Humbug & Kanari 2/2001 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 2/2001 KR.

BJARMANN - BAK

NR. 2/2001 KR.

SUKSES BJARMANN - BAKERST I REKKA NR. 2/2001 KR.

NR. 2/2001 KR.

BJARMANN - BAKERSTKLUBBFØLELSE I REKKA JARMANN - BAKERST I REKKA BJARMANN - BAKERST I REKKA KLUBBFØLELSE OG AGENTER

SUKSESSÅRET 200 SUKSESSÅRET 200 SUKSESS RET 2001 SUKSESSÅRET KLUBBF KLUBBFØLELSE LELSE OG AGENTER 20 SUKSESSÅRET

m.m. KLUBBFØLELSE OG AGENTER

GALLERIET

(Red.)

Under taket.. HUMBUG &

KANARI Humbug & Kanari er ei fotballfanzine utgitt av Kanari-Fansen Lillestrøm. KF-L er også ansvarlig utgiver. Bidragsyterne er dog ikke forpliktet til å være enig med styret i KF-L i ett og alt (da hadde H&K blitt fryktelig kjedlig og KF-L fryktelig dårlige). KanariFansen Lillestrøm er til for å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Det må likevel understrekes at vi er uavhengige av LSK og at ytringer i H&K står for KF-L's regning. Redaktør: Vegar Hjermundrud Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Morten Galaasen, Ulf Baadshaug, Jo-Øyvind Eek, Øyvind B. Skaare, Hans Martin Nakkim, Christer Bratz, Ronnie Hallèn, Vegar Hjermundrud, Vidar Evje, Udyret, Frode J. Haukaas og Roy Grønmo. Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Oddbjørn Aas, Bård Asak, Yvonne Fagerli og Anders Bjørnvold. Layout: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

...OG REGLENE LAGER VI SJØL... Når man er fotballsupporter fører man et følelsesliv på høye tinder og i dype daler. I år har det vært mange toppturer! De foreløpige høydepunktene var kampene mot Godset på hjemmebane. Disse har blitt klassiske på grunn av det som skjedde både på og utenfor banen. Aldri før har vel hele Åråsen engasjert seg så til de grader! En barriere er brutt og med høstens storkamper i vente kan det bli mye gøy framover, både på banen og tribunen. Det er som kjent i medgang man må jobbe som hardest for at framgangen skal fortsette. Fotballsupportere blir gjerne satt i bås og framstilt som øldrikkende, høylytte mennesker med indiskrete tatoveringer. Vi er dèt også, men for å komme videre og nå nye grupper som kan bidra til at stemningen på Åråsen når nye høyder er vi nødt til å rive ned noen murer. Det vi bidrar med på tribunen er på mange måter gitt; sang, show og stemning! Imidlertid kan vi gjøre mye for å trekke med nye grupper som bidrar med dette under kamp. Forutsetningene har aldri vært bedre enn nå

Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen. Kontortid: Tirs/tors 18.00 - 20.00.

for å. Bli med og gjør Åråsen til Tippeligaens desidert beste arena! Hele stadion! Hele stadion! Vegar Hjermundrud

Tlf: 63 81 08 69 KFL-web: www.kanari-fansen.no Kontonummer: 1286 25 05210 Org.nummer: 979 684 770

LOCAL LADS! Blant supporterne i flere og flere engelske klubber så murres det over antallet utlendinger i stallen og man skriker høyt opp om de få lokale guttene man har på laget. Fugla er det laget med desidert flest utlendinger i sin stall i norsk toppfotball, uten at det skal være noe poeng. Det som virkelig er herlig er jo de lokale guttene som kommer til klubben og som lykkes med å få en plass blant de utvalgte i A-stallen. Pr. dags dato har LSK hele fem spillere med oppvekst på Romerike, alle er spillere som mer eller mindre har fått en heltestatus blant supporterne. Torgeir Bjarmann, har vært knyttet til klubben siden 1988 og er Norges klubbspiller nr. 1. Hans status i klubben, blant supporterne og i fotball-Norge generelt er nesten unik. Mr. LSK er selve reinkarnasjonen på en spiller som fansen i enhver fotballklubb ønsker å ha. Han har vært i klubben hele sitt voksne fotballiv og vært en meget viktig brikke på laget de årene og han gir alltid alt for laget. For en supporter er det vondt å se spillere som ler og koser bare noen timer etter et tap, tror aldri jeg har sett Torgeir være veldig fornøyd etter å ha tapt tre poeng for Fugla. Han har åpenhjertig erklært at så lenge LSK har et tilbud til ham og han selv vil spille fotball, finnes det ingen annen norsk klubb han vil spille for.

At han også er en av de som oftest benytter anledningen til å skryte av fansen er selvsagt positivt, det er ikke noe som er så deilig som å få skryt av egne spillere, det er med på å gire opp stemningen. Peter Werni, en annen lokal gutt med lang fartstid i LSK, han kom til LSK første gang i 1995, dersom mitt minne ikke har feilet helt. Peter er en av oss, selv om vi bare synger det til Torgeir. Han har faktisk stått blant Kanari-Fansen og hyllet laget som han nå spiller for og båndene mellom mange i Kanari-Fansen og Peter er tette. Det er ikke å legge skjul på at Peter er en spiller som har nådd langt i LSK, mye på grunn av at han er oppriktig glad i klubben og at han også er en spiller som ønsker å gi alt for drakta. Han er spilleren som er først bort til Kanari-Fansen etter kampene for å takke for støtten. Slike gester er med på å gjøre seg stor for supportere som lever lenge på ros fra spillerene. Espen Søgård er årets komet i LSK og har i rekordfart blitt en av Kanari-Fansens aller største helter. Søgård er den lokale Fetsund rånerenJ som har gått gradene via Jr. til Rekrutt for så å ta steget opp i LSKs A-stall. Hans oppofrende stil, hans enorme vinnervilje og hans åpne forhold til supporterne har gjort at Kanari-Fansen benytter enhver anledning til å hylle ham. At han i tillegg sier at for ham så er det en klubb som gjelder i Norge og at det er LSK, er selvfølgelig med på å øke hans popularitet. Undertegnede blir ofte beskyldt for å være en litt for stor Søgård-fan i forhold til en påstått heterofil legning. Samma faen, jeg har helt siden jeg så Søgård første gang som back i en kamp for LSK2 i 1998 (eller var det 1999????, hm, begynner å huske dårlig????), trodd på Espen. Når han nå lykkes kan jeg endelig slå meg brøstet og si: ”Hva var det jeg sa?”. Espen er Fuglagutt og en Fetsund råner og det eLSKer Kanari-Fansen ham for. Tom Kristoffersen er en odelsgutt fra hjembygda mi, nemlig Eidsvoll. Han er ny i LSKs stall i år og har allerede markert seg veldig positivt for LSK i seriestarten da LSK slet med mye skader og Tom fikk mye tillit. For LSK er det veldig positivt at Tom kom til klubben med tanke på LSKs appell på Øvre Romerike. Når jeg nå våger meg en tur himmat åt Eidsvoll så prates det mer LSK enn på lenge og mye av det kan nok forklares med Tom og eidsvollingenes interesse av å se en av de lokale heltene spille i Eliteserien. Det er uten tvil positivt for LSK at de lokale spillerene står frem og markerer seg i et LSK. Det er med på å skape en ekstra interesse rundt laget fra Romerikingene. Vi skal ikke glemme den siste ”local lad” i LSKs A-stall, nemlig Pål Steffen Andresen. Pål er siste års jr. og ble tatt opp i LSKs A-stall i vinter. Pål har gått gradene i LSK og er født, oppvokst og bosatt i Flisbyen med postnr. 2000 Lillestrøm.. For supportere som ønsker spillere med lokal tilhørighet på laget, må vel Pål være den ultimate spilleren. Tror det er viktig for LSK som et lag for Romerike å ha slike lokale spillere. Ikke det at vi skal sette mindre pris på de andre i stallen, men de lokale spillerene er med på å skape tilhørighet. Miks de med en gjeng fra Toten, et par kenguruer, noen islendinger, to fra søta bror samt alle de andre herlige spillerene hos Fugla er det ikke rart at jeg eLSKer LSK. Mvh Ronnie ”The Runner” LSK for alltid

Torgeir Bjarmann setter rekorder hver eneste kamp han spiller! Ingen av våre har spilt flere kamper i den øverste divisjonen enn vår mann bakerst i rekka. I kampen mot Lyn forleden rundet han 250 spilte kamper på høyeste nivå.

Framtida. I løpet av sommeren har vår mann også rundet like tall og det må tilgis dersom noen av oss begynner å lure på hva som skjer videre. Bjarmann har uttalt at han tar et år av gangen og spiller så lenge han har noe å gi. Etter hvert har de fleste fått med seg at Bjarmann manglet en kamp for å få gullmedaljen forrige gang LSK plasserte seg foran RBK på tabellen ved serieslutt (-89). "Ville det ikke vært en passende anledning å gi seg dersom alle tallene skulle gå inn og det ble seriegull i år"? "Tja, mye vil ha mer og det tror jeg ville vært en spore til ytterligere satsing. Skal en lykkes som spiller må en hele tiden se framover og sette seg nye mål".

Oddsalive. "Men du må ha gjort deg noen tanker om hva du skal bruke tida til når den siste hodeduellen er vunnet. Du har blant annet investert i et bookmakerfirma. Fortell litt om det". "Jeg er generelt interessert i idrett, spesielt fotball (bombe), og ser på engasjementet i Oddsalive som en perfekt investering for meg. Jeg vet jeg har jobb den dagen karrieren avsluttes og bedriften vil jeg ha vært involvert i siden oppstarten. Oddsalive er en nystartet bookmaker på internett. Vi har vært i gang siden begynnelsen av august og starten har vært over all forventning med mange nye kunder. Blant oss som har startet dette er blant annet Christian Vennerød (fra "Dine Penger"), noe vi tror er en garanti for seriøsiteten for folk flest. Av andre involverte kan jeg nevne Christian Ruud og det er neppe noen overraskelse at han etter hvert vil involvere seg rundt tennisdelen av Oddsalive... Ellers er 3 av 7 i styret fra 'korset og vi vil ha en del spesialspill rettet mot klubben i vårt hjerte".

- vår mann bakerst i rekka.

