? Sannsynligvis ikke, men det betyr ikke at man ikke skal være på vakt. I Norge er det ingen kultur for å fremme politiske eller andre samfunnsmessige spørsmål på tribunene, slik det har vært og alltid vil være i Italia. Poenget her må bli at de som ønsker å fronte seg som litt mer fanatiske og lidenskapelige i tribunelivet, bør være seg en smule bevisst på hva de ønsker å assosiere seg med. Ikke underforstått at det er slik i Norge, men det er verdt å merke seg at den kartleggingen som ble gjort av det italienske politi i sesongen 2003-2004, trekker fram at det er en tendens til en fascistiseringen av ultrasbevegelsen. Man har ingen holdepunkter for at dette er en trend også i Norge, men norske grupperinger som ønsker å fremstå som ultras bør være sitt ansvar bevisst.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

05:00: Våkner lett forfjamsa etter mange øl kvelden før. Får ikke sove igjen. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

•

17.08: Hele kvartalet rister utenfor Fotballpøbben. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

10:59: Denne trioen egenmelding

•

12:22: Finse. 1222 moh. Snøstorm pisker. Scenen fra isplaneten Hoth i Star Wars ble filmet her Vi skjønner hvorfor. 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

07:52: Leser Dage og Veblah om VIF Fotballs tap mot FC Lyn Oslo.

•

15:03: Bergen. Fritz ringer Bergens Fineste.

15.10: Kristine hooker opp ved Lungegårdsva

•

19.55: Kanarijente smetter inn på en Bautas-dass i 19.50: Workout med pølsemanualer. To med tur-retur kestsjup og tur sennep.

•

BRANN AWAY

Et entusiasmebarometer

n leverer inn ger i morgen

11:44: Geilo. 8 år gammel gutt står på utsiden av vogna vår med LSK-lue. Full jubel. Men hvorfor går han av her?

11:50: Pflarff! En 3-liter med Rhine Lady hvitvin åpnes.

•

15.16: HK-red flørter med Kristine.

16.50: Fritz pisser bak en container på Bryggen. Bergensk frue utbryter: ”Stilig!”

annet

• • 20:15: Occean skårer. KFL går helt ananas.

22.20: Finner plassene på toget. Får pakke med pledd, propper, pute og rosa soveøyelapp.

06.26: Østbanen. Nesten uthvilt. Det-Er-Noen-Som-Må-JobbeOgså Kanaris forsvinner til hver sine arbeidplasser.

• •

•

Godtfolk, sommeren er her. Lederen deres med venner har allerede hatt en uke i Danmark, så når det Fugla for alle penga. I skrivende stund snur jeg på femøringen, må klare å få meg nedover til Newcastle, tiden og historien vil vise om jeg klarer det. Apropos Newcastle, det ble skrevet i VG at David Beckham kanskje er på vei til Newcastle. Nå er jo dette høytid for agurker i media, men manager Fjørtoft var kjapt ute for å kommentere LSKs potensielle store motstander. Han ønsket i all sin ironiske vennskapelighet å legge en rød løper fra Gardermoen til Åråsen. Vet dere hva jeg vil se? Piggtråd. Jeg vil se piggtråd fra St. James Park til Åråsen. Jeg ønsker Newcastle alt vondt, slik jeg gjør det med alle klubbene LSK skal møte, og at en potensiell verdensstjerne skal entre grasset på Åråsen får meg ikke til å endre mening. For hvem er egentlig David Beckham? Stjerne, ja. Men ikke på langt nær i nærheten av vår egen Tom Lund. Så Beckham: Posh Spice takes it up the arse. Når du leser dette har vi jo spilt begge kampene mot kråkene fra Geordie-land, og kjenner jeg LSK rett, så sviktet vi akkurat i siste øyeblikk. Det er lov å håpe, bare historien vil vise om jeg tar feil. En stor kamp er det uansett, også for de ca 200 som tar turen over til Newcastle. Over til noe helt annet. Oss selv. Vi har siden finalen i RL bevist for alle at vi er der vi skal være. Vi eier Åråsen, og sitter med et pakka felt hver gang, noe som gjør at vi i samarbeide med klubben har tatt noen grep. Vi oppretter et eget syngende felt på RB med plass til ca 200 synenden i første omgang. Vi ser potensialet på RB, det er noe uforløst over det hele, og vi håper dette kan bidra til at vi legger nok en klam hånd over hegemoniet som de beste syngende i Norden. Ellers er det viktig at vi stiller opp i de massive kampene vi har fremover på sensommeren, RBK borte, satsingsturen vår til Stavanger og ikke minst at vi er på Åråsen. Hver gang. Vi skal ha et snitt som knuser alle rekorder. Dere kjenner regla, ta med dere en kompis, som igjen tar seg med en osv. Det er egentlig ikke så forbanna vanskelig. I tillegg satser LSK AS en smule hardere på å nå folket, de har ansatt en arrangementsansvarlig, han har begynt i jobben, og vi i KFLs styre forsøker selvfølgelig vårt beste for å styre han inn på den rette sti. Det en den smale sti selvfølgelig, for her er det absolutt ingenting annet enn hardt arbeid som gjelder. Dersom dere ønsker å bidra med å øke snittet til LSK, få flere Fugla-fantaster på plass, ta kontakt

med Arild Myklebust på tlf 97 53 19 31, så skal nok han få dere i gang. Ellers synes Lederen laget har gjort jobben sin i vårsesongen, vi går til ferie på andre plass, kun med to tap. Bare så synd de to tapene kommer på rad og er de to siste kampene før ferien, slik at det var med en litt flau smak vi gikk til ferie, men shit au, vi er LSK, vi vinner ikke alt. Får vi en seiersrekke på seks kamper i høstsesongen, skal jeg personlig ringe alle medlemmer i KFL og gratulere de med seriegullet, for det er nettopp det som skjer da. Men ikke tro det. Vi er LSK, svikter alltid når det gjelder som mest. VM har jo gått på alt som er skjermer den siste måneden, men denne gangen har jeg virkelig kjeda meg. Kun enkelte kamper i gruppespillet har vært av klasse, ellers har det virkelig vært, som sagt, kjedelig. Fugla står ikke tilbake for noen. Ihvertfall ikke i mitt hjerte. Ellers håper jeg det er flere som ønsker å bidra til å gjøre Kanari-Fansen bedre. Vi har en tifo-gruppe, FuglaTifo som ønsker flere frivillige, ta kontakt med Rune Kvalheim på 93 41 61 33.

PETTERS 26

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Hvis du er glad i skrive, trenger både buggen her og internettsidene våre bidragsytere. Ingen får noe for å jobbe for Kanari-Fansen. Det eneste man sikkert åpner er en bråte kjeft, og et klapp på skulderen i klapp i ny&ne. Men vet du hva, jeg har aldri hatt en så meningsfull hobby i hele mitt liv før. Det er faktisk morsomt, selv om kjeften kommer mot deg. Vet du hvorfor det er så morsomt? Fordi en klubb som LSK SKAL engasjere. Vi skal være uenige. Diskusjon og debatt tar oss bare til nye høyder. Vi er en åpen supporterklubb, vi skal høre andres meninger, og ta de seriøst. Jeg vil at flere engasjerer seg, jeg vil at flere kommer med ris&ros. Vi har et debattforum som er blant Norges beste. Det har et saklig og fint niva på debattene om LSK, men for de mere useriøse har vi også noen åpninger for bare å skrive for å skrive. Tidsfordriv og sosialisering blant Fugler er uansett en godgreie. Uansett, på dette debattforumet er det høyde for diskusjoner på et saklig nivå, og her kan dere også få direkte svar fra styremedlemmene i KFL. Adressen er kfl. no/debatt. Registrer deg og hiv deg på tastaturet. For de av dere som tror på Gud, så har jeg en historie til slutt som dere kan kose dere med.

