Humbug & Kanari 1/2003 by Kanari-Fansen Lillestrøm

NR. 1 / 2003 10. ÅRGANG 10,- LØSSALG

HUMBUG&KANARI

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

012003

HUMBUG&KANARI 01/2003

Humbug & Kanari er en fanzine som utgis av Kanari-Fansen Lillestrøm. Ansvarlig utgiver er KFL's styre. Bidragsyterene er dog ikke forpliktet til å være enige med KFL's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende! KFL er en uavhengig organisasjon som skal støtte LSK på alle mulige måter. Det betyr dog ikke at KFL er forpliktet til å være enige med LSK's styre i ett og alt. Uenighet er stimulerende!

Redaktør: Vegar Hjermundrud Redaksjonskomitè: Christer Bratz og Ulf Baadshaug Bidragsytere: Jan Jensen, Ronnie Hallèn, medlem 123, Gunnar Falkum, Arse Entertainment, Mykle, Christer Bratz Ole K. Bakkene og Vegar Hjermundrud Fotografer: Daniel Sannum Lauten, Ole Kristian Bakkene

Produksjon: Raster AS www.raster.no, tlf. 63 94 59 00

RED.

04 | 07 | 09 | 12 | 13 | 17 | 20 | 22 | 24 | 25 | 27 | 28 | 30 |

tt og li ben sklub t r o t Sp rund livet a r f s … shot gele Snap lir til ne b le k . kno ller.. Når lser e ie] e føle eser ig id s del 2 egn rge, Gjen en [t d n r-No a e t b r r o orte supp Supp rt fra king ppo d kic a r s d s an n e a t m s Til In fla rni kket r We yebli y Pete på ø oole r e t oe H en og J s vi v g n n e so M e se best kter nes Tide rodu isjon ye p trad n g 0 o 7 stil med Spille nes reåp g? p o h n de LSK-s t ute e v li zine? el n fan var v an e Hva m r e start dan 03! Hvor n 20 råse Å å ng p Allsa

Red.

002

Business as usual En ny forsesong nærmer seg slutten og det hele har vært ganske typisk LSK.Vi taper det meste på banen og vi gjør det slett ikke så bra utenfor heller. Det er aldri morsomt å holde med et lag som taper kamper, men det deles heldigvis ikke ut poeng i mars. Noen trøster seg med at utviklingen likner på den for to år siden, men å stole på at det i seg selv er nok til å sikre en ny medaljeplass blir som å tro på julenissen. Trenere og spillere har imidlertid tro på det de driver med og det gjør at jeg innbiller meg at laget har en viss grad av kontroll på det sportslige. Det gjenstår å se om Arne Erlandsen og Hallvar Thoresen evner å utvikle spillere og spillestil slik at LSK også på dårlige dager er i stand til å true de andre topplagene. Personlig synes jeg den fotballen som sikrer tre poeng til LSK er fantastisk fotball, men innser at LSK kun redusert til fysiske dueller og lange baller er enkle å gjennomskue og kjedelige å se på.

til...

I kontorene på Åråsen er det som vanlig pengemangel. I skrivende stund er det manglende sponsorer som gir markedsavdelingen i LSK ASA (nytt navn), hodebry. Vi har gjentatte ganger de siste månedene fått høre at man er i forhandlinger med opptil flere mulige sponsorer, men lite og ingenting har blitt underskrevet. Noe av dynamikken i forhandlinger er at man forhandler ut fra utgangspunkt som kan forandre seg. Det er et poeng at summen man kunne fått for logoplassering på drakta i desember antagelig er adskillig lavere når vi nå snakker medio mars. Prisen blir heller ikke drevet i været av at sponsorene er klar over at forhandlingene drives på deres premisser. I etterpåklokskapens lys går det an å stille spørsmålstegn ved hvor smart det var å la alle de store sponsorkontraktene gå ut omtrent samtidig. Det bedyrdes at man har kontroll på det økonomiske – la oss alle håpe at det stemmer. Vegar Hjermundrud

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2003

Fysiske dueller og kamp om ballen, det er også Lillestrøm

003

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

Snapshots fra livet rundt Sportsklubben

004

og litt til... Velkommen til Sportsklubben, Kasey!

VG avslører:

Sagaen om Kasey Wehrman fikk en lykkelig slutt. Etter at alle avisene skrev at Kasey ikke var fornøyd med det Sportsklubben beskrev som sitt ”endelige tilbud” valgte allikevel Kasey å signere etter at det endelige tilbudet ble justert en smule. Det eneste jeg syntes var merkelig med overgangen til Kasey var at det tok så lang tid for fyren å bestemme seg. Jeg mener: Dersom noen tilbyr deg penger for å flytte fra Moss er du rimelig sjelden hvis du takker nei... Nå håper jeg bare fyren er like grisk og egoistisk som alle har inntrykk av, det betyr jo bare at han gir ALT for Sportsklubben i håp om å få en proffkontrakt! Velkommen skal du være, Kasey!

Leste i Verdens Gang at ”Rekdal bruker 16- og 17 åringer”. Regner med at alle tenker det samme som meg når man ser den overskriften? Jepp, jeg skulle ønske at vi også slapp til yngre talenter! Gror det virkelig så dårlig i norsk fotball at man må være over 21 år gammel for å presentere i Eliteserien? Har ikke noe i mot å se Gunnar Halle, mr. Lillestrøm og Der Uwe i startoppstillingen, men jeg sitter allikevel igjen med følelsen av at norske fotballtrenere ikke er flinke nok til å gi unggutter sjansen. Økonomisk må det være kjempesmart: En 17-åring som bor hjemme hos mamma må jo være fornøyd med bensinkort til mopeden sin og en pose lørdagsgodt som betaling? Pokker heller, dersom Arne lar meg spille bare en omgang for Sportsklubben i år skal jeg kjøpe lørdagsgodt til ham!

Vi taper alle treningskampene våre! … så da er det vel bare å forberede seg på en ny jubelsesong! Jeg tipper andreplass i serien et poeng bak Rosenborg etter at vi spiller 3-3 hjemme mot Odd i nest siste serierunde. Dessuten trener ikke Hallvar Thoresen Skeid lenger, så da taper vi ikke mot dem i cupen. Tipper fjerde runde og et hederlig tap hjemme mot Asker.

Calcio Var i Milano i vinter og så på Internatzionale. Du vet hvordan det er når du ser en ting på TV og blir skuffet når du ser den i virkeligheten? Det stemmer ikke med San Siro – wow!

HUMBUG&KANARI 01/2003

D a et fo t Da er v rL d e ille a l ik str son ke øm s h p ... ille elt r n sik oe ke m rt er

ARTIKKEL

Kampen jeg så var elendig, men det var et par artige ting å ta med seg allikevel. For det første: billetter for piker er billigere enn for menn. Jeg synes i utgangspunktet at det var en veldig god idé da det sikkert bidrar til at flere jenter går og ser fotball – men så husket jeg at jeg må være en god sosialdemokrat, at dette selvfølgelig er et brudd på likestillingsloven og ALDRI må forsøkes her hjemme. En mer ubetydelig observasjon var at alle i Italia knyter skjerfet i halsen fremfor å legge det over skuldrene slik vi gjør her hjemme – forsøkte allikevel ikke å forklare de 65 000 på stadion at de ikke kunne kle seg... Til slutt: Jeg satt rett ovenfor Piazancas supportere. For det første regner jeg med at de får en bot på 20 000 kroner fordi de ikke satte seg ned under kampen, og for det andre ropte ALLE italienerne rundt meg ”Serie B! Serie B!” med sine lungers full kraft mot de ulykkelige bortseupporterne, på stillingen 3-0 til Inter. Moralen er: Fotballsupportere er seg selv like uansett hvor i verden du er…

Roger Albertsen er død Røde-Roger døde forleden. Jeg kondolerer - men han var aldri nær den ballen.

Det er ikke lett å skrive en artikkel i en fotballfanzine om vinteren. Selv George Bush skjønner at grunnen til dette er at det ikke spilles kamper av betydning – og at underlaget derfor blir noe tynt. Et tegn på hvor kjedelig det er om dagen er at jeg har stor glede av å kikke på Verdens Gangs hjemmeside hvor Vålerengen ligger på bunnen av tabellen for 2003. Sportsklubben holder en fin femteplass á poeng med Aalesund som leder.... OK, jeg skal gi meg nå.

Bilen min Hvis det var du som tømte et pulverapparat i bilen min på nyttårsaften vil jeg gjerne komme i kontakt med deg. Du skal vite at denne bilen var identisk med den Tom Lund kjørte rundt med på 80-tallet og at jeg gikk frem og tilbake fra jobben i en måned på grunn av deg! Du har med andre ord påført meg et tap av stor affeksjonsverdi, samt såre føtter. Takk skal du ha.

