Humbug & Kanari 3/2002

NR. 3 / 2002 9. ÅRGANG 10,- LØSSALG

HUMBUG&KANARI

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

032002

HUMBUG&KANARI 03/2002

Humbug & Kanari er en fanzine som utgis av Kanari-Fansen Lillestrøm.

Ansvarlig utgiver er KFL's styre.

Bidragsyterene er dog ikke forpliktet til å være enige med KFL's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

KFL er en uavhengig organisasjon som skal støtte LSK på alle mulige måter.

Det betyr dog ikke at KFL er forpliktet til å være enige med LSK's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

Redaktør: Vegar Hjermundrud Redaksjonskomitè: Frode Homb, Ulf Baadshaug og Arild Myklebust Bidragsytere: Frode Homb, Arild Myklebust, Gonzo I og II fra Arse Entertainment, Ulf Baadshaug, Christer Bratz, Ronnie Hallèn, Hans Hognestad, Ølhunden tørst, Vidar Evje, Marius Hanstad, Vegar Hjermundrud samt Emberland og Sveen.

Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Anders Bjørnvold.

Design: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

RED.

04 | 06 | 11 | 12 | 14 | 17 | 20 | 21 | 24 | 26 | 27 | 28 | 32 |

r vju rinte olve v g e n r t sa n-E n, sin statio man Play Hver in s r ] rlate serie ert fo gne Gilb n [te e d rban orte navn Supp leste m! u k s oble en a pr e Verd v a h , we ston litet Hou enta t s a m k g -o Bruk n en råse Fans på Å g? narit a e K iv L styrin lk om årlig fo d e g n o kjer s, rot Fire akru isk b m o n Øko ikos thina a Pan ngt kus? ke la allsir Fotb lltid li a e - ikk forbi! etur id er Tur/r ets t n g lste små Spør

Red. 002

Balansegang.

Det er vanskelig å være styremedlem i LSK og LIFASA om dagen. På den ene siden vil de være sikre på at klubben har penger til å betale lønningene. Prisverdig. På den andre siden hemmer mangelen på ressurser innkjøp av nye spillere. Frustrerende.

Ambisjonene før sesongen var klare, man gikk for en plassering blant de øverste. Klubben satset på at det som var godt nok i 2001 ville holde mål i år også. Så langt i sesongen må man si at den tankegangen har spilt fallitt.

Etter 10 serieomganger er det 11 poeng til tabelltet og 7 poeng til sølvplass. Fugla har sluppet inn

lite mål, men heller ikke scoret spesielt mange.

Publikumsmessig har vi seilet på en bølge etter høsten i fjor og storkampene mot RBK og VIF i vår.

Dersom ikke laget reiser seg og viser at det igjen kan vinne og spille attraktiv fotball (les: score mål), kan det hende at høsten blir lang og kjedelig.

I fotball kan det hele imidlertid snu fort. Men, jeg kan dessverre ikke se at klubben har noe skjult i ermet. Det er stor interesse for kortspill i LSK. Det bør kanskje gå opp for noen og enhver at de kortene man er tildelt ikke er gode nok i år?! vh.

Postadresse: Postboks 215, 2001 LILLESTRØM | Besøksadresse:Åråsen stadion, inngang bak på den gamle hovedtribunen.

E-mail: kfl@kanari-fansen.no | Tlf: 63 81 08 69 | Web: www.kanari-fansen.no | Kontonr: 1286 25 05 210 | Org.nr: 979 684 770

GALLERI

HUMBUG&KANARI 03/2002

“... Åhh se Arne, nå har KanariFansen kjørt i gang showet sitt!”

Jan Åge er mektig imponert.

003

HUMBUG&KANARI 03/2002

ARTIKKEL

Hver mann, sin sang I 1987 opplevde jeg starten på en æra uten å være klar over det.

Jeg var ansatt i et italiensk firma og ble sendt til Milano i tre måneder. Mot slutten av oppholdet gikk det mot start i Serie A, og jeg fikk med meg begynnelsen på oppturen for det som etterhvert ble verdens beste lag i en årrekke - AC Milan ledet av Arrigo Sacchi.

004

Baresi, Ancelotti og Donadoni var allerede etablerte spillere. Paolo Maldini var en 19-åring som hadde rukket å bli publikumsyndling. Og, ikke minst, Milan hadde nettopp kjøpt nederlenderne Gullit og Van Basten. (Rijkard kom litt senere, etter at jeg hadde reist hjem.)

Det var Inter som hadde vært det store laget i byen til da, med blant annet Rummenigge.

NB: Laget heter Inter, eller egentlig FC Internazionale, men det er det ingen som bruker.

Det heter IKKE Inter Milan. Både Milan og Inter er fra Milano, men akkurat som du ikke sier Everton Liverpool, sier du ikke Inter Milan. Milan er bare Milan og Inter er bare søppel.

Nok om det.

Milan-kampene jeg fikk med meg var ikke akkurat klassiske oppgjør. Et par treningskamper i sesongoppkjøringen, en cupkamp mot et 2. divisjonslag og en 0-0 kamp i serien mot Torino på San Siro.

Det som gjorde kampene spesielle for meg var publikum og sangene. Jeg hadde aldri opplevd 77000 tilskuere før, og det var første gang jeg hørte at hver spiller hadde sin egen sang. Det begynte under oppvarmingen. Hver eneste spiller ble sunget for og svarte med å klappe til publikum.

På den tiden var det stusselig med spillersanger på Åråsen. Riktignok hadde vi verdens aller beste fotballsang noensinne, uansett kategori: Er du for ung til å ha opplevd Dennis Schiller, så få far til å ta deg på fanget og si han skal synge "Hvem er verdens beste back". Han vil garantert bli øm og lyseblå i blikket og fingre med det han måtte ha igjen av hockeysveisen bak ørene. Ellers var det Jan Ove Pedersen som hadde egen sang mens resten måtte nøye seg med klapping.

Neste gang jeg fikk tilbake noe av San Sirofølelsen, var i 1995, på Åråsen, mot Brøndby i UEFAcupen. Både under oppvarmingen og ved opphold i kampen, ropte supporterne på enkeltspillere som dirigerte dem. De veivet med armen mens fansen ropte Hei! Hei! eller noe lignende.

Alle spillerne gjorde det, og det var ikke noen tvil om hvem det ble heiet på.

"Topp!", tenkte jeg. "Sånn skulle vi fått til også."

Det tok noen år, men endelig er vi der, mer eller mindre. Av førsteelleveren i dag, er det vel bare Emille Baron som har et rop og ikke en sang, og

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 03/2002

TIFO-show på Åråsen har blitt endel av kampopplevelsen!

Kasteruller mot VIF 16. mai.

innen dette bladet er trykket, burde det være ordnet.

Jeg vet at noen mener at en egen sang er noe en spiller må gjøre seg fortjent til, og at det er viktigere å synge sanger for laget enn for hver enkelt spiller. Jeg er uenig i begge deler.

Og det er mye mer motiverende for en ung, uerfaren spiller å høre navnet sitt, at fansen roper på akkurat ham, enn å merke at de støtter Fugla.(Ikke at jeg har spurt noen spillere, men sånn hadde i alle fall jeg følt det – det bor en dagdrømmer i oss alle...)

At noen spillere blir sunget mye for og noen hører sangen sin sjelden, må vi nesten bare leve med.

Det har ikke så mye med hvor gode eller populære de er, men hvor bra sangen er. Tore Holm ble av og til sunget for bare han løftet baken fra innbytterbenken mens Magnus Kihlberg

Det mest ekstreme eksemplet er vel Grodås, som spilte for Lillestrøm i ti år uten å høre annet enn "Frode Grodås!" Klapp-klapp-klapp, mens Magnus Kihlstedt knapt hadde fått keepertrøya over hodet før han fikk Fire armer-sangen, for øvrig en annen klassiker.

Gjenbruk av spillersanger er et følsomt tema hvor jeg støtter den brutale fløyen. Det er for mange spillere og for få gode melodier til at en sang kan fredes for alltid. Jeg gjør forresten et unntak for Bjarmann. "Har du sett bakerst i rekka" er hellig til sønnen hans kommer på A-laget.

Torgeir spiller forresten kanskje fortsatt da.

Jeg er stolt av reportoaret til Kanari-Fansen nå.

Utvalget av klubbsanger er stort og variert, og de aller, aller fleste spillerne har sine egne sanger.

Finner jeg noe som rimer på "Skyter hardere enn en hest sparker", skal Pål Steffen Andresen få sin også. ub.

005

En spiller skylder ikke meg som supporter noe. At han spiller i Lillestrømdrakt er nok. Da han skrev under for LSK, gjorde han et valg som automatisk gjør ham til min helt. Skulle Bernt Hulsker komme til Lillestrøm (fri og bevares for en tanke!), så har han sett lyset, blitt frelst og fortjener å hylles.

vel knapt hørte navnet sitt de første sesongene.

Etter at Magnus fikk den geniale Volare-sangen, blir han nå sunget for tre ganger så ofte som endel andre.

HUMBUG&KANARI 03/2002

REVOLVERINTERVJU

Gilbert

forlater sin Playstation

006

– og møter Arse Entertainment Tre dager til deadline, og vi er foruten intervjuobjekt. Telefonen benyttes hyppig, og til slutt får vi endelig i stand en avtale med den pålitelige ringreven Arild Sundgot.

Vi puster lettet ut, i trygg forvisning om at vi ei heller denne gangen skal få så øra flagrer av den fryktinngytende Tøffelen.

