Humbug & Kanari 1/2002 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 1 / 2002 9. ÅRGANG 10,- LØSSALG

HUMBUG&KANARI

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

012002

HUMBUG&KANARI 01/2002

Humbug & Kanari er en fanzine som utgis av Kanari-Fansen Lillestrøm. Ansvarlig utgiver er KFL's styre. Bidragsyterene er dog ikke forpliktet til å være enige med KFL's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende! KFL er en uavhengig organisasjon som skal støtte LSK på alle mulige måter. Det betyr dog ikke at KFL er forpliktet til å være enige med LSK's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

Redaktør: Vegar Hjermundrud Redaksjonskomitè: Frode Homb, Ulf Baadshaug og Arild Myklebust Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Gonzo I og II fra Arse Entertainment, Ulf Baadshaug, Christer Bratz, Ronnie Hallèn, Jan Ransves samboer, Hans Hognestad, Vidar Evje, Egil Sande, Vegar Hjermundrud samt Emberland og Sveen. Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Anders Bjørnvold.

RED. r orte supp tball fo in på s

04 | 06 | 08 | 11 | 12 | 14 | 17 | 20 | 22 | 24 | 27 | 28 | 30 | 33 |

yn ers s mbo r En sa nge poe er vju erint er og g n v e olv r Pe t e ie] pe eser e Kip egn Frod en [t d n rba orte Supp ? orsk omo på n o? H Hom ering s li a t - Riv at jørne l1 Vif-h ke h - de is m e 0 år om 1 akad n t n e D gje nsen ri-Fa 2002 Kana ... åsen vel! lden å År p erjæ g a Ha r n m f a v m s ll re A Do serb ing vel! ? Le foren merjæ retts strøm id le il Dom s L t ngen le de ålere for b om v Hvor l e k rtik en a t Enda -talle 1950 K S L Retro ? 2002 jer i k s Hva

Layout: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

Velkommen til en ny sesong! Nye mål og nye muligheter...

002

Vi i redaksjonen i Humbug & Kanari er stolte av det produktet du holder i hånda. Endelig får vi sendt ut fanzina vår til samtlige medlemmer i Kanari-Fansen. Det er slutt på tiden hvor vi brukte opp stemmen før kampen begynte for å få solgt fanzina... I år er det planlagt 6 utgivelser av Humbug & Kanari hvor årets siste utgave blir en jubileumsutgave. Den 3. desember 2002 er det nemlig 10 år siden KFL ble stiftet! Inkludert i utsendelsene er også "Kanari-Fansens gule sider" som du finner i midten. Den vil fungere som informasjonsfora, mens Humbug & Kanari skal beholde fanzinepreget. Slagordet "av supportere, for supportere", skal fortsatt gjelde. Våre medlemmer er mange og ulike. Det er vanskelig å gjøre alle til lags. Det er sikkert noen som ikke vil synes den uhøytidelige og frekke

Red.

tonen i fanzina er allright. Gi oss da beskjed. Vi viker ikke en tøddel, men dere skal slippe å få Humbug & Kanari tilsendt. I denne utgaven av H & K er våre gode "venner" fra bydelen viet adskillig oppmerksomhet. De er på besøk igjen i Tippeligaen og det må markeres. Ellers begynner vi en jubileums-serie som forteller KFL's historie gjennom de første 10 år. Vi introduserer "Det Akademiske Hjørnet" hvor supporterkulturen analyseres forlengs og baklengs. Vi kikker kritisk på vår egen språkbruk på tribunen. Tegneserieskaperne Emberland og Sveen gir av sitt overflødighetshorn mens Frode Kippe antagelig fortsatt ikke vet hva som traff ham. Neste nummer skal være alle i hende den første uka av april. Inntil da, husk LSK-skjerfet og hold sangstemmen ved like... Vegar Hjermundrud

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2002

003

HUMBUG&KANARI 01/2002

LESERINNLEGG

En samboers syn på sin

fotballsupporter

004

Jeg satt og så på ham under kampen mellom Lillestrøm og Bryne i september. Du vet, den meget avgjørende kampen der Lillestrøm ikke ukommentert (ikke i min stue!), tapte kampen. Jeg må ærlig innrømme at jeg har et "noe" mer behersket forhold til fotball enn min halvveis ødelagte (av fotball), samboer. Jeg får derfor gleden av å se fotballhysteriet litt mer objektivt og dèt er søren meg MINST like morsomt som han har av å se kampen. Det var selvfølgelig en STREK i regningen at han ikke var på kampen, og måtte ta til takke med å se den på TV (stakkar...). Men, han tok patriotisk på seg den lekre LSK-trøya si (jeg velger å kalle det karnevalsdrakta...), og benket seg ned 30 cm. fra TV'en. Han må selvfølgelig sitte så nær som mulig for at han ikke skal gå glipp av noe... Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor han tar seg bryet med å sette seg i det hele tatt for han blir stående og lene seg på armlenet på vei inn i TV'en under hele kampen! Han var småhøy på pæra de første 10 minuttene, ringte noen venner fra Klanen og ertet om cupfinale og var rimelig skråsikker på at dette skulle gå veien. Det første målet til Bryne ble kommentert med et grynt om flaks og dårlig dømming. Det neste resulterte i en oppramsing av alle de fine ordene han kan. For å gjengi noe hørtes det for meg ut som "f*** i h*******, j****, ku* o.s.v - og der kom den fortvila rynken i panna også gitt...

Kampen videre nå, så ut som et blodslit for han, øynene holdt på å dette ut av hodet og stemmen begynte å briste av all ropingen. Det tredje målet til Bryne - oida, der havnet karnevalstøyet i en krok. LSK var et møkkalag nå. Og så begynte kameratene fra Klanen å ringe ham, for å erte selvfølgelig. Nå pleier han vanligvis ikke å hilse kameratene med "jævla drittsekk!", når de ringer for så å slenge på røret, men det er tross alt fotball på TV - årets viktigste kamp... Det fjerde målet til Bryne - det var omtrent nå jeg måtte begynne å planlegge krisepsykiatri... Jeg har strukket meg å langt i mine bestrebelser for å forstå "gleden" ved fotball at jeg har blitt med på en og annen kamp. Men, jeg må ærlig innrømme at jeg skjønte at dette ikke var helt meg da jeg så min ellers så "voksne" samboer miste begrep om tid og sted der han hang på gjerdet og ropte "JAAAAAAAAAAAA!", etter en scoring. Han så ut som et dyr i bur, og det gjorde resten også... Men for all del, hver sin glede, ikke sant? Bortsett fra dette bringer også fotballen noe positivt med seg. Jeg har lært meg at det er størst sjanse for å få JA til noe jeg ber om rett etter at LSK har vunnet en viktig kamp - da er han hinsides fornuft. Og sånt sett er vel fotball bedre enn sex også for meg! T.R.

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 01/2002

www.sabratours.no

005

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

006

penger & poenger Vi vil alle gjerne være en del av et vinnerlag. Vi mennesker er nå engang slik at vi gjerne flyter minste motstands vei. Det er veldig fristende å velge seg lag som vinner, enten det dreier seg om arbeid, privatliv eller som her; fotball. Det holder med å kaste et blikk på mengden såkalte supportere som i våre dager flokker seg rundt Man U og RBK som fluer rundt hestemøkk.

Denne bølgen av positivitet skulle vi surfe på gjennom vinteren og ta med oss inn i den nye sesongen. Med fullført stadionutbygging, flomlys rett rundt hjørnet, Champions League i sikte og sportslige ambisjoner i Tippeligaen lå alt til rette for å generere både penger og poenger. Når i tillegg terminlista faktisk ble skrevet av Bjarne Sognnæs kunne vel ingenting gå galt?

I fjor høst var det vi som var...honningkrukka som biene kretset rundt. Det var fullt hus på Åråsen og tjo & hei. Media var udelt positive (når skjedde dét sist?). Laget scoret mye mål og var utrolig nær sin første tittel på 12 år (Würth cup fra -93 teller liksom ikke...). Det hele ble avsluttet med en minneverdig sølvfest på torget som først sluttet når ølfatene var tomme...

Vel, nå har vi erfart at selvmål faktisk også kan scores midt på vinteren. LIFASA synes ikke å være interessert i å komme med positive innspill for å bidra til at målene nås. Tvert imot har det nesten bare vært negativ fokusering på klubben: • Berntsen til Lyn • Powell som ikke skriver ny kontrakt p.g.a. manglende ambisjoner og dårlig medisinsk støtteapparat

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2002

Kanari-Fansen takker målscorerne på Røkkeløkka i 2001.

• Gullerud som forsvant til Ham-Kam • Vallhall-miseren som luktet av arroganse • Erlandsen som ble knyttet til Lyn (av alle klubber i verden) • Spillere som må spytte inn egne penger for å få trent ordentlig etc. Det disse sakene signaliserer for omverdenen er i alle fall ikke ambisjoner og vinnervilje!

