Humbug & Kanari 1/2000

NR. 1/2000 KR.

TIFO

TEMA: POWELL-INTERVJU

SPØKELSET SOM FORSVANT m.m.

20

GALLERIET

(Red.)

Under taket..

HUMBUG &

KANARI

ENDELIG!

Humbug & Kanari er et helt uavhengig organ for KanariFansen Lillestrøm. Kanari-Fansen er en uavhengig supporterforening som har til hensikt å støtte Lillestrøm Sportsklubb i tykt og tynt. Siden dette er et uavhengig organ har ingenting i dette bladet noe sammenheng med Lillestrøm Sportsklubb.

Enhver som har skrevet noe i denne fanzina er selv ansvarlig for innholdet.

Endelig er fanzina tilbake igjen! Vi hadde planlagt fanzineutgivelse allerede i månedskiftet april/mai, og hadde alt stoffet klart. Vi fikk da likevel erfare at det fortsatt er mange ting som skal klaffe for å få fanzina klar til distribusjon. Noen av artiklene i dette nummeret var i utgangspunktet mynta på den forrige utgivelsen, og noen nye har kommet til. Selv om det ikke har vært så mange begivenheter å skrive om i den hjemlige fotballen i det siste, håper vi likevel at dette nummeret blir lesverdig for kjøperne. Vi håper for øvrig å kunne komme med ytterligere to nummer før sesongen er omme. Nytt nå er at vi foran hver fanzine er at vi prøver å ha et tema som vi ofrer tre-fire sider. Dette nummeret har vi satt TIFO som tema, hvor vi har en artikkel om emnet etterfulgt av et feiende flott TIFO-galleri fra nær og fjern.

Redaksjonen består av: Elin Vikane (e-vikane@online.no) Daniel Jensen (jjensen@chello.no) Sindre Valsgård (skotten30@hotmail.com)

Endelig ruller den hjemlige fotballen igjen! Euro’ 2000 får ha meg unnskyldt, men seks ukers pause fra viktige serie- og cupkamper her hjemme er for en ekte fotballsupporter som Unit Five ville sagt ”et hælvete på jord”. EM-sluttspill på TV er moro, men det slår ikke opplevelsen av å lage liv på hjemlige arenaer. Mange kanaris var også tilstede i Belgia og Nederland, og de har sikkert fått korta ned ventetiden betraktelig mye mer enn for de av oss som har fulgt mesterskapet på kopekassa…

Layout: Simen Kjus (skjus@online.no) Ansvarlig utgiver: Kanari-Fansen Lillestrøm v/styret

KANARI-FANSEN

LILLESTRØM Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen.

Kontortid: Tirs/tors 18.00 - 20.00.

Tlf: 63 81 08 69 E-mail: kfl@lsk.no KFL-web: www.lsk.no/kfl Kontonummer: 1286 25 05210 Org.nummer: 979 684 770

Endelig lager Fugla mål igjen! Etter en vårsesong med pottetett forsvar, men elendig angrepsspill, har vi igjen funnet veien til kassa. Midtstopperne våre er ikke lenger toppskårere heller…

I skrivende stund har LSK kommet seg gjennom to viktige matcher etter EM-pausa (Hamar og Bergen), med to seire og 6-2 i målforskjell. Og endelig ser det ut til at spillerstallen har fått trent godt uten forstyrrende skadeavbrekk. Vi kan gå mot en morsom og spennende høstsesong både i serien, cupen og UEFA-cupen.

Endelig er vi tilbake på Åråsen der vi har vårt hjem! Dagens match mot Viking er offisiell åpning av den nye gressmatta, og vår ”hjemmetilværelse” på Bislett og Store Stå er historie. Det forrige gressteppet har fått ligge urørt siden Åråsen åpna på 50-tallet, men nå måtte det altså endelig til pers.

Endelig var jeg gått tom for å skrive om ting som endelig har skjedd, så da gjenstår det bare å ønske en uendelig artig høstsesong til dere som er glad i fotball og Fugla…

Sindre, red.

SITTER DU MED HUE FULLT AV UNYTTIG VITEN OG KUNNSKAP?

LETT PÅ TRYKKET TIRSDAGER FRA 15. AUGUST KL. 19.00 PÅ MARTINS TIRSDAGSQUIZ FOR MER INFO: RING MARTINS 63 80 35 38

STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

tema Dagens TIFO ?

Ikke få har klødd seg forundra i håret etter å ha mottatt en flyer med akkurat den headinga på Åråsen de siste par åra.

For at vi lettere skal forstå hva TIFO er, spurte vi sjefen i Kanari-Fansens TIFO-gruppe Glenn Iversen hva TIFO var, hvor det kommer fra og hvordan det oppsto.

Glenn kunne fortelle at TIFO er et italiensk ord som betyr “fantastisk entusiasme for sport”.

På norsk ville vi sagt supporter. TIFO er et arrangement for å vise sin kjærlighet til sitt lag gjennom vakre farger og mektige skuespill.

TIFO dukket opp etter krigen (1945), men da bestod det bare av flagg og kasteruller.

Fenomenet har sitt utspring i Sør-Europa, men det drøyde helt til 70 tallet før TIFO ble organisert. Torinos supportere var først med å bruke nødbluss, etter dette tok flere og flere etter, og idag har nesten alle italienske lag TIFO arrangement på kampene.

Det første arrangementet der en hel stadion deltok var i forbindelse med kampen Roma Juventus i 1986.

TIFO har nå spredd seg over nesten hele verden. TIFO-kulturen er størst i Sør-Europa, Sør-Amerika og nå i de senere år her i Skandinavia. Et viktig mål for TIFO er å minske huliganismen og volden rundt fotballen. De vanligste arrangementene er konfettiregn og flagg. Bengalske fakler hadde nok også vært med på denne listen hvis ikke det var for at Norges Fotballforbund har forbudt fakler og all annen pyroteknikk inne på norske arenaer.

I Norge var Kanari-Fansen først ute med TIFO. Det begynte med gule og svarte kasteruller mot VIF i ’96. I dag har stort sett alle norske klubber TIFO, til tross for at enkelte var ganske negative til og begynne med.

19. februar etablerte Kanari-Fansen et eget TIFO-fond. Grunnen er ganske enkelt den at TIFO er vanvittig dyrt, og KFL har ikke verdens beste økonomi. Derfor prøver TIFO-gruppa å skaffe mest mulig penger på egenhånd.

Hittil har man fått inn i underkant av 10.000,- kroner, men det er ingen grunn til å slutte å gi! Bidrag kan settes inn på konto 1286. 41. 43405. Ønsker du å følge utviklingen av pengestrømmen inn på fondet kan du klikke deg inn på følgende adresse: http://www.lsk.no/kfl/fond/fond.htm Glenn er ikke i tvil om hva drømmetifoen blir denne sesongen; -”500 bengalske lys rundt hele stadion og ark-TIFO i gull med svart skrift: Seriemester 2000!”

H&K’s lille oppfordring til slutt: Støtt TIFO-fondet, så vil nok dette arrangementet bli en realitet!

tema

T.I.F.O.

“fantastisk for sport�

entusiasme

SPILLERPORTRETTET

16 Det er ingenting i veien med ambisjonene til LSK sitt nye stjerneskudd Magnus Powell. Selv om dette intervjuet ble gjort to dager før seriestart (opprinnelig gjort til fanzina som aldri kom), og Fugla som kjent har slitt litt i vårsesongen, er ikke Humbug & Kanari i tvil om at dette er ord som nordsvensken kan stå for til en hver tid. Makan til ambisiøs spiller er det nemlig alt for sjelden en møter med tanke på hvor mye penger som surrer i norsk fotball for øyeblikket.

MAGNUS POWELL FACTFILE Født: 28.10.74 i Gävle Yrke: Panserspiss for Fugla Bor: På Gjelleråsen Sivil status: Samboer med Maria, døtre: Stephanie (5) og Jennifer (1)

-Vi må ville vinne og tørre å stå for det, ellers er det ikke noe poeng med å gå ut på banen. Magnus bedyret også at det gjelder en hver sesong. -Vi må gå for å vinne allerede i år. Å prate om å bli et midtenlag er meningsløst. Kanskje er det ikke så rart at nettopp Powell er den i LSK-stallen som var tøffest i målsetningsdebatten i våres. Han er den eneste i stallen som har opplevd å bli seriemester.

Det skjedde, som kanskje de fleste har fått med seg, i fjorårssesongen med Helsingborg.

- Det er ikke stor forskjell i nivået på Allsvenskan og Tippeligaen. Likevel mener jeg Lillestrøm er et bedre lag enn Helsingborg. Han vil ikke høre snakk om skader og dårlige treningsforhold.

- Det er viljen som teller…

Magnus Powell er født i Gävle og oppvokst i Örnsköldsvik. I barndommen kan han ikke sies å ha vært annet enn allsidig.

- Jag har alltid älskat idrott, forteller Magnus, jeg er bra på idretter hvor en trenger mye kraft, har aldri vært spesielt teknisk begavet. I mitt tilfelle tipper jeg 20% er talent mens resten er steinhardt arbeid.

Men jeg liker å trene mye og blir bedre av det. I tillegg til fotball drev Magnus med ishockey, friidrett og bryting. I følge ham selv hadde han størst talent som hockeykeeper og i bryting.

Moderklubbene var Husum og Arnäs. I Arnäs spilte han i noe som heter Junior-Allsvenskan. Faren Ronald er kjent i Sverige som tidenes første utlending i Allsvenskan, og ville helst (engelsk som han er) at Magnus skulle satse på fotballen. - Jeg har faren min alt å takke for at jeg har kommet så langt som jeg har gjort. Han holdt på å gjøre meg sprø av nikketrening. I dag kommer han ofte og ser kamper, eller han ringer for å analysere kampene.

MAGNUS POWELL:

- VI MÅ GÅ FOR GULL! Det var nemlig ingen selvfølge at det skulle bli fotball på Magnus. I 1987 sto han i mål for Ångermanlands lag i TV-pucken i ishockey. TV-pucken er et evenement for ungdom der de beste spillerne fra hvert distrikt blir samlet til kamp om å være landets beste hockey-distrikt. Lagkamerater på Ångermanland det året var bl.a. Peter Forsberg og Markus Näslund, feterte NHL-stjerner begge to… - De to er jo bra, men det er sprøtt at middelmådige svensker kan reise over Atlanteren å tjene 20-30 mill. i året på å spille ishockey”, er Magnus sitt svar på forskjeller mellom fotballverdenen og hockeyverdenen for en svenske.

