Humbug & Kanari 1/2006 by Kanari-Fansen Lillestrøm

H &K anari umbug

Nr. 1 2006

LØSSALG: KR. 20,-

OFFISIELT MEDLEMSBLAD

Humbug & Kanari er KanariFansen Lillestrøms offisielle medlemsblad - eller fanzine, om du vil. Artikkelforfatter er selv ansvarlig for innlegget som kommer på trykk. KFL er en uavhengig organsisasjon, som har som eneste misjon å støtte Lillestrøm Sportsklubb på alle mulige måter. Allikevel forbeholder KFL seg retten til å stille spørsmål ved styre og stell i Sportsklubben der man føler det er nødvendig. Redaktør: Fritz Bratz Bidragsytere: Stephan G. Brown, Artois. Kim Henriksen, Patrick Nilsen, Erlend Belle, Ronnie Hallén, Petter Olafsson, Are Fridtjof Førsund, Vegar Hjermundrud, Øyvind Rannug, Trigz, Geir Sabel, Ulf Baadshaug

INNHOLD 02: 03: 04: 06: 11: 12: 14: 16: 20: 23: 24: 26: 29: 30: 34: 36: 39: 40: 44: 46:

REDAKSJONELT BILDEGALLERI ET SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN BOMBER BROWNS REISEGUIDE VISSTE DU AT? SLIK ENDER TIPPELIGAEN 2006 EN IKKE HELT VANLIG FILMKVELD FCK AWAY KARAKTERBOKA LEDERENS HJØRNE JO MERE VI ER SAMMEN SUPPORTERINTERVJUET KANARI I EKSIL TRIGZ´ 50-ØRE ØYEBLIKKET HUMBUG SER INN I FREMTIDEN SYNSPUNKTER FRA EN PATRIOT FUGLEINFLUENSAEN KOMMER KONGELIG GALSKAP ALLE HETER GLENN I Göteborg

Fotografer: Glenn S. Johnsen, Stephan G. Brown Forside: Wegar Haakens Kanari-Fansen Lillestrøm Postboks 215 2001 Lillestrøm www.kfl.no kfl@kfl.no

LEDER

Normalt er det første nummeret av Humbug det vanskeligste å lage. For en fotballsupporter er vinteren lang og innholdsløs, og det er begrenset hvor mye spennende man kan skrive om treningskamper på Lillestrøm kunstgress.

I år er situasjonen annerledes. Royal League har gitt oss så mange gode opplevelser at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. 900 Kanari-Fans i København? Utrolig. Gruppeseier i kamp mot to av Skandinavias beste lag? Nedsabling av Djurgården på bortebane? Sjelden har vi sett LSK så gode. I skrivende stund er ikke returoppgjøret mot Djurgården spilt enda, men uansett hvordan det går der har RL vært en suksess for Lillestrøm Sportsklubb og Kanari-Fansen. LSK seiler opp som en

av de sterkeste utfordrerne til seriegull etter en fantastisk vinter, og vi i KanariFansen har vist at vi også kan dukke opp i hopetall på bortebane. Nå gjelder det å ikke la suksessen gå oss til hodet. Både på banen og på tribunen i 2006 er det kun knallhard jobbing som gjelder! For Kanari-Fansen betyr det enda mer fokus på trøkk i de mindre attraktive kampene. Enda større borteoppmøte og mobilisering for å få venner og familie til å melde seg inn i KFL. Fotball er opplevelser, følelser, samhold og lokalpatriotisme. La oss vise fotball-Norge at LSK og KFL er kommet for å bli der de hører hjemme: i toppen. KOM IGJEN SPORTSKLUBBEN! Fritz Bratz - red

Selv med få dagers varsel, skulker ivrige Kanari-Fans skole og jobb for å følge fugla i Royal League. Men de som reiste på bortekampen mot Djurgården angret nok ikke. Sekunder etter at dette bildet er tatt, setter Robert Koren inn 1-0 til Lillestrøm (foto: Sebastian Ekholm, jarnkaminerna.se)

Bortekampen mot FCK ble et veiskille for KFL. Nærmere 900 Kanari-Fans farvet København sentrum gult og svart, og måpende dansker i Parken fikk oppleve hvorfor KFL går for å være Norges beste supportere.

FRITZ BRATZ MED ET

SKJEVT BLIKK PÅ SPORTSKLUBBEN (OG RESTEN AV FOTBALL-NORGE) Gullblekka

Jeg starter med å gratulere alle som jobbet med Humbug & Kanari i fjor med førstepremien i NSAs Gullblekke-kåring for 2005. I og for seg er ikke det å vinne Gullblekka så viktig: det viktigste er at medlemmene i KFL er fornøyde med Buggen. Allikevel er det alltid hyggelig med anerkjennelse, og jeg vil med dette rette en stor takk til alle de som tar seg tid til å levere innlegg til medlemsblekka vår – dere gjør en kjempejobb!

Royal League

Før RL begynte var jeg mildt sagt lunken til denne idéen. Faktisk var jeg så lite sugen på å se fotball etter cupfinalen, at jeg droppet de to første hjemmekampene i turneringen. Nå, seks måneder senere har jeg tømt sparekontoen for likvider, og fått med meg begge Københavnsturene, én tur til Tønsberg og forhåpentligvis finalen (dette er skrevet 19. mars) – Royal League rocker! Joda, tilskuertallene generelt er ræva, det er B å spille hjemmekamper i Tønsberg og prestisjemessig er ikke en seier i denne turneringen rare greiene, men faen salte så moro dette har vært! Kampen borte mot FCK vil vi snakke om i mange, mange år fremover, og for de som så tegninga tidlig og var i Kalmar: dere har for all tid oppnådd legendestatus.

Sesongkort

Sportsklubbens håndtering av sesongkortsalget er en vits. Eller nei: det er en skandale. En tragisk skandale, som gjør meg så sint og oppgitt at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne! Alle som har forsøkt å skaffe seg sesongkort i år, har funnet ut at det er enklere å skaffe seg backstage-pass på en U2-konsert enn å kjøpe årskort på Åråsen. Jeg orker ikke å skrive om dette selv, jeg har nemlig ENDA ikke fått sesongkortet mitt, men jeg tillater meg å sitere ”Fjeller´n fra KFLs internett-forum, som oppsummerer det hele perfekt: ” Jeg var tidlig ute, leverte skjema til den første RL-kampen, og regnet med at kortet var i boks. Men noen innbetaling dukket aldri opp. På nyåret fikk jeg en påminnelse fra Sportsklubben om at jeg fortsatt kunne fornye sesongkortet mitt. Prøvde da å ringe for å sjekke om jeg skulle betale inn etter de opplysningene som var oppgitt der, eller om jeg da endte opp med en dobbeltregistrering, slik jeg av en eller annen grunn hadde i forrige sesong. Valgte da menyvalg “1”: Sesongkort og billetter. Kjempelurt. Skjønte etter 5 forsøk à 1015 minutter med opplesninger om hvor jeg kunne kjøpe kampbilletter og kort, tilslutt avbrutt med “For tiden stor trafikk - prøv igjen senere. Pip pip pip pip....”, at her må vi nok prøve noe annet. Kom igjennom til markedsavdelingen. Der kunne de ikke

svare meg. Den personen som kunne svare kom på jobb om to dager. Prøvde da på nytt etter 2 dager og fikk beskjed om å benytte “påminnelsesinnbetalingen”. Gjorde det og regnet med at Nå var det i boks. Men etter en stund leste jeg her på forumet at nå ble sesongkortene sendt ut. Men i postkassa mi dukket det aldri opp noe kort. Prøvde da å ringe Billettluka. Kjempelurt. Tok ikke mer enn en time av arbeidstida mi å komme i kontakt med et levende vesen. Fikk da oppgitt; ja, innbetalingen var registrert for en stund siden, men kortet var ikke kjørt ut ennå. Jaja. NÅ er det ihvertfall i boks tenkte jeg. Dette er nå to-tre uker siden. Har jeg fått noe kort? Neida. Har jeg nylig fått en PURRING fra Sportsklubben ang. manglende fornying? Jada. Er jeg veldig imponert? Hva tror du?”

Om å være gullfavoritt

Avisene tipper trønderne og Sportsklubben som gullfavoritter i går. Tatt i betraktning det laget vi har, og ikke minst hvor godt vi har spilt i vinter, er dette helt naturlig. Det er ikke dermed sagt at jeg tror LSK tar gull i år. Jeg vet av erfaring at hver gang Sportsklubben lukter på noe stort, så faller de sammen som en sekk. Allikevel synes jeg ikke det er noen grunn til å gå defensivt ut, og jeg ble glad når jeg leste JÅFs kommentar i avisen: ”gjør oss gjerne til favoritter!”. Det er sånn det skal være! Et favorittstempel sørger for mer positiv omtale i media, økt selvtillit blant spillerne, større publikumsoppslutning og generelt mer moro for alle som er glade i LSK. Jeg har aldri forstått meg på dem som mener at det er viktig å senke forventningene – er ikke formålet med å drive toppiddrett å vinne, da?

LSK-shop´n

Kan noen snart fikse navnet på supporterbutikken vår? Det er INGENTING som heter ”shop´n” på norsk. Det ser bare dumt ut, og gjør meg pinlig berørt hver gang jeg går inn der. Er det veldig vanskelig å kjøpe et skilt hvor det står ”LSK-shopen”?

Norges beste fans?