Ved å framstå som famlende og defensive og mer opptatt av å spare penger enn å skape verdier, demper man kanskje forventningene til LSK i sesongen som kommer. Men man skader sitt eget produkt dersom målet er å generere mer penger. Ut over de som alltid kommer (de uhelbredelig syke), vil de siste 5-6000 som må til for å fylle opp stadion faktisk komme fordi de ønsker

For oss som betrakter klubben utenfra synes det å mangle både strategi og taktisk innsikt. Sentrale personligheter i klubben synes å ha ulik agenda. Verken ledere, trenere, klubb, spillere aksjeselskap og supportere trekker i samme retning. Klubben vår er ikke større enn at det faktisk er en fordel at alle på laget spiller mot samme mål. Det som etterlyses er en helhetlig strategi som gjennomsyrer klubben slik at personer på alle nivåer faktisk kommuniserer det samme utad. Det får man ikke til uten at man faktisk snakker sammen og blir enige om noe. Sponsorer og investorer samt interessante spillere på leting etter ny klubb leser både aviser og ser på fjernsyn. De vil assosieres med et vinnerlag. La oss gi dem det!

vh.

007

Dette dreier seg seg ikke om hvorvidt LIFASA skal bruke mer penger eller ikke. Den diskusjonen er ført opptil flere andre steder. Undertegnede mener faktisk at en sunn økonomisk nøkternhet er...sunt. Dette dreier egentlig seg om hvordan man kommuniserer. Dette dreier seg om imagebygging. Her har pengefolket i aksjeselskapet vært forferdelig dårlig hittil i år. Dersom LIFASA har en mediarådgiver burde han få sparken. Dersom de ikke har noen burde de skaffe seg en.

å se et vinnerlag. Dersom målet er å selge 3000 sesongkort og fylle ærverdige Åråsen når RBK og VIF kommer i mai, må folk ha fått med seg at LSK faktisk mener alvor; at de har ambisjoner og at ingen får stå i veien når LSK mener business!

HUMBUG&KANARI 01/2002

REVOLVERINTERVJU

Tøffelen (red.) registrerer at Gonzo-journalistikken lever i beste velgående på Romerike, og lurer på hvem han skal slippe de gale løs på neste gang.

Frode Kippe – cos we in the street, but these are not my pants Ettersom tøffelen bestemte at vi skulle intervjue Frode K, ringte vi til England en stormfull februardag. Først måtte vi lide oss igjennom en femi trønders lavmælte jamring da han skulle sette oss over til satans by, Liverpoo (ingen trykkfeil).

008

På spørsmål om han er en bedre spiller nå enn han var da han forlot Lillestrøms beste klubb, svarer Kippe ”Æææh… føler det selv. Mangler kamptrening den siste tida.” Så hva har han blitt bedre på mon tro? ” Utviklet pasningspillet mitt mye. Har gode treningsforhold og trener med meget gode spillere” (vi er itche enig!). Kippe forteller videre at hans styrke ligger i det fysiske, hodespill og taklinger. Vi er svært spente på hva svakhetene hans er, og etter littebitt lang tenketid sier han at ”jeg scorer for lite”. Snodig svakhet for en midtstopper, men la gå. Har du lært mye av Hyypiä og Henchoz? –De er jo to goode young gunz, og man tar jo til seg mye av det phete stuffet de gjør. [Kippes svar er her blitt noe Christah ”da mistah” George-isert] Har så Kippe merket noe til rivaliseringen med Everton? ”Har egentlig ikke det. Det er ikke et så stort hatoppgjør som Liverpool – man utd. Det er det virkelige hatoppgjøret, og det minner mer om LSK – vif enn Everton-kampene gjør.” Jaja, slik kan det gå. Kippe sier i hvert fall at han

har troa på å bli klar til seriestart, men når vi tolker stemmen hans tror vi at han innerst innerst inne ikke tror det. Det har visstnok vært vanskelig å komme i kontakt med rett person i Liverpool. Når vi spør om farta til Michael Owen bare er filmtriks svarer Kippe dypt seriøst ”Nei, han har et utrolig rykk på de første metera og pleier å få et bra forsprang. Er vel ikke like suveren på lange løp.” Oi! Vi var helt sikker på at det var filmtriks vi, men skal si vi er glade for at Kippe oppklarte dette for oss!!! Sarkasme markert. Er John Arne Riise en like stor klyse som det virker som? -sensurert bort et svar vi ikke likte- Vår mening: John Arse Riise er en møkkamann Kippe vil ikke slenge dritt om Liverpool, tvert imot tror han at han vil styre unna det. Vi aner at Kippe er truet på livet av rasshølet John Arse Riise! (skamme seg). Var det skuffende at Liverpool nettopp slo Leeds? <løgnaktig svinepels mode> -Ja, må si det. Var sur seier det. -Houllier er manager, Arne trener. Får ikke så nært forhold til manageren som til en trener, det blir et slags avstandsforhold. De har litt forskjellige roller, forklarer Kippe da vi ber ham om å sammenligne de to. Men han likte seg i Stoke i hvert fall: -Følte at det var bra. Det var fint å få spille og få matchtrening, spesielt første oppholdet var bra. Andre var litt verre, for da gikk jeg mye skada. Hvordan ser guttungen på overgangen fra en liten drittklubb som Liverpool til stolte mektige

REVOLVERINTERVJU

Lillestrøm Sportsklubb? Joda, han tror det blir bra, og han er glad for å få spille. Vi føler dog at han ikke skal ta sorgene på forskudd, ettersom Pål S. Andresen klatrer i systemet i et rasende tempo... Det sier Ronnie i hvert fall. For en ung Tippeligaspiller å være, har han opplevd en del. Høydepunktene i karrieren hans oppsummerer han nemlig slik: -Debuten for Liverpool. Var vel mot Hull i ligacupen (Worthless Cup),det var stort.Ellers så er det vel bronsje i U21-EM. Hvorfor var det akkurat LSK du ville til? -Jeg har vært der før og kjenner Arne. Det er en fin sportslig utfordring, og muligheter til Champions League-spill. (Ja, de mulighetene er i hvert fall større her enn i Liverpool, banna bein.) Han sier videre at det er et mål å jobbe mot seriegull dersom laget holder seg noenlunde skadefritt, dessuten har han stor tro på samarbeidet med Bjarmann: -Ja, det tror jeg skal bli veldig schpaa. Torgeir er jo en schpaa speller, og det gikk bra sist. [Kippes svar er her igjen blitt noe Christah ”da mistah” George-isert] Intervjuet tar nå en litt mindre seriøs vending (er det mulig? Red.), men Kippe henger kanskje ikke helt med i svingene... Tror du vi kommer til å vinne Champions Leaguefinalen med 5 mål? -Hehe, tror vel ikke det. Skulle ønske det, men det spørs vel. Frode syntes det mest harry ved å spille for LSK var den gamle golfen til Arne E. Dessverre går det rykter om at Arne E. har fått seg en mindre harry bil. Kippe vil heller ikke gå med på å vise satantegn til KFL i stedet for å vinke, men det er sikkert like greit siden Indi sikkert vil passe på sitt revir (interne og pålitelige kilder sier at Indi er en satanrocker). Kippe røper videre at han syntes det hadde vært fint med ”Klippe” på Champions League-drakta si.

Det ene leder til det andre, og plutselig er vi over på det mer personlige plan. Som musikksmaken hans for eksempel. Hva hører en klippe på? -Hører vel egentlig på alt mulig. Men jeg har fått veldig sansen for engelsk rock (woohoo, forfattere anm.) mens jeg har vært her (God save the Sex Pistols, forfattere anm.)

På TV ser han helst på Friends, for de som måtte lure på det. Men Kyllingmann-insidenten har han dessverre gått glipp av. Vi vet ikke om du har hørt om Peter Lorimer som skjøt en motspiller i låret så det sprakk. Frykter du at ditt lår er i fare når du spiller kamper? -Nei, er ikke så redd for det, svarer Kippe. Hva er det med Fugla-spillere og deres totale fravær av frykt for eget ve og vel? Først Supermann, så Kippe. Ikke rart LSK sliter med skader! Når Kippe ikke spiller fotball, går det mest i den nye LSK-epidemien, golf, som han har begynt med etter at han forlot oss. Skal bli ”spennende” å se om han slår Gylfi! Til slutt, litt kvalitetsmessig god humor. Gøyale navn er for eksempel aldri å forakte, er det vel? Hva er så det morsomste navnet etter Kippes mening, Bjørn Brungot (Spjelkavik) eller Sturla Grøtta Grav (Åndalsnes)? (Disse er forøvrig to av våre mange Championship Manager-helter, forfattere anm.) - Må nok ta den første (Bjørn Brungot r00lz da house, forfattere anm.). Kippe virker usannsynlig moden, nesten mistenkelig, spør du oss. Han prøver til og med å innbille oss at han ikke husker hvem favoritt-superhelten hans er! Makan til frekkhet, og en hån mot oss seriøse journalister. Dette finner vi oss rett og slett ikke i. Selvfølgelig digger han både Turtles og Super Ted, og å ikke innrømme det er rett og slett... ja, barnslig rett og slett. Og han fornekter seg ikke i fortsettelsen heller: Har du noe favorittord? - Nei, det har jeg ikke. Så du synes ikke det er ustyrtelig morsomt å si arse? - Nei, gjør ikke det. We rest our case... Alle synes da det er gøy å si arse, gjør de ikke? Frode henter seg litt inn igjen da vi spør om han mener folk fra Liverpool lemlester det engelske sprog: - Ja, det er ikke den vakreste dialekta. Har fått mer enn nok av den. Men idet vi trodde han skulle til å skjerpe seg, kommer nok et bomskudd fra hans hals og munn. I motsetning til Pål Strand, synes IKKE Frode at den supertøffe supertøffingen Sylvester Stallone er supertøff. - Nei, kan ikke si at jeg gjør det lengre, det var vel heller når jeg var under ti det… The (bitter) End PS: Vi i Arse Entertainment anbefaler Five Iron Frenzy’s eminente ”These Are Not My Pants” på det varmeste. Vel bekomme. Intervjuet er utført av Arse Entertainment, over telefoneringsapparat.