Valget mellom fotball og hockey ble etter hvert noe enklere. - Roffe Zetterlund ringte å ville ha meg til Örebro allerede i en alder av 16 år. Jeg fikk med en gang trene med A-laget, og debuterte i Allsvenskan allerede som 16-åring. Alternativet var å være 3. målvakt i MoDo. Å debutere som 16-åring skal visstnok være det yngste gjennom tidene i Sverige. I ÖSK ble han også tatt ut på det svenske U-21 landslaget. I 1995 skifta han beite og gikk til Helsingborg. Høydepunktet i karrieren sålangt er nok de siste to sesongene i HIF under Åge Hareides trening. - Åge er den treneren ved siden av Zetterlund som har betydd mest for meg, han økte treningsdosene generelt, samtidig som han trente frem de gode sidene i meg. Treningen her i Lillestrøm er veldig lik den jeg hadde under Åge.

Viljen til å vinne er nevnt tidligere. Kanskje det at han bedyrer det så sterkt kan tilskrives en høstdag i 1998. Foran siste runde i Allsvenskan behøvde bare HIF å slå allerede nedrykksklare Häcken for å sikre klubbens første SM-gull på 51 år. Les selv hva Magnus forteller: - Allerede da vi kom til Ullevi så vi champagnen og gullhattene stå klare i hjørnet av garderoben. Vi var ikke fokusert på det vi skulle. I Häckens garderobe mana treneren på spillerne. Han motiverte dem bl.a. med at mange store klubber var og så på. Hvis de ville fortsette på allsvensk nivå i en annen klubb fikk de f*** ta meg se å vise seg fra sin beste side i denne matchen. Det er vel neppe noen tvil om at det var Häcken som var mest fokusert denne dagen, og vant kampen. AIK vant sin kamp og blei svenske mestere - Etter matchen var jeg så forbanna at jeg sparka i stykker to garderobeskap! Men etter hvert snudde stemningen til at vi ble enda mer tent før fjorårets sesong.

Et år senere, høsten 99, sto Magnus og HIF foran den siste spilleomgangen overfor samme situasjon som høsten før. Man skulle til og med avslutte på samme arena, Nya Ullevi… - Denne gangen dro vi til København og trente uka før kampen. Her var det ingen som kjente oss, og vi fikk være i fred. Denne gangen sa spillerne klart fra på forhånd at vi ikke ønsket noe gullsnakk eller se noen gullhatter og champagneflasker før jobben var gjort. Klubben var revansjesugne, og fikk betalt for det. Den anerike Skåneklubben sikra seg sitt første gull på 52 år. - Det var en helt fantastisk opplevelse å bli hyllet av 20000 mennesker i sentrum av byen etter hjemreisen, det går ikke å beskrive! Alle spillernes navn ble ropt taktfast fra folkemassen, og jeg må innrømme at det spratt noen tårer hos alle i troppen. Etterpå

MAGNUS POWELL var det fire dagers sammenhengende festing… Han kan fortelle at han var mest fornøyd med 98-sesongen for sin egen del, men i 99 ble han plassert både på ”vårens” og ”årets lag” i Allsvenskan.

Nå er han altså i Lillestrøm. Han benekter at Åge Hareides beslutning om å gi seg som HIF-trener hadde noe å si for valget. - Jag hadde bestämt mig redan innan, var svaret på det spørsmålet. -Jeg følte at jeg ikke hadde mer å bevise i Sverige. Jeg hadde vist meg lojal mot HIF ved å avslå profftilbud tidligere, og hadde en avtale om at jeg kunne få gå etter sesongen. Norge blir en mild overgang, og Åge Hareide anbefalte LSK som en klubb som passet min spillestil. Han hadde tidligere bl.a. avslått tilbud fra storklubber som Chelsea og Everton. Det økonomiske spilte ikke noen kjemperolle. - Jeg tjener litt bedre her enn i HIF, men ikke så mye. Dere må også huske på at HIF er en av de klubbene som betaler best i Sverige, så hvis økonomien skulle vært avgjørende hadde jeg neppe flyttet til Norge.

Han ”skiter i” at han er hentet som erstatter for Helguson (16 mål).

- Jeg vet ingen ting om Helguson. Jeg har blitt hentet for den jeg er, og er vel så fornøyd med å legge opp til 16 som å skåre 16. Videre forteller han at han spiller med stort hjerte, av og til for stort.

- Det hender det blir noen kort innimellom… Han spiller som nevnt på kraft, og er flink til å bane vei for andre. - Den norske spillestilen passer meg utmerket, bedyrer Magnus.

Da vi skulle stille spørsmål om fritidsinteresser hadde vi allerede skrevet ned det vi trodde han kom til å svare. Nesten alle svenske fotballspillere spiller golf og på hest. Og svaret var fordundre meg: - Golf, også spiller jeg litt på trav (!!!) Ellers kunne han fortelle at døtrene tar mye tid, så det ble ikke så mye tid til fritidssysler. På banen føler han at han har funnet seg best til rette med Arild Sundgot, uten at han ønsker å forringe noen av de andre. Utenfor banen prøver han å holde seg unna lagkameratene mest mulig.

- Jeg ser jo de ansiktene hele tiden! Det hender likevel at jeg bruker litt fritid sammen med de familiene som har små barn, men generelt prøver jeg å bruke fritida på andre ting enn lagkompisene.

Da vi ”kom til skade for” å spørre Magnus om ritualer før kamp slo han oppgitt ut med armene: - Hur många som hälst!

Må jeg si alle?!? Mange var standard ritualer som å kle på seg i en bestemt rekkefølge, og å gå på do på gitte tidspunkt. Et var likevel noe originalt, nemlig å alltid forlate garderoben nest sist! - Men det er ikke så farlig om jeg ikke får ha dette ritualet i Lillestrøm.

Han avslutter med å legge på en snus og lover å pådra seg rødt kort i serieåpninga, noe han ikke fikk. Jeg fikk heller ikke lov til å skrive at han hadde sagt det, så vi får håpe at han er bedre til å holde de løftene vi fikk lov til å skrive…

Humbug & Kanari ønsker Magnus lykke til med resten av sesongen og takker ærbødigst for skåringa som senka slummen fra Oslo øst den 13/5!!!

Hva et EM gjør med huet mitt.

Helseadvarsel: Internasjonale fotballmesterskap er skadelige, ikke bare for publikumsinteressen på tippeligakamper, men for hjernen til den jevne supporter. Og så for ørene, selvsagt.

Hvem kan komme fra Ernst A. Lersveens -SKAL DET DA BLI BRAGSTAD SOM AVGJØR FOR NORGE?!!! uten mén på hørsel og sinn? Men det er ikke TV2s stjernereporter som skal få gjennomgå.

Problemet mitt er at jeg i løpet av EM har begynt å tvile på Lillestrøm, jeg har blitt skeptisk til Fugla, jeg er ikke lenger sikker på om Erlandsen er Den utvalgte, om han er den som skal bringe Kraften i balanse.

Hovedgrunnen til at jeg er en nesten frafallen er selvsagt at det er så lenge siden jeg har sett LSK. Ikke har jeg sett treningskampene og ikke var jeg på Hamar. Jeg husker knapt nok navnet på spillerne lenger. Jeg sitter og vet fornavnet på keeperen til Belgia, men har problemer hvis noen spør meg hvem som scoret mot Start.

Det er imidlertid én konkret episode som gjorde mest. Det var etter Norge – Slovenia. NRK hadde ekspertkommentatorer i studio og den ene sa: - Norge mangler et offensivt spillemønster. Spillerne vet ikke hva de skal gjøre eller hvor de skal løpe når vi vinner ballen. Angrepene blir for tilfeldige. Det fikk meg til å tenke. Er det ikke sånn det har vært på Åråsen i det siste? Ikke noe plan over angrepene. Mye innsats og vilje, men lite mønster og samspill. Jeg tok meg nesten i å tenke ”samhandling” istedenfor ”samspill”. Det fikk meg ut av trancen. For hvem var det jeg hadde hørt på? Hvem var det som hadde forgiftet sinnet mitt og gjort meg fuglefiendtlig? Eggen, selvsagt. Nils Arne som møter seg selv i døra oftere enn Rune Lange er klar for en ny klubb. Med sitt vanlige, joviale flir, med brillene halvveis nedpå nesa og med en nesegrus tilhører/beundrer i NRKS Espen Graff som begjærlig suger til seg gullkornene fra mesterens munn. (”Du er en vis mann, Eggen.” ”Du er god i matematikk også, du, Nils Arne.” …)

Her snakker vi om en mann som i fjor kunne si at han ikke likte å tappe konkurrerende norske klubber for spillere, mens han i år uten å blunke sier at de ikke kan ha dårlig samvittighet om de tar spillere fra Odd eller Stabæk. -De er en del av fotballverdenen, som vi er når vi mister spillere til utlandet.

Mannen som med stor tyngde sier at -Det er klart Tyskland gjør det dårlig. Det er jo ikke plass for unge tyske spillere i Bundesligaklubbene, der spiller det bare utlendinger. Før har han sagt det samme om norske, unge spillere. Selvsagt skal de ikke gå til Monaco eller Manchester United, de skal spille for Malvik eller Åndalsnes.

Helt til de er juniorer, da skal de spille for Rosenborg. Han skummer selv fløten av småklubbenes svette, men gjør seg til talsmann for det enkle, gode livet hvor alle spiller der de er vokst opp og der mor kjærlig stopper hullene i strømpene i pausen.

Det var morsomt å lese hva Chelseas franske midstopper Frank Leboeuf sa om den samme saken. Han rådet engelske spillere til å komme seg ut og skaffe seg mer erfaring. Lag som Spania, Tyskland og England sliter fordi flesteparten av spillerne fortsatt holder seg hjemme. Man får selvtillit og plukker opp nye idéer av å reise ut, sa franskmannen. Stikk motsatt av Eggens bombastiske utsagn, men Leboeuf kan selvsagt ikke tas alvorlig. Han spiller tross alt i en rik klubb i en liga ødelagt av penger. Riktignok ikke nok penger til at klubbene kan betale det Rosenborg forlanger for spillerne sine, men altfor mye penger uansett. For det er enda et Eggen-paradoks: Han stønner over pengene og prisnivået i fotballen, men setter stadig overgangsrekorder når han plukker spillere til Rosenborg. Og han har ikke betenkeligheter med å ta imot 25 millioner for Bergdølmo som han fikk for 700.000,- for tre år siden .