Jeg hater diskusjoner om hvem som er ”Norges beste fans”. På vinter har det knapt gått en uke uten at fans fra Lillestrøm og VIF har braket sammen på nettet og blåst liv i denne nitriste diskusjonen. Ja, KFL hadde et flott år i fjor. Ja, vi var 900 kvinner og menn i Køben. Ja, vi har fler medlemmer enn noen gang. Allikevel er det viktig at folk ikke flipper helt og tror at ting går av seg selv, bare fordi det gikk bra i fjor. For at Kanari-Fansen skal kunne slå seg selv på brystet trenger vi enda mer trøkk i de mindre attraktive kampene. Vi trenger enda flere mennesker på bortebane og vi trenger enda flere frivillige som

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

trår til og jobber for KFL. Hovmod står for fall – du trenger ikke å se lenger enn til Ullevaal for å se hvor fort det kan gå nedover, dersom man mister fokus og entusiasme.

Grupperinger

Mye snakk om grupperinger i vinter. Helt OK at kompisgjenger markerer samhold med bannere, tskjorter, glansbilder og hva det nå er man bruker for å uttrykke samhold. Ikke OK at folk begynner å lappe til hverandre på danskebåten og ellers oppføre seg atalt mot andre i KFL. Jeg har såpass tillit til folk at jeg tror dette med grupperinger skal utvikle seg til en positiv greie, men det forutsetter at folk holder skøytene stramme, og ikke setter sin egen gruppering foran KFL. Det siste vi trenger er en oppsplitting av Kanari-Fansen, så mange er vi nemlig ikke.

Nye drakter

Endelig nye trøyer! Og dæven så fete de er (jo, bortedrakta også). Det sier jo litt når flere hundre mennesker står i kø utenfor LSK-Shop´n (argh!) en lørdags formiddag for å svi av 650 kroner på en trang polyester-tskjorte. Derfor er det skuffende

at Nordea fortsatt insisterer på blå logo på spillernes drakter, og at Øie har en kragereklame som skjærer i øynene. Ja, jeg vet at Nordea har kjørt en undersøkelse hvor flertallet mente at den blå logoen syntes best. Selvfølgelig gjør den det – øyet tiltrekkes av kontraster og logoen ble lagt merke til fordi sammensetningen var stygg. Jeg er glad for at vi endelig har fått ordentlige drakter, men er ikke fornøyd før vi får kun én draktsponsor, og at fargen på reklamen er sort.

Siste ord

Jeg gleder meg til årets sesong. Det laget Sportsklubben har i år er det beste jeg noensinne har settt. Kanari-Fansen har tatt syvmilssteg på under et år og hele den lille byen vår sitrer av forventning. Fallhøyden er stor, men det skal den være for en klubb som Lillestrøm. For én gangs skyld kan vi glede oss til en sesong, og virkelig ha trua på at dette kan gå veien! Jeg har ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til søndag 9. april, hvor jeg igjen kan stå på Åråsen å rope: Kom igjen Sportsklubben!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

AV: BOMBER BROWN ergen 17. april, nå flyttet til 18. april. Brann borte. Brann away, faktisk! Det er begynnelsen av desember, serieoppsettet er nettopp blitt sluppet løst fra NFF, og land og strand er de fleste fotballsupportere opptatt med å sjekke hvem man skal møte i serieåpningen. Rosenborg hjemme. Fett!, sier en flisbyboer. Sandefjord hjemme, hæh!? Stilig å rykke opp, lissom, brummer en bæring. Lyn hjemme, nå skal Oslotrynene få seg, smiler en Start-fan. Dernest begynner man å lete etter når man skal møte de lokale rivalene så langt det er praktisk mulig å snakke om slikt i Norge. Men ikke alle går via rivalene. Selv går jeg rett på lista for å finne ut når og hvordan langturene skal legges opp i år, hvilke byer som skal besøkes og selvfølgelig hva som som blir den første langturen.

BOMBER BRO REISEGUIDE

Tippeligaen 2006 blir den tiende sesongen hvor jeg setter meg flere ganger i en turbuss for å reise over fjellet til bortekamp med Sportsklubben. Totalt har det blitt 30-40 slike turer. Bli med på en typisk tur! Soundtrack: Sala Palmer – (Jahn Teigen)

lokka er 06.30. Jeg står og venter på bussen på Oslo S ved Østbanens sjøside. Noen andre kanarifans med merker etter hodeputa i ansiktet har også møtt opp. Et par karer røyker febrilsk for å få opp turtallet. Tursekken er pakka og magan nervøs. Husket jeg å slå av komfyren jeg kokte nistematen på? Hvis vi skal nordover så starter som regel bussen her med å plukke opp folk. Vi er de første som skal gå om bord, men vi vet ennå ikke hva slags standard det er på kjøretøyet. Ikke denne gangen heller. Arild Myklebusts ord fra gårsdagen om ”pornobuss og god sitteplass, Browner’n!” er ikke glemt. Og som oftest har han rett. På Lillestrøm plukker vi opp resten, kanskje med unntak av slengere fra Hadeland og Voss. Mange ser ut om de kommer rett fra Martin’s. Vel, relativt sett gjør de det, men det er fordi det er der bussen stopper i Flisbyen. Tidligere startet alle turene klokka 02 om natta, så de aller fleste kom rett fra Martin’s den gangen også. Men to netter på bussen og en hel søndag i en annen småby ble ofte for mye folk. Og vi har jo han som bare skulle sitte på med bussen hjem fra en tørst tur på byen til Skedsmokorset, sovnet og våknet opp ved Tynset i Østerdalen. Så det er en av grunnene til at vi sitter her på bussen klokka 07.15 om morran, og ikke har kommet lengre enn KFLs kontorer på Åråsen for å laste opp med stangflagg og annet supportutstyr. Endelig er vi på vei. Åtte-ni timer på veien venter før vi er framme. Fssii! Smakk! Pschiii! Metalliske lyder og kullsyre som slippes fri. Ølbokser åpnes og ølkorker flyr i taket. Glk, glk! Pføy! Den første slurken smaker bare litt bedre enn py, er selvfølgelig drikkendes, men altså bare litt bedre enn py. Akkurat det suger sokk, selv om klokka er 07.30.

Pølse i lompe, kjøtt i pastell Hamburger’n sier, spis meg da vel Det er så perverst, men likevel - så godt Sult, Raga Rockers Kløfta, eller Vik ved Steinsfjorden. Tid for første pause og påfyll. Bussdassen er allerede skjendet, så her må ølen ut, fort!, og bensinstasjonsmat skal inn, fort! Fotballsupportere skiller seg ikke fra trailersjåfører, eller for den saks skyld en hvilken som helst gjennomsnittsreisende. Vi kan ete medbrakt mat, noen gjør det, men vi går heller for kjappmaten. Vi er på fotballtur. En pose potetgull og wiener med brød – tur sennep og tur-retur ketsjup, takk! Og slå inn en Cola og en pakke røyk, er du snill! På neste bensinstasjon økes bestillingen med et pornoblad og en baguett. 08.45. Pschiii!!! En ny øl er hentet opp fra den smarte kjølebagen og den begynner jaggumeg å smake som den skal. Uten å trekke en mine har en rutinert kar plassert ølflasken opp ned i munnviken som om det var en vanndunk på kontoret. Ny pause igjen ved Sokna eller Kolomoen. Kanskje står vi en søndagsmorgen og puster i kjølig morgenluft samtidig som vi gliser og letter på trykket opp mot et gjerde til en eller annen som bor langs riksveien. Mest sannsynligvis sover de i huset og alt trenger man jo ikke å vite. Men hvis de titter ut av vinduene og oppdager femti bredbente eller hockeysittende kanarifans, og femti Kärcher-stråler inn på tomta,

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

med på “Bli en typisk

så vil deres forhold til Lillestrøm Sportsklubb aldri bli det samme igjen. Eller rettere sagt – de vil alltid ha et forhold til Sportsklubben etter dette. Og kanskje står vi på samme sted igjen neste år, eller bare noen måneder senere. Soundtrack: Lyckliga gatan - (Löfgren/Lindeborg)

ergen 405. Gol 111. Veiavstandsskiltet varlser om en lang dag i bussen, men tallet 111 minner meg om et skjellsuttrykk fra Stovner, eller Skarnes om du vil. Steder som Flå og Vingrom passeres, og Elverum sneies. Hva driver folk med her? Ikke vet vi, vi skal i alle fall ikke stoppe for å sjekke. Vi har ikke tid. Antakelig er de oppatt med å ruge på en kommende kjendis. Hver en småbygd har klekket ut eller gitt navn til en kjent eller bekjent person i dette landet. En ”selskapslek” er å rope ”Asle Hillestad”, Sogndals spiller med den aggresivt hesteskoformete hårsveisen, når vi kjører forbi/gjennom Hillestad (avhengig om du blunker med øynene eller ei akkurat da) ned mot Lærdalsøyri og Sognefjorden. Men når Marstein passeres i Raumadalen mot Åndalsnes er det ikke morsomt lenger. Ingenting med heimkunnskapslæreren min var morsomt. Denne bygda har kanskje bare produsert kokker som kan lage risotto. Eller horn ut av tre forskjellige kornsorter, my ass. ”Drekka maling, spy og forskaling.” Klokka er bare 12 og formen er langt bedre blant de bak i bussen. Det vil si, det er mer partystemning. De har drukket kanskje én eller to øl mer enn de foran i bussen til

tur!