009

Så, det store spørsmålet, angrer Kippe på at han forlot det forjættede land til fordel for en liten drittklubb som liverpool? - Nei, kan ikke si det. Har alltid hatt en drøm om England og kanskje Liverpoo spesielt, så når muligheten dukka opp så måtte jeg nesten ta den. ..som dere sikkert forstår er Kippes troverdighet lik null, og dette velger vi å se på som reinspikka tøv. Selvfølgelig angrer Kippe bittert. Selvfølgelig.

HUMBUG&KANARI 01/2002

Fetsundråner`n Espen Søgård er fornøyd med seg selv etter scoring på Åråsen i fjor.

010

GALLERI HUMBUG&KANARI 01/2002

TEGNESERIE

HUMBUG&KANARI 01/2002

Supporterbanden

Av Emberland og Sveen

011

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

Homo?

012

Vi i Kanari-Fansen har alltid hevdet at vi er inkluderende, ikke ekskluderende. Kanskje dette bør komme til uttrykk på enda flere områder? - Homo, homo, homo! Mens resten av Kanari-Fansen tar seg 30 sekunders pause i synginga på Haugadn i Sogndal lyder ropet taktfast. Tre pekefingre rettes mot Jørn Jamtfall i målet, som kaster et kjapt blikk bakover mot oss før han sparker ballen sikkert ut på banen igjen. - Homo, homo, homo! Ropet høres igjen også neste gang Jamtfall er i nærheten av ballen. Merkelig nok knekker han heller ikke denne gangen sammen psykisk og lar ballen trille inn i målet bak seg. Faen, hvor mange ganger må man rope homo før han må byttes ut som en skjelvende geleklump? - Homo, homo, homo! En siste kraftanstrengning i denne kampen, men nei - det vil seg ikke. Jamtfall står en av sine beste kamper for Sogndal. - Homo, homo, homo! Kanari-Fansen er på plass på Bryne stadion. Cupfinalen venter, og vi snakker om hvordan vi skal fylle hele svingen på Ullevaal stadion. Både øvre og nedre felt! Vi skal bare feie Bryne av banen først. En enkel match. - Homo, homo, homo! En fire, fem unggutter har lært at dette er et morsomt rop. Dessuten skal vi jo støtte laget vårt, skal vi ikke? - Homo, homo, homo!

Homo? Heller ingen av Brynespillerne bryter sammen. Det gjør imidlertid gutta våre, uten at jeg tror det har noe som helst med homofili å gjøre. Er det nå engang så veldig farlig om det dukker opp noen homorop på tribuna? Kanskje ikke isolert sett, men som jeg har prøvd å illustrere innledningsvis så skjønner jeg bare ikke hvorfor. Tror noen at dette faktisk har gitt oss uttelling i form av flere mål eller poeng? Nei vel? Kanskje man skal bruke kreftene på andre typer kampsanger da? Det er noe rart med fotball. Det er liksom en av de siste heterobastionene, i hvert fall hvis vi måler i oppslutning. Og så er det stort sett et samlingssted for gutter og menn. Hunkjønnet er i hvert fall kraftig underrepresentert på tribuna. Her står gutta og synger. (Faen, er ikke egentlig det litt homo?) Her danser man av begeistring. (Faen, er ikke egentlig det litt homo?) Her kaster man seg rundt halsen på hverandre etter en scoring og klemmene sitter løst. (Faen, er ikke egentlig det litt homo?) Spillerne feirer mål på en måte som man kunne tro var innledningen til en pornofilm. (Faen, homseporno???) Sånn sett er det kanskje forståelig at en del føler sterkt for å formidle at det er damer man egentlig er interessert i. Og siden menn er generelt dårlige på å vise følelser, nettopp unntatt når man er på stadion, da er det homsevitser som best forklarer at man er 100% hetero og at den heite omfavnelsen for 20 sekunder siden ikke betyr at man er litt soper på bånn. Det samme skjer faktisk ute på bana. Rekk opp hånda den som veit om en åpen fotballspillende homse i de to øverste divisjonene i Norge. Tenkte meg det. Hvis vi tenker de ti siste åra da? Nope. Thomas Berling, tidligere U-landslagsspiller, ga seg i fjor i Lyn én uke etter at han sto fram som homse.

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2002

et ak t er n. nd nse u t Fa øy rih r na t e Ka e D ver o

Han fiksa ikke vitsinga og homohetsinga i garderoben. Noen støtte fra Vidar Davidsen, som burde være godt kjent med homotilrop, var det ikke å hente. Davidsen kunne nemlig fortelle avisene at det var skivebom å kalle vitsing for homohets. Berling spiller nå for øvrig for Drøbak/Frogn i 3. divisjon, klubben som tidligere også har hatt den eneste andre åpne norske fotballspilleren i stallen.

om sin seksuelle legning.Visst er det i og for seg en privatsak, men det at det skal være så vanskelig å kunne vise at man er homo gjør at det skapes grobunn for fordommer og rein uvitenhet. Dessuten er det mange fotballfans på tribuna som hadde hatt veldig godt av å ha noen personlige forbilder også.

Som homse synes jeg det er trist at det ikke finnes flere mannlige fotballspillere som kan være åpne

Vidar Evje

013

Sånn reint statistisk sett er det store muligheter for at 50-100 Kanari-Fans har en homofil legning. Like sikkert er det at flesteparten av disse aldri vil gi dette til kjenne - i hvert fall ikke i en fotballsammenheng. Og for hvert "homo, homo" blir det ett hakk vanskeligere. Ikke det at det er noe mål å danne HomoKanaris, men siden homo Engelsk fotball er jo stort for særlig med forstavelser som mange i Norge. Hvor mange Og utfordringen går videre jævla - er et av norsk språks av proffene der borte veit vi til KFL's medlemmer. Den som mest brukte skjellsord så kunne har blitt kjørt til treninga av kommer opp med det mest kanskje vi prøve å være litt mer den mannlige kjæresten sin? orginale kraftuttrykket i løpet originale? Faktum er at i hele proffsystemet av en kamp før VM-pausen, er Justin Fashanu, spiss på er med i konkurransen om I erkjennelsen av at man trenger Nottingham Forest gjennom 2500,- i reisepremier fra en del kraftuttrykk for å lette på 80-tallet, den første og til i dag SabraTours. Red. trøkket under en kamp, enten den eneste som har åpent frustrasjonen skal gå ut over stått fram som homse. dommer, linjemann, Apeberget Fashanu kom heller ikke ut før eller Martin Andresen, utlyses det herved en helt på slutten av karrieren, etter å hatt et særdeles uhøytidlig konkurranse om hvem som greier å vanskelig samarbeidsklima med manager Brian komme opp med det mest geniale skjellsordet. Clough.Noen støtte fra familie eller fotballen så han Homo burde nemlig være oppbrukt i 2002! aldri noe til. Justin Fashanu tok livet av seg i 1998.

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

vifhat Nå som 'enga er oppe og besøker oss i Tippeligaen igjen er det på tide å vie dem litt mer oppmerksomhet. Ingenting er bedre for interessen rundt kampene enn å ha noen å hate...

014

Aften Aften skal ha hatt en notis om at LSK var laget Vålerenga helst ville slå. De baserte det på en avstemning på VPN (Vålerenga Fotball på nett). Da jeg var innom for å sjekke om det var sant, lå LSK øverst på "VPNs mislikerpoll" med 60,9% Jeg må si jeg ble skuffet. 60,9%! Hva slags tall er det? Ubehjelpelige, kjønnsløse klubber som Lyn og RBK hadde over 12% hver! En fjerdedel av apene mente at det var bedre å slå dem enn Lillestrøm. Jeg mener, hallo! Hva har egentlig Lyn gjort sprøytesetterne? Rent bortsett fra å ta over som den beste klubben i Oslo, laget som det ser ut som byen kan samle seg om? Bortsett fra å skaffe seg en riking som spytter inn alle pengene som trengs uten å skulle være med på laguttaket, treneransettelsene eller sparking av folk i styret? Ingenting! Det er VI som slapp Diallo løs på dem og ydmyket dem 5-1. Det er vi som satte opp prisen så det ble boikott på Åråsen. Det er vi som hadde årsmøteforslag om å nekte spillersalg til dem. Og det er vi

som stilte med tredjelaget i bronsefinalen i supercupen i Vallhall. Hvordan kan da bare knappe 60 prosent av dem mene at det er vi som skal hates mest? Jeg hater ihvertfall VIF hundre prosent. Litt mer på gode dager. Jeg tar avstemningen som en ren provokasjon. Og det er den sikkert. Akkurat som oppsettet av straffekonkurransen i supercupen: Du har 900 tilskuere i en hall. 700 av dem er stablet bak det ene målet og ser nesten ikke noe, fordi det henger et bedritent fiskegarn rett foran tribunen. De heier på det ene laget. 100 skal se kampen etter og står på ene langsiden hvor de tror de skal bli fryktelig mange. Imens heier de på det andre laget som de ikke er sikre på hvem er. 100 har fått billetter på jobben og sitter på den andre langsiden og diskuterer aksjekurser og strikkeoppskrifter. 3 stykker har sneket seg unna kioskjobben de egentlig hadde og har satt seg øverst bak det andre målet mens de venter på at arrangementet skal slutte så de kan gå hjem.