Uwe Rösler og Kjetil Rekdal kom til himmelen på samme tid, og ble tatt i mot av Gud selv. De skulle få seg hvert sitt hus, og først ut var Kjetil Rekdal. Han fikk et flott hus, stort og fint, stor veranda, boblebad og alt du kan tenke deg av luksuriøse ting. Rekdal var selvfølgelig kjempefornøyd. Så var det Uwes tur, og de tre spaserte oppover himmelvegen, og der åpenbarte det seg et slott av fanatsatisk kaliber. Det var som om alt av gull var plassert på veggene, det var de største vinduene og den beste utsikten. Men det aller beste, det vrimlet med LSK-bannere og flagg over hele eiendommen. Rekdal ble selvfølgelig en smule overrasket og utbrøt: Gud, Kjære Gud, det er så absolutt ikke meningen å være utakknemlig, for jeg er virkelig fornøyd med huset du ga meg, men hvorfor i all verden skal Uwe få et så mye bedre hus enn meg? Uwe, utbrøt Gud. Dette er ikke Uwe hus, dette er MITT HUS. Med ønske om en gul/sort sensommer og høst. Petter Olafsson - leder, Kanari-Fansen

HJØRNE OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Tribuneregler Åråsen stadion •

Rasistiske tilrop og voldstrusler aksepteres ikke.

•

Politiske ytringer er ikke tillatt.

•

All bruk av fysisk vold, kasting av gjenstander, spytting på gjester eller aktører av spillet skal bortvises øyeblikkelig.

•

Våpen og skarpe gjenstander er ikke tillatt.

•

All form for pyroteknisk bruk er ikke tillatt (kan søkes om tillatelse til dette hos stadions eier politi, brannvesen og NFF).

•

Berusede personer vil bli bortvist.

•

LSK forbeholder seg retten til å fjerne bannere/flagg som ikke hører hjemme på en fotballbane herunder: tilknyttet politikk og rasistiske synspunkter.

•

Kanari-fansen er selv ansvarlig for grupperinger innad i organisasjonen.

•

Brytes reglementet av personer/grupperinger på Kanarifansfeltet (felt a-c) skal disse bortvis es og eventuelt straffes. Dersom situasjonen ikke løses kan Kanari-fansen som organisasjon straffes. Det skal utvises intern justis ved episoder som er utløst på Kanari-fansens trib une (felt a-c).

Bøtesatser

1. gangs regelbrudd: 2. gangs regelbrudd: 3. gangs regelbrudd: 4. gangs regelbrudd:

NOK NOK NOK NOK

5 000,10 000,15 000,25 000,-

Ved ytterligere regelbrudd skal LSK-styret innkalles og foreta sanksjonering. Dersom personer tas i å bryte reglementet gjennomføres følgende:

1. gangs regelbrudd: 2. gangs regelbrudd: 3. gangs eller flere regelbrudd:

3 kampers karantene 5 kampers karantene Karantene bestemmes i hvert enkelt tilfelle av klubbens styre.

BAROMETERET AV: ERLEND BELLE Så var det på’n igjen! Ventetida er over, det kommer til å falle snø i... -Nei, faen, nå roter jeg. Det der er jo noe helt annet. Vi prøver igjen. Ventetida er over, og her kommer andre del i undertegnedes gjennomgang av våre heller mindre kjære tippeligakonkurrenter. Ettersom dere allerede har fått vite hva jeg gjør når jeg er fornøyd med meg selv, hva Phillip Ruud visstnok gjør på skolen når han ikke vurderer å ringe Colin, en kammmmerat fra Gambia, og til og med hvilke lag vi faktisk skal gjennomgå i dette nummeret av landets beste supporterfanzine(for det har Richard Jansen sagt, og han jobber i bank), gjenstår det vel for meg bare å slutte å tulle, og faktisk skrive noe fornuftig. Som noen av dere forhåpentligvis husker avsluttet vi forrige runde med en kjapp og usaklig liten truddelutt om Lyn, og hva er vel da mer naturlig enn å gå videre til det kalde nord? Ganske mye, sannsynligvis, men det driter jeg i (jeg er så frekk, altså). I det kalde nord finner vi en av vår tids største nordmenns fødestad, nemlig Tromsø, og i Tromsø finner vi også Tromsø. IL. Nå venter du sikkert i spenning på at jeg skal være skikkelig slem mot alt fra samer til oppskrytte katedraler, men der tar du skammelig feil. Tromsø er faktisk den klubben i Norge ved siden av Sandefjord jeg finner det vanskeligst å være negativ ovenfor. Dette skyldes hovedsakelig tre faktorer: Ivar Morten Nordmark er jævla festlig. En kommentar som “If you can’t make love to my brain, you can’t make love to my body”(sagt om mora til Bjørnhelge) sier det meste. De to andre faktorene går på at klubben, som Lyn, er fantastisk flinke til å lage grommspillere, og at Ole Martin Årst er en fabelaktig type på og utenfor bana. Tromsø får derfor en brillefin toer, og det er bare fordi dem slo oss da dem burde latt være i fjor. Så over til et lag som i fjor gjorde sitt ytterste for å markere seg som lite ålreite, nemlig siddisene i Viking. I utgangspunktet har jeg ikke noe forhold til Viking, faktisk ser jeg på Rogaland som et eget land med en helt annen kultur, men fjorårets skandalekamp i Stavanger ødela fikk en slutt på det(det manglende forholdet, altså. Dem er fortsatt et eget land). Jeg trenger ikke minne noen på hva som faktisk skjedde, men la oss bare si at vi hadde vunnet serien om den kampen hadde blitt spilt uten Krokdal og uten det svinet Hanne. Nå har selvsagt Østenstad og co. kvittet seg med svinet, men det hjelper ikke. Det som derimot hjelper er minnene om illsinte tyske menn med flagrende hår og ville gestikulasjoner mot tribunen i pausen, og det varmer et litt barnslig guttehjerte som mitt eget. Ikke det at det er Vikings fortjeneste, som for øvrig får sju, syv eller 7. Bare sånn for å ha dekket alle vinkler. 32

Og så. Det vi alle har ventet på. Den eneste selvskrevne tieren på lista, den eneste klubben som ikke fortjener betegnelsen(klubb). den mest usympatiske drittklubben i denne delen av Melkeveien. Søpla IF(her vil jeg gjerne få bruke litt spalteplass på å blåse opp mitt eget ego ved å påstå at jeg er opphavet til den utbredte bruken av nettopp betegnelsen “Søpla”, simpelthen fordi jeg har muligheten til det). Hva er det egentlig å si, som ikke er sagt fra før av? Jeg er egentlig en ganske irritabel og snurt fyr(eller bitter og utadvendt, for å stjele en genial betegnelse fra en bekjent), og Søpla er en av de “tingene” denne irritasjonen og snurtheten oftest går utover(FRP er for øvrig klar vinner på det feltet). Jeg unner selvsagt denne kvasiklubben alt vondt, og en av mitt livs største fotballopplevelser var da Tommy Øren scoret DET målet i 2001(jeg var der, til og med). Jeg mener fortsatt at det var dommerstanden som vant serien i fjor, og du kan mene hva du vil om det. Jeg er sta, selvopptatt og egen, og bryr meg ikke. Altså, en tier til Søpla, og grattis med det. Måtte dere alle få troll i trompeten. “Uwe Helga, du bisst ein schweinhund!” Når man ser kamper på nett-tv hører man mye rart. Sitatet til venstre er et ypperlig eksempel på dette, og det verste er at dette var det mest originale og minst dumme som ble spydd ut fra brisebybandens mannsterke(særlig, yeah right, jommen sa jeg smør, etc. etc.) tilholdsted under fjorårets bortekamp mot Kamma. Hamarsinger er rare, og tilsynelatende heller ikke så rent mye lure. Klubben Ham-Kam, på den anden hånd, er det mer positivt å si om. Blant annet har dem Norges eneste ordentlig fete klubblogo, sånn rent bortsett fra at ingen forstår hva den går ut på. For så vidt jeg kan se er det her snakk om en stokk med rare buskevekster på, med en dau skjære i midten og en runding rundt. På grunn av denne meningsløsheten og de dumme tilhengerne må Ham-Kam nøye seg med en femmer, og det er jaggu meg helt på sin plass. “Vi æ lagæts tolltæ mann, våræ hjærtær står i brann” Norges feteste klubbsang. Lett. Brann er rett og slett en fet klubb, Bergen er en FEEET by, men bergensere er... ganske kjipe. Her får vi dermed et klassisk catch 22 dilemma. Skal vi sette lav karakter på Brann fordi folkene rundt er kjipe, eller skal vi gi dem en god karakter basert på at byen og laget er fete? HmmmmAHA!! Det er kompromisstid, alle sammen! Men det kommer vi tilbake til senere. Haha. Spillere som Winters, Miller, Sæternes og (dette gjør vondt å si) Andresen er absolutt toppklasse og kan underholde selv den mest Disneybortskjemte skitunge på en dårlig dag. Pluss i margen. Det faktum at bergenserne tror de er konger av ver-