To dager senere er den store dagen, og vi tropper opp på Åråsen og møter gladgutten fra Møre eller Romsdal (sannsynligvis). Itteno’ knussel her i gården, og vi kommer raskt i gang med våre intelligente og dype spyrgesmål. Etter å ha rota i noen eldre utgaver av H&K fant vi et Emba & Kamuf-intervju (bra folk) med hans bror Torgeir, og han kom med noen avsløringer vi mente Arild burde utdype. Blant annet hadde visstnok Arild pissa i skuffen i gamle dager... – Ja, det stemmer.

Jeg gikk en mye i søvne da jeg var liten, innrømmer Sundgot. Videre hadde Torgeir fortalt om Arilds kvinnelige erobringer i gamle dager, og at han visstnok hadde gjemt seg i skapet fordi dama ikke tålte dagens lys. Dette mener Arild ikke har skjedd, men det tror nå vi hva vi vil om... Ellers kan han ikke huske å ha vært dypt forelska i Samantha Fox, selv om storebror påstår det.

Vi vet ikke om du har hørt om Peter Lorimer som skjøt en motspiller i låret så det sprakk. Frykter du at ditt lår er i fare når du spiller kamper? – Nei, ler Gilbert, - jeg frykter aldri for låret mitt.

Inntil intervjudagen mente vi bestemt at det annullerte målet mot vif ikke var hands, og det innrømmer også Sundgot (på en måte): - Det var ikke hands. Den var borti hånda, men ikke hands.

Ikke viljehands, i hvert fall, sier han og viser hvordan hånda var plassert. Det minner mistenkelig om hands, synes nå vi, men det var altså ikke det.

Vi slo vif 2-1.

Enkelte på laget tippa Arild som toppscorer i år, og Sundgots formening om den spådommen er

REVOLVERINTERVJU

man i det minste må ha gitar og trommer for å lage bra musikk.

I vårt forrige intervju fortalte Gylfi at LSK-spillerne tror Indy er psycho. Gjelder dette også Sundgot?

– Alle islendingene er psycho. Han er i den kategorien... han er den det er lettest å fyre opp, sier Sundgot om spilleren som Gylfi sier egentlig bare er en liten pus.

Vi fortsetter å fyre løs våre spørsmål i tilfeldig rekkefølge, og nå er turen kommet til å fortelle oss hvem som er hans favoritt-superhelt. Dessverre vil ikke Sundgot ut med den informasjonen, og sier heller at på bakgrunn av hans Aston Villa-sympati hadde David Platt (av alle! Gonzos’ anm.) som den store helten i ungdomsårene. Sundgot ser som en del andre fugler helst på serier som Friends og Seinfeld når televisjonsboksen tas i bruk, i tillegg til fotball, som han ser alt av. Fotball er han veldig opptatt av også når han ikke spiller, og gleder seg til VM (der forøvrig Italia kommer til å møte Frankrike i finalen, Gonzo 1 anm.).

Er du god i Tony Hawk på Playstation? Sundgot vet ikke helt hva det er, og blir heller pessimistisk når vi forteller ham at det er et skatespill. – Nei, helt sikkert dårlig. Jeg spiller mest bilspill og fotballspill, men jeg har bare vanlig Playstation. Tenker på å kjøpe Playstation 2 (da bør Pro Evolution Soccer prioriteres ved kjøp av fotballspill, Gonzos’ anm.), forteller Gilbert åpenhjertig og brutalt ærlig. En Gonzo har hørt at forsanger-Tommy har festa en del med den godeste Arild før i tida, men stemmer det? Sundgot sier at det kanskje er å ta

007

som følger: - Ja, jeg bør bli toppscorer (han mener i klubben, Gonzos’ anm.). Målet mitt er 15 mål, så jeg ligger ikke så bra an nå. Håper jeg og laget kommer i bedre form.

Vi klarer ikke helt å gi slipp på hans utagerende ungdomsår, og ber om noen flere pikante avsløringer. Dessverre kommer ikke Arild på noe spennende i farta (kremt, Gonzos’ anm.). Derfra bærer det over på Kihlbergs stadige søken etter en ny klubb. Lykkes han denne gangen, mon tro?

Sundgot tror at han blir, i og med at han har vært Bosman-spiller i tre av de seks årene han har vært her, og legger til at det vel er på tide for ham å skrive en lengre kontrakt. Vi kunne ikke vært mer enige. Apropos de andre spillerne, Frode Kippe har helt klart vi tro på som stand-up-komiker, men har Sundgot det? – Nei, jeg tror ikke han er rett mann. Han er riktignok veldig vimsete, sier Arild, som personlig ikke leser noe særlig med dikt, og har heller ikke noen favoritt hva det gjelder.

Hører gasshorn hjemme på Åråsen? (Nei, mener vi! Slutt med det nå! Gonzos’ anm.) – Ja, det skaper vel liv det òg. Jo mere liv, jo artigere å spille. Det har vært veldig bra i år, selv om vi ikke har vunnet så mye hjemme. Som alltid lurer vi på hva slags musikk våre spillere verdsetter, men Sundgot vet ikke helt hvem han liker best av Sultans of Ping FC og Serious Drinking. Kanskje fordi han aldri har hørt om dem, men pytt. Han har i hvert fall ikke noen stor musikkinteresse, og røper at han nok ikke har kjøpt en CD på 4-5 år, og holder seg stort sett til radioen. Lite aner han at

HUMBUG&KANARI 03/2002

HUMBUG&KANARI 03/2002

REVOLVERINTERVJU

i litt, men de har prata en del på Martin’s, sier han.

008

Arild er, til tross for en svak sesong så langt, ganske optimistisk med tanke på fortsettelsen. Han mener at vi absolutt fortsatt kan ta medalje, spesielt fordi det er så jevnt nå. Bare man blir stabile, kan man ta gull, mener han og viser til Lyn som fikk en kjempeluke tidlig pga. nettopp stabilitet, før han legger til at han håper vi kommer inn i en stim à la den vi hadde i fjor. Han mener videre at grunnen til at vi har gjort det dårligere enn venta i år kan være fordi vi for første gang under hans Fuglaopphold har vært bra på vinter’n, og datt sammen da serien begynte. Treningene har vært ganske dårlige, men har tatt seg opp nå, og at han tror vi får se det i kampene utover.

Har det alltid vært en drøm for deg å bli intervjua av Arse Entertainment? – Nei, har aldri..., begynner Sundgot, og avslører seg som en bedriten løgner.

På dette tidspunktet føler vi for å trekke fram Fredrik Ljungbergs heller tvilsomme forklaring på at slåssing på treninger er ganske så vanlig, og Sundgot forteller at han ikke tror det har skjedd i LSK mens han har vært her. Det har vært kjefting, utskjelling og diverse taklinger (med vilje), og at det kan være veldig ampert, men sånt er alltid over etter treninga, sier en uskreven regel. Og Sundgot.

Så til prinsesse-bryllupet, vårens vakreste eventyr (ifølge trøndera...). Så du på bryllupet? – Nei, så vel litt. Et kvarter tilsammen, kanskje. Arild mener at kjolen til Märtha (sikkert) var kjempefin, men hjertet hans brast ikke da vielsen var gjennomført.

Sundgot selv brast i latter da spørsmålet ble servert, så hans lengsel etter Märtha er kanskje mindre enn man skulle tro?

Over til noe helt annet, nemlig norsk fotballs klyser.

Han nevner umiddelbart Stabæk som et usympatisk lag, men trenger litt betenkningstid når det gjelder spillere. En Gonzo nevner Martin Andresen, og Sundgot er enig i at det er en kandidat, men at han ikke har hatt noen problemer med ham.

Derimot liker han ikke ”den nye svensken i vif”, altså Grahn. Han skal vi få høre mer om seinere.

Nå er det derimot dags for å fortelle om Fjørtofts ferdigheter som barnevakt i de gode, gamle dager. – Han bomma litt... Jeg gjemte meg under senga, og han måtte tilkalle foreldrene mine som var på byen for en leteaksjon. Han var vel ingen suksess, ler Gilbert. (Ikke la Fjøra passe ungene deres! Gonzos’ anm.).

Apropos gamle kjente, bør Pellerud få en ny sjanse som trener, lurer vi på. Sundgot mener ikke det. Ikke her i hvert fall, men kanskje for et eller annet damelag. På dette tidspunktet har Tøffelen gjort sin entré for å ta bilder av Arild, og skyter inn at det vel var Even som henta’n til LSK. – Joda, svarer Sundgot, - men vi kom ikke godt overens for

det. Sin egen innsats så langt i år beskriver Arild slik: - Veldig variabel, jeg er ikke fornøyd. Bare fornøyd med enkelte kamper, jeg har vel egentlig spilt som resten av laget. Håper jeg kan rette på det.

Over til noe langt viktigere; som de fleste vet pisser Åpen Post på (jævla) Senkveld. Det synes ikke Arild. Derimot er han enig i at HC Andersen godt kan kalles Hardcore Andersen, og Tøffelen later også til å være enig i det. Så var det mat da, hva er Sundgots forhold til (den allmektige) kebab? – Helt forferdelig, sier Sundgot, som ikke har spist det på 3-4 år. Tøffelen nevner at han har sett Sundgot på McDonald’s (til og med på kampdag), og Sundgot sier at han velger Mc’ern foran Burger King. Ryktene om at han er glad i kake, må han også innrømme. I LSK-avisa ble det nemlig nevnt at han har for vane å dukke opp hver gang det er kake i korridorene på Åråsen.