“

OWNS E

nå, men de tror antakelig at de er mer beruset enn det de egentlig er. Et pussig psykososialt fenomen faktisk. Men vi skal være skvære, hos noen begynner faktisk øynene å bli tomme som ”pissehull i snøen”. Bussen er delt inn i to. Forberget, de som selvfølgelig sitter foran, som i følge bakberget er ræva fordi de er rolige, og bakberget, som forberget mener er mongiser, fordi de er mongiser. Samtidig protesterer et lite midtberg at både forberget og bakberget er ”ammatører” hele hurven. For et rot! For en samling av mennesker! Man velger selv hvor man vil sette seg. Mange har kanskje gått veien som meg fra bakerst i bussen, som den klassiske bråkjekke på klasseturer lengst borte fra lov og orden - og med dagens store andel av jenter er det muligheter for klining og travle hender - , til å foretrekke en rolig tur med ladsen i setene foran i bussen. På den første turen min kjente jeg så å si ingen. Jeg havnet i et sete ved siden av en mann som senere på turen, under et morgenstopp på Kvikne i Østerdalen, lånte en badedrakt fra damegarderoben og hoppa ut i stedets svømmebasseng. Jeg trodde det var vanlig ko(s)tyme og satt uten noen innvendinger med denne dryppende våte gentlemannen resten av ferden mot ’Tache City. Soundtrack: Ferge (over Mjøsa) – (Vazelina)

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

en norske, reisende fotballsupporteren kjemper seg over fjell både i solskinn og snøstorm, gjennom øde fjelldaler, krysser strie elver og har stupbratte fjorder på

BOMBER BROWNS REISEGUIDE

Steder

Antrekk

vi alltid taper

Molde Kristiansand Stavanger Tromsø Sognsveien 75 Sogndal Skien Hamar Trondheim Haugesund Ålesund Bekkestua Råde

Det er vel bare et råd her som trengs å gis her. Å reise i en syntetisk fotballdrakt kan føre til bakteriekrig i armhuleregionen. Slike drakter er for profesjonelle fotballspillere og 90 minutter, ikke for menn som skal sitte 20 timer i buss.

Kortturer

Steder

vi har begynt/ kommer til å tape

Odd Grenland, Ham-Kam, Moss m/Villa Øre og Fredrikstad away. Bærer preg av intens pschii!!!-faktor og latter. Mye kaos på hver rasteplass. Drama, fingerpuling og livshistorier, og er du der på rett tur så får du se en hale av folk i Benny Hill-løping gjennom privathager i Vestfold. Kanskje tar vi turen innom lokale hull i Holmestrand og setter på LSK-CD-er. Et must for de fleste.

Bergen Sandefjord

Antabuss

Roligbuss som ofte settes opp som et alternativ for de bussene hvor det er normalt med såkalt partystemning. Eventuelt kan du sitte foran i enhver buss på langturene.

begge sider av bussen. Jeg har allerede gått over tregrensa og pompøsgrensa nå, men hvilke andre fotballsupportere i Europa gjør det samme? Vi har en unik turopplevelse som er dømt til å lykkes. Noe som ikke er unikt er at vi tar bilferge. Men vi har fjell med én kilometer fall rett ned mot fjorden. Ferga er et herlig avbrekk i bussturen. Vi samles enten på passasjerdekket over bilene, eller i 60-tallssalongen under. Et stykke svele med en kilo sukker eller brunost hører med, og er et slags fergenes svar på pølse i vaffel. Vi møter andre reisende og ofte andre kanarifans som ordner reisen på egenhånd. Kanskje møter vi Arne Scheie og pre-manager-Fjøra, slik som vi gjorde på vei hjem fra Sogndal en gang, og evig TV-reportere-og-supportere-bonding ble sikret. Jeg snakket med Hr. Ball dagen etter og sjåfør Fjøra hadde kjørt ham hjem fra Kaupanger på litt over tre timer, altså samtidig som vi leitet etter en nattåpen veikro på Gol et sted. De lårmusklene kan sparke! Soundtrack: Tunnel of love - (Bruce Springsteen) Noen hevder de har talt opp alle tunnelene over til Bergen. 56 i alt. De fleste kjører vi i gjennom den

siste timen med sveitserost-landskap fra Voss. Brann, serieåpning 1999. Jeg sitter bakerst i bussen med noen andre kompiser, og har sjokkvåknet en time tidligere med utsikten av 1000 meter rett ned i Aurlandsvatnet. Strømmastkablene som følger dalen nedover gjør effekten av følelsen å styrte ned i vatnet formidabel. Jeg er den eneste som ikke røyker i den bakre halvdelen av bussen, men har likevel fått i meg ca. 400 passive sigaretter i løpet av natta. Hodet er susent. Paret i 40-årene som sitter foran meg har en sjuk elskovslek. De kliner og overfaller hverandre i hver eneste tunnel. Slafse! Dagslys. Ny tunnel. Slafse! Dagslys. Takk, Gud! Å nei, ny tunnel! Verpekløyvitunnelen eller noe sånt, 2300 meter lang. Framme snart?

va er følelsen av øredøvende stillhet? Hvordan kjennes det ut å være den eneste i hele verden? Jeg kan ikke snakke for andre, men jeg tror en situasjon vi hadde på Dombås på vei til Molde i 1998 og stadionåpning, kan være noe i nærheten. Morgenstopp klokka 07 for å spise litt. Alle mann går ut av de tre bussene på parkeringplassen der. Én mann smyger seg ubemer-

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

Høyest

turtall

Kortturer: Moss 2001. Muligens 2000 som dro til Melløs. Langturer: Kristiansand 2005. 600 som dro. 900 til København 2006.

Den

harde kjernen

Flere tusen kanarifans kan kreve diplom for gjennomført langtur gjennom tidene. Men normalt er det til enhver tid et utvalg av folk fra en kjerne på rundt 150 personer som man kan forvente å se på bussen. RL-turene kan tyde på at denne kjernen har vokst seg enda større.

Færreste: Minibusser er blitt satt opp noen

ganger, men én buss ble satt opp til Haugesund i 2000 med 12 passasjerer. Noen dro riktignok på egenhånd.

Kalmar & Twente

away

Her snakker vi om den store, eksklusive borteturen som bare noen få kan skryte av i ettertid, men som mange håper å få oppleve en gang. Blir omtalt og fordoblet i styrke for hvert år som går. Disse utvalgte personene må behandles med ytterste respekt, og flett gjerne inn i samtaler med andre at du er en god venn av dem! Snøgg og Nybergsund duger også.

Pornobuss Mykje plysj og mykje rødfarge. Setene er justerbare med ekstrautstyr som flaskeholdere i seteryggen. Videofilmer kan spilles av mot monitorer i taket og de er utstyrt med dass – som funker inntil en førstereisende eller andre som aldri lærer har stappa en tømmerstokk oppi den. Gir i høy grad på papiret følelsen av luksus og virkelighetsflukt. Som for eksempel at Jenna Jamesson faktisk er med på turen.

ket inn på en av Bautas-dassene som står oppstilt midt på plassen, kanskje for å gjøre unna dagsoppgjøret, fåglorna vet. Kafeteriaene viser seg ikke å åpne før om minst én time og alle mann finner veien tilbake til bussene sine, før de forsvinner videre mot Molde og neste mathåp 150 km unna, Åndalsnes. Se for deg at du er mannen som åpner dodøra og ser bare en stor og tom parkeringsplass foran deg. En bitende vind prøver å presse døra igjen og en gårsdagens, sammenkrøllet hamburgerpapirball blåser forbi. Shit, hvor ble det av alle? Dro de bare? Jepp, vi gjorde nok det. Sorry, ass! Det hører med til ytterst sjeldne tilfeller hvor dette har skjedd på tur med KFL. At vi har kjørt fra noen, altså. Til mannens kred kan vi si at han visste råd og haiket seg til stadion, og rakk å se Lillestrøm tape 0-4. Soundtrack : The boys are back in town - (Thin Lizzy) Vi nærmer oss byen vi skal spille i. Spenningen stiger. Lokale indianere vi passerer langs veien måles opp og ned. Høhø, sjekk han Aafk-eren med Veives-

Oh la la! Nirvana for den reisende supporteren. Klarer du denne så kan du trygt føre opp tallet som mellomnavnet ditt i telefonkatalogen, eller tatovere det på bringen. Krever god planlegging og forbrukslån fra banken for å gjennomføre. Betyr (selvfølgelig) at du ser alle seriekampene i løpet av sesongen. Bør helst vurderes når Bodø og/eller Tromsø er i en annen divisjon, eller når Trikkeserien gjeninnføres - med 18 kamper.

