Humbug & Kanari 3/2000 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 3/2000 KR.

TETT PÅ BARON!

VIF-MATCHEN

ALT OM ÅRETS SESONG! m.m.

GALLERIET

(Red.)

Under taket.. HUMBUG &

KANARI Humbug & Kanari er et helt uavhengig organ for KanariFansen Lillestrøm. Kanari-Fansen er en uavhengig supporterforening som har til hensikt å støtte Lillestrøm Sportsklubb i tykt og tynt. Siden dette er et uavhengig organ har ingenting i dette bladet noe sammenheng med Lillestrøm Sportsklubb. Enhver som har skrevet noe i denne fanzina er selv ansvarlig for innholdet.

Redaksjonen består av: Elin Vikane (e-vikane@online.no) Daniel Jensen (jjensen@chello.no) Sindre Valsgård (skotten30@hotmail.com) Layout: Simen Kjus (skjus@online.no) Ansvarlig utgiver: Kanari-Fansen Lillestrøm v/styret

KANARI-FANSEN

LILLESTRØM Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen. Kontortid: Tirs/tors 18.00 - 20.00. Tlf: 63 81 08 69 KFL-web: www.lsk.no/kfl Kontonummer: 1286 25 05210 Org.nummer: 979 684 770

FORVENTNINGENE INNFRIDD I fjor var Lillestrøm årets store overraskelseslag i Tippeligaen, og "ekspertene" i Akersgata måtte resignert bøye seg i støvet for LSK. I år virker det som om spådommene har slått bedre til. Vi var stort sett tippa til å ligge i sjiktet 3.-7.-plass, og det er nettopp det vi gjør i skrivende øyeblikk. Ut fra hva vi gjorde i fjorårssesongen burde muligheten så absolutt ha vært til stede for å kjempe om gull og glitter i år, men nøkternheten grunna skader i oppkjøringa ser ut til å ha vært berettiga. Under EM-pausa fikk Arne og Hallvard "satt" laget mye bedre, og resultatene lot ikke vente på seg. Med klaff i de tre gjenværende kampene kan det gå mot medaljer og mer europacupspill. E-cup er enormt viktig både økonomisk for ledelsen, sportslig og utviklingsmessig for spillerne og som krydder på sesongen for oss supportere. Dessverre ser det ut til at det må mer enn avansement mot et toppseeda lag i første runde til for å få media til å våkne… Det er ikke bare laget som har hatt en slags vanskelig "andresesong". Vi i Kanari-Fansen fikk et kjempeløft med den nye plasseringa på Åråsen i fjor. I år skulle det bevises at fjoråret ikke var noen blaff, og det synes jeg vi har greid fint. Totalt sett var nok oppmøtet på feltet litt høyere i fjor, men årets oppmøte har vært mer stabilt. Folk har funnet "sine" plasser, ting har fått satt seg og variasjonene i oppmøte har dermed sunket. Publikumstallet ellers på stadionet har dessverre vært mer variabelt. Litt på siden av det har jeg lyst til å gi et aldri så lite spark til NFF (noe de har blitt vant til i år…). Når vårkampen hjemme mot RBK blir lagt til en onsdag i påskeferien, skjønner hvem som helst at det er håpløst å skulle budsjettere med tilskuertall. Ellers vil jeg litt på forskudd få takke for sesongen som har gått, og håper alle er klare for Spaniatur, jallaekspress, årsfest m.m.

Sindre

Reisebrev fra

Moskva. Lillestrøm Sportsklubb hadde sin vane tro karra seg videre fra kvalifisering til 1. ordinære runde av UEFA-cupen. Feberdrømmene om hvilke storlag vi kunne trekke var i gang, men hva kommer opp av bolla? Dinamo Moskva som motstander varma ikke hjertene hos spesielt mange som elsker Fugla. Årsak? Bedriten vanskelig motstander som vi attpåtil verken kunne regne med publikums- eller TV-inntekter for. Trukket var trukket, og enkelte av oss supportere så i hvert fall dette som en gyllen mulighet til å besøke en myteomspunnet og spennende verdensby som attpåtil for ikke mange år siden sto sentrum for verdenspolitikken. En stor fordel med å reise til Moskva er prisen. 2 600 kr. t/r kan ikke sies å være avskrekkende. Det som derimot er mer avskrekkende, er alt byråkratiet og styret en må gjennom for å skaffe seg visum. I og med visumplikten må en vise frem både fly- og hotellbevis før avreise på det russiske konsulatet i Oslo, derfor er Russland et rimelig uegna reisemål hvis en ønsker å reise på måfå. Hvis det ,som det hendte med et par av oss, skulle drøye med å få faxa over bevisene fra reisebyrået, må en i tillegg regne med litt svetting. Men det meste har en tendens til å ordne seg… Vel fremme ved avreise blei det ytterligere svettedråper og angstanfall hos et par av oss, da ingen av flybillettene som Sport- og Spesialreiser skulle levere i skranken for oss, var å finne noe sted. Etter en halv time med ringing, banning og kjefting dukka plutselig en dame opp med billettene, som av en eller annen merkelig grunn hadde havna ved gaten. Hvordan de som har fått billetter levert ved gaten trudde at vi skal komme oss dit uten billettene våre, er oss fortsatt et mysterium. Etter en behagelig drøye to timers flytur, var følget fremme. Av supportere var nå antallet økt med én person til fem, sammenlignet med Belfast i forrige runde… Allerede etter noen få fuktige timer i hotellbaren, skulle vi få føle det korrupte systemet i Russland på kroppen. Vi bestemte oss for å ta oss en tur på Den Røde Plass, men ble der "tatt" av en politimann uten at vi hadde papirer på oss. Her måtte det smøring til, og selv om beløpene er heller små for nordmenn, føltes det unektelig litt rart å bestikke en politimann uten at noen heva øyenbryna eller pekefingern av den grunn… Hvis noen trur vi blei kvitt politimannen av den grunn, tar dere riktig så feil. Allerede etter et par minutter var fyren tilbake med et par bæreposer vodka og øl, og beskjeden han ga oss lød i følge vår "tolk" noe sånn som: "Nå får dere værsegod bevise at dere er menn!" Sikkert en drøm på jord for enkelte i KanariFansen, men klokkeslett og temperatur tilsa slett ikke å sitte utendørs å supe akkurat da. I 5-6 tida om morran hadde vi endelig bevist at vi var menn, samtidig som vi innså at sightseeingen med klubben kl. 9 ville gå i dass.

Dagen før vår store kamp fikk tre av oss gleden av å overvære en kamp som, for alle andre enn hardbarka Dinamo- og Lillestrømsupportere, var enda større. Jeg sikter til Champions League-oppgjøret mellom Spartak og Sporting Lisboa på Luzhniki Stadion (OL-arenaen fra 1980). Det er ikke hver dag en får sjansen til å oppleve en kamp med 75 000 tilskuere. Når stadionet i tillegg var utforma på en sånn måte at all lyden holdt seg inne på arenaen, skulle det meste være sagt om stemningen. Legger vi til at Spartak vant kampen 3-1 kan en jo forestille seg trøkket vi opplevde i opptoget til metroen etter matchen. Også her måtte det bestikkelser til for å komme inn. Vi var nemlig for seint ute, så billettbodene var stengt da vi kom til arenaen. Til tross for det, var det ingen av vaktene som ville slippe oss inn uten billett. En politimann som likte penger og en vakt som var glad i snus, var det som skulle til for å få sett kampen. Vi kåra raskt snusen som døråpner nr.1 i internasjonal politikk… Torsdag var den store kampdagen, og etter noen timers oppvarming bar det med taxi opp til Dinamo Stadion. Den tidligere Lenin Stadion anslo vi å ta ca. 40 000 tilskuere, men på matchen var det ikke mer en ca. 5 500. Vi ble anvist plass såpass høyt oppe på langsiden, at det ikke ble videre intimt. Sikkerheten var heller ikke nøye gjennomtenkt, da vi hadde plasser midt blant drita russere. Den mest hardbarka Dinamo-fansen sto i svingen. Stadionet

hadde ikke tak, og det trur jeg vi skal være glade for. Det var nemlig brukbart trøkk blant russerne etter at de tok ledelsen midtveis i første omgang. Da russerne rett før pause la på til 2-0 på et fillemål, var det få nordmenn som var særlig høye i hatten. Etter pausa pressa gutta høyere, og begynte å spille seg til sjanser. En gang ble jeg også nødt til å klype meg hardt i armen, jeg syntes så tydelig jeg kunne se Peter Werni brassesparke i tverrliggeren fra femmeter’n. Der og da forsto jeg at vi var nødt til å få et mål, og det var etter mye klabb og babb Sundgot som fikk æra av sette ballen bak en utspilt keeper fra kort hold. Russerne blei etter hvert frustrerte, og resultatet holdt seg kampen ut. Vi fikk ikke feire "seieren" i fred, for etter kampen blei vi omtrent overfalt av russere som ville ha drakta, flagga og alt annet det måtte stå "LSK" på som tilhørte oss. Det var da heller ikke måte på hvor gavmilde vi var etter å ha gått videre i Europa. Etter kampen blei vi invitert inn på stadionpuben, sånn at russerne i hver fall skulle få sjansen til å vinne banketten. Og hvis seieren måles etter alkoholkonsum, innrømmer jeg tapet med glede… Alle på puben var sinnsykt hyggelige, unntatt én. For hva hadde vi vel ikke gått glipp av hvis vi hadde reist til Russland uten å treffe på en gangster? Da undertegnede hadde nekta å spille biljard mot fyren for 100 dollar, og en annen av oss hadde blitt neddopa og rundstjålet, fant vi ut at det kanskje var best å skygge banen. For de av oss som ikke var neddopa fortsatte feiringa noen timer til på hotellet, før vi returnerte rimelig trøtte til Norge på fredags morran. Få byer i verden trur jeg en kan oppleve så mye rart på kort tid som i Moskva.

Onkel Reisende Kanari

Emille Baron er Norges beste keeper. Han har denne sesongen vært bemerkelsesverdig stabil på et høyt prestasjonsnivå. LSK har alltid vært bortskjemt med gode målmenn (Amundsen, Grodås, Kihlstedt), men Emille er faktisk bare 21 år gammel og har muligheten til å overgå dem alle.