– Ja, Lisbeth (kontordame eller noe, Gonzos’ anm.) påstår det, men det er nok litt tilfeldig. Men jeg er veldig glad i kake, røper Gilbert.

Forøvrig synes han at Kristinsson var veldig grei å spille med, ettersom han var veldig klok og lett å spille med. Derimot er det vanskelig å spille mot Hoftun og spesielt Tommy Berntsen.

Hvem er mest porno på laget? – Rune Wiken, uten noen spesiell grunn. Han er det bare, sier Sundgot etter å ha tenkt lenge og vel (?). Så finner vi det for godt å be Arild om å slenge litt dritt om vif, og det gjør han mer enn gjerne. Grahn nevnes igjen som en god grunn – han fremstår som en idiot utenfor banen, og er det i hvert fall på banen, mener han.

Sylvester Stallone føler vi har en heller lav stjerne hos de fugla som vi har intervjua. Hva er så Gilberts forhold til denne knallharde personen, er han supertøff? – Nei, absolutt ikke. Han var veldig tøff da han var yngre, mener Arild, og vi antar at han sikter til de glimrende tolkningene av Rocky Balboa og John Rambo på 80-tallet (tilfeldigvis da).

Er det sant at Kippe er gullungen til Arne? –Ja, definitivt, sier Sundgot, som bedyrer at han ikke er sjalu på ham. Forøvrig tror han ikke på Champions League-gull, men synes det vil være kjempeartig om vi kommer med.

Og da gikk vi jaggu tom for spørsmål, så da takker vi Sundgot for intervjuet og dere lesere takker nok oss for en ny dose med solid underholdning.

The (bitter) End Intervjuet er utført av Arse Entertainment PS: Vi i Arse Entertainment anbefaler Sultans Of Ping FCs fordømt gode ”Let’s Go Shopping” på det varmeste. Vel bekomme.

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 03/2002

www.sabratours.no

HUMBUG&KANARI 03/2002

GALLERI

010

Emille Baron har vært en av LSKs beste spillere så langt i årets tippeliga.

TEGNESERIE

HUMBUG&KANARI 03/2002

Supporterbanden

Av Emberland og Sveen

011

HUMBUG&KANARI 03/2002

LESERINNLEGG

Verdens kuleste navn Under siste fotball-VM hadde en av tabloidavisene en avstemning blant leserne om det fineste navnet. Så vidt jeg husker, vant Zidane foran McManaman. Hva er egentlig vitsen med en sånn konkurranse? Vinneren er ubestridt og trenger ikke kåres. Zinedine, gå hjem og vogg, du vil aldri rekke lenger enn til knea på:

012

JARLE KANARIS! Det er ikke fleip. Mannen finnes og lever i beste velgående i Oslo. Da jeg så visittkortet hans, tenkte jeg: "Dette kan ikke være sant." Jeg sjekket Statistisk Sentralbyrås nettsider og fant ut at det var "Tre eller færre" i landet som heter Kanaris til etternavn. Etter litt diskusjon med meg selv (Han kunne jo være VIF-supporter og bli voldelig - som VIF-supportere ofte er - hvis jeg maste om navnet), tok jeg mot til meg og ringte.

Jarle viste seg å være en særdeles hyggelig fyr som humret da jeg spurte om han var klar over at han het det alle LSK-supportere ville gitt høyrebeinet for å hete.

- Joda. Jeg kjenner en som kjører drosje på Nedre Romerike som har bedt meg adoptere ham.

- Men hvor stammer Det Perfekte Etternavn fra?

- Det er gresk. I Norge er det bare faren min, jeg og ei dame i Stavanger som heter det.

- Så dere har ikke slektsstevner hvor familiens overhode roper

"Hvem er vi?!" og alle svarer "Kanaris!"

- Nei, det blir litt langt å reise for at det skal bli noe særlig fres over det.

- Den eneste jeg har hørt om før som het noe lignende, var den tyske admiralen Canaris som var med i offisersopprøret mot Hitler under krigen.

(Og altså gjorde som alle Kanaris fortsatt gjør, kjemper mot urettferdighet, tyranni og mørke krefter, bare at nå er det dommerjævler, NFF og Nils Arne Eggen). Du er ikke i slekt med ham?

- Det er nok ikke noen sammenheng der. Kanarisnavnet kommer fra øya Chios. Men jeg stammer fra en admiral. Konstantinos Kanaris i den greske flåte er min tipp tipp tipp oldefar. Han er historisk i Hellas, da han i 1821 senket flere tyrkiske krigsskip ved å feste dynamitt på skutesiden. (Forholdet mellom Hellas og Tyrkia er fortsatt preget av den hendelsen... Red.) - Er du noe interessert i fotball selv?

- Jeg har spilt både i Skeid, Kjelsås og Grei. Og i Vålerenga i tre kvart år. (Føy! Fysj! Ikke si det, Jarle.

Kom med noe annet!) Og jeg kjenner flere tidligere Lillestrøm-spillere, både Roar Øien (som spilte i LSK både i 1984 og 1987, for de ekstremt historieløse), Inge Johansen (som også var i LSK midt på åtti-tallet) og Bård Bjerkeland (for å si det som ei dame ville sagt det: Vet du ikke hvem det er, gidder ikke jeg å fortelle deg det!) Og jeg har hatt både Frank Grønlund og Tom Lund som trenere i Skeid i 1984.

Det var vel opplagt i utgangspunktet: En mann med et sånt navn måtte bare være en kjernekar.

Velkommen til Åråsen, Jarle! Vi skal rope "Hvem er vi?!" og du skal få svare alene.

Og du kan adoptere meg også når som helst. ub.

013

V책r mann Torgeir Bjarmann har putta mot enga.

GALLERI HUMBUG&KANARI 03/2002

HUMBUG&KANARI 03/2002

ARTIKKEL

Houston, we have a

problem!

014

ELLER: 9 KAMPER FRA SERIESTART. UTGANGSPUNKTET. Etter å ha missa opptil flere matchballer på slutten av forrige sesong var det bare å innse at trøndra igjen stakk av med seriemesterskapet. Ingen kan være i tvil om at Lillestrøm falt for eget grep da de lå i forsvarsposisjon og hadde alle muligheter for igjen å sette det gjeveste trofeet i premieskapet på Åråsen. Allikevel var Kanari-Fansen strålende fornøyd med sesongen. Fundamentet var lagt, og Rosenborgs gullalder endte med det tiende strake seriemesterskapet. Who fucking cares? Nå skulle Fugla overta tronen. En gang for alle.

Jepp. Folk var ikke i tvil. Lillestrøm hadde nok ikke landets bredeste stall på noen som helst måte, men kvaliteten på de elleve man forventa å finne i startoppstillinga var så milevis foran det andre lag kunne matche at det skulle være mer enn nok til å surfe inn til et etterlengta seriemesterskap. Cupen ville vi i tillegg ta bare på farta. Rønnere og andre superoptimister fikk det mer jordnære KFL-medlem til å innse at også innbytterbenken var forspent med spillere som egentlig ville banke på døra til enhver landslagsdiskusjon bare de fikk seg noen minutter på

banen. Dermed trengte vi heller ikke bekymre oss nevneverdig for skader eller suspensjoner. I det hele tatt: Fotballhistorie skulle skrives på Åråsen.

SERIESTART. Sesongen starta med kamp mot Viking, en av de på forhånd antatte medaljekandidatene. Fugla vant komfortabelt 2-0, Gilbert putta begge måla og utskudda som hadde antyda mulighet for spisskrise blei fleima hardt på Lista. Sjølve spillet var vel ikke all verden, men ærlig talt, har det noen gang skjedd i en åpningskamp i den norske serien? Fugla starta med å fly høyt, faktisk til tabelledelse på alfabetisk rangering. KanariFansen er ikke vanskelige å be, så vi tok skikkelig av vi også.

NEDTUR PÅ ULLEVAAL. Etter den andre kampen var det klart at vi ikke kunne skryte på oss å ha leda serien fra start til mål. Lyn tok oss på Ullevaal. En strek i regninga.

Ex-fugl Tommy Berntsen ga ikke spissene våre noen mulighet og et 2-0-tap var et faktum.

Lillestrøm spilte ingen god kamp, men vi blei heller ikke utklassa på noen som helst måte. Dessuten er

ARTIKKEL

det kjent at Fugla mistrives på Ullevaal, så dette var nok bare et ørlite feilskjær. Ikke farlig i det hele tatt.

TAMT PÅ JÆREN. Etter et begredelig besøk på Bryne begynte derimot varsellampene å blinke kraftig, og de minst rotfesta medgangssupporterne spratt fram og ropte ”ulv, ulv” for første gang. Dette lukta det faen ikke Champions League-klasse av. Spillerne våre leverte virkelig en bedriten match, og for de av oss som ennå ikke har greid å fortrenge fjorårets Bryne-tap i cupen var det uforståelig at Fugla kunne gå rett i den samme snara. Tross alt regner man med at folk lærer av erfaringer. Det var knapt vi registrerte at vi faktisk fikk med oss et poeng. I stedet husker vi at Frode Kippe var på plass i forsvaret i 2. omgang. På 17 minutter greide han å få et gult kort pluss et direkte rødt kort.

Forholdsvis god prestasjon, faktisk.

med motsatt resultat, altså at trøndra var best og vi hadde stikki av med poenga, får så heller være.

