Humbug & Kanari 2/2002 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 2 / 2002 9. ÅRGANG 10,- LØSSALG

HUMBUG&KANARI

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

022002

HUMBUG&KANARI 02/2002

Humbug & Kanari er en fanzine som utgis av Kanari-Fansen Lillestrøm. Ansvarlig utgiver er KFL's styre. Bidragsyterene er dog ikke forpliktet til å være enige med KFL's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende! KFL er en uavhengig organisasjon som skal støtte LSK på alle mulige måter. Det betyr dog ikke at KFL er forpliktet til å være enige med LSK's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

Redaktør: Vegar Hjermundrud Redaksjonskomitè: Frode Homb, Ulf Baadshaug og Arild Myklebust Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Gonzo I og II fra Arse Entertainment, Ulf Baadshaug, Christer Bratz, Ronnie Hallèn, Hans Hognestad, Vegar Hjermundrud samt Emberland og Sveen. Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Anders Bjørnvold. Design: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

RED.

04 | 06 | 11 | 12 | 14 | 17 | 20 | 24 | 26 | 27 | 28 | 32 |

e er vju ban erint orte evolv På b r t E ie] lfi eser & Gy egn Indy en [t d n rba erie orte Elites Supp rets å ! i n e a orsk rn itt på n nde fra s Sett otsta ering s li m r a ere t - Riv vurd jørne l2 H&K ke h - de is m e 0 år om 1 akad n t n e D gje nsen rc! ri-Fa n-Ma Kana ?! , Jea a h risten du rra k skal æ k v k Ta irru rra, v ru væ Skar 59 rge? 958/ r No en 1 g Alt fo n o ses LSK y! Retro på n født r e ins Mart

002

Nervøs... Du triller sykkelen ut av garasjen, eller kanskje du starter bilen, kjører ut på veien, du svinger innom bensinstasjonen for å kjøpe avisen, VG og Dagbladet, du må se på lagoppstillingen, og der står det at Indy skal starte, Bjarmann er tilbake, og Baron skal også starte, du kjøper deg også en is, selv om det er april, og etter hvert setter du deg i bilen igjen, du kjører inn på hovedveien og mot Åråsen, du finner en parkering, litt langt unna, for du gidder ikke å betale spenn for å la bilen stå nærme stadion, og du klyver ut av bilen, i det du gjør det hører du speaker i det fjerne, du hører vår, du hører folk som går, du hører folk som prater, det lukter og høres yrende liv igjen, og så går du også mot Åråsen for å se på fotball igjen, fotballkamp igjen…, deilig og forventningsfullt, alltid like nysgjerrig på hvor bra Fugla egentlig er, og nå er du kommet inn, og du rett og slett må bare ha deg en pølse og du kjøper en cola, da kommer du raskt i prat med

Red. kjentfolk og nikker til forbipasserende du egentlig ikke husker navnet på, men du har bare sett de så mange ganger før, men så kjenner du at du må på do, og du står litt i kø før du bidrar med ditt til RA-2, når du ferdig med skjerven til kloakken, vasker du hender, før du igjen får vårsola i øya, du kjøper deg en kaffe og blir overmannet av en programselger med dagens kampprogram, du kjøper et for 20 kroner og blar litt i det, men du klarer ikke helt få noe sammenheng i det du leser fordi du er ganske så nervøs i dag, det er ikke hvilken som helst dag, det er seriepremiere i fotball og Viking skal måle krefter med sølvlaget fra i fjor, favorittlaget ditt, du finner deg selv igjen etter hvert på tribunen i et mylder av forventningsfulle fotballfans, dette er glans, dette er dans og dette er sans – nå kan Kampen begynne! Frode Homb.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 02/2002

“... og hvordan staver du egentlig Kanari-Fansen, Clayton? Bindestrek og stor F?” Per Kristian Torvik i RB undrer.

003

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

på bortebane PÅ BORTEBANE I.

004

De siste årene har vært en interessant prøveperiode for fotballsupportere. Etter fattig evne har noen av oss fremmet saker av interesse for supportere i fotballens bestemmende organer. For egen del begynte det i kantina i Romerikes Blad med årsmøtene i LSK og sluttet (foreløpig), i storsalen i Oslo Plaza på NFF’s forbundsting den andre helgen i mars i år. ÅRSMØTENE Først ute var årsmøtene i LSK. KFL kom som et friskt pust de første årene og utfordret ”gamle” sannheter. Nå har man stagnert en smule og kjørt seg fast i et mønster. Det er to fløyer på årsmøtet. Det er de vel etablerte som forholder seg tause, ikke kommer med innspill og stemmer ned det som måtte komme av forslag og kandidater fra den andre fløyen. Den andre fløyen består av LSKmedlemmer – gjerne med bakgrunn i KFL – som har andre meninger om hvordan ting bør være. Jeg skal være den første til å innrømme at innspillene ikke alltid har vært geniale. Mange av oss har definitivt vært på bortebane, vi har vært ukjente med de hersketeknikkene som gjelder og vi har flere ganger komme med feil innspill til feil tid. Men, vi har i alle fall prøvd å bidra. En organisasjon

utvikler seg ikke videre dersom ikke den får innspill fra flere kanter. Og LSK trenger ikke bare oss. Flere må bidra med tanker og ideer skal man komme noen vei. Dette må også reflekteres i styret. Uten at man har ulike ting å bringe til torgs bidrar man ikke. Er styremedlemmene for like kan de ikke komme med nye innfallsvinkler og ideer som tar klubben vår videre. Jeg tror ikke det er gunstig at alle i styret er menn rundt 50 år. Oppsummering etter årsmøtet 2002: For klubben vår i framtiden vil i alle fall to forhold bli viktige. Det første er samarbeidsforholdene mellom klubb og aksjeselskap. Man klager over problemer med kommunikasjon mellom de ulike styrene og skylder på mange styrer og styremedlemmer. Jeg sier ikke at ting ikke kan gjøres enklere. Det er likvel liten tvil om at ting fungerer minst like bra i LSK som i klubber med et felles styre for klubb/aksjeselskap. Det andre er eierforholdene mellom klubb og aksjeselskap. Den store tendensen i fotball-Norge ser ut til å være at aksjeselskapene og pengefolkene bak får stadig mer makt. En stor ressurs vi har i LSK er at klubben disponerer verdier i kraft av utviklingen av eiendomsmassen. Klubben har dessuten ennå ikke solgt seg like mye ned i aksjeprosent som mange andre. Selvsagt er det mulig

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 02/2002

å drive en toppklubb organisert som en klubb etter NFF’s regler. Personlig kan jeg ikke seg at LIFASA bidrar med så mye mer i form av verdiskaping enn det LSK gjorde tidligere. Millionene som ble gjort disponible i etterkant av Bosmandommen (se annet sted i fanzina), var selvsagt uunnværlige. Men, LIFASA bør kunne bidra med mer enn tilbud om green card, golfturneringer og økte billettpriser.

supporterklubbene har en lei tendens til å bli en salderingspost når “viktigere” ting må på dagsordenen.

PÅ BORTEBANE II.

Det var også meget interessant å se hvilke hersketeknikker og retoriske knep som ble brukt. Har man sans for formuleringer, og i tillegg god timing, kan man snu en hel sal på et minutt. Latterliggjøring er et hyppig brukt knep og en stand-up komiker ville helt klart klart seg godt i debatten.

Dersom årsmøtene i LSK er bortebane er forbundstinget i NFF definitivt bortebane. Som noen kanskje har fått med seg var det sendt inn forslag til tinget om å øke billettandelen til de deltagende klubber i cupfinalen. Det er ikke ukjent at cupfinalistene tildeles for lite billetter. Dette har en lei tendens til å gå ut over supporterene. Det er deltagende lag, og deres supportere, som står for festen. Dermed bør disse også få mer enn de 10 000 billettene de deltagende klubbene deler.

Vi kunne imidlertid ikke helt se for oss at et slikt forslag på forbundstinget ville ha noen muligheter i det hele tatt uten tung støtte fra Norsk Toppfotball. Norsk Toppfotball, en sammenslutning av klubbene i de to øverste divisjonene, var “prinsipielt” enig. Den uforbeholdne støtten de ulike supporterklubbene rapporterte om fra sine moderklubber, forsvant hurtig. Saker av stor betydning for

Forslaget vårt falt selvsagt. Ved siden av sterk støtte fra Stabæk, og noe mer forsiktig støtte fra VIF, var det ingen som verbalt støttet forslaget. Dypere stakk ikke toppklubbenes støtte. Mest overraskende var det at RBK henviste til NFF’s totaløkonomi og gikk mot forslaget fra talerstolen. Det var kanskje ikke helt det Kjernen hadde fått inntrykk av i forkant... Fotballsupportere må fortsette å jobbe med saker av interesse i fotballens bestemmende organer. Skal vi nå fram med våre synspunkt og meninger må vi i tillegg pleie den uformelle kontakt med meningsbærere i moderklubber, kretser og forbund. Vi må også være bevisst på hva vi bidrar med som andre setter pris på (verbal støtte under kamper, tifo, organiserte turer, andre arrangement etc.), og bruke dette aktivt i kjøpslåingen. Som fotballsupportere er vi i samme grad som andre (NISO, Norsk Toppfotball, Serieforeningen for damer etc.), en pressgruppe i norsk fotball. Dersom vi skal oppnå det vi ønsker må vi imidlertid bli flinkere enn det vi har vært til nå. vh.

005

FORBEREDELSER TIL FORBUNDSTINGET Til forskjell fra to år siden forberedte vi oss litt bedre. Norsk supporterallianse ble satt på saken og de ulike supporterklubbene rundt omkring ble kontaktet. Det er neppe noen stor bombe at ALLE var positive. De fleste av supporterklubbene kontaktet sine moderklubber og fortsatt var det ikke mangel på positive tilbakemeldinger.

FORBUNDSTINGET Dette ble en interessant opplevelse. Det første jeg ble gjort oppmerksom på av sidemannen på tinget, var at dette var breddens mulighet til å gi forbundsstyret og toppklubbene en kilevink eller to.

HUMBUG&KANARI 02/2002

REVOLVERINTERVJU

Indy & Gylfi – the icelandic stallions Tøffelen var denne gang uten makt, og dermed hadde vi frie tøyler i vårt valg av intervjuobjekter /ofre. Valget falt naturligvis på den islandske duetten Indy og Gylfi. Vi følte oss alt annet enn hjemme på S.A.T.S (selv om de er fine folk, sponser Humbug slik at vi kan tilby dere sensasjonelle kvalitetsintervjuer utenom det vanlige), treningsavholdsmenn som vi er.