Bjarmann

De som har lyst til å orientere seg om hva Bjarmann har involvert seg i kan prøve www.oddsalive.com og opprette konto. Dersom dere opplyser at dere har blitt henvist fra Kanari-Fansen gjør ikke det noe... "Så vidt jeg vet er mange bookmakere på nettet. Hva er det med Oddsalive som gjør at dere vil heve dere over røkla"? "Vi driver veldig kostnadseffektivt, vi bruker ikke mye penger på selve driften. Dermed kan vi ha høye odds. Mange tror at høye oddsene vi har nå kun er for å lokke folk til å opprette konto hos oss, men vi vil ha høye odds også i framtiden. I Norge er Norsk Tipping enerådende på markedet og for å beskytte de statsansatte har ikke andre bookmakere mulighet til å etablere seg her på berget. Oddsalive skatter derfor til Malta. "Dette er ikke noe som vi ønsker, men når reglene er slik må vi tilpasse oss. På sikt er målet å etablere oss i hjemlandet, men slik lovgivningen er nå vil sikkert ikke det være mulig på mange år ennå. Det er overføringene fra Hamar til kultur og idrettsliv som blokkerer. Vi ser det ikke som noen selvfølge at det er tipperne som skal finansiere kultur og idrettsliv. Derfor har vi heller dårlig samvittighet i forhold til Norsk Tipping. Etter eget ønske vi imidlertid å bidra med økonomisk støtte til organisasjoner som fortjener det. Jeg har stor tro på forebyggende arbeid og vi kommer til å gi støtte til "MOT" som oppfordrer ungdom til å ta egne valg. For noen år siden var jeg involvert i Trygg Trafikk med besøk på rundt på skoler. Den dag i dag får jeg tilbakemeldinger fra unge mennesker som husker at vi var rundt på skoler på Romerike med vårt budskap om trafikksikkerhet".

Generasjonskløft? "Du er selv diplomøkonom, hvordan er det med de andre spillerne i LSK, er det mange som på samme måte som deg er opptatt av hva de skal bli når støvlene er ryddet bort"? "Jeg tilhører den generasjonen fotballspillere som alltid har vært klar over at vi skulle jobbe når karrieren var over. Generasjonen under derimot tjener mer penger i begynnelsen av karrieren enn det vi gjorde og tenker

kanskje ikke like mye på framtida som vi gjorde. De tjener bra penger nå, men vil kanskje aldri komme opp på samme lønnsnivå etter at karrieren er over. Faren er at de legger seg til et forbruk som ikke står i stil med hva som venter dem etter avsluttet karriere".

Forvandlingen. Det er allerede skrevet adskillige spaltemetre om forvandlingen LSK gjennomgikk når serien var i gang. Hva er hemmeligheten, gjør dere det med vilje for å forvirre motstanderlag (og egne supportere)? "Det kan nesten se sånn ut, men vi går på banen i treningskampene for å score mål og vinne. Imidlertid er vel kanskje vi det laget som slipper opp hardtreningen senest. Dette vet vi påvirker treningsresultatene og vi er derfor ikke så nervøse som enkelte supportere og journalister" "Det har veldig bra i år. Før kampen mot Lyn hadde vi hatt en kamppause på to uker og vi var spente. Det var derfor gull å få en scoring tidlig. I løpet av en sesong spiller vi kanskje 2-3 gode kamper, like mange dårlige kamper og de fleste er middels. Det var ingen stor kamp mot Lyn, men vi tok 3 poeng på en medium dag". "På mange måter er vi i samme situasjon nå som for to år siden, da sprakk vi litt på slutten. Hva kan gjøres for å hindre at det samme skjer igjen"? "Vi lærte mye i -99 som var et stort steg i riktig retning. Vi var også gjennom mange europacupkamper på høsten i fjor noe som ga oss verdifull kamptrening på et høyt nivå. Vi har kontinuitet i laget, noe som også vil bidra i riktig retning.

Klubb og supportere. "Du har vært med i ("kremt"), snart en mannsalder, hvordan har klubben utviklet seg i løpet av din tid i klubben"? "Mye er likt, blant annet viljen til å vinne. Det er større takhøyde i klubben med større åpenhet noe som sikkert virker attraktivt på den nøytrale tilskuer. Når det gjelder treningsfasilitetene har de faktisk blitt dårligere siden jeg startet! Når det er sagt er det nødvendigvis ikke bare negativt å trene utendørs på grusbaner på vinteren. Om ikke annet blir vi hardføre, og er det noe som kjennetegner de ulike LSK-generasjonene så er det tøffheten. "Og hva med (kremt, igjen), Kanari-Fansen. Du har vært med siden vi var en kvisete gjeng under TV-bua. Hva betyr støtten fra tribunen"? "Det er noe helt annet å gå ut på banen ved kampstart når det er trøkk på tribunen. Det er uten tvil lettere å ta ut det lille ekstra når vi har noen i ryggen. Kanari-Fansen er absolutt blant Norges beste supportere"!

TING DU iKKE FÅR HøRE MYKLE Si. Egentlig hadde jeg tenkt å ha en liten introduksjon til disse sitatene som aldri har vært uttalt. Det hadde kanskje vært på sin plass med en aldri så liten presentasjon av KanariFansens arrangementssjef og radioaktive motor, men nei. De som ikke har opplevd Arild Myklebust vil likevel aldri forstå hvorfor det var en så gruvekkende nyhet at han hadde fått seg mobiltelefon (skulle da intet tidspunkt på døgnet være fredet?). Vi snakker nemlig om mannen som hvert år er viet et eget avsnitt i Telenors årsmelding, men likevel aldri bruker Opplysningen 180. Årsak? Han kan alle numrene utenat! En engasjert Mykle, og det er han alltid, er så intens at Schwarzenegger i den første Terminator-filmen virker likegyldig og uinteressert i forhold... Hvorfor satte ingen Mykle på det australske fotballforbundet når Zane aldri rakk flyet? Jeg leste en gang at sovjetiske Spetsnaz-soldater kunne få en hvilken som helst fange til å bryte sammen i løpet av 30 sekunder. Intet menneske med hørsel kan motstå Mykle mer enn 10. Zane-problemet ville vært løst fortere enn du greier å si "Rozanna Bozabalian". Det er klart at Blindeforbundet gikk glipp av millioninntekter ved ikke å ansette Mykle. Ikke fordi folk plutselig ville fått sansen for skrapelodd, men fordi Arild ville tvunget dem i kne og fått dem til å bryte sammen og stønne: - Nei, nei, ikke mer! Bare send meg de fordømte loddene!

Her følger altså et knippe utsagn du garantert aldri har hørt fra Arild Myklebust og som du neppe vil høre i framtiden:

• Nei, telefonnummeret hans husker jeg ikke. • Kan ikke jeg få en autograf 'a, Rekdal? • 2. laget er ikke så viktig. • Diallo skulle vært solgt til VIF. • Alphaville er overvurdert. • Det tenker vi på når det nærmer seg kampdatoen. • Skal du ha en øl, Nordbrekken?

MYKLE

• Det er ikke så farlig om du ikke kommer på kampen.

• Bare sitt hvis dere synes dere ser kampen bedre da...

U.B.

VI STØTTER LSK & KANARI-FANSEN

NOEN BETRAKTNINGER... Siden forrige gang jeg gjorde noen betraktninger i denne fanzine har det skjedd en del i norsk fotball. Norsk fotball begynner nå å normalisere seg etter ett tiår som har vært særdeles unormalt. LSK ligger på toppen av tippeligatabellen og er igjen ett lokomotiv for resten av fotballNorge, en standard de andre prøver å nå. Rosenborg strever etter å bli like gode som LSK igjen og bruker selvsagt ALLE midler i den kampen. Blant annet bestemmer de hvilke spillere motstanderen skal få bruke (les Tor Trondsen - Moss). Vi derimot fortsetter å hente ”gråstein” fra andre klubber der de er uønsket og lager toppspillere av dem! At Molde ikke hadde bruk for den sympatiske og meget gode spilleren Clayton Zane forstår vi jo godt når vi alle fikk oppleve sjarmtrollet Bernt Hulsker på Åråsen i våres, Zane var selvfølgelig sjanseløs i en slik konkurranse... Han passet ikke inn i ”Fittegjengen” som de blir kalt i Molde. At han ikke fant sin plass blant Fjørtoft, Hulsker, Rudi og de andre gladgutta har jeg full forståelse for. Ledelsen i Molde lærte seg vel også et og annet om profesjonelle forhandlinger og at man bør få med seg alle punkter i kontrakten FØR man skriver under, og ikke komme løpende i etterkant og skulle gjøre tilføyelser. Andre ting som er ved det normale er det sedvanlige papirotet. Noen klubber klarer rett og slett ikke å stokke pølsepapiret og kommer vel neppe noen gang til å gjøre det. Nå skjer jo ikke dette blant tippeligalag lenger så noen lurer sikkert på hvorfor jeg bringer emnet opp? Vel, klubbene fra de lavere divisjoner får jo være med i Norgesmensterskapet (cupen), slik at de får målt krefter med de store klubbene. Da vil det jo alltid være fristende å bruke spillere som ikke er spilleberettigede for å ta noen snarveier, målet helliger som kjent midlet…not! Dette viser vel egentlig bare at de nest beste klubbene har langt igjen før de er oppe på ett profesjonelt tippeliganivå ikke bare på banen, men også i administrasjonen. Nils Arne Eggen sleiker seg fortsatt i hele trynet og skryter av motstandere de slår (færre og færre). De som slår RBK spiller fortsatt rævvafotball og alt er som det skal. Jan Åge Fjørtoft er tilbake ikke en dag eldre i hue enn da han forlot oss i 1989, men dessverre betydelig eldre i kroppen. Jostein Flo har gitt fotballnorge ett løfte om å gi seg etter denne sesongen, godt for en mann som ikke en gang er godt likt i hjembygda si, og har sett seg nødt til å søke tilflukt hos bermen i Drammen. Makan til atal type! Bryne har hyra inn en redningsmann som er som tatt rett ut av en pornofilm (har jeg hørt). For vår egen del er selveste TOM LUND tilbake på Åråsen både som tilskuer og som eier av kiosken på stadion. Dette er enda ett tegn på at de siste ti åras solformørkelse snart er historie. Åråsen er igjen ett av de fineste anleggene i tippeligaen og alle ser på hva LSK og Kanari-Fansen gjør. Både klubben og fansen er jo norges beste. Som det het i en sang: ”Football's coming home” (Three Lions)

Sportslig Hilsen Udyret

FUGLA PÅ TOPP! Dette ropet kom på våren 1996, da LSK var på en gedigen seiersbølge. Rusen over å se laget vårt helt øverst på tabellen gjorde ropet til det mest brukte i 1996. Da tenker vi selvsagt ikke på ”De beina, de beina”-sangen, som særlig en full Arne Sandstø digga. Åra som kom etter det har vært gråstein etter gråstein. Ropet har ikke vært i nærheten av å bli brukt, selv om vi var i nærheten i 1999. Det året blei dessverre en seier ofte fulgt av et tap, mot f.eks Tromsø hjemme. Så kom sommeren 2001, og fy og helvete for et drag det har vært over gutta denne sommeren. Gutta har spilt over evne, og endelig skjedde det igjen. Søndag 8.juli klokka 21.45 var LSK serieledere igjen. Da hadde noen av oss sett en knallkamp i Bryne, samtidlig som trøndra og Viking spilte 1-1. Det å sitte i en buss på Jæren, med visshet om at vi var nr 1, var en mektig følelse. Siden den dagen har du ikke kunne åpne en avis uten å se fuglastoff i alle varianter. Uka etter Godsetkampen i serien var LSK førsteoppslag på sportssidene i Aftenposten Aften. Husk at Aftenposten Aften er en Osloavis, og meget VIF-vennlig! Like moro var det se Petter Nome introdusere et ”serielederinnslag” fra Lillestrøm, bl.a. med Bjørne speaker kjørende rundt i bilen til Clayton. Den godeste Clayton Zane er gull verdt for oss, ikke bare p.g.a fotballspillinga. ”Aussien” ser ut som en klassisk såpestjerne fra Paradise Beach. Dette fører bl.a. til at ungjentene på skolen jeg jobber kommer løpende og spør om jeg kan fikse en signert trøye. Når jeg sier ja til dette, løper de som sprengte tomater til de andre fjortisene. Lykken: 2001 er altså en LSK-spiller. Dette lukter det Dennis Schiller og tidlig 90-tall av. Fugla har gjort sakene på banen, har vi fulgt opp på tribunen? Svaret bør helst andre svare på, men jeg trur svaret blir positivt. For visst har det vært kanonstemning innimellom i år.