ROMSDALSTUREN. Neste post på programmet var en tur til Molde. Vi måtte nøye oss med uavgjort i en kamp hvor vi igjen totalt sett var best. Det mest bekymringsfulle var en ny målløs kamp. Det er og blir vanskelig å vinne fotballkamper uten å score mål, og sjøl om vi igjen leverte en god fotballkamp er det ingen tvil om at humøret til en god del Kanari-Fans begynte å dale ganske kraftig. Ropet om ulv hørtes betydelig høyere, og sjøl de mest optimistiske av legning begynte å stille seg spørsmål om det kunne være noe i det også.

KUN UAVGJORT. Etter hjemmekampen mot Moss så blei det forandra til at man mente at man skimta ulven sjøl borti skogholtet. Nå var det ikke gøy lenger. Dette er og blir supporternes forbannelse. Take it or leave it. Og vi har tatt det. Vi er med både på opp- og nedturer. KFL-medlemmet med mer enn to års fartstid er vant med skuffelser. I likhet med de fleste andre supportere. Det var bare det at vi hadde andre forventninger enn å spille uavgjort mot Moss når vi endelig skulle møte lett motstand igjen. Andre forventninger enn å spille en og annen god kamp innimellom. Vi skulle jo vinne seriegull, for faen.

ENDELIG SEIER IGJEN. Hvem faen er Clayton Zane? Sangen dukka opp på Kristiansand stadion. Den blei fort hysja ned.

Men det sier ganske mye om hva som skjer i huet på en supporter. Vi kan faktisk tåle motgang. Vi kan faktisk heie fram laget sjøl om vi ligger under.

015

1. MAI PÅ ÅRÅSEN. Så var det klart for årets største utfordring. Trøndra var på vei til Åråsen. I likhet med hos oss var det rusk i maskineriet til det seiersvante bartepakket.

Fugla har også klart seg rimelig bra i denne typen kamper når laga møtes i Lillestrøm i vårsesongen.

Og det blei fort klart at vi til tross for litt kronglete start på sesongen hadde et godt fotballag. Et fullsatt stadion fikk se en flott fotballkamp. Trøndra vant, mot spillets gang, men Kanari-Fansen kunne gå med løfta hode i full forvissing om at TV-Norge hadde sett at Fugla kunne spille fotball. Vi fikk også bekreftelsen på at laget vårt dermed skulle være i stand til å feie det meste av annen motstand av banen resten av sesongen. At vi egentlig innerst inne hadde vært mer fornøyd

HUMBUG&KANARI 03/2002

HUMBUG&KANARI 03/2002

ARTIKKEL

, er nd ia! u st elg de l i B o i g t le e al ykk r L fo n. kk to Ta lay C

016

Men vi har vanskelig for å takle en snikende mistanke om at alle ikke gjør så godt de kan.

Innsats. Blø for klubben. Dø for drakta. Er dette begreper som vil bli vanna ut i den framtidige Bosmann-fotballen? Inntil videre nekter vi å tenke på et sånt framtidsscenario og jubler i stedet sammen med spillerne over tomålsseier over Start.

Det sier også mye om sesongen hittil. Ekte jubel – både hos spillerne og hos fansen. En helt nødvendig seier – og den kom da det var som viktigst.

LSK-VIF. Mot Vålerengen på Åråsen er det ikke noe motivasjonsproblem verken blant spillerne på banen eller blant publikum. Ny tilskuerrekord blei satt på Åråsen i denne matchen, og tilskuertallet er faktisk det som har vært mest imponerende denne sesongen. Menigheta begynner å bli stor.

Utfordringa er å sørge for at den forblir på tribuna både ut sesongen og i de kommende. Så lenge stemninga og atmosfæren på stadion er sånn som mot vif vil nok folk komme igjen, sjøl om de må nøye seg med et uavgjortresultat. Igjen burde Fugla ha avgjort dette før pause, men det settes rett og slett ikke nok sjanser. For de var store nok til å ha gitt en komfortabel seier over Oslo-laget.

Plageånden Petter Belsvik greide imidlertid å ødelegge festen for oss.

SIKKERT SOM BANKEN. I Bodø holdt det med ett mål for å sikre seier’n.

Forsvarsspillet har nemlig vært av høy klasse hele sesongen. Ingen lag har sluppet inn færre mål, det er framover på banen utfordringa ligger. Sjøl om det igjen var duka for en seiersmargin på mer enn ett mål er det betryggende å konstatere at Fugla har full kontroll på banen.

HISTORIEN SÅ LANGT. 3-4-2 er kampstatistikken så langt. Langt under forventa. Allikevel er det langt fra helsvart.

Riktignok gir uavgjortresultatene svært dårlig uttelling, men det er kort vei til å gjøre disse om til seier. Det mest skremmende er selvsagt at to av dem har kommet mot bånnlaga Bryne og Moss.

Det går ikke på skinner denne sesongen, så det kreves maksimal innsats og jobbing i hver eneste kamp. Fokus, fokus, fokus, gutter – og én kamp om gangen. Det er seiersoppskrifta. Garantert.

Det som er spennende er at vi er inne i en alle slår alle-sesong. De eneste som surfer på en skikkelig medgangsbølge er kameratflokken i Lyn Supporter Clubb. Ingen tror på alvor at Lyn holder inn. Det er deres mulighet, men skulle det være nok til å vippe trøndra ned fra tronen tror jeg at supporter-Norge kan leve godt med det – dette ene året. Men vi tror at Lyn sprekker som troll i sol.

Og hvordan ligger det an da i forhold til å drømme om heder og ære for Fugla? Faktisk meget bra. I skrivende stund er vi fire usle poeng bak sølvplassen, og med aller seriefavoritters mor, Rosenborg, bare poenget foran.

Hvis nå spillerne og Kanari-Fansen kan bli enige om å gjøre sitt beste uansett motstander framover så skal vi se at det er muligheter framover. Sjøl om vi nok i utgangspunktet hadde forestilt oss at de nye spillerne på Åråsen hadde vært noen andre enn nesten-pensjonistene Jan-Åge Fjørtoft og Gunnar Halle. Imidlertid elsker Kanari-Fansen gamle helter, og vi gir fullstendig blaffen i hvem som sørger for at Fugla skal få en minneverdig sesong i positiv forstand – bare vi får det.

Mer krever ikke vi supportere.

Vidar Evje

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 03/2002

Bruk- og kast-

mentalitet Når mange mennesker er samlet på Kanari-Feltet lever Kanari-Fansen på mange måter sitt eget liv.

Det blir et fristed fra verden rundt og et utmerket sted å lufte ut frustrasjonene før sikringene våre blåser på andre måter.

Ingen andre steder i samfunnet kan man gjentatte ganger skrike ”jævla rasshøl!” (Tryggvi Gudmundsson – Stabæk), i kor uten at noen rundt deg så mye som hever på et øyelokk. Man lever med i kampene. Lagets framganger blir dine egne og tapene kjennes på kropp og sjel. Fotball er følelser, og takk og pris for det. Det betyr imidlertid ikke at følelsene skal løpe av med en. I kampens hete kan det hende vel at noen og enhver føler for å tuppe dommeren bak eller kringlevri Martin Andresen. Men, selvsagt gjør man det ikke. Her er en oversikt over andre ting man ikke bør gjøre.

I ”gamle” dager kunne far ta med seg barna på kamp. Mens familiens overhode så på fotball plukket småsneipene flasker og ordnet seg noen

På noen norske fotballbaner har man egne felt som er forbeholdt ikke-røykere. I Stavanger er sågar hele stadion røykfri! På Åråsen har man ennå ikke innført slike ordninger. Når det gjelder røyk/ikke-røyk har gjerne folk mange og kraftige meninger. KFL må imidlertid be ikke-røykerne unngå å ta lighterne fra røykerne og kaste dem ut på banen. For alt vi vet er vaktene, som igjen må plukke lighterne opp, kanskje også ikke-røykere og har dermed ikke behov for noe å sette fyr på faenskapen med.

Kanari-Fansens jobb på Åråsen er å støtte laget alltid – uansett. Det gjør man ikke ved å pepre banen med flyvende gjenstander. Dette har ikke vært noe problem tidligere. La oss håpe at vi også i fortsettelsen kan unngå overvåkningskamera og sivilkledde vakter. vh.

017

Dersom du føler en uimotståelig trang til å kvitte deg med penger på Åråsen – ikke kast dem ut på banen. De vaktene som plukker mynter fra gressteppet etter kampen får faktisk godt betalt for å stå der. Gi heller pengene til Ungdommens Røde Kors. Et unntak kan imidlertid gjøres for sedler, men kun dersom man lager papirfly og kaster dem i retning av meg.

kroner ekstra på den måten. Nå får man sjelden med seg flasker opp på tribunen. Skulle noen plastflasker likevel forville seg opp på Kanari-Feltet foreslår vi at man setter dem fra seg når innholdet er borte. Det kan være at det fortsatt finnes småunger som ønsker seg penger til litt ekstra lørdagsgodt. Igjen - ikke kast flaskene ut på banen.

Vaktene som må plukke dem opp får, som nevnt tidligere, faktisk betalt for å stå der og har ikke behov for panten.

018

HUMBUG&KANARI 03/2002

GALLERI

GALLERI

HUMBUG&KANARI 03/2002

Aah, ny gruppeklem p책 gang!

1-0 til LSK!

019

HUMBUG&KANARI 03/2002

Livet på

ARTIKKEL

Åråsen!