(Han hadde vel tatt enda mer fra Ajax hvis det ikke hadde vært for at André har fått seg jobb i Amsterdamavdelingen av et nyetablert firma og får gå billigere for ikke å gå glipp av denne engangskarrieresjansen. …)

"Jeg husker knapt nok navnet på spillerne lenger"

I 1997 var han ikke bare sint og oppgitt over det fæle publikumet på Åråsen, han var indignert også fordi LSK lot dem holde på sånn. Hadde noen kastet noe på banen på Lerkendal, hadde de blitt vist ut med en gang. Det var kanskje en av de utviste da som kastet flaska etter Emille Baron i seriekampen på Åråsen i år?

Det utrolige er at han stort sett slipper unna med selvmotsigelsene sine. Det ble litt krusninger da han kritiserte Champions League-dommeren for å ha favorisert en storklubb, de andre tippeligatrenerne mente det var sunt at han fikk oppleve det fra den siden, men ellers er både aviser og TV-kanaler like spyttslikkende beundrende som Espen Graff til alt han sier. Og jeg skjønner dem egentlig. Han er veltalende og morsom og greier å sette ting på spissen og samtidig gjøre dem lettfattelige. Han hadde meg nesten på kroken med manglende-offensivt-spillemønster-pratet sitt, men jeg rev meg ut av det og kommer aldri mer til å undervurdere styrken i Kraftens mørke side. Nå er det heldigvis like før Obi-Wan Erlandsen kan slå tilbake og bringe fred og orden i galaksen og seriemesterskap til Åråsen.

Det er sikkert at cupmedaljene ikke går til Rosenborg i år. La oss sørge for at de ikke får seriegullet heller! tekst: Ulf Baadshaug

SPØKELSET

SOM FORSVANT Noen spøkelser er verre å jage enn andre. LSK har jo blant annet et gedigent trønderkompleks på Lerkendal, siste seier var i 1982. Et annet gryende kompleks er Molde både borte og hjemme, vi må tilbake til 1996 for å finne siste gangen vi mosa Røkkelaget, og vi har fortsatt ikke skåra på den nye Røkkebobla etter 270 min. fotball...

Det altoverskyggende komplekset har imidlertid vært Ullevål Stadion og LSK-kamper.

Bortsett fra 4-0 over Lyn i ‘97 har det vært helsvart. Min egen Ullevålhistorie begynner i 1986 da Fugla møtte Benfica. Selv om vi spilte bra tapte vi selvsagt 2-1. I E-cup sammenheng har det seinere blitt tap mot blant andre Werder Bremen, Torino, Bordeaux og FC Twente. I hjemlige kamper har det vært en haug med uavgjort og tap mot Lyn, Skeid og VIF. “Kronen på verket” må vel være Bjørnebyes seiersmål på overtid i cupfinalen 1992.

Ironisk nok har vi slått RBK på Ullevål to ganger på 90-tallet, men kampene var da selvsagt totalt uviktige. Jeg sikter da til finalen i Würth-cup i 93, og en treningskamp i 97. Med denne statistikken på bordet var det ikke rart at folk stønna høyt da VIF valgte å spille hjemmematchene sine på Ullevål i år. Trua på seier på nasjonalarenaen er aldri høy uansett motstander...

D-dagen for årets storderby på Ullevål var satt til lørdag 13/5, ikke akkurat noe kjedelig tidspunkt for et VIF- LSK-oppgjør. I år skulle vi stå i Colasvingen, og først fikk vi positive signaler om at vi som vanlig kunne stå på øvre seksjon. Etter hvert kom det kontramelding fra Even Haugen, vi måtte stå nederst på Cola’n. Grunnen var at Apeklanen ikke ville at vi skulle stå høyere enn dem på Ullevål. (Grønningen med mindreverdighetskomplekser?

Red.anm.) Det var tydelig at klansskallene ville ha oss på et dårligst mulig sted. Den nedre delen av Cola’n er for eksempel det eneste stedet på Ullevål der hele seksjonen ikke er under tak.

Som kjent satsa vi på en rekordstor bussarmada innover til Oslo, rekorden fra seriestarten mot Stabæk i ‘97 skulle til pers. Da jeg våkna om morran 13. mai visste jeg at vi blei mange, men det var spennende og se hvor mange vi faktisk kunne greie å pushe inn på bussa og på Ullevål. Været var fantastisk, og folk strømma til Martin’s. Allerede over en time før bussavreise måtte vi stenge billettsalget til bussa, vi hadde nemlig ikke turt å bestille flere enn ni busser. Det viste seg at vi måtte ty til ståplasser på en 7-8 av bussa. Selv om det var flere busser til Stabæk for tre år siden, var det altså flere folk på bussa denne gangen. D.v.s. at det aldri har reist så mange samla med buss til en bortekamp. Det var et mektig syn se alle i gult og svart, nå var vi klare for å knuse VIF!

Selv om selvfølelsen var på topp inne på bussa, er nervøsiteten på et lokaloppgjør verre enn på de andre kampa i eliteserien til sammen. Selv om vi fortsatt ligger et stykke etter resten av Europa, har VIF - LSK pekt seg ut som det eneste virkelig store lokalderbyet. Inne på Ullevål blei vi som kjent samla nederst i Cola’n, men etter et kort dassbesøk var det et helt annet scenario som møtte meg. Plutselig så jeg at hele Kanari-Fansen hadde tatt veien opp på den øvre delen, og vaktene kunne bare stå å se på. Da laga gikk ut på banen var det et ubeskrivelig trøkk, og for en gjeng vi var blitt. Folk i alle aldre tro til på sanga, og sånn fortsatte det utover i 1.omg.

Selve kampen var dominert av VIF, men vi holdt det ut første omgangen. Et stykke ut i andre kom årets kollektive LSK-orgasme, takk Gud for Magnus Powell! Hans mål blei heldigvis kampens eneste, men etter målet var vi gjennom et helvete av en halvtime. VIF hadde en orgie av sjanser, og det virka som kampen aldri skulle bli blåst av. Endelig var vi kvitt Ullevålkomplekset, og en mann var kanskje gladest av alle. LSK’s nettguru Roy Grønmo hadde en utrolig statistikk å komme med før kampen. Han hadde 14 kamper med LSK på Ullevål uten en eneste seier, og Powell sikra altså den første seieren på 15 forsøk.

Hvordan var så den mye omtalte tribunekampen? Personlig syns jeg det var rimelig jevnt frem til målet kom, men etter det skal det mye til for nå si noe annet enn at Kanari-Fansen var best. Den rekordstore mengden av Kanari-fans skapte et trøkk vi aldri har gjort før. Selv om vi var utrolig mange på seriestartkampen mot VIF i 94, var årets stemning av en annen verden. Den patetiske 94-synginga var erstatta med synging før, under og etter kampen.

Spesielt moro var det å se aldersspredninga i svingen. Folk i alle aldre stilte opp for LSK og Kanari-Fansen, anslagsvis var antallet LSK-fans rundt 1500 i Colasvingen. Apeklanen var egentlig ganske skuffende, og mye av grunnen kan kanskje være plasseringa? En avlang tribune er i utgangspunktet håpløst, ganske enkelt fordi det er utrolig vanskelig å få med seg folka på sidene. I tillegg var 2-3 felt helt tomme for folk.

De utallige nettsidene som diskuterer fotball og fans var nesten enstemmige i dommen om at Kanari-Fansen var bedre enn Apeklanen. Selv blant Vålerengenfans var det mange som innrømte tribunetapet, utenom en person. Norgesmesteren i patetiskhet, Kjell Grønningen, greide å uttale at vi var toppen 500 mann på Ullevål. Når vi var nærmere 500 mann bare på bussene lar vi noldusen hvile i fred. Vi gleder oss allerede til 27/8, da blir det faktisk en historisk dag. For første gang i historien er det vi som står under tak på langsida, mens Vålerengenfansen får kose seg uten tak i svingen. Regnvær er bestilt!

"ETTER KAMPEN MØTES VI PÅ PEPPES" PEPPES PIZZA, TEATERGT. 14, 2000 LILLESTRØM

Jeg har blitt utvalgt til å fortsette spalten “derfor eLSKer jeg fugla”, eller sagt på en annen måte, tvunget av administrerende diktator i redaksjonsgruppa og selvutnevnt blære, Sindre “big-bad-ass-mouth” Skotten Valsgård. Men uansett er det jo alltid en ære (?) å fortsette en fast spalte. Mitt forhold til fugla startet mer eller mindre fra fødselen av, som følge av min patriotiske far. Men da jeg var fem år var lidenskapen tent, og jeg tok mine først spark for LSK, og ble samtidig medlem i klubben. (Hvor mange av dere meldte dere inn i 5 års alderen?) Dermed var et unektelig sterkt bånd knyttet, og jeg har jo siden den fine vårdagen i `85, mer eller mindre alltid vært på Åråsen. Jeg spilte opp til 1. lag Gutt i Interkrets, og ble også tatt ut til å spille på Junior Rekrutt, men vonde ankler og “piker, vin og sang” får ta sin del av skylda for at min aktive karriere som spiller i LSK sluttet der.

Men supporter følelsen er den samme brennende, og ønsket om å se fugla vinne serien igjen for første gang siden `89 er jo noe vi alle ønsker oss.

Som en avslutning på denne spalten vil jeg bruke noen gamle klisjéer og be alle menn, kvinner, gutter, jenter, pensjonister, hunder, katter (og alle andre AUF medlemmer) om å dra ut fingeren av lommeboka og støtte TIFO fondet og bli med på bortetura, ikke glem at gutta trenger støtte!!

Og derfor eLSKer jeg fugla, selv om jeg er vokst opp i Oslo og bodd her hele livet og heldigvis ikke blitt noen slapp Vålerengen p*kk som går på flytende Viagra.

Med vennlig hilsen Daniel “Kilkenny” Jensen

DERFOR eLSKer JEG FUGLA...