Emille Baron - Norges nr. 1! Emille Baron er Norges beste keeper. Han har denne sesongen vært bemerkelsesverdig stabil på et høyt prestasjonsnivå. LSK har alltid vært bortskjemt med gode målmenn (Amundsen, Grodås, Kihlstedt), men Emille er faktisk bare 21 år gammel og har muligheten til å overgå dem alle. LSK's keeper har fått mange godord denne sesongen, nå sist i NISO's kåring av årets lag i Tippeligaen hvor vår mann ble tildelt trøye nr. 1. Nå, to dager etter den TV-sendte kåringen med påfølgende "frisk" bankett, er det en restituert og tilsynelatende frisk ung mann som sklir inn på Martin's. I det som jeg vil kalle en mild høstkveld med 10-11oC, har Emille på seg en boblejakke som Roald Amundsen på vei til Sydpolen ville misunt ham. Det er neppe noen overraskelse at noe av det han liker minst ved Norge nettopp er klimaet... De fleste av leserne vet at Emille Baron er sør-afrikaner. Han er fra Cape Town, en millionby som ligger ved sjøen langt syd i landet. Der spilte han for Hellenic FC. Som navnet antyder eies klubben av en styrtrik greker og klubbfargene er selvsagt hvite og blå...

SPILLERPORTRETTET 7

Emille bestemte seg tidlig for at han ville til utlandet, gjerne til Europa. Tilfeldighetene(?), ville det slik at Lillestrøm SK var på treningsleir i Cape Town i fjor vinter, og det ble kontakt og kontrakt. Den første sesongen var det ikke bare enkelt å være Emille Baron. Mange lurte nok på hvem denne superkeeperen fra Sør-Afrika var og han slet litt med innfri til tross for at han gjennomførte en tilfredsstillende førstesesong. Han var en del plaget med skader, slet litt med å tilpasse seg en fremmed kultur og var forferdelig langt hjemmfra. Emille bosatte seg i Lillestrøm hos en vertsfamilie som han fortsatt bor hos. Ifølge ham selv var det veldig riktig for å ha et anker i et fremmed land. De med hukommelse som omfatter fjoråret husker også at Emille hang mye sammen med Runar Normann i begynnelsen. "Runar introduced me to the right people!". I løpet av det siste året som har gått har LSK's nr. 1 modnet adskillig. Han beskriver seg selv som sjenert, men sier også at han er blitt mer selvsikker. Mye av nøkkelen til årets gode sesong er nok å finne i at gutten trives i Lillestrøm, folka rundt Martin's skal ha sin del av æren her!

"LSK har alltid vært bortskjemt med gode målmenn, men Emille er faktisk bare 21 år gammel og har muligheten overgå dem alle."

Kallenavnet til Hellenic FC, Emilles sør-afrikanske klubb, er "the greek gods". Det gjør overgangen til å skrive om Emilles spillestil enkel. Denne mannen er atletisk! 80 kilo veltrent kropp fordelt på 189 cm. Han er hurtig og kommer til tross for sin høyde kjapt ned på lave baller. I fjor fryktet han den fysiske norske fotballstilen, men i år har han vært konge i lufta i feltet. Det området han selv synes han må forbedre mest er konsentrasjonen. "Da jeg er rastløs av natur synes jeg faktisk en fotballkamp er 90 minutter laaang! Jeg har mye å hente på å beholde konsentrasjonen i lenger tidsrom av gangen". Sammen med keepertrener Kjell Lier jobbes det også mye for å beholde og utvikle de kvaliteter han allerede har.

Mye av treningen i LSK gjøres med en intensitet som står lite tilbake for kamp. Dette gjøres fordi det da blir enklere å ta med seg de kvaliteter en driller på trening over i k ampsituasjon. Ulempen er at man utsettes for skader. Emille synes vinteren i Norge er lang...: "Jeg synes faktisk forsesongen er for lang. Fra desember til april trenes det hardt og spilles kamper. Forholdene er ofte dårlige og når det nærmer sesongstart er man gjerne litt utladet og ofte småskadet. Kanskje en kortere periode med treningskamper i forkant av sesongen hadde vært gunstigere?" En god keeper skal styre forsvaret og Emille Baron er en av dem som lar kjeften gå underveis. Dette gjøres både for å beholde fokus selv og holde forsvaret våkne. Som yngstemann på laget er det ikke like enkelt å skulle "varme" ørene til Bjarmann og Berntsen, men Emille gjør sitt beste! Rasisme på norske fotballbaner er omtalt et annet sted i dette nummeret av Humbug & Kanari. Dette er noe som Emille heldigvis ikke har stiftet mye bekjentskap med, men han kan fortelle om en episode fra Molde stadion i år: "They made sounds like a baboon. It did affect me, but in the opposite way, I managed to lift my game". Vel, Tornekrattet har slitt litt med vold og rasisme i år... Kanari-Fansen har imidlertid Emille bare godord om. "Når det gikk tungt i fjor brukte jeg supporterne som motivasjonsfaktor, jeg spilte for dem". Ved siden av storspill i Tippeligaen har deltagelsen i de olympiske leker i Australia stått sentralt i år. Det absolutte høydepunktet var selvsagt 3-1 seieren over Brasil med 90 000 tilskuere på tribunen og et sabla leven ("astonishing - you couldn't hear yourself speak!"). Overraskende nok kan Emille fortelle at han trives like godt med norsk fotball og spill foran 3000 sjeler. "Da klarer jeg å sperre mer av publikum ute og konsentrere meg om kampen. Under kampen mot Brasil grep jeg meg i å danse etter de brasilianske trommene når laget vårt var i angrep!"

Intervjuet ble altså gjort i kjølvannet av NISO's prisutdeling i Fredrikstad. En del av praten handlet derfor naturlig nok om medias dekning av saken, sammenhengen mellom trivsel og det å ta seg en fest og øl. Emille er ingen avholdsmann. Noe av det Emille savner mest i Norge er nemlig det lokale brygg hjemme, "Castle Lager"!(Castle Lager ble for øvrig kåret til verdens beste øl forleden på ølindustriens Oscarutdeling i England, "the Brewing Industry International Awards"). Vi ble skjønt enige om at noen øl en gang i mellom neppe gjør så mye galt, men at det er viktig å finne balansen. Det er viktig for alle fotballspillere å ha det bra med seg selv. En spiller som trives har nemlig forutsetninger for å prestere bedre. Det har Emille Baron gjort i år. Trives han like godt i Lillestrøm og på Martin's i fortsettelsen kan ikke jeg se at det skal være noen grenser for hvor god Emille kan bli. Emille Baron, en hyggelig kar og en uhyggelig god keeper!

v.h.

SITTER DU MED HUE FULLT AV UNYTTIG VITEN OG KUNNSKAP?

LETT PÅ TRYKKET TIRSDAGER KL. 19.00 PÅ MARTINS TIRSDAGSQUIZ FOR MER INFO: RING MARTINS 63 80 35 38

STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

Mandagsklubben - SUPERKANARIS I ALLE ALDRE! Fotballsupportere har en lei tendens til å bli mindre og mindre interessert i fotballen jo flere år en får på baken. Det er derfor en ofte får myten om den typiske fanen befinner seg mellom 15-30 år. De som er godt over sistnevnte alderskatogeri blir ofte litt uglesett som noen raringer som ikke er blitt voksne. En annen kategori er den urtypiske norske tullingen på +50, drita full på tribunen, med «morsomme» kommentarer til alles irritasjon. De siste åra har dette heldigvis bedra seg noe, og Kanari-Fansen er jo kjent som en gruppe med ekstremt stor spredning i mennesketyper. Allikevel blir det rimelig spesielt når en gruppe LSK-fans bokstavelig sprenger vekk aldersskillet i KF-L! Navnet på gruppa er "mandagsklubben", men om navnet er tatt fra TV-Norge suksessen er vi ikke helt sikre på. Det vi er sikre på er at dette rent aldersmessig kunne vært foreldrene til Thomas Gjertsen og Solveig Kloppen! Mandagsklubben er en gruppe mennesker som har vanka på MARTIN`s i noen år. I oktober i fjor bestemte de seg for å lage sin egen klubb all den tid de var der samtidig likevel. De fikk seg en egen krok i puben der de møttes mandager, selvsagt med ekte halvlitere i seidler. Antallet medlemmer skal ikke overstige 20 stykker, og både kvinner og menn er aktive. I klubben er det bare to personer under 50 år, så mandagsklubben kan vi godt kalle MARTIN`s oldermannslag! Folket i Mandagsklubben donerer hvert år nesten 5000.- kroner til et formål i Flisbyen. LSK-veteranen Ivar Fredriksen trakk dem fram som et eksempel til etterfølgelse på giverglede og entusiasme i Skedsmo kommune. Det som virkelig skiller denne gjengen ut fra mengden er imidlertid den totale, og da mener jeg totale, fotballgalskap. Kommer du inn på puben hører du fotballdebatten rulle i alle slags sammenhenger, og folket har rutine og peiling, hør bare

hvilken bakgrunn vi snakker om. Her har vi 3 LSK-dommere, en Old-boys- og en Østlandsmester i fotball, en eks-leder av Oldermannslauget i LSK, vi finner lederen av damegruppa i LSK, noen er aktive som hjelpere for LSK`s Unifieldlag og dessuten har en haug av dem slektskap med spillere og leder i LSK. Vi kan selvsagt ikke glemme at to av gutta har spilt for LSK`s A-lag, så det er tydelig at hjertene er gule in til rota i Mandagsklubben. Selv om gutta/jentene har vært LSK-fans i all sin tid, har interessen hos noen gått i bølgedaler. Etter at de stifta klubben har ikke interessen for LSK, men også interessen for Kanari-Fansen økt betraktelig. Ikke bare er man medlemmer, men man deltar aktibvt på tilstelninger, hjemmekamper og borteturer. På Stabækturen 1. oktober deltok Mandagsklubben med 8-10 stykker på bussene. I tillegg kan dem faen meg synge også! Jeg tviler sterkt på om det kan finnes maken en så aktiv og stor gruppe supportere over 50 år i supporterNorge med en så enorm interesse for alt som smaker av laget i sitt hjerte. I Kanari-Fansen ser vi nå for tida at alle kan vanke sammen på puben, Åråsen og på borteturer uansett alder. Mandagsklubbens formann, Åge Johannesen, mente også at damene i klubben var blitt forsøkt sjekka opp av yngre kanaris. Ikke veit jeg, men det viser jo at 17 åringer kan prate med 50 åringer om så mangt! I Norge er det en irriterende tradisjon at aldersgruppene holder seg for seg sjøl, i motsetning til f.eks. England der alle prater med alle. Mandagsklubben har rett og slett blitt en viktig sosial faktor i LSK-miljøet, gruppa viser at det går an å ha det gøy selv om en har passert de femti. Hadde flere av steinansiktene på Åråsen hatt litt av gutsen til Mandagsklubben, hadde det blitt bedre liv på tribunen! Mandagsfolket lover å stille opp på årsfesten på MARTIN`s i november, selv om det ikke er på en mandag... Ta deg en tur på MARTIN`s og hils på Mandagsklubben, mer sosial gjeng får du ikke på Romerike!!! A.M.