Sjølveste orgasmen kom mot Godset i cupen. Etter en vanvittig kamp tråkka KFL til med oppfordringer til resten av stadion: Ville de bli med på synging og klapping for en gangs skyld? Svaret blei ja. Etter en kort synging med ”REIS OPP HVIS DU ER LILLESTRØM” skjedde det utrolige. Mellom 4 og 5000 mennesker reiser seg opp og klapper og synger. Det var sinnsykt moro og har neppe skjedd før på Åråsen. I alle fall ikke i løpet av mine 15 år på Åråsen. Husk også at vi har igjen alle storlaga på hjemmebane. Det skal smelle i vegga denne høsten… En nysatsing dette året har vært Reiseklubben. Kluet med reiseklubben var å få flere til å flere til å følge fugla borte. Satsinga har vært vellykka, kun få turer har vært labre. Oppmøtet i Stavanger, Bryne og på Stabæk 16.mai, var for dårlig. Det virker som om Rogalandsturer er håpløse å få med folk på. Resten av turene har vært veldig bra, her har du harde fakta: • Før sesongen var vi 4 fulle busser til Vingerhallen og 5 fulle busser til Vallhall. • I Drammen var vi 5 fulle busser og 800-1000 kanaris på plass. • I Trondheim var vi 3 fulle busser og 400 mann på plass. • I Sogndal var vi 2 fulle busser og 250 stk ved Sognefjorden. Vi minner om at stadiontallene kommer fra Drammenspolitiet og NRK, RBK-kontoret og Sogndals nettredaktør. Summa summarum har vi satt oppmøterekord i Drammen, Trondheim og Sogndal. Denne artikkelen blei avslutta før Lynturen (1500-2000 i svingen og MANGE på langsidene, red anmerkning), og den bør bli en godtur. Målet for høsten må være å sette oppmøterekord også i Bergen og på Melløs. En utrolig spennende høst står foran oss. Nå må vi vise at KFL er Norges beste, også i motgang. Ligger vi under skal vi synge enda høyere. Jeg leser og hører at stemninga i Bergen og Oslo ofte stinker. Det skal aldri skje på Åråsen. støtt laget like mye uansett resultat. A.M.

VURDERING AV

MOtSTanDer SUpPorTERe SERIEN B-gjengen (Auxrauxsen) Det er ikke noe å si om dem. Trivelige, men få.

GodsetUnionen (Marienlyst) Ganske ok, blant de bedre denne sesongen. Hakket bedre enn Berget det Blå, og er vel den beste grupperinga bak oss og Rrrrr.

Saftkokaradn (Auxrauxsen) Kjøss meg i røvi, for ein GJENG~!! Ankom i privatbiler, og ladet opp til kampen på TexMex’en på torget i stedet for på Martin’s (dukka riktignok opp der kort tid før avreise Åråsen). Skal ha pluss for originalitet, og morsom dialekt. Er smått harry, med ”trommer” (bøtter?) og det hele.

Berget det Blå (Nadderud) Skrøt av oss og kalte oss Norges beste supportere. Vi skulle vel sagt noe fint i gjengjeld, men vi hørte dem ikke og er dermed inhabile. Sorry, fjompenisser! Hadde visst en spiller-sponsa tifo, men den rakk vi ikke.

Brann Supporter Team (Auxrauxsen) RB ga oss en 9’er denne kampen, så tilgi oss for ikke å ha fått med oss så meget fra BST. Sikkert ok, bra oppmøte som vanlig. Norges nest beste supportere, skulle vi anta. Dem og Klanen får krige om 2. plassen bak den allmektige Kanari-Fansen.

Odd’rane (Odd stadion)

Viking-Hordene (Stavanger)

Odd’rane var ikke noe spesielt, og ble heller ikke viet noe særlig oppmerksomhet fra sin plass ca. 100 meter fra oss. Det var derimot andre Odd-”fans” som kom i KFLs søkelys: russen og fjortisberget på andre siden av gjerdet. Snørrvalpene gjorde det de kunne for å provosere KFL, og da Van Wankeren gestikulerte på ubehøvlet vis foran oss holdt det på å koke det over for noen enkeltindivider, og godt var det at gjerdet ikke ga etter. Da kunne det ha blitt et helvete…

Spesielt med Stavanger stadion, man hører aldri Hordene, men resten av stadion som klapper da speaker spiller ”tromm-trommtromm”-låter over høyttalerne. En skikkelig møkk gjeng, men enda verre er folka ved siden av dem. Som i Skien møtte KFL på hjernedøde motstanderfans, og her var det enda nærmere å utarte seg. Folka på andre siden av gjerdet spytta snusklyser og heiv flasker på oss, selv om vi ikke hadde gjort dem noe.

Lyn Supporter Clubb/Bastionen (Auxraxsen)

Tornekrattet (Auxrauxsen)

LSC satte opp gratis busser til LSK-kampen, og fikk rekordoppmøte (?) med snaut 80 mann. To halvfulle busser ankom, og folk i LSC mente faktisk at dem sang oss ut… *knis, fnis*. Et nytt enkelt bytte for KFL, som pisser på alle denne sesongen.

Havørnan (feat. juniorklubben m/ Nintendo og diskotek) (Auxrauxsen) Nintendo-berget holder standarden, til tross for nytt navn og STOR-satsing. Satte seg ned under trommesoloen, og satt omtrent hele kampen.

De prata om å eta kanarifuglan levandes før sesongen, men vi kan vel ikke si at de klarte det på Åråsen. Tannbørsten lever forresten fortsatt.

Krattet dukka opp i år også, til liten nytte. Har fått for vane å bli syngi ut av Kjernen på hjemmebane (mens det var motsatt på Lerkendal), og det sier sitt.

Kjernen (Lerkendal) En representant for lovens lange arm uttalte seg treffende om Kjernen før kampen: ”Kjernen er så tamme at man kunne bytta dem ut med husmorforeninga uten å merke forskjell”. Få ganger har vi vært mer enig med trøndere, og da i særdeleshet trøndersnuten. Det er ikke rart at dem er få når vi vet at medlemmene dems går på Åråsen i stedet for RBK-kamper…

Uansett, det var morsomt å synge ut trøndera på Lerkendal (igjen).

CUPEN

Kråkevingen (Auxrauxsen)

Sytehaugen (Åmot)

Stygge flagg og få folk ser ut til å ha blitt imaget til (s)Vingen. Sliter som vi har sagt før med dårlig lag, grått lag og kjedelig lag, i tillegg til å komme fra en stygg by med dårlig vær og det som verre er. Stakkars jæklar.

Satt på medbragte campingstoler og drakk kaffe fra termos. Samtidig ble klansskaller som heller ville se Åmot – LSK enn sitt eget lag observert. Jævla bønder!

Isberget (Alfheim)

Øssia Cheerleaders (Østsiden)

De sa ”hæillvette” ganske ofte under kampen. Ellers er alt ved det gamle i nord.

10 år gamle duskedamer som stilte i fotballdrakter.

B-gjengen (Bryne stadion)

Æljbærjet (Nybergsund)

LSK vant mot et tafatt lag med tafatte supportere (men hyggelige). Setter tydeligvis pris på å få besøk av slike kjekke gutter som oss.

Blant de bedre vi har møtt på mange år, E-cup medregnet. Enorm stemning, skapt av den gamle mannen (dirigenten) på første rad. Fjellberget holdt riktignok kjeft, men Æljbærjet sto for rock’n’roll-stemning, akkurat som på Big Brother-finalen.

GodsetUnionen (Auxrauxsen) Koste seg med en underholdende kamp, og hadde brukbart oppmøte. Kunne utsette litt på været, men det var alt. Gjorde i hvert fall så godt de kunne! Hihi.

Saftkokaradn (Fosshaugadn) En bitteliten jallagjeng med spann de brukte som trommer. Var faktisk ok stemning på stadion, men det var fordi sittan var med på klapping og slikt.

Lyn Supporter Clubb/Bastionen (Ullevaal)

GodsetUnionen (Auxrauxsen) Litt færre enn i seriekampen tre dager før, og litt færre mål. Denne gangen var været bedre, og Godset ble dermed enda mer grilla enn sist. Unionistene måtte sette seg ned i andre omgang, da resten av stadion sto opp til ære for Fugla og Grétar.

mojo

[Kjell Grønningen-mode] 5900 tilskuere på Ullevaal, og minst 6500 av dem var fugler. Ikke bare det, men minst 7000 av disse sang hele kampen!!!! Lyn-gjengen var fem pattetiske bønner.

Selvfølgelig var det trist. Fotballen hadde gitt meg mye. Jeg husker Julian Dicks kanonskudd for West Ham, jeg husker legendariske kanarifugler som Bohinen, Berg, Johnsen, Ystenens (prøvde dog å glemme ham), Fjørtoft, Grodås, Schiller og Jan-Ove, jeg husker landslaget og skuddet til Rekdal på Wembley, men det var nok nå. Jeg merket at forholdet ble rutine. Samme hvor jeg snudde meg, var det fotball; på TV, i avisene, på radio og på jobben, jeg måtte bare vekk, og før årets sesong, trodde jeg at jeg hadde klart det. Etter mange år stående på Åråsen i alt slags vær, mens de gul/sorte dummer seg ut mot Fyllingen, Mjølner, Strømsgodeset, Sogndal og andre mer eller mindre tragiske lag, mens Rosenborg vant igjen og igjen, var jeg sikker på at Eliteserien fra nå av ville forløpe uten meg. Lillestrøm tapte nesten hver treningskamp, borte var profilene fra i fjor, og i panikk leide Erlandsen inn Clayton Zane fra Molde. Clayton Zane? Hei Arne! Hvorfor ringer du ikke bestemoren min, mens du først er i gang?

historien om ekteskap

Akkurat idet man trodde man hadde sluppet unna, så går de hen og gjør det! Er det ikke typisk? Jeg var sikker på at fotballen og jeg, etter et livslangt ekteskap, nå hadde foretatt en ugjenkallelig skilsmisse. Vi tok ikke en gang ut seperasjon, men bestemte oss for å gå fra hverandre helt uten opprivende krangel og skittkasting. Det var ganske behagelig egentlig. Forholdet vårt hadde hanglet de siste årene, du vet vel hvordan det er? Etter den første forelskelsen, som er lidenskapelig og het, kommer den trauste hverdagen, i mitt tilfelle årene med Drillos ”breakdowns”, Morten Pedersens voldtekt av det norske språk i Dagblah’ og unger med Sunny og Flonaldo på t-skjortene. Nok var nok for meg, og jeg ble utro mot min livsledsager, og begynte å se på ishockey istedet.