Tog

Denne artikkelen har handlet om buss. Men forbløffende nok skal artikkelforfatteren på tur til Bergen med statsbanene. Poenget er at man reiser i lag med andre kanarifans, og det er nesten det samme om man bruker tandem, tar fly eller danskebåt. KFL har hatt togturer til Hamar og Kristiansand med stor suksess. Og flere blir det.

enet-drakt ’a! Mørke, disse trønderne! Taterblod? Og kanskje noen har sin fulle hyre med å se etter toppbikkjer med merkeklær, flakkende blikk og mobiltelefon på gatehjørnene, sånn for moro skyld. Turlederen holder en pep-talk via mikrofonen og den nye sangen vi har lagd i løpet av dagen gjentas for siste gang. Og vips så er vi framme. Fotballpøbben. Bussjåføren klarer som regel å få oss nesten til døra før han velfortjent finner en plass for å slappe av i ro. Vi stormer av med høy forventning, synger Fugla-sanger, føler oss som konger og finner veien på instinktet inn mot tappekranene. Og forhåpentligvis har de lokalt brygg her og at vi ikke har kjørt 500 km for en Ringnes. Har jeg dratt til Kristiansand så er jeg fadenrulle klar for en CB. (Men bare der, altså.) Det blir en del av tur-rock’n’rollen. Forbrødring med andre lags supportere og gjenforening med våre egne som har reist på egen måte er vanlig, og forbløffende nok ser de alle ut som de har sittet en hel dag i buss, de også. Kanskje tar man en tur rundt for seg selv for å titte litt i byen man faktisk besøker. Etterpå kommer de fleste seg til stadion samlet i en overfylt turbuss, noe som er alltid er moro og in-

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

BOMBER BROWNS REISEGUIDE

Arild Myklebust er den som har vært med på flest turer med KFL, og har vært organisator siden dag 1. H&K tok en prat med ham. Første bortetur arrangert av KFL? -Første offisielle organiserte tur var til Bergen i 1991.Vi fikk mobilisert nok folk til én full buss. Merkelig nok valgte sjåføren å kjøre over Haukeli, så vi brukte12 timer hver vei! Bussen var for øvrig utstyrtmed blant annet to ekte T-baneseter som to personer satt på hele veien. Dassen var en tiliters dunk som sto i midtgangen. Legendarisk tur! Hvor mange langturer har du gått glipp av siden det? -Et 10-tall hvis du også tar med cup samt turer til Bodø og Tromsø. Nevroser og ting som må tas med i tursekken? -Ibux, ”14 flasker Imsdal” og skift for vått vær hvis det ikke er tak på tribunen vår. Har du stått ute i regnværet lukter det Kjenn folkebad av klæra. Pute for hjemturen er også en del av pakningen. Og dasspapir, sånn i tilfelle. Er du en 26-er? -Ja, flere ganger. 1997, 1998, 2002, 2003 og 2004. Det er flere andre i KFL som har oppnådd 26. Mest spesielle enkeltopplevelse? -Trondheim 1993. Vi fikk vite at matchen var avlyst da vi kom opp dit, pga at banen var i for dårlig stand. Vi dro i sinne til spillerhotellet etterpå for å snakke med Eggen, hehe! Det endte opp med at de to bussene våre fikk politieskorte hjem til Lillestrøm. Vi var hjemme allerede klokka 23 på lørdagskvelden!

timt – har du dagen din så får du en med rørleggersprekk, og mer ”informasjon” enn du trenger, rett foran der du sitter. Og det er ikke minst skikkelig, skikkelig svette saker. Jeg har hørt noen hevde at de aldri var utenfor fotballpøbben på flere dager. De bodde på hotellet i etasjen over, spiste mat der, kopulerte der, og bombe!, rakk heller ikke matchen, men jeg vet ikke hvor mye jeg kan gi for slikt. Og det hører selvfølgelig ikke til en vanlig bussreise med KFL. Soundtrack : Lang vei hjem - (Raga Rockers)

H 10

va er det verste kamputfallet for en vellykket tur hjem? Tap eller seier? Spørsmålet høres helt noldus ut, men realiteten er at med unntak av Trondheim

i 2005 og Molde 2001 så tror jeg tap er det som får opp stemningen mest, på et absurdt vis. Et programmessig tap borte er rutine, og få henger med hue for det, men en skikkelig smell mot Sogndal får opp temperaturen. Det diskuteres og bannes, og det er pussig hvordan ølkassene tømmes på slike hjemreiser. Vellykketheten av en tur bør ikke måles opp utelukkende mot positive kampresultater, men heller ikke mot promille om noen skulle tro det. Det er bare det at det nytter ikke å surmule hele veien hjem. Da blir det trist for deg. Noen velger å fly hjem, og der jeg sitter og ser på en i et av nabosetene som har en busemann i hengende offsideposisjon, og kommer til å ha den slik en stund til, lurer jeg på hvorfor jeg ikke valgte det samme. Så ille er det egentlig ikke vanligvis. Ikke lenge etter bruker vi å ta inn på et sted som er siste sjans for varm mat før fjellet og ”det sentrale østland”. Slik er Norge. Ofte er plassen avtalt på forhånd med bevertningsstedets eiere, og vi har ganske god schnøring. Enten det er på en veikro på Dovre, Melhus og i Alvdal, Stasjonspuben på Voss, på Gol, eller BB-Anne Monas sted på Sørlandet, så serverer de alle biffsnadder og panert sendeplate a la rødspette i en kvikksand av det såkalte masseødeleggelsesvåpenet Thousand Island. Og det går ned med hoggtenner og høye skuldre, med mistenksomme blikk mot sidemannen. Mennene smattet på kjøttet, nyrene ble tygd møysommelig, safta ble sugd ut av knoklene og slintrer av brusk ble rivd opp med tennene. Alt, absolutt alt, på bisonoksen ble spist av de sultne mennene. Men da Morgan så innholdet i magesekken på det drøvtyggende dyret snudde han seg vekk i vemmelse. Han rørte aldri grønnsakene. Fritt etter Morgan Kane.

atta er lang. Det synges og er ganske sosialt. Heltene fra dagen er ikke lenger helter om natta, og har lagt seg for å sove. Etter hvert har de fleste funnet en rar sovestilling, enten med hodet mellom stolryggene foran, i fosterstilling, på gulvet eller mot en medbrakt hodepute. Kanskje våkner man i fem-tida av Øistein Sunde på nattønskeradioen. Og så igjen når vi er framme. Hele den seige hjemturen gjennom natta har lobotomert de reisende, og mange har det utslitte ansiktsuttrykket som etter et langt gisseldrama. I Lillestrøm stiger de fleste av ved Åråsen, sammen med et containerstort lass med søppel generert på turen. Eller ved Martin’s, sier et kort ”ha det, takk for turen!”, og forsvinner med sviende trøtte øyne mot seng, jobb eller skole. Selv hopper jeg av i Oslo, hiver meg på sykkelen og tråkker meg gjennom Oslo-natta og gatekjøkkensøppel i håp om å få brent ut litt promille. De få stakkars sjelene jeg treffer har kanskje sett den samme kampen på fjernsyn kvelden før. Men de aner vel neppe at jeg var der, og at jeg har krysset kongeriket to ganger de siste 24 timene. For Sportsklubben.

•

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

Visste du at… …Bård Bjerkeland, kjent som notorisk kortsamler, både scoret og fikk rødt kort før han fikk sitt første gule. …samme mann kun har to røde kort gjennom karrieren med Sportsklubben? Begge mot Rosenborg hjemme på Åråsen og med hele 12 års mellomrom. Bård fikk for øvrig sitt første gule kort i LSK-trøya mot nettopp Rosenborg. …nevnte Bjerkeland fikk sin debut i 1980 borte mot Bryne. Han kom inn som innbytter og spilte i 17 minutter før han ble byttet ut igjen. Dette var hans eneste kamp dette året. …Tom Lund scoret i seriepremieren begge sesongene han opplevde å bli seriemester som spiller (i 1976 og 1977). I 1986 trente han Sportsklubben til seriemesterskap, men da tapte vi seriepremieren borte mot Mjøndalen. …England er det landet som Sportsklubben har solgt flest spillere til. Hele ni spillere har tatt turen over til fotballøya, mens Østerrike ligger på andreplass med fire spillere. Hellas og Tyskland deler tredjeplassen med tre spillere hver. …selv om England er det landet Sportsklubben har eksportert flest spillere til, har aldri noen engel-

Billig poeng, men vi kunne ikke motstå dette bildet. Jakken får du kjøpt i sjappa til Vålerenga.

skmenn spilt for Sportsklubben. Nærmeste vi har kommet er skotten Stuart McManus. …Sverige er det landet vi har hentet desidert flest spillere fra. Intet mindre enn ti spillere har tatt turen over fra söta bror, mens vi kun har sendt en spiller fra oss og over til svenskene, som i sin tid var Arne Erlandsen i 1980. …årets sesong er første gang på ni sesonger hvor vi ikke har en islending i stallen. …dersom ikke det blir handlet inn en svenske etter salget av Christoffer Andersson, vil det kun være andre gang på 19 år at Sportsklubben ikke har en svenske i stallen. Forrige sesong det skjedde var i 1999. …Sportsklubben er klubben som oftest har representert Norge i Intertotcupen? Sommerens deltakelse vil bli nummer åtte i rekken. …Sportsklubben må håpe på å unngå lag fra Balkan i årets Intertotocup? Sportsklubben har i denne turneringen spilt 12 kamper mot lag fra dette området og fasiten er en seier, en uavgjort og ti tap. Tar vi med Europacupene også blir det fire kamper til, og fire tap til.

Kommentar overflødig.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Snøen er endelig borte, etter et alt for langt vinter-hælvete. Dagene blir stadig lengre. Det er tosifret plussgrader igjen. Det er vår! Det er snart seriestart! Men før ballen igjen ruller på diverse Tippeliga-arenaer er det tid for å tippe utfallet av årets sesong! Jeg har, som i alle tideligere år, satt opp Tippeliga-tabellen slik jeg tror den ser ut etter 26 spilte kamper. Jeg har ikke pleid å treffe særlig godt med tipsene mine i foregående år, men denne gangen har jeg en god følelse (noe jeg egentlig har hatt hvert år, men samma det). Her har dere fasiten:

AV: PATRICK NILSEN

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

SLIK ENDER

TIPPELIGAEN 2006 1.Lillestrøm SK

Trenger jeg noen begrunnelse? De siste 4 årene har jeg alltid satt LSK på førsteplassen. Det velger jeg å gjøre i år også! Men i år mener jeg det! Vi tar gullet! Hallo, vi har jo Occean! Han alene er god nok grunn til å sette Fugla på topp!

