Humbug & Kanari 3/2001 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 3/2001 KR.

PÅL STRAND - SUP NR. 3/2001 KR.

JUBELSE PÅL STRAND - SUPERMANN

NR. 3/2001 KR.

- EN STOR PÅL STRAND - LSK SUPERMANN ÅL STRAND - SUPERMANN PÅLL STRAND - SUPERMANN LSK - EN STOR KLUBB

JUBELSESONGEN JUBELSESONG JUBELSESONGEN LSK - EN STOR KLUBB JUBELSESONGEN

LSK - EN STOR KLUBB

m.m.

GALLERIET

(Red.)

Under taket.. HUMBUG &

KANARI Humbug & Kanari er ei fotballfanzine utgitt av Kanari-Fansen Lillestrøm. KF-L er også ansvarlig utgiver. Bidragsyterne er dog ikke forpliktet til å være enig med styret i KF-L i ett og alt (da hadde H&K blitt fryktelig kjedlig og KF-L fryktelig dårlige). KanariFansen Lillestrøm er til for å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Det må likevel understrekes at vi er uavhengige av LSK og at ytringer i H&K står for KF-L's regning. Redaktør: Vegar Hjermundrud Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Morten Galaasen, Jo-Øyvind Eek, Hans Martin Nakkim, Christer Bratz, Ronnie Hallèn, Vegar Hjermundrud og Udyret. Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Oddbjørn Aas, Yvonne Fagerli og Anders Bjørnvold. Layout: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM Besøksadresse: Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen. Kontortid: Tirs/tors 18.00 - 20.00. Tlf: 63 81 08 69 KFL-web: www.kanari-fansen.no Kontonummer: 1286 25 05210 Org.nummer: 979 684 770

DELTAGERE - IKKE TILSKUERE! I år har Åråsen vært en festning. I skrivende stund, før Oddkampen, har vi 11 seire på rad på eget gress. Takken til dette går selvsagt først og fremst til spillere og trenere. Seiersrekken hadde imidlertid ikke vært mulig uten at spillerene følte seg hjemme på Åråsen. Spillerene trekker da også fram støtten fra tribunen ved spørsmål om årsaken til suksessen. Til og med Dag Vestlund i NFF, en mann som vanligvis ikke har mye til overs for stående, syngende supportere, har pekt på den "varme" stemningen på Åråsen som noe positivt. Etter tre poeng i Molde er tabellsituasjonen lovende. Det gjenstår fire kamper i årets serie, tre av dem går på Åråsen. Vi kan avgjøre alt selv. Men det avhenger at vi tar vare på den gode hjemmestatistikken. Og her kommer poenget mitt. KFL har et ansvar for å bevisstgjøre alle som holder med LSK at vi på en slik dag er deltagere - ikke tilskuere. Deltagere gjør noe aktivt for laget sitt, signaliserer sitt engasjement og bidrar til at sluttresultatet blir så bra som mulig. Tilskuere derimot er på kamp for å la seg underholde. Her er det et viktig skille. På en kamp som denne vil det være mange som ikke går regelmessig på Åråsen, kall dem gjerne medgangssupportere. Ære være dem for at dem kommer, vi kan ikke alle involvere oss like mye. Men, disse vil ikke automatisk skli inn i rytmen som vante Åråsengjengere kjenner. Det blir derfor en utfordring å få til det samme trøkket som vanlig. Dette gjelder både på Kanari-Feltet og ikke minst på resten av stadion. Gulroten henger der i det fjerne som gull og deltagelse i Champions League. Resultatet avgjøres selvsagt på banen, men det er vår fordømte plikt på en dag som denne å gi gutta all den støtte de trenger fra tribunen. Det sies at norske fotballtrenere heller til at RBK er seriefavoritt fordi de er mer vant til å spille avgjørende kamper. Med et inferno av lyd og sang i 2 x 45 minutter skal publikum på de fullsatte tribunene bidra til at det er LSK som føler seg trygge i situasjonen! Vegar Hjermundrud

EN HYRDESTUND MED

SUPERMANN Klokka nærmer seg faretruende 5, og vi er på etterskudd. NSB er en gjeng med dyktige karer, men ved hjelp av fantastisk hurtig gange ankommer vi Egon på Karl Johan kun ti minutter for seint. Pål har venta en stund, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Bård Borgersen har også møtt opp for å få et glimt av hardcore super-supportere.

FACTFILE

Yrke: Supermann i gult antrekk

Bård til unnsetning Vi skal akkurat til å sette oss, og Bård kommer umiddelbart i fokus da han redder stumpen til en av H&Ks utsendte. Setet denne personen skulle til å sette seg på var nemlig vått, men en heroisk dåd av Borgersen hindrer hans bak i å blive blaut. Etter å ha rista av oss sjokket etter nestenulykken, tar vi fatt på intervjuet.

Fornøyd Vi spør om han er overrasket over hvor bra det har gått i år. Pål nøler litt. –Neeei... Joa, litt overraskende, men hadde tro på medaljer. At vi kjemper om gull er overraskende, sier han og slurper i seg litt kaffe og fortsetter: - Mye av grunnlaget ble lagt på treninga i vinter. Clayton har også en del av æren, i tillegg til Powell. I tillegg har vi stort sett kunnet stille med samme mannskap og vi har unngått mye skader. Tror han så at LSK kan hevde seg i det ypperste selskap, Champions League? - For å være helt ærlig tror jeg ikke det. Rosenborg trengte litt tid de også. Men det vil være veldig gøy om vi kvalifiserer oss.

Sin egen innsats er Pål stort sett fornøyd med. - Begynte litt tregt de 3-4 første kampene, etter det har det gått bra. Har ikke gått så bra de to siste kampene, har vært litt sliten. Håper å komme i slag igjen til kampene som er igjen. På spørsmål om hva han har utviklet seg mest på i LSK, nøler han litt. - Kondisjonen. Ellers vanskelig å peke på noe spesielt, men jeg har jo fått mer rutine med 3 år i Tippeligaen. Min største styrke er vel først og fremst at jeg har bra innlegg. Svakheten er helt klart at jeg er en for dårlig avslutter, scorer for lite mål, forteller Pål på spørsmål om styrker og svakheter. Hva er så høydepunktet i Supermanns karriere? - Kan bli det i år. Må nok ellers si hjemmekampen mot Rosenborg i 1999 (da Pål herja vilt med Judas André, forfattere anm.) Pål skryter mye når vi kommer innpå Kanari-Fansen - Utrolig bra. Kjempestemning. Fantastisk. Når vi spør om hva vi kan bli bedre på, trenger han lang betenkningstid. - Kan bli litt flere på bortekamper, men jeg skjønner at det ofte er lang reisevei. Hjemme er det helt suverent.

Spillere Vi kommer inn på lystige saker, som Arne Vidar Moen-sangen, men Pål skuffer oss da han gir oss litt “inside information” om bikeren. Vi lurer nemlig på om Arne Vidar er like harry som sangen tilsier… Pål brister i latter, men får summa seg før han får fram et svar: - Er Arne Vidar harry? Vet ikke. Kanskje han er litt harry? (med andre ord, sangen pisser på Arne Vidar i harryfaktor, forfattere anm.). Når vi først er inne på sanger, er han bare middels begeistret for sin egen hymne. - Jo, den er grei den, sier han og nipper til kaffen. Dette gjorde han forøvrig såpass ofte at Bård på et tidspunkt måtte opptre som Påls “bitch”, som det heter seg, og hente påfyll for ham. Så kommer det essensielle spørsmålet: Hva med å bruke "Supermann" som kunsternavn på drakta di..? Pål ler litt før han svarer: - Helt uaktuelt, kommer aldri til å skje! (hæilvette, forfattere anm.) Jaja, Pål nekter å bruke “Supermann” på drakta, men beskrivelsen av hvor stor råner Espen Søgård er vi fornøyd med. - En ekstremt stor en, sier Pål og ler. Pål har faktisk ikke noen spesielle ritualer før kamp. Så kommer vi til det kanskje tåpeligste spørsmålet av dem alle: Vi vet ikke om du har hørt om Peter Lorimer som skjøt en motspiller i låret så det sprakk. Frykter du at ditt lår er i fare når du spiller kamper? Nok en gang tyr Pål til latteren, og må summe seg litt før han forteller at “nei, det er jeg definitivt ikke”. Vi tror Pål lyver, men det får så være.

Trenere At LSK er fulle av dårlige tapere vet de fleste, men hvem er verst? - Mange dårlige tapere på laget… Må vel si Arne (Erlandsen). Han er den verste taperen i klubben. På laget er nok alle like dårlige tapere. Arne, ja. Er han så streng som media skal ha det til? - Nei. Kan være sint og streng hvis han ikke får ting slik som han vil ha det, men ikke ellers. Nå føler vi at fokus har havnet på Arne. Hvor mange ganger sier han fokus i løpet av sesongen, mon tro? Pål ler hardt, og Bård stemmer villig i. Etterhvert får Pål regna ut det eksakte svaret: -3250, minst. Vi får høre det relativt mye. En annen sak er at det hersker uenighet om Arne Erlandsens forfengelighet. Arne benekter visstnok at han er forfengelig, men her taler Pål sin sjef i mot… - Han kan ikke benekte det! Men han har jo en tendens til å nekte på alt. Arne-ballen ruller videre, og vi lurer på om han kan nå langt som stand-up komiker… - Nei, det tror jeg ikke. Er ikke hans store talent akkurat. (tenker seg litt om) Er ikke umulig, for

humoren hans går ut på å ironisere på andres bekostning (Pål brukte andre ord, men de ble vi bedt om å ikke skrive…) Lars Tjærnås er forøvrig like jævlig på klisjeer som ryktene sier, bekrefter en lattermild Pål. Ivar Hoff, hvordan var det å ha han som trener? - Veldig spesiell person. Artig, mye gode historier. Flink til å få spillerne til å gi alt. Likte han godt.