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

den, galaksen og universet, samt at dem ikke evner å uttale bokstaven E, er derimot godt gammeldags minus, men dette forklares delvis i at det er lett å bli selvgod når man har et fett tilholdsted(du skulle sett leiligheta mi når jeg gidder å vaske). Selv om det regner. Jeg har ikke noe mer å si. Brann får fire. Man skulle kanskje tro at jeg som bor i Trondheim skulle lære meg til å hate Rosenborg mer enn den gjengse LSK-supporter. Ikke så. Rosenborg er for meg henfalt til likegyldighetens sfære, ettersom dem ikke er en trussel for noen, ikke spiller god fotball lenger, og Høgmo er omtrent like festlig og underholdende som å vokse balla(som forøvrig er UTELUKKENDE for jålete femiklumper og transvestitter. Ekte menn bruker Veet). Utrolig nok har dem prestert å plassere årets Lerkendalkamp mot oss på en dato det er temmelig sikkert at jeg er flere tusen kroner unna, så takk skal dere faen meg ha. Hva med å tenke litt på meg også? Rosenborg er et av få lag som har steget i anseelse hos meg de siste årene, men det er utelukkende på grunn av at dem ikke vinner og fordi Skjelbred er så jævla god. Digger talenter, som sagt. Men! Snakk om idiotiske supportere! Etter et kjapt, narsissistisk googlesøk på Grusom B fant jeg blant annet ut at fraglesentrum mener at jeg burde blitt lynsjet(eller løfta opp

av Shabanna, men jeg tolker fritt). Dermed blir det poengtrekk, slik omtaler man ikke en av vår tids største nordmenn, som forøvrig er født i Tromsø, og dermed blir det en sjuer på Rosenborg. Makan! Man skulle kanskje tro at jeg sparte det beste til slutt. Feil! Når det er nærmer seg bunnen av Twistposen kan du ta deg et skudd på at det er kaffefaenskapet som ligger igjen. Tror du at jeg skal ramse opp om pannebånd, seilbåter, pappagutter og så videre? Hah! Det gidder jeg ikke. Jeg har ikke noen mening om Stabæk, faktisk. Jeg ser ingen som helst grunn til at jeg skal ha det heller, ettersom alle stereotypene som er nevnt over er feil. Billige radiokommentatorpoeng når det er lite folk på tribuna(som suger) biter ikke på denna karen, nei! Dermed gir vi Stabæk en femmer, og sier takk for i dag. Du veit du kommer til å lese dette en gang til i morra, så takk for den dagen også. Det var alt for denne gang, håper dere skjønner hvor jævlig morsom jeg er på de riktige stedene, og at det ikke er plass til flere egoer som mitt på denne planeten. Da gjenstår det vel bare å signere ut, og dermed: I’m out, bitches!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Blakk på forumet Flere og flere Kanari-Fans tar del i fotballdiskusjonene på forumet til www.kfl.no. Her diskuteres det fotball hele døgnet, og forumet er ofte raskere ute med LSK-nyheter enn nettavisene. Humbug & Kanari tok en prat med en av de mer aktive debattantene på forumet, signaturen “Blakk” (som egentlig heter Henning). Intervjuet ble selvfølgelig foretatt over MSN - dette er tross alt en artikkel om livet på internett. AV: FRITZ BRATZ [18:45:56] Fritz says: Er du Blakk? [18:46:07] Henning says: jepp jeg er blakk [18:46:10] Fritz says: Hvorfor det? [18:46:29] Henning says: fordi jeg alltid er blakk ;) Kanari-Fansens forum har 1.890 medlemmer, som totalt har skrevet 98.349 innlegg, fordelt på 4.433 emner. Forumet er delt inn i seksjoner; Lillestrøm Sportsklubb og Kanari-Fansen diskuteres i en egen del av forumet, mens det er andre “debattrom” for andre emner, som feks. Tribunekultur, Turer og Sanger. [18:47:12] Fritz says: Hvor bor du? [18:47:19] Henning says: Stavern [18:49:39] Fritz says:

Hvor lenge har du holdt med Lillestrøm? [18:49:50] Henning says: Siden 85 [18:50:00] Fritz says: Hvorfor akkurat Lillestrøm? [18:50:44] Henning says: Fordi min far spillte på Larvik Turn sammen med Gunnar Halle,så ble han solgt til LSK,og da fikk vi billetter av han. [18:51:13] Fritz says: Var ikke faren din noe god, siden han ikke ble solgt til Lillestrøm? [18:51:56] Henning says: hehehe nei han var nok ikke så god,selv om han mener at det var han LSK kom får å se på [18:52:07] Fritz says: Hvor mange kamper ser du live i året? [18:53:09] Henning says: rundt 20 [18:53:16] Fritz says: Da er det ikke rart at du er Blakk? [18:53:32] Henning says: sier noe.

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

På et debattforum på nettet er det vanlig å være anonym. Dette gjør terskelen for useriøsitet lavere, og forumet blir derfor moderert av 7 “moderatorer” - brukere med fullmakt til å stenge og flytte tråder, samt til å gi advarsler til debattanter som går over streken. Men i det store og hele modererer forumet seg selv, og nivået er overraskende høyt. [18:53:39] Fritz says: Du har vært medlem av forumet et drøyt år, hva fikk deg til å melde deg inn? [18:54:10] Henning says: Slik at jeg kunne skrive om Duene mine,så det var manglende kunnskaper om det der. [18:54:30] Fritz says: Du har 1.480 innlegg, hvor mange av de handler om duer? [18:54:42] Henning says: ca 1300. [18:55:02] Fritz says: Hva handler de 180 øvrige innleggene om? [18:55:25] Henning says: 150 om øl typer resten om fugla... [18:55:43] Fritz says: Så duer, øl og fugla er dine interesser? [18:56:19] Henning says: ja det er snickers og twist Forumet leses også av pressen. Flere debattanter har opplevd å bli sitert i lokalpressen, og forumet er ofte raskere ute med nyheter enn nettavisene, radio og fjernsyn. Dette gjør kfl.no til den viktigste portalen for folk som ønsker å holde seg oppdatert på hva som skjer rundt Lillestrøm Sportsklubb. [19:05:13] Fritz says: Bruker du KFLs hjemmeside, forøvrig, eller er du kun på forumet? [19:05:37] Henning says: titter på hjemmesiden og men sia til LSK er crap [19:05:50] Fritz says: Hva er dårlig med siden til LSK? [19:06:06] Henning says: Kjip layout kjip informasjon. [19:06:32] Fritz says: Hvilken fotballklubb har den beste hjemmesiden i Norge, etter din mening? [19:06:49] Henning says: syntes Ranheim sin er flott [19:07:04] Fritz says: Er det de med den kule supporterlåta, forresten? [19:07:08] Fritz says: Ra-ra-ra-Ranheim? [19:07:55] Henning says: jepp,vi besøkte de ifjor da spillte de låten til ære får de tre LSK supporterne som var der, [19:08:26] Fritz says:

Det må ha vært stort. [19:09:03] Henning says: Enorm opplevelse.vi ble invitert på romantica etter match,var stort. [19:09:12] Fritz says: Det er et utested? [19:09:18] Henning says: jepp [19:09:34] Fritz says: Mye liv der? Jeg vet ikke noe om Ranheim - hvor er det? [19:10:11] Henning says: Ti minutter med taxi fra Trondheim,de spiller Fredagen den helga vi har Rbk borte...hint hint [19:10:29] Henning says: opps lørdag [19:10:49] Fritz says: Jeg noterer i kalenderen. Håper de spiller låta, dersom jeg tar turen. [19:11:11] Henning says: bare og komme,forspill på romantica Dersom du ikke har vært innom hjemmesidene til Kanari-Fansen på ën stund bør du kikke innom debattforumet. Ta også en titt på bildegalleriet, Kanari-TV og bloggene til skribentene på siden. Så lenge LSK ikke gidder å oppdatere sin egen hjemmeside (vanskelig med data i 2006) får vi være glade for at Kanari-Fansen gjør jobben for dem. [19:52:47] Fritz says: Takk for at du stilte opp - skylder deg en øl:) [19:53:23] Henning says: ok bare hyggelig.Kan du legge ut intervjuet med ett bilde av en Brevdue og en flaske pilsner? [19:53:46] Fritz says: Så klart. Det er det minste jeg kan gjøre. [19:53:54] Fritz says: Noe spesielt merke? [19:54:22] Henning says: Onkel Ringnes og en flott Champion due

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Spillet fra himmelen AV: ARTOIS Tidligere har jeg skrevet en spillanmeldelse om spillet fra hælvete, som omhandlet FIFA 2005 til PlayStation 2. Med dette friskt i tankene, var det med stor skepsis jeg gikk til innkjøp av FIFA 2006, men denne gang til PlayStation Portable (takk til min kjære samboer som gav meg PSP i julegave!). Sist gang jeg forsøkte meg på dette djevelaktige spillet forsøkte jeg meg på noen treningskamper mot Vålerengens IF som gikk helt feil. Jeg tenkte at denne gangen ville jeg hvertfall teste ut å spille noe turneringsaktig før jeg gikk tilbake til butikken og reklamerte på produktet fordi det ikke fungerte. Med den tapte Cupfinalen i fjor som utgangspunkt bestemte jeg meg for å ta hevn og klikket meg fram til Norgesmesterskapet med Sportsklubben som lag. Da fant jeg ut at det var virkelig håp for dette spillet, og jeg ante en viss forsoning mellom meg og pampene i FIFA. Som seg hør og bør ble Sportsklubben nemlig plassert rett inn i kvartfinalen, det var rett og slett kjærlighet ved første tast dette. Jeg hadde fått en takknemlig oppgave også, Ham-Kam hjemme så ut til å være en overkommelig oppgave. I det jeg skal trykke meg videre sjekker jeg ut hvilke andre lag som har fått æren av å dukke rett opp i kvartfinalen. Folk på toget må ha lurt på hva slags skrulling som satt der i fjellapelue og humret godt for seg selv, når jeg til min store glede oppdaget at 36

min nemisis fra forrige utgave av spillet, Vålerengens IF, ikke hadde fått æren av å bli satt opp i kvartfinalene. Vel, kampen mot Ham-Kam går som en lek, jeg vinner kampen 3-0 etter noen lekre scoringer av Sundgot, Koren og Pål Steffen. Pål Steffen sitt var en klassiker av et frispark som hadde gått verden rundt som Play Of The Day på CNN. Ett frispark fra litt over 30 meter blir dunket inn med rå kraft via tverligger og stolpe, hvilket spill dette så ut til å være! Sundgot hadde også en særdeles flott scoring, selv om den kanskje skal tilskrives min noe snodige trykking på knappene. For å si det sånn, det er sjeldent man ser en toppscorer lobbe fra 5-metern og over keeper og i mål. Semifinalen bød på tøff motstand, det var klart for bortekamp mot Tromsø. Jeg forsøkte en dristig variant med å drible meg framover rett fra avspark. Noen tekniske lekkerbiskner senere så står det 1-0 til Sportsklubben, målscorer er den lille malteser. Jeg tenkte at jeg ikke skulle ta noen store sjanser etter dette og la om formasjonen til en noe mer deffensivt orientert en. Ved å holde ballen sikkert i laget i de bakre rekker, holdt jeg unna. Det var nå klart for Cupfinale på Ullevål. Motstander i cupfinalen, laget som alltid er se-

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

riemestere helt til serien sparkes i gang, nemlig laget fra Hansa-staden, Brann. Jeg tenkte ut en driftig slagplan. Den var like enkel som den var grei; en kjapp og urovekkende grov nedsparking av Martin Andresen. Planen ble fullført etter omtrentlig et halvt minutts spill. Martin av banen med skade, Kasey får gult kort og kommentatorene til matchen mener at Kasey er glad som ikke fikk direkte rødt. Med den store sytepaven ute av spill, skrider jeg til verks. Flere fine fremspill blir skuslet bort i dårlige avslutninger, her må det noe magisk til. Ikke før har jeg tenkt tanken så får jeg et frispark fra rundt 25 meters hold. Det er klart for Pål Steffen magi! Som i kvartfinalen drar han til det han er god for (drusing er for øvrig tillatt i denne utgaven ser det ut til) og nok en gang fyker ballen inn i bortre kryss. Deilig å gå til pause med ledelse tenker jeg, og funderer over om jeg skal gjøre noen strategiske rokeringer og endre på formasjonen. Jeg finner ut at jeg beholder samme oppstilling og formasjon med det mål for øyet å få 2-0 og avgjøre cupfinalen. Det er spilt rundt regnet fem minutter da den levende legende Sundgot blir herlig spilt igjennom av den slovenske diamant. Alene med keeper gjør Sundgot ingen feil og setter ballen kontrollert ned i høyre hjørnet. ”It’s all over now!” Resten av kampen blir en ren parademarsj og denne gangen ble faktisk cupen med hjem til Lillestrøm. Med cuptittel i beltet er det klart at dette nok er et spill det går an å hanskes med, fri for virus som

den forrige utgaven. Derfor knotter jeg meg fram til karrieremodus og setter opp min managerprofil. Det var tydeligvis mye dilldall man kunne gjøre her, kontrollere økonomi og trenere blant annet. Dette kunne jeg ta fatt på senere tenkte jeg og gikk videre for å spille min første seriekamp. For en ilddåp! Serieåpning hjemme mot Vålerengs IF, jaja like greit å hoppe i det med en gang tenkte jeg, så får vi se hva dette spillet egentlig er laget av. Den lille frykt jeg hadde ble gjort til skamme, for før det var spilt et kvarter hadde Sportsklubben levert spill av suveren internasjonal klasse på linje med det beste fra årgangene på syttitallet. Overtaket på banen hadde resultert i en komfortabel 3-0-ledelse, men det stoppet ikke der. Ved pause hadde Sportsklubben vartet opp med tre nye scoringer, det lå noe stort i luften. Etter hvilen hadde tydeligvis Vålerengs IF kun fått beskjed om å gjøre tapet så lite som mulig. Alle mann i forsvar, kanskje litt seint det Rekdal, og steinharde taklinger var tydeligvis resepten. Men Sportsklubben er nå en gang Sportsklubben, og ved halvspilt andre omgang stod det 9-0. Selv om Sportsklubben ikke fikk satt inn det siste målet som ville gitt tosiffra, ble det da en liten opptur på slutten allikevel. Freddy Dos satte inn en hodeløs takling som resulterte i rødt kort. Rollene er byttet om fra forrige versjon av spillet og endelig følte jeg meg komfortabel med spillet. Så skal du ha mye moro og underholdning vil jeg anbefale å anskaffe deg en PlayStation Portable (mas på din bedre halvdel) og kjøp inn FIFA 2006.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Deux grande Stella s’il vous plaît! AV: GEORG Rundt juletider i fjor fant jeg ut at en reise til Paris i julegave til samboeren ville være en gave det stod respekt av. Da kunne jeg endelig få mitt store ønske oppfylt om å besøke graven til Jim Morrison, ingen skal da si at vi fotballsupportere ikke kan være kulturelle! Det var mest prisgunstig å dra i påsken, og da ble valget enkelt, selv om det betydde at jeg ville misse bortematchen mot Brann. Som alltid etter jul kommer påske, så også i år, og jeg og samboeren var klar for pilgrimsreise (eller jeg var det) til Père Lachaise gravlund og Jim Morrison. På flyet ned tenkte jeg at det kanskje kunne by seg en mulighet til å se mitt gamle favorittlag PSG på Parc des Princes i løpet av den seks dager lange turen. Til min store glede kunne jeg se i avisenes oddsprogrammer at; jo da, PSG skulle ha kamp hjemme de. På selveste 1. påskedag mot vordende seriemestere Lyon. På grunn av taktisk klokskap ble ikke dette med kamp tatt opp til diskusjon med samboeren før senere på turen, men da var det heller ingen motforestillinger mot å legge turen innom Parc des Princes.