006

Ferden gikk til dødens by, Lillestrøm, der alle har én ting felles: de skal alle dø. Med dette som utgangspunkt ventet vi oss ikke et intervju i lystig tone, snarere tvert imot. Men de dødsdømte lillestrømlingene (dette gjelder også islendinger som ikke bor der), lever hver dag som besatt, som om det er deres siste, og derfor ble vi nesten rørt over deres tapperhet denne grå eftermiddagen i… dødens by. De tok oss imot med åpne armer, og intervju-sesjonen kunne starte. Vi velger å gå ut i rolig tempo, og åpner dermed med standardspørsmål som ”må” med når man skal lage et seriøst intervju. For eksempel spørsmål om styrker og svakheter hos de gjeldende spillere – noe spesielt Gylfi sukker over, og utbryter: -Jeg hater sånne spørsmål. Det er lettere å ta styrken vår…, før Indy avbryter med å fortelle om at han selv blir litt vel hissig, eller ivrig, til tider, og at høyrebeinet hans bare duger til å stå på. Hva høydepunktet i karrieren så langt gjelder, er de begge enige i at fjorårssesongen er det største så langt. Gylfi forteller om hvor skuffende det var med RBKog Odd-kampene på slutten, men at det var stort å kjempe om gullet. Hva tror de så om sjansene til å faktisk ta gullet i år? Gylfi svarer umiddelbart

”ja”, før Indy skyter inn ”hvorfor ikke?”, i sin henslengte, slappe stil. ”Hvis vi er heldige med skader”, sier Gylfi, mens Indy har et annet svar på hva som behøves i kampen mot de jævla trøndera: -Hvis Indy fortsatt scorer… hvis jeg i hvert fall får spille. Ellers virker de forholdsvis optimistiske med tanke på lagets slagkraftighet i år. Selv om det er vanskelig for dem å si noe sikkert ettersom det bare er mars og lenge igjen til seriestart, tror i hvert fall Indy at Fugla har blitt bedre på det de er gode på, og Gylfi fortsetter: -Vi har blitt bedre defensivt. Det har ikke blitt så mange sjanser imot, i hvert fall ikke på La Manga. Nå som de obligatoriske kollektiv-spørsmåla er ute av verden, er tiden inne for å bli litt mer personlige, å komme under huden på de glade gutter. Hva er ambisjonene deres, med tanke på proffog landslagsspill? Indy svarer på nonchalant vis: -Vi er jo egentlig proffe nå, og vi har begge landskamper. Vi har begge deler. - Vi skulle vært i Brasil… men vi fikk ikke lov til å være med, forteller en åpenhjertig Gylfi før Indy kommer med sine tanker om framtiden - Først må vi gjøre det bra her, og gjøre det godt for Island, og så kan vi kanskje gå videre. - Går det bra her, er det mulig, kommenterer Gylfi før Indy avslutter ressonementet på fortreffelig vis: - Ja, hvis ikke får vi en pose tredd over huet og blir sendt hjem. Arse Har så våre islandske venner noen andre klubber de har lyst til å spille for? - Liverpool, i England, svarer Gylfi etter å ha tenkt seg om langt om lenge og lenger enn langt. Indy har samme ønske; Liverpool, også er jeg litt Cityfan (Bristol? Forfattere anm.), sier han. Vi i Arse Entertainment har i lengre tid gått og ønsket oss at Indy skal vise Satan-tegn til KFL i

REVOLVERINTERVJU

HUMBUG&KANARI 02/2002

r r. ue te vj es er h nt ds t i an en isl m s in SK rta L te ng En ga e e rs A enn d

Så er det tid for vår faste spalte, nemlig ”Peter Lorimer-spørsmålet” vårt: Vi vet ikke om du har hørt om Peter Lorimer som skjøt en motspiller i låret så det sprakk. Frykter du at ditt lår er i fare når du spiller kamper? - Nei, svarer de to i kor før Gylfi legger til at han ikke er redd for noen motspillere (ikke en gang Bjørn Brungot?!? Gonzos anm.) Utenfor fotballbanen går Indy på skole, og Gylfi planlegger å begynne å studere på BI. - Har mer lyst på mer sofatid, forteller Indy. Gylfi har tydeligvis nok sofatid fra før, hør bare her:

- Slapper av, gjør ingenting (tingeling forfattere anm.), men han ber oss om å ikke skrive det. Hups (Bwahahahaha). Når vi spør om hvilke favoritt-superhelter de har, lurer Gylfi på hva vi tenker på. Fotballspiller sier han spørrende? Nei, sånn som Batman! sier Morten D-G~!! - Nei, ikke jeg, sier Gylfi etter å ha tenkt seg litt om. Indy derimot har en superhelt fra barndommen. - Likte Spiderman når jeg var mindre. Gleder meg til filmen kommer. Sitat Indridi Sigurdsson. Endelig har også Gylfi kommet på en helt - Powell er min superhelt! (*kremt* Superhelter fornyer kontrakten med Fugla gjør de ikke? Gonzos anm.) En superhelt begge de to har sansen for er Sly Stallone. - Synes han er dritbra, utbryter Gylfi - Konge! Kommer det fra Indy - Han er en bra skuespiller, legger Gylfi Einarsson til Selv uten (super-duper-mega-fantastiske-superfabelaktige) Marius Gullerud, tror både Gylfi og Indy at vi kan komme videre til Champions League med litt flaks - Vi tar gull, sier Gylfi selvsikkert. - Muligheten er der, ikke til å vinne, men komme oss videre, sier en (kanskje) litt mer realistisk Indy. - Er vi heldige med trekningen og sånt kan vi gå videre (vi må gå videre for å ta gull… forfattere anm.), legger Gylfi til, litt mer sofistikert nå. De fleste fuglafans med respekt for seg selv lurer på hvordan kara trives i LSK, og på vegne av dere spurte vi dem om nettopp det. –Bra, plomper det ut av Indy. Gylfi sier at det var litt av en overgang å komme hit fra Island, men at han har blitt en bedre spiller og at han synes det har vært bra, oppholdet i klubben. Når vi spør hva de synes om Kanari-Fansen, sliter de med å holde tårene tilbake, og begge oppsummerer oss i ett ord, nemlig ”konge”.

007

stedet for å vinke, derfor ber vi ham også om å gjøre det. Responsen er overveldende: - Ja, det kan jeg gjøre! Det har jeg alltid hatt lyst til å gjøre, men vil dere det? - Jajaja, noen av oss i hvert fall, sier King Django (aka. Gonzo). Gylfi oppfordrer dermed KFL til å skrike Satan først, fordi Indy ifølge ham bare hører på Satan-musikk. Selv hører Gylfi på det meste, sier han da vi spør. –Rock og dance. Favorittgruppa mi er egentlig Depeche Mode. U2, legger han så til. Vi har inntrykk av at mye av guttas tid tilbringes foran televisjonsboksen, så hva ser de helst på? Indy sier øyeblikkelig ”ikke langrenn” (Hva? Man går da ikke glipp av å se sexy Hilde Hjermundshaug Pedersen frivillig? Forfattere anm.), mens Gylfi forteller at han har bestemt seg for å ikke se på Big Brother i år. Indy er enig i det, vi likeså. –Seinfeld og fotball, sier Gylfi. –Ja, Seinfeld er bra, anerkjenner Indy før de nevner at de så mye på Mad TV før Metropols tragiske bortgang (RIP, forfattere anm.). Fikk dere med dere Kyllingmannen? Brått blir Gylfi usikker, og Indy må ty til islandsken for å forklare sakens (harry) kjerne til ham. Vi får med oss noe som høres ut som ”aopen poost”, men ellers er alt gresk for oss. Det hele kulminerer i at Indy spør om det var bra, og vi nikker bekreftende og sier... (spenningsmusikk): ”ja”.

HUMBUG&KANARI 02/2002

REVOLVERINTERVJU

Derimot sliter de mer med å finne ord når vi lurer på hva KFL kan bli bedre på, derfor benytter de sjansen til å skryte litt mer av den glitrende organisasjon med en rekke tvilsomme styremedlemmer, som f.eks. Tøffelen. -Jeg vet ikke, beste jeg har sett. Beste supporterne i Norge, sier ”Powellman” Einarsson, og Indy fortsetter der Gylfi slapp: - Ikke vant til sånn. Dere er alltid positive. Ikke som i Island der det er mange som oppfører seg som trenere, sier ”hva faen er det han driver med” og sånn.

008

Apropos trenere, hvem har vel ikke spurt seg selv om hvor svett man må bli på trening for å tilfredsstille Arne? Dette virker som et godt spørsmål, men gutta vet hva som kreves, selv om de har hver sin teori tror vi de er inne på noe. –1000 kg benk, sier Indy, mens Gylfi sier at man må være nesten død. Pål Strand har tidligere sagt til oss at humor ikke er Arnes sterke side, derfor virker det som om vår nye ass-trener utfyller ham godt. Gylfi mener nemlig at Logi i tillegg til å være en bra trener er en morsom kar, nemlig. Hva tror dere om muligheten til litt mer a-lagsspill i år? -Må tro det, ellers blir det ikke, sier Indy. Gylfi sier videre: - Tror dette er året vi må slå igjennom. Spille kamp etter kamp etter kamp. Vi utvikler oss ikke videre på rekruttlaget. Hat er morsomt, men klarer profesjonelle toppatleter å styre unna den følelsen? Selvsagt ikke, så hvem hater de? – Jeg hater Gylfi kommer det sporenstreks fra Indy, men Gylfi mister ikke fatningen og overhører Indy før han svarer oppskriftsmessig at de som LSK-spillere må hate vif, selv om han ikke har spilt mot dem. Han liker ikke Stabæk heller. Indy nevner at han ikke likte at Martin ”Mr. Fancypants” Andresen gikk ut og slang dritt om Fugla, og da legger Gylfi til noen kloke ord: - Jeg tror det er mange som hater oss på grunn av spiller stilen vår. Fordi vi sender opp mange folk på cornere og sånt. Det var mange som gikk ut og slang dritt i avisene. Så til litt verbal drittslenging islendingene imellom. Vi ber dem nemlig om ta håndbak for at våre lesere skal få et endelig svar på hvem av dem som er sterkest, men forslaget blir møtt med motvilje fra yngstemann. –Trengs ikke, for Gylfi vinner. Jeg er venstrehendt. 1-0 til Gylfi. -Jeg er sterkere, skyter Gylfi inn, men Indy kontrer mesterlig: -Nei, styggere (1-1, forfattere anm.). -Laget er redd for Indy. De tror han er psycho. Men jeg vet at han er en liten pus, sier Gylfi, etterfulgt av at Indy mumler ”det tror han...”. Hvilken soloartist tror dere er best (som sanger), David Hasselhoff eller Steven Seagal? -To veldig gode, sier Indy, før Gylfi korrigerer ham ved å kalle