Under en måned igjen Det samme slår meg hver serieåpning. Etter en lang vinter med Champions League er jeg blitt vant til å se blendende teknikk, fantastiske scoringer og artig og angrepsvillig fotball – kjipe greier! Fra og med 13. april er det fotball slik fotball skal spilles: 11 tømmerhoggere som kun har trent en halv time med ball, langpasninger som aldri treffer mottaker, skudd som lander på Kjeller flyplass og taklinger som hadde gitt deg ubetinget fengsel i alle andre land. Du verden så godt det skal bli å komme i gang igjen!

Kom igjen Sportsklubben! Christer Bratz

Skader I en optimistisk artikkel i RB forleden kunne vi lese

005

Lang vinter

at Sportsklubben hadde unngått det årlige skademarerittet. Selvfølgelig gikk det da bare en uke før halve laget var ute med skader. Dette skyldes ene og alene den positive artikkelen i RB. Djevelen er Vålerengen-supporter (dog ikke medlem av VIF-Klanen, Gammel-Erik har tross alt en viss stil) og at han gjør alt han kan for å sabotere for Sportsklubben – vil derfor be RB om bare å videreformidle de negative nyhetene heretter, for ikke å gi Satan en fiks idé.

HUMBUG&KANARI 01/2003

006

Det hender at det kommer noen lange baller...

GALLERI

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2003

DEL 2: Rock´n´Roll og fotball

Når knoklene blir til gele… Som ung mann lurte jeg på om det var sosialt akseptert at en herre på 23 faktisk hoppet opp og ned på konsert. Var jeg for gammel? Ville folk se rart på meg? Men, det var jo det jeg synes var morsomt – det å la god musikk presse fram følelser på en fysisk måte. Som 29 åring hadde jeg noe av den samme følelsen på Åråsen. Hva ville de rundt meg si når jeg faktisk åpnet kjeften og sang/ropte på kamp? Vel, noe av sjarmen(?), med å bli voksen er at man lærer å skille mellom hva som er viktig og hva som er mindre viktig. I det tidvis glimrende britiske fotballmagasinet 4-4-2 (no connections), ser jeg til store fryd at det på bilder av stående, syngende fotballsupportere stort sett alltid er en blanding av gammelt og ungt. Tidligere innbilte jeg meg at det var en slags aldergrense for når man burde slutte å stille seg sammen med Kanari-Fansen og heller kjøpe sesongkort på sittetribunen, men jeg har forstått at slike ”aldergrenser” stort sett sitter i ens eget hode.

Det er slett ikke alltid fotball og rock’n’roll blir sammelignbare størrelser. Tvert imot, det er sjelden, men når det skjer blir opplevelsen desto sterkere. For hver gang det klikker skikkelig har man sett mye dårlig fotball og hørt forferdelig mye dårlig musikk. Dersom LSK noen gang skulle finne på å vinne noe med meg på tribunen innbiller jeg meg at følelsen blir tilsvarende det å oppleve Hoodoo Gurus i bar overkropp etter midnatt på Roskildefestivalen i 87 – fysisk og ekstatisk. Enhver myk tone fra et følsomt blåseinstrument må tåle sammenlikningen med lyden av Bård Bjerkelands tilslag med venstre-foten i 89 sesongen (den lyden forfølger meg). Lyden av straffesparket til Frode Grodås som treffer tverrliggeren i Leirsundsvingen i en minneverdig kamp tidlig på nittitallet må finne seg i å sammenliknes med basstromma til Paul Cook (Sex Pistols), (når jeg ser nøye på tverrliggeren i Leirsundsvingen den dag i dag synes jeg fortsatt den rister – ikke mye, men nok til at jeg hører Kanari-Fansen mane Grodås fram til krittmerket). Opplevelsen av å høre Racers ”Bønda fra nord” på NRK etter Norge – Brasil sankthansaften -98 var også en skjellsettende opplevelse. Jørn Hoel hadde vel den offiseille VM-låta med ”Let’s do it”. Men for de fleste oppsummerte den småpunka Racerlåta hva man følte etter å ha vært vitne til en fantastisk avslutning på en ellers kjedelig kamp. Mens Racer oppfordret til fysisk aktivitet og alkoholinntak ble Jørn Hoel noe baktung og nølende over kulen for å låne litt fra en annen idrett. Jeg har ALDRI hørt ”Lets do it” etter 23. juni 1998! Når Racer ga ut en ny versjon av ”Bønda fra

007

Jeg innbilte meg også at interessen for tre-greps rock’n’roll var noe en vokste av seg og at man ville modnes musikalsk. Etter tips fra musikkritikere ble derfor store deler av Van Morrisons backkatalog kjøpt inn til mine modne dager som tredveåring. Da skulle jeg lene meg tilbake i stresslessen, skjenke meg en ny cognac, ta på meg høretelefonene og nyte ”Into the music” med Van the Man mens en klar, mørk brunlig væske med en mild og søtlig lukt med mye blomster (liljer) virvlet rundt i glasset… Jeg tok feil. Van Morrison er såklart konge han, men det som fortsatt står øverst på min playlist er band med gitar(er), bass, trommer og vokal som vrenger ut av seg støyende rock’n’roll med høy z-faktor. Når en står i menneskemengde som beveger seg fram og tilbake på en praktkveld med Raga Rockers er

det ikke så ulikt å duve med på Åråsen når hvert eneste spark på ballen føles like fysisk som en kontant basstromme.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

008

nord” til EM 2000 sto jeg selvsagt langt fram i køen av kjøpere. Den sikreste måten å skaffe meg gåsehud på er fortsatt å høre mellomspillet i Racers 2000-versjon når Arne Scheie vantro først forteller at vi har utliknet i Marseille for deretter å ta helt av etter straffesparket. Akkurat da går symbiosen fotball og rock’n’roll opp i en høyere enhet og energien i musikken avspeiler helt sikkert de følelsene de fleste hadde i kroppen etter 2-1 seieren. Etter å ha sett Iggy Pop på Rockefeller OL-vinteren -94 skjønte jeg også at det var mulig å eldes med ”verdighet” og fortsatt oppleve musikk (og fotball), på en fysisk måte. Mitt indre bilde av en mager Iggy i bar overkropp klatrende på høytalerene i den voksne alder av 47 gjør noe med meg. Hvorfor legge begrensinger på seg selv? Det prøver jeg å ta med meg til tribunen. Beklager, dere får antagelig ikke se meg med bar overkropp i år, men jeg forbeholder meg retten til å synge med høy og klar røst for å støtte egne spillere og lag og ellers leve ut de følelsene som kampen bringer med seg. Betyr denne koblingen mellom musikk og fotball at jeg synes musikk under spillets gang er greit? Vel, jeg liker både øl og melk, men helst ikke

samtidig. Kall meg gjerne gammeldags, men stemning på boks er en uting. Dersom man ønsker et passivt publikum som klapper på kommando så kan man gjerne lage trudelutter som passer til ethver stans i spillet (”dette gule kortet er sponset av malermester Myrheim”), men da reduseres vi til håndballsupportere alle mann. God rock’n’roll og fotball dreier seg om den samme opplevelsen. De kjemiske reaksjonene som skjer i kroppen på mange måter er like når det som skjer på ”scenen” er bra. I et annet stykke i denne blekka er Christer Bratz på jakt etter øyeblikkene – og det støtter jeg ham i. De sterkeste opplevelsene har man med hele kroppen, de øyeblikkene hvor hendelsene på banen/scenen forsterkes av det pulserende folkehavet rundt deg og rock’n’roll og fotball blir noe mer enn det du trodde det var. Legger man i tillegg til øl til dette får man en trenighet som man rett og slett kan bli kan bli religiøs av, i alle fall salig… Og da…

… er det ingenting i verden som kan måle seg med det! vh.

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2003

Gjensidige

følelser eller... Det ganske så allrighte britiske fotballmagasinet 4-4-2 hadde i sitt februarnummer en interessant artikkel kalt ”Who are ya?”, om hatforhold som har blitt ensidige. Dette gjelder gjerne klubber som geografisk ligger i nærheten av hverandre og som historisk sett har hatt et anstrengt forhold. Ulike formkurver har ført til at en av klubbene en periode har befunnet seg et visst stykke høyere oppe på tabellen enn den tidligere erkerivalen. Hatet er vanligvis fortsatt holdt i hevd hos det svakeste laget mens supporterne hos det beste laget i beste fall skjuler en gjesp når den tidligere erkerival omtales. ”I feel sorry for them”, var et mye brukt uttrykk og det er neppe noe som er mer irriterende enn medfølelse når du egentlig vil ha ekte engasjement i retur.

Når man blir eldre blir man ofte beskyldt for å tenke med lommeboka og ikke med hjertet. Verken LSK eller VIF har spesielt god råd og vi vet alle at inntektene ikke akkurat strømmer inn i løpet av vintermånedene. Her har vi alle muligheter til å etablere et fast høydepunkt i løpet av vinterhalvåret, la klubbene våre tjene penger og samtidig etablere ”merkevaren” LSK – VIF som et høydepunkt uansett når kampen går. I stedet henfaller vi til ordkløyveri om hvor lite dette betyr for oss. Hallo! Feil utgangspunkt! Hvorfor ikke sette i gang en vinterserie (egentlig en gammel idè – jeg vet det), hvor for eksempel LSK, VIF, Stabæk og Lyn inngår i en 4-lags serie som spiller hjemme/borte i løpet av en to års periode. Med den nye Lillestrømhallen klar til årsskiftet (Heia Grønlund!), burde i alle fall LSK kunne klare å spille hjemmekampene sine andre steder enn i Vallhall. Da er vi allerede halvveis i gang med å skape noe som kan være positivt både for klubbene og supporterne. vh.