Vel framme i Paris gikk mye av tiden de første dagene til å se andre severdigheter som Triumfbuen og Eiffeltårnet, men uten mat og drikke duger jo som kjent helten ikke. Vel fremme på Champs Elysées duret vi inn på den første og beste italienske restauranten vi fant. Dette skulle vise seg å være et drømmested. Nordmenn i utlandet er jo som kjent glad i noen øl, og vi var jo ikke noe unntak fra regelen. Til vår store glede observerte vi at her kunne man få servert øl i litersglass, suverent. At vi har satt oss ned på en restaurant i det dyreste strøket i hele Paris får gå sin gang, det var billigere med store øl i forhold til mange små. Man er da tross alt ikke nordmann og økonom for ingenting. Deux grande Stella s’il vous plaît! Langfredag kom og mens andre drar på pilgrimsreise til Vatikanet og andre religiøse steder i løpet av sitt liv, la vi ut på tur til Père Lachaise og Jim Morrison. Noen metroer senere og vi befinner oss på kirkegården. Da vi finner fram til gravstedet er det noe religiøst over det hele, som å se Sportsklubben trille ball i eske med fryktede motstandere. Etter en liten minnestund og besøk også hos Edith Piaff og Oscar Wilde, er det på tide å oppsøke en restaurant

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

for noe vomfyll før turen ut til Parc des Princes og billettjakt. Vi finner oss en koselig fortauscafé og etter litt fingerspråk og gestikulering får vi menyen på engelsk. Hjemmelaget burger ser godt ut, men vi lar øynene glanse over ordet grande igjen, suverent. Deux grande Stella s’il vous plaît! Paris sentrum er rimelig store greier og omtrentlig 25 metro stasjoner senere er vi endelig ute ved Parc des Princes og billettjakten kan starte. Stadion ser man med en gang man går opp trappene fra stasjonen, et imponerende syn. Vi trasker nedover gaten Avenue Parc des Princes og jeg ser noe som kan ligne en liten lokal supportereffekt butikk. Med friskt og freidig mot går jeg inn og spør om noen snakker engelsk. Den gamle mannen bak disken ser litt rart på meg, men en litt yngre utgave av urbefolkningen sier han kan litt. Da jeg spør hvor jeg kan få tak i billetter til søndagens kamp får de tallerkenøyne og drar litt på smilebåndet. Den kampen er nok utsolgt får jeg beskjed om, men jeg får beskjed om at det er billettkontor på selve stadion, så jeg får prøve der. Fast bestemt på å få tak i noen billetter svinger vi mot stadion og begynner å se oss omkring etter billettkontoret. Stadion er rett og slett gigantisk. Jeg har gått trappene til midtpartiet på Eiffeltårnet som var rundt 700 trapper, men det var ingenting mot det å gå rundt Parc des Princes. Etter en vandring som ville fått Moses sin spasertur gjennom ørkenen til å blekne i forhold, kom vi fram til noe som så ut som en kontor inngang. Ved siden av lå den offisielle effekt shopen, og etter en rask tur innom den får jeg direksjoner til hvor jeg skal gå. Det viste seg å være det jeg tok for å være en kontor inngang. Samboeren ønsker seg en liten pust i bakken og tar timeout på fortauet utenfor mens jeg snur nesen mot kontor inngangen. Gjennom noen imponerende glassdører bærer det, og en hyggelig kar på innsiden forteller meg at jeg bare skal ta rett inn til venstre. Det var rimelig greit at han dukket opp fra intet, for uten han så hadde jeg mest sannsynlig vært på vandring i korridorene der enda. For en enkel kar fra Lillestrøm som er vant til små kår på Åråsen, er dette virkelig et imponerende og profesjonelt skue å ta i øyesyn. I mitt sinn har Paris to museum, et for kunst som heter Louvre, og et for fotball som heter Parc des Princes. Vel fremme ved billettkontoret sitter det en mann i telefonen ved en pult, mens resten av salgsdiskene ikke er betjent. Jeg aner at det kan bli vanskelig å få billetter allikevel. Da mannen er ferdig med sin telefon og sier at han kun kan litt engelsk, er jeg godt forberedt på et nederlag. Men mannen bak disken kan melde om at han har billetter ledig, men kun ”der” viser han meg på en oversikt. Den viser at dette er et VIP området og forteller om prisen som bekrefter mine misstanker. 95 € per billett er hva han skal ha for helligdommen. Jeg tenker meg om i omtrentlig tre sekunder og sier enkelt ”deux, s’il vous plaît”. Det er jo tross alt sjeldent man har en slik sjanse i livet, så da må man bare ta den. En bra historie ville det bli også. Etter å ha hanket inn billettene melder jeg

fra til H&K redaktør Fritz som kunne melde om at Humbug ikke har reisebidrag, men lovet å ta en opprydding i panteflaskene sine og komme med et bidrag. Med billettene trygt plassert på innerlommen, bar det tilbake og inn igjen i effekt shopen for å gjøre de nødvendige innkjøp på den fronten også. Jeg endte opp med et klassisk skjerf, mens samboeren fant seg en liten PSG bamse som med en gang ble døpt til Pierre Francoise. Etter at de nødvendige supporter effektene var handlet inn, tok vi metroen ned til selve sentrum igjen og begynte på en spasertur hjem. På veien oppdaget vi en café som slo seg på brystet med å være spesialister på øl, og kunne diske opp med hele 127 forskjellige sorter. Vi ble jo straks mer opptatt av dette enn selve spaserturen og tok en kikk på ”menyen”. Der så vi dette deilige ordet ”grande” igjen. Deux grande Stella s’il vous plaît! Lørdagen ble stort sett brukt til shopping for å lade opp til den store kampen. For å matche mitt nydelige PSG skjerf innkjøpt i den offisielle effekt shopen dagen før, tenkte jeg at jeg måtte diske opp med noe tilsvarende i klesveien også. Man vil da tross alt ikke skille seg ut. Så Lacoste sixpence og sokker ble kjøpt inn, sammen med nye sko hos kleskjeden Zara (cassualwear since 1975). Vi skulle jo tross alt sitte med felles VIP’er og da er det viktig å ta seg godt ut. Shopping i Paris kan virkelig kreve sinn mann og kvinne, samt at Pierre Francoise begynte å bli tørst, så det var på tide med et besøk på en fortauscafé, og du gjettet riktig: Deux grande Stella s’il vous plaît! Kampdag! Siden kampen ikke startet før ni på kvelden hadde vi tid til å legge inn en tur til Museum de Louvre. En ting er sikkert, jeg tror jeg aldri har sett flere turister samlet på et sted før. Køene var rimelig lange foran samtlige billettluker og automater, så her var gode råd dyre. På vår vei fra metro stasjonen som ligger i underetasjen av museet, gikk vi forbi en sigar og pipe butikk. Jeg har alltid vært litt fascinert av piper og bestemte meg for å ta en titt, jeg skulle jo tross alt sannsynligvis tilbringe den neste timen i kø. Til min store overraskelse så solgte den eldre damen også billetter til museet. Dette var tydeligvis dagen man skulle spilt lotto. Etter å ha vandret gjennom den egyptiske delen, samt fått med seg Venus de Milo, var det på tide å oppsøke Mona. Ved inngangen til den hallen hun hang i var det et hengt opp et oppslag med forbud mot fotografering. Riv ruskende gal som jeg er så bestemte jeg meg for å prøve å snike til meg et bilde. Alt gikk fint og jeg hadde fått lurt fram kameraet sånn at jeg trodde ikke noen så meg der i mengden, men en eller annen spansk fisefin kunstelsker av en dame var så frekk å tyste på meg. Ikke før hadde hun gjort det så hørte jeg den mest aggressive stemmen jeg noensinne har hørt. På siden av folkemengden stod det noe som kunne ligne en kjempegorilla og fektet med armene. Jeg har et svært begrenset ordforråd av franske gloser, men skjønte at dersom jeg

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Deux grande Stella s’il vous plaît!