Aldri vif Så det alle lurer på. Hvorfor har han ikke signert ny kontrakt? - Første grunnen er at jeg ikke vil forhandle i sesongen. Da begynner man bare å tenke på feil ting. Da mister man fokus? - Ja (ler). Tar opp tråden etter sesongen. Gudene vet hvor den andre grunnen tok veien, men nok om det. Er det så aktuelt for Supermann å gå til en annen norsk klubb? - Nei. vålerengen er i så fall siste klubben. Har lært å hate den klubben etter at jeg kom til LSK. Godt å høre, men vi antar at Pål som de fleste andre norske spillere går med en drøm om å spille i utlandet. Hvilken utenlandsk klubb ville han i så fall valgt? - Hvis jeg kunne valgt fritt… Real Madrid. Men den er litt drøy. Har ikke noen spesiell klubb. Men jeg

«Han syter og klager så mye på banen. Det er helt latterlig å høre på.» PÅL OM MARTIN ANDRESEN

har lyst til å reise ut etter hvert. Vel vel, hvorfor skulle ikke Påsan være god nok for Real? Uforståelig. Jaja, han er i alle fall god nok landslaget, selv om Semb er en tåpe (hej - ikke kødd med sembern! red. anm.). Men syntes Pål det var overraskende å bli tatt ut? - Ja, første gangen var det veldig overraskende. Etter den første gangen hadde jeg et håp om at jeg skulle få sjansen igjen, siden det har gått ganske bra etter det bortsett fra Bryne-kampen. Så jeg var ikke like overrasket nå. Pål innrømmer likevel at han ble skuffet når han ble avspist med rundt 5 minutter på landslaget. - Ja. Det er vanskelig å vise seg fram på trening. Jeg håper på mer spilletid mot Armenia, men har ikke så stor tro på det. Pål tror det først og fremst er Torjus Hansén som har sjansen til å få en landslagsplass i og med at han har vært innom ’det “gode” selskap’ tidligere. Pål synes det er rart at Semb har gitt Stensaas sjansen mens han glatt har utelatt Torjus. - Ja, det synes jeg er merkelig. Stensaas var god for Rosenborg på den tida, men jeg synes det er rart at ikke Torjus har fått prøve seg. Norge har ikke så mange gode venstrebacker akkurat. Hvem er den beste spilleren hr. landslagsmann har spilt sammen med?

- Landslaget teller ikke, for der har jeg bare spilt noen få minutter. Blir vel Clayton, han er en meget bra spiller. (akkurat som om han ikke ville vært den beste uansett, forfattere anm.) Største hatlag i Norge? - vålerengen. Har ikke sansen for Stabæk heller. Brann også. Bård kommenterer at det begynner å bli mange lag. Svaret på det kommende spørsmål kommer dere til å like… (trommevirvel)

Klysa Andresen Største klyse i norsk fotball? - Martin Andresen. MÅ være han. Ja, irriterer du deg over en klovn som Martin Andresen? - Ja, han syter og klager så mye på banen. Det er helt latterlig å høre på. Jeg gossa meg skikkelig da han missa straffen på Åråsen. Vi spør om ikke Pål kan ”gjøre en Martin”, og foran neste års oppgjør mot Stabæk gå ut i aviser og si at Stabæk er en sosseklubb med femi pinglespillere? - Nei, ikke noe poeng. Det får Martin ta seg av. Han fikk vel ikke akkurat den varmeste velkomsten på Åråsen. Det med den varme velkomsten synes nå vi er litt tåpelig, Heidar ble ikke akkurat psyket ut i ’99 eller hva? Men, Pål gjør vel andre ting enn å spille fotball han også? Joda, det gjør han, og han svarer følgende på spørsmål om hva som er hans hobbier. - Golf, og følger med på trav. Spiller på oddsen og på trav. Ellers blir det mye å sitte på sofaen og se på tv, det går foran alt. Apropos golf. Er det bittert å ha mistet golftronen i LSK? - Ja, det var litt surt. Men spilte med Gylfi noen dager før (LSK-open) så visste at jeg ville bli slått. Gylfi er bra. Hest da, fått noen saftige V5'er i det siste? - Nei, det har blitt dårlig. Elendig både på odds og trav om dagen. Elendig er også musikksmaken (etter våres mening): - Er vel egentlig altlikende. Blir en del radiolytting. Hører på den radiokanalen på Romerike. 96,6 (huffameg, forfattere anm.). Jaja, ingen er perfekte (sorry, bare nesten, Pål). Pål forteller videre hva han titter mest på fra sofakroken. - Sporten og Friends. Har også sansen for reality-greiene, få med deg det. Syntes du (i likhet med oss) Sylvester Stallone er supertøff? - Ja, han er den store helten. Spesielt i Rambo-filmene (kremt, Rocky, forfattere anm.). Men jeg har mer sansen for Arnold, forteller en gravalvorlig og åpenhjertig Pål, selvfølgelig uten et snev av ironi. Det virker som om Pål har vært heldig med talentet i fotball, for planen hans for hva han ville gjort ellers virker smått overoptimistisk - Da ville jeg vært lottomillionær og kjørt Ferrari. Til slutt ber vi Pål (etter forespørsel fra Team Porno) om å tegne “drømmeflagget”. - Jeg tegne? Det blir ikke aktuelt Kan du beskrive det da? - Må være meg med supermanndrakt det. Bård: - kan ha sånn vimpel, har sett det i Afrika. Vimpel med supermann på. Vi drar fram vår godt bevarte hemmelighet, nemlig bildet av Pål med supermanndrakt (se et eller annet sted i denne artikkelen), og ber om signatur. Bård og Pål får begge anvendt lattermusklene, men vi får da signaturen. Vi takker for intervjuet, og hører Pål si at LSK skal knuse Odd til Bård.

The (bitter) End Intervjuet er utført av Arse Entertainment

ÅRETS Humbug & Kanari kårer årets ditt og årets datt. Les, og bli klokere !

MÅL Av mange bra velger jeg Claytons hjemme mot Viking. Aussien latterliggjør forsvarerne med teknikken sin. Målet var som tatt ut av en Boingepisode, der helten scorer i krysset to minutter før full tid.

KAMP Det må bare bli kampen mot Godset i Cupen. Spesielt første omgang var en orgasme i suverent fotballspill. Fikk noen i det hele tatt pusta før omgangen var ferdig?

NESTENTABBE Emille Barons "nesten-Bjarte" mot Bryne i serieåpninga. Vil uansett gå verden rundt på diverse kurositetsprogrammer.

DÅRLIGSTE KAMP Gjett sjøl !

KVALMESTE Bedehusflirets far, Rune Bratseths, forsøk på å få utsatt kampen mot oss på Åråsen. Det ekleste med det hele er at Rune og resten av troiiiiiiiilan prøver å få det til at de hjelper hele fotball-Norge med det de gjør. Vi andre stakkars dødelige skal følge vår "far ", o hellige RÆVBK. Hater trøndera !

SURESTE Han er Norges i særklasse største surpomp. Med en bister mine, like lut rygg som Per Aabel og surere enn en treåring "løper" han fortsatt rundt på norke fotballbaner. Er det mulig å pensjonere vallaken fra Oppstryn ?

MEST BEDRITNE BORTETRIBUNE Det er borteseksjonen på Brann Stadion. Nadderud er ille, men bergenseras parkeringsplass i svingen tar alle kaker. Neste år burde norske fans vurdere å bli hjemme, hvis man ikke får et nytt sted å stå på. Skam dere, SK Brann!

VERSTE HJEMMEOPPMØTE Bastionen var nesten 50 stk hjemme mot oss. Dem så ut som en skoleklasse som var utkommandert til å støtte hjemmelaget. Pinlig måtte det også være for Lyn at over 80 % av publikum jubla når fugla putta på Ullevål !

ÅRETS ARBEIDSMILJØ Molde: Den eneste klubben i Norge som har "mafiatida " i Lillestrøm som forbilde. Mens resten av landet lever i 2001 er Moiiiilles forbilde at spillera kneler i respekt for de allmektige trener. Kanskje ikke så rart de ikke blir bedre med en eier som kaller laget sitt en fittegjeng ?

STØRSTE NEDTUR (OPPTUR FOR ALLE OSS ANDRE) Publikumsoppmøtet til Vålerengens IF. Hypen er forlengst over, og nå er man fornøyd om det kommer over 3000 på kampa. Sitat Even Haugen før sesongen; "Jeg kan garantere at vi trekker betydelig mer folk enn Lyn". Tre runder før slutt har Lyn over 500 mer i snitt på kampa. Vil også gratulere Apeberget med "fantastisk" stemning på de TV-sendte kampa mot Start og Sandefjord. Breddeidrett er for bydelslag !

PUB Arvids SALOON i Bryne. Når en Zeb Macahan kloning har en fjøspub i Klepp på Jæren blir det bra saker. Likte spesielt dassen , der man stod og pissa i ring.

FORANDRING For to år sia leide man ut Diallo til VIF, og dreit seg loddrett ut. Nå tør ikke engang LSK-Styret å leie ut en fjerdespiss til bydelsklubben. Begrunnelsen var at man hadde 3000 kanarifans å ta hensyn til. KFL er godt fornøyde, makt er moro!

FEITESTE Bartenderen på Kjernens Arena 1. Hvis "Slanke-Bjørn" har en bror, jobber han bak en bar i Trondheim. Undertegnede fikk også et kulturelt høydepunkt da samme mann sang Åge Aleksandersens RBK-sang mens svetten rant som Luciano Pavarotti.

ENSLIGSTE HEIAGJENG Kjelsåsfansen besto av EN mann med egen tromme mot Kongsvinger. Stakkaren sang det beste han kunne, men uttrykket "alene i verden " fikk ny mening oppe på Grefsen !

MISS Martin "Colgate" Andresen.

UTTRYKK Fokus , fokus , fokus , fokus , fokus , fokus etc. Arne lurer oss alle hvert jævla år !

