Humbug & Kanari 4/2002 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 4 / 2002 9. ÅRGANG 10,- LØSSALG

HUMBUG&KANARI

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

042002

HUMBUG&KANARI 04/2002

RED.

Humbug & Kanari er en fanzine som utgis av Kanari-Fansen Lillestrøm. Ansvarlig utgiver er KFL's styre. Bidragsyterene er dog ikke forpliktet til å være enige med KFL's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende! KFL er en uavhengig organisasjon som skal støtte LSK på alle mulige måter. Det betyr dog ikke at KFL er forpliktet til å være enige med LSK's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

Redaktør: Vegar Hjermundrud Redaksjonskomitè: Frode Homb, Ulf Baadshaug og Arild Myklebust Bidragsytere: Christer Bjartz, Ulf

Baadshaug, Erik Robøle, Emberland/Sveen, Ronnie Hallèn, Vidar Evje, Hans Hognestad, Gonzo I og II fra Arse Entertainment, Sindre Valsgård, PAF, Arild Myklebust. Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Anders Bjørnvold, Frode Homb og Ole Kristian Bakkene Design: Simen Kjus (www.kjus-media.no)

04 | 06 | 08 | 11 | 12 | 14 | 16 | 20 | 26 | 29 | 30 | 32 | 35 |

støt opp r sure fo Tid mor rkers agu Alle e rie] ban nese orte rien [teg n På b e r litese d eie ukke rban n r e t r le deb il o n p p y s s p r u S e fo n på rguid jakte orte eller e Supp n r svike annBosm ball afot Saun s ribbe rkre o nari Et fjø rajev e ka S end a a r is f e r v el bre Onk Reise r vju: rinte e t r r o age Supp de d g on o e I god drøm sort TV u en ll på d a r b t a Fo FF - H fra N onse n n A

002

Red. Memento te mortalem esse – Husk at du er dødelig! Når en feltherre kom tilbake til Roma i triumf skulle det etter beretningene stå en slave bak ham som hvisket ham de kloke ord. Uttrykket skulle være en påminnelse om – og advarsel mot - overmot. Slaveriet er for lengst avskaffet i Norge (uansett hva Morgan Andersen sier), og synd er det. Vi har gått i den samme fella som så mange ganger før. En knallsesong avløses av en forferdelig. Forrige gang det skjedde var i 1997 – den mye omtalte sesongen fra hælvete. I år ser det enda verre ut. I skrivende stund er LSK på direkte nedrykksplass med 16 poeng etter 18 kamper og formen vår de siste månedene har vært som kursutviklingen på Oslo børs. Dette kan gå skikkelig galt. Dersom mismotet tar deg – husk da de kloke ord en tidligere listesjef uttalte: ”Vi

har rykka ned… – men vi kan rykke opp igjen i samme sesongen! Så lenge det er poeng igjen å spille for må vi ha tro på at det kan skje ting. Hallvar Thoresen er nå hentet inn igjen for å forsterke trenerstaben. Dette kan være en detalj som bidrar positivt. Det blir spennende å se hvordan trenerkabalen blir neste år. Arne Erlandsen var en suksess de første fire årene han var trener, men har ikke fungert like bra i år. Han har sikkert ikke blitt en dårligere trener enn tidligere, men det kan kanskje hende at både han og spillergruppa har godt av nye impulser? Av og til er det greit å bytte dansepartner for å utvikle seg selv videre. Vegar Hjermundrud

Puben Harvey`s i Trondheim vet at en hyggelig atmosfære selger mer øl...

GALLERI HUMBUG&KANARI 04/2002

003

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

Tid for sure oppstøt

004

Ting vi lurer på, men som vi sannsynligvis aldri vil få svar på: Finnes det liv på andre planeter? Er Britney Spears jomfru? Hvor slutter E6 og hvor begynner E18? Hvem er det som er inne i LSK-maskoten? Hva kom først; høna eller Eggen? Og så: det eksistensielle spørsmålet: Spørsmålet som fortsatt vil bli drøftet lenge etter Armageddon, når Jesus har steget ned til jorden for å dømme de levende og døde, etc. etc: HVORFOR I HULESTE KLARER IKKE INDY Å SLÅ SELV DEN ENKLESTE PASNING DIT HAN HAR MENT DEN?

Hva blir det neste, Gary Mcallister? Uwe Rössler spiller for LSK! Kult eller? Jeg husker jeg koste meg fælt da jeg leste på tekst-tv at Uwe Rössler, med landskamper for Tyskland er aktuell for Lillestrøm. Nå stod det riktignok noen dager

senere at det dreide seg om landskamper for ØstTyskland, et lag selv Norge under Ingvar Stadheim (han som ikke hadde satellittfjernsyn) kunne måle seg med. Men pokker heller, jeg hadde jo sett fyren på TV i Manchester Citys drakt, for sånn omtrent 20 år siden… At det ikke bare er jeg som synes det er kult, fikk jeg et bevis på når Kjetil som satt rett bak meg på Bryne-kampen hikstet frem ”Jeg griner jeg”, etter at der Uwe scoret mot griselaget (sic) fra Jæren. Ja, ja, Kjetil, store gutter gråter de også. Uansett: Jeg har bare sett der Uwe i to kamper hittil, og det er litt tidlig å gi ham helgenstatus, men fyren er 33 år, skallet, tysk og har representert et totalitært, kommunistisk regime, som utviklet et av verdens mest effektive hemmelige politi, for ikke å snakke om en haug med artige kvinnelige kulestøtere, og hvis ikke det er sånn passe ironisk-kult, så vet jeg ikke hva som er det. Uwe rocker!

ARTIKKEL

Fremtidig eksamensoppgave for aspirerende fotballtrenere: Eliteserien 2002, Lillestrøm Sportsklubb ender sist, med færrest scorede mål av samtlige lag. Det at LSK presterer å rykke ned, til tross for at de har klassespisser som Arild Sundgot og Frode Birkeland i stallen, er et prakteksempel på at fotball ikke er matematikk. Drøft påstanden.

Bryne Etter at kampen mot Bryne var ferdig, eksploderte Åråsen i et jublende inferno. Folk som aldri hadde sett hverandre før omfavnet hverandre, hatter ble kastet i luften, mennesker danset av glede på tribunene, mens spillernes gledesrop runget fra garderoben. Tenk det: Vi har slått Bryne! Selveste Bryne! ”Maggie Tatcher, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill! Your boys… osv. osv”. Nei, og nei, så patetiske vi er blitt…

Zelsje… Zelzens... øh… Zeljzzezsn,.. Pokker! Jeg gir opp: Det bosniske laget.

Dødballer I fjor sa alle som spilte mot oss at ”LSK er et møkkalag. De scorer bare på dødballer”. I år kaller de oss bare et møkkalag.

Vi har døpt en hel seksjon av Åråsen for ”Oslo Kristne Senter Tribunen”. Vi har med andre ord Gud med oss på laget. Om ikke Gud så i alle fall en pastor, som forkynner sin versjon av frelse på TV, mens kontonummeret ruller forbi på nedre del av skjermen. På lasset har vi også en haug med mer eller mindre fanatiske tilhengere, som tror på håndspåleggelse, og hvis forestilling av en jævel er ganske annerledes enn resten av Åråsen-publikummets: Vi vet jo at djevelen har dommerdrakt og heter Roy Helge Olsen. Dette lukter nedrykk lang vei. Vår Herre er sannsynligvis så flau over å bli assosiert med en slik gjeng som OKS, at han ved hjelp av guddommelig inngripen sørger for at vi forsvinner fra fotballkartet i evighet. Linjemannen i Lyn-kampen er derfor unnskyldt: Det hele var Gud sin feil. Amen

Vi rykker ikke ned! Hørt den før? Jeg har inntrykk av at alle lag som noen gang har sagt det ovenstående har måttet ta det tunge steget ned en divisjon, men ærlig talt: Vi kan da for svarte ikke rykke ned, eller? Nei, jeg tror ikke vi rykker ned. Til det er vi faktisk for gode, og med tanke på hvor elendige Bryne, Moss og Start er, så har jeg vanskelig for å tro at vi ikke klarer å skrape sammen de nødvendige poengene til å holde plassen. Dog plikter jeg å fortelle at jeg er en av dem som fortsatt sender brev til julenissen. I tillegg er jeg overbevist om at Anna Kournikovas romanse med latinosjarmøren Enrique bare er en fase hun går gjennom, og at hun snart vil ta til fornuften og bli sammen med meg. Jeg synes heller ikke at det er noe rart at sykkelpolitiet i Pacific Blue jobber med tunge narkotika- og mordsaker. Du ler? Ha, du er ikke så tøff i trynet når jeg vinner i Lotto til lørdagen! Sukk, det er ikke lett å sitte på en bondegård i Nord-Trøndelag (!) å vente på kampen på Lerkendal på søndag. Til alle som har orket å lese så langt: Lykke til! Vi går en spennende høst i møte.Vi tror at det skal gå bra, i alle fall alle vi som kranser Åråsen på søndager, jeg håper bare de elleve på banen også begynner å tro det snart. Dem om det, vi andre kan ikke annet enn å rope: Kom igjen Sportsklubben! Christer Bratz