Allikevel ble jeg lurt med på serieåpningen mot Bryne. Jeg satt på Martins og så de samme ansiktene jeg har sett i alle år glede seg til seriestart. Jeg så de samme gule draktene og hørte de samme sangene på stereoanlegget, men denne gangen spilte de ikke for meg. Jeg var ikke en del av dette lenger. Det var slutt, ferdig, finito, skjønner du? Kampen bekreftet det jeg allerede visste, Lillestrøm var et møkkalag. Årets sesong kom til å bli lang og hard, mens kanarifuglene slåss mot nedrykk. Men hva hadde det å si for meg? Jeg skulle ikke følge med allikevel. Lykkelig, og helt uten kjærlighetssorg, holdt jeg meg derfor hjemme de første onsdagene og søndagene av årets sesong, men som alltid når vi snakker om gammel kjærlighet, ligger det alltid litt sjalusi latent i bakhodet. Jeg klarte ikke helt å holde meg, og etter en tid gikk det opp for meg at det jeg ikke trodde var mulig var i ferd med å skje: min gamle flamme klarte seg bra uten meg! Er det ikke fælt når man ser eks’en uten på byen, og hun flørter med andre, mens du sitter der og tøffer deg med en halvliter, alene på et bord? Og flørte, det var nettopp det Lillestrøm gjorde. Plutselig klaffet alt! Clayton Zane scoret i hver kamp. Magnus Powell ble Power-Powell, Espen Sørgård løp til han ble blå i ansiktet, og målene rant inn bak frustrerte sisteskanser rundt om i Norge, bare ikke bak Baronen i LSKs mål. Hva var dette for noe? Mediene begynte å trekke kølapper for å få intervjue spillerne og Erlandsen smilte lurt i sitt solariumsbrune ansikt. Seriegull? Seriegull til Åråsen? Ja, hvorfor ikke? Og nå er jeg her igjen, med skjerfet jeg kjøpte i 1989 rundt halsen, mens jeg skriker meg hes på kampene etter hvert som Clayton Zane banker inn mål etter mål, etter mål. Jeg nileser tabellen etter hver runde. Jeg mobber kamerater på jobben som holder med Odd, Brann, Vålerengens Idrettsforening og Stabæk. Jeg sitter på bussen til Sogndal og drømmer meg bort, mens regnet trommer mot ruten; serigeull... Seriegull til Åråsen... Ja hvorfor ikke? Det er sant det de sier: gammel kjærlighet ruster ikke, og et ekteskap er en alvorlig affære. Tilgi meg at jeg har vært utro, hun betydde ingenting for meg. Jeg skal aldri svikte deg igjen. I gode og i onde dager, jeg vil alltid være der... KOM IGJEN, SPORTSKLUBBEN! Christer Bratz

Fra nedrykk til Champions League PÅ fire måneder I skrivende stund er det til de grader fotballfeber hos Kanari-Fansen. Fugla gjør reint bord og blir seriemestere og cupmestere denne sesongen. Det smiles lett overbærende til de som mumler om å ta en kamp av gangen, og ymter en stakkar frampå om problemer ved eventuelle skader eller suspensjoner utover høsten lekses det opp hvilke kvalitetsspillere som sitter på benken – og som hadde gått rett inn på et hvilket som helst annet norsk lag. Har ikke LSK2 gjort så godt som reint bord i tredje divisjon, kanskje? Det flys høyt. Veldig høyt. Og gjør man det får man oversikt. Veldig god oversikt. Faktisk helt til Europa. Neste sesong blir det Champions League mot topp europeisk motstand på et flombelyst Åråsen. Og visst faen skal vi bite fra oss! Ryke i kvalifiseringa? Pøh! Og dette har vi fortjent. Til de grader. Kanari-Fansen er uten tvil norsk fotballs beste fans! Når hadde vi egentlig noe skikkelig å glede oss over sist? Det er lenge siden seriesølv i –94 og –96, og i den sistnevnte sesongen gikk det ikke an å drømme om å bli seriemester en gang. Så har vi en tapt cupfinale tilbake i –92. Sist gang stolte kanarifugler kunne ta imot folkets hyllest etter å ha vinni noe var som seriemestre i 1989, og en stor del av KanariFansen vil på grunn av tidsperspektivet ikke kunne huske det øyeblikket en gang. Allikevel har vi syngi ufortrødent videre. Visst fortjener vi å fly høyt!

*Spoler fire måneder bakover* Kanari-Fansen er på defensiven. Fugla har levert tragiske resultater i oppkjøringskampene før sesongen. Media har plassert Lillestrøm som nedrykkskandidat og det er klart at sesongen blir en kamp for å overleve. Ingen krever Arne Erlandsens hode på et fat (ennå), men det etterlyses kritiske spørsmål fra spyttsleikerne i Romerikes Blad og dess like: • Skadesituasjonen er prekær. Når skal egentlig Lillestrøm skjønne at det ikke går an å drive rovdrift på spillerne? Treninga må legges opp annerledes. Hvor er det medisinske støtteapparatet hen? • De beste spillerne selges unna. Hvordan kan noen tro at Lillestrøm kan bli en toppklubb når de beste spillerne blir solgt for småpenger hvert år? Klubben sparer seg til fant. Økonomi er ikke alt her i verden!

• Alt for tynn spillerstall. Fugla har knapt nok en A-lagstropp til å stille fullt lag. Hva hvis man får flere skader – skal man bruke juniorspillere? • Panikkjøp for å redde stumpene. Hva er vitsen med å hente inn vrakgods som Arne Vidar Moen og Clayton Zane fra andre klubber? Ikke er de gode nok, og ikke er de samspilte med de andre. Erlandsen kunne like gjerne stikke innom Martins og dra med seg den første og beste han fant der. Vel, om ikke akkurat majoriteten av fansen så for seg førstedivisjonsspill neste sesong – tanken er jo så uhyrlig at den ikke kan bearbeides av en normalt fungerende hjerne – så var det ikke mange som drømte om at Fugla skulle være med i medaljestriden. Nå vil sikkert en liten håndfull skryte på seg at de tippa seriegull eller medaljer før seriestart, men ærlig talt, disse vil si ”i år så tar vi alt” foran hver eneste sesong uten faktisk å begrunne det på noen som helst måte. Imidlertid var det en ørliten mulighet. Serieoppsettet. Vi skulle ut mot de antatt svakeste laga i starten av sesongen, og med litt flyt kunne vi dra inn nok poeng til å roe ned frynsete nerver hos både Kanari-Fans og spillergruppa.

Poengran og bortebanekompleks Det starta ikke bra. Bryne greide mot hele spillets gang å unngå baklengsmål i seriestarten på Åråsen. I referatet til Kanari-Fansen etterlyses et innhopp av Clayton Zane… Imidlertid hadde systemet stor tro på Christer ”Matigoal” Mattiasson som den forløsende faktor. Svensken skulle dessverre ende opp som en av tidenes største flopper, og reiste tilbake til hjemlandet med halen mellom beina uten at LSK engang gadd å nevne det på klubbens nettsider. De videre matchene ga godt med poeng uten at Fugla imponerte veldig spillemessig. Mange ettmålsseire hjemme, men tap på bortebane mot Odd, Stabæk og Viking gjorde at man var nødt til å sette spørsmålstegn ved mulighetene til å være med å kjempe i toppen. Jo da, stemninga hadde alt begynt å snu ettersom poengene skjøv oss oppover tabellen, men så skulle også medaljekandidatene stå for tur. To suksessfaktorer gjorde at det blei gøy å være kanarifugl i startkampene. Tom-Tom Kristoffersen kom fra ingenting – OK, Eidsvoll – og var verd sin vekt i gull der han dominerte kanten i Bergets sykdomsfravær. Totalt sett var han Lillestrøms bestemann i åpningsrundene. Clayton (in)Zane skjøv Sveinung Fjeldstad ut i kulda og blei umiddelbart en publikumsfavoritt på Åråsen. Mål blei det imidlertid ikke på australieren før han senka Lyn i 5. serierunde. Etterpå har han scora i hver eneste match han har spilt.

Kanarifuglen begynner å fly 16. maikampen på Nadderud blei det store vendepunktet. Kanari-Fansen måtte riktignok reise slukøret hjem med tap, men hadde sett at Fugla putta to mål mot Stabæk. Etter dette har ikke Lillestrøm tapt, og laget har scora minst to mål i hver eneste kamp. Dette er smått sensasjonelt av et lag som mer eller mindre med rette har vært kjent for å score

flesteparten av måla sine på dødballer de siste åra. Visst har LSK hatt klassespillere på topp i mange sesonger, men det er år siden det har vært snakk om mulig toppscorer på Åråsen. Nå har vi plutselig to etter at Magnus Powell fikk rista av seg skadeproblemer og blei kjørt inn på topp ved siden av inZane. Ikke nok med det, i tillegg har Arild Gilbert Sundgodt vokst seg fram som ett fullgodt alternativ når det har vært behov for vikar. Det lukter at det har skjedd noe med kvaliteten på treningsfeltet som har medført en særdeles hyggelig smitteeffekt.

Rysta trøndra Lillestrøms Rosenborg-kompleks i Trondheim blei behørig omtalt i forrige nummer av Humbug & Kanari. Det blei ikke seier i år heller, men det var rein og skjær uflaks! Fugla var til de grader med på notene, og eide andreomgangen på Lerkendal. Ikke dårlig etter å ha liggi under med to mål, hvorav det ene var en gavepakke av dimensjoner fra dommer Rune Pedersen gjennom et straffespark. Vi måtte nøye oss med ett poeng, men siden vi må tilbake til –93 sesongen for å finne noe tilsvarende var det en minihistorisk begivenhet. Kampen mot Rosenborg blei også overført på TV, og ga Espen Søgård et skikkelig gjennombrudd. For hele det fotballinteresserte Norge viste Fetsund-rånern hvordan man skal være sjef på midtbanen. Nok et eksempel på at det jobbes godt med spillermateriellet i Lillestrøm for tida. To runder seinere var det på tide å riste av seg nok et spøkelse, og Fugla reiste opp til Tromsø og feide hjemmelaget av banen. På Alfheim har vi lagt igjen gyselig mange poeng opp igjennom åra, og det er disse viktige forskjellene som skal til for å kunne være med i en seriøs kamp om gull, heder og ære.

Serieledelse Etter å ha snudd bunken igjen etter halvspilt serie gikk det virkelig opp for det norske folk at Lillestrøm er et lag man må seriøst regne med. Laget la seg til på toppen av

Tippeligatabellen etter regelrett å ha feid Bryne av banen på Jæren, og tatt en slags hevn over poengranet bønda foretok i serieåpninga. Vi er altså i gang med de ”lette” motstanderne igjen, og bortsett fra et ørlite feilskjær på bortebane i Sogndal har det gått bra. Når dette skrives er skalpene til Godset og Lyn igjen plassert i beltet, mens Fotballforbundet nekta oss å riste av oss Odd en gang for alle.