Duran Duran

VI STØTTER LSK & KANARI-FANSEN

NOEN BETRAKTNINGER... Siden sist jeg ytret meg i denne fanzine har fremgangen bare fortsatt, med unntak av et uhell på Jæren. Som kjent så kommer ei ulykke sjelden alene, men i dette tilfelle ser det ut til at nettopp det er tilfelle. Etter baksmellen mot Bryne spisset imidlertid "fotballekspertene" (sjelden har apostrofer vært mer berettiget), i Akersgata, med Øivind MonnIversen i Dagbladet i front, blyantene og skrev at NÅ (endelig) hadde LSK maskineriet stoppet opp. Ifølge mange av "ekspertene" er nemlig ikke LSK et topplag. De samme "kapasitetene" tippet LSK rundt 10. plass i årets sesong. Selv når vi ledet serien var vi ikke noe topplag. God journalistikk MÅ være subjektiv, men når disse "ekspertene" skriver mer om hva de håper enn hva de tror bør de ta seg et grepa tak bak og vurdere sin egen yrkesutøvelse. Det som er litt moro er at selveste Teitur Thordarsson i Brann tar en del av æren for at LSK utfordrer rbk om gullet!? Fordi Brann turte å utfordre rbk om gullet så fikk også LSK trua på at det gikk an?! Jeg følger selvfølgelig resonnementet hans helt ut. Så vidt jeg forstår mener han at dersom en klubb som ikke har vinni serien siden 1963 og store deler av tiden siden har fungert som et heislag mellom divisjonene tør utfordre rbk, så skal det også være mulig for en klubb av LSK's kaliber å utfordre rbk uansett spillerstall, skader, sykdom, økonomi osv... Teitur har vel alltid trudd han er noe større enn han egentlig er... Det er nesten så vi synes synd på det uintelligente, men ivrige Bergenspublikummet. Mæn sjøl gutan fra midtnyttland, gutan me hår unjer næsa vart itj skræmt ta`n Teitur, mæn no når kannariføgglan kjæm da VART DÆM SKREÆMT JA!!!!!!! Hain NilsArne sleike sæ fælt rondt munj ja! Dæm fikk itj lov å fløtt kampen ein gong tel nei! og dem had jo itj fått nei te svar non gång tiliar så da vart dæm SKRÆMT ja!!!!!!! Nils Arne vurrder nå å send han Fakkiri, Knutsen, Winsnes, Johnsen, Olsen og ett par tæl ne te minsteguten, han Knut Torbjørn, så gutan kain få matchtræning. Dæm ska leies ut førr ein kamp ja! til næst siste serierunde, så dæm kanj matches førr mesterligaen! "Han Knut Torbjørn hør på mæ, så kjøp vi nånn spellere fra Stabæk og Brann og da gjør vi jo dæm ein tjenest. Da skoll ailt ligg te rette, men koffer i hæ…….. ville itj LSK sell han Powell og Zane te oss førr 50 mill? Han Grønlund kan vel itj ha skjønt at de va vi som sto bak? Ka du tru skinnhellige Rune"? "Æ veit itj æ Nils Arne men, sukk, æ e redd førr at LSK e i ferdd me å bli så folkelig som vi var førr 15 år sia, og æ e redd før at romeriksmodællen dæms har visjkka så bra at dæm e i ferd me å bli HEILE NORGES LSK!" Sportslig Hilsen Udyret

SUPPORTERDUGNAD

FOR

LANDSLAGET I år har altså damekorene fra Hokksund fått avløsning på Ullevaal. Norsk Supporterallianse (NSA), har i samarbeid med NFF prøvd hvordan det er når stående, syngende supportere står sammen for landslaget. Erfaringene fra årets forsøk er så positive at NSA høyst sannsynlig kommer til å forlenge avtalen med NFF. En avtale som for øvrig er meget gunstig både for NFF, NSA og supportere med hjerte for landslaget. På Wales-kampen 5. september var 13(!), supporterklubber representert. Det vi har fått til i år er faktisk litt unikt. I andre land er det gjerne supportere til klubber nedover i divisjonene som primært støtter landslaget. Folk som til daglig støtter Man U. eller Real Madrid vinner så mye likevel at de driter i landslaget. Da er det kult at alle de store norske supporterklubbene stiller opp for gutta med flagget på brystet. Til tross for noen frustrasjoner har altså opplegget stort sett vært en suksess. Stående, syngende supportere står sammen, og vi har etter hvert fått plukket ut en plassering hvor vi høres godt og også vil være pent plassert i fjernsynsvinkelen (ja, vi er forfengelige). Synginga har blitt merkbart bedre kamp for kamp. Under kampen mot Wales var det til tider skikkelig trykk og de to scoringene i 2. omgang bidro vi (etter egen vurdering), til å presse inn. Videre er billettene billige (50,-), og NSA får billettinntektene. Det siste er ikke minst viktig. I NSA som i all annen foreningsvirksomhet stiller folk opp på frivillig basis for å gjøre en innsats for noe man brenner

for. Så opplever man ofte at mesteparten av tiden går med til å skaffe penger. P.g.a. vår avtale med NFF slipper styret i NSA å selge vafler eller ordne frivillige til bingovakter… Men alt har ikke gått etter planen. Vi som styrer med dette er opptatt av å få til et miljø rundt kampene. Da er det helt avgjørende at folk fra de ulike supporterklubbene kan samles før matchene over en duggfrisk for å prate fotball, øve inn nye sanger, drille tifo-opplegg etc. etc. Her har opplegget sviktet i år. Opplegget må blir mer enn bare billige billetter. NFF lovet oss ølservering foran hver kamp. Problemet har imidlertid vært at NFF består av flere grupperinger som har ulikt syn på saker og ting. Slik vi opplevde det er det mange som ønsker at vi skal få ølen vår i egnede lokaler på Ullevaal. Andre, med Vestlund et. co. i spissen mener derimot at gir du en gjennomsnitts fotballsupporter en halvliter, så vil han rave rundt på stadion, halvveis i koma og være et sikkerhetsproblem. Dessverre vant talibanfløyen i NFF frem med sitt syn. Neste år kommer derfor NSA til å satse på vorspiel i egen regi. Hvordan og hvor, er i skrivende stund uklart, men vi drikker øl vi også – så her gråtes det høylytt for vår syke mor! Det siste året har ikke landslagsdrakta vært det kuleste plagget fotballinteresserte nordmenn har iført seg, noe også publikumstallene på Ullevaal har vist (sterkt "reduserte" priser til tross). Medlemmene i Kanari-Fansen har heller ikke stått i lange køer for å sikre seg billetter til landslagets hjemmekamper, men med litt telefonering har vi stort sett blitt kvitt vår billettkvote. Andre supporterklubber som har bidratt positivt er spesielt GodsetUnionen og Stabæk Support som har stilt MANGE syngende supportere på Ullevaal i forhold til medlemstallet. Det er Klanen som har vært flest, men i forhold til potensialet er det likevel de som har størst forbedringspotensiale (nå er jeg rund nå!). Det har for øvrig overhodet ikke vært noe problem med at medlemmer fra ulike supporterklubber har stått skulder ved skulder på Ullevaal. En av årsakene har sikkert vært at folk har lagt igjen klubbeffektene hjemme og iført seg rødt, hvitt og blått. Spillerene og forbundet har vært strålende fornøyd med den nye støtten fra tribunen. Neste landslagssesong på Ullevaal sparkes i gang 17. april. På den andre siden av banen står Sverige som senere samme år drar østover for å spille VM. Det er grunn til å forvente mye folk og NSA's felt på 540 plasser blir nok også fullt. Får vi på plass ølserveringen og får et landslag som spiller litt bedre enn de har gjort det seneste året, vil det bli gøy utover i 2002. Da blir det kamp om plassene når NSA arrangerer tur til EM i Portugal!

rj & vh

OVERLAGT HARRY/SAMMEN ER VI HARRY Et menneske ved sine fulle fem tenker seg nok to ganger om før det går hen og melder seg inn i en supporterklubb. Tross alt er fotballsupportere den mest harry avstamningen av det blyge og bluferdige folkeferdet som har slått rot her oppe i Norge. Man må for fanden ikke skille seg for meget fra den gemene hop! En fotballsupporter skiller seg gjerne fra den gemene hop, og ved å inngå et medlemsskap i en supporterklubb, så konfirmerer han sogar seg selv som harry. Ensom kan du dekke din gale lidenskap på samme måte som du dekker deg bak en forelskelse. Nick Hornby skriver så sant i ”Tribunefeber” om dette; Jeg involverte meg selv i fotballen på samme måte som jeg senere skulle gjøre det ved møtet av en kvinne; plutselig, ukritisk, og uten tanke på den smerte forholdet ville volde meg. Men smerten begrenser ikke et følelsesladet forhold til en klubb. Og i hvert fall ikke lykken. Og det er nettopp det som er problemet. For når jeg en mandag morgen møter en person på jobben, som akkurat er i ferd med å fortelle hvorfor han foretrekker å lese avisen før han går i dusjen, og ikke omvendt, ja da blir jeg den harry typen som er fotballinteressert om jeg trekker opp helgens resultat. Ja jøss! Må vite man skal holde kjeft om fotball. Det er jo sylharry å tilkjenne gi sine tilhørighet til et fotball-lag. Les selv hvorfor.

1. Høylytt fremferd. Synge det gjør man helst så ingen andre hører deg. Skulle en stakkar våge seg til å synge offentlig, bør han i alle fall sørge for å ha spiret over hodet og presten som nærmeste bivåner. 2. Vulgær språkbruk. Å rope dommerjævel eller homo til noen gjør man bare ikke. At man skal holde seg for god til slik språkbruk er for lengst opplest og vedtatt. Skulle man imidlertid ryke på en smell en gang, altså å banne, så sørg i alle fall for at ingen andre enn dine egne barn hører deg. Og husk å forklar etterpå, ”at pappa sa noe dumt og stygt”. Det hadde kanskje vært noe, fotballsupportere? 3. Spontanitet. Husk da for all del å tenk på at det sitter små barn rundt deg, kristne bestefedre og at dommeren er skjør som en tørket rose. Snusfornuftighet er så absolutt en dyd, snarer engasjement. 4. Maskulin tilhørighet. Den moderne mannen er myk, gjør håndarbeid, smiler når kona er vrang, og vier all sin fritid til familieidyll. Det burde faktisk vært en grense for hvor mange menn som kunne møtes på en gang. Sånn rundt 5 kanskje. Med unntak for Berlevåg Mannskor – en gjeng som har fått en plass i vårt kultiverte lands hjerte, bare ved å banne på nordnorsk og synge falskt til de fryser ballene av seg. Er man flere enn 5 menn samlet, er mann straks harry, og man oppfyller umiddelbart de tre overstående harrytopiene. 5. Enssporethet. En mann som ofrer mye av sin tid for å lide og juble sammen med et fotball-lag, kan selvsagt ikke ha mye varme i toppen. Nei, la oss for Guds skyld unngå disse harry menneskene, slik at vi kultiverte heller kan krangle med naboen om høyden på torva som ligger malplassert på taket. 6. Dongeri. Det er jo en kjensgjerning at dongeri er arbeidsklær, mens dresser er virkelige tenkeklær. Derfor er det vel greit at vi kler oss i denim, mens de som går på operaen kler seg i lin eller silke. 7. Øl. Er det noe som er mere harry en å sitte 10 timer i en buss mens man styrter brune Ringnes? OK, om man spør meg, så er det mye som er like harry som å være fotballsupporter. Blant annet er det sylharry å gå i operaen, kun for å distinguere seg selv i forhold til naboen, på samme måte som en prislapp på 2000,- for et par bukser ikke sier noe om du er på høyden eller ei, ved å trå i de. Dersom det viktigste er å unngå kvasistempelet, og å være ekte og gjennomført, så ville sannsynligvis fotballsupportere kommet langt ned på en harryliste. Men det hele handler jo om fordommer, så tar vi heller seieren! Med æren og integriteten i god behold. Fi

6 PÅ BUSSEN! Dette høres ut som en voksenfilm med Tanya Hansen i hovedrollen , men det er faktisk noe langt mer ufarlig. Vi spurte seks trøtte bussdeltagere noen spørsmål om sesongen. Her er spørsmål og svar fra kanaris på tur ! 1. Hva er den beste fuglakampen denne sesongen ? 2. Hva er den beste stemninga KFL har lagd i år ? 3. Hvem er årets fuglaspiller ? 4. Hvem er din hatspiller i Norge ?