dem ”to strålende”. Indy får summa seg litt og innrømmer at han aldri har hørt Seagal synge. Dette hindrer ham likevel ikke i å prøve å imitere Seagals sangstemme... Gylfi kommer med en liten kuriositet da han forteller oss at Pamela ble droppa fra Baywatch fordi hun gjorde narr av Hasselhoffs sanger, da ble hun sparket ut, sier han. Så drar vi ned tempoet, og i våre øyne også kvaliteten, på intervjuet igjen da vi spyr ut noen ordentlige spørsmål igjen. Hvor viktig er Bjarmann for LSK? –90 kg omtrent, sier Gylfi. –Nei, veldig viktig. Hva sier man... en viktig brikke..., mener Indy. Gylfi fortsetter: -Han er kaptein og gir aldri noe. Vanskelig å spille mot. Bra å ha med seg, helvete å møte. Tid for litt nødhjelp slik at vi kanskje kan vinne litt penger på gambling. Hvor mange mål scorer kenguru-Clayton i år? - Setter litt press på han. 22, nei 20 mål, sier Gylfi, og vi setter en hundrings på 20 mål fra Clayton i år. Vi er spente på de nye spillerne, og spør om ”the icelandic stallions” har noen kommentarer på trøndern og sånt. Gylfis svar får dere selv tolke (da vi ikke skjønner det helt ): - Trøndern? Jaap Stam. Nei, begge er veldig bra. Mange er redd for at LSK skal stå ribbet igjen på spellersia etter denne sesongen, så vi lurer på om Gylfi eventuelt kan fylle tomrommet etter Kihlberg, og hvordan han i så fall vil fungere sammen med Fetsund-rånern. - Blir et helvete! Utbryter Indy som ikke har stor tro på den spilleren han hater mest. Nok en gang overhører Gylfi Indys nedlatende kommentar.. - Hvis det blir meg og Søgård kan ikke begge gå (i angrep skulle vi tro gonzos anm.). Spilt sammen før, det gikk bra. Å være LSKs suverene golfkonge, suveren som bare det (skal vi tro Påsan) er noe Gylfi prøver å bortforklare, antagelig har det sammenheng med at han misliker sosseklubben Stabæk Han vil i hvert fall ikke innrømme at han er veldig stolt.. - Ikke så veldig. Det var litt juks, for jeg hadde ikke grønn-kort. Fikk høyt handicap. Får se neste år. Vi tar farvel med våre tapre islendinger, Gylfi vinker farvel til Indy og får naturligvis fingern tilbake. Vi sitter igjen og lurer på om vi får se de igjen, i dødens by. The (bitter) End PS: Vi i Arse Entertainment anbefaler David Hasselhoffs fabelaktige ”Limbo Dance” på det varmeste. Vel bekomme. Intervjuet er utført av Arse Entertainment

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 02/2002

009

HUMBUG&KANARI 02/2002

GALLERI

010

Vi ser gjerne at slike gester blir en vane, ogs책 i 2002!

TEGNESERIE

HUMBUG&KANARI 02/2002

Supporterbanden

Av Emberland og Sveen

011

HUMBUG&KANARI 02/2002

LESERINNLEGG

Sett fra sittan! Det er bare dager igjen nå heldigvis. Til Egil og jeg igjen rusler opp Aleksander Kiellandsgate. Endelig. Vinterne blir bare lengre og lengre. Jeg hater vinter. Mer enn Odd Børretsen hater måker. Jeg HATER vinter.

Sett en brukandes midtstopper ved siden av Bjarmann så blir han knallgod! Det vet vi jo! Og vi har solgt så mange glimrende spillere fra Åråsen som ikke har blitt gode andre steder, at jeg synes det er rart ikke andre ser dette.

Men altså om bare noen få dager rusler vi mot Åråsen igjen. Med større forhåpninger enn på flere år. I år kan vi faktisk ta tippeligaen uten at det er noen overraskelse! Jaja, ingen bombe i hvert fall.

Og et viktig moment i denne sammenhengen er å påpeke dette overfor spillerne som er på og kommer til Åråsen. Noen dem er kanskje for pengekåte og egoistiske. Men faktisk er det slik at de blir gode, bedre enn i de fleste andre klubbkulturer, i kraft av at de befinner seg i en kultur der individene av mange grunner de siste sesongene har gjort hverandre knallgode. Det er altså ikke bare eget talent og egen treningsvilje det kommer an på. Det er den totale kulturen. Det er den som gjør at LSK har vært en mannsalder i Tiipeligaen, mye lenger enn noen annen norsk klubb, og det er det som gjør at det burde være mer attraktivt å forbli i klubben enn det nå synes å være. Hører du Pål? Magnus? Torjus?

012

For jeg etter 12 sesonger med Åråsen og romerikinger har jeg lært meg til å se bak og gjennom Arnes forsøk på å tone ned egne ferdigheter muligheter til et minimum. Han lever jo bare opp til klengenavnet sitt , og ikke minst har jeg lært meg til å se bak og gjennom Kanari-Fansens hylekor. For ærlig talt; det er greit at vi skal ha kvalik for Champions League, og det er greit at vi skal kjempe med Rosenborg om seriemesterskapet, og derfor trenger spillere og ressurser. Men KanariFansen må jo også se at det er butikk vi snakker om. Og den dagen det ikke er penger til å betale lønninger med, så må vi faktisk stenge dørene! Jeg vil selvfølgelig helst beholde Torjus og Clayton og de andre også, men vi må aldri miste av syne muligheten for å gjøre god butikk. Verst synes jeg argumentasjonen som går på at vi ikke kan selge spillere til de vi konkurrerer hardest med. Selvfølgelig kan vi det, bare prisen er høy nok! Det viktigste argumentet for et slikt syn er selvsagt at det er et kollektiv som avgjør om en spiller blir veldig god, god eller dårlig.

Men vil de bort så vil de bort, og da selger vi dem. Men bare når vi får en god pris. Og da spør jeg ikke hvem som kjøper heller. Før en spiller er kommet halvveis til Sotahjørnet har han jo skiftet fokus fra sportslig utvikling til alt det surret og rotet som alltid har preget Vål´enga og som alltid vil prege Vål´enga. Og når en spiller er så dum at han vil det, da kan han gjøre det, bare vi får godt nok betalt… Og forresten; jeg tror det blir både ligagull og CL kvalik på oss! Gunnar Falkum

HUMBUG&KANARI 02/2002

GALLERI

013

Varmen i rørene under gressteppet ble satt på i midten av mars, og banen blir grønn til seriestart.

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

H & K setter som vanlig søkelyset på årets motstandere. Med sedvanlig beskjedenhet vil vi vurdere lag, supportere og stadion til de lagene Fugla skal møte i på sin triumfferd mot seriegull. Vi setter opp lagene etter når de i følge terminlista kommer til Åråsen for å bli slaktet av Fugla.

Humbug & Kanari

014

vurderer motstanderne i årets Eliteserie. VIKING Siddisene får den store glede av å være første lag som blir nedsablet på et fullsatt Åråsen og i vårsesongen så betyr et fullsatt Åråsen 15.000 tilskuere.Viking er tippet som medaljekandidat og en seriøs utfordrer til trøndera i årets sesong. De er ikke betydelig svekket siden fjoråret, bortsett fra Berre som forsvant som Bosman, men er det egentlig noe svekkelse for Viking? På supporterfronten er Viking-Hordene ikke noe imponerende skue og det er særdeles skuffende med tanke på at de to år på rad har vært på cupfinale noe som kanskje er den beste muligheten til å dra med nye aktive folk. Allikevel kan vi vel håpe på en rimelig stor koloni med Hordinger, da serieåpning alltid er interessant. Hordemannen er et artig skue og til tross for deres aversjon mot trøndera er Hordemannen den som ligner aller mest på den typiske erketrønderen dvs. bart, hockeysveis, mokasiner og drita. Viking har skal nå sette i gang med bygging av et nytt stadion og takk og pris for det. Stavanger Stadion er et sørgelig skue for fotballfolk. Med en kun en anstendig hovedtribune resten ståplasser rundt et friidrettsstadion er ikke noe å se frem til. Dog er det ikke det verste stedet å være bortesupporter på dersom man ser bort i fra det manglende sikkerhetsopplegget.Viking har forøvrig

gjort hele Stadion røykfri, så ta med deg Nicorette dersom du er avhengig av kistespiker. (enhver dust som kaster lighter på Åråsen er egentlig for røykeforbud også her). ROSENBORG Trøndera (som er helt fraværende på RBKs lag) vil også i år være den naturlige favoritten til gullet. Med sin enorme pung kan Kleggen kjøpe seg ut av enhver skadesituasjon og går heller ikke av veien for å kjøpe konkurrentenes beste spillere dersom det er det som skal til for å bli seriemester. Også i år vil han klage på spillestilen til Fugla og prøve masse ufine triks for å få dommeren på sin side. Og også i år vil LSK-publikummet gi ham den velkomsten han fortjener. Kjernen har gått fra å være den desidert mest latterlige supporterklubben i Norge til å bli helt grei. Etter at de fikk sitt nye felt på kortsiden har de snakket om revolusjon, Jesu oppstandelse og en ny æra er startet. Vi er ikke enig i dette og de må skjerpe seg mange hakk fra i deres latterlige opptreden på Lerskjhendahl i fjor dersom de skal imponere oss. Lerskjhendahl er et bra stadion å være på som bortesupporter. Vi står rett bak mål under tak på den nye tribune øst på noe som ble kalt ”panserplasser” av Kjernens representant – vi tror det blir bra.

ARTIKKEL

MOSS Hva skal man si om Moss? Smak på ordet Moss og du vil finne ut at dette er kanskje Norges kjedeligste lag. Ikke rykker dem ned, ikke er dem med i toppen og nå har de skaffet seg Brakstad som trener. Eier ikke profiler bortsett fra hjemvendte eks. proffer som Tangen, Solberg og Olofsson, og selvfølgelig en haug med trøndere hentet av Kleggen Jr. den tiden han regjerte på Melløs. Hva så med supporterne? Kråkevingen er som laget utrolig kjedelig. Vi husker faktisk ikke de fra våre to møter i fjor. Vi håper at en kamp tidlig i sesongen er det som skal til for å få Mossesupporterne til å fremdeles ha et snev av optimisme og at det fører til et anstendig oppmøte på Åråsen. I og med de er gule og svarte hjelper de til med å farge Åråsen i de riktige fargene (og hvem sier at vi ikke er positive til motstanderens supportere). Turene til Moss ender alltid på Øre Villa Kro. Det legendariske utestedet, drevet av Laila, som ligger like ved Melløs (eeeh..., Laila har visstnok solgt herligheten og nye eiere er på plass. Red anm.). Der samles Kanari-Fansen og etter hvert dukker det også opp kråker etter hvert som alle tolv er lei av å sitte aleine på Dirty Nelly (dukker Brede Bøe opp i år også vil han nok oppdage at det er rom for diverse outrerte Eggen-parodier…). Melløs er helt ok for bortesupportere. Det er en gigantisk tribune på den ene langsiden for sittefolket og på motsatt side er det en ståtribune av planker. På tross av løpebanene er det helt greit sted og ekkoet fra den gigantiske, svære (den er stor!) får synginga til å høres skikkelig bra.