Andre suksessfaktorer Foran sesongen var keeperplassen det eneste som av de såkalte forståsegpåerne som blei levna oss ære. Emille Baron har et enormt potensial, men har slitt med skader og har ikke kunnet levere varene sånn som vi har drømt om. Per Magne Misund har vært en mer enn habil erstatter, men det er faktisk denne plassen som har vært Fuglas svakeste ledd. Faktisk har det ikke vært én kamp denne sesongen hvor bakerste mann har vært ”matchvinner”. Forsvaret derimot har vært solid, om ikke pottetett. Det har gått veldig bra i sjølve banespillet, og stopperparet Torgeir Bjarmann og Arne Vidar Moen går utapå en hvilken som helst annen kombinasjon vi finner i det norske seriesystemet. Peter Werni har rett og slett imponert som høyreback og har blitt taktisk veldig god. Sammen med inZane er han den eneste som hittil i år har stikki av med tre utmerkelser som Fuglas beste. Torjus Hansén gjør ingen dårlig jobb på andre sida heller, og det snakkes oftere og oftere om landslagspotensiale hos den tidligere Odd-spillern. Faktisk er det dødballer som har ført til flest plagsomme baklengsmål for Lillestrøm denne sesongen. Så ofte at dette må være et av de fasene i spillet med størst forbedringspotensiale for øyeblikket. På midtbanen er Fetsund-rånern allerede nevn. Magnus Kihlberg har vært en perfekt makker. Mens førstnevnte har vært motor og framvist en imponerende løpskapasitet har Kihlberg lagt ned et enormt defensivt arbeid. Kombinasjonen har vært perfekt, og når det framstår som rein kunnskapsløshet fra landslagssjefen at ikke Pål ”Påsan” Strand er et av de første navna han har på blokka sier dette mye om hvor god Supermann har vært gjennom sesongen. Etter hvert begynner det å bli et anselig antall server fra kanten som har ført til påfølgende scoringer. På høyre har Stian Berget overtatt for Tom-Tom. Stian har ingen ting å skamme seg over heller, sjøl om det er på denne plassen på midtbanen det er mest konkurranse om plassen for tida.

Krystallkula Det ser unektelig pent ut for Fugla nå. I tillegg til topplassering i serien er vi ett av åtte gjenstående lag i cupen. Visst skal vi inn i en utrolig tøff høstsesong hvor det skal vise seg hvem som har flyt, flaks og nødvendig psyke. Lillestrøm møter imidlertid flere av de største utfordrerne hjemme på Åråsen, og når vi tar med at de andre også skal gjennom sine interne møter er det meste lagt til rette for suksess og stappfulle tribuner i seriekampene utover. Det tok imidlertid bare fire måneder å gå fra nedrykk til Champions League, så det er bare å krysse fingre og alt annet man måtte ha tilgjengelig for at høstjakta ikke fører til at høytsvevende fugler blir skutt ned på jorda igjen. Det er på tide at den brutale hverdagen skal tilhøre andre. Kan vi få anbefale bartefolket i Trondheim? v.e.

KLUBBFØLELSE

I august 2001-nummeret av bladet Total Football er det en artikkel om spillernes pengegriskhet. Skribenten er Tottenhamsupporter, og er bitter fordi Sol Campbell valgte å gå til London-nabo Arsenal. Det er ikke selve overgangen han klager på, men grunnen Campbell ga: Han hadde lyst til å vinne noe. Journalisten er full av eder og galle og sier at det er sprøyt. Det var penger som avgjorde overgangen. Spillerne vil ha mest mulig penger, men de vil ikke si det. De sier at de er ute etter nye utfordringer og sportslig suksess. Hvis det virkelig var ønske om å vinne noe som drev dem, hadde de gjort som John Elway, sier han. Elway var i mange år quarterback på det amerikanske fotballaget Denver Broncos. ("Det amerikanske fotballaget" betyr "Et av lagene i sporten hvor en spiss oval lærsekk hovedsakelig blir kastet med hendene". Hvorfor kaller de det "fotball"? "Håndegg" hadde vært mer passende.) Uansett, Elway hadde en lang karriere som nærmet seg slutten. Han hadde ledet Broncos til flere finaler, men aldri vunnet en Superbowl. Så hva gjorde han? Det han ikke gjorde var å melde overgang til en storklubb og forlangte høyere lønn (som Sol Campbell). Nei, han gikk til ledelsen og sa: - Jeg vil vinne Superbowl, men forsvaret vårt er for svakt i dag. Jeg spiller neste sesong uten lønn mot at dere bruker pengene på å kjøpe de tre spillerne vi trenger. Det første jeg tenkte da jeg leste artikkelen var: Jøss! Edelt. Det andre jeg tenkte, etter å ha tenkt meg om litt: Så forferdelig edelt var det nå egentlig ikke. Du betaler for at DU skal vinne en Superbowl. Du har allerede rumpa full av penger, og en Superbowlring i USA har høyere status enn å ha Märtha Lousie som kjæreste her i landet, og den skaffer deg sikkert businessavtaler som gjør deg enda mer uforskammet stinn av dukater og kanskje en plass i Senatet også. Attpåtil betyr "uten lønn" at han skulle spille for den minste årslønna spillerforeningen tillot, rundt 300.000 dollar et par-tre millioner kroner. Luselønn, selvsagt, for en som skal holde de amerikanske bilene sine med bensin og i tillegg lønne gartner, butler, kokk og barnepiker, men egentlig en hyggelig bunke sedler for de fleste andre. SÅ tenkte jeg over det enda en gang, og da kom jeg på hvorfor forslaget hans var spesielt. Det var ikke bare det at han ville vinne Superbowl. Han

ville vinne den med Broncos - laget hans gjennom alle år. Han valgte seg ikke laget som var best besatt og kom til å gå til Superbowl i alle fall, og meldte overgang dit. (- Jo dere skjønner, jeg skal selge mobiltelefoner i Dallas, er det noen sjanse for å få flytte dit før kontrakten min går ut?) Nei, han gjorde som LSK gjorde på 70-tallet, fant ut hvem som manglet for å få et vinnerlag, og skaffet dem. Ikke så morsomt for de som ble veiet og funnet for lette, men fantastisk for laget og tilhengerne. Og når det kommer til stykket, er det supporterne og historien til lagene som gjør lagidrettene spesielle. Mitt eget favorittlag i amerikansk "fotball", Raiders, holdt til i Oakland ved San Francisco. Siden Los Angeles kunne tilby et bedre stadion og mer publikum, ble laget flyttet dit. Det ble et in-lag som stjernene og kjendisene i filmbyen gikk på kampene til, ikke for å se, men for å bli sett. Parallellene til Chelsea og Vålerenga i 1997 er vel åpenbare for alle som ikke er forgiftet av hovedstadsluft. Men jeg sporer av. Los Angeles Raiders hadde en historie og

en flokk trofaste supportere som var lette å skille ut mellom Gucci-solbrillene og Armaniskjortene, og etter flere års kamp fikk de det som de aldri hadde sluttet å håpe på, laget sitt hjem til Oakland. Og hva har så popcorn- og Budweiserlagene å gjøre med våre egne kjære fugler? Altfor mye, dessverre. For tiden jobber Røkke, Gjelsten og Wimbledon-direktøren for å flytte laget til byen Milton Keynes hvor noen rikinger (jada, jada, jeg er misunnelig på folk som har altfor mye penger) skal bygge et fantastisk stadion som kan huse Milton Keynes Dons. Heldigvis mente Erik Solér at publikumspotensialet til Lillestrøm var for lite til at de var aktuelle som oppkjøpsobjekt. Han satser på Start isteden. Hva hvis han hadde kommet for at par år siden og begynt i andre enden?: - Her har vi et kjent lag med lange tradisjoner og råttent stadion. På et blunk hadde vi heiet på Arendal Kanaris. Via lange omveier begynner jeg å nærme meg det som fikk meg til å tenke på alt dette. Jeg har akkurat hatt en Halleluja-opplevelse som fikk fram tårene: Arild Sundgot får en ball bakfra, sikter inn og klinker til på halv volley i en praktfull bue over Lyn-keeperen. Så kommer han løpende bort til tribunen med Kanari-Fansen og blir stående og juble til dommeren tvinger ham til midtsirkelen. Og dette er i samme uka som det ble kjent at han tok over kontraktsforhandlingene sine selv, droppet agenten og snakket direkte med klubben fordi han følte at LSK var den riktige klubben for ham. Er det noen jeg unnet av fullt hjerte å få en sånn fulltreffer, så var det Gilbert akkurat da. Det gikk opp for meg hvor viktig det er at vi har spillere som virkelig spiller for klubben, ikke bare for seg selv, men for drakta. Vi har Bjarmann, vi har Werni, Misund har også vært lojal og trofast og nå står Sundgot fram som en klubbspiller med hjerte. Hører dere, dere som lurer på om dere skal skrive under eller om dere skal vente på fete tilbud fra Real Madrid og Stockport? Og hører du, Kjetil Osvold? Pass deg så du ikke ender med å ta knekken på klubben du har vært ansatt i og tatt serie- og cupmesterskap med. Jeg vil huske deg i gul trøye, ikke med svart kappe og ljå. U.B.

Tenk deg at du er i en stor norsk by. Du går langt ut av sentrum, og inn i en stille sidegate. Der ligger det et svært Frimurerlosjehus, med en fancy bar i første etasje. Djupt nede i kjelleren ligger en pub, med et interiør en fritidsklubb verdig. Ta en Fleksneskloning i baren, og du har hele pakka. Pakka er faktisk trønderas stampub, Arena 1. Når vi var innom i juni var det 8 stk på puben to timer etter kampen. Med oss kanaris blei vi 14 totalt. Ut av dassen kom en Kjernengutt, som tydeligvis var en smule schizofren. Han starta uansett ”Fugla Allez”, og holdt på med LSK-sanger i 10 min. Du ser liksom for deg hele Martin’s kjører i gang ”Rooooooooosenborg” en halvtimes tid. Heia Troillan! Ham/Kam har hatt en super sesong. gleden har starta å bre seg over åkre og himkok, og Kamma har fått seg fans. Briskebybanden heter gjengen, og er ivrigere enn noen gang. En av gutta uttrykte det sånn, ”Det er godt å være BANDITT om dan.” Er Cosa Nostra på vei inn ved Mjøsa? Vålerengens I.F har nok en gang vinni NM i idioti. For hundrede gang syter man over at alt er andres feil. Rekdal kaller til og med NFF for en VERNA bedrift. Hvis NFF er en verna bedrift, er Vålerengen gjenfødelsen av Reitgjerdet i Trondheim. Hele Norge ler av dem. Som vanlig! Her har dere årets supportersang i Norge. Les og lær hva Ørneredet fra Horten tråkker i gang med på kampa. ”Se min kjole, den er brun som ørnen, alt hva jeg eier, det er brunt som den, det er fordi jeg elsker alt det brune, og fordi en Ørngutt er min venn.” Humbug og Kanari gleder oss til ”bruncupen 2002”. Deltagende lag blir Ørn, Råde og Mjøndalen. Dommer blir legen til Odd Grenland. ULTRAS

FOTBALLNORGE RUNDT!