CECILIE GRANUM, LILLESTRØM 1. 2. 3. 4.

LSK-Godset 7-4 i serien. Helt utrolig å se Powell score 4 mål. Brann hjemme i cupen. Et utrolig drag over hele stadion. Peter Werni Jostein Flo

ESPEN " BON JOVI" JOHNSEN, FETSUND 1. 2. 3. 4.

Begge Godsetkampa på Åråsen. Cupen var den beste kampen. Brann hjemme i cupen. Hele tribunen tok av , et slags vendepunkt for stemning på hjemmekampa. Torgeir Bjarmann Ørjan Berg

EVALD HOPANENG, LILLESTRØM 1. 2. 3. 4.

Kampen mot trøndera på Lerskendal i juli. ALDRI har fugla spilt bedre på Lerskendal. Synginga på den samme kampen. Kanari-Fansens desidert beste synging i Trondheim noensinne. Pål Strand Bernt Hulsker

JAN HÅVARD NYBORG, SPYDEBERG 1. 2. 3. 4.

2-2 kampen mot RBK i juli. Fugla skulle ha vinni kampen. Cupkampen mot Godset i juli. Hele stadion trøkka til i andre omgang. Clayton Zane Bernt Hulsker

MARTIN GRØNSVEEN, HAMAR 1. Brannkampen i cupen. Ekstra deilig å slå bergensera i en kvartfinale. 2. Brannkampen i cupen. Selv om det var mektig mot Lyn på Ullevål, var stemninga på kvarten flere hakk over det igjen 3. Pål Strand 4. Jostein Flo

STEPHAN " JUAN VERON " BROWN, OSLO 1. RBK borte i juli. Opphentinga var unik, spesielt med tanke på fuglas tidligere Lerkendalflauser. Gutta gjorde 400 kanaris stolte. 2. Godset i cupen. Selv om seiern var klar ble stemninga stor utover andre omgang. Stemninga rundt hele stadion var så bra at man følte det som et "tidsskille" i stemning på Åråsen. Takker alle på stadion for trøkket den dagen. 3. Clayton Zane. Selv om Søgård har hatt en knallsesong, får Clayton min stemme. Han er rett og slett best spillemessig. 4. Martin Andresen (her blir kanarien ivrig). Jeg driter i om en åttitallsutseende wannabe fra en bondegård i Ski sier til media at han hater LSK. Det som irriterer meg mest er hans hovne og klysete holdning til motspillere og dommere. BASTARD! Artikkelforfatteren vil få med at dette ble uttalt FØR kampen mot Molde. Det var en del kanaris som gjerne ville proklamere Arne Vidar Moen som ny konge i Norge etter "underet" i Molde. Uansett helt tydelig at noen kamper mot bergensera og Godset sitter godt i fuglahjertene.

Ultras

VURDERING AV

MOtSTanDer SUpPorTERe SERIEN Havørnan (Aspmyra) Drittgjeng med tannbørster, trommer og annet tullball. Litt av en kultur de har der oppe i nord, må vi si... Æsj.

Berget det Blå (Åråsen) Det var ikke bare BdB som tok turen, også $tabæk $upport, Torcida Blu og Inferno Stabæk m.fl. dro. Hvor mange av disse som dro med Slum Travels er uvisst. Men, men, det er klart at med 200 supportere på hjemmebane er det nødvendig med mange organisasjoner. Den klubben i Norge med flest fanklubber satt uansett ikke noe preg på kampen på Åråsen, da de er og blir en gjeng med tåpelige fjompenisser. Æsj.

BST + casuals (Brann stadion) Stemningen på Brann stadion blir bare dårligere og dårligere. Bare på et par sanger/rop får vi oppleve den ”berømte Stadion-stemninga”, resten av tida blir det bare spede saker fra klumpen i midten av BST-feltet. Hvorfor vet vi ikke, men vi er ganske sikre på at casualsene til klubben ikke hjelper noe i hvert fall. 7 duster som var mest opptatt av å prøve å provosere Kanari-Fansen, de presterte til og med å late som om de jubla da Brann tok ledelsen. Æsj.

Viking Hordene (Åråsen) Var flere folk enn vanlig. Gullkamp og alt. Bra oppmøte for dem å være, det skal de ha. Synging ble det derimot ikke all verden, men så fikk de vel ikke akkurat noe hjelp av resultatet heller. Til stadighet en skikkelig møkk gjeng. Æsj.

siden den gang. Gikk bananas med trommene sine, og publikum klappet vel sammen med den duste musikken som til stadighet blir spilt over høyttalerne under selve kampen. Faen for noe dritt! Æsj. (Men de fikk da en koselig smell i sluttminuttene, da…)

CUPEN BST (Åråsen) Solid oppmøte på midtukekamp. Bra synging også. Beste bortesupportere på Åråsen i år, ganske suverent også. Merkelig at det da ikke er bedre hjemme. Jaja, vi får vel si det uansett: Æsj.

B-gjengen (Bryne stadion)

Tornekrattet (Røkkeløkka)

Æsj Ja, kjempeæsj faktisk. Og det har absolutt ingenting med resultatet å gjøre, det skal dere vite.

Så vidt vi vet gadd dem ikke å dra hjem denne gang. Hvorfor vet vi ikke, for vi har ikke fått med oss at Molde har høynet ambisjonene

Arse Entertainment

Velkommen til visning på

Åråsen!

1- og 2- roms andelsleiligheter fra 44 til 60 kvm BRA (Leiligheter i 3. etg. leveres med hems). Attraktiv beliggenhet med kort avstand til, off. komm., forretninger, service tilbud, rekreasjons områder, Lillestrøm sentrum m/ alle fasiliteter, m. m. Dagligvareforretning i første etasje samt div. forretninger ellers i stadion anlegget. Leveres innflytningsklare med eikeparkett, flislagt bad m/ varmekabler og hvit profilert kjøkkeninnredning. Overtagelse medio nov. 2001. Nye moderne andelsleiligheter. Innskudd fra kr. 452.735,- inkl. p.plass. Husleie fra kr. 3.933,- pr. mnd. inkl felles utg./ inkl skatte fordel. Velkommen til vår visningsleilighet på Åråsen Stadion tors.18.00-19.00 samt lør kl. 13.00-14.00 BØR SEES! Meglere: Svein I. Aase mob: 91 85 10 02/ Christer Alm mob: 97 70 97 70

Avd. Oslo – Storgata 49

Prosjektmegling

Postboks 4764 Sofienberg, 0506 Oslo Tlf: 22 98 38 20 Faks: 22 20 29 13 www.garanti.no

Jovisst, klart det betyr noe! Den 11. september i år fikk USA seg en kraftig nesestyver av et par mer eller mindre forrykte menn, og deres fantastiske flygende maskiner. De fleste av oss satt vel med en følelse av sjokk og vantro foran Tv-skjermen og så World Trade Center rase sammen. I denne artikkelen skal jeg ikke skrive om hvorvidt det som skjedde i New York er mer eller mindre verre enn det USA selv har gjort i Sudan, Panama, Irak eller Vietnam. Jeg skal ikke skrive om det er religion som er opphavet til ondskapen i verden. Jeg skal heller ikke skrive om at 2% av verdens befolkning forvalter 98% av rikdommen. Derimot skal jeg skrive om idrett, mer presist; om idrett betyr noe i en sådan stund? Her jeg sitter i stua på Skjetten i dag, vet jeg ikke om Lillestrøm slår Odd på tirsdag. Jeg vet heller ikke noe om hvordan det går i kampen mot Rosenborg, som du som leser dette skal se om kun kort tid. Det jeg vet, er at det så absolutt betyr noe for meg! Mennesket har alltid drevet idrett, uavhengig av situasjonen det befinner seg i. Det er rart å tenke på at samtidig som jeg og kompisene mine spilte fotball på løkka som 7-åringer, gjorde en annen gjeng med kompiser det samme i en bakgate i Soweto. Der og da var det nok liten forskjell på oss. Jeg antar at den afrikanske pjokken spilte barbent, mens jeg hadde fått nye AdidasBeckenbauer-sko til bursdagen min. Jeg antar at han var tynn og sulten, mens jeg var mett og lubben etter alt for mye av mammas kjøttkaker. Men i det jeg setter ballen i mål, og han gjør det samme tusenvis av mil unna, da er vi helt like. Virkeligheten er ikke sult, apartheid, kjøttkaker og kjedelige lekser. Virkeligheten er en goal, og vi løfter armene mot den samme solen i triumf. I et par sekunder er vi like. I et par sekunder er vi bare mennesker, ikke sort eller hvit, ikke fattig eller rik, bare mennesker. Dette er det fantastiske med idretten. Idretten skiller ikke på folk, status og religion. Gjennom idretten kan vi glemme alt som egentlig er viktig, og følgelig som oftest vanskelig. Den kan gi oss glede når alt er trist, som Bill Shankly sa: ”Fotball er ikke et spørsmål om liv

eller død, det er mye viktigere enn som så”. Dette sitatet virker litt latterlig i sin naivitet, men mon tro om det ikke er sant? For uansett hvor mye ondskap og urettferdighet det er i verden, uansett hvor fattig og undertrykt du er, kan idrett i et kort øyeblikk gi deg muligheten til å løfte armene mot en brennende sol og glemme at du er sulten, barbent og fattig. I et kort øyeblikk kan du glemme alt annet enn en goal... Hendelsen i New York i september er dessverre ikke annet enn nok en trist episode i verdenshistorien. Nye skyskrapere vil falle sammen, nye kriger vil starte og nye sultkatastrofer vil ramme de fattige. Mennesket har brukt tusener av år på å skape en verden hvor ting til syvende og sist avgjøres med knyttneven fremfor olivenkvisten. I den virkelige verden kommer vi ikke unna at det er slik, men dagens kamp mot Rosenborg er ikke det virkelige liv. Det er, for oss som er på Åråsen i ettermiddag, en flukt fra det som egentlig betyr noe her i verden. Det er en flukt vi trenger, og som vi fortjener. I de to, tre neste timene skal seriemesterskapet avgjøres. I disse timene vil vi som sitter her ikke ofre en tanke på om guttungen i Soweto som sparket fotball for 19 år siden, fortsatt lever. Vi vil ikke ofre en tanke på ofrene i New York eller kurderne i Irak. Det viktigste for oss vil være at Arild Sundgot og Clayton Zane sender trønderne hjem med null poeng, og vet du hva? Det er helt greit, bare vi husker at det bare er en virkelighetsflukt, og at den egentlige verden venter i all sin brutalitet og urettferdighet utenfor stadionmurene. KOM IGJEN, SPORTSKLUBBEN!!