ikke skrinla mine planer om dette snikbildet fortere enn man kan utligne mot Brann, så skulle jeg bli tatt med ut i bakgården og få en omgang rundjuling. Uten å spekulere videre på hva som ventet meg dersom jeg ikke oppgav planene mine, fulgte jeg gorilla damens råd og pakket pent og pyntlig kameraet sammen og la det trygt i lommen. Jeg har sett fotball på Balkan, jeg har spist kjøttprodukter fra Gilde, men sjeldent har jeg vært mer redd enn da. Siden dette var det siste vi hadde planlagt å få med oss, satte vi kursen for utgangen. Det var på tide med noe som kunne roe mine tynnslitte nerver, så vi spasert forbi operaen og svingte inn på det som viste seg å være strøkets dyreste fortauscafé. Det var helt klart at her trengtes akutt vitaminhjelp, og Pierre Francoise visste råd som den franske bamsen han var: Deux grande Stella s’il vous plaît! Enda en fortauscafé senere og noe som visstnok skulle være to grillede biffer, var det på tide å legge turen innom hotellrommet for å skifte og hente billettene til kveldens kamp. Utrustet i riktig benklær, sokker fra Lacoste og sko fra Zara (cassualwear since 1975), og med den svarte Lacoste sixpence’n trygt plassert på hodet og PSG skjerfet knyttet i halsen var jeg klar for kamp. Samboeren tok med seg Pierre Francoise, selv om han begynte å bli i overkant snøvlete, små bamser tåler ikke mye. Metroen ut ble aldri så full som jeg forestilte meg, noe jeg skjønte hvorfor da vi kom opp fra stasjonen. Utenfor stadion var det rett og slett et eldorado av scootere. 40

Det virker som om de har Team Scooter grupperingen i Frankrike også. Vi visste hvilken inngang vi skulle gå inn og satte kursen dit. Før vi kom så langt måtte vi gjennom en liten sluse hvor det stod en gjeng morske politimenn på vakt. Da vi kom oss forbi der, så var det bare å stille seg i kø for å komme gjennom portene. Gjennom porten bar det og der stod det en gjeng vakter som tydeligvis skulle sjekke at man ikke hadde med seg noe ufint. Med vår svært begrensede franske ordforråd så gjorde vi som de innfødt og åpnet det som var av vesker og frakker. Om det var sixpence’n eller skoene vites ikke, men vi ble bare høfflig vinket forbi. Da vi oppdaget at de ikke kunne tilby deux grande Stella men kun Amstel Free, bestemte vi oss at cola var like greit. Den unge fyren bak disken var tydeligvis ikke forberedt på engelsktalende personer denne kvelden, og det tok litt tid før han hentet seg inn og fikk servert oss. Han var tydeligvis imponert over at noen andre enn franskmenn hadde tatt turen denne kvelden og ønsket oss en god kveld og god kamp. Så var det på tide å finne plassen sin, men som en ekte VIP fikk vi anvist plassene av en hyggelig fransk dame. Sånn skulle det vært på Åråsen også tenkte jeg da jeg satte meg ned. Så er jo også jeg en av kun tre som kjøpte VIP konsept sesongkortet til Sportsklubben på Conten i år også, med pølser før match og navnet på sete. Man er da ikke engasjert for ingenting? Endelig inne og på plass og jeg bare nøt hvert eneste sekund. I den søndre Bolougne svingen var det samlet tre grupperinger. Dette var Boulogne Boys, Kop

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

of Boulogne og Titi Fosi. Denne svingen med supportere kunne minne litt om typiske norske supportere, med noen bannere og et par store flagg. Antallet i svingen, og da mener jeg sving og ikke kortside eller del av svingen, talte vel opp mot 10 000. Selve stadion tar i overkant av 43 000 og det var jo utsolgt foran kveldens kamp. Til å starte sine sanger hadde de ropert (!) noe som er forståelig når man skal nå ut til en sånn enorm mengde folk. Tromme hadde de også. Når det kom til tromme, så kan vi ha noe å lære her. Boulogne svingen brukte tromma kun når de tydeligvis mente at trykket i sangene var for labert og ikke til nesten samtlige sanger. Ingen trommeonani der i svingen altså. I den andre svingen var det også tre grupperinger samlet. Her stod Supras Auteuil, Lutece Falco og den siste grupperingen så jeg aldri hele banneret til. Dette var supportere som var mer av den typen man finner i Italia. Her var det blussing på høyt nivå, to-stangs ut av en annen verden og litt god gammel konfetti la jeg også merke til. Det var tydeligvis ikke noe fiendskap mellom grupperingene eller svingene, men de forskjellige svingene hadde sine forskjellige sanger. De sang aldri sammen på samme sang, men hadde en sang eller serie rop hvor de stod og sang mot hverandre. Den ene svingen trykket til med et rop og så svarte den andre som på bestilling. Dette skjede vel tre ganger i løpet av matchen, men det burde skjedd oftere for da var nesten som om taket løfta seg. Maken til trykk tror jeg aldri jeg har hørt sittende på en fotballkamp før. Ellers syns jeg de gjorde en bra jobb og holdt et bra trykk gjennom hele kampen. Bortsett fra et par tre kjente fotballsang melodier, var det meste ukjente melodier som funket meget bra. Matchen var utsøkt, men resultatet kan forbigås i stillhet. Våres mørkeblå helter tapte 0-1 og ble snytt for en soleklar straffe mot slutten av kampen. Noen ting endrer seg ikke selv om man drar til et annet land. Fotballen virker å være lik over alt når man er supporter. Jeg forventet et mareritt uten like når vi skulle ta metroen etter at kampen var slutt, men det var tydelig at i tillegg til at PSG fansen hadde en forkjærlighet for scootere, var det også en god del som bodde i gåavstand. Turen tilbake mot hotellet gikk som en drøm. Her kan noen nede i Oslo ta seg en studietur for å se hvordan det kan organiseres. Det er ikke like enkelt å ta kollektivt rundt Ullevål etter en landskamp. Uansett, gå turen til hotellet kunne vente litt, siden både jeg, samboeren og Pierre Francoise var klar for å slukke våre sorger. Vi fant oss en fortauscafé. Deux grande Stella s’il vous plaît! Dagen derpå. Tapet ligger fortsatt tungt i bakhodet, eller var det kanskje x antall deux grande Stella? Svaret får vi nok aldri vite, men for å bote på dette la vi ut på vandring til Basilique du Sacre-Cour denne siste hele dagen vi hadde igjen. Utsikten over Paris fra denne høyden hvor kirken lå, var enorm. Vi lot oss lokke med på sånt lite turist tog som kjørte

en rundtur i området. Det var under denne turen at vi oppdaget Moulin Rouge også, men enda bedre, vi la merke til en ny café som visstnok skulle være spesialister på øl. Vi hoppet av toget og på veien bort mot denne øl caféen ladet vi opp med middag på et steakhouse. Vel framme ved caféen med det store øl utvalget fant vi oss et koselig utebord. Samboeren gjorde sine familiære plikter og skrev kort, mens jeg var mer opptatt av menyen. Og en ting hadde jeg lært meg i løpet av turen, var de spesialister på øl, ja da hadde de helt sikkert: Deux grande Stella s’il vous plaît! Etter en del runder med deux grande Stella s’il vous plaît!, finner jeg ut at utelivsbransjen her nede sikkert fungerer på samme måte som hjemme, nemlig at man får ølglassene gratis. Dette satte betraktlig fart i fantasien om hvordan man skulle få med seg et av disse suverene litersglassene hjem. Da samboeren setter kurs for do rett før vi skal dra øyner jeg en sjanse. Servitørene ser til alle andre retninger, dermed benytter jeg sjansen til å legge mitt tomme glass ned i vesken til samboeren. Uvitende om hva som er plassert i vesken gir jeg samboeren beskjed om at nå går vi bare, og sender henne ut først. De franske servitørene var nok litt mer oppmerksomme enn først antatt og lurte på hvorfor det nå bare stod igjen ett glass på bordet da jeg også reiste meg og tok på meg frakken for å gå. Som tidligere nevnt er det svært begrenset med fransk kunnskaper hos meg, men jeg skjønte at de ikke var fornøyd med at jeg hadde tryllet vekk et glass. Jeg gjorde som nordmenn flest, og inntok en dum og intetanende holdning til det hele. Spurte om jeg ikke hadde betalt alt, noe jeg visste jeg hadde gjort, og ble etter det bare vinket ut. Jeg følte meg ikke sikker på at glasset var mitt før etter en god del hundre meter, disse franskmennene er jo til dels gale så jeg tittet meg rimelig ofte over skulderen for å se om vi ble forfulgt. Heldigvis ble vi jo ikke det, selv om samboeren ikke var av samme oppfattning før vi omtrent stod utenfor hotelldøren. Mission impossible? Nei da, gikk som fot i hose det her. Dagen etter er det på tide å vende nesa hjemover og etter litt metro og tog, befinner vi oss endelig på flyplassen. Jeg sitter å slapper av litt i det alle andre stresser for å komme seg om bord i flyet, da noen plutselig tar meg i nærmere åsyn. Har de franske servitørene satt fransk etterrettning på oss etter ølglass episoden i går? Nei da. Som det mest naturlig i verden er det en kamerat og stor LSK supporter på vei hjem fra et lengre opphold i USA som har fått øye på meg. Verden er ikke større enn at man møter andre supportere av Sportsklubben på en av Europas største og travleste flyplasser. Så til dere som vurderer en reise til et sted i Europa kan jeg bare si; God tur til Paris, og husk! Deux grande Stella s’il vous plaît!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