DANIEL JENSEN

TOM NORDLIE-

KONKURRANSEN! Denne utgavens konkurranse handler om trenergeniet Tom Nordlie, av venner kalt Feiten fra Flisbyen eller FFF. FFF har mye rart for seg, og han er glad i mat. Derfor er spørsmålene retta mot både mat og fotball. De som svarer riktig på spørsmålene er med i trekninga om et års abonnement av Cheeseburgere (BIG SIZE) på FFF sitt bord på Klimt i Lillestrøm. (Trøstepremie kan jo være et år på en øde øy med moroklumpen Kjetil Rekdal... red.anm.)

Spørsmål 1: Hvor mange ganger om dagen spiser FFF på Klimt?

A: 2 B: 5 C: 3

Spørsmål 3: Hvor mange cheeseburgere har FFF spist på en gang?

A: 10 B: 20 C: 30

Spørsmål 2: Hvor mye veier Tom Nordlie?

(Tipp vekta på grisen) A: 100 kg.

B: 200 kg.

C: 300 kg.

Spørsmål 4: Hvem holder FFF egentlig med i eliteserien?

A: LSK B: LSK C: LSK

Chester City – i den britiske bakgården

det utenlandske hjørnet

Chester er en liten by i nord-vest England, på grensen mot Wales. Faktisk ligger omtrent halve banen til Chester City i nabolandet. Tradisjonelt har forholdet til walisere derfor vært anstrengt...

I år skjedde det noe som betød mye for menneskene i byen. Etter nesten 70 år i “Football League” rykket klubben ned fra 3. divisjon til ligasystemet under.

Nedrykket var ingen sensasjon for oss som har fulgt klubben gjennom flere år, her har det nemlig vært mye halloi! I sesongen 1998-99 ble klubben satt under administrasjon p.g.a. økonomiske problemer. Med klubben sin i faresonen dannet lokale supportere en uavhengig supporterorganisasjon (ISA), og skred til verket.

De samlet inn penger, mye penger, de sto på stand, gikk i tog, markedsførte klubben overfor lokale og sentrale myndigheter og klarte faktisk å redde klubben gjennom sesongen.

Sommeren 1999 måtte imidlertid nye eiere med plenty av cash melde seg. Hvis ikke ville profflisensen ryke. ISA la seg i selen og klarte å framskaffe garantier for adskillige millioner. Dette var imidlertid ikke nok. En amerikansk forretningsmann, Terry Smith, overtok klubben sent på sommeren. Da var det imidlertid kort tid igjen til starten av sesongen, de beste spillerne var solgt og spillerstallen var divisjonens minste.

De tre første kampene i sesongen 2000 ga da også null poeng og 0-8 i baken.

Manageren valgte å si opp etter gnisninger med Smith. Det hadde nemlig ikke manglet på advarsler. Smith hadde et rimelig frynsete rykte. Noen mente også at han et vel stort ego og skepsisen var stor da Smith selv valgte å ta over trenerrollen.

Skeptikerne fikk rett. Utover høsten virket Chester parkert på bunnen av tabellen. Smith la seg ut med de fleste rundt klubben og verst ble etter hvert forholdet til ISA. Alle bånd ble kuttet rett før jul. Med laget håpløst plassert på bunnen av tabellen vedtok ISA en resolusjon hvor Smith på en rimelig bestemt måte ble bedt om å trekke seg fra vervet som manager. Etter harde ord begge veier kom imidlertid en ny manager på plass. Utover våren og forsommeren så det ut til at Chester kunne klare seg, men med null poeng i de to siste kampene ble det likevel nedrykk, på målforskjell... Årsaken til de økonomiske problemene som lå bak nedrykket var ettervirkninger etter innføringen av Premier League. Mye inntekter har blitt styrt til toppdivisjonen med den følge at lønnsnivået har steget kraftig, også nedover i divisjonene. Mens klubbene tradisjonelt har blitt eid av lokale interesser har behovet for tilføring av fersk kapital ført til at andre har sluppet til på eiersiden.

Her har det skjedd mye rart. Noen klubber har blitt tilnærmet slaktet for å sikre eierne utbytte, i andre klubber har useriøse romantikere overtatt. Virkeligheten blir imidlertid ganske påtrengende når lønna til spillerne skal betales og vannverket og elektrisitetsverket står på døra og truer med å kutte linjene. Dette holdt på å bli Chester Citys bane, stor lokal innsats hindret klubben fra å bli historie, men skadene var for store, klubben rykket ned.

HAT?

“Jeg husker alle våre store planer og alt vårt HAT hvor er det hatet nå?

Jeg føler ingenting Vi pleide og gå rundt og drømme Drømme om vår HEVN Hva var det vi skulle hevne?

Jeg husker ingenting”

Sitatet ovenfor er henta fra Jokke, og er kanskje kjent for de fleste. Hvorfor i all verden jeg trekker det fram nå er kanskje ikke så lett å forstå, spesielt med tanke på et visst årsmøteforslag. For enkelte, kanskje mange, i Kanari-Fansen hater altså Vålerenga så mye at de ønsker å nekte LSK å selge spillere til denne klubben. Riktignok ble forslaget trukket, men det viser likevel de sterke følelsene (i negativ forstand) som vi har for denne middelmådige Osloklubben. Så er det heller ikke hatet til Vålerenga jeg stiller spørsmålstegn etter. Det dreier seg derimot om en ganske annen klubb, nemlig hele Norges stolthet; Rosenborg Ballklubb.

For noen år tilbake kjempa både LSK og RBK i toppen av norsk fotball. Riktignok hadde kanskje trønderne vunnet serien et par ganger, men at de var uslåelige hadde man ingen tro på. Å vinne kampene mot Eggen og hans disipler ble likevel ansett som den største prestisje. Ikke bare fordi de var Norges antatt beste lag- det skyldtes like mye deres evne til å vekke følelsen av tvers igjennom usensurert HAT. Ikke noe annet sted i fotball Norge kunne man finne en samling av flere arrogante, klysete og bedrevitende spillere og ledere.

At mediene, norske dommere og NFF så ut til å støtte superlaget fra Trøndelag gjorde ikke akkurat saken bedre. Da vi sang “hater Rosen hater Borg” og “pisser på trøndera” mente jeg det virkelig av hele mitt LSK-hjerte. Enten vi knuste dem på Åråsen eller ble latterliggjort på Lerkendal, kunne jeg føle hatet bre seg i den stakkars kroppen min.

Så, hva har egentlig skjedd? Rosenborg har blitt så suverene i norsk fotball at det er kjedelig. Vi banker dem fortsatt på hjemmebane, men innerst inne veit vi at de kommer til å ende som seriemestere atter engang. Det hele har blitt så forutsigbart at jeg gidder rett og slett ikke å hate dem. Som Jokke sier, jeg føler ingenting. Riktignok har vi fortsatt mye å hevne, jeg har absolutt ikke glemt det. Likevel blir det bare for dumt. Å hate et fotballag innebærer faktisk en viss form for respekt. Hvorfor skulle ellers så mange hate Fugla? Etter min mening fortjener rett og slett ikke RBK den respekten. Ser jeg på Kjernen og resten av supporterne der oppe, blir en betegnelse som hat latterlig. Denne gjengen er så patetisk at jeg ikke kan tro at noen seriøst gidder å hate dem. Hvordan en by med et så bra fotballag har klart å få så elendige supportere, er for meg uforståelig.

Så hater jeg altså ikke Rosenborg som jeg engang gjorde. Det er derfor jeg blir så nostalgisk når jeg hører nettopp denne Jokke-låta. For selv om det å være LSK-supporter dreier seg om å elske Fugla, så er det så mye kulere å gjøre det når man samtidig hater noen. Vi har fortsatt Vålerenga, men når vi i dag møter Rosenborg håper jeg å finne tilbake til noen av de gode, gamle vonde følelsene. Selv om de altså ikke fortjener det...

DUSTETOPPEN 2000 (... De tre “beste” unnskyldningene for ikke å gå på derbykamp) Det er noen kamper som en bare ikke kan gå glipp av. Kamper som du gleder deg til fra terminlista slippes i november, hvor pulsen på kampdagen er høyere enn hos Bjørn Dæhlie på femmila og magan føles som en tikkende diarébombe. Uten storkampa er sesongen dritkjip, og sånn trudde vi alle kanaris hadde det. De fleste har det sånn, men enkelte har gjerne “viktigere” ting å gjøre på kampdagen. Humbug og Kanari har samla de verste, og mest lattervekkende, grunnene for å holde seg borte fra årets bortematch mot VIF den 13. mai!

Tredjeplassen går til personen som valgte å avstå fra Ullevål på grunn av en ekstremt viktig familiebegivenhet. Ikke var det bryllup, dåp eller konfirmasjon, men faktisk bursdagen til en fjern bekjent i Bærum. I tillegg var han jo bare 10 min. unna kamparenaen. Så innen Powell senka VIF, satt denne vanligvis så ivrige LSK-supporteren og spiste bløtkake et steinkast unna Ullevål. Vi gratulerer!

Andreplassen går til personen som levde seg inn i psykologien. Mannen valgte, og hold dere fast, å gå på “bli kjent med jobben seminar” på Losby Gods!!! Mens Colasvingen rista av jubel, satt luringen og prata heftig med 52-årige Rigmor fra Fetsund og kantinedama fra Eidsvoll. Det må en Siegmund Freud til for å forstå hva fyren tenkte på, vi har allerede gitt opp...

Førsteplassen går til personen som tok et unikt valg. Hvis psykoanalysen begynte å bli sterk på andreplassen, har vi nå landa godt forbi det kritiske punkt. Denne mannen valgte faktisk amatørteater framfor Ullevål. Dette ekstremt, enestående kosmiske valget fortjener applaus!

Tenk deg følgende scenario. Du våkner om morran 13. mai og har valget: 1. Ullevål 2. amatørteater. “Jeg tar amatørteateret”, tenkte mannen, og koste seg sikkert stort med herlig skuespill mens 0-1 blinka på Ullevåls lystavle. Dette er en førsteplass det skal bli vanskelig å slå. (...og vi håper for all del at ingen prøver å slå den heller... red.anm.)