ARTIKKEL

Kampen ender uavgjort, og siden det skal være finale dagen etter, må det kåres en vinner. Det blir straffekonk. Nå kommer hundretusenkronersspørsmålet for deg som arrangør: Mot hvilket mål skal vi la dem skyte? 1) Mot målet med 700 tilskuere, for å gi dem litt valuta for de kraftig overprisete billettene de har betalt uten å få se en dritt? 2) Mot målet med 700 tilskuere, fordi de kan hjelpe laget sitt til å vinne så de kan komme igjen til finalen dagen etter og betale like overprisete billetter? 3) Mot målet med 700 tilskuere, så en størst mulig del av publikum i hallen skal få utbytte av straffekonkurransen? 4) Mot målet med 3 tilskuere, fordi du er en pikk? Dere som ikke var der, kan selv gjette hvordan det gikk. Trøsten for oss som var der, var at peket slo rett tilbake i trynet på dem. De gikk glipp av en finale mellom VIF og LSK og de ekstra tilskuerne som hadde kommet og sett den, og de gikk glipp av førstelaget til Fugla dagen etter. Men er sånn oppførsel noe nytt fra Vålerenga? Selvsagt ikke. Det ligger i røttene på klubben. Ta for eksempel seriavslutningen i 1978. Lillestrøm og Start hadde vekslet på å lede hele sesongen. Før nest siste runde lå de likt på poeng. Lillestrøm knuste Molde, mens Start hadde VIF på Bislet. Trenger jeg å fortelle hvordan det gikk? ("Rull over, spill død.") Altså fortsatt like mange poeng til Start og Lillestrøm foran den aller siste, avgjørende

HUMBUG&KANARI 01/2002

omgangen. Men LSK hadde mye bedre målforskjell og ville greie seg med uavgjort mot Vålerenga. Start møtte Bodø Glimt, som ikke hadde noe å spille for, så det var klart for alle at kampen på Åråsen ville bli helt avgjørende. Siden Svein Inge Thime, så vidt jeg vet, har gått til den store dommergarderoben i himmelen, skal jeg ikke si hva jeg mener om hans innsats i kampen, men bare nevne at Akershus Arbeiderblad dagen etter hadde et stort bilde av LSKs Øivind Tomteberget fossende mot mål, godt innenfor sekstenmeteren. Det eneste problemet var at VIF-spilleren Even Pellerud (Ja. Han.) på bildet har plassert hele låret sitt der leggen til Tomteberget vil være om et øyeblikk. Bildeteksten slutter med: "Dette må da være straffespark, dommer Svein Inge Thime?" I tillegg annulerte Thime et helt greit LSK-mål som ville gitt dem ledelsen 2-0. Nå skulle ikke dette være historien om den kjøpte dommeren, eller første gangen Pellerud tok beinkrok på LSK, men et tidlig eksempel på den inngrodde usympatiskheten i Vålerenga. For hva gjorde VIF-spillerne da de hadde blitt tildelt seieren og det ble klart at Start hadde vunnet og at gullet glapp for Lillestrøm i aller siste øyeblikk? Klappet de LSK-spillerne medfølende på skulderen eller sa noen trøstende ord? Ikke faen. De hoppet rundt som aper og jublet uhemmet. Ikke over serieplasseringen, selv om en sjetteplass var langt over forventet og mye bedre enn fortjent, men fordi de hadde greid å hindre Lillestrøm i å ta gullet. Rasshøl.

015

HUMBUG&KANARI 01/2002

vifhat

ARTIKKEL

forts.

Jeg kunne gitt hundrevis av andre grunner til at jeg fortsatt hater dem like sterkt. Alltid når jeg holder på å bli likegyldig til dem (når de spiller en divisjon lavere) eller de viser sympatiske trekk (jeg er nesten sikker på at jeg hadde et eksempel, men nei), slår de tilbake. Og det er ikke bare spillerne. Supporterne har alltid vært enda verre. Fra de banankastende statuepisserne på tidlig nittitall til dagens selvhøytidelige, stormannsgale subb. I fullt alvor har jeg hørt VIF-tilhengere si at alle andre supportere i Norge misunner dem og egentlig ønsker at de holdt med Vålerenga! Det er selvbedrag på høyde med å simulere orgasme når du onanerer. Eller denne varianten, som de kvernet løs med for et par år siden: "Vi er de beste supporterne i Norden (Europa var vel også nevnt et par ganger - jeg hørte aldri Verden, men det var sikkert bare fordi jeg ikke hørte etter), fordi vi alltid drar så mange på bortekamper. Vi kommer i tusentall og støtter alltid VIF." De som gadd å argumentere mot ble alltid møtt med merkelige statistikker og sære grunner til at akkurat den kampen hvor det ikke var så mange

016

«Er det ikke deilig å ha noen å hate?»

VIF-tilhengere ikke telte med. Helt til ifjor. Da stoppet endelig kjeften på dem. VIF spilte hjemmekamp på Ullevaal en lørdag og trakk 3077 tilskuere - ikke veldig imponerende. Motstanderlaget hadde riktignok få supportere og kom helt fra Kjelsås på andre siden av byen. (Her kunne jeg sagt mye om det andre østkantlaget som ikke hører til på østkanten og ikke spiller kampene sine der, men jeg skal heller rakke ned på arbeiderimaget og bohemstempelet etterpå.) Dagen etter skulle Lillestrøm spille bortekamp på den samme arenaen mot en annen Oslo-klubb med nesten like mange fans som Kjelsås: Lyn. Det kom 5967, ikke fullt dobbelt så mange, men nær nok til at hypemakerne ikke brukte ord som "publikumspotensiale" eller "bortefølge" mer. Det har i det hele tatt vært gode tider i det siste for oss som hater VIF. Ikke bare har de gjort seg selv til latter hele tiden, men de har mistet alt de noen gang måtte ha hatt av sjel og særpreg. Nå er de arbeiderklubben som lever på rikingenes nåde. De er østkantklubben som finansieres og styres av folk fra Sandefjord, Trøndelag og Nordmøre og spiller hjemmekampene på vestkanten. Og de er bohemlaget som helst vil være Tippeligaens festgryte, men som bare er 1. divisjons fiskepinner. Det eneste som minner om bohemliv i Vålerenga nå, er at pengene brukes helt uten styring og alle avgjørelser ser ut til å bli tatt i fylla. Og best av alt, frontfigurene er karismakameratene Kjetil Rekdal ("Han kom, han ble, han rykket ned.") og Øystein Stray Spetalen. Parhestene som bare konkurrerer med Vidar Teisen i utstråling og ikke med noen i sjarm og sosial intelligens. Fulgt opp av en administrasjon som ikke greide å sette opp kampene i Vallhall supercup før uka før turneringen. Vi snakker ikke akkurat om et VM-oppsett med 32 lag og åtte puljer. Det var TO kamper lørdag og TO kamper søndag. ("Hmmm. Hvis vi lar LSK og Sundsvall spille først på lørdag, hva skal vi gjøre med VIF og Brann da?") Alt er ved det gamle i VIF. Rot, bråk og dritt. Og det er flott. 16. mai setter vi opp billettprisene på LSK VIF så apene boikotter kampen. Og så fyller vi Åråsen med folk som ikke lukter rødsprit.

Anna Nyhm

DET AKADEMISKE HJØRNET

HUMBUG&KANARI 01/2002

Rivalisering på norsk - uskyldens historie? Av Hans Hognestad -Fotballforsker ved Norges idrettshøgskole Den skotske journalisten og forfatteren John Fairgrieve skrev i en bok om Edinburgh-klubben Hearts i 1986 at fotballens popularitet bygger på et prinsipp om rivalisering. Den enkle, grunnleggende "oss mot dem" strukturen gjør at fotball gjerne lades med et innhold og en symbolsk kapital som er konstruert utfra en rekke komplekse sosiale motsetningsforhold. Internasjonalt dominerer ofte den dynamiske negativiteten mellom klubber selve meningen med spillet mer enn en ensidig og positiv støtte til et lag. Å sammenligne fotball med krig, slik en del akademikere og journalister har gjort, er absurd i de fleste tilfellene. 'Hatet' mellom klubber og supportere er som regel symbolske konstruksjoner med løse og ofte karikerte forbindelser til konkrete sosiale realiteter. I tillegg er min erfaring at følelser i fotball uttrykkes på anarkistiske heller enn militære måter…. Likevel gir prinsippet om rivalisering en forklaring på hvorfor det i mange ligaer er glidende overganger mellom truende sarkasmer og reell vold.