Motstander Glimt-supporterne (Aspmyra) Kråkevingen (Åråsen) Siden undertegnede ikke var i Bodø, er det bare å gjette (ja, slik de gjør med spillerbørsen i Dagbladet). Mitt hete tips, er at Glimt-supporterne sang lite, og tromma mye.

VIF-Klanen (Åråsen) Ønskereprise? Klanen greide i hvert fall å kopiere seg selv på Åråsen. Akkurat som i vårkampen, var oppmøtet bra og synginga også ganske bra. I hvert fall helt til Sveinung putta sitt andre mål for dagen. Etter det kollapset Klanen totalt. Ellers var det et genitrekk å la en del syngende stå på Østkraften. Kult med flere sanger samtidig! Uansett, like enkel seier på tribunen som på banen, og ny fullkommen dag for oss kanarifugler.

B-gjengen (Bryne stadion) Synes nesten litt synd på B-gjengen. Opplegget deres på hjemmekampene er jo helt håpløst. Mens vi bortesupportere kan boltre oss i et ganske stort felt under tak, og med masse plass til bannere og flagg, står stakkars B-gjengen på langsida uten tak. At Bryne antageligvis også har et av Norges mest bedritne stadionanlegg hjelper lite.

Dårlig oppmøte, dårlig synging og fortsatt noen sinnsykt stygge flagg. Men mer er det vel ikke å vente fra Kråkevingen. Trenger et løft, men det er vel lite som tyder på at det vil komme i nærmeste framtid. Forresten møtte vi Kråkevingen når vi dro til Moss for å se juniorlaget også. De hadde varslet at de skulle ta avskjed med Jarkko Wiss. 3 supportere kom, det sier vel det meste.

Bærget det Blaa (Åråsen) Inntrykket jeg hadde av Bærget det Blaa før kampen, ble bekreftet. Supportergjeng som prøver litt for hardt. BdB har hengt seg opp i at man skal synge hele kampen. I utgangspunktet bra det, men når man går fra 120 til 20 syngende på ti minutter er det kanskje ikke så lurt allikevel? Ellers tror jeg ikke det er meningen at det skal høres ut som om "vi er få og vi er små", når de synger. Flinke til å veive med hendene, men hva som er poenget med å slenge henda på sin egen skulder skjønte ikke jeg. Oppmøtet var også ganske dårlig. Oddrane var til sammenligning mange flere.

Stabæk-fansen (Nadderud) Synes det er vanskelig å bedømme Stabækfansen. Hadde i utgangspunktet tenkt å

supporterne Åråsen. Skal ha for at de få som gidder å møte opp er flinke til å hoppe og vifte med skjerf (der har vi noe å lære), men det ser ganske dumt ut når du ikke hører noen sang når de vifter med skjerfene som gale. Fenomenet med at de synger 90 minutter alltid, uansett ble også avkreftet. Støtten i motgang var i hvert fall elendig.

VIF-Klanen

skrive om Bærget det blaa, men det blir litt dumt siden hovedtribunen sang dobbelt så høyt når de tråkka til. Ikke det at det er så fantastisk, det sier vel mer om BdB. Når det gjelder hovedtribunen, kunne de spart seg kubjeller. Stabæk klirr-klirr-klirr hører hjemme i en håndballhall, ikke på en fotballbane. Hva BdB gjelder var de om færre på hjemmebane enn det de var på

Klanen på Åråsen... 15

Glentoran-supportere p책 Martins.

Heldigvis ordnet det seg mellom Roger Lange og Pascal Simpson. Rasisme i alle former er en uting og det var godt å få avklart at det ikke var det bråket dreide seg om. Alt begynte i seriekampen på Alfheim hvor en spiller ble skadet. Tromsø spilte ballen ut over sidelinja, men da Vålerenga tok innkastet, gjorde Simpson det vanskelig for Tromsøspillerne. Lange likte ikke VIF-spissens oppfatning av Fair Play og sa noen velvalgte ord – i følge Simpson "niggerjævel" og det ville han absolutt ikke vedkjenne seg å være. Han ba også om å bli sitert på at han hadde hørt at Lange ikke er den smarteste spilleren i Tippeligaen. Dette utsagnet likte Lange dårlig, han mente det var å rakke ned på intelligensen hans (Bra, Roger!), samtidig som han benektet på det sterkeste å ha sagt noe om hudfargen til Simpson – rett før kampen hadde han tross alt gitt rødt kort mot rasisme. Hva han hadde sagt, ville han ikke ut med, men innrømmet at det ikke var pent. Der sto saken i nesten to uker. Stemningen mellom dem var så kjølig at de kunne gått rett inn på et slektsstevne i Orderud-familien uten å vekke oppsikt. Så sto et Tromsø-styre medlem fram med en unnskyldning og forklaring til VIF. Ordet som var brukt er vanlig – ifølge TIL-mannen, i Nord-Norge. Lange hadde rett og slett sagt at Simpson var en hæstkuk. Det var en beskrivelse VIF-ledelsen kunne si seg enig i. Pascal Simpson selv var også fornøyd og anså seg ferdig med saken. Jeg skjønner Pagge godt. Han ville vel ikke gjøre noe stort nummer av at han muligens hadde hørt feil. Siden jeg selv er litt tunghørt, vet jeg hvor lett det er å forveksle niggerjævel og hæstkuk. Fort gjort å oppfatte galt i en presset situasjon. Dessuten var det sikkert befriende etter år med rasistisk hets å kunne si til seg selv: - Det er en hæstkuk jeg er. Et forfriskende, ur-nordnorsk uttrykk som får alle til å smile. Vi søringer har tyngre for å komme opp med slike godbiter. Språket blir fort flatt og unyansert når alt man kan finne på å kalle andre er rasshøl. Derfor ble jeg glad for å høre mannen bak meg på tribunen mot Viking på Åråsen som likte dårlig sangene til de tjue tilreisende siddisene. Med suveren forakt for alle fakta om marin forplantning, brølte han ut "Sildefitte!" Da jeg hadde fordøyd de første motforestillingene, innså jeg hvilken verden av nye ukvemsord som plutselig åpnet seg. Kan det tenkes noe mer passende til Startsupportere enn Makrellpikk? Så neste gang kystfans virkelig provoserer deg, eller du bare må ha ut aggresjon, ikke vær tradisjonell og kjedelig. Trå til med "Kveitekuse!" og "Koljekødd!" U.B.

"ETTER KAMPEN MØTES VI PÅ PEPPES" PEPPES PIZZA, TEATERGT. 14, 2000 LILLESTRØM 19

Det er klart for årets siste konkurranse, og vi i H&K-redaksjonen er overvelda over responsen fra fjern og nær. Det koker over av faxer, e-post, telefoner og brev, alle vil gjerne vinne FFF (Feiten fra Flisbyen) "trofeet". Sist utgaves vinner ble Roger Harry Jensbråten fra Jevnaker. Han er en VIF-fan som ble frelst når VIF vant over Besiktas. Siden den gang har han dessverre ikke vært på kamp, og litt småflau må han innrømme at han trodde Kristen Viikmae var en finsk høydehopper. Som sist gratulerer vi altså en EKTE Vålerengensupporter, BONDE OG ALDRI PÅ KAMP! Siden Vålerengens IF er full av ufrivillige komikere tar vi denne gang også med spørsmål som ikke bare handler om FFF, men også om selve klubben VIF.

Spørsmål 1: Hvem er egentlig Tom Nordlie? A: En smiskete "wannabe" som har jugd seg til jobben i Vålerengen. B: En utsendt spion fra LSK med oppdraget: TREN VIF NED I FØRSTE DIVISJON! C: Begge deler.

Spørsmål 2: Finnes det en hovedstad med mindre fotballinteresse enn Oslo? A: VIAN BATOR I MONGOLIA B: FIJIØYENE C: INGEN

Spørsmål 3: Hvor mye fikk spilleren med 50 i IQ og forkjærlighet for Harry gullsmykker under bordet når han valgte VIF framfor LSK i 1997? A: 400 000 B: 500 000 C: 600 000

Spørsmål 4: Hvilke av disse personene har styret i aksjeselskapet til VIF noenlunde lik fotballkunnskap med? A: Jens Stoltenberg B: Per Inge Torkelsen C: Arne Nordheim

Spørsmål 5: Hvilke av disse varene er det størst sannsynlighet for å finne hjemme hos FFF? A: SOLO LIGHT B: NULTRILETT C: 4-PACK MED PIZZA GRANDIOSA Vinneren får et gratis hytteseminar hos Jon Nordbrekken på Røros. Temaedeltagerne er Jon selv, Anders Krystad, Tom Nordlie og Kjetil Rekdal, og temaet er "INKOMPETANSE I PRAKSIS" Lykke til! Arne Belinda.

DUSTETOPPEN 2000 Sjelden eller aldri har så mange rare ting finni sted i løpet av en sesong som i år. Dersom alle de klovnestreker og dusteting som egentlig fortjener omtale hadde blitt tatt med her, ville artikkelen blitt lenger enn rulletekstene til en italiensk film. Det er heller ingen vits i å rangere sakene, vi tar rett og slett og presenterer noen av de som har vist sitt rette(?) jeg i løpet av sesongen.

Paragrafrytterne. Bunken av protester har hagla inn til Norges Fotballforbund (NFF), i hele år. Mange av sakene har rett og slett endt opp som komikveld. Det har vært en selsom opplevelse å se sleske klubbledere øyne muligheten for ekstra poeng og omkamp på grunn av filleting som skrivefeil og andre "enorme" forseelser. De største dustene finner vi i IK Start og Start Toppfotball ASA. Start har alltid hatt et positivt rykte i fotball-Norge. Man har gjerne drømt seg bort til steikende sol på sørlandet og makrellfotball på stadion. Mye av dette ble ødelagt i løpet av et par dager med den beryktede dommerprotesten, og Start har nå et omdømme i norsk fotball som Wimbledon i England. Tilstanden er altså kritisk! Dersom det var Lillestrøm som hadde blitt fratatt semifinaleplass på grunn av noe pirk hadde Svein Høgdas avleggere på Åråsen kviknet til. Da er jeg redd for at Per Emil Wikøren, daglig leder i Start Toppfotball ASA, hadde fått et par søvnløse netter...