005

I det jeg skriver dette er det enda ikke spilt et returoppgjør, men jeg tar det for gitt at det går til helvete. Resten av dette avsnittet baserer seg derfor på at vi er like ute av Europa som en café på Grünerløkka full av venstrevridde småjenter med monopol på sannheten. Før kampen hørte vi Bobby Robson mene at Sportsklubben var et godt lag. Det visste han fordi Rosenborg hadde gjort det bra i Europa tidligere, følgelig måtte også LSK holde høy klasse. Faktisk var Newcastle så sikre på at de kom til å møte oss i neste runde at de ba om et sikkerhetsmøte på Åråsen etter kampen mot Zelje… Det bosniske laget. Litt bittert at vi røyk ut. Geordiene visste åpenbart ingenting om oss, og vi hadde sikkert lurt de trill rundt og gått videre til Champions League, dersom vi hadde slått ut Ze… Det bosniske laget. Tenker det hadde blitt panikk på St. James’ Park når Peter tar løpefart, lukker øynene og dundrer ballen 60 meter oppover uten mening, mens Espen Søgård brøyter seg vei inn i 16 meteren og tupper ballen helt til Sunderland. ”I thought these guys played artig and angrepsvillig foitball with three strikers and a midfield full of confident ball artists?”. Vel, vel, det hadde jo ikke vært Sportsklubben, dersom de ikke hadde klart å rote bort slik en mulighet til å gå videre, og kampen mot Zlezj… det bosniske laget, føyer seg inn i rekken av ”typisk LSK”-hendelser, som vrakingen av Schiller, fallskjermhopperen i fjor, Carews overgang til Vålerengen, Kim Larsens scoring etc. etc. Det er egentlig ikke noe morsomt, men når du har vært med en stund, lærer du å le av det.

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

D fø et et lte var te se s r t g ikk ur g e en a rt til nsk noe Sk e n ie du so n m m -d m rit e tk am p!

HUMBUG&KANARI 04/2002

Alle agurkers mor Midt i fellesferien slo Dagbladet til med en frisk overskrift på førstesiden: NY FORSKNING: Sportsidioter er tullinger. En kikk inni avisen avslørte en blassere,men fortsatt klar melding: - Sportsidiotene har på mange områder dårligere evner enn folk som ikke er interessert i sport, slår en oppsiktsvekkende norsk studie fast. Litt lenger ned i artikkelen blir uttalelsene enda tammere: - Det viser seg at sportsidioter er mindre kreative, fantasifulle og originale og mer lydige og konforme (dvs. at de gjør som alle andre, red.anm.) enn folk som ikke interesserer seg for sport.

Statsminister Kjell Magne Bondevik får gjennomgå i artikkelen,av professoren som står bak forskningen, Arnulf Kolstad på Psykologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: - Bondevik soler seg alltid i glansen av vinneren, framfor å trøste taperen. Kanskje et studieopphold på Åråsen hadde vært en ide for Bondevik? Et kveldskurs i "Vi elsker dere for det"? (Gjentas annenhver uke i 2002, sesongen gjennom.) Talsmannen for VIF-klanen, Kjell Grønningen, uttaler seg også om forskningen og har som vanlig godbiter å by på: - Selvsagt er det mange idioter på kamp, ...

006

Journalisten har hentet inn uttalelser fra endel personer som har meninger om forskningen. Kulturminister Valgerd Svarstad Haugland sier: -Hva i all verden er det vi forsker på? Med mitt kjennskap til dette, som en som er helt uten forskningsbakgrunn, kan jeg ikke si meg enig i dette. Som vanlig har hun altså satt seg godt inn i saken hun kommenterer. Hun fortsetter: - Sportsidioter er lik oss andre. Dette, Valgerd, er på grensen til injurierende! Veldig mange, både sportsinteresserte og idrettshatere, gjør en stor innsats for ikke å være lik deg, og de aller fleste greier det heldigvis. Vi trenger ikke denne salven rett i fjeset.

På kampene du er på, er det nok det, Kjell. - ... men idioter er det overalt. Igjen, der du ferdes stemmer nok det. Han liker heller ikke at gruppa han representerer blir kategorisert som "lavpanna idioter". Nei, og Rosenborg liker ikke å bli kalt et kjøpelag, men det gjør det ikke mindre sant. Kjell Grønningen avslutter med: - Jeg synes ikke venner av meg som ikke er noe interessert i sport, er noe smartere enn oss. Det er jo et smart utsagn. Omtrent like objektivt og etterrettelig som når det står i Klansropet at "Klanen er landets beste supportere og alle synes det."

ARTIKKEL

Dagbladet-artikkelen inneholdt såpass mange oppsiktsvekkende påstander og utsagn at jeg syntes det var greit å ta en telefon til professoren på NTNU, Arnulf Kolstad, for å få litt bakgrunnsstoff. Han var oppgitt over formen artikkelen hadde fått, ordet "useriøst" ble vel ytret, men han humret over at det ble presentert som NY FORSKNING. Det var åtte år gamle resultater det var snakk om, funnet i forbindelse med OL på Lillehammer. Det forskerne hadde gjort, var å se på VERDIENE til et utvalg mennesker, både noen som var interessert i og positive til sport, noen sportshatere, og endel som var likegyldige.

Et annet spørsmål var "Hvilke egenskaper er det spesielt viktig å lære eller utvikle hos barn?" Alternativene var blant annet "Gode manerer", "Ærlighet", "Religiøs tro" og "Tålmodighet". Kolstad fortalte at de, litt overraskende, hadde funnet endel ganske tydelige forskjeller, hvor de sportsinteresserte foretrakk mer "tradisjonelle" verdier som korrekt oppførsel (han burde gjenta

undersøkelsen på Åråsen etter en Lage hælvetekamp), kontroll, lydighet og respekt for autoriteter (Jepp, han burde definitivt prøve igjen på Åråsen.) Sportshaternes verdivalg gikk mer i retning av fantasi, omtanke for andre og toleranse. Kolstad mente det var viktig å få fram at det ene settet av verdier ikke nødvendigvis var noe bedre enn det andre, de var bare forskjellige. (Dagbladet-journalisten var tydeligvis ikke helt enig i den tankegangen.) Da jeg prøvde å lodde litt dypere i forskningen og spurte om de hadde funnet andre skiller som alle er klar over, som for eksempel at sportsidioter fra storbyene, som VIF- og Rosenborgsupportere, er dummere enn de som trofast følger og støtter sitt lokale lag, som for eksempel Lillestrøm, sa han forsiktig at han nok ikke kunne støtte meg der, men jeg hørte på stemmen hans at han mente jeg hadde et poeng. Avslutningsvis sa professoren at hvis det var en ting de hadde funnet ut, så var det at sportsinteresserte ikke liker agurknyheter. Han hadde fått endel irriterte henvendelser etter artikkelen i Dagbladet, og jeg tror at hadde han fått velge førstesidetittel, hadde han brukt mitt forslag: Sportsjournalister er tullinger. ub.

007

De hadde spurt dem endel forskjellige spørsmål, som for eksempel "Hvor viktig er det etter din mening at et menneske har disse egenskapene?" hvor intervjuobjektene skulle sette karakter på egenskaper som "Å være populær blant venner", "Å ha høy inntekt", "Å ha humoristisk sans" og så videre.

HUMBUG&KANARI 04/2002

LESERINNLEGG

På bortebane Jeg hater Rosenborg. Jeg har ikke ett godt ord å si om klubben, menneskene,fenomenet Rosenborg. Gi meg Vålerenga, Brann, Arsenal eller for den sags skyld Tyskland på sitt mest ekstremt kjedelige og ulidelig usympatiske, men spar meg for Rosenborg. Så hvorfor har jeg bosatt meg i Trondheim? På Lerkendal

008

Jeg har prøvd meg som ”nøytral tilskuer” på Lerkendal. Jeg har sett et par betydningsløse kamper i Tippeligaen, og jeg har blitt lurt med på noe de kaller ”Sjæmpiens Liiig”. Jeg gjør det aldri igjen. Som regel går resultatet i dass; jeg blir nedtrykt, alle rundt meg jubler i bartene sine, jeg blir enda mer nedtrykt. Skulle R gå på en fullt fortjent smell blir alle rundt meg nedtrykt, jeg jubler stille og ønsker at var et helt annet sted der jeg slapp alle disse nedtrykte besserwisserne og hengehuene. Du møter ikke opp i din største fiendes begravelse. Det er ikke noe poeng. Gå heller på bar. Så det blir én tur på Lerkendal i året. Jeg har vært på Lerkendal med mer eller mindre engasjerte kjærester (dog bare en om gangen…), med forræderiske venner som jeg har fersket i å klappe sammen med trønderne, og jeg har gått aleine. Jeg har opplevd å få kjeft av totalt ukjente trøndere fordi LSK spiller for dårlig, jeg husker 7-2 fra ’96, Mammaduo Diallo med henda i bukselomma største delen av 6-1-kampen 30. april ’98.

Lokalpressa Og så er det lokalpressa. Nevn ”Otto Ulseth” for en trønder, og tåra i øyekroken er der umiddelbart. Nevn samme navn for ikke-trønder som har lest mer enn tre eksemplarer av Adresseavisen, og angsten lyser ut av øynene hans. Jeg husker hvordan LSK-styret fra lederplass ble beskyldt for å opptre arrogant i kjølvannet av ”Bergomi-gate”, og at LSK ble hengt ut for å skru opp prisen på bortesupporterbillettene til kampen mot VIF. Bevisst triksing med statistikken har jeg også fersket dem i. Og så er det bildet av en ufyselig Trond Sollied som akkurat har scoret mål og sikra RBK seriegull i kamp mot LSK for lenge, lenge siden – den saken trekkes fram fra arkivet hver fordømte gang LSK skal gjeste Lerkendal.