8.Ham-Kam

2.Rbk

9.Brann

Ja, jeg tror de klarer å komme tilbake til toppen igjen, etter at de tilbragte 2005-sesongen der de egentlig hører hjemme. Men de havner selvsagt godt over 20 poeng bak suverene LSK...

3.Viking

Det er vel ikke så mye å si om dette litt kjedelige laget, annet enn at jeg tror de får en god sesong og tar medalje. Heldigvis har dem ikke Hannes mer, så Kippe og resten av gutta slipper å se opp for spisse albuer...

4.Lyn

Dette er et av lagene jeg pleide å mislike mest i eliteserien, men med Torgeir Bjarmann som manager så er det umulig å hate dem. Sossene gjør en ny god sesong, men stallen er for tynn til å ta medalje...

5.vif

Den alltid glade og sjarmerende gjengen fra Oslo øst får en skuffende sesong, etter at de i fjor noe ufortjent sikret seg gullet (med god hjelp fra en assistent-dommer i Kristiansand). Iversen er borte, og hva står de igjen med? Flo? Nei, det holder så vidt til å snike seg inn på 5-plassen...

6.Fredrikstad

Drillo har en tendens til å ødelegge fotball-klubber. Vi husker alle hva han gjorde med Wimbledon, eller Milton Keynes som de heter nå. Han klarte i 2005 å forvandle FFK fra å være et ganske artig og spennende lag, til å bli et bedritent møkka-lag, som stjal enpoengere her og der. Uten den underlige gummistøvle-mannen tror jeg det går mye bedre med Fredrikstad. Ganske digg å tenke på at nevnte Drillo nå driver på i vif. La oss håpe han fortsetter trenden der...

7.Stabæk

Det hadde ikke vært meg imot om dette dritt-laget rykket rett ned igjen, men dessverre tror jeg de klarer seg med god margin. La oss håpe de får bygget det nye snobbe-stadionet sitt snart, så vi andre slipper å ta med oss kikkert til Nadderud...

Hva kan man si om dette laget? Mange tror kanskje det går til hælvete nå som Ståle er borte, men jeg tror faktisk Grodås kommer til å gjøre en ganske bra jobb. Kamma ender på en litt kjedelig 8.plass, som forøvrig matcher klubbens image perfekt...

Norges kanskje mest overvurderte lag. Det er vel ingen som gir uttrykket «hovmod står for fall» mer mening enn nettop Brann. Og det er alltid like gøy å se overlegne bergensere miste motet allerede i midten av april. Det skjer selvfølgelig også i år, og Brann havner til slutt på en noe skuffende 9.ende plass...

10.Start

Ja, det kan vel kun ende med skuffelse i år? Tror ikke de klarer å gjenta suksessen fra i fjor. Tom Norlie tærer visstnok på miljøet i Kristiansand (om det er fordi han eter alle spillernes matpakker er uvisst), og klubben har store skadeproblemer. De overlever, men heller ikke mer...

11. Tromsø

Hvis Årst fortsetter å score godt over halvparten av Tromøs mål, så skal de nok klare seg i årets Tippeliga. Men dem har vel solgt nesten halve laget til trøndera, så dette blir en litt kjip sesong for gutan. Men med Ole Martin holder de så vidt plassen...

12. Molde

Vi er vel alle enige om at dette er et skikkelig møkka-lag? Nei, jeg har ikke kommet over cupfinalen ennå, og jeg nekter derfor å skrive mer om dem. Kvalikk-plass, igjen...

13.Odd

Ingen bryr seg vel om Odd? Jeg er sikker på at ingen engang vil merket noe om de rykket ned. Grå og kjedelig klubb, det er nok best for norsk fotball om de bare forsvinner nedver i divisjonene. Uten Occean er de ingenting verdt...

14.Sandefjord

Rett ned igjen! Jeg tror hvalfangerne rykker rett ned uten så mye som en eneste seier og med under 10 scorede mål! Det er bare en følelse jeg har...

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

En ikke helt vanlig filmkveld….

AV: ARTOIS a Sportsklubben slo ut eksil-kanarimann Arne E, og det ble klart at neste utfordrer på veien til kongetronen var Djurgården, var scenen satt for en ny kjøretur til det svenske broderland. Dessverre for meg så hadde sjåføren fra Gøteborg turen tatt på seg en hel dag med jobbing, og det blei i knappeste laget å arrangere noe annet, spesielt siden matchen ble vist på TV. Som ansvarlig for en studentkafé tenkte jeg: ”greit, jeg ser matchen på jobb og sparer dermed litt lønnskroner ved å ikke dra over”. I ettertid, med tanke på resultatet, kan man jo se at det var en dårlig vurdering, men nok om det.

tjue utenlandske studentene som kom for å se filmen, hva de hadde i vente.

Lite tenkte jeg på Sportsklubben og Kongeligaen når jeg i februar snekra sammen neste måneds aktivitetsplan. Til min forskrekkelse fant jeg ut dagen før match at, joda, her hadde du lagt gullegget ved å sette opp filmkveld med ”Der Untergang” på samme tid som matchen skal gå på TV. Heldigvis har jeg to skjermer i lokalet, men som desverre har samme signal. Løsningen ble å strekke en skikkelig lang røverkabel direkte inn på den ene skjermen, så kunne jeg i det minste få sett matchen, selv om det ikke ble velsignet med lyd. Lite ante de vel femten-

Uansett, kampen er i gang og jeg forholder meg rolig helt til Robert setter inn 1-0 til Sportsklubben. Jeg og en til som har valgt matchen fremfor filmen av naturlige årsaker, slipper jubelen løs uten tanke på at det også er en film som vises i samme lokalet, og ikke hvilken som helst film heller. Nå hadde nok dette gått greit hadde jubelen vært litt mindre og ikke vært sammenfallende med henrettelsen av en tysk offiser. Den noe uheldige timingen ble bortforklart med at vi ikke likte nazistene og syns de fikk som fortjent. Jeg endte opp med denne forklaringen da jeg ikke fant det bryet vært med å forklare at her var det en særs viktig fotballkamp på gang, med den bakgrunnsskildringen det måtte medføre. Da alle rettet oppmerksomheten til sine respektive skjermer igjen pustet jeg lettet ut, ikke på grunn av den uheldige timingen, men fordi Sportsklubben hadde scoret et særs viktig bortemål og hadde tatt ledelsen.

“

Som en til tider særs engasjert supporter, både ringside og foran TV-skjermen, har jeg jo noen kommentarer til både spillets gang og mannen i svart (for anledning kledd i oransje) som er satt til å styre spillet, noe som betydde at selvpålagt munnkurv var et must. Filmen ble startet litt før matchen og det var noe pussig å høre Hitler prate om forsvaret av Berlin samtidig som du så munnen til Erik Thorstvedt i studio bevege seg. Den tyske talen kom mer til sin rett da det var noe reportasjesaker med Uwe før matchen.

DE FIKK SOM FORTJENT

“

Det skjedde lite før vi var over i andre omgang, men da skjedde det jo litt av vært. Jubelen stod i taket på ny ved 2-0 scoringen til Stoffe, samtidig som fru Göbbels er i ferd med å ta livet av de fem barna sine med cyanid. Det hagler med skjellsord i det den danske dommeren velger å tildele Djurgården straffe, samtidig med at Hitler dekorerer noen unge Hitlerjugend. Jubelen står på ny i taket ved 3-1 scoringen, som paradoksalt nok sammenfaller med Hitlers selvmord. Det var på tide å oppklare overfor sjokkerte studenter at vi hadde sett på fotballkamp….

VI HAR DE NYE DIADORADRAKTENE! SPORTSHUSET LILLESTRØM STILLVERKSVN. 5 TLF: 64 84 56 30 www.sportshuset.no

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

Nærmere 900 Lillestrøm-supportere droppet OL, og tok turen til Konges by for å se en avansert treningskamp. Imponerende!

FCK AWAY F

Av: Fritz Bratz or min egen del startet turen på fredag kveld. Jeg hadde bestemt meg for å ta nattog via Sverige til København, slik jeg gjorde da jeg så Brøndby Away i desember. Siden jeg hadde snakket så varmt om hvor ”koselig” det er å ta tog, fikk jeg med meg Kjetil og Espen som reisebrødre denne gangen. Resten av Team Wernigjengen kom med fly, men vi skulle altså kose oss på toget. Nå skulle det etterhvert vise seg at hverken Kjetil eller Espen delte min oppfatning av at kink i nakken, kald Grandiosa og sovende medpassasjerer med sure føtter er nirvana. Det tok ikke mange timene før spørsmålene kom om ”hvorfor vi i hælvette tar toget når det er billigere å fly?” og ”hva er det som egentlig er så koselig med disse trange setene og togbytte i Malmö klokken seks om morgenen?” Sukk, folk i dag vet ikke å sette pris på en ordentlig reise... Stiv nakke, eller ikke: vi ankom København Hovedbanegård klokken halv åtte lørdag morgen. Alle som har reist en hel natt med øl og kald Grandis som proviant vet at det første man tenker på når man kommer frem er ....... en do. I det jeg lukker opp døren til båsen ser jeg en åpnet, pastellfarget eske til venstre for toalettskålen. Det viser seg at esken er emballasje for en opplåsbar Barbara, av alle ting. Lurer på hva som gjør at en fyr bare MÅ åpne sin nyinnkjøpte ”Inflatable Love Doll” klokken syv om morgenen på en jernbanedo?