Christer Bratz

ANGLOFILI

- DEN ENGELSKE SYKE. DEL I. Det er kjent at mange nordmenn har et intenst forhold til britisk, og da særlig engelsk, fotball. Folk som for eksempel bor i skyggen av Melløs i Moss rusler kanskje aldri de 150 meterene til Melløs når "kråkene" spiller kamp, men bruker titusenvis av kroner hvert år for å følge et engelsk 1. divisjonslag. Rart... Dersom man kikker på debattsidene på VG ser man at antall innlegg om engelsk fotball er ganske så nøyaktig dobbelt så mange som om norsk fotball. Hva skyldes dette voldsomme knefallet for alt som lukter engelsk fotball (øl/dårlig fish'n'chips)? Hans Hognestad har satt seg som mål å avsløre hemmeligheten. De med kunnskap om rogalandske stedsnavn vil vite at Hans Hognestad kommer fra Jæren, og ganske riktig, Bryne er hans favorittlag. Han har bakgrunn fra filosofi og antropologi. Hans hovedoppgave innen antropologi ble gjort i Skottland. Hognestad fulgte nemlig Hearts supportere gjennom en hel sesong. Nå har han et fire års stipendiat på idrettshøgskolen for å avsløre nordmenns forhold til engelsk fotball. Prosjektet er basert på en spørreundersøkelse og oppfølgende dybdeintervjuer. 1000 tilfeldig utvalgte medlemmer av den britiske supporterunionen i Norge ble tilsendt et stort spørreskjema med 60 spørsmål. Godt over 700 besvarte og returnerte skjemaet uten purring av noe slag. Dette er en vanvittig høy svarprosent. Det forteller også noe om interessen/ motivasjonen til de utvalgte. Arbeidet skal være ferdig til neste år, men noe er begynt å lekke ut. De som er interesserte kan logge seg inn på engelskfotball.net og sjekke ut innholdet etter hvert som det legges ut. Faktaopplysningene og mange av vurderingene i det følgende er Hognestad sine mens overdrivelsene, kveruleringen og de hatske utfallene kun står for H & K's regning... Interessen for engelsk fotball i Norge er enorm. Du finner knapt det menneske som interesserer seg for fotball som ikke har et favorittlag på de britiske øyer. Noen av oss prøver å distansere oss fra det, men vår egen barndom er det vanskelig å løpe fra (hvor ble det egentlig av den røde drakta med nr. 7 på ryggen?). Mange vet at tippekampens inntog på slutten av sekstitallet betydde mye for nordmenns interesse for lærkula. Historien begynner likevel ikke der. Allerede i 1908(!), ble kampreferat, resultater og tabeller fra britisk fotball referert i norske aviser. Lag som Hull, Newcastle, Celtic og Rangers var tidlig i Norge (rundt 1920), på turne. Engelsk fotball satte store spor etter seg. Det var

"ALLEREDE I 1908(!), BLE KAMPREFERAT, RESULTATER OG TABELLER FRA BRITISK FOTBALL REFERERT I NORSKE AVISER".

landet hvor fotballen ble til. Engelsk fotball ble standarden som alt ble målt opp mot. Dette manifesterte seg når tippekampen ble introdusert. NRK's monopolsituasjon og den underliggende interessen for engelsk fotball gjorde at tippekampene hurtig ble en institusjon som man måtte ha med seg. Hvor mange har ikke brukt tippekampen som utgangspunkt for lørdagskveldens videre utskeielser? Hvor mange har ikke blitt "tildelt" sitt favorittlag etter sterke HANS HOGNESTAD opplevelser på skjermen? Hvor mange har ikke grått sine modige tårer når familiebesøk, strømbrudd etc. har umuliggjort Burnley - Chelsea, lørdag ettermiddag? Hvor mange har ikke mistet dyden akkompagnert av stemmen til Arne Sch...STOPP! Uansett, vi slukte alle mytene rått og aksepterte England som sjefolainen (Pondus-uttrykk), i fotball. Norsk og engelsk fotball var universene som aldri kunne møtes. Et og annet tilfeldig møte understreket dette. Når Liverpool nedsablet Strømsgodset 11-0 i september 1974 var ting som de skulle være. Dette var opplest og vedtatt både på engelsk og norsk side. Imidlertid skjedde det ting i norsk fotball, vi slo blant annet England på Ullevaal i september 1981 (til minst like stor forferdelse i England som det var ekstatiske tilstander i Norge, hvil i fred, Bjørge!). Det ble jobbet godt på aldersbestemte nivåer i norsk fotball og avstanden mellom universene ble mindre, i alle fall på landslagsnivå. De engelske klubblagene var imidlertid fortsatt kongene på haugen. Når de norske supportermiljøene begynte å dukke opp rundt 1990 var det under sterk påvirkning vestfra. Krystad fra... dere vet, har Chelsea tatovert på kroppen. Flere sentrale figurer i KFL kunne finne på å ikle seg Union Jack under hjemmekamper på Åråsen. Det fantes også dem som fant det for godt å synge på engelsk (Red Army - Brann). Universene var fremdeles lysår unna hverandre på klubbnivå og folk slapp å ta stilling. Når LSK spilte mot Liverpool på Åråsen i 1990 var tribunene stort sett fylt med nordmenn i rødt som sang på engelsk. Det samme var tilfelle når vif spilte mot United for få år tilbake. De siste årene har de norske supporterklubbene beveget seg bort fra den engelske syken. Det endelige veiskillet kom kanskje i forbindelse med Branns kamper mot Liverpool i 1997. Universene kolliderte plutselig og mange måtte avklare hva de egentlig følte og mente og hvor deres integritet (pent ord), lå. Norske supporterklubber i dag påvirkes av mange ulike retninger. Sangmessig hviler vi trygt på tradisjonene fra de britiske øyer. Når det gjelder tifo er det Sør-Europa som gjelder. Noen har også tatt med seg mye fra Sverige og Danmark. Et sted skal man få ideene fra! Vi er på vei et eller annet sted, men litt uklart hvor. Om noen år vil vi kanskje stå trygt på egne bein og snakke om en norsk tradisjon når det gjelder supportermiljø. vh.

SUPPORTERES SKADEPROBLEMER - ET UNDERVURDERT PROBLEM LSK's lege og fysioterapeut er i perioden mars - november nesten sikret daglig omtale. Så snart Magnus Powell får et blåmerke blir "skaden" behørig omtalt over flere spaltemetre i Romerikes Blad. Går det så langt at Magnus har litt vondt i kneet blir det et minutt og vel så det i TV2-sporten... Ja, spillerene er sikret maksimal oppfølging fra Lars Kolsrud (lege), og Terje Bråthen (fysioterapeut). Det er verre med oss som gir alt for laget på tribunen. Den helsemessige belastningen vi supportere utsettes for gjennom fotballsesongen er høyst undervurdert. For hva er det vel ikke vi må gjennom? Tidlig på våren, mens det ennå kan være snø og kaldt ute stiller vi oss opp på Åråsen for å synge laget inn i en ny sesong. 90 minutter etterpå har de aller fleste av oss sår hals og redusert stemmeprakt. En sår hals kan fort utvikle seg til halsbetennelse og det som verre er. Vårt råd er varm sjokolade/kakao og "vekk meg i morgen" etter kampen. Stemmebåndene er en annen ting. Operasangere er den gruppen i underholdningsbransjen som ligger tettest opp til vår egen. Når så du sist en operasanger sitte og synge? Operasangere går gjennom et nøye utviklet oppvarmingsprogram i forkant av sine opptredener. De trener jo også "litt" mellom hver "kamp". Hva gjør KFL? Uten noen som helst form for forberedelser tråkker vi i gang med maksimalt volum, er det rart vi mister stemmen?! Det er helt klart at endringer må til. Før neste sesong engasjerer KFL Åse Kleveland som kursleder i riktig stemmebruk (tilbudet gjelder dessverre kun for bassangere, tenorene må finne seg et Oslo-lag). På den måten unngår vi forhåpentligvis regelmessig utstrakt bruk av mimikk og tegnspråk hos våre medlemmer de første dagene i uka.