Lunsjbordet I går måtte jeg bare si ”takk for mat”, reise meg og gå fra bordet etter ti minutter med RBK-skryt etterfulgt av kommentarer som ”Koss e de me Lillestrøm? Æ så dæm ittj på tabbellen i morges…”. Folk med oppriktig fotballinteresse gjør aldri slik. Jeg har gode fotball-kompiser uten voldsomme LSK-sympatier som forstår hvordan det er å lide med et lag, og som holder seg for gode til å strø salt i åpne sår. Perifere jobb-kollegaer derimot – hater dem. Måtte Lerkendal forsvinne i blåleira, måtte en korrupsjonsskandale a la Marseille ramme RBK-brakka, måtte sentrale spillere på midtbanen pådra seg langvarige skader i muskler og ledd og måtte for Guds skyld Brøndby gi oss en Mesterliga-fri høst i høst. Men været er fint her oppe.

Erik Robøle

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 04/2002

009

HUMBUG&KANARI 04/2002

010

SESONGEN 2002

GALLERI

TEGNESERIE

HUMBUG&KANARI 04/2002

Supporterbanden

Av Emberland og Sveen

011

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

Supporterguide

012

for spillerne i eliteserien Humbug & Kanari føler seg rause om dagen. Det er ikke nok at klubben vår gir fra seg poeng til stort sett hele Tippeligaen. KanariFansen ønsker også å gi noe til hele fotball-Norge. Klubbytte er en kinkig sak. Man kan lett oppleve at de som tidligere var ens nesegruse beundrere blir dine verste uvenner. Dette er en guide til alle eliteseriespillere der ute som er usikre på hvordan man skal oppføre seg i forhold til supportere ved klubbytte. Sjakktrekk 1 Åpne med en Birk. Frode Birkeland er en fantastisk mann når det gjelder å holde seg inne med supportera. Mannen som lovpriste Bastionen (er sågar medlem), og hetset LSK med uttalelser som at: ”Det skal bli godt med stekt Kanarifugl” før møtet

i vår. I det neste øyeblikket er han leid ut til LSK og må tenke kreativt i forhold til supporterne. Han åpner selvfølgelig med at han gleder seg til å spille foran Norges beste supportere, KanariFansen. Videre skryter han av stemningen vi skapte på Ullevaal mot Lyn. Samtidig skriver han også at Bastionen er veldig bra, men kanskje noen færre enn Kanari-Fansen og at støtten fra dem betydde mye. Med en slik åpning var han sikret god velkomst i sin nye klubb, samtidig som at supporterne i Bastionen ønsker ham lykke til i LSK. Mannen scorer høy i sosial IQ!

Sjakktrekk 2 Fjørtoft-finta Fjørtoft rakk å få kultstatus før han dro fra LSK (-89), men han vendte tilbake til gamlelandet som Stabæk-spiller. I media fortalte han om sitt gode forhold til LSK-supporterne (jeg peip på Fjøra så vidt jeg husker), og at han trivdes bra i Stabæk fordi de lå på østlandet. Hvem kunne vel hate Fjøra for at han ville spille fotball i Norge og på østlandet selv om klubben ikke blei LSK? Da han endelig vendte hjem til LSK var uttalelsene om Stabæk betydelig sterkere negativt ladet mens kjærlighetserklæringene til LSK og supportera var

HUMBUG&KANARI 04/2002

D n et sa ede er n m d å m e rl en t e ag . 1 r v et 00 ik er % tig le stø å s ng tte tå st !

ARTIKKEL

ren poesi. Statusen var sikret da han uttalte at han mente Kanari-Fansen hadde tatt stormskritt forbi Klanen. Forholdet til Stabæk-supportera blir aldri bra igjen, men det driter Fjøra i for LSK er hans endestasjon. Dette trekket passer absolutt best for aldrende spillere som avslutter karrieren sin.

til en annen klubb i Norge. Enhver sparking av Søgård vil få store konsekvenser for trenerens popularitet. Hva bør du som spiller da ikke gjøre? Kort oppsummert: Vær forsiktig med hva du sier og gjør. Den klassiske feilen:

Sjakktrekk 3

Sjakkmatt Fetsundrånern. Dette uhyre vanskelige trekket er kun forbeholdt spillere som virkelig har hjertet i klubben. Etter en uttalelse om at han aldri kommer til å spille for en annen klubb enn LSK fordi han har oppnådd sin drøm, er han sikret evig heltestatus. Skulle han en gang forlate LSK til fordel for en klubb i utlandet vil folk forstå ham. Det er utenkelig at han frivillig går

Karadas-blemma Kyss klubbemblemet. Erklær at du er 100 % lojal og trofast. Hyll supportera som om de var av eget kjøtt og blod (Solveig). Forlat så klubben til fordel for en erkerival. Dersom klubben din tilfeldigvis var Brann og RBK din nye klubb er du sikret en evig status som judas. Du vil få drapstrusler skrevet i ketchup i snøen utenfor huset ditt, en god porsjon fyllebæsj i postkassa samt bli hengt ut som hore av en wannabe bergenser med dårlig skarring. Dette var altså noen enkle forhåndsregler som egentlig er alt du trenger for å være sikret gode opplevelser fra supportere rundt omkring i Norge. Dagens tips: Lytt til erfarne spillere med 10-11 klubbskifter under beltet! Mvh Ronnie ”The Runner” - LSK for alltid

013

Kihlberg-trekket. ”Jeg vil aldri spille for noen annen klubb i Norge enn LSK”, sa Kihlberg i det han skrev under nok en ett års kontrakt med LSK og fornyet sin status som den lengstvarende Bosman i Nord-Europa. Sjelden har vel en spiller som til de grader kynisk utnytter LSK, blitt mer hyllet for sin innsats for klubben…

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

Det var ikke Bosman-spillerne som engasjerte Kanari-Fansen mest i sommerens kamp mot Lyn.

Bosman-svikerne

014

- eller jakten på syndebukker

Det har gått dårlig for Fugla. Skremmende dårlig. Faktisk så dårlig at nedrykk er en mulig utgang på sesongen. Hvem ville trodd det? Sannsynligvis like få som trodde at det var mulig med Vålerengen og Tromsø i de seinere år.

lister, debattforum og tribuneplass. Nye spisser kom på plass. Lovlig seint riktignok, men de kom. Men ikke måla.

Vi skulle ta gullet i år. Ett skritt videre. Trøndra skulle endelig få svi. Nedturen kom brått. Allerede andre serierunde var det slutt på moroa. Men ingen så faresignalene. Trøndra tapte kamper. Alle slo alle. Vi hadde på en måte heng på de antatte topplagene.

Da så noen plutselig lyset! Det var soleklart hvorfor vi plutselig hadde havna på Highway to Hell. Og sannheten har spredd seg som ild i tørt gress. Dette handler ikke om for dårlig støtteapparat, manglende motivatorer, psykologisk innsikt, skrøpelig medisinsk oppfølging eller treningsforhold så elendige at barndommens Årnes stadion fremstår som reine Mekka. Selvfølgelig ikke! Dette er Bosman-spillernes skyld: Jævla svikerne som nekter å tegne ny kontrakt med klubben, lønnsadelen som driter i Fugla for å ha det

Vi begynte å mumle om spisskrise. Mumlinga steig til rop etter hvert som måla uteblei. Styret i både LSK og ASA’et ville hatt evig blødende føtter om de skulle gått så mye som kravene om det på

Hva skjedde så egentlig med forsvaret? Lenge trøsta vi oss med at det var bunnsolid bakover på banen i det minste, men plutselig begynte det å renne inn med mål. Usikkerheten begynte å bre seg på banen. I stedet for enkle løsninger ble det enten vanskelige eller ingen.

ARTIKKEL

komfortabelt sjøl, forbanna egotrippere som nekter å blø for klubben, spillere som ikke trenger å dusje etter kampen siden de ikke engang har blitt svette, horer klare til å selge seg til den som vifter med det største sjekkheftet. Pål Strand, Magnus Kihlberg, Torjus Hansén. Helt uten ære. Perfekte syndebukker. Kutt hue av dem og sleng dem i søppelsjakta!

Min påstand er dermed at det er laget Lillestrøm som ikke har fungert i år. Jeg har svært vondt for å tro at situasjonen hadde vært helt annerledes om de tre nevnte Bosman-spillerne hadde hatt kontrakt ytterligere ett år. Vi på tribuneplass har i hvert fall ingen grunn til å hetse Bosman-spillere, så lenge klubben vi elsker henter inn denne typen spillere sjøl. Torjus kom til Fugla som Bosman og oppfyller den kontrakten han da inngikk. Fair enough! Pål Strand har spilt for oss i flere sesonger nå, og det henger ikke på greip å snake om at han ikke har gjort jobben sin på banen. Magnus Kihlberg var Bosman-spiller i

fjor også, uten at noen den gang spekulerte i at det var grunnen til at seriegullet glapp. Så lenge vi - og en haug andre klubber - ikke har annet enn kronestykker å bruke til spillerkjøp tror jeg Bosmanspillere vil være en nødvendighet. Det er vanskelig å bygge opp klubbfølelse i dag, og når man hører om spillere som krever en million kroner i uka i lønn andre steder i verden skjønner jeg - som drømmer om Lotto-gevinst hver jævla lørdag - at det frister å spille utenfor Norges grenser. Så lenge vi ikke eier kroner blir det kanskje meningsløst å snakke om bonuser, men en måte å få spillere til å forlenge kontrakter på kan være å lage bonusordninger som kun gjelder kontraktspillere. Veien utenom Bosman-spillere og til større klubbfølelse er massiv satsing på de yngste LSKklassene og egenrekruttering. Fokuset må da være miljø og klubb - sånn at det er attraktivt å spille for småFugla. Kan man i tillegg begynne å vektlegge teknikk, ballkontroll og samspill som de viktigste egenskapene kan det dukke opp spennende spillere fra egne rekker om noen år. Bosman-spillere er avhengige av et godt rykte og å være gode fotballspillere på et fristilt marked. Derfor vil de aller, aller fleste være lojale i den klubben de til enhver tid spiller - sånn som vi andre lønnsmottakere er mellom hvert jobbskifte. Jeg tror ikke at antall Bosman-spillere er det som har gjort at laget har havna i sumpa i år, og håper at Kanari-Fansen fortsatt går for støtte av enhver spiller som ifører seg drakta til kamp for Fugla!