009

Det er faktisk viktig å ha noen å hate. Og for å klargjøre dette begrepet med en gang, hat i denne sammenheng betyr å mislike intenst. Denne følelsen er begrenset til en motstanderklubb, noen ganger også stedet denne klubben kommer fra og muligens deres supportere. Hatet er sjelden rasjonelt betinget og de fleste klarer å skille mellom de sammenhenger det er naturlig å hente fram hatet (på puben før kampen/på stadion), og når det slett ikke passer seg. Det finnes selvsagt de som tar retorikken alvorlig og går til ytterligheter for å forsvare lagets ”ære”, men disse idiotene er heldigvis få. Det kan imidlertid være en vanskelig balansegang å skille mellom det å være dypt og inderlig engasjert og det å ha fotball-interessen og klubbtilhørigheten som livssyn. Spesielt under påvirkning av alkohol kan disse grensene flyte litt. Vi er avhengig av de sterke følelsene for å få engasjement på tribunen, men vil samtidig unngå de negative hendelsene disse følelsene kan føre med seg. I sannhet en vanskelig balansegang!

Men, tilbake til saken. Undertegnede uttalte i sin naivitet før baneåpninga på Åråsen i fjor at det er alle klubbers ønske å ha en erkerival, og at vi hadde èn (VIF). Det var jo sånn passe idiotisk for da fikk talsmannen i Klanen anledning til å briefe med de sedvanlige blødmene om at alle ser opp til alle supporterklubbers mor – Klanen - og at de faktisk ikke bryr seg så mye om at folk ønsker seg VIF som erkerival. Alt dette kan selvsagt tolkes som et spill for galleriet i den kontinuerlige ordkrigen som foregår, men har også et visst snev av sannhet. Det er greit, men problemene oppstår når man hovedsakelig blir opptatt av å dizze hverandre. Før treningskampen i januar var det på ulike debattforum ikke måte på hvor lite kampen egentlig betydde for klubbene og hvor patetiske man var dersom man faktisk hadde tenkt seg til Vallhall.

010

HUMBUG&KANARI 01/2003

ANNONSE

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2003

011

HUMBUG&KANARI 01/2003

TEGNESERIE

012

Supporterbanden

Av Emberland og Sveen

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2003

DEL 2

Tilstandsrapport fra supporter-Norge Norsk supporterallianse (NSA), arrangerte i overgangen februar/mars et supporterseminar på Sørmarka. Supporterklubber fra samtlige Tippeligaklubber var representert i tillegg til supporterklubber fra 10 av 16 lag i 1. divisjon sammen med gjester fra Sverige og Italia(!). På dagsorden sto tema med felles interesse for de fleste slik som sikkerhet, økonomistyring, medlemspleie, hvordan lage web-sider, fanziner, tifo etc. Programmet var tett fra morran til sent på kveld og ble avsluttet med plenumdiskusjoner under påvirkning av øl. Man er da ikke fotballsupporter for ingenting!

Før seriestart er det populært med spådommer og vurderinger. Her er vår uhøytidelige gjennomgang av de ulike supporterklubbene i Tippeligaen.

Tornekrattet fra Molde er som kjent blitt uavhengige. De sliter med å bli noe særlig større enn de 200500 de har vært i all den tid og er egentlig ganske anonyme både på hjemme- og bortebane. De har et fenomenalt anlegg i Røkkeløkka, men sliter med overivrige lokale Djer som styrer musikken i utide på stadion. Tornekrattet får imidlertid et nytt lokaloppgjør i år (Aafk), noe som burde få interessen og lokalpatiotismen til å blomstre. Stabæk support støtter en nestenklubb og har også problemer med å vokse og bli større enn de omkring 650 medlemmene de var i fjor. De sliter også med en hjemmebane som man ikke akkurat forbinder med intim stemning. De kan imidlertid være ørlite sympatiske som når de faktisk støttet oss under fjorårets lille insidens på Nadderud (”La dem stå, la dem stå etc”). De har kanskje Tippeligaens mest injurierende hjemmesider (www.stabaek.no), som kan være vel verd å sjekke ut fordi de har meninger om det aller meste i fotball-Norge.

013

Noe av det som ble presentert under seminaret var supporteralliansens priser for beste tifo (Gullblusset), og beste web-side og fanzine (Gulltaggen). NSA ønsker å stimulere disse sidene ved supporterkulturen og konkurransene er laget slik at at alle medlemsklubbene i NSA skal ha mulighet til å vinne både pengepremier og ære uavhengig av medlemsmasse. Kriteriene blir lagt ut før seriestart blant annet i fanzina som supporteralliansen kommer til å gi ut. Denne kommer til å være tilgjengelig som pdf-filer på medlemsklubbenes web-sider. Fanzina kommer også til å trykkes opp i noen hundre eksemplarer og sendes ut til medlemsklubbene for å deles ut gratis. Hos oss kommer fanzina til å være tilgjengelig på Martins.

I Bodø sliter Havørnan voldsomt. De hadde visstnok ikke tilstrekkelig medlemmer på årsmøtet i februar til å få valgt et nytt styre. Vi kunne gjort oss morsomme og sagt at Havørnan er en utrydningstruet fugleart, men da vil sikkert noen si at Kanarifugler ikke er en naturlig del av norsk fauna så vi holder kjeft. Bodø/Glimt sør er en egen supporterklubb som har skilt lag med Havørnan og drives av, og for, utvandrede nordlendinger i hovedstaden. De er heller ikke mange, men er dog oppegående.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

B-gjengen fra Bryne fikk et ordentlig løft i forbindelse med cupfinalen i 2001. De har kontinuitet i ledelsen noe som sjelden er en ulempe. Imidlertid har Bryne FK sett seg leie på at 25 personer fra Bastionen synger ut en hel ståtribune kun(?), fordi bortesupporterene er plassert under tak. I år blir nemlig bortesupportere flyttet fra kongeplassene under tak og plassert på samme tribune som B–gjengen. Det utrolige er at B-gjengen da ikke velger å flytte inn under tak (det hadde de nemlig tilbud om). Begrunnelsen er at man er redde for at folk blir borte dersom de flytter på seg. Sjøl rister vi på hodet og spør oss selv om hvilke vekstmuligheter B-gjengen har på en ståtribune som i svært stor grad likner på den vi måtte slite med i årene før 1999. Isberget fra Tromsø er oppe igjen etter et år i første divisjon. Ryktene forteller om ”domestic problems”, men vi får gi dem en sjanse. Stuntet med å ha en ”morsom” fyr med mikrofonen på UNDER kampen får vi håpe er et tilbakelagt stadium. Dersom det mot alle formodninger skulle fortsette får Tromsøpolitiet holde øynene oppe etter mystiske mennesker med hettegenser og avbitertang. BST fra Bergen har vært gjennom en lengre periode med omorgansiering og indre stridigheter og bør ganske snart heve seg. De har alle forutsetninger for å bli store igjen, men det er noe som mangler på staddaen for tiden. Vi som kommer med store bortefølger etterlyser også vilje i Bergen til å kvitte seg med casualsproblemet.

014

Kjernen har blitt uavhengige og fått sine ønskeplasser bak mål. De virker som de driver målbevisst, men de har nok et langt stykke igjen før de får tilnærmelsesvis samme standing på tribunen som på banen. De har også web-sider som er verd å besøke (www.kjernen.no), også for en som ikke er født på stiftelsen. Stormen fra Aalesund vet vi mindre om. I vårsesongen bør de flyte på en bølge av entusiasme som opprykket bringer med seg, men det blir spennende å se hvor mange syngende supportere som står igjen når motgangen melder seg, for den vil komme. LSK møter Aafk sent i september. Vi hadde et berettiget håp om at deres nye bane ville være ferdig til den tid, men det ser ut som også vi blir nødt til å investere i støvler og all-værs antrekk. Kråmyra er IKKE noe pryd for klubben.