et er en herlig onsdag i det vakre kongeriket Norge. Sola skinner, fuglene kvittrer og ut av stereoen i lørja runger de liffige tonene til dronningen av pop ’n roll, the one and only Carola! Undertegnede er på vei fra Tigerstaden i retning Åråsen, det er tid for et spillerintervju. Redax er krevende, meget krevende, men hyggelig, på sin egen spesielle måte. Og da e-posten med forespørsel om jeg kunne fikse noen ord med Olivier Occean, dukket opp i innboksen, svarte jeg bekreftende. Skal ikke legge skjul på at Pset med lovnader om knuste kneskåler var en medvirkende årsak til dette mildertidige avbruddet i pappapermisjonen. Han kan det med å motivere sine medarbeidere, denne Redax. Nok om det. Jeg tusler inn på Åråsen i det treningen

to dråper 42

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

for det meste er avsluttet, kun noen få spillere utpå banen som øver på frispark. Ollie står ved utgangen av garderoben og tekster, sikkert noen meldinger som sendes i retning av MessTV. Vi gjør oss komfortable i sofagruppen like ved og da slår det meg. Jeg og Ollie er ganske like egentlig. At vi begge er kjekke er en ting, begge har også atletiske kropper som vi liker å vise frem. Bling i øra har vi også, eller rettere sagt, det hadde jeg da jeg var fjortiss og Samantha Fox var en stor stjerne. Og for ikke å glemme den gyldenbrune hudfargen vi begge kan smykke oss med..... Komfortabel med presset. Etter millioner i overgangssum og til dels strålende spill i Royal League var Olivier Occean på alles lepper før serien ble sparket i gang. Faktisk var trøkket mot ham så stort at Fjøra tok på seg jobben som sentralborddame og silte alle innkommende telefonsamtaler. Sjøl syntes Ollie at det ikke var så mye pes. - For meg var det greit Jeg var komfortabel med situasjonen og hadde ikke noen problemer med at det var mange som ville prate med meg. Jeg hadde ikke så mye i mot oppmerksomheten. - Men det må da føles rart å tenke på prislappen som du fikk og de enorme forventningene supporterne hadde og forsåvidt har? - Det tenker jeg ikke på i det hele tatt, jeg er bare

opptatt av å gjøre så god jobb som mulig utpå banen og noe mer enn det kan jeg ikke forlange av meg selv.

Mer å gå på Mang en Kanari har uttrykt en viss skuffelse over Ollies prestasjoner mot slutten av vårsesongen og han går langt i å bekrefte det inntrykket. - Det har gått opp og ned og jeg forventer selv mer av meg enn det jeg har fått vist så langt. Men ferien har gjort oss alle godt etter en veldig lang sesong så langt. Vi har fått ladet batteriene og er skikkelig motiverte for å levere en god høstsesong. Vi skal gi alt for å være med i kampen om seriegullet helt til slutt. - Hva gjorde du egentlig i ferien? Chilla på beachen og lista til gangsta rap? - Jeg dro hjem til Canada og slappa av med venner og familie. Ikke noe mer spennende enn det. - Ser du på VM i fotball om dagen eller er du helt Tom Kristoffersen? (intervjuet ble foretatt før kvartfinalene ble spilt). - Jeg ser alt. For meg som spiss er det gøy å se så vidt forskjellige spillertyper som for eksempel Klose og Adriano. De har forskjellige styrker på banen, men felles for dem er at de begge er gode spisser. - Noen favorittlag? - Frankrike selvfølgelig. Og så holdt jeg med Elfenbenkysten og Ghana. Fotball gjennom morsmelka . Selv om Olivier kommer fra Canada, nærmere bestemt Montreal i den franske delen, var det aldri

SPILLERINTERVJUET

per vann OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

SPILLERINTERVJU aktuelt med nasjonalsporten, ishockey. - Foreldrene mine er fotballsupportere og jeg begynte tidlig å spille fotball samt basketball. Etterhvert måtte jeg velge og da ble det fotball for alle penga. - Så endte du opp i Norge. Den så du ikke komme? - Nei, det kan du trygt si. Jeg håpet å komme meg til Europa, for det er her de største klubbene er, men at det skulle bli Norge var mildt sagt overraskende. Det er et lite land, men med gode fotballspillere. Ollie har bosatt seg i Lillestrøm og han trives godt selv om det strengt tatt er en liten overgang fra det å bo i millionbyen Montreal. - Hva med landslaget? Kan Canada gjøre som USA og kvalifisere seg til VM i nær fremtid? - Vi har mange gode fotballspillere fra Canada i europeiske klubber, så jeg ser ikke bort fra det. Men først må vi få en ny trener da vår nåværende har sagt ja til å ta over LA Galaxy i den MSL (Major Soccer League). Internasjonale impulser Med en internasjonal spillerstall som teller hele elleve nasjonaliteter, er LSKs garderobe et sammensurium av forskjellige språk, vaner, kulturer, religioner. Ollie mener dette er særdeles positivt for LSK. - De gutta tar med seg noe av det beste fra sine hjemland. Heinz og Uwe har tysk profesjonalitet, Shane og Kasey har det australske gutset, Koren har slovenernes eleganse og en avslappede holdning til store kamper. - Hva med norsken din da. Lærer du noe norsk eller tenker du som andre at så lenge nordmenn er flinke i engelsk så går det greit? - Jeg prøver å snakke og lese mye norsk og går på norskkurs to ganger i uka. Jeg klarer meg bra med engelsk, men tenker at det sikkert ikke er dumt å lære seg språk med tanke på en karriere etter fotballen. - Apropos karriere, hvor langt tror du at du kan nå? De fleste mener jo at du har et talent som kan bringe deg til de større europeiske ligaene. - Jeg håper jeg kommer meg til en større liga etter hvert, men skal jeg klare det må jeg jobbe hardt og bli bedre på det meste jeg bedriver på banen. Bortelagets tolvte mann! Ollie synes overgangen til LSK bekreftet det meste han hadde hørt og visste om klubben før han kom 44

hit. Noe av det han syntes var mest gøy med å spille for Odd på Åråsen var atmosfæren. - Det er en fantastisk ramme rundt kampene her og selv om vi visste at LSK var gode og sterke hjemme, gledet vi oss til å spille her. Det at supporterne lager sånt trøkk på tribunen gjorde at kampene fikk mer intensitet, så det er ikke bare hjemmelaget som nyter godt at Kanari-Fansen. Undertegnede takker for intervjuet og haster mot utgangen, da Shane dukker opp samme vei. - That was no fucking penalty. That Italian guy threw him self over O’Neill. Fucking disgrace! Sånn, da vet dere hva australske Shane med italiensk pass mener om den saken. En skulle kanskje tro at gode, gamle Rønnern nok en gang er i dyp whiskeyrus, men den gang ei. Dog er jeg ruset. På det jeg kan finne av Paracet, Panodil og Ibux. En tann som må rotfylles verker som et helvete og jeg tyller i meg nok tabletter til å holde omsetninga i gang for et lite apotek. Derav bablingen.... Til dere kvinner som mener at det å føde barn er smertefullt, prøv å være mann og ha tannpine. Det er vondt det! Mvh Ronnie ”The Runner” LSK for allltid