Bærget De Få/Stabæk Supportet/Stabæk Inferno/Khmer Bleu/1912/seilerskogutta m.m. Få mann har mange navn. aldri har vel så få hatt flere navn. Kanskje Ingebrigt skal sette 3-D-briller på TV-linsene, sånn at gutta ser ut som de er 500 mann. Norges eneste fan-gruppe som blir syngi ut av egen sittetribune.

STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

av e t gu i e d r i d t n r i e m l . d i a m .g. ... p r e t drif ygNing omb

VÅRT ANDRE HJEM

I RUINER!!! Klokka 07.54 tirsdag 12.juni tikka det inn en melding på mobilen. Teksten var, ”Det er storbrann i Lillestrøm, ser ut som det er Martin’s”. En klam og ekkel følelse bredte seg. De nærmeste timene gikk telefonen i ett sett, til jeg fikk se det ved selvsyn i 2-tida. Puben vår var totalskada i brann, og det ville ta laaang tid før den kunne begynne igjen. Fortvilt, forbanna, sørgelig, trist, leit og vemodig var flittig brukte ord 12. juni. Tanka gikk selvsagt til eiera og personalet, som mista jobben på 1-2-3. Like trist var det å tenke på at KFL hadde mista stamstedet sitt. KFL og Martin’s har jo vært uløselig knytta til hverandre i 10 år. Dette skulle vi få beviset på utover dagen og uka. Når avisene skreiv om brannen var omkvedet at KFL hadde mista ”lokalet” sitt, ikke først og fremst at et skjenkested var brent ned. Undertegnede og flere andre i KFL-styret fikk utallige ”kondolanser” fra folk som seriøst trudde KFL var inne som eiere i Martin’s. Det er tydelig at folk forbinder Martin’s virksomhet med LSK og KFL. Neste sak vi måtte få skikk på var hvilket samlingssted vi skulle bruke i oppbyggingsperioden. Det hører også med til historien at etterslukkinga på Martin's ikke var over før de første skjenkestedene i Flisbyen hadde tilbudt sin assistanse… Etter noen korte sonderinger endte vi opp med Klimt på hjemmekampa, og Bryggeristua på bortekampene. Hjemmekampopplegget på Klimt har fungert veldig bra. De to kampa mot Godset var stedet fullt av folk både før og etter kampen. Det var som hele Klimt lukta av kroner, omsetningen må ha vært gedigen. Klimtfolket gjorde en bra jobb disse dagene, og uteserveringa dems er jo enormt bra. Disse festene viste at det ER flere steder å ha store fester på i Flisbyen. Allikevel er det ikke fnugg av tvil om at KFL skal tilbake til Martin’s, uansett hvor det måtte bli. Fotballfans skal samles på et typisk fotballsted, gjerne med en viss brun profil. Det som gjør Martin’s spesielt er den passe brunheten, personellet, musikken, biljarden og fotballen på TV. Like viktig er den genuine fotball- og LSK-interessen hos eiera, og mange av personalet. Hvor mange ganger jeg har blitt sittende på Martin’s i timesvis og prata fuglaprat er utellelig. Hvor skal så ”Nye Martin’s” være? Det som virker som den endelige planen er en flytting av lokalene til Follestad i Storgata. Der skal et nytt sted bygges, med pub/café i første etasje og diskotek i kjelleren. I tillegg skal en scene bygges oppe med plass til 500 stk på konsert. Om sommeren skal man ha uteservering mot torvet. De

nedbrente lokalene virker det ikke som eiera vil bygge opp som pub. Personlig synes jeg det er litt kjipt, gamlepuben var nå en gang gromstedet. Økonomi og byråkrati i Skedsmo Kommune gjør vel ikke lysten større? Jeg trur det beste nå er å konsentrere seg om å gjørra det nye stedet til en suksess. Fordelen med et NYTT sted er at man kan gjøre nye og kreative løsninger. Ting som kan gjøres bedre m.h.t KFL/fotballkamper kan være bl.a: • Mye flere LSK-effekter på veggene. Dette må være et KRAV, når man ser på hva folk forbinder med stedet. Martin’s er fotball! • Storskjerm og fotballtilbudet må kraftig forbedres. Det siste året var fotballpuben Martin’s dessverre ofte en vits. De ansatte viste faktisk ikke hvordan man slo på storskjermen (selv om dette selvsagt ikke gjelder alle). • Martin’s må være mer engasjert på LSK’s kampdager. en tippekonkurranse a’la Klimt mot Godset hadde vært på sin plass. • Nye Martin’s må få matservering. tilbakemeldinga fra folk om mattilbudet på Klimt var veldig positiv. Det ligger jo en haug med pizzaesker og tomme burgerbeholdere utover puben allikevel. Maten må på plass, uansett om det er et magert utvalg. Eiera av Martin’s, Jan og Egil Martinsen, satser på å starte fortest mulig. Estimatet varer fra oktober til desember 2001. Vi får håpe det blir fortest mulig. Jeg feirer gjerne cupfinaleseieren på Follestadbygget søndag 4.november.

RAS

LSK-shop (Klubbhuset Aabel Sport) Storgata 35 2000 LILLESTRØM

LSK-shop har et stort utvalg av supporterartikler som burde fange interessen hos de fleste. Dersom du klikker deg inn på http://www.lskshop.no kan du bla deg gjennom tilbudet, se på bilder og bestille varer rett hjem til deg.

LSK-shop har også utsalg på Åråsen i forbindelse med hjemmekamper.

Velkommen til LSK-shop!

Telefon: 63819397 Telefaks: 63810504 E-post: firmapost@lskshop.no Internett: http://www.lskshop.no

Åpningstider: Man - Tir - Ons - Fre Torsdag Lørdag

10.00 - 17.00 10.00 - 19.00 10.00 - 14.00

Agentenes mareritt Bosman-dommens inntog på midten av 90-tallet gjorde mange middelmådige fotballspillere overbetalte, og allerede fattige klubber blakke. Se bare på LSK. Av frykt for at spillere skulle gå gratis til konkurrerende klubber, ja nesten over natta om man skal dømme på lønningsposen og lengden på kontraktene, tilbød en eller annen krokus oppe i administrasjonen Vegard Grislingås en 4-årskontrakt. Grisling nølte selvsagt ikke med å skrive under... Klubbene fikk svi etter denne overopphetede overgangsfasen fra et etablert overgangssystem til Bosman-dommens ettervirkninger. Konsekvensen ble en mer edruelig lønnspolitikk rundt om i landet. Klubbene drives med velsignelse fra ASA-styrer. ASA’er som godkjenner minus i driftsbudsjetter, men håper på at et spillersalg skal fjerne røde tall på bunnlinjen. Det betyr at fotball først og fremst er blitt forretning, sekundært forening. For så vidt ikke noe galt med det, så lenge folk er klar over det. I takt med at spillere uten kontrakt kunne kreve høyere lønninger andre steder, dukket det opp flere agenter og rådgivere. Først var de spillernes velsignelse, fordi de kunne tyne lønna opp i uverdige høyder. Så ble det som sagt en stopp på det, fra klubbens side. Da ble agentene klubbenes velsignelse. De sonderte terrenget og fant spillere som var villig til å gå til en gitt klubb, uten å kunne forvente gull og grønne skoger i lønningsposen. Så har det blitt mer eller mindre slutt. Markedet har stabilisert seg, og de fleste klubber og spillere blir raskt enige om hva som er markedslønn for en middels god, god, eller veldig god Tippeligaspiller i dag. Derfor er agentene pr. dags dato kun helter fra fortiden som desperat prøver å holde kontantstrømmen oppe i norsk fotball. Hva har vel Kjetil Osvold å tjene på at Arild Sundgot forlenget kontrakten sin i Lillestrøm? Sikkert noen kroner i rådgivningshonorar, men han hadde garantert tjent mer om han hadde gitt bort Arild gratis til Halmstad, og kunnet dele en sign-on med Arild selv. Vi ser det derfor nå, at agentene bremser spillere som vil signere nye kontrakter. Stian Berget, Pål Strand og Torjus Hansén vil vente til etter sesongen. Da kan de kanskje heve gevinsten av å være på et lag som har rett til å kvalifisere seg til Champions League, og det er i så fall vel fortjent. Men om de tror at klubben blir mer desperat, jo lenger tid det går, så tror jeg de tar grundig feil. Innen de rekker å om bestemme seg vil Speider-Arne ha en erstatter i kikkerten. Uten agent kan de bli enige om betingelser begge parter kan leve med. Dersom de ønsker seg utenlands så er selvsagt Solér eller Osvold et bedre valg, men med mindre mulighet til å pushe gratisspillere over svenske grensa, eller sprøyte de inn i lavere engelske divisjoner, vil alltid Osvold og Solér være der om spillerne blir så gode at de selger seg selv. Med eller uten kontrakt. nmh

• Odd-kampen ble utsatt pga sjuke Oddspillere. Dermed kan det hende at kampen må spilles på en onsdag så tidlig som 16 eller 16.30. Romerikes Blad 4.august spekulerer i at vi kanskje mister 450 000 kr på denne kampen alene. Løsning som er skissert med å leie inn flomlys for anledningen er neppe heller en investering for framtiden. • Kvartfinalen mot Brann kunne ha trukket oppimot fullsatt hus. Uten flomlys må kampen spilles kl.17.30 på en onsdag. Det er ikke overdrevet å si at det vil komme 2-3 000 færre tilskuere. Det igjen tilsvarer 2-300 000 kr. Det skjer stadig oftere at NFF flytter seriekamper av forskjellige grunner. I tillegg til sjukdom, spillere på landslagsspill, gale dommeravgjørelser og e-cupspill er det ikke uvanlig at seriekamper flyttes. Og de flyttes da fra helgekamper til midtukekamper. Med jobb og skole på dagtid det færre som får anledning til å dra på kamp i 16-17-tida. De som har kjøpt sesongkort vil gjerne ha valuta tilbake for penga og se de kampene de selv velger. Det er nok mange som blir bitre når kamper må spilles så tidlig at de ikke rekker fram. På inntektsiden ville altså flomlys gitt oss ca. 700 000 kr bare i år. Romerikes Blad 5.august melder at flomlys vil totalt koste cirka 8 millioner kr. Av dette har man uansett bygd fundamenter innen neste år som koster mellom 1 og 1,5 millioner kr. Det gjenstår med andre ord bare 6,5-7 millioner kr å investere før hele flomlysanlegget er på plass. Når vi tar med de 200 000 kronene LSK har fått av NFF mangler det ca. 6,5 millioner. LSK-ledelsen sier at vi ikke kan kjøpe flomlys for penger vi ikke har. I Odd satses det mer offensivt og man tar opp lån for å finansiere flomlys. Et lån på 6,5 millioner vil påføre Sportsklubben renter på ca. 500 000 per år (regnet ut fra en rente på i underkant av 8%). Det er et enkelt regnestykke å se at vi i år hadde tjent 200 000 kr på å ha flomlys etter at renteutgiftene er trukket fra. Enda bedre tall ville det blitt hvis vi ser på rentefradrag på skatten og tar hensyn til inflasjonen på den lånte kapitalen. På den andre siden vil noe av dette bli spist opp av driftskostnader, elforbruk og vedlikehold av flomlysanlegget.