se kvartfinalen i UEFA-cupen mot Kjellsi og det rapporteres om nesten 7.000 stykker som tok turen opp til Rævfoss i fjor. Og det i første divisjon mine damer og herrer!!!! Ullevaal er Norges største stadionanlegg og det merkes når man reiser dit for å møte (p)enga med svære tomme tribunedeler som gaper mot deg. Nytt av året er at Apeberget har bestemt at alle bortesupportere må stå i VG-svingen og ikke i Colasvingen som vi har gjort tidligere år. Grunnen er visstnok at akustikken i Cola-svingen gjør at bortesupporterne blir mer høylydte enn Apeberget og dermed tror man at alt går så meget bedre dersom de ikke få være der. Vel, Apeberget får nok en overraskelse på den dagen, det er sikkert! STABÆK Ingerbritt sitt hjertebarn har mistet spillere som Fjørtoft, Marteinsson, Svindal-Larsen og Linderoth. Hvor mye de er svekket sportslig sett er vi usikker på. Derimot har de beholdt fotball-Norges største klyse, nemlig Martin "Jeg holder med Vålerenga" Andresen. Den særdeles usympatiske mannen som hadde den legendariske straffebommen på Åråsen i fjor og som åpent går ut proklamere sin kjærlighet til Stabæks wannabee "hatoppgjørmotstander". Berget De Smaa, Stavbrekk Support, Ultras Tifo, Tifo Ultras og de andre 38 supportergrupperingene som Stabæk er belemret med, jobber for å slå seg sammen i en supporterklubb. At de aldri blir flere enn 200 mann som hopper i takt med skjerfet rundt håndleddet blir det dog ikke noe forandring på. Nadderud byr på Norges desidert verste forhold for bortesupportere. I en sving, på bakkenivå, bak åtte løpebaner gjør at de som forventer godt utsyn til kampen snarest bør bestille plass på sittetribunen. Stabekk er ikke noe alright sted å oppholde seg og KFL har tatt konsekvensen av det og reiser rett fra Martins og til kampen og rett tilbake ved kampslutt. BRANN Teitur Thordarsons gutter fikk seg en nedtur i fjor med syvende plass og årets sesongoppkjøring har være elendig for bergensernes stolthet. At flere av lagets største profiler også er Bosman-spillere gjør at Brann snarest prøver å selge f.eks. Helstad og Kvisvik for å få noen kroner i en slunken kasse. Branns supportere er, i likhet med Stabæk sine, splittet i flere grupperinger. På bortebane samles de gjerne og med tanke på alle bergensere i landflyktighet her på Østlandet gjør det sitt til at de alltid får et godt oppmøte på bortebane. BST har dog stagnert veldig og på hjemmebane reddes de av et tidvis entusiastisk hjemmepublikum, som er veldig høylydte i medgang. De er for så vidt høylydte i motgang også, men da i

015

VÅLERENGENS IDRETTSFORENING Slumgutta er tilbake og denne gangen er det sjarmtrollet Rekdal som er trener. I skrivende stund er det vanskelig å vurdere laget. Dels fordi vi ikke vet om investorene skrur igjen pengekrana og dermed tvinger (p)enga til å drive som de fleste klubbene i dette landet, dels fordi alle treningskampene de har spilt er i Vallhall på et dekke som de kjenner ut og inn og dermed har hatt hjemmebanefordel. Uansett, laget blir nok hypet opp til de høye skyer og supporterne later som om ambisjonene er lave. Etter tre tap i de innledende kampene, så kommer pipingen som vi alle kjenner til. Apeberget (merk. de kaller seg selv Klanen) er velkjente for den middels uinteresserte LSKsupporter. Deres fremferd rundt omkring i landet har frembrakt avsky og redsel og her på bondelandet er det all grunn til å advare alle gårdbrukere om at deres medlemmer vil komme i hopetall den 16. mai. De kjennetegnes ved at de er ydmyke og ikke liker å fremheve seg selv til tross for at de er alle supporterklubber store forbilde. Det var nesten 12.000 klanskaller som reiste for å

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

form av piping på egne spillere. Brann Stadion er et flott anlegg, bortsett fra den ene kortsiden hvor bortesupporterne bli plassert. Der er det ingen tribuner, men man står på en liten helling med asfalt. Det er rett og slett pyton, men Bergen by, foppalpuben og de hyggelige Brann-supporterne gjør at vi stadig tar turen til den regnfulle byen ved de syv fjell.

016

LYN Skiklubben som er kjøpt og betalt av Brynestad har vært på handletur denne vinteren og snappet blant annet Tommy Berntsen rett foran nesa på LSK. Det har vært en turbulent vintersesong, med sparking av Løberg og angivelig misnøye blant spillerne med hovedtrener Sture Fladmark. Sture som er så puslete at han får Titten Tei til å virke autoritær og bestemt. Bastionen, også kalt Angoraberget, har kanskje Norges kjipeste jobb. Alt mellom 4-38 mann har ansvaret for å skape stemning på Ullevaal, sammen med de andre 78 ivrige Lyn-tilskuerne. Bortesupporterne er alltid i stort flertall og hvem glemmer vel kampen i fjor hvor 3/4 av tilskuerne på Ullevaal reiste seg og jublet for et LSK-mål. Angoraberget klarte å dra med seg et imponerende antall av 30 mann til kampen på Åråsen i fjor. De blir vel neppe flere i år dersom Brynestad ikke åpner lommeboka ytterligere og kjøper noen mann fra KFL (eeeh… vi er vel ikke til salgs, er vi vel?), eller Apeberget. Også Lyn har Ullevaal som sin hjemmebane og det er bare en ting å si, Ullevaal ser enda mer stusselig ut når Lyn spiller der enn når (p)enga spiller der.

BRYNE Jærens stolthet, Bondehæren, har nå vært oppe i det gode selskap i to år og fjoråret endte med tap i cupfinalen mot Viking og seier mot Ham-Kam i kvaliken. Vanskelig å si noe om laget, de har en masse svensker som holder ok kvalitet pluss et par eksspillere fra LSK (Giske og Bjørnsen). Mest sannsynlig vil de kjempe på nedre halvdel. B-Gjengen eller bondehæren er Norges nest mest harry supportere, kun knepent slått av KFL, men de er hyggelige gutter og jenter som vet å sette pris på en god fest. De er ikke veldig mange verken på hjemmebane eller bortebane, men kanskje fjorårets cupfinale var med på å dra med noen nye supportere. Bryne Stadion er også skjendet med løpebaner og det er kun en sittetribune under tak på den ene langsiden, den andre langsiden er det ståplasser i friluft på en planketribune. Bortesupporterne blir plassert på den ene langsiden med tak, dog i et bur helt på enden av tribunen. Men det er allikevel av de bedre plasseringene MOLDE Også kalt ”Fittegjengen” av onkel Røkke blir helt sikkert å finne i toppen i år også. De har et godt lag og skal ikke undervurderes. Største profiler er Magne ”I bruker ikkje sminke” Hoseth og amatørskuespilleren Knut Anders Fostervold. Hva skal man si om Molde sine supportere, Tornekrattet? Tja, får håpe for norsk fotball sin skyld at de rasistiske elementene er fjernet og at fargede spillere slipper hetsing fra den gruppen. De har lært av Molde sin speaker og funnet ut at stemmen ikke er nok så derfor tyr de også til trommer for å skape liv. Kjedelig er etter mitt syn et

ARTIKKEL

dekkende ord for Tornekrattet. Røkkeløkka er et av Norges fineste stadionanlegg. Det som trekker litt ned er lang avstand til gressmatta fra tribunen og de todelte stribuneseksjonene. Og den helvetes speakeren som absolutt må spille musikk ved hvert eneste avbrekk i kampen (knurr). Bortesupporterne har dog bra plasser og en tur til Molde kan anbefales for de som ikke har prøvd det. START Start er tilbake i toppserien igjen etter et år i utlendighet. Økonomien var imidlertid så trang denne vinteren at klubben måtte kvitte seg med noen spillere, blant annet Ohr som gikk til bydelsklubben. Tigerberget har aldri imponert noen og vi tror heller ikke at de blir særlig lydhøre i år heller. Kommer det 30 mann fra Kristiansand skal vi være fornøyd. Kristiansand Stadion er i likhet med Stavanger Stadion et sørgelig skue. Løpebaner er aldri positivt for et stadion og når man vet at det kun er en hovedtribune under tak og en ståtribune i friluft på andre siden så blir det fort stusselig. Kanari-Fansen blir plassert på ståtribunen så det er ikke de verste forholdene for tilreisende supportere. Dog er Kristiansand publikummet flinke til å møte opp på kampene og Sørlandets idyll har aldri skremt vekk en Kanarifugl på tur.

SOGNDAL Laget som overrasket stort i fjor og som neppe blir dårligere i år. Masse unge gutter som er blitt et år eldre og en Tommy Øren som forhåpentligvis for Sogndal forblir skadefri hele sesongen. Vi tror at Sogndal kan blande seg inn i kampen om de 5-6 øverste plassene. Saftkokarand er en artig gjeng, ikke er dem mange, ikke er dem originale, men entusiasmen kan ingen ta fra dem. Alltid hyggelig å få besøk av og besøke den gjengen. Fosshaugane er et intimt stadion med sittetribuner på den ene langsiden og den ene kortsiden. Kanari-Fansen blir plassert på en plankehaug på den andre kortsiden, men den er helt ok og nærheten til banen er bra. Det tar ikke lagt tid til Sogndal og det pleier å være mange folk som tar turen. Vi får oss ikke til å si noe dritt om verken laget, supporterne eller Stadion. Sogndal er tvers igjennom sympatiske (og det er ikke noe minus det de presterte en regnvåt høstdag på Ullevaal i 2000). ODD GRENLAND Odd har tatt steget opp som Norges nest største talentfabrikk, etter Sogndal. Hvorvidt det hjelper de til å gjøre en god sesong i år er vi usikre på, men de havner antagligvis omtrent midt på tabellen. Veldig gode hjemme, mer ustabile borte. Van Ankeren har ingen høy stjerne i vår bok etter hans gestikulering i Skien i fjor og Kim Larsen er heller ingen favoritt etter at han var mest opptatt av å juble foran Kanari-Fansen etter hans utligning på overtid på Åråsen i fjor. Feire kan du gjøre sammen med dine egne supportere, din jævla (p)enga-supporter. Oddrane er den supporterklubben i Norge som etter mitt skjønn har hatt best utvikling på bortebane de siste sesongene. Grunnen kan være at de på hjemmebane har hatt så dårlige forhold at de blir splittet opp. På Åråsen har de i vert fall møtt opp i et bra antall de siste årene og så skjer nok også i år. Odd Stadion er blant de verste i dette landet. En sittetribune på den ene langsiden og en hjemmesnekret bitteliten ståtribune på den ene kortsiden. Ellers har stadion vollhauger som publikum står på de andre sidene. Kanari-Fansen blir plassert på den ene kortsiden, i en liten helling. Mvh Ronnie ”The Runner” LSK for alltid

017

BODØ/GLIMT Det eneste nordnorske innslaget i årets eliteserie, så besøket blir eksotisk nok. Bodø/Glimt er nesten like kjedelig som Moss, de har dog en Runar Berg og en Bengt Sæternes som drar interessen opp noe. Og det er nesten garantert at de drar frem en ung spiller som slår til og blir sommerens store lager. Havørnan er de stusseligste supporterne i eliteserien. Trommer og tannbørster, nuff said. Aspmyra er i ferd med å bli et skikkelig stadion med tribuneseksjoner på alle sider og løpebanene er en saga blott. Vi gleder oss skikkelig til årets eneste skikkelige langtur og i år skal vi bli mange på Aspmyra.