VikingHordene har et firesifret antall medlemmer, men sliter med forferdelige forhold på Stavanger stadion som også ble kåret som landets dårligste sett fra bortesupporterenes side. Hordene fra Sandnes ser sikkert fram mot seriestart 2004 når den nye stadion forhåpentligvis åpner i Jåttåvågen, omtrent midtveis mellom Stavanger og Sandnes (Norges dårligste fotballby). Saftkokaradn har fått forsterkinger fra det gamle Fleskaberget. Lederen er visstnok en kompis av vår alles Gullik så det er vel neppe grunn til å tro at borteturene blir alkoholfrie. De hadde tidligere en sponsoravtale som blant inneholdt betingelser om at trommene skulle være tomme syltetøybokser fra Lerum(!), så standarden er satt og nye fantasifull innspill på tifo-fronten ventes. Oddrane har bra web-sider, en tifogruppe som jobber målbevisst, men mangler også det siste som løfter dem opp fra godkjent, men anonyme til bra både på hjemme- og bortebane. En supporterklubb vurderes først og fremst ut fra hvilken lyd de gir fra seg på tribunen, ikke hvor mye penger de drar inn på salg av cupfinalebilletter, og da har Oddrane en god del å gå… Bastionen er nest best i byen, men har forutsetninger som mange av de andre klubbene i Norge kan drømme om. Oslos største supporterklubb, Klanen, har nemlig våte drømmer om et klassisk derby à la det vi ser i nabolandet over grensa, og virker mer enn villig til å tilby sine ”tjenester” til vestkantgutta for å få gjenomført dette. Inntil videre er imidlertid ”lillebror” fortsatt for små til å gjøre et uutslettelig inntrykk på Bislett (?), men potensialet er der absolutt. Herved slutter vår gjennomgang av Tippeligaens supporterklubber. I forrige nummer av Humbug & Kanari kom vi dessverre til å hevde at Alta ikke hadde organiserte supportere. Dette er feil. Steinberget var representert på supporterseminaret. Tilblivelsen var selvsagt tuftet på lokalpatriotisk grunn (”når Hammerfæst klare å lag supporterklubb så klare vi det òg!”). Hva hadde vi gjort uten lokalpatriotismen? vh.

ANNONSE

HUMBUG&KANARI 01/2003

015

HUMBUG&KANARI 01/2003

016

Fotballspillere ser alltid så inteligente ut når de lukker øynene i hodedueller.

GALLERI

REVOLVERINTERVJU

HUMBUG&KANARI 01/2003

Arse Entertainment (and Fong) proudly presents:

PETER WERNI In flames and kicking

Det var tydelig at Werni visste at det var gravende journalister han møtte, for han prøvde å smøre oss med eplenektar fra første sekund. Eplenektar som klubben hadde betalt for! Vel, vi hadde større fisk å ta oss av. For eksempel Midtøsten-konflikten. Vi tvilte på om Werni hadde noe med det å gjøre, men det kunne likevel være interessant å høre hva hans syn på det hele var. Werni holdt hodet kaldt: - Det har vært mye snakk om det, men jeg har ikke satt meg inn i situasjonen. Jeg er primært mot krig, men må man så må man (neida). Gir litt

faen, svarer Werni uten tegn til nerver. Ikke har han tenkt å demonstrere for Blitz heller, men det er en annen historie.

Werni i 2003 En del av vår lumske strategi var å veksle mellom saklige og mindre saklige spørsmål. Derfor spurte vi nå om hva han trodde om kommende sesong, fotballmessig. – Jeg er litt usikker på hvor vi står. Det har jo vært noen svake resultater og til dels dårlig spill. På papiret er vi kanskje litt bedre enn i fjor, bedre bredde. Vi viste jo på slutten i fjor at vi kan spille bra og vinne, må fortsette i samme spor og legge lista høyt. Rosenborg er vel sterkere enn noen gang, og Molde og Odd ser også bra ut. Kan Kasey bli en hit? – Han kan fort bli det. Han kan tilføre noe, en type vi ikke har hatt siden Kristinsson. Kreativ, gode pasninger og vil hele tiden ha ballen i beina. En offensiv og kreativ spiller, men dessverre er han skadet, sier Werni. Den samme Werni som i fjor ble omtalt som en engel i LSK-avisa. Hvordan opplevde han det, mon tro? – Jeg var ikke misfornøyd, selv om det ble mange

017

Mye rart har stått om Peter Werni i tabloidene opp gjennom årene. Ikke alt har vært like sant, men for mange forblir denne mannen et mysterium. Arse Entertainment bestemte seg for å pløye dypere, og fikk i stand et intervju med skandalenes mann.

HUMBUG&KANARI 01/2003

REVOLVERINTERVJU

kommentarer etterpå. Det er jo mye å leve opp til, da. Men det var ganske morsomt og underholdende skrevet, litt annerledes, smiler nåtidens Schiller, som senere i intervjuet påpekte gang på gang at Rösler-sangen var tidenes dårligste fra KFL. Her føler vi at vi må ta litt ansvar. Da vi er helt enige med ham, foreslår vi her og nå å bruke refrenget fra Turbonegers ”I Got Erection” som melodi, med teksten ”å-å-å, Uwe Rösler”. Det må bli knall!

018

Kommunisten Peter Werni* Tror du wrestling er ekte? – Absolutt ikke (for en tulling, ArsE anm.), men jeg husker det var kult når jeg var yngre. De lurer folk, i USA trekker de jo fulle hus uansett hvor de drar, der dreier jo alt seg om show og å tjene penger (ja, USA er et forbanna mongoland). Joda, klokt sagt av Werni dette. Men hvor står han politisk? Vi ramser opp alle de bra partier**, og han avslører at han foretrekker NKP. For ordens skyld sa han også at politikk ikke interesserer ham noe særlig, men det er sikkert ikke sant. Som mange sikkert vet, spiller Gunnar Halle for LSK. Men er ikke han egentlig litt gammal? Werni benytter anledningen til å skryte av sin rivals unge kropp og det at han spiller og trener som om han skulle vært ti år yngre, og forteller at han drømmer om å kunne holde på sånn selv. Videre forteller han at han ikke har vurdert å legge opp for å bli gangstah, men han har alltid drømt om å være med på et kjempekupp uten å bli oppdaget. Peter Werni er en mann med bred musikksmak. Han hører ifølge seg selv på det meste unntatt heavy (han liker ikke Turboneger heller), og trekker fram De Lillos som en favoritt, i tillegg til alt fra Pavarotti til Lasse Berghagen og pop. På TV er han

mest opptatt av komiserier som Seinfeld og fotball. Seinfeld har han faktisk tatt opp og sett på mange ganger, men det hindrer ikke mora hans i å være hans største helt. Vi fant selvsagt dette litt skuffende, da vi hadde håpet at han skulle svare Batman. Vil du spise de rike? – Nei, jeg har ikke noe imot de rike. Det er deres penger, de bør få bruke dem på hva de vil. Blir irritert på Se og Hør som driver og forteller oss hva de gjør. La dem gjøre som de vil, sier Werni litt irritert (ukens kaktus er herved oversendt Knut Haavik, ArsE anm.).

Fotballspilleren Werni. Over til noe helt annet. Hva er Wernis beste og dårligste egenskaper som futebol-spelare? – Det beste er vel at jeg er flink til å lese spillet, taklingssterk og duellsterk. Bra en mot en. Svak er vel at jeg ikke er så rask, mangel på hurtighet. Jeg kan jobbe mer med det offensive, å bli bedre med ball, sier en åpenhjertig Werni. Derfra er veien kort over til sola. Sola føler vi ikke blir diskutert ofte nok, hverken i våre intervjuer eller andre steder. Så hva synes egentlig Peter Werni om sola? – Sol er deilig. Det blir alltid litt lettere å stå opp om morgenen. Men sola smaker absolutt best om sommeren. Jeg er ikke den som ligger i sola og sløver hele tiden. Jeg er ikke så glad i det som resten av gjengen – som dere ser så trenger jeg det ikke heller, ler Werni. Det er tydelig at alt pratet om sol har vekket følelser. Økonomen Werni. Hva bør spillere i Norge tjene? Dette er en brannfakkel i norsk fotball. Vi ba Peter Werni ta et standpunkt i saken, and he said: - Det kommer an på klubbenes økonomi, de bør sette lista selv. Noen

HUMBUG&KANARI 01/2003

W og ern ha i e n re sp n ille ek r f te or kl os ub s! bs pi lle r,

REVOLVERINTERVJU

klubber har gitt spillerne altfor høye lønninger. Det avhenger av hva klubben har råd til, men jeg syns man bør tjene nok til å kunne leve av fotballen, sier diplomaten.

Werni om andre spellere.

Så til det alle lurer på: Hva synes Peter om pottithuet Martin Andresen? Vi må ærlig innrømme at dette var et skuffende svar: - For å være helt (u)ærlig så tenker jeg positivt om ham nå. Jeg møtte ham på La Manga der vi prata litt og han virker veldig hyggelig utenfor banen. Men han er jo ikke like hyggelig på banen. Jeg har vel et

Til slutt lurte vi på om Peter ble sjalu da Grétar fikk en langt mer dedikert fanklubb enn han selv. Til vårt store sjokk så ble han ikke det, sa han, men han så oss ikke i øynene da han sa det, så han ljugde nok ganske kraftig der. Vi er såpass menneskekjennere at vi skjønte det lekende lett. Så hva lærte vi av denne samtalen med sagnomsuste, ryktebefengte høyrebacken vår? Fint lite, for å være ærlige. Han har tydeligvis opparbeidet seg en stor rutine i det å virke uskyldig og oppriktig, og selv ikke vi klarte å avsløre noe særlig da vi fikk sjansen. Vi i Arse Entertainment lover å ikke hvile på laurbærene før den ekte Peter Werni er avslørt og bak lås og slå en gang for alle. Inntil da; lykke til til de som prøver seg neste gang. *Werni er egentlig ikke kommunist, men blå (buhu, ArsE anm.). **De bra partiene er RV og NKP

Intervjuet er utført av Arse Entertainment (med Fong) PS: Vi i Arse Entertainment anbefaler Toy Dolls’ kemboschpaa ”Dig That Groove Baby” på det varmeste. Vel bekomme!