020

Sportslig sett har ikke sesongen vært noen højdare. Det som imidlertid har vært supert er oppslutninga rundt kampa . Vi har et formidabelt tilskuersnitt på over 9000 etter fem kamper. Det er faktisk det beste snittet LSK har hatt siden fantomsesongen 1977. Morsomt er det å sammenligne med 99-sesongen. Da møtte vi ca. de samme laga som vi har gjort nå i de fem første kampa. Da var snittet ca 5250 pr kamp, og da var vi i den øverste toppen hele vårsesongen. Tre små år seinere har vi økt med nesten 100%. STADIONEFFEKTEN har kommet med store skritt. Grunnene er mange. Resultatene i fjor høst, billettbørsen i RB, flagga i Alexen, de nye tribuneseksjonene, det proffe arangementet, tak over hodet på alle seksjoner og stemninga rundt HELE stadion gjør at folk kommer seg på kamp mer enn før. 6084 tilskuere mot Moss er, tatt i betraktning motstanderens appell, kanskje det beste tilskuertallet LSK noen gang har hatt med den tabellplasseringa.

Når det gjelder KFL har oppmøtet vært veldig bra på hjemmebane. Dette var jo et spenningsmoment p.g.a at vi i år kun slipper inn medlemmer i KFL. Stemninga har vært opp og ned. Veldig bra i perioder mot RBK og Vif og tilsvarende labert mot Moss. Det nye, og meget gledelige, er at folk på resten av stadion er med som aldri før. ”Alle sammen nå! Vi er Lillestrøm Kanaris” har blitt en slags hymne for hele Åråsen. Når halve OKSsvingen er med og synger mot Vif er det nesten så du kan klype deg i armen. Noen har ymta frampå at vi bør vurdere å stille oss i svingen neste år. Disse er i beste fall på villspor. Fordi :

• Oversikt over spillet er det viktigste for en hver fotballfan. Flytter man til svingen er KFL delt for alltid, og da kan man like godt hente likbilen med ”Kanari-Fansen RIP”.

• I en rektangulær sving, som OKS og Adidas, er det nesten håpløst å få med alle på synginga. Et supereksempel på dette var jo LYN-kampen på Ullevål da sanga føyk rundt i hytt og pine. I tillegg begynner folk å sette seg ned på sidene. Folk luller seg inn i en romantisk svingdrøm når man ser stemninga på de to storkampene vi har på Åråsen. På de 11 andre kampene er det Moss, Sogndal og Bryne som er malen.

Da er en sving DØDEN! Langsida er ALLTID bedre enn svingen, men plasseringa på langsida har mye å si. På kampa mot RBK og VIF fikk vi ca 200 plasser på felt C, og det var en stor suksess. Folk så kjempebra og vi fikk dratt stemninga lenger inn mot midten. Noe som igjen gjør at man lettere får med seg hele svingen og den andre langsida m.m. Derfor er det viktig at KFL går for å få FELT C som ståtribune. Fordi: • Man ser kanonbra • Tribunen er stor, men samtidig intim.

• De som ikke vil sitte, men som sto i svingen fordi de ikke orka tettheten på feltet, flytter nå inn på det nye feltet.

• Stemninga blir flytta innover og du får et gedigent trøkk. Dette trekker til seg nye folk.

Får vi til dette har vi faktisk Norges i særklasse beste sted å stå. Den blir da en kopi av Hammarbys tribune i Sverige, som har vært regnet som den beste i Norden. Den vil også ligne på Klanens tribune på Bislett. Kort og godt: EN KVADRATISK LYDBOKS. Tida er inne. Felt C skal bli vårt.

RAS

INTERVJU

HUMBUG&KANARI 03/2002

Humbugen samlet 4 unge menn som har vært med blant fansen lenge. De har sett Fjøra bli toppscorer i 89 og senere forsvinne midt i samme sesongen til Rapid Wien. De har sett Tom Lund trekke seg en uke før seriestart som trener, de har sett Dennis Schiller latterliggjøre nærmest samtlige motstanderbacker i sin tid i LSK-drakt, de har sett Arne Erlandsen lede sitt LSK som spiller i cupfinalen mot RBK og de ser i dag samme Erlandsen som trener for LSK. Disse fire var Arild, Joffle, Steffen og Jon-Arne.

Fire kjernefolk om Kanari-Fansen - Aller første minne med fansen (senere KanariFansen)?

Arild: - På slutten av åttitallet, fansen var da Rælingen- og Lørenskog-basert, vi sto under den gamle tv-bua…..

Joffle avbryter Arild, noe som er uvanlig, - Jeg husker vi gikk sammen på kamp. Første gang du traff meg var etter en kamp i 87, Arild spurte ”Er du Joffla..?”, Joffle begynner å le.

Steffens historie er litt mer forsiktig: - Jeg gikk over fra hovedtribunen under en kamp i 87 til ståtribunen.

Jon-Arne Møller: - 88-89-sesongene. Vi fra Korset satt i gamle Leirsund-svingen, men begynte etter hvert å stå sammen med dem andre under bua.

- Første bortetur med fansen?

Joffle: - Mossekampen 87. City-pub hadde satt

021

Arild Myklebust (30) fra Lørenskog er nok kjent for de fleste i KFL og Norge med kjennskap til supportere.

Mannen er nærmest alene grunnen til at KFL er der de er i dag; husvarme på Åråsen, landets kuleste supporterfelt, Norges nest største medlemsmasse for en supporterklubb - òg definitivt best til å støtte laget sitt i motgang.

Vi fikk også med oss Jon-Arne ”flisbyen” Møller (31), bosatt i Lillestrøm, Steffen ”1400 lux i” Hagen (25), bosatt på Åråsen og ”Joffle” (29) fra Lørenskog.

HUMBUG&KANARI 03/2002

INTERVJU

ris na . a K n n se js o rå ra å Å ne p p e g op ny er En oks v

opp buss. Det var også flere som dro nedover i buss. Det var en skikkelig fylletur. Folk som løp på banen under kampens gang. Kampen ble også annonsert av russen som en fylletur til Moss. Noen ”LSK-supportere” begynte å slåss med snuten bak mål. Joffle husker også at Dennis Schiller ble presentert i det gamle VIP-rommet på Åråsen før kampen. Arild husker godt ”Megamann” med kjeledress og megafon som var primus motor for Lillestrøm Supporterklubb den gang. Arild mener det må ha vært minst 1000 LSK-fans i Moss og karakteriserer kampen som et bad taste-party.

022

Jon-Arne: - Fatter’n og kompisene hans satte opp buss til bortekamper på åttitallet, og jeg var med som guttunge. Det sto Dressmann på bussen.

Steffens første bortetur var med LSKs buss til Tønsberg i kvaliken i 90. Bussen til ”Bøffelberget” og den harde kjernen av fansen var full.

– Cup-kampen mot Eik i -89 er legendarisk, skyter en raskt inn da Steffen forteller om sin første bortekamp med fansen.

Jon-Arne: - RBK-kampen i 97. Stemningen var til å ta og føle på.

Steffen: - 97-kampen!

– Husker du noe av den, tilføyer Arild raskt.

Cup-kampen i 93 blir også av gutta trekt frem som noe de mer enn gjerne husker. Kampen da Mjelde nærmest alene sendte RBKs e-cup-f ormasjoner, forhåpninger om trønderfest i Oslo i oktober, og flere lektor Eggen-glis hjem til Trønderlag med et braknederlag på Åråsen.

Arilds kamp som best sitter fast i erindringen er Bryne og kvaliken for å klare seg i den øverste divisjonen i 1990, en divisjon som LSK har vært i sammenhengende siden 76. Arild mener å huske at det var en ladet stemning. Bryne-supportere som sto foran fansen under bua, òg ku-bjeller - òg det som skjedde på City Pub. Lillestrøms gamle fotball-pub. Der var det gamle damer som dansa tango på et flygel og det var full fest.

Verste minne(r) med fansen?

Hvilken kamp husker dere best?

- RBK i 99!, svarer lørenskogingen Joffle kontant. En renessanse i 99, fansen var i ferd med å stagnere.

Vi var i ferd med å bli ræva, fortsetter han.

Joffle sikter til KFL-feltet som det året nylig hadde blitt åpnet for fansen.

Arild: - Høsten 98. Det var regn hele tiden og det kom ikke folk. 3000-4000 på hver kamp. Det skrumpa liksom hele tiden.

Joffle: - Semifinale i Bergen 95. Å stå på Brann Stadion med buekorps og 15 000 bergensere i regnvær og oppleve at Brann scorer fire mål.

INTERVJU

HUMBUG&KANARI 03/2002

Pressa mellom syv fjell. Jeg følte meg som maur.

Aldri følt så mye avmakt, erkjenner Trondsen.

av mennesker som er fotballsupportere og fans av eget lag.

Jon Arne: - Cupfinaletapet i 92. Jeg gråt.

- Fortsettelsen for KFL?

Ytterligere kommentarer synes overflødig for Humbug og Kanaris utsendte.

Unisont krav om utvidelse og ”invasjon” av C-feltet. Dette for at stående supportere på Åråsen skal nærme seg inn mot midten av banen.

Steffen: - Tap for Brann i semi’n [95], jeg våkna opp på Ål og trodde vi var i finalen….

97 trekkes også frem som en sesong det de fire veteranene helst vil forsøke å tenke minst mulig på.

Arild: - Om et år eller to kommer stagnasjonen. Vi må lengre inn for å se best mulig.

- Ståplasser er alfa omega, istemmer en av gutta.

- Hvordan har supportermiljøet forandret seg i KFL og generelt i Norge?

Joffle: - Folk i kjernen vil stå. Folk i periferien vil sette seg dersom det er stoler og man har seter.