Mvh. Vidar Evje

015

Ærlig talt, folkens! Stemmer det at Bosman-trioen har vært så forbanna dårlige? Isolert sett har nok kvaliteten vært lavere enn i fjorårssesongen, men hvem andre på Fugla har heva seg siden fjorårets nesten suksess-sesong da? Støtter man seg på avisenes spillerbørser er Torgeir Bjarmann hårfint foran Emille Baron som beste enkeltspiller, men så er det Bosman-spillerne som dukker opp på listene – riktignok ganske tett med Werni og Søgård. Dette er helt gjennomgående med unntak av at Kihlberg ikke når opp i VG. Til gjengjeld har Nettavisen svensken som en klar nummer to, svært tett opp i Bjarmann.

HUMBUG&KANARI 04/2002

DET AKADEMISKE HJØRNET

Saunafotball Av Hans Hognestad -Fotballforsker ved Norges idrettshøgskole

016

I dagene etter den historiske fotballstreiken,arrangerte Norges idrettshøgskole 24. og 25. juni i år sin fjerde internasjonale workshop om fotballkultur og historie. Bidragene kom fra internasjonale stjerneforskere så vel som mer lokalt baserte helter. Et av de mest mest eksotiske foredragene var Harri Heinonens innlegg om finske supportere. Heinonen er fotballforsker ved universitet i Jyväskylä og har også forsket på den sosiale betydningen av alkohol blant finske sportsfans… Han arbeider nå med et prosjekt om finske fotballfans med vekt på supportere av engelske klubber. Harri bekreftet ”kaurismäkiske” stereotypier om finners sjelsliv samtidig som han gav et innblikk i en særegen supporterkultur. Mange finner kombinerer støtte til et eget lokalt lag med et engelsk lag på måter som mange vil kjenne seg igjen i her til lands. Også finsk TV har overført kamper fra England siden slutten av 60-tallet. På samme måte som i Norge fins det supporterklubber også for en rekke mindre engelske klubber, selv om disse i antall medlemmer er mindre og ikke organisert i en fellesorganisasjon slik tilfellet er her. Nivået på den hjemlige finske fotballen bidrar til at engelsk fotball fremdeles framstår som den ”egentlige” og mest autentiske og det finnes mindre av den kritikken mot anglofile tendenser i supportermiljøet som vi har sett i norske supportermiljøer det siste tiåret. Harri kunne bl.a. fortelle om en Everton-fan som endret fornavnet sitt til… Everton! Samtidig er mange av de nye finske supporterne urbane og internasjonalt orienterte, ulikt det publikummet som preger den mer populære finske hockeykulturen. Dette bidrar til å gjøre det finske fotballuniverset til en ”alternativ” identitetsdannende arena, selv om den språklige identiteten uansett forsterker inntrykket av finner som noe helt annerledes… I forbindelse med VM-kvalifiseringskampen mellom England og Finland på Anfield Road i 2000 svarte flere tusen finske fans på England-fansens ”You’re

not singing anymore” med ”Hakkaa päälle!” (”Slå dem!”), noe som vakte en viss forvirrende munterhet blant hjemmepublikummet. Fotballseminaret har et mangfoldig teoretisk fokus, selv om et hovedtema i år var globalisering og internasjonalisering. Av de mer lokale innslag kan vi nevne at forfatterne av NFF’s 100 årsjubileumsbok, historikerne Matti Goksøyr og Finn Olstad, snakket om ”the rise and fall of a Norwegian playing style” med vekt på landslagsfotballens utvikling fra Drillo til Semb. Espen Andersen, historiker og stipendiat ved Norges idrettshøgskole, fokuserte på fotball som dannelsesprosjekt og betydningen av klasse og nasjonal identitet i første halvdel av det 20. århundret. Unødvendig å nevne at mannen er Lyn-supporter… Sammen med fotballantropologiens svar på Brian Clough, Gary Armstrong fra Brunel University, London, hadde undertegnede et innlegg om lokal stolthet versus nasjonal identitet uttrykt gjennom fotball, med utgangspunkt i den nevrotiske patriotismen i Bergen. Dette var bl.a. basert på glade feltobservasjoner i Bergen 16. og 17. mai i år... En artikkel om emnet skal være ferdigskrevet i løpet av september og skal publiseres i en antologi om sport og nasjonal identitet som kommer ut i England neste år. Dagen før seminaret startet ble planen om å lage en kosmopolitisk bortesving med intellektuelle kanoner på Ullevål under kampen mellom landets bønder par excellence (Hognestad er fortsatt Bryne-supporter, red. anm.), og de oppblåste urbananene, ødelagt av en lokal hockeyhelt fra Fredrikstad. Mye av skuffelsen ble rettet opp av et meget bra og intenst seminar. Manuskriptene fra seminaret vil komme på trykk i et spesialnummer av Norges idrettshøgskole sitt tidsskrift ”Kunnskap om idrett”, som vil komme ut våren 2003.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 04/2002

Arne: “Lange baller opp til deg, mottak, ut til kantspillerne, innlegg til deg, heading - mål! Verstehen Uwe?

017

HUMBUG&KANARI 04/2002

018

Publikum har vært det mest positive med LSK i år.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 04/2002

019

HUMBUG&KANARI 04/2002

REVOLVERINTERVJU

Et fjørkre ribbes for... øh, ost!

020

(ost = kvalitetstid med familien*)

Litt sparsom med å nevne navn er han kanskje, den godeste Fjøren, men en del interessante utsagn klarte vi likevel å lire ut av ham takket være vår ytterst dyptpløyende journalistikk og andre kvaliteter. Les og lær!

Overraskende nok for mange, men ikke oss, så er han faktisk godt fornøyd med sitt opphold i Stabæk. I forhold til antall kamper og mål, i det minste, ettersom han scora over et mål annenhver kamp i snitt (bare Tryggvi (rasstapp) scora flere). Derimot har han ikke spesielt sansen for den store Herre & Frelser – dere som leser greiene våre fast bør vite at dette er Sylvester Stallone, men han uttaler likevel følgende:

REVOLVERINTERVJU

- Men da jeg var på prøvespilling i Belgia når jeg var 17-18 år, så lengta jeg sånn hjem at jeg gråt under en Rocky-film. Men det sier kanskje mer om meg enn Sylvester Stallone. Det vil kanskje forundre mange at Fjøra har brunost som den store favoritten (hva ost angår), og dette er ifølge han naturlig for de som har vært mye utenlands. Men han liker mozzarella også. Foruten å dyrke brunosten, bruker han fritiden på sine tre barn, sin ene kone, mange TVprosjekter (sammen med NRK-folka som ifølge ham ikke er nisser), og litt lesing. Fjørtoft sa, da vi spurte om NRK-nissene var like kjipe som vi antar, at de eneste nissene han vet om var på TVNorge i desember – dette var hans versjon av ”ingen kommentar”...

LSK i 2002 Hvor stor hjelp hadde du regna med å være for LSK? – Hadde forestilt meg det litt annerledes, i og med at jeg trodde LSK skulle være blant de tre beste. Og pga. det sa jeg ja, fordi jeg trodde jeg da skulle spille mange kamper og få mange sjanser. Utover det så hadde jeg ikke så mange tanker, bare at jeg ville brukes til det Arne ville. Det ble jo sagt da jeg kom at i løpet av tre uker skulle det hentes to spisser til, så tok det fire måneder... Jeg var jo den eneste spissen på trening en stund, og det bør ikke være nok for et Champions League-lag. Jeg la jo opp i fire måneder også, så jeg gikk glipp av en del trening, sier Fjørtoft. Flink til å prate er han i hvert fall.

Turboneger Fjørtoft kan ha misforstått da vi undret hvorvidt han la merke til Turboneger-hysteriet i Tyskland, for

HUMBUG&KANARI 04/2002

svaret er heller irrelevant i forhold til spørsmålet. Han legger ut om at i garderoben satt det spillere fra hele Afrika, og at bare han – ikke tyskerne – fikk lov å tulle med dem. ”Jeg trivdes i Tyskland jeg, tro det eller ei”, avslutter han med i den sammenheng (Turban Negro er forøvrig et norsk band (som faller i smak), Gonzos’ anm.). Vi holder oss til Tyskland, for der er mye bart og hockey. Men hvor mye? Fjørtoft blir ille berørt over vår uvitenhet på det området, og forteller at i tillegg til bart og hockeysveis er det populært med dongerijakker (Turbonegro, Gonzos’ anm.) med merker på (TRBNGR? Gonzos’ anm.) i Tyskland. Hah, som om vi ikke visste det. Turbo var kanskje ikke det han kjente best til, men Fjørtoft sier at når det gjelder musikk så prøver han å høre på det moderne, men han er stor Elvis-fan. Ifølge samme Fjørtoft lever selvfølgelig Elvis, og at ”dødsfallet” bare var en konspirasjon (”hvordan kunne han som levde så sunt dø såpass ung?”). Forøvrig har Elvis ifølge Fjørtoft vært kul annenhvert tiår omtrent.