019

Beskriv Uwe Rösler med tolv ord! En lettere fortumlet Werni lurer på om dette er en spøk, men det er det naturligvis ikke. Noe nølende setter han i gang. – Profesjonell, hyggelig, lett å prate med (det var ett ord, ArsE anm.), humørsyk, dyktig fotballspiller, villig til å lære nye ting, kan være ufin på banen. Werni tar en liten pause med et smil om munnen, før han begynner på en historie fra La Manga der Uwe visst hadde fått i seg litt for meget av det ukristelige stoffet ”alkohol”. Men av enten respekt eller frykt for sin lagkamerat, avbryter han før vi får noe særlig ut av det. – Han blir gjerne veldig dårlig dagen derpå. Hmm... han ser ”cool” ut. Vi kødder ofte litt med det at han er fra Øst-Tyskland, men han tåler det. Glad i det gode liv, familiekjær, avslutter Werni.

bedre forhold til ham nå enn jeg hadde for et halvt år siden, forteller han.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

Mens vi venter på

020

øyeblikket Hadde en bra dag i går. Etter måneder med slaps, minusgrader og skiføre på motorveien var det deilig å kunne rusle en tur i byen uten klær beregnet for ekspedisjoner til Nordpolen. Etter et raskt besøk på Narvesen for å tippe, stakk en kamerat og jeg på bar for å se tippekampen. Jeg har sett min andel av engelsk fotball opp gjennom årene – og denne kampen var like kjedelig som alltid. Det er liksom ikke lørdag dersom tippekampen ikke er et eneste langt gjesp. Selv ikke tre-fire halvlitere hjalp på spenningen, og midtveis i andre omgang, etter at en eller annen tømmerhogger nok en gang forsøkte å sende ballen i bane rundt kloden, utbrøt min følgesvenn: ” Har du noen gang tenkt på hvorfor vi ser på fotball?”. Et enkelt spørsmål, men egentlig ikke så lett å svare på. Dag Solstad sa en gang at ”fotball er det eneste spillet hvor formålet ikke er å score mer mål enn motstanderen, men heller å forsikre seg om at han ikke scorer flere mål enn du gjør”. Med andre ord: Fotball er et ganske kjedelig spill, og jeg tar meg selv i å være enig med Solstad i det. Fotball er bare unntaksvis bra underholdning. I forhold til ishockey burde fotball som underholdning være sjanseløs (sic), allikevel er det fotball som er verdens mest populære idrett – merkelig? Noen har forsøkt å forklare fotballens popularitet med at spillet er enkelt – alle, uansett hvilket nivå de er på, kan legge en ball på straffemerket og plassere den knallhardt i krysset. De må kanskje prøve 50 ganger først, men de klarer det til slutt. Atter andre har argumentert med at populariteten skyldes at spillet er så vanskelig. Ingen, uansett hvor lenge de øver, kan score et mål som Maradona gjorde mot England i 1986 (det første altså, ikke det med hånda dere vet) – så da er man like langt, eller? Egentlig ikke. Jeg tror selve

forklaringen ligger akkurat her. Fotball er fantastisk velegnet til diskusjon! Fem kompiser kan sitte på Åråsen og være helt uenig om hvor bra (eller ofte: dårlig) kampen de nettopp har sett var. Det er ingen andre idretter som fenger på samme måten. Har du noen gang hørt to stykker på pub diskutere en ti år gammel scoring i håndball? Fotball varer i 90 minutter. Normalt er det bare få sekunder i en kamp som er verd å få med seg – og det er disse sekundene som gjør at du reiser med buss til Fosshaugane og andre gudsforlatte steder – for hvem vet når øyeblikket kommer? Disse øyeblikkene, som Tom Gulbrandsens suser mot Rosenborg, Bohinens scoring mot Italia og samtlige tilbakespill til Frode Grodås fester seg på minnet og kan dras frem flere år etterpå. Og mens ølet gjør tankene sløve og røyken ligger tett under taket på puben ser du det forpinte uttrykket i ansiktet til Ola By Riise like klart for deg som når Bukken klinte til for mange, mange år siden. Så, til tross for at min fotballinteresse har avtatt noe med årene (jeg har for eksempel sluttet å lese Match og sånn), er jeg fortsatt like ivrig i jakten på øyeblikket. Og nå som vi snart sparker i gang Tippeligaen 2003 er jeg forberedt på mange gjesp, sur kaffe, møkkete urinaler og alt det kjipe en sesong med Sportsklubben fører med seg – men det bryr meg ikke – for et par ganger i løpet av sesongen kommer noen sekunder som aldri glemmes. Noen få sekunder jeg kan diskutere med kompiser om ti år - og de sekundene skal jeg ha med meg, om jeg så må ta buss til Fosshaugene! Kom igjen Sporsklubben! Christer Bratz

GALLERI

HUMBUG&KANARI 01/2003

Er ballen virkelig s책책책 skremmende?!

021

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

022

Tidenes beste sesong og Joe Hooley Etter å ha vunnet seriemesterskapet i 1976 med en thrilleravslutning mot Bryne var planleggingen allerede godt i gang for neste sesong.

sparken i Molde midtveis i 74 sesongen. Han ble da også møtt med overskrifter i Dagbladet som ”Kutt ut Joseph Hooley, gi ham sparken før han har begynt”. De kunne ikke forstå at LSK virkelig ville bryte det suksessrike samarbeidet med brødrene Hoff.

LSK var en foregangsklubb på alle måter. Med frikjøp av spillere til trening på dagtid, og via sin ambassadør på landslaget, Tom Lund, ble laget ytterligere forsterket foran 77 sesongen. ”Alle” ville spille på samme lag som Tommy. Dette var så mislikt blant de andre klubbene at LSK ble ekskludert av serieforeningen. Forsterkninger som Georg ”Goggen” Hammer, Jan Birkelund, Gunnar Lønstad og Arne ”Maler`n” Amundsen ble hentet til Åråsen, men etter min mening var grepet de gjorde med trenerjobben noe som fikk betydning for klubben i mange år fremover. Faktisk mener jeg de valg som ble tatt foran 77 sesongen har hatt og fremdeles har betydning i dag.

Etter å ha sett en briljant Tommy i en treningskamp på Raufoss i 1974 og skjønt hvilken posisjon han hadde i Lillestrøm var Hooley redd for å oppleve det samme som i Molde hvor Harry Hestad var konge og lokaltarzan og bestemte det meste. Men etter en samtale med Einar Krokan hvor han fikk klar beskjed om at det var han som var sjefen var det duket for et samarbeid som gav oss det beste fotballaget Norge hadde sett.

Svært få klubber skifter trener etter et seriemesterskap, men den offensive LSK ledelsen valgte å ansette en kontroversiell engelskmann ved navn Joseph ”Joe” Hooley som hadde fått

Det ble innført en disiplin og en terping på detaljer ingen tidligere hadde opplevd, Tommy trente frispark og cornere inntil det ekstreme lenge før David Beckham ble født. Disiplinærstraffer ble innført , noe som førte til en del artige episoder: Landslagsspiller ”Toro” kom ferdig skiftet noen minutter for sent til trening og fikk beskjed om å forte seg ut for B-laget var allerede i gang med treningen. Personlig har jeg sett Frank Grønlund med kallenavnet ”big man” ligge med nesa i

ARTIKKEL

grusen for å avtjene sin straff som vanligvis besto av ulikt antall armhevinger. Sto det dårlig til med kondisen var det ut på løpetur med Hooley kjørende etter i bil (Honda? Red. anm). Engelskmannen var også tidlig ute når det gjaldt kosthold. Spillerne kunne risikere å få øye på avholdsmannen på stampuben, men bare for å sjekke hva de drakk. Her ble det ikke gjort forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Personlig mener jeg den største prestasjonen var å spille ut og slå en av europa`s storheter Ajax 2-0 på Ullevål, noe som førte til at legendariske Bjørge

Lillelien gikk helt av hengslene i kommentatorboksen. Tommy var Hooley`s forlengede arm på banen, det som kunne blitt en kontrovers mellom en steinhard enerådende trener og en spiller som fotballen ikke har hatt mange av ble en suksessduo av de sjeldne, Selv om Tommy heller ikke ble spart for trenerens vrede hvis laget hadde prestert under pari Det var også Hooley som sammen med Frank Grønlund greide å overtale Tom Lund til å fortsette etter en lang periode med skader, store smerter og operasjon. Han ble både såret og skuffet da LSK ledelsen gjorde avtale med Tommy Docherty fra Manchester U om trenerjobb, men stilte lojalt opp da Docherty trakk seg. Joe Hooley forlot Åråsen etter 79 sesongen, alt for tidlig i mine øyne, men han satte varige spor etter seg når det gjaldt treningsmetoder, spillestil, disiplin og resultater: 1977 – The double 1978 – Cupmesterskap og sølv i serien 1979 – 5 plass i serien og 5 runde i cupen, men kanskje det viktigste Arne Erlandsen kom til klubben og fikk oppleve 1 år med Joseph Hooley.