Spredte tilfeller av voldsbruk blant marginale grupper av supportere har forekommet de siste årene samtidig som synligheten og omfanget av dedikerte supportere i norsk fotball generelt har økt. Dette har skapt en 'profesjonalisering' av supportermiljøene der en av konsekvensene er at "de andre" har kommet til syne som tema i sarkastiske sanger eller andre symbolske konstruksjoner. Diverse oppslag i mediene i senere år viser imidlertid at supportere ikke skal uttrykke særlig stor autonomi i forhold til autoriserte verdier før vedkommende mistenkeliggjøres eller henges ut. For noen år siden ble det førstesidestoff i Dagbladet av et tilfelle med verbal vold. Tromsøsupportere dristet seg da til å kalle Nils Arne Eggen, norsk fotballs selvutnevnte og allvitende overlærer, for "grisetryne". Avslutningsvis, i forhold til supportervold, kan vi snu spørsmålet om hvorfor registrerte tilfeller av voldslignende episoder har økt i Norge de siste årene. Kanskje vi heller bør spørre oss hvorfor ikke mer av den volden som vitterlig skjer i norske byer og bygder smitter over på fotballen som en av få mulige arenaer for markering av kollektiv identitet og styrke?

Til tross for at norsk idrett i en periode i mellomkrigstiden var delt i en arbeider- og en borgerlig organisasjon, har fotballen i Norge vokst ut fra en nokså samlet Det akademiske hjørnet. I en artikkelserie som bevegelse der idretten politisk skulle framkommer til å strekke seg gjennom hele året vil stå som en arena for forsoning og antropolog og fotballforsker Hans Hognestad kikke utjevning av forskjeller heller enn en arena på fotballsupportere gjennom akademiske briller. for sosial splittelse og rivalisering. Kanskje dette er en hovedforklaring på hvorfor vi i

017

Klasseforskjeller har på ulike måter preget utviklingen av den moderne idretten i de fleste industrialiserte land. Historisk sett har klassemotsetninger ikke preget utviklingen av det moderne norske samfunnet på samme måten som i resten av Europa.Kanskje er dette en forklaring på den uskylden som har preget språket, sangene og oppførselen på norske fotballbaner i forhold til i andre ligaer?

norsk fotball har en kulturell praksis som i hovedsak er "snill og positiv", også i 2002. Senest i fjorårets cupfinale mellom to lokale "fiender" så vi forbrødring mellom så vel supportere som spillere…Noen skotske venner av meg sperret øynene opp ved synet av jublende siddiser side om side med oss tause jærbuer…

018 Scheie: «En ting må jeg bare si Nils Johan, maken til publikum har jeg aldri sett!»

HUMBUG&KANARI 01/2002

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2002

Hvordan kan man overgå pauseunderholdningen på Åråsen i 2002?

019

Kanari-Fansen sett fra sittetribunen.

RETRO KFL

HUMBUG&KANARI 01/2002

1 020

Kanari-Fansen gjennom 10 år DEL 1

Hurra! Vi fyller 10 år i 2002! I et decennium har vi vært til glede og sorg, alt etter hvilket ståsted du har hatt... Morsomt er det å se at noen av våre sterkeste kritikere har blitt våre beste venner. Ingen nevnt, ingen glemt. H&K vil gjennom året gi deg flere artikler om vår historie. Første del kommer her.

for eksempel delt ut tilfeldig. Blant annet fikk flere trøndere billett av vår andel, fordi vi ikke hadde et medlemsregister og sjekkesystemer. Rett etter cupfinalen starta diskusjonen om oppstarten av en supporterklubb i ordets rette forstand. Det første vi måtte få til var et navn. Vi måtte ha et navn som ville vare, og som favna flest mulig fuglafans. En del av forslaga var særdeles originale. Blant annet ble det ironiske navnet "Nazipuddla" foreslått av en ivrig fan. Han hadde til og med lagd en egen t-skjorte med tusja motiv. En "Kyllingmann" 10 år før Bård Tufte Johansen...

Vi skriver oktober 1992. LSK er i cupfinale mot RBK, men taper dessverre på overtid. De fleste LSK-fans har allikevel fått seg en festhelg av de sjeldne. Vi hadde også fått smaken på skikkelig fotballstemning med hundrevis av syngende fans, bluss og flagg i alle fasonger. Den generasjonen som nå er kjernen i KFL var jo for unge på de mange åttitallscupfinalene. Derfor ble cupfinalen 1992 et vendepunkt for supporterlivet rundt LSK. Det var uansett noe som mangla. Vi var rett og slett for dårlig organisert. Billettene vi fikk til cupfinalen var

Den tredje desember 1992 ble navnet endelig klart. I en kjeller i Baglergata i Lillestrøm ble navnet Kanari-Fansen valgt. Hvorfor valgte vi så dette navnet? Hovedessensen var at Kanari-Fansen var et navn som inkluderte mange og som ikke hadde berg i navnet. En ny organisasjon trenger en fresh start og nå satsa vi stort på helgetur til innendørscupen i Østfoldhallen. Bare det å spille innendørs var stort på begynnelsen av nittitallet. En full buss, både på lørdag og søndag, gjorde at vi kunne se tilbake på vårt første arrangement med glede.

RETRO KFL

HUMBUG&KANARI 01/2002

Nå skulle vi også bli RIKTIG så mange i seriepremieren i Stavanger. To store busser ble bestilt, og jammen ble de ikke fulle også. Detaljplanlegginga før turen var gedigen. Blant annet hadde vi satt ned en egen baguettkomite som kun hadde som oppgave å smøre baggiser til turen! Gjengen som var samla på torvet hadde en faktor som hadde fått hvilket som helst harrybarometer til å blinke rødt. En supporter hadde sin egen definisjon av "hygge". Han satt 10 timer konstant på bussdassen. Ikke prøv å slå den rekorden en gang! Utover sesongen så vi at cupfinalen hadde gitt en virkning. Vi var flere som sang, vi var flere på bortebane og i tillegg hadde vi hjelp av den enorme fotballhypen som landslaget skapte. Hva var så mange i 1993? Jo, man var mange på den gamle ståtribunen dersom man fylte opp tett med folk fra oppunder TV-taket og ned til den første bølgebryteren. Et antall vi ville ha rødmet av i dag. I 1993 fylte vi aldri tribunen fra topp til bånn, ikke en gang da det var 14000 mot RBK i juli. Ellers er det Ivar Hoff mange forbinder med 93sesongen. Hoffern var alltid en STOR venn av KFL . Han benytta (som han fortsatt gjør), en hver anledning til å skryte av Kanari-Fansen, og støtta oss i vanskelige tider. Vi avslutter med et lite festsitat fra Ivar Hoff : "Kanari-Fansen er den eneste grupperinga på over 10 stk i Norge som liker meg!"

• Trondheimsturen 16.mai. Vi var 107 mann samla på to busser. Det vil si at fire stk på hver buss sto t/r Trondheim. En av bussdeltagerne trudde han skulle til Skedsmokorset, men han våkna i stedet på Koppang. Vi minner også om at det ikke ble kamp i Trondheim. Den perfekte tur !

• Cupkampen mot RBK 29.juli. 13785 tilskuere lagde en enorm ramme rundt storkampen. Mons Ivar Mjelde sa BANG-BANG-BANG og så var trøndera ute av cupen. Hvem som slo oss ut i kvarten glemmer vi ! RAS

021

• Fisketuren til Hamar. Siden organiserte borteturer ikke var lov arrangerte vi i stedet fisketur til mjøsbyen. Med håver og snøre sang vi en sang for ironien. Styret i LSK tok morsomheten og tillot igjen borteturer.

Stemningsbilde fra den gamle ståtribunen på Åråsen.

ANDRE TING VI HUSKER FRA DET FØRSTE KANARIÅRET :

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

Allsang på Åråsen 2002 Sang. Den kanskje aller eldste måten å vise sin støtte til laget.Vi er blitt bedre og bedre de siste årene, men har fortsatt forbedringspotensiale.