NRK og TV2-sporten. Her har du en gjenganger i våre spalter, vi har klaget før, men det blir jo bare verre og verre! Det finnes ikke noen nabooppgjør i norsk fotball som overgår LSK-VIF. Etter superkampen mot VIF i høst hadde jeg et lønnlig håp om av sportsredaksjonene i de to fjernsynskanalene faktisk skulle klare å skildre det oppgjøret i Norge som har en stemning og nerve du faktisk må til utlandet for å finne maken til. Vel, innslagene var ferdige på under ett minutt, og bakgrunnsstoffet var totalt fraværende. Må det virkelig en folkeaksjon til for å få bort den bisarre ideen om at det en god reportasje skal være kortest mulig? Hei, NRK og TV2! Dersom dere ønsker å henvende dere til et fotballinteressert publikum kan jeg fortelle dere noe. Vi ønsker lange og innholdsrike reportasjer sendt på et tidspunkt hvor de som har vært på kampene faktisk har kommet seg til puben eller hjem. Send ledelsen i sportsredaksjonene på læretur til Sverige, se "Fotbollskväld", mandag kl. 22.00, og ta til dere lærdommen!

Åråsen Stadion AS. Her har du litt av et supperåd! Utbyggingen av Åråsen er også et tema som har vært omtalt tidligere i disse spalter, og progresjonen i utbyggingen er like imponerende som vanlig. Som så mange ganger før ser det nå ut til å løse seg, både med

Nord- og Sørtribunen. Men, fordi vi vet at det gjennom årene har vært like mye rot i Åråsen Stadion AS som i de samlede episoder av Hotel Caesar, tror vi ikke på noe før vi ser det. Det mest graverende er likevel at vi bygger et stadion uten flomlys, da betyr faktisk et fint, slitesterkt gressteppe lite og ingenting. Nå er vi nødt til å spille "hjemmekampene" våre i europacupen 7 mil hjemmefra, hurra! En kanari sa det slik: "Dette er omtrent som å bygge et nytt sykehus uten å ha råd til å ansette leger og pleiere".

NFF. Selv om jeg denne gangen ikke har rangert dustenivået er det likevel ikke tilfeldig at Norges Fotballforbund anno 1902 står igjen til sist. Det som har fått dråpene til å flyte over denne ganen er den såkalte Fair-Play konkurransen. Prisen har til hensikt å fremme god oppførsel, og er egentlig et bra tiltak. Dessverre blir den gode ideen pulverisert når man har kriterier som "positiv fotball" og "publikums oppførsel". Å bedømme en fotballkamp etter hvor positiv fotballen er som å gi den stilkarakterer, og det bør vi forbeholde Olav Hansson og andre gromgutter fra Røa. Dersom man skal bedømme publikums oppførsel bør det selvsagt gis kreditt til lagene som faktisk gir støtte til eget lag. Men, neida, her feier LSK gulvet med de andre og inntar jumboplassen. Det vil si at Maracanastemningen fra Aspmyra, det enorme bruset på Lerkendal og motgangsstøtten til publikumet i Molde, Stavanger og Stabæk feier unna det totalt tause publikummet på Åråsen. Saken er vel den at vi får pepper for å henvende oss på en "direkte" måte til dommere og motspillere. Dette skjer jo like fordømt både i Bodø og på Bryne, men vi blir straffet for å være mange supportere samlet. Kanari-Fansens oppgave er å sørge for best mulig trøkk på kampene, og vet dommer og motstandere at vi er der har vi gjort jobben vår. Vi håper NFF strammer opp kriteriene for bedømminga en hel del, Fair-Play konkurransen slik det framstår i dag er klar for de evige jaktmarker. Ultras

Vi tar "bølgen" for årets duster!

betraktninger På tide med noen betrakninger igjen! Den siste tids hendelser har det vært skrevet mye om. Jeg tenker da på alle protestene og behandlingen av disse i NFF. Mange har sikkert gjort seg sine tanker om hva LSK ville gjort i en lignende situasjon. Jeg er ikke i tvil om at LSK ikke ville protestert slik Start gjorde etter kampen mot Molde. Det som gjør at jeg likevel synes det var flott at Start protesterte er at "fittegjengen" (sitat: Røkke), til båtføreren, sannsynligvis ville gjort akkurat det samme. Det løpet de kjørte mot Brann etter at de selv hadde rotet med byttene, og lagde ett helvete for Brann etter at de "mistet" ett mer enn tvilsomt straffespark som Andreas Lund hadde filmet seg til, peker i den retning. Derfor var det helt supert at Start gjorde som de gjorde, jeg tror neppe de ville gjort tilsvarende mot en annen gjeng! En annen ting er jo at dette kan føre til at ett av de andre bunnlagene i norsk fotball, vålerengen, mister poeng, da de har gjort nøyaktig samme feilen som Molde. Feite-Tom i idrætsforeningen skjønner selvfølgelig ikke at de skal behandles som alle andre. Han antyder at hele fotballnorge er mot dem, og vil begynne å flytte enkelte kamper i innspurten slik at det passer laget hans bedre. Det skal jo være likt. Han antyder videre at LSK kan komme til å legge seg mot de andre bunnlagene for å hjelpe dem i kampen mot nedrykk. At slike uttalelser i det hele tatt ikke blir straffet er jo en skandale. Lillestrøm har aldri lagt seg, og kommer aldri til å gjøre dt for noe lag. At en klubb bestående av oppkomlinger uttaler slike ting beviser vel ordtaket om at dt er på seg selv en kjenner andre… Men det er vel ikke annet å vente når man har med tomme hoder på narkomane kropper å gjøre! Akkurat som om ikke de gutta klarer å rykke ned på egenhånd!??!?!?! Vi får håpe at disse reglene blir endret slik at ikke noen av de ordentlige klubbene i Norge blir rammet av dette paragrafrytteriet. Og hvis det viser seg at det kun er "fittegjengen" fra Romsdal og Idrætsforeningen vålerengen som blir rammet av dette, må jeg jo si at reglementet har fungert etter sin hensikt. Måtte det bli en gul/svart høst både i topp og bunn av tabellen, og hvis det ikke skulle bli det i toppen så er det jo allerede antydet at vi taper mot Start så…

Sportslig Hilsen Udyret

Men dette skal handle om Arne. Og alt han har bidratt med. Jeg tror det er viktig at noen også setter ord på det og sier høyt det andre tenker og mener. For Janteloven er sterk nok til å sette munnkurv på mange. Jeg tar den fra munnen og sier høyt og tydelig at han er stor. Den gangen han tok over, var jeg trygg på at Arne var dyktig nok. Særlig fordi han fikk med seg Hallvar. Han kjente jeg som kollega, og visste at han sto for kvalitet. Og jeg trodde på Arne. Det eneste jeg var engstelig for var at samarbeidet mellom de to ville bli vanskelig. Ut fra tankegangen med to haner i kurven osv. Den utfordringen taklet de. Men de er begge enere og vinnere, så derfor er det naturlig at Hallvar prøver seg på egen hånd og som eneansvarlig nå, selv om jeg gjerne skulle sett at han fortsatte. Lykke til, Hallvar, og takk for en strålende jobb.

Helt Nils!

Arne het han. Jeg vet ikke om han gråt da han ble født, men jeg tror ikke han gråter mye nå. Ikke har han grunn til det heller. Tvert imot. Han burde smile fra øre til øre når han tenker på den jobben han har gjort etter at han tok over. Javel, han er ikke alene. Han har gode støttespillere rundt seg både på og utenfor banen. Sammen har de fått klubben inn på en kurs som vi tror på.

Men altså: det handler om Arne: dyktig fagmann, ambisiøs, ærgjerrig, fandenivoldsk. Han er snill og en djevel på samme tid, han kan lytte samtidig som han lukker øra og bare hører sin egen stemme. Han er en ener med media. Han er en god relasjonsbygger. Han er taktisk og kalkulerende. Kort sagt. Arne er god. Jeg har en drøm om at Arne skal bli helt Nils (Arne). Jeg ser at han lett kan få den samme posisjonen i LSK som Eggen har i RBK. Og det ville være glimrende for klubben. Og det er jo det de gjør klubbene som lykkes også, de satser på å rekruttere ledere og trenere fra egen stall. Det er in det nå. Han har et stykke å gå før han er Stor med stor S slik Eggen er. Han mangler litt ennå, men så har han heller ikke sittet ved roret i en liten mannsalder slik Eggen har gjort. Gjennom livets skole og lang erfaring vil han kunne gå fra stor til Stor. Og vi andre vil få mye glede og moro på veien. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at ikke Fosdahl får kloa i Arne. Heaven forbid Fosdahl. Jeg synes Arne skulle lytte til en fordums storhet fra Manchester United og Skottland. Han heter Dennis Law. Et av hans mange gullkorn lyder: "Friendship is more important than Fame." Hører du det, Arne?