Disse tre personene har fortjent et livslangt medlemsskap i Dusteforbundet av 13/5-2000. I tillegg har vi her noen forslag på hva man kan finne på under fremtidige storkamper. Beise hytta til naboen, plukke poteter på Løten, dra på RBK-kamp eller rett og slett reise på dukketeater i Frognerparken. Lykke til!!!

KANARI-DRINKER Som seg hør og bør for ekte supportere, har vi i H & K gått ut og funnet de “ekte” Kanari drinkene. På følgende side(r) vil vi gi dere O Trofaste Fanzine lesere en innvielse i hvordan en skikkelig Kanari drink er. Vi har fått hjelp av våre mer eller mindre avdanka og tørste spillere med på dette, og de har da også fått navnet sitt på drinken. Vi tar ikke ansvar for noen fysiske eller psykiske mangler som eventuelt vil oppstå ved utprøvning av disse drinkene.

BÅRDS SELVMÅL “Til ekstraomganger med denne kraftfulle suseren!” en herlig interessant blanding av: - Brandy - Cremé de Cacao - Sjokolade Melk - Krem - Whiskey

Første bidrag er fra vår tidligere finske midtbanesupremo, Pasi Rasimus:

HJALMARS PUNCH OUT “De tror det er helt over!” og det vil det være etter denne kraftige suseren: - Blanding av forskjellige Vodka merker - Peach Schnapps - Blue Bols - Ananas juice - Lemon twist

PASIS LANGSKUDD “Kall på Ambulansen!” med dette selvskrevne langskuddet som er en opphissende mix av: - Vodka - Tequila - Bacardi - Gin - Kanaribrusen - Sukker - Coca Cola den neste favoritten kommer fra mannen med Tysk C-språk, Bård Bjerkeland:

og så til den foreløpige siste favoritten fra mannen med kometkarrieren, Hjalmar Johansen:

Vi ligger i forhandlinger med flere av Lillestrøms utesteder når det gjelder “produksjon” av disse drinkene, nærmere detaljer om mengder i drinkene fikk vi aldri av de tre nevnte spillerne.

Men det gikk helt fint an å putte en flaske av hver i en større bolle og røre sammen og ta fatt med et sugerør. Så veit dere det!

- By: Mescalin -

VI STØTTER LSK & KANARI-FANSEN

”Internett er fantastisk og full av muligheter!”

Noen av dere som har hørt den klisjeen før? Det er nok lite sannsynlig at nettet noen gang kommer til å slå ”the real thing”, hva det enn måtte gjelde. Det som derimot er sikkert, er at uansett hva du måtte interessere deg for, så er det nettsteder å finne som dekker det. Fotball er intet unntak, så her presenterer vi en del kjente og mindre kjente norske og utenlandske nettsider om fotball.

http://www.uefa.com/ Denne er sikkert kjent for mange av dere, men er rett og slett ikke til å komme utenom hvis er interessert i fotball. Via denne siden kan du nemlig klikke deg inn på nær sagt alle forbund og klubbers nettsider i Europa. Har blant anna lagbilder av alle de beste klubbene i hvert av de europeiske landa.

http://www.planetfootball.com/ Det ultimate fotballnettstedet for nyhetsgungrige fotballsupportere! Her kan du lese fotballnyheter fra hele Europa, alt fra engelsk og italiensk liga til nyheter som ”Bjarmann offered new contract with Lillestrom”. For de anglofile er det også bra linker til klubber og annet relevant stoff. I tillegg er det chatte-sider for de som måtte like det…

http://www.fotball247.com Fotball247.com er, til tross for at det er vår alles kjære venn Mini som er redaktør, et glimrende nettsted for de som er glad i norsk fotball. Er vel først og fremst en nyhetsformidler, men en nøytral sådan. Alle lag har den samme spalteplassen, så ingen blir favorisert. Innenfor den hjemlige klubbfotballen er siden unik også på den måten at spillere fra de ulike klubbene her har sine egne nettsider. En del av utenlandsproffene har som kjent noe liknende på sportsprofiler.com, men her hjemme er det altså nytt. Av LSK-spillere har både Torgeir Bjarmann, Pål Strand, Runar Kristinsson så vel som Arild Sundgot egen hjemmeside på fotball247.com . Etter hvert kommer også en del dommere til å ha egne nettside på fotball247.com.

Så nå veit vi i hvert fall hvor dere bor på nettet!

http://come.to/brannzine En nettfanzine er neimen ikke dagligdags i Norge.

Dette er en Brann-fanzine. Legger blant annet ut en del bra bilder. Er ikke så veldig oppdatert.

Det som man imidlertid kan like med denne siden, er at den til tross for å være en brannfanzine, også er grei å kikke på for andre supportere. Og hvis du klikker deg inn på sidene til OMEFIN (Organisasjonen mot engelsk fotball i Norge) får du lese om en av mine kjepphester, grunn god nok til at denne siden fortjener omtale her! Håper at hr. Fikse som driver på med siden finner det for godt å legge ut nytt stoff på siden igjen, for denne siden har i utgangspunktet potensiale.

Dette spørsmålet fikk vi servert hver eneste dag fra den lille rødhårige kommentatorspira Tor under fotball-EM. Dette morsomme påfunnet var garantert klekket ut av en viss Armani-glatting ved navn Espen Graff. Men en ting som jeg vil spørre hr. Graff og resten av hans norske kolleger om er om dere følger med! Når dere reiser land, strand og verden rundt for skrive eller dosere om John Carew, Jostein Flo, David Beckham, Kjell Inge Røkke, Kjell Magne Bondevik, Celina Middelfarth eller Nils Arne Eggen. Hender det da aldri tanken slår dere, ”hvem er det vi forsøker å formidle dette for?” Er dere for opptatt med å være en av gutta, eller hender det at tanken slår dere at fotballdekninga deres er totalt uinteressant!

At tabloidavisene har et skjevt blikk for fotball er jo viden kjent, men blikket ser ut til å bli skjevere for hvert år som går. Etter kampen Molde-Brann, hvor det som kjent var en aldri så liten omdiskutert dommeravgjørelse, fikk vi faen sylte meg servert i overskrifta at Celina Middelfarth sovna på fotballkamp!!! At noen spillere og klubber har mediafortrinn foran andre er også viden kjent. Det toppa seg likevel i huet mitt da den alltid ”sympatiske” Bent Skammelsrud blei tildelt rundens mål på NRK på en lobb over Rino Hansen som sto alt for langt ute.

Selv bestemora mi hadde putta når keeper’n er så totalt på bærtur. I samme runde var det en spiller som heter Arild Sundgot, (har du hørt om ham Kalle Løken?), som sendte et herlig skudd på hel volley i nettaket fra 20-25 meter som FKH-keeper’n bare hørte suset av. Jeg sier ikke mer…

Men det jeg egentlig skulle skrive om, selve kjernen i fremstillinga, er: Hvordan skal man klare å fylle tribunene i Norge når ikke media

har øye for hva som gjør fotballen interessant for folk flest? Hva er det så som gjør fotballen interessant for folk flest? Tja, det fins vel ingen fasitsvar på det. En gammel klisjé jeg likevel vil trekke fram er; ”en fotballkamp skal være en fest”! Da er spørsmålet mitt som følger: Hvordan i huleste helvete kan folk hjemme i stuene oppfatte fotball som fest når det i TV og aviser blir fremstilt som en begravelse??? Hvem får lyst til å gå på Stavanger Stadion å heie på Viking når NRK-fjøsnissen Einar Haukaas sover seg gjennom et to minutters klipp i Sportsrevyen hver søndag? Hvem får lyst til å gå på Åråsen å heie på Fugla når det eneste reporteren lurer på, er fra hvilke klubber proffoppkjøperne på tribunen kommer fra? Og hvem vil bidra til å fylle opp Ullevål Stadion på VIF-LSK når NRK presenterer det som en folkefest, men overhodet ikke dokumenterer folkefesten i det påfølgende innslaget? Den 13/5 brukte faktisk NRK mer sendetid på å dekke ”toppoppgjøret” Glimt – Molde på Aspmyra (hvilken fest!) enn Norges eneste lokalderby med virkelig sus over seg. Tror dere virkelig at folk er så forbanna opptatt av det sportslige aspektet når de setter seg i bilen, på bussen eller på toget for å dra på fotballkamp? Tror dere folk drar på fotballkamp for å telle sjanser og gode/dårlige breakdowns?

Jeg har av enkelte blitt beskyldt for å være svenskofil, og i visse sammenhenger vedkjenner jeg meg det mer enn gjerne!

Når det gjelder formidling av stemning på fotballkamper sier jeg bare: ”Look to Sweden!” Det ferskeste og mest glimrende eksempelet på det fikk vi se i april, da AIK

og Hammarby dundra sammen til hatoppgjør på Råsunda. Innslaget fra matchen varte over et kvarter, hvor tre fjerdedeler av reportasjen blei via folkefesten. Over halve reportasjen dreide seg om tifoene i de to stappfulle gigasvingene! I tillegg til dette fikk vi selvsagt bilder fra opptoget av supportere opp mot stadion. Fy faen hvor mye mer det kribla i beina mine etter å gå på fotballkamp etter å ha sett den reportasjen, enn etter å ha sovna fra en kamp på TV2!

TV2 ja, hvorfor har ikke dere fått pepper tidligere i denne artikkelen? Hvorfor har jeg pøsa all min vrede over NRK? Rett og slett fordi jeg har gitt dere opp! Det totalt atale symøteprogrammet ”Fotballekstra” (som jeg attpåtil kun får sett hvis Fugla har spillefri) er i ferd med å dra ned rullgardina over fotballinteressen i Fedrelandet! NRK har jeg enda et ørlite håp for. For å runde av all denne vreden med noe muntert, kan det jo kanskje være på plass med et lite Scheie-sitat: - Jeg snakket nylig med Kevin Keegan, en meget hyggelig fyr, og linjemennene er for øvrig i dag fra Polen og Slovakia!

Er det rart en stakkar blir frustrert?

Sindre

UTROLIG, MEN SANT !!!!!

Det hender en gang i blant at en kikker i gamle utklipp fra fanziner, medlemsblader og aviser. I tillegg til at det er morsomt å lese om de “enorme” berga vi var i 94 og 95, er det særlig en sak som går igjen.