Når lungene fylles og vi presser lufta forbi stemmebåndene utvikles det et ganske stort trykk i brystkassa, men også andre områder i kroppen. Et fenomen som hodepine og lett svimmelhet når det nærmer seg slutten på 2 x 45 minutter trenger nemlig ikke bare å skyldes kvaliteten på det som skjer ute på gresset. Blodtrykket i toppetasjen øker nemlig og kan gi slike symptomer. For de av dere som lurer, bare se etter blodårene som vokser fram i tinningen hos KFL's sangglade! Fotballsupportere med svake blodårer bør passe seg slik at ikke noe plutselig sprekker oppi der! Det økte blodtrykket kan få følger for andre områder i kroppen også. Når trykket øker i bukhulen fordi Tommy forlanger full innsats, vil dette gjøre at blodtrykket i endetarms-åpningen også øker. Har man en liten svakhet fra før av kan man vinke rumperipsen velkommen! Følger man "fugla" på bortebane gir det også andre helseproblemer. Den som har prøvd å sove i et bussete vet at dette ikke bestandig er enkelt, i alle fall ikke dersom dine turkammerater ennå ikke har avsluttet festingen... Enden på visa er at man krever adskillig rekonvalens når man kommer hjem. Stjerneeksempelet hentes fra semifinalen i år hvor bussturen hjem fra Bryne krevde 13 timer etter 0-4 i baken. Turen inkluderte punktering og et 2 timers mislykket stopp på Sørlandskroa. Øl og fotballsupportere er omtrent som pølse med sennep, det kan forsterke opplevelsen. Imidlertid vet alle som har vært i Danmark at man skal være forsiktig med mengden, både når det gjelder øl og sennep! 3 øl på Martin's rett før kampen kan gjøre slutten av 1. omgang til en lei opplevelse dersom man ikke har kateter eller uridom tilgjengelig... Øl er også vanndrivende. Man kan derfor bli ganske så dehydrert dersom det er varmt og tett og svetten siler. Noe av svimmelheten man føler mot slutten av kampen behøver derfor ikke skyldes at Arne Vidar Moen putter på overtid. Det kan også skyldes at man har tisset ut mer enn man har fått inn og det er for lite væske i kroppen. I prinsippet det samme fenomen "noen" av oss har opplevd en og annen søndag morgen... Man er nemlig sjelden allergisk for skoa selv om man våkner med dem på... En annen ting er psyken. En redegjørelse om fotballsupporteres helseproblemer er ikke komplett uten at man sklir innom sjelen. For mange av oss er nemlig mandagen en skjebnedag på jobben. Har det gått bra dagen i forveien skinner vi som sola og er en ressurs i arbeidslivet. Våre arbeidskollegaer nikker anerkjennende og vi får muligheten til å mobbe de stakkarene som måtte ha andre favorittlag. Ingen fryd er bedre enn skadefryd! Men, dersom kampen dagen før har vært rævva har vi et problem. Ikke nok med at skyene ligger regntunge i ens eget hue, alle andre skal absolutt minne en på hva som har skjedd. Det nytter ikke å ligge langt unna BlaBla og GV, man får innholdet referert likavæl. En hjelp er det kanskje at Romeriksklinikken nå reiser seg i sørsvingen på Åråsen slik at de med behov for psykiatrisk støtte etter sjokktap på eget gress kan få den akutte hjelpen de trenger! Alt i alt så er det liten tvil om at helsa til KFL's medlemmer er noe man bør ta på alvor. KFL oppfordres derfor til å opprette en egen innbytterbenk med helsepersonell som kan ta seg av våre problemer når de oppstår! vh.

STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!

av e t gu i e d r i d t n r i e m l . d i a m .g. ... p r e t drif ygNing omb

AMERIKANSKE TILSTANDER? NEI TAKK! Hver gang jeg ser de nye navnene på hockey- og kurvballklubbene må jeg flire litt. Hvorfor må man absolutt hive et amerikansk vedheng på klubbnavnet? Storhamar Dragons? Fjellhamar Stallions? Alle veit at det ikke bor noen hingster på Fjellhamar... Det går en fin linje mellom det å la seg inspirere av utlandet og det å la utlandet diktere hva en skal gjøre. Etter min mening har hockey- og kurvballaga passert linja til det parodiske. Og bra er det for da får vi noe å skrive om! Vi kan drodle litt om hva norske fotballag ville/kunne/burde ha kalt seg... Lillestrøm "Canaries" [- kommentar overflødig (pip!)] Rosenborg "Mustaches" [- igjen, kommentar overflødig.] Stabæk "Brokers" [- akkurat som Stabæk er aksjemarkedet for tiden rævva.] Moss "Ravens" [- faen, egentlig er kult navn på et ikke alt for kult sted.] Lyn "Cross Country Skiers" [- Ski- og fotballklubben Lyn...] Bodø/Glimt "Blown-aways" [- Yep, det blåser i Bodø igjen, he-he.] Stavanger "Vikings" [- jo da, den fungerer.] Molde "Jazz" [- Kjell Magne går fortsatt først i toget.] Tromsø "Ice Beers" [- Mack bryggerier ville blitt fornøyde!] Bergen "Loudmouths" [- henspeiler på volumet i enhver samtale med bergensere, ikke på stemingen på stadion.] Sogndal "Lemonademakers" [- hva annet?] Bryne "Hillbillys" [- B-Gjengen ville vært stolte!] Odd "Chickens" [- et minne om kyllingmåltidet i Ulsteinsvik.] Strømsgodset [- ja hva i all verden hadde vært et bra navn på Drammensgutta, pass!]

EKSEMPLER UTENFOR TOPPDIVISJONEN: Vålerengen "Elevators" [- Opp og ned, opp og ned etc etc. Snart får vi vel besøk igjen.] Haugesund "Arabs" [- For de som husker syttitallet.] Start "Royals" [- Mette Marit.] Ørn Horten "Shitters" [- Fargen på drakta.] Ålesund "1904ers" [- Bybrannen.] Kjelsås "Airfighters! [- Og folk sier vi spiller høyt og langt...] Sandefjord "Whalers" [- kommentar overflødig (igjen).] og så videre... vh.

LSK-shop (Klubbhuset Aabel Sport) Storgata 35 2000 LILLESTRØM

LSK-shop har et stort utvalg av supporterartikler som burde fange interessen hos de fleste. Dersom du klikker deg inn på http://www.lskshop.no kan du bla deg gjennom tilbudet, se på bilder og bestille varer rett hjem til deg.

LSK-shop har også utsalg på Åråsen i forbindelse med hjemmekamper.

Velkommen til LSK-shop!

Telefon: 63819397 Telefaks: 63810504 E-post: firmapost@lskshop.no Internett: http://www.lskshop.no

Åpningstider: Man - Tir - Ons - Fre Torsdag Lørdag

10.00 - 17.00 10.00 - 19.00 10.00 - 14.00

FOTBALL PÅ OG ELLER?!

That`s the question ! Debattene går høyt om hvordan den nye, og sikkert meget lukrative, TV-avtalen om senderettighetene til norsk fotball blir. Det skapte jo storm opp på regjeringshold da det kom fram at NFF kanskje tenkte i nye baner. Før jeg tar min fuglainfiserte konklusjon, er det greit å se hvordan det har gått i vårt naboland Sverige. I Sveariket er avtalen i korte trekk : • All direktesendt seriefotball blir sendt på CANAL+, eller nettselskapet COMHEM. • Alle de andre kanalene, for eksempel Svensk TV 1 og 2 og TV4, kan sende så mye klipp og magasinprogram de bare vil. Dette er imidlertid ETTER kampene er ferdigspilt. Dusteprogrammer som Fotballextra er altså ikke-eksisterende. • Landskampa sendes på litt forskjellige kanaler. Det første punktet gjør at man har en kanal som spesialiserer seg på fotballsendinger, som for eksempel SKY gjør i England. Canal+ i Sverige har et bra rykte på å lage ok sendinger fra kampa. Man får reindyrka det man driver med, og det er vanskelig når man også må konsentrere seg om Friidretts-NM på Snåsa etc. Et ankepunkt er at man må betale for å se seriefotball, men det en liten sum i måneden. Det koster vel ikke mer i måneden enn en 3-4 halvlitere på en lørdagskveld. Et annet, viktigere ankepunkt, som er spesielt viktig for fans, er at kampene spres utover i uka. Canal+ er eneveldig hersker over oppsettet, og skalter og valter som de vil med det. Dette gjør at kanskje bare 50% at kampa går i helgene. Supportera i Sverige er ofte misfornøyd med dette, det er vanskelig å be seg fri fra jobben hele tida. Det skal likevel sies at oppmøtet på bortekampa i nabolandet er en klasse eller to over oss her hjemme. Djurgården og Hammarby fra Stockholm trakk over 1000 stk på bortefeltet i Gøteborg på en tirsdag. Det at de andre kanalene kun får sende klipp i etterkant, har ført til en nivåheving i superklassen. Det desidert viktigste er at man IKKE får sende samtidig med at kampa pågår. I stedet setter man seg i bresjen for å lage gode klipp fra kampa, og suverene magasinprogram. SVT`s "Fotbollskveld" er et unikt bra konsept, der man legger seg midt i mellom kjipheta til NRK og bajaseriet til TV 2. Resultatet er et program som tar for seg fotballens magi, ikke et "vi sitter og lager radio på TV" møkkaprogram som Fotballextra på TV 2. Det skal også nevnes at programmet går lang tid etter at kampa er slutt, sånn at alle EKTE fans får sett det. Det som er et faktum er at interessen for fotball har økt betydelig over kjølen. Folk strømmer til kampa som aldri før, og dette har ført til stor aktivitet i supporterklubba. Media følger også supportera tett. Aftonbladet har for eksempel en journalist som lager seriøse månedlige rankinger av fanklubba. Store firmaer har også begynt å interessere seg for økonomisk samarbeid med fansen. Kan en slik avtale fungere i Norge? Jeg trur svaret er JA! Det skader ikke å prøve en nyordning, spesielt når vi ser eksemplene fra vårt naboland. Ofte er det vel også sånn at det er klippa fra kampa folk vil se, ikke hele Molde - Stabæk etc. Slipp løs fotballen NFF, dere har ingen ting å tape ! ULTRAS