HUMBUG&KANARI 02/2002

018

HUMBUG&KANARI 02/2002

GALLERI

HUMBUG&KANARI 02/2002

Enda et klart straffespark som dommern overs책...

Gruppeklem etter scoring p책 Molde stadion.

019

RETRO KFL

HUMBUG&KANARI 02/2002

1 020

Kanari-Fansen gjennom 10 år

Fikk meg et aldri så lite sjokk da jeg bladde opp i forrige nummer av H&K og fikk se en artikkel om Kanari-Fansens ti første år. Kunne det virkelig være ti år siden vi starta opp som "organisert" supporterklubb? Vel, organisert er vel et litt drøyt uttrykk å bruke om KFL anno 93/94! Vi innførte medlemskort i 1993, men jeg tror ikke vi hadde noe skikkelig register over medlemmene bortsett fra en haug med girokvitteringer. Det var vel neppe mer enn en 200 betalende medlemmer på den tiden. Etter sesongen 93, dvs i siste kamp det året (i Norge) på Ullevål mot Torino gikk Myklepusen rundt med en kladdebok fra Kjenn Ungdomsskole og samlet inn navn, adresser og telefonnummer på de som ville "være med". Disse adressene dannet det nye registeret som kom i 1994 og som KFL har hatt frem til 2002.

DEL 2

Jeg har fått beskjed om å skrive om 94 og 95, men må ta med en morsom ting fra 93-sesongen. Dette var en relativt bra sesong for Fugla (vi hadde Mjelde som toppscorer i Tippeligaen og Lars Bohinen som den store midtbanestjerna), Hoffer'n styrte LSK-skuta på sin karismatiske måte og var umåtelig populær blandt oss i KanariFansen. Alikevel kom han på kant med styret like etter han hadde signert en kontraktsforlengelse og fikk regelrett sparken. Omstendighetene går jeg ikke inn på her, men for å si det mildt var ikke dette særlig populært i KFL. Tøffe som vi var laget en kjent kanarimann fra Kjenn et banner med teksten "STYRET MÅ GÅ". Dette hengte vi opp på gjerdet (man hadde høye fæle gjerder med pigger på toppen den gangen..) på Kristiansand stadion. Dette ble for mye for et styremedlem(jeg sier ikke hvem, men han er smått korpulent jobber til daglig i NFF) som skjelte oss og særlig undertegnede ut etter noter og håpet han ikke fikk se mer til oss på Åråsen..... Etter en smått legendarisk årsfest i 93 bikket vi over i 94, det store OL og VM-året. Vi skulle ha OL på

RETRO KFL

Lillehammer og Norge skulle spille i USA-VM! Kanari-Fansen skulle også satse stort, særlig på ny fanzine og verving av nye medlemmer. Dette var min introduksjon til Kanari-Fansens indre gemakker, dvs kjellern til Kent Dysterud og en anarkistisk møteform jeg ikke har opplevd før eller siden. Et styre ble konstituert og oppgaver fordelt, selv om alle små filledetaljer ble gjennomdiskutert i plenum på styremøtene som etterhvert ble flytta til Tommys spisestue på Høybråten. Jeg fikk oppgaven med å lage Kanari-Fansens nye fanzine, den fikk navnet Humbug & Kanari etter forslag fra Jofle og/eller Øyvind. På det første redaksjonsmøtet tror jeg det møtte opp 15 stykker! Såpass stort var engasjementet! Takket være dette store engasjementet fikk vi mekka sammen en blekke som kom ut til seriestart som var borte mot VIF på Ullevål. Blekka fikk en god mottakelse, men vi syntes selv at den var litt for gjennomarbeida og litt for lite rølpete. Strømmenfanzina (ja de hadde egen fanzine, og supportere også!!!,) mente at den var gørrkjedelig og at redaktøren brukte mer fremmedord enn Jan P Syse! Derfor tråkka vi skikkelig til med oppfølgeren. Den var full av injurier, drittslenging og generellt drittpreik. Vi trodde ingen leste den særlig nøye utenfor supportermiljøet, så det var en stor overraskelse da LSK nektet oss å selge fanzina på Åråsen. En av våre mer engasjerte medlemmer reagerte med å kalle formannen i LSK et rasshøl og tuppa hull i nærmeste dør..

HUMBUG&KANARI 02/2002

Som om ikke dette var nok sommeren 1994 skulle vi en tur til Trondheim.... Sier ikke mer om hva som skjedde der, det er vel utdebattert i årenes løp. I alle fall fikk vi så sinnsykt mye dårlig PR at formannen i KFL valgte å gå av i begynnelsen av august. Det var derfor undertegnede som måtte møte LSKledelsen. Det hele endte med at LSK-styret "suspenderte" Kanari-Fansen inntil videre behandling av saken. Dette betød at vi ikke fikk lov til å opptre som gruppe samlet og uniformert i forbindelse med LSK's kamper. Det var faktisk så ille at vi inviterte Brann-fansen til å stå på plassen vår under TV-bua i neste hjemmekamp og vi satt og diskuterte hvilke klubber vi nå skulle begynne å holde med.... Heldigvis opphevet styret "banninga" av KFL etter en flott gest fra Ståle Solbakken i bortekampen mot Godset. Etter at han putta for Fugla løp han rett bort til der hvor KFL stod og ikke sang, klatret opp på gjerdet og skrek syng for faen!, med armene over hodet. På sett og vis ble Ståle da symbolet for en mer ydmyk supporterklubb som igjen fikk lov til å synge på Åråsen høsten 1994, og han fikk æren av å pryde forsiden av neste utgave av H&K. I ettertid er det lett å se at det styret gjorde den gang var riktig, da situasjonen egentlig var i ferd med å komme ut av kontroll. Klubben kunne jo ikke være bekjent av å ha en supporterklubb som var en risiko for de andre tilskuerne på Åråsen og som ga ut en fanzine med et slikt sjokkerende innhold! Ut av det hele kom Kanari-Fansen mer bevisst sin egen rolle i forhold til klubb og resten av

021

Kanari-Fansen i de gode gamle dager, anno 1995.

RETRO KFL

K en ana go rid Fan de se lg n je ha nn r u om tv i 10 kle år t se . g

HUMBUG&KANARI 02/2002

Kanari-Fansen gjennom 10 år DEL 2

022

fotballpublikummet. Vi fikk satt opp egne statutter for foreningen og vi definerte 10 fair-play regler som Kanari-Fansen skulle forsøke å etterleve. Det var ikke helt ufarlig å gå på kamp den gangen. En kunne riskere å få bank av bortesupportere som stod på samme tribune som KFL uten stengsler, undertegende ble slått ned av en VIF-supporter helt umotivert under et møte med formannen i Klanen! Man kunne risikere å slå seg skikkelig hvis man ikke fulgte med når Fugla scora, da ble det nemlig megaras; alle løp så fort de kunne frem til gjerdene og opp på gjerdet med skjerfet knyttet rundt håndleddet. Dette var egentlig ikke så lurt siden vi ikke var mange nok til å rekke helt ned til asfalten foran tribunen. Derfor hendte det ofte at småunger stilte seg foran og ble løpt ned ved scoringer.... Sesongen slutta skuffende med sølvmedalje og alle var nå sikre på at vi definitivt kom til å ta gullet i 95! Sølvet ble ikke akkurat feiret som i 2001, vi bare trakk på skuldra og rista på huet over at en sånn fet stall ikke kunne hamle opp med bartegutta dette året heller, kanskje det var treneren?? Litt om stallen i 94: Mjelde ble solgt til Wien på forsommeren, Ronny Johnsen (ja, ManUre-stopperen) ble henta fra Lyn for å erstatte ham som spiss. Han putta ikke mye, men scora ihvertfall mot VIF! Teiten (han med skia i 1349) var "achtiv" trener, Kåre I, Ståle, Bukken og Jan Ove Pedersen utgjorde en meget bra midtbane. Etter nok en skandaløs

årsfest på gamle og ikke fullt så gode "Laksen" gikk vi trøstig i gang med planleggingen av 95sesongen. 95-sesogen ble en nedtur rent sportslig i forhold til forventnigene, Ronny som var stin av gryn, dro fra by'n og Teiten fikk fyken. KanariFansen derimot opplevde stor fremgang. Et nytt styre med undertegnede som leder satsa stort på å verve medlemmer, lage fanziner og selge supporterutsyr (ja Kanari-Fansen gjorde det selv den gangen og det utgjorde rundt 70% av inntektene i 1995, så en kan undres over hva KFL hadde omsatt for i dag hvis man fortsatt hadde rettighetene...). Våren 1995 var det meste at bråket fra sommeren før glemt og vi var så poppise at vi fikk våre egne lokaler på Åråsen, og med brask og ikke så mye bram åpnet "Kanari-Fansens Hovedkontor" dørene i mars 1995. Antallet medlemmer økte veldig dette året og nådde det svimlende tallet 750! Humbug & Kanari kom ut tre ganger og fikk etterhvert ny redaktør i form av Khurrum Bhatti og Kanari-Fansen ble kjapt omdøpt til Karri-Fansen av VIF(mot rasisme?? yeah right!)-Klanen. Ellers var 95 året for Klanens oppløp på Åråsen, tøffingene stod igjen lenge etter kampslutt og venta til vi var en 20 stk igjen som skulle rydde opp og ta ned flagg. Da fant de ut at de skulle storme oss... Brødgjøkene skrøt i lengre tid etterpå at de jaget Kanari-Fansen vekk fra plassen sin på Åråsen. Sannheten heller mere i retning i at de jaget vekk fem 14-åringer som hjalp oss med å

RETRO KFL

pelle ned flagg fra gjerdene. Sikkert ikke kult for dem å se en gjeng med tannløse, halvfeite førtiårgamle snauskaller komme løpende..