LSK i 2002 (igjen) Så til det mindre gøyale. Hvordan skal det gå med LSK i år? Fjørtoft forteller: - Det var jo forferdelig resultat i dag. Jeg vil ikke tenke tanken, men det er jo nettopp det jeg tenker mest på. Det ser absolutt stygt ut.Vi drister oss også til å spørre ham om Arne bør sitte trygt, og det mener han (bortsett fra at Arne sjelden sitter, han er alltid på vei et eller annet sted). Han mener at spillernes slappe innstilling er problemet, og at å skylde på Arne gir spillerne alibi for slappheten. Hvem som har vært mest pudding på laget i går, vil han ikke gi navn på, men han sier at det er nok av pudding – både karamell, mandel og det som verre er. Vi er mer

021

HUMBUG&KANARI 04/2002

REVOLVERINTERVJU

rause med kritikken, og slenger her ut et par navn vi syns passer inn: Torjus, Kihlberg, Søgård, Påsan, Berget, Clayton, Baron ++. Egentlig har bare Indy og Gylfi vært bra, synes vi helt ærlig.

Sundgots barndom

022

Som mange vet, fortalte Gilbert om Fjøras eskapader som barnevakt i sine unge dager. Våkne lesere husker nok leteaksjon-da-Arild-låunder-senga-saken, og vi ber om bekreftelse på det. – Nja, to historier ble på en måte til én god. Den gangen vi mista han og trodde han var død, da lå han og sov der, det er helt riktig. Jeg satt ofte barnevakt for både Ole Bjørn, Arild, og Torgeir, den andre broren hans (tidligere nevnt ved flere anledninger i H&K, Gonzos’ anm.), sier Jan Åge, som legger til at Arild (ikke Der Müchle) har blitt en grei gutt, så han hadde god innflytelse på ham, mener han selv.

Vi kliner til med vårt sedvanlige Peter Lorimerinspirerte spørsmål om han frykter for sine lårs sikkerhet under kamp. Nå spiller ikke Fjørtoft så mye, så slike ulykker måtte nok nesten skje på trening, men ifølge ham så er det ingen fugler som skyter så hardt. Det siste bør kanarifans ha fått med seg tidligere (nja.. Påsen (Pål Steffen Andresen), har et fantastisk hestespark! – uenighet i Arse Entertainment hiyah). Indys psychopatiske evner ble ifrågesatt av Gylfi som hevdet at den satan-dyrkende islending egentlig bare er en pus. Fjeuxra gir Indy full tillit som psychopath ( <-Sultans of Ping-sang), men bedre med psycho enn pudding.

Harry Kure - Hva er det mest harry med LSK?

Harry med Lillestrøm tenker den gamle mann lenge og vel, tusen tanker flyr i hans hode før han etter langt og lenge, og lenger enn langt svarer (uleselige notater, men var noe om Bjerkeland (som Fjøra forøvrig elsket) og Enebakk). Fjørtoft forteller at det er vanskelig å sitte på andre siden av Byen og snakke om Lillestrøm fordi det har vært hans favorittlag siden han var 7 år, og han forteller videre om at han møtte Tom Lund og at hans sønn fikk hilse på norges suverent beste spiller gjennom tidene (dette vet vi).

Musikk David Hasselhoff er en glimrende musiker, om ikke annet, men Fjørtoft bedyrer at han ikke har noen av hans CDer. Ikke plakater av Pamela Anderson heller, legger han til, for det ville jo vært dumt så lenge han har kone og barn. Forøvrig synes han det kunne være en idé å høre på musikk i garderoben, men ikke at den bør være spesielt utvalgt med tanke på ”særinger” (ikke Fjøras ord, Gonzos’ anm.) som Indy og Baron. De ville nok ikke likt musikken til de andre, mener Fjøren.

Utlandet Vi tror spillere feirer seiere hardere i England enn Norge, men ifølge Jan er det forandra seg mye. ”Men når de først feirer...”, legger han til. Vi holder oss i England, for Wimbledon har etterhvert blitt ganske interessant. Fjørtoft sier at de kan jo gjerne bli der, men da går de vel konkurs. Og supporteropprøret består vel bare av 4000 eller noe, dessuten får de et bra anlegg i Milton Keynes, sier Fjørtoft. Fjørtofts uttalelser i denne sammenhengen støttes ikke av Arse Entertainment (AFC Wimbledon er det eneste ok laget i England, Gonzo II anm.). Supportere kan vi dog prate mer om – Kanari-Fansen er jo langt bedre enn både

REVOLVERINTERVJU

tyske og engelske fans, aye? Fjørtoft er enig i at KFL er bra, og at han er veldig overrasket over hvor bra det har blitt. Moro, er det faktisk, men han tillegger at engelske og tyske fans er mange flere (enn så lenge, Gonzos’ anm.). Var du veldig lei deg da Tyskland tapte VMfinalen? – Ja, selvsagt, for jeg holdt med Tyskland. Har mange kompiser der, og Brasil hadde jo bare én, lille Juninho, sier Fjøra. Juninho minner en Gonzo på hete homoerotiske scener under en Middlesbrough-kamp, men ifølge Fjørtoft er Tim Flowers ikke attraktiv, bare god til å kysse. Så vet vi det. Noe annet vi vet er at Fjørtoft kan se seg selv som LSK-trener en gang i framtida – det kunne jo blitt artig.

Superhelter - Fantomet! Leste Fantomet før, og kom til 24000 på en quiz. Lenge siden jeg har lest det nå, for det ble så mye surr med barn og sådant. Kanskje jeg skal begynne å abonnere igjen, forteller Fjørtoft da vi ber ham røpe sin favoritt-superhelt. Noen som ikke er superhelter er de mange dustene han har møtt i karrieren: uten at han vil ut med navn (da ville de bare skrytt, sier han) så er det mange idioter som f.eks. viser finger og drar hjem og skryter til dama, om de har noen. Vi synes media framstilte Fjørtoft litt snodig da han krangla med Stabæk. Selv synes han det var helt greit, siden han var med live på TV og det ble jevnt fordelt på klokskap og dumskap (eller noe slikt, Gonzos’ anm.). Noen andre småting er at han liker den nye LSK-sangen, og at han synes cheerleaderne (forsvinn! Gonzos’ anm.) hører til på Åråsen. Derfra kommer han inn på at de spiller gris før kamp, og en gang måtte han løpe bort og skrike inn i et kamera på direktesendt kamp. Hvordan han gikk fra cheerleadere til den historien er fortsatt uvisst. I tillegg spår Fjørtradamus at LSK ikke rykker ned. Til sist vet vi at det beste bidraget i dette nummeret belønnes med gavekort et sted. Derfor ber vi Fjøra si sin mening om dette intervjuet: - Et av de bedre jeg har hatt. Blir sjeldent så seriøst andre steder, der er det bare tull som ”hvordan kan vi utnytte bakrommet?” og lignende, avslutter en snakkesalig Fjør før vi må gi oss. Sannelig kan vi kunsten å intervjue, blir vel moralen her (det kan nok diskuteres, tøffens anm.) The (bitter) End PS: Vi i Arse Entertainment anbefaler Ghetto Boys’ belærende ”Damn It Feels Good To Be A Gangsta” på det varmeste. Vel bekomme. * Etter Tøffelens ordbok ** ** Egentlig fant vi ikke på noe bedre

023

Bergomi (ikke den falske Judasen i Amsterdam, men den ekte) var en merkelig motspiller. Da Rapid Wien møtte Inter kom Beppe bort til ham etter ti sekunder og kløp ham i halsen, men Fjøra ante råd. Han dro Bergomi i øret, og satte seg på den måten i respekt. Senere har han møtt Bergomi og ledd av insidenten, men han ser på det som en ganske så bisarr episode fra karrieren. En skulle tro at det finnes ærligere spillere enn Jan Åge, og vi var slike folk. Derfor spurte vi hvor mange straffer han har filma seg til i løpet av karrieren. – Ææh... Ingen. Jeg har hjulpet til iblant, mot Moss for eksempel. Ser du keeper tar deg, detter du, men jeg kaller ikke det filming, sier Fjørtoft. Ikke har han spydd av å høre en bestemt sang heller, men det er en annen historie som ikke egner seg her (den involverer heller på ingen måte Fjøra, Gonzos’ anm.). Noe som derimot involverte Fjørtoft var landslaget for mange, mange år siden. På bakgrunn av dette ber vi om å få vite hvorvidt Rekdal er et steinansikt eller en sprudlende moroklump – og til vårt store sjokk er han ingen av delene. – Han er vel et sted imellom. Han har vært mitt yndlings-mobbeoffer siden 18årsalderen, og vi har det like morsomt nå som han er 35.

HUMBUG&KANARI 04/2002

GALLERI

024

“Rock for fotball” på Martins før hjemmekampen mot Brann.