MOLDE - HISTORISK LSK-KAMP? - Vi får se, jeg er litt småsyk... - Da regner jeg med at du blir med! Disse to replikkene ble utvekslet mellom skribent og tursjef over telefonen før Moldeturen søndag 30. september. Jeg ble med. Og det vil jeg nok aldri laste meg for heller. Å ikke ha sett denne forestillingen etter mine tvilende dager før den 30. september ville ha sannsynliggjort en halvårsdepresjon med påfølgende vektøkning…. For, se for deg følgende scenario: Et lag må vinne. Laget må vinne for og kunne henge med i kampen om norsk fotballs øverste utmerkelse for aktive spillere: SERIEGULL! Og så gjør ”gutta” nettopp det. På bortebane mot et meget formsterkt Moldelag som nylig har slått hjemmesterke Lyn borte. Et Lyn-lag som også skulle få en nøkkelrolle denne dagen som kan bli milepælen i LSKs nyere historie. Heldigvis så var jeg der også…. Vi har vel tidligere vært flere den ettermiddagen i Molde, da vi SKLED inn fra Vestnes med ferga. LSK-sanga gjalla mot Røkkeløkkas vegger i det vi sakte skled mellom skjær og holmer og et praktfullt stadion på venstre hånd…. I det vi svingte inn mot fergekaia på Moldehavna steg et lite og godt kjent adrenalinbrus opp i årene mine. Kapteinen setter ferga i revers og det bobler i havet bak oss. Det bruser av forventning alle steder i Molde by… Bare ikke gutta også rygger for

mye i dag, tenkte jeg. Den sedvanlige nervøse retorikken begynte: ”Har en god følelse!” og ”Er fornøyd med ett poeng, jeg…”. Drøye 30 stykker i tallet hadde valgt bussen sammen med meg. Men uredde sjeler valgte i disse paranoide tider flyet, og noen møtte vi i sine privatbiler på ferga over. Et raskt besøk på ”Dockside” ble det også. Hadde ikke engang fått satt foten innafor, før en skikkelig ringrev av en ”barstolsvinger” forteller meg at Pål Forsnes og Frank Tømmervåg er på vei fra Kristiansund…. Må smile litt av det. Byen litt lenger opp langs kysten har faktisk sterke LSK-sympatier, men nok om det. Etter mer nervøs retorikk innfant vi oss raskt på Røkkeløkka. Og da førsteomgangen begynte, så begynte den bra, forløsende bra. Borte var høye skuldre fra uka før på Bryne, borte var respekt for de lette og tekniske romsdalingene og to store svensker. LSK hadde ballen beroligende mye og Molde skapte ikke mye første kvarteret. Men etter en snau halvtime scora MFK etter at LSKs markering strandet opp et lite øyeblikk; Trond Strande satte inn 1-0. En påfølgende halvmaraton og gult kort til Misund var Per Magnes personlige belønning like etter målet: Per Magne sto beint (?) på at Torjus blei holdt av en Molde-spiller i feltet forut Moldes mål. Etterpå ble det stille i svingen vår. Noen tapre tilrop ble kvelt av Molde-techno og Molde gutteog jentekorps stortromme - som for anledningen var lånt av Tornekrattet. Havørnan’s hermegåser var som vanlig representert med sine 150 stykker – hjemme. De skal vel ha ros for å synge litt i hvert fall… Men etter hvert i kampen så ble LSK-overtaket til noe jevnt. Broderlig fordeling av målsjanser er vel en objektiv vurdering, og 1-0 var vel et greit pauseresultat i så måte. Hva som skjedde i pausen vet jo naturlig nok ikke en til tider overivrig supporter, rettmessig plassert langt unna analytisk og faglig fotballprat - eller var det egentlig det? Noe sier en at det var engasjement der inne også – konstruktivt sådant! For maken til dominant LSK-omgang har skribent aldri vært vitne til på bortebane. Søgård pressa til tider så høyt på banen, at krittet på 16-meter’n til Jákup Mikkelsen blei en nyanse grønnaktig utover i 2.-omgangen. Olav Zanetti spilte seg stort opp etter en passiv førsteomgang, og var en liten konge. Pål Strands heltemodige oppofring og kjemping mot hissige Karl Oskar Fjørtoft resulterte i at han måtte byttes ut etter alle sammenstøtene på midten. Kan fortsette her med alle spillerene, for de var alle herlig gode den 2.-omgangen i Molde. - En omgang som kanskje var LSKs ”beste” noensinne på bortebane? Inn kom også Tom Kristoffersen og den vanligvis så avventende Kristoffersen valgte å legge respekt, nølende og forsiktige holdninger et annet sted enn på banen. Det var tydelig og merkbart, spesielt for en back i blått. LSK var laget med aggressivitet igjen. Bryne og….ja dere vet, var fjernet, lik som all mulig respekt for MFKs småstjerner. Å bli rundspilt i perioder er en ting, men å bli utkjempet så totalt som Molde ble av LSK i 2. omgang på Røkkeløkka den 30. september kan aldri få den fotballmessige omtale den fortjener. MFK har vært gode i høst. Men LSK lot seg aldri rokke. Verken i innstilling eller i finspill. For det var det også. Finspill. Clayton Zane driblet faktisk fire Moldespillere foran sin gamle klubbs hovedtribune. Er det mulig for en spiller å få en større oppreisning? LSK hadde avslappenheten og avspentheten som kjennetegner et lag som spiller på ’løkka. Etter hvert som omgangen sakte skred fremover, og resultatet fra Lerkendal ble forandret til 1-1 av Lyns Tommy Nilsen, ble optimismen synlig på feltet også – for alvor. Arild Sundgot scoret – igjen, i Molde…. Hans tredje scoring mot roselaget på ett år i Molde. Og tar vi med at han scoret mot MFK på Åråsen i våres, så er vel noen og enhver misunnelig der oppe på at han er vår…. De ansiktsuttrykkene som kom til skue på KFLs seksjon etter Sundgots scoring må ha vært temmelig snodige å se på. Men de skulle bli mer snodige…

Resultatet på Lerkendal står seg, LSK presser på nå. Vi var sju poeng bak trollene ved pause og nå hadde vi muligheten til å ligge 4 poeng bak bare. Og da trengte vi ”bare” å spille uavgjort mot RBK og å vinne mot Odd i hengekampen, for å være a jour med gullgrossistene - men gullfugla ville mer enn å bokføre ett poeng. De ville ta for seg i Røkkes lille binge på vestlandet. Nesten tre minutter på overtid kaster Arne Vidar Moen frem støvelen og via beinet til Don Hoseth ble ballen besørget over streken. Men hva gjør vel det? Arne Vidar Moen scoret. Han holdt oss inne i gullkampen. Han tente håp om at rbk endelig skal bli vippet av en trone som nesten har gått i arv i stiftsstaden de siste 11 år. Bare lånt bort til Stavanger ett år, men kun for å markere trøndersk ”storsinn”. Elleve års fotballutlendighet på Romerike ser kanskje sin slutt? Tenker jeg nå i ettertid. Etter kampen var Arne Vidar & co som Beatles å betrakte for alle med litt sans for (fotball)dramatikk. Trøya til Espen Søgård ble heftig revet i, Kihlberg trykket flere hender enn en prest før en gudstjeneste. Det var gospel på Røkkeløkka; og halleluja for et lag…. Fugla hadde seiersdansa på løkka i rosenes by – og mer skal vi by….på? Frode Homb

MOLDE VS. LSK

JUBELSESONGEN

Se nøye på disse tallene: 60-41, 42-29 og 55-27. De siste er målforskjellen hittil i år (22 kamper). De i midten er for fjoråret og de første er fra det offensive året 1999. Hvorfor har det lykkes Fugla å stenge døren bakover og samtidig gjøre sin entré på den røde løper..., igjen? For nå scorer LSK like mye mål som i 99, og vil kanskje også passere sesongen da LSK scoret mest gjennom hele sin periode i øverste divisjon. Fjoråret ble dog et merkelig år. LSK slapp riktignok ikke inn mange mål. Men det

var mye på grunn av en glimrende keeper i Baron. Forsvaret var i perioder ikke så samspilt som en LSK-patriot kunne ha håpet på. Forover på banen var vi i perioder rett og slett tannløse. Powell slet nemlig med overgangen til Norge, han likte ikke brødmaten... Sundgot måtte jobbe veldig mye defensivt. Symptomatisk nok scoret vi da også få mål, i motsetning til 99-sesongen. 1999 derimot, som tidligere skrevet, var året da ”vi” scoret vanvittig med mål, men inviterte ballen ofte inn i eget nett. Heidar Helgusson er mannen som får ta

JUBELSESONGEN

sin del av ”skylden” for vår da offensive prakt. Islendingen var en konstant trussel mot alle lags forsvar. Det defensive og det arbeidet som da skulle gjøres, ble gjort av ferske fjes. Både Tommy Berntsen og Torjus Hansén var helt nye sammen bakerst i rekka for Fugla. Berntsen hadde også den vanskelig 98sesongen i bena, da han blant annet spilte sammen med Kippe, Martinsen og Heggestad. Ingen av disse var med i 99. Mangel på samhandling var kanskje en av faktorene til at vi slapp inn så mange mål i 99. Tre spillere med lite spilletid sammen. Kollektiv defensiv trygghet tar som ofte noe tid. Spør landslagssjef Semb om akkurat det... Men da stilles spørsmålet som stilt i innledningen: Hvorfor er LSK i 2001 såpass solide defensivt og så i overkant solide offensivt - og da følgelig også med i kampen om gullet? Det defensive: En av de viktigste grunnene kan trolig være kontinuiteten bak i forsvaret av LSKs gule og sorte farger. Med unntak av Tommy Berntsen og Arne Vidar Moen, er alle bak der identiske fra den offensivt gode ’99-sesongen. Disse er trygge på hverandre nå. De kjenner til hverandres svakheter og styrker. Det offensive: Hva med to spisser som har spilt sammen i 1 og 1/2 år i Arild Sundgot og Magnus Powell? Når Arild Sundgot kommer inn, trenger disse to spillerne mindre og mindre tid på å finne hverandre i kampenes forskjellige situasjoner. Jo mer tid disse får sammen - jo mer positive situasjoner vil oppstå og sjansene for mål blir større og større. Klarer både Arild Sundgot og Magnus

Powell å holde sine LSK-føtter skadefri, så kan det bli mange slike positive situasjoner fremover... Men, hva så med Clayton Zane, hvor passer han en inn i denne litt uhøytidelige logiske forklaring på hvorfor ”vi” scorer en del mål igjen? ”Kan” det være ferdigheter...? Ferdigheter som trolig få andre spisser i Norge har et par av. Nemlig både hodestyrke og teknikk. Hodestyrke er vel et kjennetegn på en tradisjonell god norsk spiss. Men ballmottak som en hodepute og avdriblinger av tre og fire mann på rappen er det vel bare en Tore Andrè Flo i form som kan klare.... Clayton Zane er kanskje en unik spiss etter norske forhold, nå som Flo befinner seg et lite hav unna Norge. Kanskje dette er noe av grunnene til at LSK oftere og oftere finner veien frem til mål igjen, slik tilfellet var da vi spilte om sølv i -99? Av andre grunner så har vi ikke engang nevnt Kihlbergs duellkraft, Arne Vidar Moens rutine og Espen Søgårds løpsstyrke. Eller hva med Strands presise fot og dribleferdigheter? Nå begynner man kanskje å se konturene av et lag - i dynamikk? • Løpskraft og duellkraft på midten – Søgård og Kihlberg. • Ekstrem rutine i forsvaret – Bjarmann og Moen med over 500 kamper i eliteserien, tippeligaen og gamle førstedivisjon. • Hodestyrke og teknikk i angrep. • Teknikk og presisjon fra kanten – Pål Strand - landslagsmann. Når man også legger til flytsone og et lidenskapelig hjemmepublikum i KFL, så får du et... vinnerlag? Frode Homb

LSK - EN STOR KLUBB LSK har som alle vet vært i toppserien sammenhengende siden 1975. Vi har vunnet cup og serie, forsynt både landslag og utlandet med spillere samt hatt en vinnerkultur i veggene på Åråsen som få andre lag er forunt. Problemet er at dette begynner å bli en stund siden. På begynnelsen av nittitallet klarte man ikke å fornye seg hurtig nok, et problem som ofte oppstår når organisasjonen ikke er tilpasset forandringer. De som satt i maktposisjonene hadde nok også vært med for lenge... Sesongen fra hælvete (-97), kjenner vi vel alle. Den var faktisk et rent...helvete(!). Men i krisa den gang lå også kjernen til det storlaget og den store klubben man ser konturene av i dag. Man skjønte at ingenting kommer av seg selv og at endringer måtte til. En omstruktureringsperiode begynte for klubben vår, det ble tatt noen veivalg som nå begynner å vise resultater.