Det er alle reportasjene om hvor og når vi skulle starte bygginga av et nytt stadion. Det var 15000 mennesker, det var teatersal, det var skytebane, det var krangel med Forsvaret, det var krangel med kommunen og det ble flere utsettelser enn det er episoder i Hotel Caesar.

Tragikomisk blei det da Owe Halvorsen gikk ut med golfplanene på Lillestrøm Stadion på et tidspunkt vi venta at spaden skulle i jorda.

Like før sesongen 1999 blei endelig ståtribuna jevna med jorda, og bygginga av storstua vår kunne begynne. Utover våren og sommeren kunne vi følge progresjonen i bygginga, og i september fikk vi et megaekko fra synginga vår. Spesielt mot Godset smalt det bra, og de fleste kanaris kunne starte drømminga om den “magiske” nye tribunen.

Vi drømte også om tribunen i nordsvingen, men der brast håpet i januar. Det var igjen rot i byggeplaner, og derfor fikk vi ikke en HEL stadionåpning mot Molde (Det hadde vi vel ikke gjort uansett?

Red.spm.) Viktigst for en gammal kanari som meg sjøl var imidlertid at langsida skulle bli klar.

Utover i 2000 fikk jeg endelig en hel omvisning i bygget. Om jeg blei imponert? Jada, jada! Den nye fuglestoltheten er rett og slett en glimrende fotballtribune. Den nederste delen er intim, og den øverste er både intim og sjef. Eller hva sier du om fugleperspektiv og SKINNSTOLER på øverste rad med losjer og annet snacks? Selvsagt ingenting for ekte ståplassgutter, men her kommer pengegutta til å trives. Trives disse gutta får Fugla mer penger og et bedre fotballag. Et annet viktig poeng med vesttribunen er at den skaper over 3000 ekstra plasser under tak, og da har vi over 7000 plasser under tak på hver hjemmekamp. Det er altså alle muligheter til å få folk til å komme fast på kampa. Nå slipper du å stå ute på en tribune som er like intim som et hesteløp i Mongolia.

Allikevel trur jeg ikke tilskuertalla våre fyker rett i været a`la Molde i 98, de hadde tross alt hele sulamitten klar samtidig. Vi må ta oss god tid, og prøve å øke gjennomsnittet år for år. Det har uansett blitt en bra “greie” å gå på Åråsen nå i 2000, mye på grunn av det nye anlegget. Det er sus over vårt hellige stadion i år, nesten så du må klype deg i armen i synet av all byggeaktiviteten.

Jeg sto nylig midt i VIP-losjen og tenkte at akkurat her sto vi under TV-bua. Blei litt melankolsk, men så kom jeg til å tenke på at jeg pleide å stå på fjerde rad å se rett inn i gjerdet foran ståtribunen. Det er rett og slett ingen grunn til mimring over gamle dager, framtidas Åråsen pisser på gamle Åråsen. Vi har drømt om det i mange år, og kommer svingene også blir det som i overskrifta. Utrolig, men sant!

FORMANNEN I SUPPORTERKLUBBEN 1986

Bilde og sitat er hentet fra LSK•POSTEN 1/1986

- Er et for lite liv og røre på Åråsen?

- Ja, jeg mener det. Folk er redde for å dumme seg ut. Vi er hverken italienere eller spanjoler her på Åråsen, så derfor blir det ikke lett å få igang stemningen ordentlig. Vi har nå et samarbeid med Åsenhagen Storbrand og dels også Concordia. Disse vil spille på våre hjemmekamper. En god klubb fortjener en god supporterklubb, gliser Arne Krogstad.

LILLESTRØM Bare ren, skjær treningsglede

KANARICUP 2000 For femte år på rad ble Kanari-Cupen avviklet en lørdag i juni. Dette har etter hvert blitt en fin tradisjon hvor Kanari-Fansens medlemmer får mulighet til å vise at de ikke kun har det i kjeften, men i beina også. Turneringen i år er kanskje den siste som blir arrangert på Åråsen. Neste år er antagelig boligbyggingen i full gang på det som nå er treningsfelt.

Arrangørene våknet til regnvær og fryktet det verste lørdag morgen. Det var avtalt å låne bane 2 på Åråsen og fjorårets gjørmeslag hadde verken vi eller LSK lyst til å gjenta.

Noen røster tok til orde for å avlyse hele greia, men etter en beroligende telefon til daglig leder i LSK ble det hele igangsatt kun 20 minutter forsinket. Regnværet ga seg også etterhvert og banene holdt forbausende bra.

I år deltok 11 sju-manns lag. Antallet deltagende lag var noe færre enn i de store årene i -97 og -98, men turneringen ble enklere å gjennomføre på denne måten. Vi var ferdig i god tid før avslutningsfesten...

Ambisjonsnivået til de enkelte lagene spriker. Årets sjarmtroll var som vanlig "Beinbrekk", laget som bekrefter at fotball er fest! "Bukkens Disipler" stilte på den annen side med Tom Gulbrandsen som defensivt anker. Det er ingen overdrivelse å si at noen keepere svelget tungt da de oppdaget at laget deres var trukket i samme gruppe som disiplene...

Også "Team Beirut" hadde vist tidligere at de var et klasselag med blant annet å vinne supportercupen på Ekebergsletta i slutten av mai. Der deltok det lag fra supporterklubber fra hele landet og triumfen ble ikke mindre søt av at det var et lag fra Klanen som ble beseiret 2-0 i finalen...

Noen lag hadde forberedt seg godt, "Boyz’n’Hood" fra Skjetten hadde trent så iherdig at samtlige spillere slet med småskader. De fleste lagene var lokale mens "Raymonds Disipler" fra Telemark hadde reist tidlig, tidlig samme morgen for å rekke årets høydepunkt.

Lagene ble trukket i tre puljer hvorav de to beste lagene pluss de beste treerne gikk videre til kvartfinale. De store overraskelsene uteble i de innledende rundene og det var ikke overraskende at Team Beirut gikk seirende ut av duellen med Bukkens Disipler i finalen, 3-1 var stillingen da sluttsignalet lød.

En takk til Birger Karlsen og LSK som lot oss få lov å bruke bane 2 på Åråsen til tross for svært tett morgentåke. En takk til de deltagende lag som presset seg opp av senga en tidlig lørdag morgen i ikke altfor lovende vær. Til slutt også en takk til Raymond Hammeren fra Telemark som trofast stiller opp i supportercupen, år etter år.

Som den seirende supporterklubben tar Kanari-Fansen sikte på å arrangere denne cupen neste år. Det blir et stort arrangement, i år deltok tilsammen drøye 50(?) lag fra hele landet i herre- og kvinneklassen. Vi tar sikte på at det tallet ikke blir nevneverdig mindre neste år!

Nærmere informasjon kommer.

KF-L

Humbug og Kanari hyller og peprer noen av dem som utpekte seg våren 2000.07.11 Vårens avsløring: At det er mange rasister og nazister i Apeklanen var noe mange visste. Media derimot hadde gått på klisjeen om "vif mot rasisme" så det holdt i 4-5 år. Bobla sprakk i mai da nazistene igjen fløyt opp av avgrunnen, slik at folk kunne se hvilke folk vif egentlig har med seg. De er nå såkalt utvist fra miljøet, men er vel på plass igjen når alt har roa seg. Det er ikke rart at det er like mange mørkhuda i Apeklanen som det er solariumer i Afrika.

Vårens luringer: RBK-kjernen fant aldri opp kruttet, og det fikk vi bevist da RBK møtte Molde. Etter noen kontroversielle dommeravgjørelser skreik de "dommeren er fra Molde". Vel, Roy Helge Olsens oppvekst var på Byåsen i bartebyen kalt Trondheim. At han i det hele tatt får dømme RBK er en skam (at han i det hele tatt får dømme noen er i grunnen rart). Trøndera burde heller hylle NFF enn å drite ut en av sine egne.

Vårens tellere: Tellekorpset til LSK er ikke berømt for sine matematiske evner, men fadesen mot Start 3. mai var gedigen. 1978 personer var etter sigende til stede på kampen mente de skråsikkert også dagen etter matchen.

En uke etter sto det en liten notis om

at tallet var korrigert til 3440. For å si det sånn, det tar noen år før vi helt tør å stole på det oppgitte tilskuerantallet igjen. LSK er blitt småberyktet for å oppgi litt for mange merkelige tilskuertall gjennom åra. Her må det skjerpings til!

Vårens tapere: Det er en stor glede å utpeke Vålerengen IF, Tom Nordlie og Apeklanen til vårens tapere. Feiten fra Flisbyen har driti seg gang etter gang og den levende saccosekken opptrer like avbalansert som en barracuda på syre.

Apene har vel også strengt tatt ikke vært så dårlige på lang, lang tid. Til og med superhyperfanatiker Kjell Grønningen uttalte på nettet at dem var rævva i år. "Hypen" fra 1997/-98 er borte som dugg for solen og vif har nok med å trekke 5-6000 på kampene. I en by av Oslos størrelse er dette nesten pinlig. Norge ler av dere!

Vårens scoring: I en artikkel fylt av pepper avslutter vi med godbiten. Det er neppe noen overraskelse for lesere av denne blekka at det er Magnus Powells scoring mot vif vi kårer til høydepunktet i vår, mye p.g.a. framspillet til Runar Kristinsson. hele greia var pur nytelse, og scoringa var jo også mot riktig lag. Vi vil ha mer POWELL-POWER utover høsten!

Ultras

METRO - STRØMMEN

LSK-TELEFONEN NOKIA 3210

KR. 1298,LSK DEKSEL, KR. 398,-

Siden både medlemstallet og antallet stående syngende supportere på kamp har eksplodert de siste par åra, kan det være på sin plass å gjeninnføre sangspalten i fanzina. På enkelte matcher blir det en del mishagsytringer mot de som ikke er med på sangene.

Sangene skal i utgangspunktet være enkle, men hvis det kan hjelpe noen å sette noen av dem på trykk her, så skal ikke det være H&K i mot. I dette nummeret skal vi konsentrere oss om noen gamle klassikere som er populære den dag i dag.

VI HAR EI GAMMAL TANTE...