Gunnar Falkum

Årets verste opplevelse! De tre siste årene har jeg to ganger i året hatt det jeg kaller årets verste opplevelse. Ikke er det vakkert, ikke er det morsomt og ikke er det spesielt bra for hjertet. Det jeg snakker om er kampene mot bydelslaget vålerengens if, hatkamper i ordets rette forstand. En kamp hvor Kanari-Fansen og apeberget mobiliserer til det som er årets heftigste tribunekamp. Ingen kamper i Norge kan vise til tilsvarende interesse fra supporternes ståsted, engasjement og stemning. Det er det nærmeste man kommer uoffisielt NM i synging;-) Hvorfor er da disse kampene mot vålerengens if de verste i løpet av året? For nesten alle andre supporterklubber så er det tre lettvinte poeng, mot et lag som alltid kjemper i bunnen tross meget gode ressurser. OK, jeg innrømmer det. Jeg er livredd for å tape disse kampene, det er nesten alltid jevne oppgjør, uansett hvor klubbene ligger på tabellen. Det virker som om spillerne på vålerengens if tar i litt ekstra når LSK står på den andre banehalvdelen, de veit nok hva en seier betyr for apeberget. Nå er det ikke sånn at LSK-spillerne er uberørt av Kanari-Fansen sitt forhold til apeberget, tvert i mot tror jeg at de kanskje er enda mer på høgget i disse kampene. Frontfigurer som Peter Werni og Torgeir Bjarmann har uttalt at spill for bydelsklubben er uaktuelt og det smitter nok over på de andre i laget. Men tilbake til min opplevelse av disse kampene. De tre siste årene har vi som sagt møtt vålerengens if totalt seks ganger. Vi har fem seiere og et tap. Fem seiere skulle tilsi mange uker med tyning, hetsing og andre morsomheter på bekostning av medlemmene i apeberget og ja, jeg koser meg skikkelig etter å ha slått dem. Tap derimot takler jeg særdeles dårlig og etter kampen i fjor høst hvor de vant 3-1 på Bislett, alt takket være Diallo, var jeg langt nede. Diallo, min største helt i LSK, etter Torgeir Bjarmann, senket LSK iført erkerivalens stygge blå/røde drakt. Jeg var ikke menneske i en uke etter det, mer som en zombie i sjokk! Det er match mot vålerengens if, de ligger og kjemper i bunnen av tabellen, LSK er med i medaljekampen og er i god form. Riktignok har vi suspensjoner og skader som gjør at vi ikke får stilt vårt, på papiret, beste lag, men vålerengens if skal normalt slåes på Åråsen. I dagene før kampen går det med mye tid til å forberede TIFO, vi syr flagg, bannere, legger opp pappkartonger på setene på gamle sittetribune, gjennomgår sikkerheten, forbereder LSK-lunch osv. Hele uka går med til å tenke på kampen og jeg begynte å vise sterke symptomer på paranoia. Det hele kuliminerer med at Arild "Sven Høgda" Myklebust begynner å bli alvorlig bekymret for undertegnede og tar på seg rollen som Dr. Myklebust og foreskriver ikke mindre enn fem halvlitere på Martins´s før kampen. Resepten er skrevet ut og jeg kan ikke annet enn å vente på at "helvetet" skal bryte løs. Matchdagen våkner jeg ved ni tida, jeg får ikke sove lenger og må opp for å ta meg en røyk (i skrivende stund har jeg klart meg uten nikotin i en hel uke!), lese Aftenposten og logge meg på nettet for å se om skadesituasjonen er blitt en annen, om hva journalistene tror om kampen eller noe annet som kan bidra til å roe ned mine nerver. I anledning Dr. Myklebust

sin resept, kjører kona denne dagen og ferden fra Oslo til Lillestrøm går uten noen komplikasjoner. Kl. 12.00 er vi på plass på Åråsen for å gjennomgå siste instruksjoner, sørge for at alt er klappet og klart og for å få siste nytt. Turen går så til Martin´s for LSK-lunch med LSK-quiz iscenesatt av Arnfinn Fagerli. Med skjelvende hender overbringer jeg resepten fra Dr. Myklebust til bartenderen på Martin´s og får utlevert kvota på fem halvlitere. Sola skinner og vi sitter på uteserveringa på taket og den første øllen glir ned strupen med samme enkelhet som Bjarmann knuser Jostein Flo i en hueduell. LSK-spillerene, Espen Haug og Per-Magne Misund var for anledningen skadet og tok dermed turen til Martin´s for å overvære seansen. Det er alltid hyggelig å se spilleren ta seg tid til fansen, selv om Per-Magne neppe blir like omflokket som Beckham, når han rusler rundt i Lillestrøm. Etter den forskrevne kvoten halvlitere bærer turen opp til Åråsen igjen. H&K har et nytt nummer ute og undertegnede som ynder å kalle seg Norges beste fanzineselger har fått i oppdrag å selge på Østkrafttribunen. Det er på denne tribunen som vålerengens if – supportere er blitt plassert samt at apeberget har fått en liten del i tillegg til en av ståtribunene bak mål. Salget går ikke veldig bra, de ivrigste kjøperne er faktisk fra apeberget og det var gøy, men etter en liten stund blir jeg jaget vekk av politiet som frykter bråk fra apeberget på grunn av min gule og fine drakt. Den kan være veldig provoserende i følge den lite hyggelige politimannen. Men jeg gir meg ikke og får solgt en og annen fanzine før spillerene entrer banen. Jeg står da behørlig plassert på motsatt side og får med meg hele TIFO-showet og jeg må si jeg er imponert. Det var meget bra, kanskje det aller beste vi har gjort på Åråsen, uten at det betyr all verden. Jeg har sett bedre i Norges land (nei, ikke fra Berget det Faa, selv om de tror det selv), men vi blir stadig bedre.

Jeg skynder meg over til Kanari-Fansens felt, der er det stappfullt, men jeg trenger meg inn og blir med på synginga. Det er skikkelig god stemning når synginga når sine høyder, men i en sånn match blir det aldri 100% på grunn av den nervøse stemningen. Apeberget var overraskende gode i denne matchen, bedre enn jeg trodde de skulle være. Den siste tiden før den matchen begravde de klubben, klarte ikke å fylle feltet sitt på hjemmekampene og i matchen mot Stabæk borte var det flere som gikk i pausen, blant annet talsmann, Kjell Grønningen. Men de klarer å mobilisere når det virkelig gjelder og det gjorde de til gangs på Åråsen. I en sånn kamp blir også supporternes kamp seg imellom viktig og vi kan diskutere frem og tilbake hvem som var best, men det viktigste var at det var bra fra begge supporterklubber og at vi skaper en stemning som ikke finnes på andre norske kamper. Matchen vant vi 2-1 etter to mål fra Sveinung Fjeldstad og et fra Espen Musæus. En usannsynlig glede preget hvert eneste kanari etter matchen. Sveinung ble hyllet som den store helten skal bli etter slike matcher. Powell, Diallo og Kjetil Nilsen kjenner godt til den følelsen av å være matchvinner mot vålerengens if og det er en god følelse. Eller hva sier du Sveinung?

Mvh Ronnie "The Runner" LSK for alltid.

- Konkurransen LSK aldri vil vinne. Norges Fotballforbund (NFF), har vært i hardt vær mange ganger i år. Det synes som om forbundet er mest opptatt av å pleie seg selv og sitt og fjerner seg fra den virkeligheten fotballklubbene befinner seg i. Det er ikke bare Molde, Brann, Start, Bryne, Byåsen, Kongsvinger etc. som har fått føle NFF’s byråkratiske snert, også vi på tribunen bedømmes nå! Etter initiativ fra det europeiske fotballforbundet (UEFA), avholder NFF en Fair-Play konkurranse årlig. Dersom norske landslag og europacuplag oppfører seg pent, får det laget som "vinner" Fair-Play konkurransen i Norge mulighet til en ekstra europacupplass neste sesong. Bakgrunnen er et initiativ tatt av UEFA for å fremme "positiv" oppførsel på banen og tribunen. I denne Fair-Play konkurransen er det 6 kriterier, og det som er interessant for oss er punktet om "publikums oppførsel". Kanari-Fansen har i år oppført seg som prakteksemplarer av norsk ungdom. Det har nesten vært litt kjedelig å være så snille som vi har vært i år! Ikke engang et lite bengallys eller litt uskyldig dytting har det vært. Det ble derfor nesten litt ufrivillig komisk når NFF kunne meddele at LSK var rangert blant de absolutt dårligste når det gjaldt punktet om "publikums oppførsel". Tore Krogstad i NFF er ikke skuddredd og stilte velvillig opp og svarte på spørsmål. Han kunne fortelle at det er kampinspektøren som setter poeng. Det er gamle dommere og ledere som fungerer som kampinspektører og som skal belønne "positiv atferd" blant publikum. Det er ikke helt klart hva "positiv atferd" er og det blir et skjønnsspørsmål om hva som skal gi plusspoeng og hva som skal trekke ned. Etter å ha vært rundt på en rekke baner i Norge de siste årene tror jeg jeg skjønner hva problemet er. På Åråsen er det en lav terskelverdi for å si fra hva man mener om dommer, linjemann og motspillere. Dette gjelder både om du er stående eller sittende tilskuer. På Åråsen har du publikum tett innpå deg og en spiller som Mini har uttrykt at han burde hatt Åråsen som hjemmearena p.g.a. den intime atmosfæren… Det er klart at det som uttrykkes fra tribunen blir veldig tydelig for alle og enhver når reaksjonene kommer fra mange samtidig. Det høres faktisk ganske godt dersom noen tusen mann skriker "dommerjævel" samtidig. Våre gjester fra Oslo har vel fortsatt "rykker ned! rykker ned! rykker ned!", rungende i ørene. Det som imidlertid ikke later til å ha blitt trukket inn i bedømmingen er faktisk at publikummet på Åråsen, i særdeleshet, Kanari-Fansen også stiller seg bak sine egne. Der andre holder kjeft om man ligger under, der tråkker vi til! Det er slik det burde være hos alle supportergrupper, i alle fall er det slik hos oss. Høylytte ytringene fra tribunen er et resultat av engasjementet blant publikum. Det må det fortsatt være plass for i norsk fotball. For Kanari-Fansen er dette et paradoks. Andre supportergrupper sliter med vold og nazisme, mens vi som strekker oss til å skrike "dommerjævel" en gang i blant, fryde oss litt når verden går VIF i mot og ellers faktisk oppfører oss bra blir vurdert som dårligst i Tippeligaen. Skjønn det den som kan. v.h.