Kampen forbigås i stillhet, vi tapte selvsagt etter naivt spill på bortebane, noen hørt den før?? Eneste lyspunktet fra selve kampen var at Ole Erling påstod at han kunne høre Kanari-Fansen synge i bakgrunnen på Radio Neros direkteoverføring.... Synginga bestod i all hovedsak av voldsom hetsing av Dan Eggen.. Andre legendariske turer i 95 var til Høddvoll (ja, Hødd VAR i Tippeligaen), hvor visse personer

klarte å brenne opp sengetøyet... og andre ikke husker at de var der! Egentlig var 95 et veldig bra turår for de som orket full rulle på turene, vi hadde ikke noen alternativer ala roligbussene som man har i dag. Det var enten å ta toget, kjøre selv eller akseptere "hurray, hurray for seichtende may, du skulle ikke sett meg nå med ølmaga og lite hår...." nonstop fra Lillestrøm til Kristiansand. For å illustrere tilstandene kan det nevnes at på Kristiansandturen var første pissepause ved bomringen på Alnabru, og ALLE unntatt to jenter og sjåføren spurta ut for å pisse.... I 95 klarte vi oss unna de altfor store skandalene, i alle fall ingen av dem ble oppdaget av andre enn oss selv... Alt i alt er det en ting man kan si om årene 94 og 95, Kanari-Fansen var fortsatt i sin "jalla-fase", men det var i 95 grunnlaget ble lagt for videre utvikling og vekst. Om LSK-laget i disse årene kan jeg ikke si at det er på det nærmeste en skandale at de to årgangene ikke vant noen verdens ting, vi hadde Tippeligaens beste stall, men klarte å kåle det til begge gangene....

Hugh HEF Ulf Børke

023

Som sagt ble vi flere og flere utover i 95. Synginga og stemningen på kampene økte og mange ble med på turene. Vi deltok i UEFA-cupen dette året og åpnet borte mot Brøndby. Kanari-Fansen satte selvsagt opp tur. Vårte fantastiske busselskap Manitur fra Lier stilte opp med sjefen selv, Arne Stubrud bak rattet. Første etappe var ikke lang, fra Martin's til Vippetangen og DFDS. Forkortelsen passer de fleste av turdeltakerne og ikke minst sjaføren vår som i fylla kom i slåsskamp i baren, sinnsykt i ettertid med tanke på at han kjørte morgenen etter! Jeg vet at de er vant til mye tull på danskebåten, men sjelden har vel så få (vi var ca. en busslast - ca- 30-40 stykker), klart å stelle i stand så mye kødd. Det var påståtte voldtekter, svensker som skulle kastes overbord, folk som rev av seg pulsårer og to mann i arresten.Skikkelig vill vest...

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

Takk skal du ha,

Jean-Marc!

024

Modellyrket er ikke noe for dere gutter. Skriv ny kontrakt!

ARTIKKEL

Bosman. Hva tenker du når du hører dette ordet? Jeg velger å kalle det ”ordet” fremfor ”navnet”, fordi de færreste assosierer det med en middelmådig belgisk fotballspiller, som en gang i tiden sparket ball for RC Liège. Bosmandommen revolusjonerte fotballverdenen når den falt 15. desember 1995. EU-domstolen bestemte at datidens fotballkontrakter var i strid med EUs bestemmelser om fri flyt av arbeidskraft. Som en følge av dommen kunne fotballspillere hvis kontrakt hadde gått ut, forlate sin nåværende klubb gratis. Dette er kjent stoff for de fleste. Likeså er følgene av dommen kjent: Skyhøye spillerlønninger, sign-onfees, og konkurstruede fotballklubber over hele Europa. Den oppvakte leser har nok allerede forstått at jeg ikke er en stor tilhenger av Bosman-dommen. For alt jeg vet er det en helt riktig dom. Kanskje er det slik at fotballspillere har like stor rett til å bestemme hvor de vil arbeide, som alle oss andre. Kanskje hørte fortidens fotballkontrakter mer hjemme i et føydalsamfunn enn i en kapitalistisk verden. Kanskje er det naivt å forvente at fotballspillere skal tenke med hjertet, fremfor lommeboken. Kanskje, men jeg liker det bare ikke!

tilskuere på tribunen på La Manga, og med mobilregninger på mange tusen kroner i uka, er det klart at Rune Hauge må få til salt på maten han også. Så hva er problemet mitt? Fikk ikke Sportsklubben Pål Strand uten å betale et øre for ham kanskje? Er ikke Bosman-dommen egentlig bare helt rettferdig? Er det ikke riktig at markdet bestemmer prisen på en vare, og at det er slik det fungerer i resten av samfunnet? Joda, alt dette er sant, men fotball skal ikke være som resten av samfunnet. Jeg går på fotballkamp nettopp for å få sjansen til å koble av fra samfunnet. Fotball er halvannen times virkelighetsflukt hver søndag, og jeg vil ikke sitte på Åråsen og se Torjus Hansén slå en pasning, og tenke at det er synd at han går gratis fra Sportsklubben etter at sesongen er over. Bosman-dommen gjorde fotball til butikk. Lokalpatriotisme, klubbkjærlighet og sportsånd forsvinner. De siste årene har en haug med islendinger spilt for Sportsklubben, ikke noe vondt om dem, men dette er Lillestrøm SK, hele Romerikes fotballag, ikke Island U-21. Jeg er kanskje bare en skrullete nostalgiker selv om jeg kun er 26, men jeg blir varm om hjertet når jeg tenker på Bjarne Sognæs på backen og Bård Bjerkeland på fylla. Jeg ønsker meg tilbake til tiden da sportssidene kun handlet om sport, og ikke penger. Jeg vil ha flere scener som da Roberto Baggio rev av seg Juventus-trøyen og bandt et Fiorentina-skjerf rundt halsen da han ble tatt av banen etter at Fiorentina solgte ham til Den Gamle Damen mot hans vilje. Jeg liker typer som Trevor Brooking, som alltid sier ”My old club, West Ham”, når han prater på radioen (en spiller i dag, måtte ramset opp minst fem klubber før han ble ferdig med en slik setning), og jeg husker tiden da en norsk utenlandsproff var heldig hvis han satt på benken i Hellas. –Og om det at jeg savner denne steinalderen, gjør meg til en nostalgisk tulling, får det bare være slik. Fotball er nemlig ikke matematikk, eller kanskje er det nettopp det der er blitt? Kanskje, men jeg liker det bare ikke… Kom igjen Sportsklubben! Christer Bratz

025

Siden 1995 har fotballen blitt en industri. Fotballklubber er ikke lenger ”Sportsklubber” og ”Idrettsforeninger”. De er nå akjseselskap, og ord som ”likvider”, ”ASA”, ”emisjon” og ”børsnotering” er blitt en del av fotballens sjargong, som ”breakdown” og ”serve” ble det etter Drillo. Når du leser sportssidene i avisen i dag, skrives det like mye om økonomisk rot og spillere som nekter å signere kontrakt, som om det rent sportslige. Klubbjolalitet og idrettsglede er passé, nå er det egoismen og pengene som rår. Det er flere agenter enn

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

Skarru værra, virru værra

kristen?! Allerede i Bibelens første kapittel står det at Gud skapte Fugla. Og han så at de var gode. (Egentlig: "Og han så at det var godt", men det betyr jo det samme.) Helt fra skapelsen har det altså vært klart hvor sjefens sympatier ligger. Herren er kanari!

026

Resten av Bibelen forteller det samme. I 3. Mosebok er det ei liste over fugler man skal ligge unna: - Dette er de fuglene dere skal ha avsky for - dere må ikke spise dem, for de er en styggedom: ørnen, lammegribben og svartgribben, glenten og alle slags falker, alle slags ravner, strutsen, uglen, måken og alle slags hauker, kattuglen, skarven og hubroen, sløruglen, pelikanen og åtselgribben, storken og alle slags hegrer, hærfuglen og flaggermusen. Bortsett fra at han ikke er stø i zoologi (Flaggermus fugl? Ærlig talt, herregud!), har han ihvertfall sagt tydelig fra om alle slags ravner. Ravnen er en kråkefugl, så det er klart hva Gud mener om Moss - styggedom. Kanarifugler, derimot, er selvsagt ikke nevnt, for de er Herrens elskede. Så det var helt naturlig at Oslo Kristne Senter ville knytte tettere bånd til LSK. De fulgte bare budet: Du skal ikke ha andre lag enn Fugla.

Problemet til LSK og Kanari-Fansen er at vi ikke vil binde oss til bare en Gud. (Unntatt Ståle Solbakken). Nei, vi vil favne alle. Derfor roper vi ”Ut med svinet!”, i respekt for og solidaritet med våre muslimske og jødiske medlemmer. Og vår gamle klassiker ”Ut med dommeren, inn med kua!”, har helt klar hinduistisk profil. Vi gjør altså det vi kan for å ta vare på alla og ikke støte bort noen. Selv synes vi at vi er en åpen og inkluderende klubb, men vi ble grundig satt på plass av vår kanskje aller mest tolerante politiker. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland synes det er smålig av LSK å ikke ta imot penger fra OKS. Hun er positiv til at menigheter vil markere seg gjennom sponsing. Og dette gjelder nok alle menigheter, for selv om hun representerer Kristelig folkeparti, nevnte hun ikke kristne menigheter spesielt. Dermed er det fritt fram for Vigrid, scientologene og muslimske trossamfunn av alle slag. Ikke sant, Valgerd, det var det du mente da du stilte spørsmål ved toleransen til de som ikke vil ha menigheter som sponsorer? Vi får ta korreksen med oss videre og jobbe med holdningene våre, men siden vi ikke har Hauglands åpne og fordomsfrie sinn, ble det altså nei til OKS i denne omgang. Synd egentlig, jeg gledet meg til å synge: For Jesus skal til Europa, hurra, hurra! Og til å følge Herrens formaning til alle fotballsupportere i Jer 25,27: Drikk og bli drukne og spy og fall og reis eder ikke mere!

Dyre I. Åpenbaringen

DET AKADEMISKE HJØRNET

HUMBUG&KANARI 02/2002

Alt for Norge? Av Hans Hognestad -Fotballforsker ved Norges idrettshøgskole Hva betyr mest: klubbene, landslaget eller fotballspillende representanter for nasjonen Norge ute i europeiske ligaer? For hvem? For dedikerte klubbsupportere er det klubben som sterkest griper inn i hverdagen på en tettere ukentlig basis gjennom en sesong. Derfor er det interessant at forholdet klubb-landslag ser ut til å stå i et nærmest omvendt proporsjonalt forhold i norske medier og blant den mer diffuse fotballinteresserte allmennheten. Det snakkes og skrives om hvem som er aktuelle landslagsspillere og den norske tabloidpressen har de siste årene helt sluttet å skrive referater fra hjemlig serie. I stedet fokuseres det på agenter som 'ble observert' på kamparenaen med påfølgende spekulasjoner om mulige overganger til utenlandske klubber eller søkelyset rettes mot enkeltspilleres prestasjoner, skader og mulige uttak til neste landskamp. Den norske nasjonale rammen virker som en privilegert overbygning for hva som står på trykk om fotball i norske aviser.