øyet på herberget. Jeg får en SMS av Petter & Co: de har funnet et sted hvor man kan spise og drikke så mye man orker i to timer for 229 kroner. Bra deal: fire øl i timen blir 28 kroner halvliteren! Resten av Team Werni dukker sporenstreks opp på restauranten, som forøvrig serverte veldig bra mat, for den som bryr seg om dét. Senere på kvelden ender vi opp på en strippebule uten strippere, hvor jeg blir forlatt av gutta, og må betale for 12 liter øl, siden de stakk fra regningen. Vi tøyer som vanlig strikken litt lenger enn vi bør, og er altfor sent i seng – enkelte ting forandrer seg aldri. Vi våkner med tømmermenn, men kjærligheten til Fugla, og det faktum at vi er forferdelig sultne gjør det enkelt å komme seg opp. Klokken er tolv når vi inntar frokost på en sjarmerende kneipe som kan skilte med 200 år lang historie, knall mat og fantastiske omgivelser. Danskene kan sin morgenmad. Gode og mette kommer vi oss til Hvids hvor det syder av gul/sorte mennesker. Selv om jeg visste at vi kom til å bli mange på denne turen blir jeg nesten

Resten av formiddagen tilbringes i Strøget på diverse barer og restauranter. Mat og drikke er det nest beste med å være på tur (det beste er å kjøre tog. Basta.). Vi loffer fra bar til bar og ser australsk fotball på storskjerm. Pussig sport: i 90% av tiden er ballen skjult under kjøleskapformede mannfolk, som stanger mot hverandre. Vel, publikum på tribunen elsker det tydeligvis og la gå: det var litt fett å se tacklingen hvor en fyr på 170 kilo smadret en intetanende motspiller så neseblodet stod. Vi bestemmer oss for å se enda en omgang – én øl til takk. Trettheten innhenter oss, og vi tar et par timer på OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

FCK AWAY

EKSTASE: 900 ROMERIKINGER SKAPTE EN FANTASTISK RAMME RUNDT FCK - LSK I PARKEN. HER JUBLES DET FOR OLIVIER OCCEANS UTLIGNING RETT FØR SLUTT. slått i bakken av synet av flere hundre Kanari-Fans i København for å se Royal League i februar. Det er gule og svarte bannere overalt, og sangene jaller så høyt at du kan høre dem i hele Skagerak. Vi setter kurs mot Parken etter et par timer. Fra utsiden er det ikke noe spesielt med denne arenaen – den er arkitektonisk dritkjedelig, Det er først når du går gjennom telleapparatet at du forstår at du er i en annen verden. Etter at du har betalt dine 60 kroner er nemlig det første som møter deg en.... pub! En teppebelagt pub med 30 meter lange barddisker og nok tappekraner til å slukke tørsten til en hel bøffelbøling – og det passer jo bra i dag. Jeg hooker opp med Erling som overrekker en bunke med ”Tomme Tribuner”. ”Tomme Tribuner” er hjertebarnet til Mikkel Kjelstrup i Klanen, og meg selv; en uavhengig Royal League-fanzine, som KFL var så greie å hjelpe meg å selge i Køben. Jeg spoler rundt i puben og pusher fanziner. Ølen flyter, sangene runger og kampen er bare minutter unna – det er virkelig deilig å være norsk i Danmark! ”Tomme Tribuner” passer forøvrig godt til Parken denne søndags ettermiddag. 7.500 tilskuere på en stadion som tar 45.000 er lite, men vi fyller opp vår seksjon, og FCK-fansen gir bra lyd fra seg. Fylla må ta skylda for at stemningen ikke var elektrisk, men joda: det smalt bra i veggene til tider – Forza Fugla! Selve kampen er så som så. Vi slipper inn et billig frispark av Tobias Linderoth og blir mer eller mindre overspilt i hele førsteomgang. Allikevel får du liksom følelsen av at Lillestrøm alltid er med i kampene i år, og selv om det er lovlig sent å score i det 89. minutt, er det ikke mindre enn du forventer av dette laget – vi har noe på gang – ingen tvil. 18

Jeg konstaterer at LSK har begynt å ta bølgen for uavgjort. Jeg vet ikke om det skyldes at vi med 1-1 borte mot FCK var klare for kvartfinalen, eller om gutta synes at Lillestrøm Sportsklubb heretter skal begynne å feire uavgjortresultat. Selv mener jeg vi skal forbeholde seiersdans og bølgen til de kampene vi faktisk vinner. Vi er tross alt LSK og ikke noe vanlig bambuslag. Salget av ”Tomme Tribuner” gikk over all forventning, og 2 kilo danske tiere gir meg slagside når jeg vagger mot bussen etter kampen. Jeg har etterhvert blitt ganske glad i Royal League. Ikke fordi jeg ser på det som en viktig turnering, men fordi det er så himla moro! RL gir deg mulighet til å dra på artige borteturer til flotte skandinaviske byer (samt byer som Kalmar) og til å se Fugla på vinteren i en ramme som ingen andre ”treningskamper” kan gi. Jeg tviler fortsatt på at RL kommer til å overlevere i sin nåværende form, men vi fikk i alle fall være med på moroa da den var her! Team Werni runder av kvelden på karaoke-pub. Susann tør egentlig ikke å synge, men blir etterhvert så hekta på å stå på scenen at du ikke får revet henne ned med makt. Kjetil blir sur fordi han ikke finner noe med Kiss “faaen, de har bare ABBA og Frank Sinatra her jo.”, og Espen blir så full at han ikke sier noe på to timer. Vi er med andre ord der vi skal være når vi seiler ut av puben klokken 04:00. Vi skal opp om fire timer, reisen går for alvor mot slutten. 900 Kanari-Fans kan ikke ta feil: Royal League er gøy, og Lillestrøm SK er Guds gave til fotballen. Takk for turen, alle sammen. Kom igjen Sportsklubben!

Selge bolig? Støtte Kanari-Fansen? Vi i KFL kan med glede fortelle dere om vår nyeste samarbeidspartner, Ring Eiendomsmegling. Ring Eiendomsmeglings lokale kontor i Lillestrøm har valgt å gå tungt inn som sponsor for KFL sesongen 2006. Dette innebærer at vi i KFL vår et lite beløp for hvert oppdrag vi skaffer Ring Eiendomsmegling. Det som gjorde dette til et lett prosjekt å være med på, er at meglerne på Ring Lillestrøm er trofaste LSK-supportere, og medlemmer av KFL. Her er vi avhengig av dere, medlemmer av KFL. Dersom dere får høre om noen som skal selge bolig, kom dere inn på www.kanari-fansen. no og benytt dere av skjemaet som ligger der. Pengene vi får inn via dette prosjektet vil gå til ungdomsarbeide i LSK, samt bedre fordeler til dere som medlemmer i Kanari-Fansen. Dersom dere har noen spørsmål om samarbeidsprosjektet, ta kontakt med styret i KanariFansen eller Ring Eiendomsmegling.

Kontaktinformasjon Ring Eiendomsmegling avd. Lillestrøm: Solheimsgata 17, 2000 Lillestrøm Telefon: 48 200 400 Faks: 63 80 06 06 lillestrom@ringeiendom.no

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

KARAKTERBOKA Hei på alle og velkommen til denne utgavens liste. Som de færreste har fått med seg liker jeg egentlig ikke å skrive ting som ikke er utpreget kategorisert, noe som medfører at jeg fra nå av vil ha en fast spalte i H&K hvor jeg skriver en liste/kategorisert artikkel. I dette og kommende nummere vil jeg ta for meg de 13 andre ”klubbene” i Eliteserien, og jeg vil i den sammenhengen nær sagt naturligvis gi fullstendig faen i journalistiske verdier som integritet, objektivitet, kildevern, og sist, men egentlig mest, denne pr-jippoen vi kjenner som “vær varsom-plakaten”. Jeg vil også bruke ironi, sarkasme og parenteser på en totalt overdreven måte, og klø meg fornøyd i navlen når jeg er ferdig. Ikke på en obskøn måte vel og merke, det er bare slikt jeg gjør når jeg er fornøyd med meg selv. Halvliter på tre sekunder? Klø meg selv i navlen! Deal with it. Noen av dere har kanskje begynt å lure på om jeg bare skriver tull for å finne en naturlig overgang til temaet. Hvis du er en av de som lurer på dette, kan jeg fortelle deg at du selvsagt har helt rett. Din jævla luring. Får vel bare kaste meg i det. Jeg fikk aldri vite jentenes karakterer på ungdomskolen, og er dermed ganske opphengt i den slags(både jenter og karakterer). Dermed kjører vi karakterer fra 1 til 10. 1 er best, og 10 er Vålerenga:

AV: ERLEND BELLE i begynner vår lille rundtur i steinrøysa i Kristiansand, hos vår alles kjære Tom. Hvorfor? Derfor! Start er en artig liten klubb fra en strålende liten by, og de har mange artige små folk strødd rundt omkring, samt en uvanlig høy neger på topp. Start har også Tom

Nordlie, og han ødela søpla med vilje (JO!!). Mer er det ikke å si om den saken, han er fet uansett hvor mye han slanker seg. Så langt, så vel. Men la oss komme til poenget, som jo er å være negativ. Bortsett fra fet trener, små mennesker og fin by, må det sies at klubben tross alt kommer fra bibelbeltet, har et skikkelig dust navn og verdens styggeste drakter