GALLERI

HUMBUG&KANARI 04/2002

To hjemvendte Englands-proffer gir det de har mot Lyn.

025

HUMBUG&KANARI 04/2002

REISEBREV

Reisebrev fra

026

Sarajevo Drømmen var endelig gått i oppfyllelse! Etter fjorårets fantastiske sesong skulle LSK få sjansen til å kvalifisere seg til Champions League! Sjansen til å være med blant de største av de store. Sjansen til vise oss for millioner av TV-seere over hele Europa, og generere millioner av kroner. Rett og slett sjansen til å sikre Fugla et økonomisk grunnlag slik at vi fortsatt kunne dominere norsk fotball i mange år framover. Det var neppe mange som trodde på avansement til gruppespillet i mesterligaen, men bare det å få sjansen er et privilegium de færreste norske klubber har vært forunt. Som de fleste vet ble motstanderen vi måtte slå i 2. kvalifiseringsrunde Zeljeznicar fra Sarajevo, eller Zeljo som de kalles på folkemunn i Bosnia. Seier i dette dobbeltoppgjøret ville bety et møte med Newcastle i 3. kvalifiseringsrunde, noe som kunne ha gitt Fugla tidenes europaopplevelse! Og det var da nesten ingen som tok noe annet enn seier mot Zeljo for gitt heller. De færreste hadde hørt om laget tidligere, og de hadde ingen større meritter å vise til fra tidligere års kvalifiseringer heller. På LSK sin mailingliste blei det sogar allerede før første kamp var spilt, gått ut med oppfordringer

fra enkelte om å kjøpe flybillett til Newcastle! Det eneste som gjorde at noen tok seieren med litt forbehold, var at Zeljo var fullstendig suverene i sitt hjemland Bosnia i år som tidligere år, noe en neppe kan si har vært tilfelle med LSK i Tippeligaen i år… Etter å ha tapt første oppgjør mot Zeljo på Åråsen ufortjent 0-1, var det likevel en optimistisk gjeng på 16 menn og kvinner som tidlig onsdags morgen 7. august dro fra Gardermoen. 16 stykker på bortetur i europacupen er i og for seg stor fremgang, sammenlignet med tidligere års turer. Likevel er undertegnedes klare mening at antallet fortsatt er alt for dårlig, uten at jeg har tenkt å dvele så mye mer med det i denne reisereportasjen. Selv har jeg vært med på en del av turene de siste åra, og kan ikke la være og undres over hva i all verden det er med Lillestrøm og dragningen mot å trekke lag fra herja områder… Byer som enten er krigsherja og/eller har enorme politiske spenninger, har vært som fluepapir på LSK i europacupen både i 2000 og i år. For to år siden startet vi opp i Belfast, hvor katolikker og protestanter har drevet hverandre til vanvidd i en årrekke. Så ble det tur til Moskva, byen som var hjertet av den kalde krigen som varte i over 30 år og som etter jernteppet falt også har vært åsted for mafiaherjinger, terror og alle mulige slags uroligheter. Deretter kom turen til Vitoria, hvor den baskiske separatistorganisasjonen ETA har bedrevet det reineste terrorhelvetet i en årrekke. Nå var altså turen kommet til Sarajevo, som særlig på første halvdel av 90-tallet var åsted for en av tidenes mest nasjonalistiske, blodigste og skitneste kriger. En by som fortsatt offisielt er erklært som krigssone, hvor det fortsatt kryr av FN-soldater som skal overvåke at Dayton-avtalen blir overholdt til punkt og prikke.

HUMBUG&KANARI 04/2002

E fo n a på tba v t fo T llk ide r d V. a n e No mp es so e e då m m r fo rl va er r d igs r t un e te ils de so te r m de ho s . lde å nd e

REISEBREV

Når man skal arrangere tur med 16 påmeldte til en by som omtrent ikke har sett turister på over ti år, var det greit å la en turoperatør ta seg av det praktiske. Drar man til Sarajevo, er det ikke bare å ordne alt på egen hånd og tro alt skal forløpe smertefritt. Det var da heller ingen som ikke fulgte opplegget reiseklubben hadde i samarbeid med Sabra Tours. Nå var jo de 16 som dro også en av tidenes mest brokete og sammensatte forsamlinger! Opplegget var flybytte i München og derfra direkte til Sarajevo.

I underkant av et par timer før matchen dro vi tilbake til arenaen, og tok resten av oppvarminga

027

Vel fremme på flyplassen i Bosnia ble full stopp i puben. Det er alltid noen som må parkere i første og beste vannhull og sette tålmodigheten til det øvrige reisefølge på prøve. … Heldigvis blei det bare et beger på hver for å fukte strupen, før vi kunne sette oss inn i drosjer og komme oss til hotellet. Allerede under den ca. 15 minutter lange taxituren til hotellet fikk vi tydelig ta i øyesyn krigens herjinger. Overalt var det hus, høyblokker og forretningsbygg som var enten bomba sønder og sammen, eller var pepra med kulehull og granatkratre. Det var rett og slett ikke noe vakkert syn… Landskapet var derimot mye penere. Det blei ymta frempå at Sarajevo er en større utgave av Geilo. Vi fikk hotell med overraskende god standard, og etter mye til og fra om hvem som skulle bo på rom med hvem var vi parkert. Etter en rask dusj, bar det til stadion for å ta den nærmere

i øyesyn i dagslys. Stadion het Kosevo eller noe i den duren, og var olympiastadionet fra 1984. Dette var ikke Zeljos ordinære hjemmearena, for det har ikke mer enn 250 seter (men desto flere ståplasser)… Derfor måtte de låne anlegget til erkefienden FC Sarajevo. Stadionet virket ikke spesielt stort fra utsiden, men da vi kom nærmere inngangsporten så vi at den var nedgravd på samme måte som Nou Camp i Barcelona, slik at det bare var toppen av tribunen som var synlig fra utsiden. Ellers var stadionet bygd etter typisk østeuropeisk lest som fridrettsarena med svære tribuner uten tak. Vi var blitt fortalt på forhånd at stadionet tok 30000 tilskuere, men for meg kunne det se ut som det tok en del mer. Etter besiktigelsen parkerte vi en halv times tid på stadionpuben, som het SBM eller noe sånt (vi kalte den bare PMS…) Det var fortsatt mange timer til matchen, så vi heiv oss etter hvert inn i taxier for å ta sentrum av Sarajevo nærmere i øyesyn. Her satt vi på to-tre ulike uteserveringer, og stemningen steg stort etter hvert som promillen begynte å melde sin ankomst. En enslig stakkars politimann prøvde flere ganger å roe ned synginga og gaulinga, mens servitørene fikk dollar i øynene hver gang noen ”rike” nordmenn ropte ”ten beers, please!”

HUMBUG&KANARI 04/2002

REISEBREV

028

på stadionpuben sammen med Zeljofansen. Den hadde også en uteservering i bakgården, men det begynte selvfølgelig å regne. Det var også rimelig kjølig, og ut fra antrekkene til den norske delegasjonen var det få som var forberedt på at det var mulig å fryse midt på Balkan i begynnelsen av august. Enda godt det finnes noe som heter alkohol… Noe som gjorde et enormt inntrykk var å se de enorme kirkegårdene som lå i det som en gang var olympiaparken. Det var gravstøtter så langt øyet kunne se, og nesten samtlige hadde innskribert 1992 som dødsår. Kom i prat med en bosnier som utvandra til Norge i -92 inne på stadionpuben. Han pekte ned på et av de enorme områdene som var fylt med gravsteiner, og fortalte med klump i halsen og blanke øyne at det var der han pleide å sparke fotball som guttunge. Følte liksom jeg fikk satt begivenhetene som skulle ta sted seinere på kvelden litt i perspektiv, det finnes verre tragedier enn å ryke ut av Champions League… Selve matchen fortjener å bli forbigått i stillhet, men svingen med Zeljofansen skal ha honør! Det var en kjempeopplevelse å få oppleve minst 8000 syngende supportere. De fylte hele den enorme svingen de sto i, og det var ikke en kjeft som ikke sang, hoppa og veiva med arma. De hadde også imponerende med flagg, og ”alle opp med skjerfa” var også et imponerende skue for 16 norske nisser som ikke engang klarte å høre sin egen stemme… Da Zeljeznicar skåra 1-0 målet på overtid var det et helvetes leven. Ellers var sikkerhetsopplegget under kamp i Øst-Europa som vanlig ikke-eksisterende. Da ca. 15 minutter gjensto av matchen begynte vi å føle en viss uro da det plutselig begynte å fylles opp med Zeljofans bak oss på tribuna. Foran oss sto det én(!) ubevæpna snut, og jeg tør nesten ikke tenke på hva som kunne skjedd hvis vi hadde vunnet

matchen. Jeg regner med at det hadde gått bra uansett, men der og da var jeg faen ikke sikker… Etter et raskt skift på hotellet bar det opp til Grand Hotell for middag med spellera. Under middagen kåra Erlandsen supporterne til Lillestrøms beste for dagen, og det sier vel sitt… Etter middagen spredte vi oss for alle vinder. Noen blei på spellerhotellet, noen dro for å legge seg og noen dro på byen. Torsdagen kom, og det var tid for å dra hjem igjen. Dagen starta med et lurveleven fordi hotellet kun tok i mot kontantbetaling, mens Sabra Tours bare hadde oppgitt et kredittkortnummer for å betale hotellet. Etter at vi fikk ringt Sabra, ordna det seg likevel greit da de umiddelbart satt inn penger på reiseleders konto. Etter å ha handla suvenirer og billig fludium bar det tilbake til Norge igjen. Flyturen hjem, med mellomlanding i Zürich blei et klassisk skue av nordmenn på tur i flokk. Det var billetter som havna i bager som allerede var blitt sjekka inn, det var boardingkort på avveie (med påfølgende flyforsinkelser), samt en fem-seks utgaver av Marve Fleksnes på flyfylla (som gjorde flyvertinnene alt annet enn blide). Syng strofa ”got a one-way ticket to the groove” til hvem som helst som var medpassasjerer på flyet fra Zürich til Gardermoen, og jeg lover deg du får en neve vel planta midt i planeten! Vel hjemme i Norge igjen sitter jeg igjen med fullt av inntrykk både på godt og vondt. Turen var en kjempeopplevelse, men var også en sterk påminnelse om hvor lite viktig fotball egentlig er når alt kommer til alt. Jeg vil si det er noen av de best anvendte 5000 kronene i mitt liv. Håper enda flere blir med neste gang vi får sjansen, hvis det blir noen neste gang! Og til dere som blei igjen hjemme for å spare seg til Newcastle, eller allerede sitter med flybilletter til England: God tur!