022

Noen har kanskje fått med seg programmet "Allsång på Skansen" på svensk TV? Det ryktes at det er et av Peter Wernis favorittprogram. Der står Sveriges svar på Vidar Lønn Arnesen, Lasse Berghagen, og synger så det ljomer sammen med minimum 5000 mennesker på Skansen i Stockholm. Klisjeen om "unge og gamle sammen" får en ny dimensjon i dette showet. Uansett hva som er på repertoaret tråkker folk til og lager stemning. Litt av den samma følelsen hadde jeg i

fjor høst. Hadde noen sagt at 5000 mennesker skulle reise seg å klappe og synge på en cupkamp i juli, tror jeg nok vedkommende hatt fått innvilga et par fridager for å renske hjernen. Desto mer moro var det som skjedde høsten 2001. Akkurat som på Skansen gjorde det ingenting hvem du var, og om du sto eller satt. Folk var SAMMEN om en opplevelse. Jeg husker at man på RBK-kampen så flere felt på den nye sittan sto opp og skreik etter ein dommerfeil, mens KanariFeltet knapt reagerte. Etter høsten i fjor er jeg blitt hellig overbevist om at man MÅ få med seg hele Åråsen på stemning. Stemning rundt hele arenaen blir bare mer og mer viktig. Hammarby har hatt monopol på tittelen "Sveriges beste fans". I fjor mista de den til Djurgårdens supportere. Hvorfor? I tillegg til en bra stående fansgruppe hadde Djurgården ofte kjempetrøkk på sitte-

ARTIKKEL

tribunene. Jeg tror det er min. 5 rop vi kan få med hele stadion på. Her er "Topp 5" i uprioritert rekkefølge. • "Lillestrøm, klapp-klapp-klapp". Ursangen blant norske fotballfans. Et litt kjedelig rop som allikevel har den fordelen at terskelen for å bli med er svært lav. Et rop som til og med VIP-folket er med på. • "Hele stadion, klapp-klapp-klapp". Et litt nyere rop med samme rytme som overnevnte sang. Det som er viktig er man ikke tar den for ofte. • "Lillestrøm, Lillestrøm, Lillestrøm" o.s.v på melodilinja til "Here we go". Dette er sangen som vi synger når gutta entrer banen. Dette er også den mest angloinfiserte fotballsangen. Her lukter det pints og supertrøkk fra tusenvis av fans på vinterkalde baner. Er et rop som synges overalt, spesielt i Norden og de britiske øyer. • "Reis opp, hvis du er Lillestrøm". Denne sangen ble "født" på Åråsen 25.juli 2001. Gutta hadde spilt en superkamp, og jammen reiste ikke 5000 mennesker seg og sang og klappa for fugla. Sangen ble høstens store hit, og ble brukt i nesten alle kampene på høsten. Reis opp-sangen bør aldri brukes mer enn to ganger under samme kamp. Blir det mer enn dette mister den verdi. Den eneste gangen vi kan bryte dette "dogmet" er hvis vi leder 5-0 over RBK eller VIF.

HUMBUG&KANARI 01/2002

• "Vi er Lillestrøm kanaris". Denne sangen har sin genialitet i "alle sammen nå! - mellomspillet". Det første verset synges kun av feltet, mens resten kommer inn etter mellomspillet. Det er kanskje ikke så mange som har tenkt på denne som en sang for hele Åråsen? Faktum er at på de siste kampa i fjor var den nye sittan konsekvent med på siste delen av sangen. Låta gir dessuten kjempetrøkk ! Min egen konklusjon er : • Kanari-Feltet må alltid prøve å få med seg resten av stadion på sang. En moderne fanklubb er ingenting uten flere stemningsdeler på stadion. Stemning på flere deler er ikke så vanlig i Norge. Fjorårets høstsesong gjør at fuglafansen ligger langt framme i nybrottsarbeidet. • Vi bør allikevel ha et meget begrensa utvalg av rop når vi skal få med oss alle. La oss prøve de enkle sangene først, ikke masse sanger som vi aldri får med en kjeft på. Med det kampoppsttet vi har denne våren ligger alt til rette for knallstemning i de fleste kampa. KFL vil i år ha enda større satsing på Sang og Tifo, men det personlige initiativet er alfa og omega på kampdagen. Jeg sier som Glasgowgutta i Travis: "Sing, sing, sing". RAS

n! , fae m r trø fo es ill ng L , y m »S trø m. s e ø ill tr «L lles Li

023

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

Dommerjævel!

Yes, vi snakker om disse sadistiske mennene og kvinnene som går rundt i livet med et mål for øyet, nemlig å ødelegge fotballopplevelsen til alle fotballsupportere. Ikke kan dem offsideregelen, ikke kan dem fordelparagrafen og de mangler totalt spilleforståelse. Så hvorfor i granskauen behøver vi de på en fotballbane?

024

Vel, noen få vil nok hevde at det nettopp er tilfelle og at det mest rettferdige vil være om spillerne selv fikk dømme. Blir de ikke enige så vinner den sterkeste. Artig scenario, LSK vil ha straffe mot trøndera, Hoftun nekter selvfølgelig og dermed blir det opp til Powell å ”overbevise” Hoftun at LSK har rett… Selv om vi sjelden er fornøyd med dommerne og gjerne skjeller dem ut, så er det faktisk noen som liker å være dommer. Hvorfor kan man spørre seg og det spørsmålet retter vi sporenstreks til dommerkontakten i LSK, Geir Tore Gaukerud: - Vel, for min del var det avgjørende at jeg fikk være en del av et miljø som dreide seg om fotball. Det å være med på treningssamlinger og sosiale tilstelninger samt å vite at jeg gjør noe for LSK. - Gjør noe for LSK? - I dag mangler det dommere fra 3 div. og nedover og for LSK, som er Romerikes flaggskip, er det viktig å bidra til rekrutteringen av nye dommere. Dermed er jeg med på å gjøre et av mine bidrag til LSK, nemlig å være dommer slik at klubben oppfyller kretsens krav. For ikke å glemme at jeg kan gå i gult og svart! - Hæ? Dømmer du i fugladrakt? - Nei da, men vi har dommerdrakter i de fargene. Vel, nå skal det sies at unge Gaukerud umulig kan

være innfødt lillestrømling, til det er hans trønderske dialekt altfor avslørende, men hans ønske om å yte noe for klubben tyder på at han har utviklet et forhold til våre kjære klubb. LSK går nå nye veier for å rekruttere unge, fremtidige dommere som vil satse seriøst. Blant annet er Kanari-Fansens medlemmer en definert gruppe som man ønsker å fronte. - Det er naturlig å lete etter fremtidige dommerelementer blant de som selv hevder de er gode dommere. Alle som har vært på Åråsen kan ikke ha unngått å høre de unisone reaksjonene på en del dommeravgjørelser og så lenge de mener de er bedre enn dagens toppdommere, så har de jo et potensiale, ler Gaukerud. Men det går også på det faktum at de nå får en sjanse til å gjøre noe for LSK, fotballnorge og seg selv. - Det er jo ikke veldedighet å være dommer, man får bra betalt for oppdragene. En dommer tjener 250,- pr. kamp pluss kjøregodtgjørelse for å dømme en kamp i for eksempel 4 divisjon. Med en 4-5 kamper i måneden sier det seg jo selv at det blir en hyggelig biinntekt i løpet av et år. Og det er gratis å bli dommer, verken undervisning eller utstyr koster noe. I LSKs's dommergruppe har vi allerede 3-4 unggutter som er medlemmer av Kanari-Fansen og som er med på turer, fester osv. så det sosiale skulle også være lett å få til, sier en oppglødd Gaukerud. Dermed er oppfordringen sendt til de som ønsker å satse på å bli dommer. Kontakt Geir Tore Gaukerud på e-post: gaukerud@online.no eller på telefon 90 19 14 50 The runner.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2002

Det blir ikke dårligere stemning av flomlys på Åråsen...

Clayton Zane og Arne Vidar Moen vet å sette pris på Torgeir Bjarmanns scoringsteft.

025

Bjarmann forteller dommer Kjell Alseth hvordan ting skal gjĂ¸res.

026

GALLERI HUMBUG&KANARI 01/2002

LESERINNLEGG

HUMBUG&KANARI 01/2002

Hvorfor ble det

Lillestrøm? En som meg, som bor i Halden, milevis fra Åråsen og Akershus, har ofte fått spørsmål om hvorfor jeg er så ubeskrivelig glad i denne klubben.

Neste morgen bar det av sted til Åråsen i en bil full av Tromsøfans og selvsagt lille gule meg. LSK vant cupkampen 3-1 etter en god kamp av LSK (hva ellers?) og scoring av blant andre Friggen. Det var en stor opplevelse for meg å få oppleve stemningen på Åråsen og være en del av LSK. Etter den kampen har det blitt flere kamper på meg, ja utallige. Noen ganger går det bra, andre ganger dårlig, (jævla jærbuer).. En spesiell kamp som ennå tærer på meg er en kamp alle LSK fans over 10 år dessverre husker, nemlig den fordømte cupkampen mot Brann i

Dette ble et spesielt øyeblikk for meg, for det var da jeg forsto hvor mye denne klubben egentlig betyr for meg. Den betyr ALT! Mine beste stunder med Fugla er vel (såklart ), 5-1 over pENGA, og kampa mot Strømsgodset i fjor. Hvem fikk egentlig tatt ned arma fra været i førsteomgangen mot Godset i cupen? Det hele var en oppvisning i festfotball. Det var også en STOR opplevelse når "ha det bra, vålenga" drønna ut over Bislett etter grisebankinga av møkkaklubben. Nå er jeg omtrent fast inventar på Åråsen og Kanari-Feltet, og prøver å komme meg på et par bortekamper hvert år. Det er ikke mye, men det er ikke lett når man er 16 år og bruker alle lommepengene sine på LSK-billetter. Men igjen, hva gjør man ikke for Lillestrøm, og for å ta del i LSK-paradiset? Forza Fugla! Egil Sande - Halden