VI STØTTER LSK & KANARI-FANSEN

Det finnes ikke noe bedre enn hatoppgjør. Begge lags supportere står på hver sin side av banen, synger mot og til hverandre. Gutta på banen gir absolutt alt. Klimakset inntrer når vårt lag faktisk slår hatlaget. Hatlaget jeg prater om denne gangen er Vålerengens IF (bombe). Men for en gangs skyld er det ikke de jeg skal kritisere og slenge dritt om. Nei, denne gangen skal jeg faktisk kritisere mine medsupportere i Kanari- Fansen. Dette kan kanskje falle noen tungt for brystet men, samma faen, det bør være såpass stor takhøyde (et ukjent begrep for Einar Krokan). Ok, jeg starter med disse lokaloppgjørene vi har mot VIF, masse folk, glimrende stemning, og Kanari-Fansen gir årsbeste, både på borte og hjemmebane. Fortsatt greit nok. Akkurat i disse kampene SKAL det VIRKELIG hates! MEN, hva med kampen mot Moss nå i høst? Utrolig laber stemning, helt til vi får høre at VIF ligger under, og DA tar det av i KF-L. Hvorfor klarer vi ikke å elske Lillestrøm SK mer enn vi hater VIF?? Hvorfor er det enkelte som jubler mere for mål mot VIF enn for mål FOR LSK? Hva er viktigst? Jeg har flere eksempler her. Tidligere i år så var den en "meningsmåling" i RB hvor Espen Solbakken spør om vi ønsker å ha VIF med i Tippeligaen eller ikke. De fleste mente da at de ville ha VIF ned i første, greit nok det, men etter min mening ikke på det grunnlaget det ble argumentert på. Det virker som vi er redde for at VIF skal ta spillerne, sponsorene, investorene, tilskuerne og ikke minst pengene fra oss. Hvorfor skal vi være redd for det? Vi er et lag som har drevet i den øverste ligaen i Norge i 26 år, og klarer vi ikke å omstille oss til å kjempe om disse midlene med Oslolag, da kan vi bare trekke inn årene. Å si at en ønsker VIF ned fordi en virkelig HATER dem er noe annet, for når det gjelder følelser trenger man som kjent ikke begrunnelse! Nok et eksempel, denne gang fra internett. Nå i høst ble det laget en side hvor folk kunne legge inn kommentarer på hvor lite de likte VIF, og hvor mye man ønsket laget ned i 1. divisjon. Hva med å lage en side hvor man kan skrive hvor mye man elsker, jeg mener virkelig ELSKER LSK, og hvor mye vi håper at det snart er vår tur til å ta hjem gjeve titler til Åråsen??

Petter Olafsson

LSK-shop (Klubbhuset Aabel Sport) Storgata 35 2000 LILLESTRØM

LSK – BRANN 15/10 SPESIALTILBUD SUPPORTERGENSER KR 229.T-SHIRT 50.DIV GENSERE 100.LSK-shop har et stort utvalg av supporterartikler som burde fange interessen hos de fleste. Dersom du klikker deg inn på http://www.lskshop.no kan du bla deg gjennom tilbudet, se på bilder og bestille varer rett hjem til deg. I disse europacuptider gjør vi spesielt oppmerksom på LSK's europacuptrøye som selges hos oss for kun 498,-. LSK-shop har også utsalg på Åråsen i forbindelse med hjemmekamper. Velkommen til LSK-shop! Telefon: 63819397 Telefaks: 63810504 E-post: firmapost@lskshop.no Internett: http://www.lskshop.no

Åpningstider: Man - Tir - Ons - Fre Torsdag Lørdag

10.00 - 17.00 10.00 - 19.00 10.00 - 14.00

"Stå" eller "Sitta". Åråsen. Søndag ettermiddag. Siste gangen i år. Bortsett fra E-cupen da. Heldigvis. E-cup-eventyr er så sjelden at en nesten ikke husker det. Men altså. Siste seriekamp. Brann. Disse uberegnelige bergenserne som aldri får det til. Dem slår vi. Felt F som vanlig. Elleve sesonger. Fast plass ved siden av Egil. Han er her også i dag. Best har vi det de få gangene vi tar oss tid til et beger eller to på Klimt før kampen. Men den travle forretningsmannen og småbarnsfaren lar meg ofte i stikken. For ofte. Da sitter jeg alene. Men ikke alene likevel. For med sesongkort ser vi oftest kjente ansikter rundt oss. Mannen på andre siden av meg sitter der for andre året. Jeg vet ikke hva han heter, men han stiller opp hver gang. Vi er nesten venner nå. Uten at vi kjenner navnene på hverandre. Jeg skremte ham nesten bort en gang i fjor. Var det mot Viking, tro? Han er så forferdelig negativ og pessimistisk, denne staute karen jeg sitter ved siden av. Selv når vi spiller godt og skaper sjanser, tror han at det verste. En gang i fjor sprakk det for meg og konfirmerte ham såpass at det ble stille. Helt stille. To uker senere, mot Moss, sto plassen hans tom. Men siden har han vært på plass igjen. Nå har vi stilltiende akseptert hverandre. Han er pessimist mens jeg aldri slutter å tro på seier og suksess. Begge bryr vi oss om LSK, men på hver vår måte. Og jeg vet ikke hva han heter_ Noen ganger føler meg i slekt med Kanarifansen. For de støtter i tykt og tynt. Og er Arnes tolvte spiller og ekstra våpen som få eller ingen andre har her til lands. Etter at de invaderte den gamle sittetribunen, har jeg av og til tenkt på at jeg burde prøve en gang. Men jeg er redd. For at jeg ikke passer. Sangen, vulgæruttrykkene, fylla. Det passer seg da ikke en redaktør? Men samtidig; samholdet, den urokkelige supporten, kjærligheten til Laget. Det er lettere å forholde seg til Egil, som nesten aldri er der, og til min venn; han som er litt for pessimistisk. Vi sitter i ro, vi skråler ikke og synger, og jeg er da like god supporter om jeg ikke har gul drakt og skjerf? Vi er der fordi vi vil at Laget vårt skal vinne. Så enkelt er det. Og den dagen Laget er borte, blir det tomt i Flisbyen. Fryktelig tomt. Siste høstkamp gir grobrunn for ettertanken. Hvor hører jeg hjemme. På "Sitta" eller blant Kanarifansen?: Jeg er vel egentlig ikke i tvil. Selv om den forrige hjemmekampen mot Stabæk rokket ved standpunktet. Da hadde noen djevler på raden bak gitt fra seg sesongbillettene sine til fienden. Og fienden var verste vestkant. Det ble bråk. Da de forsøkte seg med "bra dømming" da dommeren gav Stabæk et frispark på sekstenmeteren etter at de først hadde fått fordel og Bjarmann hadde avverget skuddforsøket med langfoten sin, måtte jeg bare heve stemmen. "Ekke rart vestkantfolk er rike", sier jeg, "først fordel og så frispark hvis den ikke virker. Pose og sekk, er det ikke det det heter?" Det ble stille etterpå, men altså, slike ekle vestkantfolk kan ødelegge litt av konsentrasjonen om spillet, eller.. På den andre siden er det gøy også da. Å slenge litt med leppa og svare når de andre blir for usaklige. Ja, for jeg er jo selvfølgelig aldri usaklig. Kanskje jeg skulle prøve en kamp eller to midt blant "fugla" likevel? Jeg måtte jo pugge noen tekster først, og rense sangstemmen også. Men kanskje de synes jeg er for gammel? Har de aldersgrense mon tro? Jeg har i hvert fall en lang tøff vinter å tenke meg om. Gunnar Falkum

LILLESTRØM Bare ren, skjær treningsglede

Årets Humbug og Kanari går gjennom årets fotballsesong og kårer det som fortjener heder eller pepper. ÅRETS BESTE MATCH: Noen ganger er det rein nytelse å se LSK spille, og Tromsøkampen i august er og blir årets store fotballkamp på Åråsen. Et TIL-lag proppfull av sjøltillit blei latterliggjort i 90 minutter. Den ene målet til Runar K er det nærmeste du kommer en fysisk orgasme på et grønt gress. Flere sånne neste år, LSK-gutter! ÅRETS BESTE STEMNING: Selv om det var megatrøkk på begge VIF-kampene og på Tromsøkampen tar jeg en annen kamp som årets beste supporterstemning. Selv om det er lenge sia, og matchen gikk til helvete, var RBK-kampen i påsken den kampen med best GJENNOMFØRT stemning under hele kampen. Verdt å merke seg er at synginga blei enda bedre selv om vi lå under med 0-2, " kjøpt og betalt" ropet mot dommer Øvrebø økte i styrke hver gang dommerklovnen rota seg bort. ÅRETS BESTE SPILLER: Dette er en veldig subjektiv spalte, men når jeg kårer Baron som årets fuglaspiller er jeg på sikker grunn objektivt sett. Vi har rett og slett fått et funn av en keeper, Emille Baron er soleklart best i eliteserien. Borte er dessuten fjortissopptredenen og begersvinginga fra 1999. Panteren fra Cape Town gir alt for klubben på en positiv måte. Får vi beholde han et par år til gjør ikke agentene i Europa jobben sin, la oss håpe på at det faktisk finnes mange udugelige fotballagenter! ÅRETS BESTE TIFO: Den beste TIFOEN vi noen gang har hatt er den vi hadde mot VIF i august. Selv om svingens TIFO var halvhjerta og enkelte av bokstavene krølla seg på feltet, var det et mektig syn å se arka, tohåndsflagga, stangflagga og konfettien lage et gulsvart inferno. ÅRETS DÅRLIGSTE KAMP OG STEMNING: Noen ganger lurer du på hvorfor du bruker tid og penger på å følge en fotball klubb. Kampen mot Moss i september var alt en kamp IKKE skal være. Lite folk, dårlige motstandersupportere, forferdelig kjedelig spill og en stemning som var ekstremt dårlig. Mossekampen er herved sletta fra vår hukommelse. ÅRETS BORTETUR: Her kan vi dele inn i diverse underkategorier. Den mest minneverdige er selvsagt VIF turen i mai, med seier og en sinnsyk stemning på kjøpet. Nervøsiteten den siste halvtimen gjorde at magan føltes som en vaskemaskin. Den turen med størst alkoholfaktor var Skiensturen i april, her solgte vi flere ølkasser enn godt var. Er det alle som virkelig HUSKER selve kampen i Skien? Tviler litt på det, uansett er turen til Skien blitt en klas-