023

Det ble lagt opp til en spillestil vi kjenner igjen i dag med et hardt arbeidende lag, presise innlegg fra kant og like presise dødballer frem til store sterke midtstoppere. Det gikk så langt at landslaget via Tommy adopterte Hooley`s taktikk når det gjaldt oppstilling og fingerspråk på dødballer. Den lille engelskmannen revolusjonerte norsk fotball, noe som gav klubben utrolige resultater, vi slo alle rekorder. Etter 17 serierunder hadde vi 35-5 i målforskjell, vi vant serien med 8 poeng og kronet verket med å vinne cupfinalen 1-0 over Bodø/Glimt. The Double var et faktum.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

Spillestil og tradisjon For 20 – 30 år siden, den gangen jeg var ung og aktiv, hadde vi knallharde diskusjoner om spillestil og formasjoner. 4-3-3 eller 4-4-2. Skulle vi spille som brasilianerne eller engelskmennene? Kanskje er det slik noen steder ennå, men trolig har det skjedd en vesentlig utvikling på denne tiden Av Gunnar Falkum

024

De beste lagene har utviklet sin egen spillstil. I dag snakker man om å spille slik Rosenborg gjør, eller kanskje til og med slik Lillestrøm gjør? Jeg innrømmer glatt at jeg beveger meg på tynn is. Jeg kan ikke nok om andrebevegelser og medløp til å bidra fotballfaglig. MEN: jeg har et grunnfag i folkeminnevitenskap (Skjønner ikke helt hvorfor men det er en annen historie) og der lærte vi en del om tradisjon. Og kultur.

Gledestårer Såpass mye at jeg har skjønt at det er viktig både for å skape utvikling og tro på det vi gjør. Altså. I de 29 sesongene som LSK har spilt på øverste nivå og sikkert fra før den tid også, ahr det utviklet seg en måte å spille på som vi kjenner igjen. Bare for noen uker siden skrev kollega Torvik i RB (og du kunne nesten sense at gledestårene presset på) om Indi og Strand som kombinerte som Dennis og Jan Ove i gamle dager. Tradisjon, ja. I Åråsenkulturen ligger honnørord som samhandling og samarbeid, hardt arbeid, aldri gi opp, ærlige forsøk på stadig å bli bedre nedfelt. Og mitt poeng er at du ser dem igjen ute på banen også. Det er slik vi vi gjør det her.

Teitur i dass Derfor ble det helt feil, og derfor gikk det rett i dass når Teitur kom og skulle innføre fransk spillestil. Og derfor lykkes Arne såpass som han gjør fordi han kjenner kulturen her ut og inn og er trofast mot den også i sin måte å spille på. Derfor trykker vi Uwe Rösler til vårt bryst før vi har sett ham 5 minutter ute på banen. Han har allerede bevist at han er én av oss. Og en for oss. Og en for alle medspillerne. For slik er det på Åråsen. En for alle. Alle for en. Laget er viktigere enn enkeltspilleren.

Arven fra Tommy Men Det er ikke bare snakk om muskler og tæl. For finesse har sin plass i både spillestil og i kultur.Vi har allerede nevnt Schiller og Jan Ove Pedersen. Pål Strand er ingen muskelspiller, men han glir inn som et vesentlig element fordi han er i stand til å kombinere individuelt geni med lagspill. Arven etter Tommy ligger der som et av de vesentligste elementene i tradisjonen. Ingen i Norge har kombinert individualitet og lagspill vært kombinert på et slikt nivå verken før eller siden og selvfølgelig har det bidratt i sterk grad til at vi har utviklet den spillestilen vi har her. Men vi snakker om en kombinasjon av individualitet og ferdigheter. Ikke egospillere. De har ingen plass hos oss. For meg ligger hovedgrunnen her til at Diallo aldri egentlig hørte hjemme på Åråsen. Gudbenådet i sine beste øyeblikk, bevares, men han var aldri noen lagspiller. Han passet bedre i Vålerenga, som har en kultur og en tradisjon for nettopp slike. Og nettopp fordi de har det, så antar jeg at Kjetil Rekdal går i den samme fella som Gunder Bengtsson i sin tid gjorde på Valle. Vålerenga er i ferd med å bli like grå og kjedelige som de var under Gunder Bengtsson. Og det holder ikke på Valle. Ikke lenge. For kan du ikke ta vare på og bygge videre på tradisjonen så graver du din egen grav.

INTERVJU

HUMBUG&KANARI 01/2003

LSK-shop reåpnes med 70 nye produkter av Ole K. Bakkene

Lørdag 5. april er datoen alle LSKsupportere bør markere på kalenderen, da åpner nye LSKshop dørene i Sportshusets lokaler i Lillestrøm Senter Syd. Og dagen markeres selvfølgelig på en måte som seg hør og bør. 1. januar 2003 tok Sporthuset Lillestrøm over rettighetene til både å produsere og selge LSKprodukter. Alt fra a-lagets drakt til flagg og skjerf skal fra nå av komme fra en helt ny leverandør. Og butikksjef i Sportshuset Lillestrøm, Atle Johnsen, gleder seg. - Vi gleder oss veldig, for dette blir ikke bare en jobb, men også en hobby for oss som kommer til å jobbe med LSK-shop.

Med følelser for LSK

Sporthuset er en Norges eldste og største sportsdetaljister, og har åtte butikker i Oslo og Akershus. Johnsen mener LSK og Sportshuset passer bra sammen.

To kolleksjoner Alle som har vært i fotballens Mekka, England (Mekka ligger ikke i England. Red. anm.), vet hvor mye supporterutstyr har å si for en storklubb. Johnsen og medarbeiderne hans vet dette og har lagt ned mange timer på å få til noe de kan være stolte av. - Vi har lagt ned mye tid. Det er vanskelig å si hvor mye, men det er i alle fall snakk om noen hundre timer. Og jeg må si det har vært utrolig krevende siden vi aldri har drevet noe slikt før. Alt fra å finne nye leverandører som kan levere på korte tidsfrister og riktig kolleksjon til å få presset prisen ned såpass mye at vi ikke står igjen med tap, forteller Johnsen som faktisk har vært involvert i dette i ganske lang tid. - Vi begynte med forhandlinger allerede i juni i fjor og rett før nyttår skreiv vi kontrakt med LSK. Resultatet av de mange timene fører ikke til tilfeldigheter. LSK-shop får en bra og vel overveid plattform. - Vi har planlagt å ha to kolleksjoner. En for vår/sommer og en for høst/vinter. Vår-/sommerkolleksjonen kommer selvfølgelig til å bli størst med hele 70 nye produkter til åpningen, men høst-/vinterkolleksjonen kommer også til å bli bra.

Med både sengetøy og ølseidel Er man en av de som virkelig ønsker å vise at man har følelser for et lag, er kun fantasien den som

025

Johnsen som er både butikksjef for Sporthuset Lillestrøm og Sportshuset Skårer, har røttene sine på Lørenskog og har lenge vært LSK-supporter. Vi får altså en primus motor i rekkene som ikke bare har økonomiske hensikter med å ta over LSK-shop. - Jeg har selv fulgt LSK siden 1975 og er en ekte LSK-supporter. I mange år har jeg vært fast på Åråsen selv om interessen har gått litt opp og ned, men LSK er laget i mitt hjerte, konstaterer Johnsen som sammen med Monica Guneriussen er de som har brukt mest tid på å få til et bra konsept. - Monica er klubb- og bedriftsansvarlig i Sportshuset Lillestrøm, og hun er selvfølgelig en ekte LSK-supporter hun også.

- Sportshuset og LSK har masse felles i det at vi begge fenger mennesker i alle aldere. LSK passer helt enkelt veldig godt til Sportshusets profil, mener Johnsen som legger til at LSK og Åråsen er riktig markedføringskanal. - Hvis man ønsker å markedsføre seg innen sport på Romerike er LSK nummer én, det er det liten tvil om. Og derfor er vi også med i LSKs sponsorpool.