027

Det hele begynte en natt i oktober 1985, da en liten gutt ble født. Jeg var skapt gul og noen annen forklaring vet jeg ikke. Det kunne bare ikke bli noen andre enn LSK for meg. Jeg husker jeg satt på toget som liten gutt på vei til min første LSK kamp. Sammen med en kamerat skulle vi til Oslo for å være med hans far (som bodde i Oslo) til Åråsen. Vi kom frem til Oslo kvelden før kampen, og jeg måtte tilbringe kvelden med en gjeng tromsøsupportere. De kunne ikke forstå hvordan en gutt fra Halden kunne heie på et så dårlig lag som LSK. Fra det øyeblikket de hevdet dette, følte jeg meg ikke hjemme lengre... Som den smårollingen jeg var, ble jeg omtrent sur på den ellers så hyggelige familien. Det gikk vel ikke an å ikke like LSK?

semi`n i -95. Vi hadde 3-1 fra Åråsen, og når Jan Ove Pedersen laga 0-1 til oss i Bergen, da trodde jeg virkelig at jeg endelig skulle få oppleve laget mitt i cupfinalen. Hele scenarioet var perfekt for denne finalen. Den ville blitt spilt den 28. oktober, på min geburtsdag. Dette skulle bli TIDENES fødselsdag! Men en høy bergenser ødela alt, og vi dreit oss regelrett ut foran Davy Wathne og andre hovne bergensere. Dette var dagen da unge Sande felte sin første tåre for Sportsklubben.

HUMBUG&KANARI 01/2002

ARTIKKEL

Enda en artikkel om

028

vålerengens idrettsforening Så er de altså tilbake igjen, Vålerengens Idrettsforening. Jeg kan fortsatt huske hvordan en kamerat og jeg satt i telefonen den 30. oktober 2000, og nærmest gråt av glede. På radioen overførte de direkte fra Ullevaal, og Tommy Øren hadde nettopp sendt De onde ned i 1. divisjon, og aldri har det vært mer sant at skadefryd er den eneste sanne fryd.

Som en liten by utenfor Oslo, er det naturlig at man ser på bydelslaget som sin erkefiende. Selv på 80- og 90-tallet når Sportsklubben jevnlig befant i toppen av norsk fotball, var det Vålerengens Idrettsforening som representerte ondskapen i verden. Til tross for at kampene mot Troillan var de viktigste rent sportslig, var det aldri så elektrisk på tribunen som når Apeberget kom og tisset på Åråsen. Jeg glemmer ikke den dagen jeg stod øverst på den gamle ståtribunen og en av de slemme klansmennene kastet steiner etter meg. Han var tyve år eldre enn meg, hadde hockeysveis, militærstøvler og Iron Maiden olajakke. Jeg synes han så veldig skummel ut der han gikk nede på grusen og snerret ”Bonde!”, mens fråden skummet i munnvikene.

Allikevel er det med forventning jeg ser frem i mot 16. mai i år, når Åråsen igjen vil bli invadert av sosialklientene fra Oslo Øst. Hvorfor denne schizofrenien? Hvordan kan man mislike en klubb så intenst og samtidig savne dem når de er borte? For så lenge vi holder med Sportsklubben hater vi Vålerengens Idrettsforening, eller gjør vi det?

Siden da har jeg blitt eldre og funnet ut at denne fyren ikke er representativ for den jevne tilhenger av Vålerengens Idrettsforening, like lite som fyren med Felleskjøp-caps utgjør brorparten av de som betaler billett på Åråsen. Jeg kjenner flere medlemmer av Klanen og de aller fleste av de er hyggelige folk, til sosialklienter å være, vel og

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2002

n p ge m en il ka . r e t n ål g se r V nin rå e Å øt re å m ttsfo i p i V re a id 6. m 1

En fotballkamp mellom Sportsklubben og Bryne vil aldri kunne måle seg med et oppgjør mot Vålerengens Idrettsforening. Rivaliseringen, nervene, prestisjen og stemningen surrer i byen hver gang vi får besøk av Ondskapens Imperie, og en fotballsesong er ikke det samme uten to oppgjør mot vår største rival.

jeg jubler like mye som alle andre når de ligger under i en kamp i 1. divisjon er det alltid en liten stemme inne i meg, som ønsker de tilbake. Jeg savner sol, sommer, 10 000 tilskuere på Åråsen, stangflagg, bluss og to jevnstore supportergrupper. Jeg savner Torgeir Bjarmann som gir pinglete, blåkledde spisser juling på gressmatta. Jeg savner å gni det inn på jobben på mandag og jeg savner avisoverskriftene etter en storseier. Så velkommen tilbake, Vålerengens Idrettsforening. Nye Åråsen venter på dere mer fryktinngytende enn noensinne. Gled dere gatebarn, den 16. mai skal dere igjen få høre en sang om en gammel tante jeg har og den skal synges høyt, for akkurat den dagen hater jeg dere like mye som jeg hater Bippe Stankelbein (og det er ikke lite)!

Kom igjen Sportsklubben (og Per Ulv)! Jeg vil derfor nøle med å bruke ordet ”hat” om Vålerengens Idrettsforening. Hvis jeg virkelig hatet dem, hadde jeg håpet at de ble degradert til 7. divisjon og aldri kom tilbake, men til tross for at

Christer Bratz

029

merke. Ikke noe er mer stas enn å møte på jobb dagen etter at Sportsklubben har tatt skalpen til Vålerengens Idrettsforening. En gang ble jeg sogar truet på juling fordi jeg smilte for mye til en heller betuttet kollega og det er slik det skal være. Det er alltid morsomt å være bedre enn naboen, og 5-1 kampen på Bislett samt invasjonen av Ullevaal i 2001 er høydepunkter i mitt fotballiv på lik linje med cupfinalen i 2001 og den gangen Ivar Hoff tok meg i hånda i et øltelt (og det sier kanskje det meste om mitt fotballiv…).

s ly m lo f i

HUMBUG&KANARI 01/2002

RETRO LSK

Kanari-Fansens «historiker» Frode Homb har saumfart skriftlige kilder fra vår fortid og vil presentere smakebiter fra LSK's historie i årets utgaver av Humbug & Kanari.

LSKs lag i NM-finalen 1953 mot Viking.

1950-tallet

030

- Hovedseriemestere og tapte NM finaler Det er lett å dvele ved 70-tallet når en skal trekke frem store LSKårganger. Men 1950-tallet var også et godt tiår for LSK , selv om de fleste som leser dette kun kan støtte seg til våre forsøk på historiefortelling. Men en til slutt god historie - og et godt tiår - ble 50-tallet for LSK. Finalene stod i nærmest i kø for Fugla. Romerikslaget skulle fra høsten 1952 og utover decenniet utkjempe durabelige kamper mot storheter som Larvik Turn, Skeid og Fredrikstad. I dag trekker en fotballsupporter kanskje litt på smilebåndet av disse tre lagene fra hvert sitt Oslofjordfylke, men disse er ikke aristokrater for ingen ting i dagens fotball.

For LSKs vedkommende begynte 50-tallet uskyldig og ganske bra. Før 1950 hadde kretsmesterskap og hederlige innsatser i norgesmesterskapene vært beholdningen for de gule og sorte. I 1950 nådde LSK 4. runde i NM, og i OL-året 1952 kom kanarifuglene til 5. (kvartfinalen). Året etterpå (1953) var det duket for LSKs første finale i norgesmesterskapet. LSKs finalelag med trener: Første rekke: Kjell Lund, Hans Kristiansen, John Johansen, Hans Hansen. Andre rekke: Odd Karlsen, Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen, Odd Olsen. Bakerst: Alf Martinsen, Ivar Hansen, Ivar Wahl, Sverre Borgersen, Gunnar Arnesen, Gunnar Lund, Kjell Wåler. Finalen endte dessverre med tap 1-2 for Viking. 1952/53 ble det også debut i hovedserien etter at LSK i 1951/52-sesongen ble Landsdelsmester i Østland/Nordre. Dermed kvalifiserte laget seg til den ene av de to hovedseriene som var landets ypperste fotballsammenheng. I 1954 kom LSK seg til 5. runde, eller kvartfinalen. Laget fikk det året også en fin 3. plass i sin avdeling i Hovedserien. Ett år senere (1955) ble det en norgesmesterskapsfinale på

RETRO LSK

ny, men da fikk LSK bank av Torshovs ballspillende sønner og Skeid med 5-0. Det var hele 33 000 tilskuere tilstede på finalen. Finalelaget: Anders Binde, Hans Hansen, Kjell Waaler, Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen, Odd Karlsen, Ivar Hansen, Sverre Borgersen, Gunnar Arnesen, Per Sæther. I 1958 ble det på ny finale mot samme Skeid, igjen tapte LSK, men med mer blide sifre, 1-0. Dette skulle dessverre også bli den siste norgesmesterskapsfinalen for LSK på drøyt 20 år. Først i 1977 skulle LSK igjen få gleden av å entre Ullevålgresset for NM-finale. I serien på 50-tallet ble det ujevne plasseringer. LSK tok 15,5 poeng i gjennomsnitt hvert år fra debuten i 1952/53 og helt til hovedserien ble avsluttet i 1960/61. LSK ledet avdeling B i Hovedserien 58/59 før vinterpausen. Da ballen rullet igjen våren -59 holdt Hans Nylund & co stilen helt inn og vant avdelingen. Mesterskapet skulle avgjøres ved en seriefinale. Fredrikstad hadde vunnet avdeling A og de to avdelingsvinnerne møttes til finale i Hovedserien. Kampen blei spilt 21. juni 1959 på Ullevål. Den endte i uavgjort 2-2 etter ekstraomganger. Den 5. august samme år, og på samme bane i hovedstaden, ble omkampen spilt og her seiret endelig LSK i en finale på 50-tallet. Gutta fra plankebyen ble sendt hjem som høvelspon etter at laget fra flisbyen vant hele 4-1. Sportsklubben hadde tatt sitt første seriemesterskap i fotball. LSK var Hovedseriemestere i sesongen 1958/59!