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Selge bolig? Støtte Kanari-Fansen? Vi i KFL kan med glede fortelle dere om vår nyeste samarbeidspartner, Ring Eiendomsmegling. Ring Eiendomsmeglings lokale kontor i Lillestrøm har valgt å gå tungt inn som sponsor for KFL sesongen 2006. Dette innebærer at vi i KFL vår et lite beløp for hvert oppdrag vi skaffer Ring Eiendomsmegling. Det som gjorde dette til et lett prosjekt å være med på, er at meglerne på Ring Lillestrøm er trofaste LSK-supportere, og medlemmer av KFL. Her er vi avhengig av dere, medlemmer av KFL. Dersom dere får høre om noen som skal selge bolig, kom dere inn på www.kanari-fansen. no og benytt dere av skjemaet som ligger der. Pengene vi får inn via dette prosjektet vil gå til ungdomsarbeide i LSK, samt bedre fordeler til dere som medlemmer i Kanari-Fansen. Dersom dere har noen spørsmål om samarbeidsprosjektet, ta kontakt med styret i KanariFansen eller Ring Eiendomsmegling.

Kontaktinformasjon Ring Eiendomsmegling avd. Lillestrøm: Solheimsgata 17, 2000 Lillestrøm Telefon: 48 200 400 Faks: 63 80 06 06 lillestrom@ringeiendom.no

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

umoralens voktere AV: GEORG I en tidligere utgave av Humbug skrev jeg en artikkel om den tidligere ishockeyspilleren som er Sportsdirektør i FC Lyn Oslo, Morgan Andersen, og hans håndtering av Mikel saken. Siden den gang har denne mannen og denne skiklubben rett og slett bare sendt nytt brennstoff vår vei. Det hele startet midtsommers i fjor da vi snappet Kiko ut av hendene på dem. Selv om Lyn og Morgan, også Henning Berg slang seg på da, truet med både det ene og det andre (de er jo ikke fremmed for å operere i rettssaler og tvistenemder), ebbet saken ut i ingenting. LSK og Fjørtoft ble beskyldt for å opptre forkastelig av nevnte Berg, og Morgan kom med følgende utsagn sitert fra VG; ”Denne bransjen er pil råtten. Dette er et nytt eksempel på det. Det er mye råtne folk”. Derfor var det med stor komikk jeg fulgte overgangssaken til Espen Hoff rett før overgangsmarkedet stengte 31. mars i år. Her har altså den dydigste av alle norske klubber, slik de ønsker å se på seg selv, nok ikke spilt med rent mel i posen. Det var lenge kjent at Dylan Macallister var ønsket i Odd, og at det å selge Espen Hoff var en del av planen for å få den nødvendige finansieringen på plass. Så da tar Lyn og Morgan en Ole Brumm; ”Ja takk. Begge deler!”. De blir enige med Espen Hoff om kontrakt og kaster seg samtidig inn i kampen om Dylan Macallister på overtid. Macallister signerer for Lyn og Morgan truer med advokater og nok en runde med finjussen for å sikre seg også Espen Hoff. Heldigvis er det noen edruelige personer oppe i såpeserien, herrene Sandstø og Larsen, trenere i Odd, som forteller Odd ledelsen at det er like greit å bare selge Hoff til Lyn og bli ferdig med saken. Vi i LSK opererte altså på en ”pil råtten” og ”forkastelig” måte da vi helt lovlig hentet en spiller også Lyn var interessert i og hadde på prøvespill. Hva Lyn vil si om seg selv etter denne episoden, tja, Morgan har vel en slags forklaring på det denne gangen også…. Og når vi først ser på denne overgangssaken er det interessant å se at det er Morgan som har ført forhandlingene med spillerne. Da lurte jeg med en gang på, hva gjør egentlig Torgeir Bjarmann oppe i alt det her? Han ble vel ansatt som en slags manager som skulle være bindeleddet mellom det sportslige og den administrative delen av FC Lyn Oslo. Hittil har jeg kun klart å registrere at han har pratet med noen nigerianske agenter som sendte fire spillere på prøvespill, spillere Lyn kanskje klok av skade, holdt seg unna. Til de av dere LSK supportere som fortsatt mener at Per Berg og Co. var lumpne når de ikke gav Bjarmann jobb, så burde dette være en vekker. Bjarmann uttalte om Lyn jobben at dette var en drømmejobb, og det var en slik stilling han ville ha. Med 46

andre ord, en slags telefonsvarer jobb. Jeg ser for meg et følgende scenario i FC Lyn Oslo; Henning Berg: - Torgeir, det er en spiller jeg har lyst å kjøpe som virker god. Torgeir: - OK. Jeg skal snakke med Morgan. Torgeir: - Morgan, Henning har en spiller i kikkerten som han mener er god og vil kjøpe. Morgan: - OK Torgeir. Jeg skal sjekke med Brynestad om vi kan få penger nok. Morgan: - Du Atle, har fått beskjed av Torgeir her om at Henning har en spennende spiller i kikkerten. Er det mulig å få noen kroner? Brynestad: - Tja, det skulle vel la seg gjøre det. Jeg bare skrur opp prisene litt på Smart Club. Morgan: - Du Torgeir, Brynestad har satt opp prisene på dasspapir på Smart Club så penger er frigjort til å kjøpe han spilleren som Henning ville ha. Torgeir: - Henning, Morgan har fikset penger fra

HUMBUG & KANARI, NR. 2-2006

Brynestad. Hva sier du? Henning: - Da syns jeg vi skal gå i forhandlinger. Torgeir: - Morgan, Henning har gått god for spilleren og du kan starte forhandlinger. Torgeir Bjarmann sine LSK sympatier skal aldri trekkes i tvil, han er en ekte fugl, men jeg må si jeg er sjeleglad for at han ikke fikk den jobben som Jan Åge Fjørtoft nå utfører til stående applaus. Og for å runde av saken om umoralens voktere, kan det være på sin plass å ta et oppgjør med en annen tidligere LSK spiller, nemlig Magnus Powell. Magnus var intervjuet i tabloid avisen Romerikes Blad rett før seriestart, og uttalte seg om diverse forhold rundt Sportsklubben han en gang spilte for. Uttalelser som kjøpelag faller ikke i god jord hos de fleste supportere. Så til deg, kjære Magnus Powell; Jeg er ikke i tvil om ditt forhold til Sportsklubben. Jeg har selv sittet rett i nærheten av deg under semifinale retur mot Djurgården i Royal League. Da reiste du deg opp som en av de første under ”Reis opp, hvis du er Lillestrøm”. Så at du er en ekte Fuglagutt innerst inne, det tviler jeg faktisk ikke på. Men, en-

kelte ting bør du tenke på før du lar deg intervjue. Du mener deg feilsitert i tabloid avisene rundt lønnssaken i Sportsklubben i sin tid. Da bør det faktisk ringe noen alarmbjeller når du blir bedt av Romerikes Blad stille til intervjue om din tid i Sportsklubben, når du nå har blitt Lyn spiller. Det er fort gjort å bli ”feilsitert” i lokale tabloid aviser som lukter blod på lang avstand. Og for å kort kommentere dette med kjøpelag, som unektelig hadde en litt negativ vinkling i avisen. Din nåværende klubb Lyn, lå nede med brukket rygg og økonomiske problemer i første divisjon den gangen nåværende eier Atle Brynestad gikk inn og kjøpte klubben for den symbolske summen av 1,Sammen med en viss tankreder er det ingen i norsk fotball som har brukt mer penger på et lag enn nettopp Mister Smart Club sjøl. Det lukter litt kjøpelag av det også, syns du ikke? Ser man på både Sportsklubbens og Lyns antatte første ellevere, så har Lyn like mange kjøpe spillere som Sportsklubben, med ni hver. Noen ganger kan det være en fordel å si nei til et intervju. Det er ingen plikt.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

- STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!