SUPPORTERINTERVJU

HUMBUG&KANARI 04/2002

Onkel reisende kanari Navn: Geir Solberg Alder: 42 Bosted: Sande i Vestfold Første fuglakamp: 1972. Dette var da Tom Lund for alvor begynte å vise stortakter. Første kamp med KFL: 1996 mot Moss. Etter en stund på sittan fant jeg ut at samholdet og stemninga i KFL var noe for meg. Favorittspiller i LSK gjennom tidene: Joar Vaadal. Bonden fra Steinkjer var den råeste angrepsspilleren LSK har hatt. Med Norgeshistoriens tjukkeste lår var han frykta av alle. Favorittspiller i LSK nå: Gunnar Halle. En jævlig god lagspiller med god kontroll på det han gjør. Beste kamp på Åråsen gjennom tidene: LSK vs RBK i 1997. Bukkens mål fra ? meter gjorde susen på et kokende Åråsen. Beste stemning av Kanari-Fansen gjennom tidene: LSK vs VIF i 1999. Bra Diallospill og herlig stemning hele kampen i gjennom. Hva synes du om Nye Martins?: Bedre plass og bedre opplegg m.h.t tv-er og storskjermer. Selv om jeg savner intimiteten fra gamlepuben, er det nye stedet enda bedre. Er Arne Erlandsen rett mann for LSK?: JA. Han er en målbevisst og erfaren trener som går gjennom ild og vann for fugla. Beste stadion i Norge (utenom Åråsen): Ullevål. Et stadion med internasjonal snitt. Verste stadion i Norge: Marienlyst. Grått og trist stadion i en grå by. (Redaksjonen legger til at Geir elsker å mobbe Godsetfans fordi han bor nær Drammen) Verste hatlag i Norge: VIF. Dermed basta

Verste ting med KFL: Vi må få enda flere sanger med fengende melodier.

Hva tenker du på når du hører ordet… - KJETIL REKDAL. England-Norge i 1992. Enorm skuffelse den dagen han ble bydelsgutt - LYN. Jeg driter i hele klubben - NILS ARNE EGGEN. En kar som kommer med altfor mye tullpreik Vi takker "båtmannen" Geir for intervjuet. Han flytta til Vestfoldkysten for å jobbe med båter. Det hindrer han ikke fra å følge fugla tett hele sesongen. I tillegg jobber han hardt for å spre fuglas budskap ut til folket i seilerbygdene. RAS

029

Beste ting med KFL: Samholdet. Inkluderende atmosfære. Bra trøkk

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

❤ LSK

I gode og onde dager 030

- Så spør jeg deg da, Sverre Supporter, vil du ha dette laget, elske og ære det, i gode og onde dager, inntil døden skiller dere ad? - Ja! - Også hvis de taper mot Vålerenga? - Selvsagt. - Og hvis de rykker ned? - Det kommer aldri til å skje, men jeg ville elsket dem for det. - Så du kommer ikke til å dumpe dem når et mer attraktivt lag dukker opp, som du dumpa kona di for den barmfagre blondinen? - Nei. Nå er det nok. Så likt å være gift er det ikke å være supporter. Ikke?

Det å være fotballfan har mye til felles med et ekteskap. I alle fall med det et ekteskap er ment å være. Det er dyp kjærlighet og ikke plass for noen andre. Du tilgir feil og er storsinnet når din elskede er inne i vanskelige perioder. Det er ikke tilfeldig at "Hva var vel livet uten deg", kommer fra filmen ”Vi gifter oss”. Til tider er det også et toveis forhold. Spillerne er glade i supporterne og kommer etter kampen og viser takknemlighet og hengivenhet. I alle fall dersom det er blitt seier. Til forskjell fra ekteskap blir det aldri skilsmisser mellom supporter og lag. Ingen oppegående mennesker med et snev av sosiale antenner bytter lag. Er du først Kanari, kan du ikke bli ape. I hvert fall ikke hvis du har hjerne større enn ei hasselnøtt og og har fullført puberteten.

ARTIKKEL

Valget av favorittlag hører med til overgangsritene som enhver oppegående gutt og jente må gjennom. Sånn som hos apachene, hvor de unge mennene må løpe gjennom ørkenen med en slurk vann i munnen. Først når de kommer fram til målet, og spytter ut igjen vannet, kan de kalle seg menn og gå med ørnefjær. Man velger et favorittlag for evigheten. Noen mennesker gifter seg, skiller seg, gifter seg, skiller seg og gifter seg igjen uten å bli sett ned på av omgangskretsen av den grunn. Men, prøv og fortell fotballinteresserte i vennegjengen at du velger Lin i år fordi LSK har gjort det så dårlig, og du er garantert samtaleemne neste gang du selv ikke er til stede! For min egen del har det vært enkelt. Det har aldri vært snakk om andre norske lag enn LSK for meg. I England var jeg mer vaklete. Alle gutta i klassen holdt med avskummet fra Liverpool. Dette var i de dager da scouserne vant ligaen år etter år og gutter på løkka kalte seg Keegan og syntes Tommy Smith var pen. Jeg ble så inderlig lei av å høre om John Toshack og Phil Neal at jeg i pur protest valgte meg Englands dårligste lag, Sheffield United, som favorittlag. Og de var virkelig ekstremt dårlige det året, men de slo Liverpool en av mine største triumfer på ungdomsskolen. Seieren stoppet kjeften på de tøffe gutta i flere dager. MEN, Sheffield United var et rent opprør. For det finnes bare ett United. Fra 1977, da Manchester United med rendyrket 4-4-2 og hadde Hill og Coppell på vingene som kjørte rundt med samme bedritne Liverpool i cupfinalen var jeg solgt. Mitt engelske lag var valgt for livet.

blitt voksen er ikke LSK ei dame du dumper!”. Og bigami er ikke mulig, i hvert fall ikke innen samme land. De fleste har et engelsk lag de holder med i tillegg til Fugla, men jeg tror jeg at jeg bare har hørt om én som hadde et annet norsk lag. I et leserinnlegg i Romerikes Blad var det som opplyste om at han holdt med både Lillestrøm og Vålerenga. Er det sant, finnes det kristne muslimer også. For du kan bare ha ett lag. Og du kan aldri bytte. I Den guddommelige komedie forteller Dante om sin vandring gjennom skjærsilden og helvete. Der finnes det forskjellige grader av pine. I den innerste, jævligste ringen (som egentlig burde vært grillen, men hos Dante er det iskaldt der), sitter Satan og tygger på Judas, Brutus og Cassius. Felles for de tre er at de er svikere - de overga noen som de hadde fulgt trofast. Judas skulle ikke trenge nærmere forklaring. Brutus og Cassius er fyrene som stakk kniver i ryggen på Julius Cæsar som ytret "Også du, min sønn Brutus." Så neste gang du tenker i ditt stille sinn: ”Bætterdø steike, Rosenbårr e go”, så la det bli med det. For nå vet du hvor svikerne havner. Over porten til Dantes helvete hang det forresten et skilt med teksten: ”Den som treder inn her, la alt håp fare”. I fjor hadde jeg veldig lyst til å snike meg inn i garderobegangen på Åråsen og henge skiltet over bortelagsdøra. Nå, som det ikke er Festung Åråsen lenger, men Arnes Take-away (”Hva skal det være? Tafatt motstand og tre poeng? Vær så god!”), burde vel skiltet heller henge over døra til LSK-garderoben. Men nå havner jeg farlig nær svik selv. Og det er uholdbart. Spesielt i onde dager. Nå er det CD-guttas ord som er lov: ”Jeg svikter deg aldri. Nei, jeg kan ikke svikte deg nå”. ub

031

For dagen etter ble jeg seksten og kunne gå med ørnefjær. Fram til puberteten er gjennomgått kan du altså prøve og feile, men det å velge seg et lag for livet er en del av det å bli mann (eller dame, eller begge deler - statistisk sett bør det finnes noen transseksuelle Kanari-Fans eller gul/svarte hermafroditter). Fra da, når stemmen har blitt dypere og skjegget har kommet, er du bundet til ditt valg. For livet. For som noen så vakkert sa: ”Du kan lefle med VIF eller Rosenborg i barndommen, men når du har

HUMBUG&KANARI 04/2002

ARTIKKEL

Følgende artikler har vært trykket i BSTs magazin: Den 12. mann. Forfatteren Per Arne Flatberg er opprinnelig Lørenskauing og talsmann i Norsk supporterallianse.