...og her er LSKs eldre NM-historie: 1930: 1938: 1939: 1940: 1945: 1950: 1952: 1953: 1954: 1955: 1958: 1959: 1961: 1962: 1963: 1966: 1971:

4. runde – tap 3-8 for Odd. kvartfinale 4. runde 4. runde 4. runde og 10-1-tap for Fredrikstad 4. runde kvartfinale (5. runde) NM-finale (tap) kvartfinale (5. runde) NM-finale (tap) NM-finale (tap) 4. runde 4. runde 4. runde 3. runde 3. runde 3. runde……

……og her er 50-, 60- og begynnelsen av 1970-tallets serieplasseringer: 1951/52: Landsdelsmester Østland/Nordre og opprykk til Hovedserien (2 avdelinger) 1952/53: 3. plass og 16p. 1953/54: 3. plass og 19p. 1954/55: 6. plass og 14p. 1955/56: 4. plass og 13p. 1956/57: 3. plass og 16p. 1957/58: 5. plass og 13p. 1958/59: 1. plass i avd. B og 19p. (Senere Hovedseriemester etter å ha slått avd. A’s best plasserte (Fredrikstad) i finalen 4-1 i omkampen, etter at den første finalen endte 2-2.) 1959/60: LSK 1. plass og 19p. i avd. A. (Tapte finalen mot Fredrikstad 6-2) 1960/61: 7. plass, 11p. og nedrykk fra Hovedserien. - Fra høsten 1961 og til ut hele 62 ble holdt ”Maratonserie”. De åtte beste i den lange serien ble direkte kvalifisert for den nye 1. divisjonen som etterfulgte ”Maratonserien”s slutt i 1962. 2 lag rykket opp fra divisjonen under. LSK var ikke med i ”Maratonserien” ettersom de rykket ned sent på våren 1961. Men LSK holdt på å rykke opp i 1963 til den nye 1. divisjonen. Brann ble for øvrig seriemester i 1963. 1963: 1964: 1965: 1966: 1974:

2. plass 2. div. avd B. 5. plass 2. div avd B. 5. plass 2. div avd A. 8.plass 2. div avd A. (LSK tok 5p. og rykket ned til 3. divisjon) 1. plass 2. div avd B. (LSK tok 32p.). LSK rykket opp til 1. divisjon.

031

De samme lagene møttes i seriefinalen på Ullevaal året etter. Denne gangen ble imidlertid FFK for sterke. LSK tapte hele 6-2. Det ble ingen gjentakelse fra suksessen året før. Men likevel: På syv år fra 1953 til 1960 hadde LSK spilt seg frem til hele 5 finaler i Hovedserien og norgesmesterskapet. Bemerkelsesverdig da – og nå - av et lag som så kort tid tilbake som 1951/52 spilte i Landsdelsserien…

HUMBUG&KANARI 01/2002

RETRO LSK

Mer historie….. En historieinteressert LSK-supporter kan komme over mye rart av stoff om Lillestrøm. Gamle Lillestrøm-sanger er ikke hverdagskost. Men etter et besøk på Deichmanske bibliotek fulgte en kopi - fra en side i boken om K. M. Nordangers historie om Lillestrøm utgitt 1933 - med hjem. Lillestrøm kommune, som det het den gangen, hadde 25-års-jubileum og ble da feiret med grundig omtale om kommunens ve og vel i løpet av de 25 første årene som kommune. Nordangers historie ble støttet og utgitt av Lillestrøm Herredstyre. (Et herredet er en landkommune). Men Lillestrøms preg som liten arbeiderby eller arbeidersted skinner rimelig igjennom i denne sangen om klassekamp og de harde 30-årene:

LILLESTRØM-SANGEN Arne Paasche Aasen (Mel: ”Vi ere en nasjon, vi med”) Hvor kan du møte noe sted slikt arbeid, liv og røre? Fra dagen gryr til sol går ned når larmens brus ditt øre. Her suser høvl, her synger sag, her klinger hamrens rappe slag, ja, hver en strevsom arbeidsdag er samme sang å høre.

032

Her stråler ingen gylden prakt, men det gir større styrke å se den skjønnhet som er lagt i folkets jevne yrke, å se de barn som vokser frem av denne byens mange hjem -, ja, må det også undes dem, det samme strev å dyrke. Se Mosesveiens bjerkeflor, kjenn duft fra alle haver, når der gror frem av frodig jord all verdens gyllne gaver. Og ser når elven som et smil bær hilsen hit fra mange mil, se byen vår i strev og hvil, når somrens blomster laver Hit kommer bilers tette rad, en ferdsel uten like -, vår by er bitt en hovedstad for hele Romerike. Her er det trygt og godt å bo, her skal vår fremtids velferd gro! I dette ønske, denne tro: for Lillestrøm et hurra!

F.H.

ARTIKKEL

Hva skjer i Uttalelser vi ikke får høre i 2002 (men som hadde vært helt på sin plass) "Vi innrømmer at den eneste grunnen til at bortesupportere måtte flytte fra Cola-Svingen til VGSvingen er at vi er lei av å bli syngi ut på egen hjemmebane og gjorde derfor et desperat forsøk på å stoppe denne trenden". (Apebergets talsmann Kjell G etter at de nok en gang har blitt syngi ut på hjemebane av KanariFansen) "Det er bare å gratulere LSK med seieren, det var fortjent". (Nils Arne Eggen etter at LSK slår trøndera på Åråsen) "Blue Dream Arena er dessverre et luftslott som kun ble lansert for å skape PR for Stabæk og Dinamo". (Inger Britt Steen Jensen) "Nå blåser jeg en lang marsj i floskler som fokus på neste match osv. Selvfølgelig går vi for gull!". (Arne Erlandsen kommenterer LSK's gullsjanser etter 20.serierunde med LSK 10 poeng foran trøndera)

"Min investering i Vålerenga har kun vært for å få PR, men nå er det slutt og jeg vil i fremtiden satse mine penger på klubben i mitt hjerte, nemlig Sandefjord.Varen er levert og den heter 6. divisjon!" (Spetalen samme dag som Vålerenga Fotball er slått konkurs etter panikkinnkjøp på 20 millioner etter en middels sesongstart)

2002? "Vi har skodd oss godt på å kjøpe billige spillere i Norge og solgt dem dyrt til utlandet. Så lenge vi kan svekke våre konkurrenter og samtidig tjene gode penger på det, er vi veldig fornøyd". (Rune Bratseth tar en ”Tom Nordlie” og er heeeelt ærlig) "Jeg angrer vanvittig på valget mitt om å gå til Lyn, det er direkte flaut å spille hjemmekamper foran et så tafatt og fåtallig publikum". (Tommy Berntsen etter Kanari-Fansens invasjon av Ullevaal i 2. serierunde) "Vi har gjort en vurdering og funnet ut at Solskjærs sønn, og lagene i Premier League har fått altfor mye oppmerksomhet på bekostning av Tippeligaen. Dette skal vi nå endre på og vi vil ha mer fokus på norsk fotball". (Dahblah, Vredens Gnag og Aftenpoften går i seg selv)

Uttalelser som vi ikke får høre i 2002, BASTA! "Når tilbudet fra Rosenborg kom, var jeg ikke i tvil om at jeg skulle takke ja. Å spille for RBK og foran Kjernen er noe jeg alltid har drømt om". (Espen Søgård etter at NAE ser at seriegullet er på vei til Åråsen og desperat prøver å svekke LSK ved å kjøpe den beste spilleren) "Kanari-Fansen er en latterlig supporterklubb! Egentlig vil jeg heller spille foran den mektige Klanen". (Clayton Zane) "Nå legger jeg opp!". (Torgeir Bjarmann etter å ha løftet pokalen som serievinner) The runner.

033

"Selvfølgelig vil vi skrive under en ny kontrakt med LSK. Man forlater vel ikke klubben som har sørget for at jeg er kommet dit jeg er nå, som Bosmanspiller". (en felles uttalelse fra Pål Strand, Magnus Powell, Torjus Hansén og Magnus Kihlberg)

HUMBUG&KANARI 01/2002

034

HUMBUG&KANARI 01/2002

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2002

035 NFF åpnet i fjor for bluss på norske fotballarenaer. Her fra Åråsen.