Etter -97 sesongen ble LSK plutselig svært ydmyke. Når klubben blottla sine økonomiske problemer før jul i -98 ble vi latterliggjort i hele fotball-Norge. Det var mange som ønsket å si takk for sist til den falne storhet LSK. Historien har imidlertid vist at klubbens ledelse den gang tok et riktig valg ved å spille med åpne kort. Man tok problemene ved roten. Ser man på økonomien nå er den slett ikke strålende i LSK, men den er under kontroll. Andre klubber sliter adskillig mer... De siste tre årene har man sett at Åråsen langsomt har endret form. Med nye krefter i Åråsen Stadion har arbeidet med å utvikle anlegget skutt fart. Ved siden av Brann er vel LSK den eneste klubben i Tippeligaen som eier sin egen bane. P.g.a. den gunstige beliggenheten i Lillestrøm har det vært interesse fra andre å investere på Åråsen. Her er det hentet inn kronasjer som er brukt til å bygge nye tribuner og forbedre andre fasiliteter. Arbeidet er ikke ferdig, men forhåpentligvis er tribunen i sørsvingen på plass til seriestart neste år. Da blir stadion fin, da! Treneren vår, Arne fra Kløfta, har vært opptatt med å sementere fast spillstil og bidra til at spillerene som hentes inn passer inn både i spillestilen og i spillergruppa. Dette er det skrevet massevis av spaltemeter om andre steder. Vi nyter bare synet av Tippeligatabellen! Alt i alt er det gjort mye riktig, men all denne ydmykheten har et problem. Man disser seg selv. I en virkelighet hvor media styrer er LSK nå redusert til en klubb med like stor karisma som Moss eller Kongsvinger. Her har vi en pedagogisk utfordring av dimensjoner i framtiden. At sportsjournalister ikke har den skarpeste langtidshukommelsen vet vi fra før. Når Teitur i Bergen og dinamolederne i Stabæk år etter år før sesongstart får lov til å hevde at de skal utfordre RBK kan vi som vet bedre flire bredt. Men det er klart at dette gjør noe med menigmann. Man profilerer sine ambisjoner og gir folk (og sponsorer) inntrykk av å være et lag som vil noe. LSK har de siste årene hatt en lav profil og bygget i det stille. Vi har ikke tatt de store sjansene. Vi har latt oss framstille som et lag med små ressurser og sliter med et litt småtreigt image. Dette er det nå på tide å gjøre noe med. Klubbens ressurser må synliggjøres. Vi må vise Norge hvem vi faktisk er! Vi må også tørre å legge lista høyere enn vi har gjort de siste åra. Dersom klubben fortsetter det arbeidet som er igangsatt vil framtida nemlig være vår! Men skal vi bli tatt på alvor må vi ikke stille vårt lys under barskapet (eller noe sånt), men bli tøffere i kjeften, være mer provoserende OG SNAKKE MED STORE BOKSTAVER MED UTROPSTEGN BAK! FOR VI ER LILLESTRØM SK, VISST FAEN ER VI DET! vh.

ESPEN SØGÅRD - FETSUNDRÅNER´N SOM ELSKER LSK!

Det kommer vel neppe som noen overraskelse at undertegnede i lang tid har ønsket seg Espen som intervjuobjekt og etter mandagens kveldstrening i flomlys før kampen mot Odd fikk jeg sjansen og grep den begjærlig. Bevæpnet med penn, papir, sylkvasse spørsmål og en assistent ved navn Arild Myklebust skred jeg til verket med ærefrykt og prestasjonsangst. Espen Søgård, LSKs nye midtbanestjerne og landslagsmann for U-21. En mann viss løpstyrke og hjerte for LSK kun kan matches av Arntis løpende etter en tankbil med øl fra Jessheim til Åråsen. Denne mannen skulle undertegnede sitte ansikt til ansikt med i opptil en halv time, er det rart hjertet begynner å slå og kaldsvetten spre seg i håndflatene? Neida, Espen er en tvers igjennom sympatisk kar, som gladelig gir et intervju til sine trofaste supportere. Dog skal det sies at visse rykter skal ha det til at Espen er veldig glad i å se sitt navn og ansikt på trykk og at det er derfor han er så villig til å stille opp på intervjuer…. Vi begynte rolig med spørsmål om hvordan det

var som fotballspiller å vokse opp i Fetsund. Og Espen svarte at som alle andre gutter så spilte han både håndball og fotball i sin ungdom, all den tid Fet IL har et godt håndballag, men som Espen poengterte, håndball er hands og dermed så bar det til LSK for å bli god når han var 2. års. jr. Siden det har det gått slag i slag og nå er han en av Erlandsens sikreste valg når han komponerer en slagferdig førsteellever. -Bosmanspiller? Jeg? Nei, det kommer jeg nok aldri til å bli. Jeg har en arbeidsgiver som jeg er lojal mot og vil ikke benytte meg av en slik situasjon. Skulle jeg noen gang bli solgt, noe jeg ikke ser som sannsynlig, så vil jeg at klubben skal ha noe igjen for det de har lagt ned av resurser for at jeg har blitt så god. -Ikke sannsynlig at du blir solgt? Du er jo hakka pine meg landslagsmann, det er bare et tidsspørsmål før agentene begynner å se nærmere på deg? - Husk på det Ronnie, jeg er en fuglagutt, det er LSK jeg alltid har drømt om å spille for og jeg har absolutt ingen planer om å spille fotball i noen annen klubb. Ihvertfall ikke i overskuelig fremtid, men ingen vet jo hva fremtiden bringer. Men nå er ikke det en aktuell problemstilling. For et

følelsesmessig problem blir det dersom andre klubber kommer inn i bildet. Slik jeg ser det i dag vil jeg aldri svikte LSK. Videre i intervjuet kommer det frem at Espen også har andre talenter enn å spille ball, nemlig pølsespising. Han har i sin ungdom faktisk vunnet en pølsespisekonkurranse i regi av Fetsund dagene (hey, hey, red. anm.). Dette var faktisk et nesten glemt kapittel, men hva slags journalist ville jeg vært dersom jeg ikke hadde gjort en grundig research på forhånd. Vi er glade for å kunne bringe slike gode minner tilbake til Espens underbevisthet. I et lite anfall glemmer vi nå fokus for et øyeblikk og spør: Tar LSK gullet I år? Espen svarer nærmest automatisk at spillerene holder fokus på neste kamp, tar en kamp av gangen og teller opp til slutt. Men så innrømmer han at det snakkes om gull og at spillerene også klarer å lese en tabell (og vi som trodde det var jobben til Tjærnås red. anm.). Spesielt etter seieren borte over Molde, begynte tankene å vandre når han la seg for å sove den kvelden. -Vi er nære nå og alle spillerene har lyst til å vinne. Spesielt morsomt vil det være for Bjarmann, som har vært så nære, så nære uten å

entusiastiske og støttende og Kanari-Fansen står bak alle spillerene uansett, det er en god følelse. Jeg har fått en glimrende sang og jeg får frysninger når supporterene synger og klapper for meg på hjemmebane og bortebane, sier Espen. Espen kunne videre avsløre at under kampen mot Godset, hvor hele Åråsen stod og klappet, så visste han ikke hvor han skulle gjøre av seg, det var bare å løpe videre. Han er ikke veldig glad i å bli sammenlignet med Leo eller Roar Strand, ikke fordi han ikke liker de eller måten de spiller på, men fordi han håper å kunne bli husket i samme åndedrag som Bukken. En spiller som alltid ga alt og hadde et fryktinngytende skuddbein. Vel, undertegnede synes Espen har både innsats og et hjerte som Bukken, men mangler noe på skuddbeinet, noe Espen forøvrig var enig i. Intervjuet går mot en ubønnhørlig slutt på grunn av at undertegnede ikke har forberedt så mange artige spørsmål, det med god research var en bløff, pølsespiseepisoden fikk jeg vite på Åråsen kun minutter før intervjuet……

ta steget helt til topps. Jeg unner ham et seriegull, sier Espen. - For å vinne seriegull er vi avhengig av å gjøre et godt resultat mot RBK og jeg ser virkelig frem til en duellen med Skammelsrud. Han skal ikke få ha ballen i beina uten å kjenne pusten min i nakken. - På Årsen er vi blitt trygge, publikum er

Ellers er det bare å si at Espens kallenavn, Jegern, ikke gjenspeiler hans banespill, men er et gammelt tilnavn han fikk da han var, young, free and single og jaktet damer på byen. Nå er han bare ung, har hatt fast følge i mange år og sier at han er i et seriøst forhold. Det er bare å beklage for eventuelle damer der ute som først nå har fått opp øynene for denne godgutten fra Fetsund. Mvh Ronnie “The Runner” - LSK for alltid

LILLESTRØM Bare ren, skjær treningsglede

TREN SAMMEN MED LSK-GUTTA! Kanari-Fansen får bedriftsrabatter: gratis innmelding og lavt månedsbeløp!

GALLERIET