Fotball på TV i Norge Hvordan TV ødelegger for alle som reiser En gang var en supporters liv enkelt. En gang i desember kom terminlisten. Da gjaldt det å sette seg ned og planlegge. Hvilke kamper skal jeg reise på? Hvordan skal jeg reise? Hvilke datoer skal fredes for familien? Hvordan skal jeg legge opp ferien min?

vann. Ikke så mye å si på det kanskje? Men fortsatt er det slik at en fotballsending er avhengig av at det er publikum til stede for at den skal bli vellykket. Med for mye tiksing med tidspunkter og dager – gjerne på kort varsel – sager man etter hvert greina man sitter på.

Vi har sett tendensen over flere år. Kamper flyttes på kort varsel. Enten klubbene skal prøve flomlyset eller kamptidspunktet kolliderer med et alt for populært program på TV (Fakta! Kamper har blitt flyttet til en annen dag på TV2 fordi oppsatt avspark kolliderte med ”Vil du bli millionær!). I fjor så vi de første virkelige tegnene på at terminlisten ikke er noe man kan planlegge etter. Det skulle bli verre.

Våre penger er uviktige

032

Ny avtale I vinter forhandlet NFF med flere aktører om rettighetene til å vise norsk fotball på TV. Det var snakk om store penger. For store for NRK og TV2 som er den dominerende aktøren i det norske TVlandskapet. Disse allierte seg med Canal Digital og la på bordet en plass mellom 300 og 400 millioner kroner for rettighetene over fire år. For så mye penger vil de ha noe igjen. Fra NFFs side var det helt uaktuelt å la dem vise bilder fra alle kampene i serierunden mens de pågikk. Isteden fikk de retten til å vise inntil fem kamper i hver serierunde. To på riksdekkende fjernsyn og tre på betal-TV. Før fotball-VM i Østen så vi vel egentlig ikke konsekvensene av dette. Canal Digital ville nemlig gjennomføre VM før de tok i bruk retten til å vise kamper fra Norge på betal-TV.

Flytting 30. juni la NFF frem listen over kamper som skal flyttes den første måneden og vi ser tendensen til at den tradisjonelle søndagskampen snart er en saga blott. I stadig større grad spres kamper til andre tidspunkt og dager. Denne flyttingen av kampene viser hvem som bestemmer og hvem det tas hensyn til i norsk fotball. Egentlig er det som andre plasser: Pengene bestemmer. De som ikke har penger å bla opp med går for lut og kaldt

Sannheten er at publikum har de "store" pengene i norsk fotball. I et normalt år genereres det over 100 millioner kroner i billettinntekter i eliteserien alene. Mer enn TV-kanalene bidrar med. Tar vi med cupen og første divisjon øker dette tallet med en del millioner til. Hvorfor er det sånn at TVkanalenes penger er viktigere for NFF og klubbene enn "våre" penger? Svaret er delt. For det første vet klubbene at "våre" penger kommer uansett. Vi elsker våre klubber og stiller opp i tykt og tynt. At vi behandles respektløst av klubbene er ikke noe nytt. Både klubber og forbund regner med at vi vil akseptere det også i fremtiden. Den andre viktige faktoren kommer til syne når vi møter fjernsynsprodusentene i forbindelse med våre kamper. NFF og klubbene vet ikke hva godt de kan gjøre for å komme fjernsynsselskapene i møte. Kronargumentet til kanalene er dette: Dere har 10.000 tilskuere her. Vi har 600.000 hjemme i stuene. Antallet er det som betyr noe.

Respektløst Samtidig som kanalene er opptatt av seerne i stuen, behandles disse også ofte respektløst. Spesielt TV2 har tradisjon for å benytte fotballkampene for å lokke seere til sine flaggskipprogram. Kampstart 20:10 slik at nyhetene kunne komme i pausen og andre omgang sendt en halv time i etterkant av avspark har vært TV2s standard for visning av fotballkamper. Et annet eksempel er fra NRK. Kampen LSK - Brann ble satt i gang kl. 21.07 i og med at det var en sommerkonsert i Holmenkollen som skulle gjøres ferdig først.

Dårligere produkt Hva fører det til over tid når klubber, TV-kanaler og forbund går sammen om å behandle supportere

ARTIKKEL

og tilskuere respektløst? For meg er svaret opplagt. Det betyr lavere tilskuertall. Det betyr lavere engasjement. Det betyr færre syngende supportere. Det betyr at eliteserien blir et dårligere produkt. Derfor opptrer ikke bare TVkanalene respektløst overfor oss. De er også dumme. For vi vil jo gjerne ha fotball på TV. Og det skal så lite til før vi blir fornøyde. Det handler bare om respekt for terminlisten slik at vi kan planlegge reiser i god tid og at det tas hensyn til publikum og supportere når kampene berammes tidsmessig. Det er bare et tidsspørsmål før vi får den første kampen som går klokken 11 om kvelden – et tidspunkt som er helt umulig for alle barnefamilier og reisende men sikkert bra for kanalene.

Fotball på TV i Europa Penger ut av vinduet Fotball skulle være selve gullgruven for mange TVselskaper. Trofaste seere i stort antall, betydelige annonsekroner og seere som var villig til å betale for å se en kamp. Omtrent like enkelt som å stjele sukkertøy fra en unge. De mest kjente spillerne i europeisk fotball er megakjendiser. Like mye popstjerner som fotballspillere. Ufattelig populære både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det er spillere som er gull verdt for klubben sin (og betales deretter), men også spillere som skal skaffe seere til TV-sendingene. Stjernene skal skape inntekter til kanalene og sørge for massive inntekter tilbake. Det har ikke gått helt som planlagt.

Suksessen i England

for fotball også mettet. Ingen andre enn de mest trofaste supporterne ville betale penger for å se West Brom spille mot Millwall.

Skandalen i Tyskland Kirsch-gruppen begynte med rettigheter til B-filmer. Gjennom mange år har de arbeidet seg opp til å bli en av verdens største mediegrupper. Kirsch har blant annet rettighetene til fotball-VM, Formel 1 og Bundesliga. Et velfundert selskap som med sedvanlig tysk grundighet arbeidet seg oppover. Inntil i vinter. Gruppen var ikke lenger i stand til å dekke kostnadene knyttet til Bundesligarettighetene, og gikk reelt sett konkurs. En konkurs i et så stort mediehus vil imidlertid få svært dramatiske konsekvenser, og selskapet styres nå av en slags bobestyrere.Bundesliga kan vinke farvel til sine penger, og innad i FIFA er man rasende. Rasende er også TV-selskapene som kjøpte rettigheter til fotball-VM av Kirsch-gruppen. Prisen var stiv, så stiv at det blant annet for norges vedkommende bare kunne være snakk om å kjøpe det på betalTV. Canal Digital har tapt enorme summer bare i Norge. I Italia er TV-Kanalen RAI i harnisk etter å ha tapt vanvittige summer. RAI vurderer søksmål mot FIFA på grunn av dommerskandalene som de mener sendte Italia ut av VM og påførte kanalen betydelige tap. På hjemlige trakter er man litt mer nøkterne. Spesielt TV2 er uinteressert i å bruke så mye penger som store mesterskap krever i rettigheter. De har innsett at de ikke på noen måte kan få igjen inntektene. Eksperimentene med betal-TV har ikke vært økonomisk gunstige, og selv NRK med sine milliarder i lisensfinansiering kommer til kort når det er snakk om store fotballbegivenheter.

Fremtiden Kostnadene knyttet til fotball er nå blitt så store at det ikke lenger er mulig å tjene dem inn på normalt vis. Selskapene som fortsatt henger med gjør dette ut fra at de er avhengige av å få seere til de andre programmene sine. Fotball i seg selv er for dyrt – også for NRK og TV2, men frykten for tapte markedsandeler mot de som eventuelt overtar er sterkere. Det er en av grunnene til at vi fortsatt kan se norsk fotball på riksdekkende TV. Hvordan vil dette bli i fremtiden? Jeg har vondt for å tro at selskapene vil fortsette å ta tap knyttet til fotball. I år holdt det på å strande i rettighetsforhandlingene. Om fire år blir det antagelig enda verre. Spesielt for NFF er inntektene knyttet til fotballen helt avgjørende. De vil neppe kreve mindre penger ved neste kontraktsforhandling. Spørsmålet er om noen vil betale. PAF

033

For BskyB i England har fotball vært redningen. Selskapet hadde få seere og enda mindre tillit da de la inn et fantasibud på Premier League fotball. BskyB var enormt heldige med timingen. Tilbudet falt sammen med et voldsomt opppsving av interesse for engelsk fotball. Pengene ble brukt til å hente noen av verdens beste fotballspillere til de britiske øyer og fotballen ble bare mer og mer populær i England. For ITV Digital var dette en hard pille å svelge. Kunne de gjøre det samme med første divisjon ville mye være oppnådd. Det endte fryktelig galt. For ITV Digital brakk nakken på rettighetskjøpet. Første, andre og tredje divisjon var ikke attraktivt for TV-publikum i samme grad som Premier League, og kanskje var markedet

HUMBUG&KANARI 04/2002

GALLERI

034

HUMBUG&KANARI 04/2002

Roy Helge Olsen er sikkert en allright fyr. Tror vi.

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 04/2002

035