I mitt forskningsarbeid blant anglofile norske fotballsupportere har jeg møtt svært få voksne supportere som innrømmer at de følger et engelsk lag tett fordi en eller flere nordmenn spiller på det laget. Snarere oppleves ”det norske”

Supporteralliansen i Norge motbeviser muligens enkelte av mine påstander når de i fjor inngikk en samarbeidsavtale med NFF om tildeling av en egen ”syngende” seksjon med drøyt 500 billetter for sine medlemmer under landskamper. Selv hadde jeg i likhet med majoriteten av et samlet publikum på 17000 fått gratisbillett til den betydningsløse VM-kvalifiseringskampen mellom Norge og Hviterussland i fjor høst. Jeg satt rett bak ”de syngende supportere” og må ærlig innrømme at jeg opplevde det som merkelig og en smule fremmed å høre på deres noe antikverte fedrelandsprisinger. Det minnet mest om utkommanderte fotsoldater som gjorde sin sure plikt for landet. Takke seg til de lokale sarkasmene og oppfinnsomheten på norske klubbarenaer! (Eeeh, vi var faktisk utkommanderte fotsoldater i den grad at de som var på kampen var lovet billetter når de litt mer attraktive kampene kom sesongen 2002. Først grønnsaker, så dessert etc. Red anm.)

027

”Norge topper over hele Europa” var tittelen på hovedoppslaget i sportsdelen av Dagbladet 11. mars i år. Tittelen refererer til at norske spillere spiller på lag som topper ligaen i fem forskjellige europeiske ligaer. Foruten at dette signaliserer en pinlig provinsialisme i all sin nasjonale navlebeskuing, bidrar den slags oppslag til at den hjemlige fotballen i mediene får et b-stempel uten egenverdi utover funksjonen som utstillingsvindu. Dette virker fremmedgjørende for måten supportere og den fotballinteresserte tilskuermassen opplever fotballen på, de som setter klubben over alt annet. Men kanskje man i norsk ukritisk sportspresse (fins den kritiske?), henvender seg mest til et forestilt ukritisk publikum som heier på alt som lukter norsk?

som et problem fordi klubben dermed blir underordnet enkeltspillere i norske medier. Norske supportere av både engelske og norske klubber nærer generelt sterkere følelser for klubbene enn for landslaget eller enkeltspillere. Tilsvarende studier blant klubbsupportere i andre land viser det samme. Det kanskje beste eksempelet på dette er i spansk fotball der regionale identiteter har en klart overordnet status over den nasjonale og er kanskje en hovedforklaring på at det spanske landslaget sjelden gjør det veldig bra i sluttspill. I Barcelona eller Bilbao forbindes landslagsfotballen med Madrid og en lang politisk historie med undertrykking av katalanere eller baskere. I England er det en hel mytologi som har blitt skapt i mediene som i seg selv har virket som et rekrutteringsgrunnlag for den karikerte delen av ”England Away”. De som fremdeles sloss for det falne imperiet og som svært mange klubbsupportere ikke lenger gidder å bli assosierte med. Generelt er interessen rundt landslag dessuten mye mer resultatavhengig enn på klubbplan, noe som har vist seg i Norge de siste par-tre årene. Den lojaliteten som måtte finnes på klubbplan er fraværende når det gjelder landslagsfotballen.

HUMBUG&KANARI 02/2002

RETRO LSK

Dette er del II i Frode Hombs tilbakeblikk på dager som har vært. Temaet for denne artikkelen er LSK’s første seriegull. Nemlig i HOVEDSERIEN 1958-59.

Hva media skrev om LSKs prestasjoner i

028

sesongen1958/59 Media representert ved Sportsmanden skrev mye om LSKs prestasjoner det første tiåret etter krigen. Sportsmanden var en slags Filmavis i papirformat. Den kom ut flere ganger i uken og dekket Stirling Moss’ racerkjøring så vel som skøyteløp på et islagt Bislet. Vi følger avisens kritikker fra serieåpningen til Hovedseriefinalen. Onsdag 30. juli, sesongåpning Avdeling B Hovedserien. Lillestrøm møtte erkenaboen Strømmen. 4000 tilskuere tok veien fra både Lillestrøm og Strømmen. LSK stilte med: Jann Samstad – Hans Hansen, Kjell Waaler – Rolf Wahl, Ivar Christiansen, Svein Bergersen – Ivar ”Løkkan” Hansen, Trond Willadsen, Oddvar Richardsen, Gunnar ”Knegge” Arnesen, Per Sæther. LSK vant 2-0 etter tidlige scoringer av Sæther og

Richardsen. Noen dager seinere møtte LSK Larvik Turn borte i Vestfold. Turn var en gjenganger i teten gjennom hele 50-tallet. Men LSK imponerte stort og vant hele 4-2. I toppsjiktet av tabellen og etter 2 spilte kamper var stillingen slik: 1. Skeid 2 2 0 0 10-2 4p 2. LSK 2 2 0 0 6-2 4p LSK hadde islandsk trener sesongen 1958/59. Jobben som trener må han ha gjort godt, for LSK nedsabler Raufoss hele 7-1 noen dager etter den gode kampen mot Larvik Turn. Overskriften i Sportsmanden var: ”VARSKO HER – VI SKYTER!”. Etter hjemmekampen på Åråsen fulgte lokaloppgjør mot Skeid inne i Oslo. Skeid hadde klamret seg fast i ryggen på LSK og 6 362 mennesker hadde kommet til Bislet for å bivåne. Eller som den gamle sportsavisen skrev: ”Et stort innrykk var det selvsagt fra Romerike…..”. Det endte 0-0 og lagene fortsatte å følge hverandre i teten etter 4 spilte kamper. Kanarifugla hadde nå spilt 4 kamper og fått med seg 7 poeng. Neste hinder mot Hovedseriegullet var Freidig og

RETRO LSK

HUMBUG&KANARI 02/2002

ting måtte jo være…, og var jo da vitterlig 3……eller? LSKs 3. NM-finale noensinne og i samme tiår endte i nok et tap... Og for Skeid igjen. 1-0 denne gang, men dette ga trolig bare blod på tann for de mesterskapssultne fotballspillerne fra flisbyen. LSK startet etter hvert vårsesongen i 59 med en rekke privatkamper:

Lerkendal. LSK var frekke nok til å vinne 3-1 borte. Skeid rota seg bort borte mot Raufoss - de tapte 3-0. LSK tronet alene på toppen. Så ble det en pause. NMs kvartfinale, eller 5. runde om man vil, måtte avgjøres. LSK dro over De syv og skulle møte Årstad. Før kampen anslo oppmannen til LSK at det kom til å komme kanskje opp i mot 1500 Lillestrøm-patrioter på kampen. Det var 9500 tilskuere på Branns stadion. LSK vant den jevne kampen 3-2. Som om ikke avansement til semifinale var nok; så utklasset LSK Odd hele 6-1 hjemme i serien etter Bergensturen, LSK virket utstoppelige. De positive kritikkene florerte i sportspressa. Søndag 5. oktober slo LSK storheten Fredrikstad i semifinalen på Åråsen og var klar for finalen. Høstsesongens siste seriekamp ble arrangert på et gjørmete Strømmen stadion. Vi overlater til Sportsmanden: ”Det b ø r nok kunne reises spørsmål om kampen på Strømmen stadion i går burde ha vært spilt. Banen var nemlig i en så slett forfatning at det mange steder var direkte farlig….”

Da LSK tok vinterpause i Hovedserien 1958/59 så tabellen slik ut i LSKs avdeling: 1. LSK 7 5 1 1 23-10 11p 2. Strømmen 8 4 3 1 20-10 11p Men før høstsesongen var helt ferdig skulle endelig LSK lykkes i en NM-finale på 50-tallet. Alle gode

Sportsmanden fortalte om LSKs lag: ”Forsvaret (til Lyn), virket ikke fullt så patent, men hadde ikke så mange vansker med en svak Lillestrøm-rekke, der Hans Nylunds fravær var lett merkbart. I hans sted spilte en lovende unggutt, Kjell Hanssen. Han besørget de gulsvartes ene scoring, mens Oddvar Richardsen laget de to andre. ”Gamlekarene” i Lillestrøms forsvar, Hans Hansen, Ivar Kristiansen og Rolf Wahl, trenger nok lengre tid enn ungguttene for å komme i form.” Den 19. april dro LSK til Stavanger for å møte Viking til en vennskapskamp, der tapte de 1-2, men fikk ros for å virke i rute foran den offisielle sesongåpningen. Og sesongåpningen den kom 26. april hjemme mot Kapp. LSK vant 3-1 og det var 2 050 tilskuere på Åråsen. Overskriften lød i Sportsmanden om den kampen: ”Lillestrøm trenger mer tid før brikkene passer riktig sammen”. Videre står det: ”Hans Nylund gjorde 1-1 etter at Gunnar Arnesen ved en iskald manøver hadde gjort scoringen mulig……. – men det burde ikke ha vært noen heksekunst for hjemmelagets angripere å overliste ham noen ganger til.” Ineffektivitet var altså like aktuelt da som nå. Bare noen få dager etterpå var det nye hjemmekamp. Denne gang mot Freidig. LSK vant 3-2 og det var i følge Sportsmanden ”….200 flere

029

LSK tapte gjørmekampen 5-1 foran 6200 tilskuere. En litt tragisk avslutning - for datidens Lillestrømpatrioter vil en vel tro - på en til da fabelaktig høstsesong. Oddvar Richardsen ble LSKs toppscorer på høsten med 7 fulltreffere. Før 1961/62 spilte man i to avdelinger i den øverste serien og med seriestart på høsten, man spilte halve serien, så tok man vinterpause, før man sesongåpnet igjen på våren og spilte den siste halvdelen.

Sportsmanden 24. utgave i 1959, 23. mars: Overskriften var: ”Fotballen ruller: Sarpsborg – Lillestrøm 1-2”. Videre i artikkelen: ”Det var fotballpremiere på Sarpsborg Stadions grusbane, og hjemmelaget hadde fått fjorårsfinalisten Lillestrøm på besøk. Forholdene var vanskelige, mye vann og søle, og med høye brøytekanter. Noen særlig god kamp ble det derfor ikke, men begge lag ga inntrykk av å ha kondisjonen i orden….. Navn skal man kanskje være forsiktig med så tidlig i sesongen, men legg merke til Lillestrøms nye center, fjorårsjunioren Kjell Hansen. Her var det fotballteft og forståelse som varsler storspilleren. Hansen scoret begge Lillestrøms mål.” Noen dager seinere, 6. april var det enda en kamp. Det var sesongåpning for fjorårsfinalisten, og i grunnen gikk det ikke så bra, ettersom LYN vant 6-3.

HUMBUG&KANARI 02/2002

RETRO LSK

tilskuere…” enn ved forrige hjemmekamp. 7. mai var det dags for vårsesongens første bortekamp. Her fikk LSK juling i sifre. Raufoss tok revansje fra høsten før og 1-7 og viste seg om et godt hjemmelag og vant 5-2 mot kanarilaget. LSK fikk fortjent dårlige kritikker etter kampen. Og tabellen så da slik ut: 1. LSK 10 712 31-18 15p 2. Skeid 10 6 13 25-13 13p Men påfølgende 3 dager må ha gjort underverker, LSK kom tilbake og slo Skeid 1-0. Sportsmanden hadde bitt seg merke i LSKs tradisjon på 50-tallet til å spille seg frem til finaler for så å tape de: ”Fortsetter fremgangen bør laget kanskje kunne bryte tradisjonen om de tapte finaler!”