FLOMLYS – IKKE BARE TIL E-CUP

"Hvis det blir e-cup neste år så vil det uansett bli flomlys på Åråsen". Det er uttalelsen fra Grønlund og styret i LSK. Jeg synes det er merkelig at man ikke vil satse på flomlys dersom vi ikke spiller e-cup. Årets sesong har helt klart vist at flomlys er en nødvendighet også for tippeligaspill og hjemlige cup-kamper:

FLOMLYS – IKKE BARE TIL E-CUP

Ringvirkningene av flomlys vil kunne gi en effekt som er langt større enn bare det som kommer i form av direkte publikumsinntekter. Erik Soler har provosert mange med sine uttalelser om at LSK ikke har noe stort publikumspotensiale. Ikke noe hadde vært bedre enn å vise denne mannen at han tar feil på dette området. Flomlys er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Det er nok mang en investor og sponor som rynker på nesa over 2-3 000 tilskuere i toppkamp på Åråsen mellom LSK og Odd. Eller en kvartfinale mot Brann som bare trekker rundt 4 000 tilskuere. TV-kamper fra Åråsen er viktig for sponsorer og for profilering av klubben. Det er vanlig at TV-kampene spilles seint på kvelden etter de andre seriekampene og Åråsen er dermed uaktuell som kamparena pga manglende flomlys. Fugla har igjen blitt best i landet! Sett opp flomlys neste år, e-cup eller ikke, og sørg for at vi ikke igjen går glipp av viktige inntekter og de store publikumsfestene. Hilsen en som har venta flomlys i ti år. Roy Grønmo.

LOJALE FANS Kanari-Fansen har vist seg stadig mer trofaste og lojale til klubbens beslutninger. Og takk for det. Den siste tiden har vi sett at lederen i Moldes supportergruppe krever at de gir reservekeeperen en sjanse, mens Vålerengas talsmann går ut i pressen og gråter sine bitre tårer over nyinnkjøpte Petter Belsviks manglende målkåthet. Da Heidar Helgusson kom til LSK før 98-sesongen var det store forhåpninger til den islandske krigeren. Han scoret 2 mål på en hel sesong – som spiss – og fikk egen fanklubb. Magnus Powell opplevde mye av det samme som Heidar i fjor. Store forventninger, og 4 mål på en hel sesong. Allikevel blir han helt hos Kanari-Fansen, og det lenge før årets store gjennombrudd. Og sånn har det egentlig vært lenge i Kanari-Fansen. Man kan undre seg om de ikke har peiling på fotball – at de ikke vet at en spiss skal score flere mål – at de ikke skjønner at Tore Holm var best på benken. Men det er neppe derfor. Kanari-Fansen har skjønt betydning av ordet supporter, nesten inntil det dumsnille og naive. Men hva gjør vel det. Tore Holm fikk sanger og ble en kultfigur. Og når han spilte, så skjønte alle supportere at det ikke var fordi han nødvendigvis var stjerne fra dag én, men at han var det beste alternativet. Og det er viktig. LSK har ikke hånden i lomma til Spetalen, Fredriksen eller Røkke, så da får vi heller bruke hånda på bakenden til styret og de som spiller, så får de et vennskapelig og støttende klapp på vei mot nye høyder. Kanari-Fansen står bak klubben. Uansett leder, trener eller spiller. Og takk for det. nmh

EN KJEKKAS FRA SJØFARER COOK’S OPPDAGELSE Australia ble befolket med tidligere straffedømte tjuver fra England på slutten av 1700-tallet. Like frekk, som de gamle deporterte tyvers oppførsel ofte var, har også Zanes ”oppførsel” mot motstanderne vært – innenfor sekstenmeteren. Han dunker inn mål i nesten hver kamp han spiller! En slik målscorer har vel ikke LSK hatt siden…hm, Magnus Powell i år! Historien om Claytons nye ”arbeidskoloni” begynte med Erik Brakstads uttalelser til Aftenposten.no 19. november 1999: ”En perfekt erstatter for Andreas.” Den gamle MFK-trener siktet til Andreas Lund… Og det startet bra, Clayton scoret mot AIK tidlig på nyåret, i en kamp ”…fittegjengen..” vant med 3-0. En kamp hvor for øvrig RødeChrister (”Mattigool”), fikk et gult kort for AIK… Resten av arbeidstiden det året ble ikke så bra for Clayton. Han spilte riktignok seriepremieren mot oss i fjor og fikk stort sett firere på avisbørsene etter blant annet å ha en heading i tverrleggeren. En grei debut med andre ord. Ting gikk litt tyngre etter hvert. Faktisk fikk han bare fire kamper til fra start det året etter oppgjøret mot oss. En ambisjonsfull Zane ville mer enn å studere reklameskiltene på Røkke-løkka, så Stig Lillejordet fikset et treningsopphold i QPR for Clayton etter sesongen i fjor. Men dette førte ikke frem til

noe hamskifte, heldigvis for oss… Tiden gikk, og Zane var vel sikkert noe frustrert over sin utlendighet i Molde. Han ble etter hvert utover senvinteren et diskusjonstema for LSK, som et potensielt leieobjekt. Folk i LSK var vel noe skeptiske, men etter hvert ble både Magnus Powell og Arild Sungodt langtidsskadet og gode råd var bokstavlig talt dyre. Stortapene i treningskampene ble faretruende mange, og laget scoret i tillegg nesten ikke mål. LSK måtte forsterkes. Mailinglista gikk like varm som flammene i helvete. Arne Vidar Moen ble klar for utleie 5. april, til stor glede for Arne Erlandsen. Men folk var enda skeptiske, LSK måtte også ruste opp slagkraften foran motstanderens mål. Kent Bergersen, Runar Normann og Joey Spiteri ble nevnt; men snart glemt. I stedet ble Zane igjen aktuell. Utleie ble formelt avtalt mellom LSK og MFK, med opsjon på kjøp for LSK innen en avtalt tidsfrist på 500 000 kroner(!). Molde sa i iveren etter å bli kvitt Andreas Lunds etterfølger fra seg alle rettigheter på prosenter ved et eventuelt videresalg fra LSK. Zane ble klar tidsnok til å få sin uoffisielle debut for LSK mot MFK under generalprøven på Røkke-løkka 11. april i år. På under ei uke, skulle det i ettertid vise seg at LSK hadde skutt to gullfugler. Dette ble starten for Clayton i LSK, og Erik

Brakstads påstand om at Clayton faktisk på mange måter liknet på Andreas Lund viste seg å stemme. Clayton er en dyktig spiss, arbeidsom og målfarlig (men med bedre teknikk og mer mobilitet), akkurat som Andreas Lund en gang var. Paradokset var at Claytons kvaliteter kom frem på Åråsen og ikke på Røkke-løkka. Han satt riktignok på benken i seriepremieren mot Bryne. Men mot Godset slapp han til på slutten av kampen. Clayton fikk 35 minutter, og han var med på å dra i land en seier. Målløs var han etter den første kampen riktignok, men snart skulle ”alle” bli målløse – av Clayton. For målene de kom, og da vi trengte de som aller mest. Allerede på Åråsen i vår andre hjemmekamp; Lyn hadde sjokkåpnet med en frekk og tidlig scoring; men Zane bestemte seg kjapt for å gjøre ting hyggelig igjen: med et kontant svar og en vakker scoring hvor han forfølger en i utgangspunktet umulig ball, snapper den når keeper nøler bittelitt, dribler så Ødegaard på vei utover på banen igjen med et påfølgende skudd i nettmaskene. Han scoret like godt ett mål til, slik at våre lokale rivaler fra de (over)møblerte hjem måtte reise hjem robbet for poeng av vår importerte måltjuv. ”Liin”guttene hadde kjempet med nebb og klør mot angripende kanarifugler og en fra sjøfarer Cook’s oppdagelse. LSK hadde vunnet 2-1 og Clayton hadde nettopp startet sitt tokt - måltokt. Nå legger han også Europa for sine føtter?

F.H.

Tipping på nettet De fleste av oss har vokst opp med Norsk Tipping på Hamar, de tolv kampene på kupongen og levringsfrist på onsdager. Det var lenge, lenge det eneste tilbudet spillesugne nordmenn hadde. Noen få, oppfinnsomme sjeler spilte nok hos bookmakere i utlandet via telefonlinjer og faxmaskiner, men disse utgjorde nok ingen trussel for omsetningen til Norsk Tipping... Men, verden står som kjent ikke stille. Teknologien utvikles og gradvis har tilbudet blitt bedre hos de statsansatte på Hedmarken. Imidlertid står Norsk Tipping i disse dager foran sin største utfordring overhodet og står overfor en sårt tiltrengt tilpasning. Med tilgang til verdensveven og noen få tastetrykk kan du opprette kontoer hos bookmakere over alt i verden. Man antar at mengden av bookmakere som tilbyr sine tjenester på nettet overstiger 1500 og er i kraftig vekst. Det tilbys spill på det meste fra hanekamper i Mexico, dvergkasting i Russland og skilpaddeløp i Namibia! Man kan sette penger på valgresultatet i september og hvor lenge krompens ekteskap vil holde. I Europa er dog fotballtippingen dominerende. I Norge har Norsk Tipping (NT), enerett på fotballspill. Problemet til NT er de pålagte overføringene til kultur og idrett. Hos NT går bare omkring 65% av de omsatte midlene tilbake til tipperne i form av premier. Hos bookmakere på nettet ligger denne tilbakebetalingsprosenten adskillig høyere, gjerne opp mot 90%. Da sier det seg selv at oddsene man får på nettet vil være mer attraktive. Mange har brukt NT's overføringer til bygging av idrettsanlegg som årsak til det monopolet NT innehar. Argumentet lyder: "Dersom du ikke bruker NT vil det gå ut over byggingen av norske idrettsanlegg". Andre igjen mener at det ikke er en selvfølge at det er tipperene som skal finansiere byggingen av for eksempel Vallhall og at det bør finnes alternative støttemuligheter over skatteseddelen. Her er det den mer eller mindre seriøse tipper kommer i et lite moralsk dilemma. Skal man støtte bygging av flomlysanlegg på Melløs eller er det greit å gå dit oddsene er bedre og premiene høyere? Personlig tror jeg nordmenn velger NT av gammel vane. Når mulighetene som finnes for fotballspill på nettet blir mer kjent vil det tvinge fram endringer i norsk politikk på området. Selv om man er klar over at det skader norsk handelsnæring har ikke nordmenn sluttet å handle i Sverige av den grunn. Man har da to reelle valgmuligheter. Det første er å velge beskyttelseslinjen og forby nordmenn spill over internett (vil neppe være mulig verken juridisk og praktisk). Det andre er å tilpasse NT de eksisterende forholdene og konkurrere på mer eller mindre like vilkår (matmomsreformen). Det er en kjent sak at nordmenn er spillesugne og det er store summer i omløp når vi tipper på fotball. Disse pengene vil neppe myndighetene se forsvinne til bookmakere i utlandet uten å gjøre noe med det. Her vil det helt klart skje ting i framtiden.