sesong siker. Turen er akkurat passe lang, og gjør at Paul Gasgoignenivået er faretruende høyt. Den meste morsomme langturen var til Molde, selv om jazzen holde på å gjøre oss nuts utover dagen. Det førte imidlertid til at ironien tok helt over, og stadionstemninga var helt suveren i forhold til antallet. Høyest partyfaktor hadde Stavangerturen i april, en tur virkelig utenom det vanlige. ÅRETS SPRØESTE TUR: Stavangerturen 2000 var et kapittel for seg selv, en tur ingen på bussen noensinne vil glemme. Fra vi gikk på bussen i Lillestrøm til vi kom til Stavanger var det fullt party. På vanlige turer er det lange rolige pauser, men her var det ikke et sekunds ro. Det er ikke akkurat drømmen å bli vekt av "Freestyler", på full guffe kl. 06.00 om morran. Vi kan ta med at selve bussen var et gammelt vrak med busskomfort fra 70-tallet, og en lukt jeg ikke engang gidder å beskrive. 12 timer brukte vi hver vei, men uansett ville jeg ikke vært turen foruten. ÅRETS SINTESTE KANARI: Etter Rosenborgkampen var de fleste av oss skikkelig forbanna, men etter et par øl kom humøret litt tilbake. En kanari tok det litt lenger, han tente rett og slett på huste han bodde i! Var det noen som sa at LSK gjør folk gærne? Huset ble heldigvis redda (eller gjorde det det?), kanarien har vi ikke sett siden påsken. ÅRETS KLOVN: Selv om han sikkert mener det godt er og blir Tom Nordlie årets STORE fotballklovn i kongeriket. Med en sinnsro som en dørvakt på speed har han driti seg sjøl ut flere ganger enn Vålerengens IF har tapt. Alle som kan regne skjønner at vi her snakker om mange utdritinger fra Feiten Fra Flisbyen. Når han og klubben sin i tillegg bruker millioner på millioner på estiske fyllekjørere, sure eksproffer og mislykka Stabækreserver er det ikke rart at hele Norge ler. Gå tilbake til vannpolo, Tom, husk også at du holder med LSK! Vi kunne sikkert hatt en bråte med avstemninger til, men det får vi spare til LSK-praten utover vinteren på puber og andre samlingssteder. Jeg synes sesongen 2000 har vært variert og ganske så morsom, selv om spill og resultater var enda bedre i 1999. Kanari-Fansen har holdt seg på et bra nivå, husk at i forhold til for eksempel 1998 er det enorm forskjell på trøkk og oppmøte. Nok engang må tribunen vår framheves som det største bidraget til den økte supporterkulturen på Åråsen. Når vi ser at både Brann og VIF-fansen sliter med sine altfor lange og lite intime tribuner skal vi prise oss lykkelig over den kvadratiske lydboksen som tribunen vår funker som. Takk, takk og atter takk til alle som gjør Kanari-Fansen så bra, og så ses vi igjen i 2001! ULTRAS

MEDIAS SKJULTE DAGSORDEN. Har du noengang forventningsfull åpnet de såkalte riksavisene på mandag morgen for å lese om ditt favorittlag og blitt grundig skuffet? I stedet for å kose deg med LSK’s seier på Nadderud er du nødt til å slite deg gjennom flere helsider om VIF fordi noen på det laget har klart å slå to riktige pasninger etter hverandre. Når dette skjer uke etter uke, år etter år, begynner du å ane et mønster (eller din egen diagnose). Det er lov til å spørre seg om hva det som rettferdiggjør den voldsomme mediainteressen rundt VIF. Laget har ikke prestert noe som helst i serien de siste 15 åra, men likevel er de ved siden av Rosenborg og Brann de mest omtalte lagene i Norge. Det kan selvsagt diskuteres om all PR er god PR, men folk flest får et forhold til lag som brettes ut i aviser, radio og fjernsyn. Dermed blir også VIF som merkenavn attraktivt, det genererer penger (reklame/sponsorer), og gjør det mulig for klubben å hevde seg i norsk fotball. Hva er årsaken til denne massive mediainteressen? Er det tilfeldig at det er klubbene fra de store byene som får oppmerksomhet? Det er mulig at det alltid skjer noe rundt Brann, men det sitter pinadø journalistene klare på gangen på Brann stadion for å skrive om hva som skjer. Når det er avstanden fra redaksjonslokalene som bestemmer hva som settes på dagsorden er det grunn til å spørre seg om hva som skjer. Forklaringen kan være pinlig enkel. Media, og da spesielt avisene, har selvsagt en strategi. Folk liker å lese om ting som er nært dem, som de har et forhold til og som de kan identifisere seg med. De største befolkningsgruppene i Norge bor selvsagt ikke i grisgrendte strøk, men i og rundt byene. Dersom man skriver om lag fra de store stedene vil det pirre lokalbefolkningen og de vil kjøpe flere aviser for å lese om seg og sine. Lokalbefolkningen er noe større dersom byen heter Trondheim enn om stedet heter Bryne... Det er sikkert dette folket vil ha. Opplagstallene lyver neppe og journalistene må vel også tjene penger til sin daglige bayer. Det er likevel et gigantisk pardoks at det er markedsandelene som bestemmer dekningen av norsk fotball, og ikke det som foregår ute på banen. Dersom klubber fra de mindre stedene skal lykkes må de på mange måter bli dyktigere enn storklubbene. Fotball er showbusiness. I form og innhold er det ikke mye som skiller Amanda- og Oscarutdelingen fra NISO’s prisutdeling til årets spiller og årets profil forleden (til og med champagneføringen er like høy!). En bevisst satsing må til for å synes i medialandskapet. Jeg savner en synlig og gjennomført måte å markedsføre LSK på. Det er mulig at Arne Erlandsens fokusering på laget og det kollektive i Lillestrøm er en del av en mediastrategi, men den virker i tilfelle litt baktung. Det er lettere å selge personligheter og individualister (Mamadou Diallo), framfor en velsmurt lagmaskin. Uansett, skal LSK kunne konkurrere om mediadekning, markedsandeler og sponsorpenger må vi ha et bevisst forhold til dette med profilering. Vi må bli dyktigere enn de andre. Utgangspunktet vårt som klubb fra en liten by på Romerike synes nemlig å være nest best når det gjelder mediadekning.

8 gode grunner til å melde seg inn i Kanari-Fansen: • • • • • • • •

Ståplasser på Åråsen for 90,- i egne luker (kort kø...). Rabatter på S.A.T.S Lillestrøm (306,- i måneden, vanlig pris: 360,-) Billigere pizza på Peppe’s i Lillestrøm (stor pizza, liten pris, mandag - torsdag). Billigere øl på Martin’s på kampdager og ved andre arrangementer (29,-). Billigere øl på supporterpuber over hele landet i forbindelse med kamp. Billigere supporterutstyr på LSK-shop. Billigere borteturer med “Kanari-Turer 2000”. Forfordeling av billetter til store arrangement, for eksempel cupfinalen...

Det viktigste du gir oss ved å betale medlemskontingenten er mulighet til å støtte LSK på alle mulige måter. Alt arbeid i KF-L gjøres på frivillig basis. Medlemskontingenten er 100,- for de som er 16 år eller eldre og 60,- for de som er yngre. Kontingenten betales til: Kanari-Fansen Postboks 215 2001 LILLESTRØM, og kontoen i LillestrømBanken (selvsagt), er 1286.25.05210.

“Bli med i gjenget!”

Den tsjekkiske dommeren har akkurat blåst av kampen, og den ultimate lykken har akkurat bredt seg ut over kroppen min. I lykkerus konstanterer jeg at ENDELIG var det vår tur!!! Etter en årrekke med nestenopplevelser var det altså på det berykta (bare spør RBK…) Dinamo Stadion i Moskva at vi endelig skulle greie et avansement til 2. runde i e-cupen. Riktignok er det tredje gang vi er i 2. runde, men de to foregående avansementene var begge mot fyllefantene fra Linfield FC, og det teller liksom ikke like mye. ELLER??? På flyet hjem fra Moskva har kampen rukket å bli en dag gammel, og undertegnede kan bare ikke vente med å springe til nærmeste kiosk på Gardermoen for å pløye gjennom avisene. Full av feberfantasier om "Gullgutten Sundgot" og "Heltene fra Åråsen!" (OK, jeg overdriver litt…) kaster jeg meg først over Dagbladsporten. INGENTING!!! Deretter VG-sporten, hvor det sto en notis på 2 x 3 cm. nederst på børssiden om at Sundgot hadde sendt LSK videre!! Dette etter side opp og side ned om at Kjersti Tysse Plätzer hadde tatt sølv i verdensidretten kappgang i Sydney! Hvor inn i huleste helvete innavla kan norske journalister bli??? Vi skal ikke lenger tilbake enn fem-seks år i tid for å finne en tidsepoke da UEFA-cupen hadde status i Akersgata og på Marienlyst, og aviser, TV og radio hadde krangla seg gule og blå om å bruke de mest ekstreme superlativene etter et sånt resultat som Fugla presterte i Moskva. Det var "E-cup kvelder" på TV, og lange målkavalkader. Spesielt hvis "folkets klubb" fra Trøndelag spilte UEFA-cup, var det et gedigent norsk presseoppbud både i Trondheim og utenlands. Men hva skjedde? RBK fikk plutselig være med i pfenningligaen år etter år, og skille mellom Champions League og UEFA-cupen ble et skille mellom høystatus og lavstatus. Riktignok gjelder denne tendensen i stor grad også i utlandet, men det blir krusninger i havet i forskjell! Når jeg finner mer om Lillestrøm i utenlandske medier enn jeg gjør i norske, må noe rett og slett være riv ruskende galt! Rosenborg fikk også etter hvert sportslig suksess, og når RBK og Brann for et par-tre år siden karra seg til kvarten i henholdsvis CL og cupvinnercupen var det ikke lenger tvil om at norske medier hadde mista gangsynet fullstendig. Over natta var plutselig norsk klubbfotball blitt en av Europas beste, og tidlige UEFA-avansement ble ubetydelige med mindre motstanderen var engelsk eller italiensk. Slår du derimot et elendig amatørlag i en tidlig Champions League-runde var/er ikke heltestatusen langt unna. Ta pressedekningen før/under/etter RBK mot publigalaget Shelbourne som et eksempel på dette. Det var direktesending på TV3, det var lederplass og børser i avisene, det var i det hele tatt en usannsynlig hype av et oppgjør som KANSKJE kunne gi en plass i Champions League litt lenger ut på høsten. Jeg har allerede sagt alt som er å sies om dekningen av LSK sitt avansement mot Dinamo Moskva. Det var september, alvoret var i gang, motstanden var tøff, det var en viktig kveld for norsk fotball og hvor var norsk presse? De var i Sydney for å juble for sølv i kappgang. Fotball er fortsatt størst, eller?