Jon-Arne: - Først og fremst at alt er større. Mye mer fokus på støtte. Folk tenker over at de representerer klubben.

Steffen: - Stolene må bort!

Steffen: - Mye mer rølpete før enn nå.

- KFL-feltet, en suksess for klubben?

Joffle: - Kjernen i fansen er eldre. Når vi dro på tur før var det ikke morsomt før det skjedde noe gærent. Det var mye mer drikking.

Joffle: - Absolutt. Fra å være en ”mongogjeng” på 100 stykker til å bli 1200-1300 stykker.

Steffen får støtte fra Jon-Arne og Joffle.

Resten sier seg ikke uenig.

Arild: - Enig med Jon-Arne, i det å støtte laget. Før 97 var KFL medgangssupportere. 97 forandret egentlig alt. Supporterkåringen i VG, det året.

Effekten av den kom i fjor, med en ny stadion, fortsetter Myklebust. Vi fikk med andre seksjoner på synginga.

Joffle: - Stabæk Support og Godsetunionen minner forresten om oss i 95.

- Hvilke kamper er de med mest fortetta ramme rundt?

Steffen: - VIF og Rosenborg.

Jon-Arne: - Pluss Brann. Det er tre supportergjenger som har skilt seg ut. Det er oss, VIF og bergensera.

Joffle: - Rosenborg og VIF, ikke noe å lure på…

Jon-Arne: - Samfunnet generelt. Mer legitimt å være supporter.

- Hva er grunnen til KFL er der de er i dag?

Mens Steffen sier dette nikker han erkjennende mot Arild som sitter på tvers av Steffen i det gamle VIP-rommet på Åråsen.

Jon-Arne: Kontinuitet fra KFLs styre. Arild og gutta er limet. Dette med å være inkluderende.

Arild: - Jobbet med å være inkluderende. Unngå klikker.

De mener også at fansen har forandret seg i sammensetting. Et større spenn, flere ulike grupper

Joffle tillegger også at han synes styrene rundt omkring i de forskjellige fanklubbene er som russestyrer. Han sikter til Branns styre som ledes av en 19 år gammel bergensjente.

Arild synes også at Klanshypen i 97 forandret alt i Supporter-Norge.

Italiensk pizza bringes på bordet og vi benyttet anledningen til å takke for intervjuet.

fh.

023

Steffen: - Mye på grunn av han der….!

Arild er enig med Joffle og Steffen. Jon Arne tillegger at han synes fansen i Norge blir bare likere og likere.

HUMBUG&KANARI 03/2002

ARTIKKEL

Økonomisk bakrus, rot og dårlig styring?

Det er norsk fotball det!

024

Hva er det egentlig som er i ferd med å skje med norsk fotball? Uken før seriestart solgte Sportsklubben Clayton Zane til Anderlecht, og representantene for den belgiske storklubben (det er sikkert bare meg, men jeg sliter med å bruke ordene ”belgisk” og ”storklubb” i en og samme setning…) tok en kopp kaffe med- og Hanu Tihinen fra- Bjarne Berntsen. Noen dager senere signerte Raymond Kvisvik og Torstein Helstad for den østerriske storklubben (kommentar overflødig) Austria Wien, og med noen pennestrøk var fire av fjorårets beste spillere forsvunnet fra norsk fotball. Årsak? Dårlig økonomi, selvfølgelig.

Jeg leste i avisen forleden at den gjennomsnittlige årslønnen til en eliteseriespiller var 750 000 kroner (dersom vi fjerner Troillan fra regnestykket er snittet fortsatt over 500k)! Jeg holdt på å ramle av stolen av ren forbauselse, men heldigvis satte jeg kaffen i vrangstrupen først, og beholdt derfor balansen. I min grenseløse naivitet trodde jeg at gjennomsnittet lå på rundt 300 000 kroner, men siden dette stod svart på hvitt i Avis1 må det jo være sant…

Før sesongen ble sparket i gang leste vi om Fredriksens ”gavepakke” (blir forresten spennende å se hvilke utslag den gjør seg om noen år) til Vålerengen, og at Start, Bodø/Glimt

og Bryne flørtet med skifteretten. Så mye som det står om norske eliteserieklubbers (mangel på) økonomiske styring i tabloidene om dagen, må man snart ha utdannelse fra BI for å lese sportssidene i Vanvittig Grasrot og Dagblah. Det hadde forresten vært smart om enkelte fotballedere hadde vurdert et kurs eller to på nevnte skole.

Pengegaloppen startet selvfølgelig etter at Bosman-dommen tro i kraft. Klubbene var så redde for å miste sine beste spillere uten å få noe igjen for de, at de heller tilbød svimlende lønninger mot at spilleren skrev under en lang kontrakt. Det var lurt.

Under Arne Erlandsens regjeringstid (fra og med 1997-sesongen) har Sportsklubben solgt spillere for fantastiske 85 millioner kroner, altså 17 millioner kroner pr. år. Dersom vi antar at budsjettet i snitt har vært 30 millioner kroner pr. år i løpet av denne perioden, har altså Sportsklubben solgt spillere for mer enn halvparten av budsjettverdien hvert år, og enda går man med underskudd! Dette til tross for opprettelsen av Lif ASA, påfølgende emisjon og selvfølgelig billett- og sponsorinntekter. Ganske imponerende, eller hva?

Det verste med dette eksempelet er ikke at Sportsklubben så til de grader er avhengig av

ARTIKKEL

spillersalg for å sikre driften, det verste er at Sportsklubben er blant de flinkeste i klassen, når det kommer til økonomi. Krokan-is (like morsomt hver gang) Bjarne & Co har sjenket oss et nytt stadion (nå også med flomlys) og Sportsklubben har tross alt et slagkraftig lag som holder seg i toppen av Elitserien. Der andre klubber støtter seg til rike onkler og nødhjelp fra det lokale næringsliv, skynder Sportsklubben seg langsomt videre på den tunge veien mot økonomisk trygghet.

–Og sann mine ord: Det målet kommer vi til å nå!

Men: Norsk fotball har lært nå. Man har sett at intet tre vokser til himmelen, og at det å budsjettere med spillersalg funker like dårlig som

å pisse i buksa for å holde seg varm. Klubbene på østlandet har blitt enige om å holde lønninger og overgangssummer på et fornuftig nivå (den nyheten likte du sikkert, Morgan Andersen?), og de andre har forstått at man kan mer enn å koke saft i Sogndal (talentutvikling, det er lurt det!).

Dog, vil det ta flere år å rette opp skaden som er gjort. Den økonomiske bakrusen forsvinner ikke av seg selv, og klubbene vil fortsatt være avhengig av rike onkler, spillersalg og velvillig næringsliv i årene som kommer. Samtidig må publikumsinteressen opprettholdes, og TV må sende fra flombelyste baner i høstmørket. ”Ja takk, begge deler!”, sa Ole Brumm.

Salget av Clayton Zane svekket våre (fra før av, små) sjanser til å nå Champions League, men det sikret arbeidsro og økonomisk trygghet ut denne sesongen. Dersom vi får fortsette å bygge på grunnlaget vi er i ferd med å skape, vinner vi serien innen fem år. Jeg bare håper at det også i 2007 eksisterer et Vålerengen vi kan denge, et Brann å ydmyke og jeg kan nyte (?) en pølse i vaffel på Melløs. Jeg håper det, men jeg er ikke sikker…

Kom igjen Sportsklubben!

Christer Bratz

025

Allikevel er jeg ganske bedrøvet på vegne av norsk fotball. I fjor fulgte Sportsklubben Troillan til døra, og den generelle interessen for årets turnering er større enn noen gang. Samtlige lag rapporterer om økt salg av sesongkort, aldri har det vært så mye fotball på TV, og proffene har til og med begynt å spille på landslaget igjen. Derfor er det trist at ligaens beste spillere forsvinner utenlands for moderate summer. Det er viktig å ha i mente at den norske serien er en av Europas dårligste, og det er grenser for hvor mange profiler som kan førsvinne før kvaliteten [sic] på produktet er alvorlig forringet.

HUMBUG&KANARI 03/2002

HUMBUG&KANARI 03/2002

LESERINNLEGG

Snart skal fugla ut i kvalifisering til Champions League. Her finnes det absolutt muligheter for at Lillestrøm kan få tilfredsstillende matching...

Den første offisielle supporterklubben ble stiftet på midten av sekstitallet og ble kalt ”gate 13”.

Grunnen var at de ville være sikre på å få tak i billetter og slippe å stå sammen supportere fra andre lag. I dag finnes ca 35 supporterklubber i Athen som støtter Panathinaikos.

Et av lagene som jeg har hatt et ”lite” sidesprang til, er det greske laget Panathinaikos. Selvfølgelig er LSK laget, men det var mye som fascinerte meg ved den greske fotballkulturen.

I Athen har alle de tre store lagene, Panthinaikos, aek og olympiakos, hver sin avis som kommer ut daglig! Disse tar for seg sladder, rykter, fans og alt som omhandler klubbene. Man har også egne telefontjenester der man kan ringe inn og diskutere tvilsomme offsideavgjørelser og liknende alvorlige tema 24 timer i døgnet!

Panathinaikos har vært et fast inventar i CL, men de har aldri nådd helt til topps. Det som gjør at denne klubben så sterk, rent bortsett fra et veldig bra fotballag,er den vanvittige rammen supporterne skaper på kampene. Det virker som alle på tribunen er 100% engasjert i kampen, både ungdommer og bestemødre.