@ Når det gjelder bookmakere i utlandet er ikke alle eggene i kurven like seriøse (ikke ukjent fenomen på internett). De som har odds som er for gode til å være sanne er som regel nettopp det. Imidlertid vil det vanligvis være få problemer med seriøse bookmakere. Dersom man går inn på norske nettsteder som www.oddsnet.com eller www.tippesiden.com, får man en grei oversikt over hvilke tilbud som finnes i markedet med tips om spill, kontinuerlig resultatservice, muligheter til å diskutere kamper og odds med likesinnede samt hete tips dersom oddssetterene hos bookmakerene er gavmilde. Når man tipper på nettet skal man være smertelig klar over at man konkurrer med oddssettere som har dette som yrke. De skal skaffe arbeidsgiveren overskudd. I det lange løp er det kun få utvalgte som klarer å vinne penger. Selv om man ofte taper mer enn man vinner kan ingen ta fra oss spenningen som er knyttet til tippingen. Følger man noen enkle prinsipper bør imidlertid mulighetene for gevinst øke. Oddssetterne har som regel mange ulike ligaer og divisjoner og forholde seg til. Noen gir til og med odds på norsk 3. divisjon og da kan det være vanskelig å ha full oversikt til enhver tid! Dersom man som tipper velger å følge en bestemt avdeling eller liga over tid får en ofte litt mer informasjon enn det oddssetterne har og da kan det dukke opp gode spill. For eksempel ser det ut som om gode treninger for LSK gir gode prestasjoner på banen. Dersom man da følger litt ekstra med på mailinglister og slik kan man plutselig inneha opplysninger som antas å påvirke resultatet! Motivasjonsspill skal heller ikke undervurderes. Den som ønsker noe sterkest får det som regel slik en vil. Spiller man for å unngå nedrykk kan det antas at man presterer mer enn en middelhavsfarer på tabellen. Alle lokaloppgjør er som regel mer åpne enn det oddsen vil ha det til og til sist i rekka av råd fra en som har tapt mer enn han har vunnet, følg magefølelsen! Det finnes flere profilerte nordmenn som har engasjert seg i bookmakerfirma på nettet. Felles for alle disse er at firmaene er trygt plassert i utlandet, fjernt fra norske farvann. Blant annet er vår egen Torgeir Bjarmann er involvert i Oddsalive, et nystartet bookmakerfirma med lisens på Malta. Sentralt i selskapet er også andre mennesker med et nært forhold til LSK og selskapet har allerede spesialspill myntet på oss med et gult/svart hjerte (www.oddsalive.com). Les mer om Torgeir Bjarmann og Oddsalive på side 6.

v.h.

VI SOM ELSKA

betongen

En dag for noen – moderate – LSK-sesonger siden, sto vi på en forblåst ståtribune som fikk Strømmen stadion til å virke komfortabel. Bua over oss hvilte kun på syltynne stylter og hver og en kunne få angst og paranoide tanker om materailtretthet og faren for å få Arne Scheie i skallen, særlig når LSK-maskineriet fuska. Mens jeg sto der en kamp i -98 tenkte jeg hvor inderlig godt det skulle bli å få komme under tak med akustikk, utsikt og fravær av ufrivillige dusjer. Påfølgende sesong ble ”betongen og stillaset” fjerna for godt og vi tok plass på langsida. Etter hvert som Adidas-tribunen begynte å ”trenge” opp av leirgrunnen begynte en del tanker å svimle rundt i hodet mitt. Intimt. Assosiasjoner til engelske ”stands” bak mål. Nordbredden”ligth” kopi. Faen! Hvorfor kan vi ikke prøve å ta en cup-kamp, som et eksperiment(?), og stå bak mål? Hva har vi egentlig å tape på det? Ingenting! Ikke hvis noen føler det er grunn til å frykte et dårlig resultat for sin egentlig nakne mening - som ble fattet på et illusjonistisk grunnlag. I dag kan hvem som helst, som ikke er kronisk kverulant, se at de seksjonene bak mål, nærmest skriker: kom hit en kamp, her blir trykk langs nedover hele ”Hotell Rainbow”-siden. Nemlig! Sammenkoblet tak med resten! Og tenk bare når den aller siste biten er på plass - inferno! Jens Betong

Leiesoldater, dårlige tapere og litt diaré…

I skrivende stund lukter fugla på seriegull. Med bare Rosenborg over på tabellen og med en kamp mindre spilt, ser det mer lovende ut enn på lenge. Vi har alle en realistisk tro på at det kan gå veien i år, og særlig ettersom vi har de fleste av de sterkeste konkurrentene på hjemmebane. Det eneste som kan ødelegge for oss, foruten oss selv, er å bli dømt av Terje Hauge i samtlige resterende kamper. Eller kanskje Roy Helge Olsen… Et godt lag SKAL ha flaks, sier Nils Arne Eggen. Han har kanskje rett i det. Men de har aldri vært noe særlig plaget av Murphy’s lov, som for oss er kjent som det motsatte. Særlig oss i Kanari-Fansen. Det er bare det at vi er mer et BRA lag som SJELDEN har flaks. Er det ikke selvforskyldt motgang, trer loven i kraft som en overordnet forbannelse som får ”The Exorcist” til å virke som lett tørrhoste. For noen sesonger siden gikk ovennevnte trener hardt ut i media mot de lagene som slet. Enten det var tabellposisjon eller en periodisk formsvikt. Han mente det var uholdbart og destruktivt for norsk fotball å leie inn midlertidige løsninger, for det var som regel dette som ble løsningen for disse. Løsningene satte de spillerne utenfor som ”nesten” var på laget, og utviklingen av disse ville stagnere. Å forderve serien med slikt ville også bremse utviklingen på det generelle plan i Norge som fotballnasjon, mente han. Vi er alle kjent med Rosenborgs innsats på forsommeren: To måneder uten å vinne en kamp. Herlig spør du meg. Legg merke til når Nils Arne blir litt stressa. Og det blir han spesielt når det ikke går så bra som han er vant til: Den frenetiske fuktingen av lepper. Sine egne lepper… Han er vanskelig å få i tale etter uavgjort, enda vanskeligere etter et tap. Utrolig morsomt for oss som ser på. Ola By stepper inn for å gi nasjonen en forklaring på hvorfor ikke de vant (akkurat som DET skulle være en selvfølge). Men for å rette på resultatet fra mai/juni og litt av juli tok de en rikstelefon til Spania. Nils Skutle sa det var greit, bare etter kl. 17.00. Kort tid etter stiller en legionær som faktisk FORLOT Lerkendal, om enn noe kontroversielt (det hadde visst noe med penger å gjøre), tilbake på samme banen han kom fra. Har Nils Arne noen gang vært i nærheten av å bli tatt seriøst for sine utsagn, er dette herved en saga blott. Kyss meg i kneskåla. Det med steinen og glasshuset virker kjent… Nils Arne; du er den heldige vinner av en Lypsyl! Når vi omsider ligger an så godt som vi gjør, eller gjorde før sommerferien, så bann på at det skjer noe igjen. Noe som definitivt ikke tilskrives vår fordel. Da kampen mot Odd ble bekreftet utsatt så jeg for meg et scenario der ”Exorcisten” herjet fritt i midtsirkelen. I stedet for å stille på Ullevaal mot Lyn som tabelleder med ett poeng til gode, der vi kunne slippe oss

litt løs uten unødvendig psykisk press, kommer vi på besøk der vi MÅ vinne for å beholde posisjonen i toppen av norsk fotball, og ikke minst seriøst utfordre Rosenborg. Og Ullevaal er ikke akkurat den banen Fugla trives best på. Murphy’s lov ?? Kanskje. Det skyldes i hvert fall ikke økonomisk rot på kontoret på Åråsen, som andre klubber vi har hørt om. Ei heller manglende spillerlisenser, eller overganger som burde ha vært sendt rekommandert for de ble nemlig borte i posten. Eller tribunebråk. Eller dårlig oppførsel av supporterne på bortekamper. Eller dårlig vær. Det var en kokk på Sunndalsøra som hadde en finger med i spillet. Eller kyllingsalaten om du vil. ”Exorcisten” utkledd som kokk. Irriterende eller ironisk nok var det en fugl som satte stopper for vårt møte med Odd. I denne omgang i hvert fall. Med norgesrekord i ”recovery” spilte seks av disse ”syke” spillerne mot Bærum dagen etter kampen mot oss skulle ha gått. Undervurder ALDRI en god medisinmann. Det økonomiske aspektet i forbindelse med denne kampen blir bare synsing, men mest sannsynlig har klubben vår tapt en god del sårt tiltrengte kroner på grunn av dette. ”Exorcisten” ser ned i kassa og gliser… Sett at vi ligger på 6. plass 5 poeng etter når kampen omsider blir spilt. Da er vi i angrepsposisjon i stedet for et annet lag som har presset isteden. Murphy’s lov ? Definitivt! For ikke å bli anklaget for ”bare å sutre” bør det nevnes at sesongen ellers i år har vært over all forventning. Altså ikke bare uflaks. Men nå som vi først har sjansen, så dukker det opp en viss rød tråd fra tidligere sesonger. Fanden ta denne ”Exorcisten. Med eller uten rennabæsj: God høstsesong, kjære åndsfrender!

KFL-hilsen Øyvind (ØBS 1137, CD-faen, etc.)

LILLESTRØM Bare ren, skjær treningsglede

TREN SAMMEN MED LSK-GUTTA! Kanari-Fansen får bedriftsrabatter: gratis innmelding og lavt månedsbeløp!

GALLERIET

Kanari-Fansens 10 fair play-regler: 1. Ekte Kanari-Fans konsentrerer sin energi om å støtte sitt eget lag fremfor å rakke ned på motstanderene. 2. Ekte Kanari-Fans viser respekt for motstanderlagets tilhengere og spillere ved å avstå fra usaklig og støtende sjikane. 3. Ekte Kanari-Fans vet at det å opptre overstadig beruset på tribunen er en skam for LSK. 4. Ekte Kanari-Fans revansjerer ikke et tap på banen ved å bruke nevene på tribunen. 5. Ekte Kanari-Fans kaster ikke mynter, flasker o.l. etter spillere, dommere og andre lags supportere. 6. Ekte Kanari-Fans opptrer ikke som villmenn på vei til bortekamper og vet at negative episoder trekker klubbens rennomé ned i søla. 7. Ekte Kanari-Fans vet at normer for akseptert folkeskikk fortsatt gjelder når man ikler seg gult og svart og opptrer i gruppe. 8. Ekte Kanari-Fans holder seg for gode til å harselere med -og sjikanere personer på grunn av deres hudfarge, etniske tilhørighet eller seksuelle legning. 9. Ekte Kanari-Fans gjør det de kan for å skape god stemning på LSK's kamper. 10. Ekte Kanari-Fans vet at de er ambassadører for klubben og hele fotballsporten og oppfører seg deretter.