030

24. mai var laget klar for Ullevål og seriefinale på tross av 0-1-tap hjemme på Åråsen for Larvik Turn foran 3 361 tilskuere på Åråsen. Sportsmanden skriver om LSK til tross for tap: ”Hjemmelagets styrke er det gode samspill, de spillende sidehalvs og de iherdige indreløpere.” LSK var allerede nå klar som avdelingsvinner og skulle nå møte avdelingsvinneren i Avdeling A. LSK-gutta kom tilbake etter 0-1-tapet for Larvik Turn og slo Odd 2-1 1. juni på Odd Stadion foran 4 000 tilskuere. Mot Kapp 7. juni ble det likevel et tap til i innspurten av sesongen. Kapp tok revansje for tapet LSK påførte dem i vårsesongens første kamp og slo LSK hele 5-2 hjemme. De tre beste i en ferdigspilt Hovedserie 1958/59, Avdeling B: 1. Lillestrøm 14 9 1 4 36-25 19 2. Larvik Turn 14 5 6 3 38-25 16 3. Strømmen 14 5 6 3 27-20 16 Så skulle LSK til pers i nok en finale. Denne gang i en Hovedseriefinale. Laget fra byen ved Nittelva skulle møte laget fra byen ved Glommas munning, Fredrikstad. Avdeling A’s vinnere skulle møte Avdeling Bs vinnere: LSK-Fredrikstad. I tillegg til storheten Fredrikstad så ventet også et stappfullt Ullevål på de gule og sorte. Laget som ennå ikke hadde noen tittel. 21. juni 1959 spilles seriefinalen. Medaljegrossisten Fredrikstad åpner bra, og allerede etter fjorten spilte minutter står det 2-0 til Fredrikstad. LSK hadde i følge Sportsmanden ”utur” som lå under. I det 18. minutt reduserte LSK på et straffespark. Per Sæther scoret fra krittmerket…… Etter dette ble det oppvisning av Lillestrøm. Vi siterer Sportsmanden: ”Vi

fikk se et angrepsspill og en innsats både av løperne og vinghalvs som vi ikke har sett tidligere i år av noe norsk lag….” 14 minutter ut i annen omgang utlikner Oddvar Richardsen for Kanarifuglene. Hans Nylund blir også trukket frem som fremtredende på LSKs lag. Dommeren fikk også kritikker. Negative. Han fikk påpakk av Sportsmandens utsendinger for å ha for lange pauser mellom ekstraomgangene….., som også endte målløst. Det ble omkamp. Torsdag 6. august prydet dette Sportsmandens 1.-side: ”LILLESTRØMS FØRSTE MESTERSKAP 4-1” I blant mye positiv omtale så sto dette: ”Så kan en vel trygt si seg enig i at ingen norsk klubb har fortjent sin finaleseier bedre enn Lillestrøm Sportsklubb.” Hans Nylund trekkes frem som landets beste indreløper anno 1959. Og Gunnar ”Knegge” Arnesen som endelig fikk triumfere med sitt Lillestrøm. Arnesen var 32 år og hadde opplevd LSKs hektiske 50-tall med tapte finaler og godt seriespill. Nå fikk han endelig sitt gull….. Scoringene i omkampen kom slik: 1-0 ved Hans Nylund etter 7 minutter, 2-0 ved Gunner ”Knegge” Arnesen i det 4. minutt av 2. omgang, 3-0 ved samme ”Knegge” like etterpå. 4-0 ble straffeeksekvert av Oddvar Ricardsen. LSKs mestscorende spiller sesongen 1959/59 avsluttet symbolsk scoringsraidet fra LSK i finalen. Fredrikstad pyntet på resultatet noen minutter før slutt slik at det ble 4-1 til slutt for LSK. Onsdag 5. august, en milepæl i LSKs historie; LSKs første seriegull! LSKs første gull var altså et faktum. Men pussig nok, og kanskje paradoksalt nok, så ble dette begynnelsen på slutten for LSKs 1. æra. LSK rykket ned 2 år senere, og ble en sovende storhet i mange år før et lag med juniorer i 1966 ble norgesmestere. Det ga troen på en ny æra. Noe nytt var sådd og begynte å blomstre opp mellom Romerikes åser. Vi siterer LSKs Jubileumsbok fra 1967 om akkurat det: ”….våre junior Norgesmestre fra 1966, har vi all grunn til å sette de største forventninger til. En ny æra for Lillestrøm-fotballen er sikkert bare rundt hjørnet.” Selvsikkert og optimistisk i kjent LSK-stil. De fikk selvsagt også rett i det.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 02/2002

Det “bør” bli like fullt mot både RBK og VIF når sesongen starter.

031

HUMBUG&KANARI 02/2002

ARTIKKEL

Martins er født på ny!

032

Overskriften har en smule hallelujapreg over seg, men det var en usedvanlig etterlengta reåpning 21/12 2001. Nøyaktig 6 måneder og 9 dager etter brannen åpna Martins igjen i nye lokaler. Da var et halvt års kamp for et nytt sted krona med hell. Skedsmo Kommunes ”Balle Kloriner” hadde lagt de merkeligste hindringer i veien. Stikkordet var LYD. I tettbygde strøk er lyden fra utesteder en naturlig del av bybildet. Skedsmo Kommune hadde plutselig fått det for seg at Martins` nye lokaler måtte være like lydtette som Fort Knox er det for tjuveri. Det tok derfor uforholdsvis lang tid før man åpna igjen. Planen var jo og åpne til trønderkampen i oktober. Før dette var jo spørsmålet om man skulle bygge opp igjen ”gamla ” (slangord for Martins ) eller satse på nye lokaler i Follestadbygget i Flisbyen. Mange var i denne perioden veldig skeptiske til en eventuell flytting av lokalene. ” Det kunne aldri bli det samma” e.t.c, e.t.c. Etter at man fikk vite om den permanente flyttinga begynte folk å glede seg

mer til det nye, og forhåpentligvis freshe lokalet. Har så forventningene blitt innfridd? Jeg mener svaret er ja. En av de største forskjellene er hvor mye bedre plass det er, og hvor mye mer behagelig det er å sitte i de nye sofaene. Martins` gamle stoler var en kiropraktors verste mareritt. Nå er også alle samla på ett plan , der alle kan se hverandre. Viktig for en pub er også hviket utvalg det er av storskjermer, TV-er og kanalutvalg. Her har det blitt en kraftig skjerping siden gamle Martins. 3 fjernsynsapparat og en storskjerm er allerede på plass ,og mer kommer. De som jobber der nå er også genuint interessert i fotball. Det var enkelte ansatte på gamla som sikkert ikke visste hvem Clayton Zane var. KFL prøvde ut Martins som fotballsted under Vallhallhelga, og det var vellykka. Det var tydelig at folk satte pris på mer plass til å sitte. På gamla var det snaut med sitteplasser på kampdager. Selvsagt er det også noen negative ting . Jeg synes det er altfor lite doer i lokalet. Hvorfor i huleste skal det alltid være så lite doer på norske utesteder ? En annen ting er de totalt malplasserte dukkene som skal forestille en basket og en golfspiller. Disse har like stor forbindelse med Lillestrøm og Martins som Manchester har med innebandy. Det vil si I_N_G_E_N !!!! Selvsagt er det også noen som

“G “G a am mla la ” i ” si er ne dø v d. elm Le a ve kts M da ar ge tin r. s!

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 02/2002

Vi tok også en aldri så liten gallup angående Martins og fuglasesongen 2002 ! Spørsmålene var : 1. Hva savner du mest med gamle Martins ? 2. Hva synes du om nye Martins ? 3. Hvilken plass tar LSK i årets eliteserie ?

MARIUS HAAGENSEN. 30 ÅR. FRA LILLESTRØM. 1. Den intime baren inne i pubdelen. 2. Kjempebra! Nå er det til og med fine damer her midt på vinteren. Dessuten virker stedet mye mer gjennomført enn gamle Martins, scenedelen og puben er EN stil. Negativt er den såkalte ”homokaffen” de har fått her. Marius er tydelig ingen fan av hippe Caffe Latter m.m. Det er dessuten for få dasser, og statuene som forestiller en basket og en golfspiller er tåpelige. 3. GULL !

TORD ANMARKRUD. 28 ÅR. FRA LILLESTRØM. (EGENTLIG FROGNER) mimrer om enkelte av Gamlas fortrinn. Den intime baren, det glimrende konsertlokalet og den gode uteplassen. Når du tenker tilbake er det alltid det gode man trekker fram. Allikevel står jeg på det jeg sa før i artikkelen. Nye Martins slår gamle Martins på poeng, men ikke knock-out. KanariFansen og Martins er som alltid i et tett samarbeid, og med vårens mange storkamper skal det bli liv i lådan. Det viktigste har jeg spart til slutt, nemlig ølprisene på kampdager. Les nøye kanaris !

Vi kan også nevne at Martins og KFL setter ned en komite for LSK-utsmykking av lokalet. Har du noe gammalt fuglautstyr e.t.c liggende hjemme? Kontakt gjerne KFL eller Martins.Vi sees på Martins utover sesongen. RAS

2. Kult interiør. Meget bra tilbud av drikkevarer. Konsertdelen er bra.Man har klart å skape en bra stemning på veldig kort tid. Det er også blitt mange flere stamgjester. Tord liker også at man har kutta ut den verste trancemusikken. De nye statuene er det et ord å si om. Talentløst ! 3. SØLV

TORBJØRN LARSEN. 61 ÅR. FRA LILLESTRØM. 1. Gamle Martins var mer intimt. Du fikk lettere kontakt med folk. Mer stemning i det lille og trange lokalet. 2. Helt topp ! Stort og fint lokale med mange nye mennesker i. Interiøret er veldig bra, og betjeningen er like suverene som de var før. 3. BRONSE

033

PÅ KAMPDAGENE KOSTER EN HALVLITER KR 34,. DETTE GJELDER FOR DE SOM VISER FRAM MEDLEMSKORT I KANARI-FANSEN , ELLER ANNET MEDLEMSBEVIS I KFL. TILBUDET GJELDER HELE ÅPNINGSTIDA PÅ ALLE LSK`S KAMPER, UTENOM EVENTUELLE LØRDAGSKAMPER. DA ER DET BILLIG DRIKKE FRAM TIL 22:00.

1. Den gamle puben var mye mer intim enn det nye lokalet. Man fikk mer kontakt med stamkundene før. Utearealet på sommeren vil også bli dypt savna.

GALLERI

034

HUMBUG&KANARI 02/2002

“Og dette, mitt ørtende mål i sesongen 2002, dedikerer jeg også til KFL.”

... og taktikken ble igjen unnfanget p책 Klimt.

GALLERI HUMBUG&KANARI 02/2002

035