Lillestrøm har hatt tradisjoner for å være sterke på hjemmebane, noe vi senest fikk bevist i fjor. For Panathinaikos er dette en av de sterkeste våpnene.

I avgjørende kamper og prestisjetunge derbyer, er det trøkk uten like fra tribunen. I fjor restaurerte klubben sitt gamle stadionanlegg, og gikk ned fra 80 000 i kapasitet til rundt 18 000! Olympiastadion i Athen ble for lite intim til lokale kamper og nå er det igjen fullt leven på hver eneste hjemmekamp.

026

På klassetur til Athen fikk jeg mitt møte ”likesinnede” fotballdårer fra en ganske annen kultur. En god kamerat er en aning gresk og også Panathinaikos tilhenger. På den måten kom jeg liksom litt på innsiden av forholdene og kulturen. Vi har også reist på ferie til Athen er par ganger senere.

Engasjementet og det greske temperementet kan ha en tendens til å skli ut, særlig når de braker sammen mot byrivalene. Selv når lagene møtes i vannpolo, koker det over på tribunen. Dette kan ende i reelle gateslag. Sikkerhetstiltakene er derfor enorme under slike derby kamper. Panathinaikos har derfor gått så langt som å forby tilreisende supportere adgang på enkelte av kampene.

Men, det skal understrekes at jeg som relativt nøytral tilskuer på en slik kamp alltid har følt meg trygg på tribunen under disse kampene.

Lillestrøm er, i likhet med Panathinaikos, i ferd med å bygge ferdig sitt eget fort. Det som er viktig er å skape et positivt miljø som den store familien LSK fortjener. Etter fjorårssesongens opptur er det viktig å beholde den gode stemningen og synge med for Lillestrøm. Kanskje vi får vist grekerne Åråsen en vakker dag? m.h.

Panathinaikos

Men tak over tribunen har dem ikke...

DET AKADEMISKE HJØRNET

HUMBUG&KANARI 03/2002

Fotballsirkus?

Av Hans Hognestad -Fotballforsker ved Norges idrettshøgskole Alan Durban ble som manager av Stoke tidlig på 80-tallet beskyldt for å fremme en lite underholdende type fotball. Vår mann ble lei av disse beskyldningene og til sist sa han til en journalist "If you want entertainment - find a circus". Skal man dømme etter tendenser på mange norske eliteseriearenaer kan det virke som om kamparrangører har tatt dette utsagnet som en bokstavelig oppfordring til å lage en syntese mellom fotball på banen og sirkus rundt. Jeg tviler på om den "underholdningen" som faktisk serveres trekker flere tilskuere. Min erfaring er at folk går på fotballkamp for å se fotball, ikke for å se Steinar Ingebrigtsen med sitt nye band.

Stabæk er en ny toppklubb uten tradisjoner og de prøver å appellere til et potensielt publikum som muligens er mest vant med å pusse båten på søndagskvelder i mai. Men dermed forstår jeg ikke helt hvorfor Freddie Mercury's skingrende stemme eller kramgoda låtar skal hindre alle forsøk på egenprodusert tribunelyd. Nok en ellevill speaker og russens thrash dance i pausen gjorde at jeg en stund følte meg mer som et Obstfelder-dikt enn en bonde i eksil. Publikum skulle fores non stop.

Kanskje var det dette Ingebret Reklamemann mente da han sa at norsk fotball måtte ha Manchester United's kommersielle profilering som forbilde?

Jeg tror at selv på Nadderud er 98% av publikummet der for å se kampen, snakke med sidemannen, drikke kaffe i pausen, lese i programmet osv. Noen er der for å forsvare en eller annen forestilling om klubbens ære. Mange ser seg selv som deltakere i det som skjer under kampen fordi lagets prestasjoner er noe som angår dem selv. De siste 2% er der fordi de er venner med noen blant de 98%. Ingen er der for å oppleve vrakgods fra danskebåten. Dersom man fremmedgjør den delen av publikummet som er følelsmessig involvert risikerer man å skyte seg selv i foten.

Dersom denne undervurderingen av publikum får dominere riskiskerer en å fremmedgjøre de på tribunen som synes fotball er viktig.

027

"Show" på kamper er for så vidt ikke noe nytt. Alle har vi vel opplevd mer og mindre tredjerangs entertainere forsøke å hause opp stemningen.

Duskedamene og en løpende Tommy Sulen med megafon på Varden kunstgress under Fyllingens glanstid et drøyt tiår tilbake i tid skapte en følelse av å være på collegekamp i amerikansk suburbia heller enn på fotballkamp mellom bakkar og berg. Som livslang supporter av norsk fotballs bønder par excellence ble jeg tidlig fortrolig med brøyter, traktorer og sauer på fotballkamper (Yep - Hognestad er Brynesupporter. Red.). Det skapte en ramme som ga 'hjemmebane' en ny dimensjon og som må ha virket fryktinngytende på gjestende lag, i tiden før primærnæringens helter ble det primære mobbeobjektet i norsk fotball. Med dunkinger på mikrofonen informerte Kristoffer Emberland mellom 1970 og 2001 til tider en smule åndsfraværende, men nøkternt om det en speaker skal informere om. Gikk kanskje opp en oktav i forbindelse med en Bryne-scoring og ned en etter at vi hadde fått en imot, men aldri nedlot han seg til å skråle som makkeren på

Stavanger stadion gjorde gjennom hele 90-tallet.

Byasane får fremdeles "stemning" intravenøst.

Siddisene har i år utvidet repertoaret med hockeymusikk på cornere. I beste grisefestånd.

Men et sted er det enda mer ellevilt: Nadderud stadion. Der var jeg 1. mai.

Flomlys på Åråsen gjør noe med kamp-opplevelsen! En takk til Per Mathisen.

028 HUMBUG&KANARI 03/2002

REISESKILDRING

REISESKILDRING

HUMBUG&KANARI 03/2002

Tur/ retur - ikke alltid like langt Terminlista sier Bodø/Glimt – LSK på Aspmyra den 26. mai, fornuften sier en kjapp telefon til Braatens og 2.500,- ut av lommeboka, hjertet banker og krever at bil er det eneste rette, det er farlig å fly.

Hjertet vant over fornuften og dermed gikk jeg i gang med å skaffe kjørekompiser til denne lille svippturen.

Det skulle vise seg å være overraskende enkelt, én forespørsel på LSKs mailingliste og det rant inn med en seks-syv personer som var interessert. Etter hvert som folk datt av på grunn av tidsnød eller andre unnskyldninger, så pekte det seg ut tre stykker som jeg kalte ”The Chosen Ones”. Mennesker så desperate etter å klare milepælen med alle LSKs 26 kamper hjemme og borte at de gladelig tar seg fri fra jobben på en mandag og frivillig setter seg inn i en bil med 260 mils tur foran seg.

Lørdag kl. 20.00 var satt som avreisetidspunkt fra Lillestrøm og i motsetning til KFLs bussturer klarte vi å overholde avreisetidspunktet til punkt og prikke.

Det var gråvær og lite trafikk på veien, altså helt perfekt.

Første etappe på turen gikk til Trondheim, hvor vi hadde planlagt et matstopp og Østerdalen ble det naturlige veivalget for den etappen (eneste delen hvor man faktisk har noen reelle valg av

029

Nå var kjørekompisene valgt ut, tidspunktet satt for avreise og ruta lagt opp, det eneste som manglet var bilen som stod på verkstedet for en siste sjekk. Better safe than sorry, men bilen ble klar og da var det ingenting som kunne stoppe oss.

HUMBUG&KANARI 03/2002

REISESKILDRING

kjørevei). Humøret var godt og undertegnede tok første etappe (kremetappen) siden jeg var eier av bilen. Etter en liten fyllekule på fredagen som endte i senga sånn i halv fire tiden sto jeg opp igjen to og en halv time etter sammen med min datter. Man kan trygt si at jeg var skeptisk til om jeg kunne klare å holde meg våken til siste etappe utpå søndagsmorgenen.

Musikkvalget var preget av at 3 av de 4 ”Chosen Ones”var nærmere 30 enn 20 år og 80-tallsmusikken runget i bilen. Det er rett og slett deilig å ligge og cruise i 120 km/t oppover Østerdalen mens The Best of Bon Jovi, A-ha og Alphaville klinger som munter bakgrunnsmusikk. Faktisk gikk det så greit at vi ikke hadde vår første pause før like etter Tynset, da behovet for å late vannet ble så kraftig at til og med Living On A Prayer måtte gi opp forsøket på å holde oss i bilen. Neste stopp var rett utenfor Trondheim da en lokal Shell-stasjon ble ribbet for det de hadde av energidrikker som Battery, Magic, Dark Dog, Pitbull osv. Matstopp skulle vi ha i Trondheim. I og med at undertegnede er en gourmet falt valget på Sesam, de beste burgerne man kan få tak i Trondheim. Av en eller annen grunn ser trøndere litt spesielt på oss LSKsupportere og det var ikke få rare blikk vi mottok på vår lille tur i bartestaden, samt et par studenter som selvfølgelig sang Vålerenga-sanger.

030

Maten ble fortært på en ytterst usmakelig måte, slik det sømmer seg for hamburgerspisende fotballsupportere halvdøde av sult.