Her kommer gutta, en ny generasjon

Vi har ei gammal tante, som hater Vål`enga

Gule kanaris i toppdivisjon

Og når vi går på matchen, vi synger etter a

Vi spiller ballen til seierspallen

For vi hater enga, og enga hater oss

Ja, det kan du stole på

For vi hater enga, og enga hater oss Så bli med i gjengen, du kan refrenget Vi heier på LSK! HVA VAR VEL LIVET UTEN DEG Hva var vel livet uten deg Å for en lykkedag da jeg traff deg

LILLESTRØM VÅKN OPP I DAG

Du er mitt Lillestrøm

(Også fra 70-åra, noe omskrevet)

Mitt hjertes store drøm

Ja, Lillestrøm våkn opp i dag

Nummer 1 for meg

Nå har du pinadø sovi for lenge Nå skal vi slå oss i lag for alle tiders fotballag

ØL OG SANG (Synges på melodien til ”Bjelleklang”)

Humøret skal heises på topp

Øl og sang, øl og sang

og alle sorgene de skyver vi til

Vi elsker Lillestrøm

Og ølen den drekker vi opp

I år så tar vi seriegull,

og vi blir drita, drita, drita, drita fulle

Vi elsker Lillestrøm, HEI!…

For ikke å bruke opp alle sanger og rop i BLI MED I GJENGEN

dette nummeret, tror jeg vi får stoppe her

(Fra de glade 70-åra, synges på ”I’m looking over a four leave clouver”)

for denne gang.

Bli med i gjengen, du kan refrenget Vi heier på LSK

Nå er det bare å begynne å øve, i neste nummer kommer vi til å presentere sanger/tilrop om spillerne.

17 gode grunner Noen år tilbake presenterte Emba og Kamuf 17 gode grunner for at også jenter skal ta turen til Åråsen. Noen flere har det blitt, men det er alltid plass til flere som bruker Sterilan. Etter utallige oppfordringer har vi derfor kommet opp med en ny liste med gode grunner for at våre medsøstre skal være med på å farge Åråsen gult og svart!

1. PER MAGNE MISUND Per Magne er mannen som aldri gir opp drømmen om førstekeeperrollen. Han har vært her trofast med Grodås, Kihlstedt og Baron, og selv om han leverer aldri så bra prestasjoner når han får prøve seg, blir han visst aldri helt tatt inn i varmen. Men, utenfor banen er han en sikker favoritt blant mange jenter, og det teller jo også litt! Dessuten er det lettere å studere de på benken, for de sitter jo stort sett i ro...

2. EMILLE BARON Panteren fra Sør Afrika har etter ryktene sjarmert mangt et pikehjerte i Lillestrøm, og når vi ser på ham er jo ikke det så rart. Emille underholder med sine ablegøyer på banen, og er et friskt pust på laget.

3. OLAV ZANETTI Kong Olav var skadet i fjorårssesongen, men er forhåpentligvis skadefri noen kamper i år, så vi kan nyte denne eksotiske nordmannen.

4. TORGEIR BJARMANN Bjarmann er en av gamlegutta, eller, forresten, den eneste, men han går aldri ut på dato. Mr. Lillestrøm er trofast som få, og har forhåpentligvis mange år igjen i Lillestrøm. Han er jo en av oss!

5. PÅL STRAND Hvis du vanker på travbaner rundt om i landet kan du nok ha fått øye på Pål, hvis ikke ser du ham garantert på Åråsen. Han var over all forventning mot Rosenborg i fjor, vi håper på gjentakelse!

6. MAGNUS KHILBERG Magnus Khilberg ble forrige gang kåret til lagets kjekkeste, og har vel neppe blitt styggere med årene. Svenske gutter er alltid populært på Åråsen, og årets to Magnus’er er for all del intet unntak.

7. SVEINUNG FJELSTAD Sveinung er stor, både på og utenfor banen. En fighter fra Raufoss som har beholdt den gutteaktige sjarmen til tross for toppseriespill. Men så er han bare 22 år også, da.

8. TOMMY BERNTSEN Er sammen med Bjarmann et av Norges mest frykta stopperpar, men ellers er det ingen grunn til å frykte Tommy. Den blide og hyggelige tobarnsfaren kan nok skremme motspillerne, men jentene jager han ikke bort så lett.

9. RUNAR KRISTINSON Vår islandske sagahelt ble nesten solgt i fjor, men takket være Tor og Odin er han fortsatt på Åråsen et år til. Mange nye islendinger har funnet veien hit i år, men Runar er fortsatt vår favoritt. Dra på kamp og døm selv!

10. MAGNUS POWELL Om Magnus Powell er i slekt med Lord Baden Powell som i sin tid startet speiderbevegelsen vites ikke, men at det er mange som kommer til å speide etter han er vi sikre på. Den tidligere hockeykeeperen og bryteren har vist muskler på Åråsen i år, need we say more?

11. ARILD SUNDGOT Arild er sunnmøring, noe som forklarer hvorfor Bruravollsmår pølse er hans gourmetiske favoritt.

Arild er like morsom som broren sin, og setter pris på en god fest etter en seier. Det er altså ikke bare på banen han underholder....

12. PETER WERNI Peter har også vært her lenge, men er fortsatt like sjarmerende. Nå som han har blitt pappa få vi nok se mer til hans myke sider, men forhåpentligvis ikke på banen.

13. STIAN BERGET Taushet er gull, og hvis du ikke er på jakt etter en type som plaprer i vei om fotball hele tiden, er tause-Stian et funn. Renas lille godgutt imponerte med sitt spill i fjor, og vi gleder oss til å følge utviklingen.

14. KANARI-FANSEN Selv om du kanskje ikke egentlig er så veldig interessert i fotball, kan vi garantere deg at du vil ha det gøy med fansen. Du blir fort vant til halvfeite gutter i bar overkropp som danser tett med hverandre mens de viser fram rompa si, og etter en stund lærer du å sette pris på det som noe genuint bare norsk fotball-flatfyll og russetida kan by på. Du får også muligheter til å utvikle din personlighet innenfor et dynamisk miljø, med andre ord, du får pent finne deg i å komme ned på lokalet for å pakke Kanari-Nytt, pushe flyers og blåse ballonger når det skulle trenges.

15. MARTIN’S Norges beste fotballpub, og sannsynligvis det eneste stedet man kan danse jenka til musevisa klokka 19 en lørdagskveld i august, uten å bli lagt inn. Langt mindre harry enn andre fotballpuber, det KF-L gjør er kult, ikke harry!(Vel, vel... red.anm.) Så det så! Dessuten er musikken stort sett bra, my, my, my Delilah!

Som Jack Charlton sier: “Vinner vi drikker vi oss fulle, taper vi drikker vi oss fulle”

16. HUMBUG OG KANARI Kanari-Fansen og Norges beste fanzine har alltid plass til flere jenter. Her får du endelig kommet til orde, og i tillegg kan du nyte våre fantastiske bilder av gutta. Skulle du kjede deg på kamp, er fanzina alltid fin å ha tilgjengelig, da virker du interessert, selv om du ikke er det!

17. SPILLET Faktisk er spillet veldig gøy, og følelsen av å stå sammen med flere tusen likesinnede når Lillestrøm scorer, er helt ubeskrivelig. Dette gjelder uavhengig av om du er gutt eller jente!

Fotball er en grei måte å få ut aggresjon, samtidig som man opplever en vanvittig gledesrus.

I følge Albert Cohen er fotball en mulighet for brølende personer til å sette seg ut over tilværelsens grenser, og det er kanskje sant?

Emba og Kamuf

Motstandersu Tornekrattet (Åråsen) 100 mann på serieåpninga, dårlig fremføring av elendige sanger. Det er fasiten etter at romsdalingene har vært på besøk på Åråsen, og vi kan ikke si de har forbedret seg siden i fjor. Til stadighet er 80% av spillersanga deres kopier av klanens Dag Riisnæs-sang, og det er ikke bra.

Viking-Hordene (Stavanger stadion) Så ikke helt hvor mange de var, men de lagde i hvert fall ikke mer liv enn de 50 fremmøtte Kanari-Fans. Hadde ruller som tifo, men Hordene må ha litt flere ruller for at det skal bli kult. 8-9 ruller ble vel liggende på bakken da de var ferdige...

Ifølge sitt eget fanzine, “Blå Makt”, er Hordene de fjerde beste supporterne i Norge. Hvordan de kan være det er utenfor vår fatteevne.

Kjernen (Åråsen) Harry som aldri før: de satte opp en bod før kampen, og der skulle de selge 500 skjerf og fire flagg... Trønderkjerringer med hvitsvarte russedresser og kubjeller ble også observert.

Synging hørte vi ikke mye av, men derimot hørte de vår “heia Rosenborg” med pipestemmer. Da det spissa seg til i andre omgang “løp” tre-fire av dem mot gjerdet og skulle vise sin aggresjon. Etter kampen, derimot, da vi gikk til feltet deres var det MYE roligere... For ordens skyld var de vel ca. 300 mann, inkludert alle de patetiske

hobbysupporterne fra Romerike og omegn som ikke synger.

Oddrane (Odd stadion) Faktisk ikke så verst. Sang stort sett hele kampen, og hadde også et stort banner de trakk over seg som tifo. Minus for at det står en gjeng unger ved siden av Oddrane som overdøver dem i perioder. Ifølge våre kilder er Oddrane et par hundre medlemmer, og såpass mange var vel også tilstede mot oss.

Tigerberget (Åråsen) ...er ikke døde. 4 tigre møtte på Åråsen, uten at de satte særlig farge på kampen

Isberget Uten å ha vært i Tromsø kan vi nok trygt slå fast at disse var ræva i år også.

VIF-Klanen (Ullevaal) Oppmøtet var relativt bra, rundt 2500 sto på feltet deres. Av en eller annen grunn har tifo plutselig blitt kult også for Klanen, og mot oss hadde de et veldig bra arrangemang. Stripes nede med et par gigaflagg foran, og på øvre seksjon hadde de nok bluss til å røyklegge hele tribunedelen på Ullevål. Synginga gikk greit fram til Magnus Powell scora, men etter det...?

Klanen kollapset totalt og ble skikkelig pissa på av oss. Vi vet nesten ikke om de startet en eneste sang etter målet til Powell. Alt for dårlig støtte i motgang.

upporterne B-gjengen (Åråsen) Bryne har fått seg en supporterklubb som kaller seg B-gjengen. På Åråsen møtte de med 3 (?) mann. Gidder ikke å kommentere dem ytterligere. De fleste greier vel å tenke seg til hvor mye liv tre supportere greier å lage.