METRO - STRØMMEN

LSK-TELEFONEN NOKIA 3210

KR. 1798,-

Hat til

evig tid? Vi fotballsupportere er merkelige folk. På tribunen kan vi brøle skjellsord til andre lags supportere mens de samme personer kan være gode kompiser og familiemedlemmer i det "sivile". Når supportergrupper bruker alle muligheter på å pleie et dårlig forhold til andre kan det være sunt på enkelte områder. Fotball dreier seg mye om følelser og det å ha en erkerival eller flere er bra for å bli kvitt innestengt aggresjon! Men, i enkelte saker kan det likevel være slik at organiserte fotballsupportere i Norge, de som følger laget sitt på både hjemme- og bortebane, de som har laget sitt som en livsstil, kan ha felles interesse som supportere med andre favorittlag. Det er ingen hemmelighet at Norges Fotballforbund har mye rart for seg. I framtidas fotball-Norge vil det skje endringer som ikke er til fordel for stående, sangglade supportere. F. eks. vil antall ståplasser begrenses, cupfinalebilletter forbeholdes fortsatt andre enn lagene som deltar og man har generelt følelsen av at NFF er en motstander. Dette er en utvikling som foregår uten at organiserte fotballsupportere deltar. Vi har mer enn nok med å forberede oss til neste hatkamp! Fotballsupportere har ressurser til å være en maktfaktor i framtidas fotball-Norge. Men det betinger at vi til tider hever oss over innbyrdes uenigheter og feider og i noen saker jobber sammen for å nå felles sak. Det neste fotballtinget er i 2002. Det kan bli spennende å se til om vi har fått noe til innen da...

v.h.

"SESONGEN FRA HELVETE" I vår serie med tilbakeblikk har vi kommet til sesongen da alt var enten svart eller hvitt, dessverre altfor mye av det første. 1997 var året da Jagland var statsminister, "Bailando" var sommerhiten og Solskjær ble årets nykommer i Premier League. Like bra forfatning var ikke Lillestrøm SK, det meste skulle vise seg å gå på tverke. Selv om 96-sesongen tilsynelatende var en jubelsesong var ikke den reelle situasjonen så bra. Først blei Schiller sparka vekk til Molde, og Bergdølmo fikk jo sin berømte mobilselgerjobb (?) i Trondheim. Det betydde at fugla ikke hadde backer, men dette interesserte ikke den nye bossen Even Pellerud. Alle kunne jo spille backer, systemet var alt for gamle Pellis. Selv om vi hadde kjøpt Kihlstedt og Wålemark fra Sverige lurte vi ærlig talt på hvor laget som skulle ta opp kampen mot trøndera rett og slett blei av. Ikke hadde vi mange nok gode spillere friske, ikke hadde vi system og vi hadde som sagt ikke en jævla back. Like før seriestarten blei Pellis omtrent pressa av opinionen til å kjøpe nye spillere, Steinar Pedersen kom fra Dortmund på lån og Magnus Kihlberg kom fra Ørgryte. Seriestarten nærma seg, og vi blei fortsatt tippa blant de tre-fire fremste laga. Allerede i første kampen på Nadderud fikk vi oss en rett på trynet, 1-4 mot sosselaget svei hardt. Det som var positivt med den kampen var det ekstra store oppmøtet av LSK-supportere. Vi satte bussrekord med 10 stappfulle busser utover til Bærum. I motsetningens sesong var neste kamp den komplette motsatsen av Stabækmatchen. RBK på Åråsen 19. april 1997 er en av Kanari-Fansens desidert høydare gjennom tidene. Kampens ufrivillige LSK-helt blei såpa fra Trondheim, Jørn Jamtfall. På et tilbakespill fra femti meter greide han å tryne akkurat da han skulle ta kula. Mobilselgeren Bergdølmo torde ikke spille, og skyldte på skade, mens Eggen blei sintere og sintere etter at 2-1 seieren til LSK fikk innpass i det kompliserte huet hans. Hele greia endte i

texas med påstander om drapstrusler, mediehysteri og KFL i en slags gapestokk. Til alle som ikke veit det, var vi fem minutter unna å bli plassert i den gamle LECA-svingen nærmest hovedinngangen på grunn av Eggen bråket. Hadde DET skjedd trur jeg ikke at KFL hadde vært det vi er i dag. Utover våren gikk resultata i hytt og pine, og så kom juli 1997. Denne måneden er noe av det verste jeg har vært med på. Vi tapte mot "storlaga" Kongsvinger, Sogndal og Haugesund og attpåtil dro Brogeland til Østerrike og Strandli skreiv under for Panathinaikos. Juli blei nesten like ille, med et ubeskrivelig bittert tap for RBK i cupen som det verste. I slutten av måneden lå vi an til å måtte kjempe mot nedrykk, men når det er som verst kommer ofte uventa hjelp. En viss Mamadou Diallo, med fortid i Marokko, Tyrkia og Sveits, skulle kanskje bli vår redningsmann? Eller var han en komplett fiasko? En halvtime ute i kampen mot Skeid var vi alle frelste, fuglas "Messias" var landa. Utover på høsten var Diallo som en virvelvind og redda oss både i serien og Europacupen. Dessuten var han en PR-scoop uten like, Senegals store sønn var overalt. Noen som husker sikkert da Diallo fikk midtsida i Dagbladet da han lagde Senegal nasjonalrett på kjøkkenet sitt i full "medisimannuniform"! Etter at Twente blei slått i Holland øyna vi nå endelig en sårt etterlengta suksess i motgangssesongen. Hollendera var i kne på Ullevål, men utrolig nok gikk vi ut tre minutter på overtid. Den dagen grein folk i strie strømmer, tapet var nesten umulig å komme over. Sesongen rulla mot sin slutt, og sportslig endte det med en ræva 10. plass etter et grusomt LSK-år. Utenfor banen brygga det opp til orkan, og førstemann i giljotinen blei Pellerud. Han fikk SPARKEN så det holdt. LSK-styret babla noe om en omplassering, men alle skjønte at det var en bortforklaringsmanøver. Seinere tok

styrets leder Einar Krokan sin hatt og gikk, og ut i 1998 fikk daglig leder Svein Skoglund fyken. Omtrent samtidig gikk en haug med engasjerte Lillestrøm-supportere til aksjon i klubben, og styrte årsmøtet i februar 1998 det de ville. Omforminga av LSK var i gang, og ironisk nok måtte det altså en møkkasesong til for å få folk til å skjønne alvoret.

TING VI HUSKER FRA 1997 • JØRGEN WÅLEMARK. Svensken kom til oss fra Ljungskile, og skulle score i bøtter og spann. Han scora 3 mål på hele sesongen, utrolig nok kom alle i samme kamp borte mot Tromsø! Mister Jørgen var en spesiell type, etter kampen mot TIL i Tromsø dro alle ut på byen utenom Wålemark. Årsaken var at han ikke hadde med seg bukse til NordNorge! En grei kar den godeste Jørgen, men en sportslig superfiasko. • EVEN PELLERUD. Mannen med alvorsansiktet fikk et tøft år i Flisbyen. Han var enkelt og greit totalt feil mann på totalt feil sted. Det blei ikke enklere av Pelleruds mange krumspring, her er et godt eksempel: Even synes ikke at spillermøtets tidspunkt var så viktig før RBK-kampen i Trondheim. Han tok likegodt og utsatte det et par timer. Årsak: HAN SKULLE SE EN DAMEKAMP PÅ TV’EN. • MAMADOU DIALLO. Vi kan fylle en bok med mesterens mange utsagn og rare påfunn. Jeg velger meg ett som Diallo sa til en medspiller på treninga: "Play the ball to me, I take the ball, I score goal". Enkelt sagt av en enkel mann, men så er nå en gang fotball et enkelt spill. • SYNGING I MOTGANG: Jo mer fugla tapte, jo høyere sang Kanari-Fansen. Hvorfor det blei sånn kan en lure på, uansett lærte vi oss spillera hva det vil si å ha fokus på samhold og støtte uansett resultater. VG kåra oss også til eliteseriens klart beste supportere. ULTRAS

Hvor går Kanari-Fansen? Kanari-Fansen har blitt hva det har blitt på grunn av enkeltpersoners glød og engasjement. Denne entusiasmen har dekket over at det har vært gjort lite for å bygge opp en organisasjon som kan drive KF-L videre om ildsjelene skulle gå trette. Det er ingen hemmelighet at arbeidsformen i Kanari-Fansen har vært noe tilfeldig. Det har vært uklare ansvarsforhold innad i organisasjon, forholdet til LSK og media har til tider vært anstrengt, økonomistyringen mangelfull o.s.v. Likevel har Kanari-Fansen vært en av de tre ledende supportergrupper i Norge gjennom hele nitti-tallet. Det er utrolig hva en klarer bare drivkraften er i orden! Kanari-Fansen kan likvel bli mye bedre på mange områder. For å komme videre må det utvikles en organisasjon som drives etter vanlige prinsipper for bedrifter. Formålet skal hele tiden være å legge til rette for at det som skal i forbindelse med kamparrangement blir best mulig. Det er klart KF-L blir vurdert ut fra det som skjer på tribunen, men før vi kommer så langt er det likevel mye som må være på plass. Til dette trenger vi hjelp. Det viktigste er at du har gløden inni deg, men det er heller ingen ulempe om du i tillegg kan noe om data, økonomi, media, regnskap og/eller ledelse. For å komme videre må Kanari-Fansen utvikle seg. v.h.

GALLERIET

Kanari-Fansens 10 fair play-regler: 1. Ekte Kanari-Fans konsentrerer sin energi om å støtte sitt eget lag fremfor å rakke ned på motstanderene. 2. Ekte Kanari-Fans viser respekt for motstanderlagets tilhengere og spillere ved å avstå fra usaklig og støtende sjikane. 3. Ekte Kanari-Fans vet at det å opptre overstadig beruset på tribunen er en skam for LSK. 4. Ekte Kanari-Fans revansjerer ikke et tap på banen ved å bruke nevene på tribunen. 5. Ekte Kanari-Fans kaster ikke mynter, flasker o.l. etter spillere, dommere og andre lags supportere. 6. Ekte Kanari-Fans opptrer ikke som villmenn på vei til bortekamper og vet at negative episoder trekker klubbens rennomé ned i søla. 7. Ekte Kanari-Fans vet at normer for akseptert folkeskikk fortsatt gjelder når man ikler seg gult og svart og opptrer i gruppe. 8. Ekte Kanari-Fans holder seg for gode til å harselere med -og sjikanere personer på grunn av deres hudfarge, etniske tilhørighet eller seksuelle legning. 9. Ekte Kanari-Fans gjør det de kan for å skape god stemning på LSK's kamper. 10. Ekte Kanari-Fans vet at de er ambassadører for klubben og hele fotballsporten og oppfører seg deretter.