Nå var det bare å bytte sjåfør og få gassen i bånn slik at vi fortest mulig kom oss ut av Trøndelag og inn i Nordland, jeg er kanskje rar, men trøndere gir meg grøsninger… Bilen gikk bra, sjåføren var våken og alert, verre var det med co-piloten (undertegnede) som slet seg gjennom noen bokser med Battery for å holde seg våken. Ikke før vi kom til Mosjøen var det klart for siste etappe og endelig min tur til å sove. I og med at Jon Blund våket over meg er det lite jeg kan fortelle om siste etappe, men ryktene skulle ha det til at vi klarte å treffe en fugl, som straks ble døpt André samt at 180 km/t over Saltfjellet er en helt akseptabel fart.

for å komme oss til ølteltet i Bodø for å sjekke livet.

Og hvilket liv! Der var det 14 Kanaris, en bartender ved navn Hårek samt 7-8 tannbørste-supportere.

Fantastisk ramme før kampen når man tenker på at Bodø lå som nr. 3 på tabellen før kampen…….Som dere skjønner, ikke veldig mye å rapportere fra festen før kampen… Fugla vant 1-0 over Bodø/Glimt til stormende jubel fra 14 Kanaris og det gjorde hjemturen adskillig lettere å starte på.

På veien hjem igjen skulle vi ta følge med en annen bil som hadde reist oppover noen dager før og etter en matstopp i Fauske var det klart for Saltfjellet. Oppe på polarsirkelen ble det avholdt en høytidelig fotballkamp, bil mot bil og ikke overraskende tapte vår bil. Jeg påstår at det var for lite grunntrening som gjorde utslaget.

Av en eller annen grunn bestemte vi oss for å kjøre gjennom Sverige på vei hjem, om det var ønsket om å få se noe annet enn Trøndelag eller suget etter billig snus og filmer og blader med voksenkultur skal være usagt, men omveien tok vi i alle fall. Fra Mo i Rana bar det over grensa til Sverige og til Innlandsvegen som skulle bringe oss til Norge litt lenger sør i søta brors forgjettede land.

Det var en omvei på nøyaktig 20 mil ekstra, men hva er vel 20 mil når vi snakker om mulighetene som finnes i EU. Farten tilbake var ikke riktig så høy som på turen opp, vi hadde det ikke travelt og en masse stopp bidro til en langt lengre kjøretid enn på veien opp.

Stoppene ble hyppigere og hyppigere ettersom vi nærmet oss grensen ved Femund all den tid vi ennå ikke hadde fått vår dose med kultur og snus, redningen ble grensebua som er alt hva navnet kan fortelle. En bu ved grensen der snus, røyk, kjøtt og kulturfilmer dominerer utvalget, kort sagt kjernevarene til grensehandlende Nordmenn.

Summasummarum, hjemreisen ble uhorvelig lang og vi var ikke hjemme før ved halv fem tiden på mandag ettermiddag. Turen tilbake tok oss altså tjue og en halv time og det var noen slitne Kanaris som så frem til å legge seg i sengen.

Ca. 09.30 kjørte vi inn i Bodø by og det skulle bety at turen tok drøye tretten og en halv time, noe som i følge min kjørecomputer ga oss en snittfart på 93 km/t. Ikke fortell dette til min mor.

Det første vi gjorde når vi kom til Bodø var å dra på hotellet der det var innlosjert en del Kanaris som hadde overnattet der. Disse ble sendt ut for å spise frokost og bowle, mens vi inntok sengene for en velfortjent lur.

Skal man dra noen erfaringer fra denne pilgrimsferden, så er det at det lønner seg å overnatte i Bodø dagen før kampen for å få ladet batteriene før hjemturen, raskeste vei er gjennom Norge, det er 127,8 mil fra Linderud i Oslo til Aspmyra og er man 4 stykker og ikke kjører en skikkelig drivstoffsluker av en bil, så koster ikke turen mer enn en 350 kr. pr. pers.

Etter at vi våknet ved halv tre tiden så var det klart

Mvh Ronnie ”The Runner” - LSK for alltid

Blir det Bodøtur neste år også, så blir mitt valg bil….

GALLERI

HUMBUG&KANARI 03/2002

Duellspiller nr. 1, Torgeir Bjarmann, rekker ikke helt opp denne gang.

031

HUMBUG&KANARI 03/2002

ARTIKKEL

?

032

Spørsmålstegnets tid er forbi!

Til tross for at LSK er fattig på poeng, er den alikevel rik på spaltemetre. Men hva er det egentlig de høyt respekterte og gravende journalister får frem om LSK? Ikke mye. I hele fjor fikk vi vite at man måtte ha fokus, og media repeterte det til det kjedsommelige, og gjorde seg i så måte like kjedelige som uttalelsene fra Erlandsen var. Etter den labre sesongstarten, med kun en seier hjemme på fem kamper, og direkte svake kamper på Jæren og Ullevaal, har ennå ikke gjengen i Akersgata og Arnes eget forum, RB, begynt å stille et eneste seriøst spørsmålstegn. Direkte svakt.

sikte. Inn for Olav Zanetti har Johan Petter Winsnes kommet. En innsatsfylt spiller, men langt fra av samme klasse som Zanetti, som i skadefri utgave truet plassen til Werni. Til og med Espen Haug har fått en ny vår som back, og med LSKs oppspillsmønster, der Indridi slurver, Torjus somler seg inn i pressede situasjoner, og Bjarmann ikke har silkefoten som kreves, ville faktisk Haug på back tilført laget en offensiv dimensjon som mangler i dag.

Til glede for den selverkjennende journalist, og gremmelse for den paranoide, bringer her Humbug & Kanari en rekke spørsmål som folk med litt mer tyngde utenfor vektskåla enn på, burde ha tatt opp tidligere.

Ellers registreres også at Rune Wiken først fikk passet stemplet som udugelig i 4-4-2 ettersom han kun har spilt 4-3-3. Hallo! Haugesund spilte 4-4-2 i hele fjor, så argumentet vandrer på skjør is.

Kan godt hende at Wiken ikke er god nok, men når man først gir avslag på falske premisser, og deretter tar i mot han med åpne armer, er det ikke akkurat synonymt med et klapp på skuldra.

Hvorfor er det ingen som har satt spørsmålstegn ved trener Arne Erlandsens disposisjoner i løpet av vinteren og våren? Spillere som Espen Haug og Olav Zanetti ble sendt ut porten, med 1. divisjon i

Nestemann ut er Fjøra. De fleste lullet seg inn i troen på at Fjøra på sett og vis bare trente for å holde seg i form, men jammen har han ikke spilt 40 minutter allerede. 39 av disse er overflødige, det

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 03/2002

siste minuttet skal han få for overskriftene han skaffet i '88.

Selv den innvidde lurer på hvorfor i all verden det var så utrolig hastverk med å hente Frode Kippe.

Erlandsen brukte media til å presse, og atter presse på pengesekken, og vips så revnet den i all sin prakt. Tilbake sitter man med en spiller som var skadet da han ankom, og fortsatt sliter med samme skade. Sannsynlig retur er i løpet av sommeren, og da ville han uansett ha vært gratis...

David Vidarssons inntreden er altfor tidlig å si noe om i denne sammenhengen. Den islandske guttungen er for fremtiden. Det kunne også Hannes Sigurdsson ha vært. LSK solgte Sveinung Fjeldstad for rundt 1 mill, og skulle erstatte han med en spiss. Viking vil totalt komme til å betale rundt det samme for Sigurdsson, som vi fikk for Sveinung. Det forteller mye om hvordan markedet står, men allikevel så kaster Arne bort tiden med å lete etter spisser klubbe ikke hadde råd til (på et tidspunkt som er leeenge før Zane ble solgt).

Hannes Sigurdsson ville rodd hele veien fra Island, opp Sarpefossen og Glomma, og helt inn til Nebbursvollen. Alt klubben hadde behøvd å gjøre, var å møtt ham ved våre idylliske sand- og gressbanker. Når han alikevel ikke kom, så kan han nok selv være glad for det. Han hadde neppe fått spille her uansett...

"Ølhunden Tørst"

033

Det er jo ikke tradisjon for å slippe til unge spillere her. Erlandsens filosofi er at han skal bli best mulig akkurat nå, uten å tenke på at det kommer en dag i morgen. Indridi har endelig fått tillit, etter to år med tålmodighet, og blir stadig bedre. Om Torjus må ut på backen igjen, kan han like gjerne ta spranget fullt ut å parkere på benken. David Vidarsson er 18 år gammel, og det hadde neppe bremset utviklingen hans om han hadde fått spille ti minutter nå og da. Særlig med tanke på at de som faktisk spiller ikke klarer å gjøre den jobben de er satt til. Med Erlandsens kort-tidsfilosofi, må LSK også i fremtiden ut å handle spillere dyrt (eventuelt få de gratis, men i stedet gi alle pengene til spilleren).

Hvorfor er det ingen som stiller spørsmålstegn ved Erlandsens disposisjoner, og hvorfor i all verden husker ikke Arne selv hvordan det var når han selv var ung og trengte erfaring?

Litt kortere ved ørene, men like stor i kjeften. Fjøra er tilbake på Åråsen.

Et kapittel jeg helst vil overse, er den gjennomførte ignoreringen av Pål Steffen Andresen.

Unggutten spilte både mye og godt i vinter, men så fort gresset blir grønt, blir Erlandsen feig, og dermed ender Torjus eller Roger i midtforvaret, så lenge Kippe er på linja.

034

HUMBUG&KANARI 03/2002

GALLERI

HUMBUG&KANARI 03/2002

Publikum på Åråsen - aldri har vi vært flere enn 16. mai 2002, 13.652!

035

“Åå, å, fugla er rå.

LSK, LSK, det er vi som har laget!”

P. G. Roness med ny LSK-låt.

GALLERI