Kråkevingen (Melløs) Alt er ved det vante i Moss. Kråkevingen er fortsatt like patetiske som de alltid har vært. De var vel like mange som oss på Melløs. Rundt 150 supportere. Siden sist hadde de fått seg to utrolig stygge flagg med bilde av kråke på. Trenger et løft!

Brann Supporter Team (Brann stadion) Skuffende og, etter hvert som kampen utvikla seg, skuffede bergensere. Var en god del folk på feltet sitt, men synginga var det verre med. De starta få sanger, og de fikk svært sjelden ordentlig trøkk på sangene.

Også minus for at mange forlot stadion før kampen var slutt. Tifo var stripes og plakater, og heller ikke dette var imponerende. Sitter igjen med et svekket inntrykk av disse etter Bergensturen.

Maakeberget (Bislett) Var under 20 stykker og hadde noen spede forsøk på synging før kampen. Under kampen hørte vi ingenting fra dem, men når man ligger under 0-3 etter et kvarter er jo ikke det så rart.

Retro 1994

MYE MORO OG MYE TULL I OL-ÅRET! Serien med tilbakeblikk har denne gangen kommet fram til midten av 90-tallet, nærmere bestemt 1994. Dette var året da idrettsinteressen var kolossal i alle former.

Ikke bare var vi OL-verter, vi skulle også være med i vårt første VM i moderne tid.

Interessen og forventningene var i tillegg gedigne for LSK. Mange aviser trodde Fugla endelig skulle ta gullet fra trøndera. Teitur Thordarsson var kommi inn for Hoffer’n, og storspilleren Ståle Solbakken henta inn fra Ham-Kam. Når vi i tillegg veit at Grodås, Pedersen, Schillern, Bergdølmo m.fl. var på høyden, blei det mumla høyt om gull i både serie og cup.

Kanari-Fansen tok også et realt krafttak før sesongen, nå SKULLE vi vise Norge hvem vi var. Vi satte i gang med å organisere den fra før rotete stilen, og jammen skulle vi ikke også mekke ei fanzine. Seriestarten var gigantoppgjøret mot VIF på Ullevål, og her var det mobilisering på alle fronter. Vi laga for første gang en skriftlig utsendelse. Vi ville ha fest på Martin’s, leide tog til Oslo og lagde det aller første Humbug & Kanari.

Ting som vi tar som en selvfølge i år 2000 var nesten som et megaprosjekt i 94.

Seriestartdagen blei som resten av året en veldig variabel affære. Det hele begynte så bra med knallfest på Martin’s, fem fulle togvogner inn til Oslo, et halvt dusin ristende T-banevogner og en Colasving med masse gule og svarte fans. Vi skulle jo bare valse over møkkalaget VIF, og selv sang vi på nivå med Vikinghordene på en dårlig dag. Dårlige saker var det absolutt, og verre skulle det bli. Uka etter greide Stålull-Kaasa å hindre LSK-seier over RBK, før Brann slo oss 3-0 i Bergen. Et poeng på tre kamper, og Teitur var i gang med det han ble best

kjent for på Åråsen; forklare alle hvorfor LSK ikke var så gode som alle trudde. Noe bedre gikk det utover våren, og vi fikk med oss en legendarisk tur til Kristiansand. Der påstod VG at vi hadde ødelagt nattesøvnen til Myggen gjennom telefonterror. Jeg trur vi hadde nok med oss sjøl i mer eller mindre god form i Markens gate.

VM kom og kutta opp sesongen med nesten to måneder, som NFF prøvde å pynte opp gjennom å arrangere den ufattelig uinteressante “New Energy Cup”. LSK Degerfors foran 300 tilskuere har aldri vært drømmen for noen av oss, har det vel?

Fugla-styret hadde tråkka til og kjøpt Ronny Johnsen, Kåre Ingebrigtsen og den ukjente Arne Sandstø etter VM-ferien. Det resulterte raskt i et par seire, før vi skulle på tur til Trondheim. Der tapte vi som vanlig, men bussturen stjal mye av showet. En bobil blei “tatt hånd om”, med en sint eier og presseslakt som resultat. LSK-styret fulgte opp med utestengelse/nedleggelse av Kanari-Fansen fra Åråsen på kampdagene.

LSK - Brann i 94 blei faktisk spilt uten synging fra hjemmelaget, og Brannfansen fikk vår plass under TV-bua. Vi var både forbanna og fortvila, men matchen uka etter ga oss ironisk nok både en opptur og en ny superhelt. Kampen mot Godset i Drammen sang vi ikke på, mens vi demonstrativt klappa for det meste som skjedde i vår favør. Da Ståle Solbakken skåra 2-0 målet løp han den lange seiersrunden, før han hang på gjerdet foran oss. Dagen etter var bildet på forsida av Romerikes Blad, og stemninga snudde der og da til KanariFansens fordel. Ståle var i alle fall blitt den STORE helten han alltid skulle forbli de fire åra han var blant oss.

Det gikk en drøy måned før vi var inne i varmen igjen, og i mellomtida hadde Fugla gjort det ganske så bra. Vi avslutta på en god sølvplass, men det var utrolig nok en

heller kjølig stemning overfor andreplassen.

Forventningene til plassering og spillestil var rett og slett ikke innfridd. Teitur Thordarsson var og er en suveren type, men verken trenerjobbinga eller spillestilen blei godtatt av den jevne kanarisupporter på den tiden. Det hjalp selvsagt heller ikke at cup og E-cup blei en fiasko, med klare tap mot Tromsø og Bordeaux. 1994 var på mange måter et merkelig LSK-år, en sesong som aldri vil feste seg helt til hjertet på en kanari.

ANDRE TING VI HUSKER FRA 1994 • Bård Bjerkeland ga seg i juni 1994, etter nesten 15 år i klubben. Bård var nesten alltid tøff og kontant i kjeften, med følgende kommentar da Roy Helge Olsen blei truffi av et kronestykke på Åråsen. “ -Ta med en femmer neste kamp a’ gutta!”

• Helge Melhus og Jonny Steinsbø. Her har vi to spillere som spilte seg inn i alles hjerter. Spesielt Freddie Mercury-kloningen Jonny Steinsbø var en glimrende spiller.

Samla spilletid for disse to var på linje med en vanlig spillefilm.

• VM-feberen. Nå når Norge har 10-12 spisser av bra klasse, er det moro å tenke tilbake på følgende konkurranse i Dagbladet: “Hvem skal spille spiss i VM, Fjørtoft eller Sørloth?”

Er det rart vi røyk ut i innledende?

• Gunnar Halles mål på overtid på et overfylt Gjemselunden. Det førte til et av tidenes RAS. Ras er for uinvidde noe vi drev med for 5-10 år siden. SÅ sjelden er det faktisk vi har ras nå for tida!

A.M. 2000

TERMINLISTA 2000

Her følger terminlista for resten av sesongen. Merk dere at det kan forekomme feil og endringer i dato og klokkeslett. Følg med i pressen!

TIPPELIGAEN 2000 Onsdag 26. juli (utsatt kamp): Lillestrøm - Bodø/Glimt kl.? Åråsen Søndag 30. juli (16. runde): Rosenborg - Lillestrøm kl.18.00 Lerkendal Onsdag 2. august (17. runde): Lillestrøm - Odd Grenland kl. 19.00 Åråsen Søndag 6. august (18. runde): Start - Lillestrøm kl. 18.00 Kristiansand Stadion

Søndag 17. september (23. runde): Lillestrøm - Moss kl. 16.00 Åråsen Søndag 1. oktober (24. runde): Stabæk - Lillestrøm kl. 13.00 Nadderud Søndag 15. oktober (25. runde): Lillestrøm - Brann kl. 15.00 Åråsen Søndag 22. oktober (26. runde): Haugesund - Lillestrøm kl. 13.00 Haugesund Stadion

CUPRUNDENE 2000 Onsdag 6.sept: Kvartfinaler Lørdag 23.sept: Semifinaler (en kamp spilles søndag 24.sept.)

Søndag 13. august (19. runde): Lillestrøm - Tromsø kl. 18.00 Åråsen

Søndag 29.okt: Finale, Ullevål Stadion

Søndag 20. august (20. runde): Bodø/Glimt - Lillestrøm kl.18.00 Aspmyra

UEFA-CUPEN

Søndag 27. august (21. runde): Lillestrøm - Vålerenga kl. 18.00 Åråsen

Torsdag 10. august: Kvalik: Glentoran - Lillestrøm, i Belfast, Nord-Irland

Onsdag 30. august (Utsatt kamp) Lillestrøm - Stabæk kl.? Åråsen

Torsdag 24. august: Kvalik: Lillestrøm - Glentoran, på Åråsen

Søndag 10. september (22. runde): Bryne - Lillestrøm kl. 15.00 Bryne Stadion

Torsdag 14. september: 1. runde Torsdag 28. september: 1. runde

GALLERIET

Kanari-Fansens 10 fair play-regler: 1. Ekte Kanari-Fans konsentrerer sin energi om å støtte sitt eget lag fremfor å rakke ned på motstanderene.

2. Ekte Kanari-Fans viser respekt for motstanderlagets tilhengere og spillere ved å avstå fra usaklig og støtende sjikane.

3. Ekte Kanari-Fans vet at det å opptre overstadig beruset på tribunen er en skam for LSK. 4. Ekte Kanari-Fans revansjerer ikke et tap på banen ved å bruke nevene på tribunen.

5. Ekte Kanari-Fans kaster ikke mynter, flasker o.l. etter spillere, dommere og andre lags supportere.

6. Ekte Kanari-Fans opptrer ikke som villmenn på vei til bortekamper og vet at negative episoder trekker klubbens rennomé ned i søla.

7. Ekte Kanari-Fans vet at normer for akseptert folkeskikk fortsatt gjelder når man ikler seg gult og svart og opptrer i gruppe.

8. Ekte Kanari-Fans holder seg for gode til å harselere med -og sjikanere personer på grunn av deres hudfarge, etniske tilhørighet eller seksuelle legning.

9. Ekte Kanari-Fans gjør det de kan for å skape god stemning på LSK's kamper.

10. Ekte Kanari-Fans vet at de er ambassadører for klubben og hele fotballsporten og oppfører seg deretter.