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

sett i forhold til de flotte fargene. Ærlig talt, hvis du allerede er omgitt av en haug med drøvtyggende, traurige pietister kaller du ikke klubben din Start. Jeg har ikke noen argumenter for akkurat dette, jeg synes bare hele konseptet er dustete. Når det er sagt har jeg gode venner og minner fra Kristiansand, så jeg gidder ikke være for slem. Vi sparer det til seinere, det er finere hoggestabber i vente. Start får derfor karakteren 4, og det er jaggu ikke verst. Ettersom den forrige klubben fikk litt vel positiv omtale må vi nå ta turen til en real møkkaklubb, altså tjuvraddene fra svømmehallen, eller røkkeløkka som kjedelige og politisk korrekte folk kaller det. Jepp, vi skal til Molde. Molde. Smak litt på det ordet. Molde. Molde... Molde? Æsj, det betyr jo ingenting! Meningsløst og dumt. Molde. Nei, ærlig talt. Jeg har faktisk vært i Molde på kamp tre ganger, og hver gang jeg kommer inn på stadion blir jeg like overrasket over at klorlukta konsekvent melder sitt fravær. Akustikken er rett og slett en fornærmelse mot alle andre stadionanlegg i hele verden, og det er ikke noe å få nye venner av. Molde kan etter min mening særs gjerne rykke ned. MEN! Arild Stavrum, da dere. Dette kan bli Dallas, Hotell Cæsar og Eastenders på engang. Denne mannen er faktisk litt festlig, hovedsakelig fordi han er så komplett urimelig og bombastisk at det umulig kan gå bra. Den eneste jeg kan se for meg at kommer til å være tilfreds med fyren måtte være han dusten med større hake enn panne, et-

“

tersom mammaen hans nok er litt for gammel for ungfolen Arild. Eller hva tror du, Åge? Hva spillera angår liker jeg dem rett og slett ikke, og mer er det ikke å si om den saken. Molde seiler derfor av gårde med en sjeldent fortjent nier, og bør egentlig være fornøyd med det. Til slutt vil jeg bare få påpeke at jeg mislikte Molde ganske så sterkt allerede lenge før dem ødela alt for oss i fjor. Ettersom vi har fått nok av Molde(skal ikke mye til), tar vi turen til…Sandefjord! Jeg skal være helt ærlig, jeg har overhodet intet forhold til dem annet enn at jeg har brukt de siste tre årene på å klage på at dem ble snytt for opprykk i 2003. Gutta har Tom Kristoffersen som kaptein, og det kan umulig være negativt, ettersom han er en finfin hjulbeint liten fyr med et artig ansikt som alltid var flink for oss(for de som ikke har skjønt det ennå, jeg er skummelt fascinert av små mennesker). Faktisk ser jeg kun positive ting med Sandefjord. Toppfotballen sprer seg til et nytt fylke(vestfold), det er bra, vi er garantert seks poeng mot dem, det er bra, og Tor Todesen er frekk i kjeften. Det er også bra. Faktisk tror jeg vi(jeg) drar denne så langt at vi(jeg) slenger ut en saftig pinne(nei, ikke en sånn en) til Sandefjord. Dere får 1, Tor! 1! Slipp jubelen løs og la mjøden renne!

LA MJØDEN RENNE!

“

Urkh, der ble det jaggu kvalmende mye positivitet i forhold til Sandefjord, så nå er det nok på tide å ta for seg noen vi ikke liker igjen. Fredrikstad, kanskje? Jepp, Fredrikstad. Nå skal dere faen meg til pers! Alle prater om at “Østfolds stolthet” er så sympatiske og greier. Det er dem ikke. Fredrikstad er så still-løse og grå at man kunne plassert dem langs veien i Finnskogen uten at noen hadde lagt merke til dem. Når de først gjør seg bemerket er det ved å: a) Ha ræva supportere som stjeler andres sanger og gjør dem mye verre, for så å til alt overmål få gode tilbakemeldinger. Dustemikkler. b) Være kjipe mot Drillo, som på tross av søplaforbindelsen ga oss to VM, og dermed skal dulles med til evig tid. c) Gjøre gråstein av gullspillere som Raymond Kvisvik, som jeg faktisk tror jeg ville drept for å få sett i Lillestrømdrakt. d) På skolen kaster jeg bare papirfly på lærerne, pakker å går/før timen er ferdig. Ikke spør. Fredrikstad får dermed en sekser, men det er bare fordi Dagfinn Enerly var en fet, fet spiller, fordi Raymond er sjef, og fordi Eggen jr. er en fin fyr. Og seriøst: dropp den stusselige vimpelen og skaff dere en ordentlig logo! Ha det bra, Østfold, hei på deg, Telemark. I Telemark har de et gårdsbruk man kaller Odd, hvor det produseres fotballspillere som blir sendt videre til Romerike hvis de holder høy kvalitet. Litt på samme måte som at det beste kjøttet blir indrefilet(eller, indrefilet er vel det som blir indrefilet, men gårds-

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

KARAKTERBOKA

bruksmetaforer er ikke de jeg har flest av), blir de beste Oddspillerne Lillestrømspillere. Som et ledd i denne avtalen får Odd lov til å vinne på Åråsen med jevne mellomrom. Alt dette er selvsagt positivt(bortsett fra vinne-på-åråsen-delen), og jeg må innrømme at jeg har vondt for å være for slem med mammaklubben til min kjære Rambekkio, men jeg skal gjøre et sedvanlig tappert forsøk. Eller, det skal jeg ikke. Derimot skal jeg gi Odd en treer, og så sier vi oss ferdige med den saken. Dermed tar vi turen til... Lyn! Jeg registrerer at veldig mange i vår kjære supportergruppering ikke har så veldig mye til overs for Lyn. Jeg er ikke blandt “dere”. Personlig synes jeg Lyn er en ganske så trivelig liten klubb, og dessuten har Morgan Andersen helt i brus til meg og vært ganske så gjestfri i mitt nærvær, uten at jeg gidder å gjøre rede for hva bakgrunnen for det var. Lyn har faktisk etter min mening endel ganske positive kvaliteter. For det første hater dem søpla like mye som oss, for det andre er de norsk fotballs

foregangsfigur i forhold til min store kjepphest, nemlig talentproduksjon, og for det tredje... Nei, det var vel egentlig alt. Vi skal vel ikke overdrive heller, eller hva? Lyn er helt kurrante, men spiller ikke noe særlig til festlig fotball. Dermed blir det en femmer på Henning og Atles disipler. Med en annen logo enn den derre oransje faenskapen dem har nå kunne det blitt en firer, men den gang ei. Gjør jo vondt i øya, jo!!! Det var det for denne gang, veiens/tekstens ende er nær. Vi skulle naturlig nok gjerne ha gjennomgått alle klubbene i ett og samme nummer, men undertegnedes ego ville nok desverre aldri akseptert å måtte skrive kortere om hver klubb enn hva dere, kjære lesere, ser over. Så, til neste gang, hold henda over dyna og vær snille med jentene(og dyra). Hasta la proxima, cabrones! En la proxima edición(cabrones): Tromsø, Stabæk, Viking, Vålerenga, Rosenborg, Ham-Kam og Brann. Men det visste du vel allerede.

DETTE ER ÅRÅSEN: START ER ETT AV LAGENE SOM KOMMER TIL Å MERKE AT DET BLIR VONDT Å BESØKE ÅRÅSEN I ÅR. FESTUNG ÅRÅSEN SKAL FORSVARES ENDA STERKERE I 2006!

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

LEDERENS HJØRNE LEDER AV KANARI-FANSEN, PETTER W. OLAFSSON FORTELLER OM STÅA I KFL, NÅ SOM SERIESTART ER RETT RUNDT HJØRNET. Kanari-Fansmedlemmer. Vi begynner å legge en lang vinter bak oss, hvor vi med bravur har deltatt i Royal League for aller første gang. Alle snakker om et lag som trenger internasjonal matching, men slik jeg ser det, er det også spennende og viktig for oss i KFL å møte supportere fra andre land, slik at også vi kan se hvor vi står, ihvertfall i Skandinavia. En ting kan jeg si med en gang, vi står ikke tilbake for noen andre supportere i Skandinavia, snarere heller tvert i mot. Vi stiller nesten 1000 mann i februar i København, noe det står enormt mye respekt av. Vi karrer med oss minimum 300 stk hver gang i Tønsberg, selv om det er midtukekamper, og vi har nesten uten unntak dominert samtlige kamper hittil. Dere har mye å være stolte over! Når det gjelder antall medlemmer er vi rett i underkant av 3000 betalende medlemmer for 2006 også, og da er det viktig å huske at vi normalt sett før fjorårs-sesongen har 2500-3000 betalende medlemmer ved sesongslutt. LSK og KFL er i skuddet som aldri før. Vi begynner å få reiseopplegget til samtlige kamper klart, og dette vil bli oppdatert på våre hjemmesider når vi er i gang. Fugla-Tifo er i gang med årets sesong, og de kan love bedre shows en noengang tidligere, noe vi alle kan se frem til. Siden vi er i så stor vekst, trenger vi selvfølgelig hjelp, i alle ledd. Uavhengig av hva din kompetanse er, så hadde vi virkelig satt pris på om du kunne stilt deg tilgjengelig i ny&ne for oss. Ta kontakt, så kan vi sammen bidra til at vi nok en gang når målene vi har satt oss, og ikke minst at vi når de nye uoppdagede høydene sammen. Selvfølgelig er ikke alt bare positivt, med så mange medlemmer. Vi opplever kanskje at noen tror det å reise på tur med Kanari-Fansen for å støtte LSK gir legitimitet til å oppføre seg som en russ. Det å sette på seg en LSK-drakt gir deg ikke rett til å oppføre seg om en bajas. LSK-drakta er faktisk det helligste som finnes for en LSK-supporter, og skal i alle tilfeller behandles med respekt. Man MÅ huske at når man er på tur, så representerer man LSK og KFL, og alle er tjent med at ambassørene kan å oppføre

seg. Jeg sier ikke nei til øl og moro, jeg sier nei til flatfyll og overdrevent alkoholinntak. Det er noe rart når man har sitti i buss i x antall timer, og når matchen begynner, så får man ikke med seg halvparten av det som skjer, siden man er for full. Jeg håper alle stiller sammen i 2006, vi har mye å bevise etter et glitrende 2005, denne sesongen skal vi virkelig få med oss RB-tribunen også, og har plassert ut et forsangerfelt. I tillegg fortsetter vi satsingen på konten på Strømmen Storsenter-tribunen. Syng for Fugla alle mann! Sees på Åråsen 9. april! Deres ydmyke tjener, Petter W Olafsson Leder, Kanari-Fansen Lillestrøm