HUMBUG&KANARI 01/2003

INTERVJU

setter begrensinger i hva slags produkter man vil ha. Snusdåse, sengetøy og ølseidel er alle etterspurte og gode eksempler på at man ikke nøyer seg med kun basisproduktene som drakt, skjerf og caps. - Vi kommer som sagt til å ha 70 nye produkter klare til åpningsdagen. Blant disse er forskjellige capser, skjerf, gensere, luer, flagg, bøttehatt, hettejakke, fleecejakke, bukse, piquetrøye, boxershorts, sokker, windbreakerjakke, graverte ting som nøkkelknippe, visittkortholder, pengeklype, slipsnål, en egen pinssamlerserie, lommelerke, snusboks, ølseidel, krus, kulepenn, klistremerker, paraply, lighter, postere, sekk og sengetøy, ramser Johnsen opp kjapt på oppfordring. - Vi skal selvfølgelig også ha både den nye spillertrøya og reservedrakta som i år også blir helhvit.

026

Åpning med trekninger Lørdag 5. april er den offisielle åpningen av LSKshop. Både spillere og klubbstyre skal være på plass på det som blir en merkedag for alle kanarisupportere. Det kan også bli innbringende å ta turen inn om Sportshuset denne dagen, det blir nemlig trekning blant de som møter opp. - Vi åpner klokka ti og de første 15 personene som kommer inn i lokalet er med i trekningen av en ny LSK-trøye med alle autografene til alle på a-laget. Vi trekker også en drømmereise med LSK til de som er innom før klokka 12. - Det blir også mulighet til å få signert supporterutstyret siden hele a-laget skal komme til åpningen. Det blir også gratis kaffe, kaker og brus og KanariFansen stiller med LSK-video.

LSK-shop kommer til å ha en egen billettautomat til LSKs hjemmekamper og vil selvfølgelig også selge medlemskap i Kanari-Fansen til enhver tid.

Også på Lørenskog Lillestrøm SK er hele Romerikes lag og LSK-shop bør kunne fenge flere enn Lillestrøms innbyggere. Derfor blir det også laget en egen avdeling i Sportshuset Skårer på Lørenskog. - Vi kommer til å åpne en shop på Lørenskog også. Den åpner onsdag 9. april og blir som hovedshopen i Lillestrøm, med fullt sortiment. Den åpner noe etter hovedshopen, men i god tid før seriestart, forteller Johnsen som har argumentene for at Sportshuset og LSK-shop går sammen. - Vi har åpningstid fra 10 til 20 på hverdager, som gjør at vi har bra tilgjengelighet. Vi kommer også til å være synlige på Åråsen med to stander og ha seks til åtte mennesker i arbeid på hver kamp. Så det er klart dette blir en stor utfordring for oss, men vi gleder oss til å starte opp. Humbug og Kanari ønsker Sportshuset lykke til.

10:00 LSK-shop åpner, de 15 første blir med i trekning om en ny og signert LSK-drakt. 10:00-12:00 Alle som er innom i dette tidspunktet er med i trekningen om en drømmetur med LSK. Vinneren får fly, hotell og kampbillett til en av LSKs bortekamper. 10:00-14:00 LSK-video på storskjerm.

ARTIKKEL

HUMBUG&KANARI 01/2003

Hva var vel livet uten deg? Over hele Norges land finner man LSK supportere. På de utroligste steder, til og med i Orkdal finnes det mennesker som har mistet hjertet sitt til LSK. Noen av oss er svært aktive og følger laget vårt i tykt og tynt mens andre kanskje nøyer seg med å følge med på Sportsrevyen og finlese mandagsavisa. En ting har vi alle felles, vi er Lillestrøm supportere og vi er stolte av det. Dette viser vi på mange forskjellige måter. Noen dekorerer bilen sin med klistremerker, andre har både drakt, vimpel og skjerf hengende godt synlig, gjerne midt i entreen til stua, gutterommet eller der hvor vi vet folk vil legge merke til det. Andre benytter seg av drakta når de er på ferie, og føler seg svært stolte når de kan bære denne på kroppen og fortelle hele verden at ”jeg er fugla” gutt.

I familiens hus hang det LSK drakter, skjerf, vimpler og bilder fra Åråsen. Utenfor døren var det en LSK dørmatte. Ingen tvil om at denne familien hadde hjertet sitt i Lillestrøm Sportsklubb. Familien hadde mistet det kjæreste og viktigste de hadde, en far og ektemann var borte. I sorgen

Så skjedde ikke. Den døde ble lagt i kisten, i LSK drakt, skjerf rundt halsen og en LSK vimpel fra 1977, signert av alle stjernene fra den tiden. Lokket ble satt på, og kisten ble ført inn i en ovn som holdt over 800 grader. Asken ble plassert i en urne og satt ned på en gravlund på østlandet. Under selve begravelsen ble det spilt en LSK melodi: ”Hva var vel livet uten deg?” (dog uten vokal). Jeg forstår deg så inderlig, men selv ville jeg ikke kunne gjort det på denne måten, tror jeg da… Hva med deg? Alt for fugla? Eller hvor langt er for langt?

Medlem 123

027

En januarkveld mistet LSK og Kanari-Fansen en støttespiller. En ung sprek mann på bare 50 år, tidligere frisk og med 3 kjekke barn og kone døde plutselig og uventet et sted sentralt på østlandet. Mannen fikk hjertestans og døde, tross iherdig innsats fra ambulansearbeiderne på stedet. Dessverre.

prøver man etter beste evne å oppfylle ønskene fra den som er gått bort. Den døde hadde flere ganger ovenfor familien gitt uttrykk for at han ønsket å få asken etter kremasjonen spredd ut over Åråsens grønne matte når han falt fra. Da ville han i alle fall bidra med noe – i dette tilfelle god gjødsel og en evigvarende ånd i gresset. Den norske lov forbyr imidlertid å spre asken etter kremasjoner der man selv ønsker. Dette visste også den avdøde, men han håpet at denne loven skulle være endret før han selv tok farvel.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

Hvordan starter man en

028

fanzine? vh. etter idé av Stang Uts Mikkel Kjelstrup

Norsk supporterallianse ønsker å øke stimulere produksjonen av fanziner i supporter-Norge og har i den forbindelse utlyst en konkurranse for beste fanzine som utgis i løpet av årets sesong. Fanzineproduksjonen i Kanari-Fansen er de siste årene redusert til kun Humbug & Kanari. H & K har de siste årene også fungert som medlemsblad for KFL. Vi ønsker oss gjerne flere fanziner og her er noen ord om hvordan man kan gå fram.

ARTIKKEL

Eller aller først, hva er en fanzine? Ordet er en blanding av fan og magazine og er skrevet av supportere for supportere. I vårt tilfelle er det fotball som er tema, men en fanzine kan like gjerne omhandle sommerfuglsanking eller bandy. Først og fremst må man ha noe å formidle. Har man ikke noe på hjertet man ønsker å dele med andre kan det være det samme. Man bør ha en plan, et tidsskjema for når det hele skal ut. Det er mange som har planlagt utgivelse til en bestemt kamp, men som sitter tilbake med en mengde artikler som er uaktuelle fordi et eller annet skjedde som forsinket det hele. Man kan rett og slett ikke begynne tidlig nok. Man bør heller ikke være alene. Det å være flere å dele arbeidet med er en absolutt betingelse. Det betyr at venner og kompiser også må føle for dette. Blir de med kun fordi DU brenner for dette risikerer du ganske hurtig å stå alene igjen. Det man vil formidle må gjøres skriftlig, og som de fleste vet så gjør det ingenting om man uttrykker seg ironisk eller med litt mer ”baller” enn i andre skriftlige sammenhenger. Utgiver er likevel ansvarlig for innholdet, men det skal mye til før noen saksøker en fanzine. Bruk gjerne mange ulike presentasjonsformer i fanzina, for eksempel artikler, intervjuer, enquêter og så videre. Det gjør at innholdet oppfattes som variert, og at det blir morsommere å skrive også.

De fleste fanziner klarer utmerket å formidle budskapet med to farger (gult og svart for eksempel). Teknisk utvikling gjør at det slett ikke er noen umulighet med flere farger. Dette koster selvsagt og krever noe mer av lay-out og trykk/kopiering. Og da har vi beveget oss inn på områder hvor det er viktig å ha egenkaper som utfyller

hverandre. Selv om man kan skrive er det ikke sikkert at man har kunnskaper om hvordan man setter det hele opp (lay-out). Det finnes programmer som påstår at dette kan med letthet lære dette selv. Når man skal gjøre det hele for første gang er det definitivt smart å ha alliert seg med noen som har kunnskaper på feltet. Barnet skal ha et navn og det må fanzina også. Dette er vanligvis det minste problemet, men det er ikke dumt å legge litt arbeid i forsida. Det er viktig for førsteinntrykket og betyr faktisk en del for om man kjøper utgivelse nr. 2. Når man har alt ferdig så skal det hele trykkes. Her er det mange ulike muligheter fra hustrykkeriet på jobben til muttern eller profesjonelle trykkerier. En ny fanzine blir neppe noen megaselger så når dere tenker opplag – vær nøkterne. Trykker dere opp et firesifret antall eksemplarer har dere nok noen igjen å vise barnebarna deres. Fanzina skal selges.Vi i Humbug & Kanari har valgt den enkleste løsningen og sender fanzina ut til medlemmene våre. Det er en sjarm med å stå og selge på kampdager, men når man også har en hel rekke andre oppgaver i forbindelse med arrangementet blir det rett og slett ikke tid til alt. Skal man selge på Åråsen innhenter dere en tillatelse fra LSK først, har tilstrekkelig med folk (fire til seks personer), til å dekke Kanari-Feltet og gamle hovedtribune. Ikke bry dere med den nye langsida, folk aner ikke hva dere selger og dere vil få mange som kommer og bytter blekka fordi de tror de har kjøpt programmet. Dere vet selvsagt at deres produkt er mye mer interessant enn programmer skrevet for LSK av VIF-supportere, men det er ikke sikkert at kundene deres er helt enige… Dere får ikke solgt noe som helst dersom dere holder kjeft så her er en høy profil absolutt nødvendig. Dersom dere har sett amerikanske avisselgere i gamle filmer har dere en idé om hvordan dere bør gå fram. Ikke la noen som går forbi være i tvil om hva dere tilbyr! Dere blir ikke rike av å selge fanziner, men dere går kanskje i null. La prisen styres av kvaliteten på det dere tilbyr. Fanzina bør være av en viss størrelse for å forsvare en pris på 20,-. I tillegg til salg på kampdager kan dere høre om for eksempel LSK-shop er interesserte i å selge dette for dere, men da må dere være oppmerksomme på at de da muligens ønsker noe for bryderiet. Klanssjappa fungerer som en slags bibliotekenes innkjøpssentral og tar inn 10 eksemplarer av hva det skal være. Hør med dem om de vil selge blekka deres. Igjen – ikke forvent å bli rike på dette. For gode råd om hvordan dere går fram – kontakt gjerne undertegnede på veghje@online eller redax_stangut@stangut.no

029

Det er en fordel å ha tenkt gjennom format og antall sider. Nøkternhet er ekstremt viktig. Gaper man over for mye i det første nummeret blir det ikke flere. Det er ingen skam å begynne med et tjuetalls sider. Når det gjelder bilder er det slett ingen betingelse, har man noen i vennekretsen som tegner er det ofte vel så bra. Skal bilder bli bra i en fanzine bør det hele trykkes, evt. kopieres på bra utstyr. Bruker man bilder, eller annet, fra kilder som ikke er ens egne skal man huske at det er noe heter opphavsrettigheter. De fleste fanziner gis ut i for så vidt lave opplag til en svært eksklusiv kundekrets slik at man sjelden risikerer å trekkes for retten, men det er kanskje smart å oppgi hvor dere ”låner” ting.

HUMBUG&KANARI 01/2003

ARTIKKEL

Og da ønsker vi LSK lykke til i sesongen 2003, vi skal gjøre vårt!

Allsang

030

på Åråsen 2003! Det er alltid en ekstra spenning knytta til stemninga på en seriestartkamp. Hvordan blir de nye sanga som er øvd inn på puben? Blir fylla for påtrengende? Er alle så nervøse at dem glømmer å synge? Drukner noen av sanga i et virvar av tulleklapping? Det verste eksempelet på en mislykka seriestartsynging er åpningskampen mot Vif på Ullevål i 1994. Vi hadde hatt et morsomt vorspiel på Martins, det var en sinnsyk stemning på tog og t-bane og vi var enormt mange som møtte opp i VG-svingen. Problemet var at all synginga inne på stadion totalt kokte bort i kålen. Det kommer nok heller aldri til å bli lett å lage max stemning på en seriestart. Til det er nervøsiteten for stor. Dessuten er det jo lenge siden folk sist var på kamp. Uansett går det an å ha noen triks i bakermet. Derfor er det på tide å gå gjennom fuglasalmer og sanger vi gjerne synger (riktig?). Kjør sanger! ÅRETS HOVEDMÅL: Vi har lenge gått og drømt om å få til en samsynging mellom tribunedelene på ” Lillestrøm er de beste---Heia, heia, heia kanaris ”. Nå er tida inne for å få det til. Hvorfor? Jo, fordi det blir 600 stående i OKS-svingen. Mange av disse var med på den samsynginga som var på VIFkampen i fjor. Nå er jo i tillegg organiseringa på forhånd en helt annen. Greier vi i tillegg til å få med midtre del av Rainbowtribunen, skal vi være jævlig fornøyd. Artikkelforfatteren har opplevd en samsynging mellom tribunedeler på en Djurgårdenkamp i Sverige. At det runga er et understatement. Vi må også være tålmodige.

Glem ikke hvor lenge vi sleit med å få med folk på ”Reis opp”.o.s.v. ”VI ER LILLESTRØM KANARIS”: Denne sangen har gått fra fiasko til suksess. For et par år siden var den en utrolig irriterende sang. En låt som ble totalt ødelagt av klapping og feil rytme. Nesten over natta ble denne sangen en kjempehit en eller annen gang i 2001. Jeg tror sjakktrekket var den voldsomme betoningen på partiet med ”alle sammen nå ”. Dette med voldsom betoning på enkelte partier er et syngetriks mange engelske fans bruker. På denne sangen er utrolig mange med og synger og klapper. Da vi tok denne på Ullevål i fjor frøys jeg på ryggen. Akkurat pr i dag er denne sangen kanskje Kanari-Fansens beste sang. Både på grunn av styrken i sangen og fordi den får med så ekstremt mye folk. ”FUGLA ALLEZ”: Nok en sang med en broka historie. Den starta på Sogndalturen i 1997, den gangen vår gamle venn Runar Normann like godt ble med på spritfylla på bussen. I 1998-sesongen var det selve godsangen til KFL. I den sesongen var den aldri akkompagnert av klapping. Omslaget kom paradoksalt nok med den nye tribunen i 1999. Da var det mer klapping på ”fugla allez ” enn det er i en norsk barnehage i løpet av et helt år. Etter år med mye mas på de verste klappeonanistene fikk vi vekk de meste av klappinga. Det skal ALDRI; ALDRI; ALDRI være klapping på denne sangen. Capische!

ARTIKKEL

”SHA-LA-LA-LA” OSV: En enkel og genial sang med opprinnelse fra Sverige. Ble for første gang syngi i august 1999. Det viktigste med denne sangen er at den holdes lengre enn i dag. I bortekampen mot Moss i 1999 holdt vi sangen i over 15 minutter. Et minutt med denne sangen holder bare ikke. I tillegg må folk virkelig tråkke til. Hvis man ikke gjør det høres KFL ut som Kjernen og Stabæk Support. Og DET er ikke en kompliment! ”Å, HEIA FUGLA”: Sangen har tekst og melodi fra Lottoreklamen ”Heia Tufte ”. Denne ble først syngi på den beryktede Stabækampen i 2002. En klassisk glasang som får folk i godt humør. Bør kjøres mye i år.

SANGER OG SALMER SOM ER MIDLERTIDIG (?) ØDELAGT: Numero Uno er ”Åråsen er våres hjem, vi er fugla ”. Da vi vant prisen for beste fans i 1997 var denne sangen kanskje vår hovedsang. Den blei syngi høyt og tydelig mange ganger etter hverandre. I tillegg var det aldri klapping. Denne sangen ble dessverre ødelagt av klapping allerede i 1998sesongen. Etter det har den bare kommi tilbake

på noen få kamper. Da har den vært så patetisk dårlig syngi at folk har begynt å le. Synd og skam er det, nettopp fordi sangen har et supert potensial. Den andre låta som pr i dag er tragisk er sangen om Arild Sundgot og hvor mange han skal score i år. Sangen blei lansert i ølteltet etter Sølvfesten i 2001. Den kvelden gikk 50 % av tida i teltet bort til å synge denne ene sangen. I fjorårets sesong skulle vi da selvsagt følge opp ”sølvfesthymnen” på seriestart mot Viking. Dette blei en gedigen fiasko, her var det et vanvittig virvar av feil rytme og tekst. Greier vi i det minste å enes om en tekst har vi kommi langt. Det er mange andre kjente og kjære låter jeg kunne ha nevnt, men et sted må det stoppe. Nå er det viktig at vi prøver å lage noen nye og kule sanger. Ikke vær redd for å drite deg ut, bare kom fram til forsangera med sangen. Et godt tips er å få i gang sanger på puben og bussene til bortekamper. Det aller viktigste er dog å perfeksjonere de sanga vi har nå. La oss få til et helvetes drag på tribunen mot Glimt 13. april. Glem ikke at det nå er en vegg både ytterst på Kanari-Feltet og mellom OKS og Rainbowtribunene. Det blir ikke akkurat dårligere stemning av det!

ULTRAS 2003!

031

”HAR`U SETT BAKERST I REKKA”: Ja, der står Torgeir Bjarmann. Det vi absolutt IKKE skal synge er at vi SKUER han. Det siste høres ut som åpninga på en sjømannssang av Erik Bye fra 1965 (og så lenge det ikke er noe galt med Erik Bye kommer tøffelen til å fortsette og synge ”skuer”, red.anm.). Ellers er sangen kanonbra (selvsagt).

HUMBUG&KANARI 01/2003