JO MERE VI ER SAMMEN NÅR VI ER SAMMEN... I denne utgaven av spalten ”Dette lurer jeg på”, svarer vi på spørsmål om supportergrupperinger. AV: ULF BAADSHAUG Spørsmål: Jeg har begynt å lese på diskusjonssidene til Kanari-Fansen på nettet, og ser at det står veldig mye om grupperinger. Hva er egentlig det? Svar: En gruppering er en gjeng som står sammen på tribunen, og som har et navn på gruppa si. Spørsmål: Men er det noe lurt at Kanari-Fansen deles opp i undergrupper? Svar: Det kommer an på hvem du spør. Mange synes at det er bra at det blir intern rivalisering og konkurranse, så vi driver hverandre fram og presser hverandre til å synge høyere på kamp og skape mer liv. Andre mener at det ikke er så smart å splitte opp en stor gruppe, som hittil har hatt veldig godt samhold, i mindre grupper som kaller hverandre stygge navn og bruker mer tid på å synge om seg selv og om de andre grupperingene enn de bruker på å synge for laget. De synes at KFL hittil har vært inkluderende og åpen for alle, mens grupperinger kan få folk til å føle seg utenfor. Har du god tid og hard hud, kan du få mye moro ved å gå inn i diskusjonen på den ene eller andre siden, men er du en av dem som vil overbevise alle om at vi er en stor, lykkelig Kanari-familie, og synes at vi ikke bør krangle oss i mellom, foreslår jeg at du heller prøver å skape fred i Midt-Østen. Det er lettere og vil gi deg færre kallenavn. Spørsmål: Hva er Ultras? Svar: Ultras er vanlig i land lenger syd, spesielt Italia. Det er ekstra fanatiske supportere som liker at det er mye liv på tribunen. De hopper og synger mye, bruker mange flagg og bannere og effekter som røyk og bluss. Spørsmål: Å, ja, det er det jeg har sett på TV fra gatene i Damaskus og Islamabad? Svar: Ikke helt. Det er riktig at grupperingene der har brukt mye banner og flagg, hoppet på dem og brukt pyro-effekter på dem, men de lever mer etter mottoet Guden min er større enn guden din, mens 24

supportergrupperingene vanligvis sier at Faren min er sterkere enn faren din. Spørsmål: Det er et uttrykk jeg har sett: Faren min er sterkere enn faren din. Hva betyr egentlig det? Svar: Det var noe det var vanlig å si i gamle dager, hvis man ville være bedre enn andre. Det betyr at familien min er mer å være stolt av enn familien din, og at hvis du ikke gir deg med å si at familien din eller grupperinga di er best, så henter jeg den sterke faren min som kan gi både deg og den svake faren din bank. Det var en anerkjent måte å si at mine argumenter er bedre enn dine argumenter, eller at det er de kanskje ikke, men jeg gidder ikke å høre flere av dine argumenter. Ettersom tiden har gått,

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

og det har blitt flere skilsmisser, og færre og færre vet hvem faren sin er, har uttrykket gått i glemmeboka, og de fleste nøyer seg med å si Mora di. Spørsmål: Hvordan kan jeg starte en gruppering? Svar: Det er lett. Få med deg noen kompiser, finn på et kult navn, helst et med utenlandske ord i, eller enda bedre, bruk en forkortelse som bare dere vet hva står for. Lag dere et banner med navnet eller forkortelsen og en tøff logo. Like klær er ekstra stilig. Uniformering er alltid bra og sørger for at ingen andre kan late som de hører til. Så er det bare å hoppe, synge, drikke og slenge dritt til de andre grupperingene. Ord dere kan bruke er: Hardcore eller skikkelig gærne (om dere selv) og wannabes eller hobbysupportere (om andre). Husk å alltid gå hardt ut mot rivaliserende grupperinger i nett-diskusjoner. Høres det ut som om noen angriper eller driter ut gruppa di, er det helt sikkert det de gjør. Ironi og humor er noe de andre dustene ikke kan. Har du ingen venner, er det ikke noe i veien for å starte en gruppering allikevel. Husk det gamle Kanari-ordtaket: Mange fraksjoner små, gjør et stort LSK. Er du alene, trenger du ikke bruke så tøft eller utenlandsk navn heller. Men hold deg unna Husmor-Kanaris. Det er i bruk, og diktatoren der er nådeløs. Spørsmål: Hva er casuals?

Svar: Casuals er folk som går på fotballkamp i pent, dyrt merketøy, og absolutt ikke med klubbeffekter. Har du på deg skjerf eller drakta til laget ditt, er du et juletre og ikke en casual. Noen casuals liker å slåss. De synes ”kamp” er viktigere enn ”fotball” når det er fotballkamp. De sier ikke at de slåss, de sier at de byr opp til dans. Når de snakker i hemmelige koder, skjønner ikke juletrærne, politiet eller de som har ansvaret for sikkerheten på kampene hva de mener. Hvis noen har spurt deg i nærheten av en fotballbane om dere skal danse, har du trolig møtt på en voldelig casual. Men siden du spør hva casuals er, skal du aldri ha opplevd det. Casuals skal nemlig bare slåss med hverandre, ikke med juletrær eller utenforstående. Det er en regel som har blitt myket opp en del i det siste, men foreløpig ikke i Lillestrøm. Har du blitt spurt av en mann i spesielt tøy om du vil danse, har du nok bare møtt på Ivar Fredriksen som trenger deltagere til tyrolerkveldene sine. Spørsmål: Er du med i noen gruppering? Svar: Jeg er glad for at du spurte om det. Ja, jeg har startet ei skikkelig gæern gruppe. Jeg er ikke så mange ennå, men jeg er virkelig loco. Du har sikkert gjettet alt at den høye rapen på bussen til Tønsberg kom fra meg. Bare jeg finner en som kan skrive, skal jeg få lagd et rått banner med navnet vårt: MMEMHEMD – Mora Mi Er Mer Hardcore Enn Mora Di.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

ETTERVEKSTEN I KANARI-FANSEN ER I ORDEN I den uhøytidelige serien med supporterintervjuer er det unge Ole Nordbys tur til å fortelle hva generasjonen som skal ta over har å fare med. Som vanlig er det Martin’s som er stedet for samtalen. Ole har et halvliterglass foran seg og siden han faktisk nettopp har fylt atten har han fylt det med det han selv ønsker. AV: Vegar Hjermundrud - Du har vært med i miljøet i Kanari-Fansen en stund din unge alder til tross, Ole. Hvordan ble du en del av dette? ”Jeg har en bror, Thore, som er en del eldre. Når jeg var 3-4 år var han veldig engasjert. Et av de første fotballminnene jeg har er videoopptaket av finalen i 1992! Det ble derfor naturlig å gå på Åråsen da jeg var liten. Først var mamma med, men jeg begynte å gå alene allerede i tiårsalderen og før de fleste av mine jevnaldrende fikk lov. Thore sto ikke ved siden av meg og holdt meg i hånda, men jeg fikk lov å dra fordi han også var der og fordi jeg via ham kjente en del av de andre på feltet. Jeg ble medlem av Kanari-Fansen i 1998 og begynte å reise på borteturer for 3-4 år siden og langturer fra jeg var 16. På borteturene var jeg som regel den yngste som reiste alene, men fordi jeg kjente en del av de voksne i KFL var det greit. Da jeg var 14 år og dro alene med buss på borteturer tok de andre på bussen kontakt og jeg ble en del av gjengen. Jeg har aldri opplevd noe negativt med å reise på borteturer såpass ung og har alltid satt pris på det inkluderende miljøet i supporterklubben. Mamma hadde også vært gjennom det samme med Thore flere år før meg og var klar over hva som skjedde. For kompisene har det ikke alltid vært like enkelt å overbeise foreldre at Kanari-Fansen faktisk er mors beste barn. En av kompisene i Fugla-Tifo gjemte endog det famøse RB-nummeret med ”Kanari-Fylla” på førstesiden etter seriepremieren i Kristiansand i fjor. Etter å ha vært litt skeptiske til å begynne med har vel de fleste blitt overbevist at det hele er ganske harmløst og alle sammen dro blant annet til København i vinter!” 26

- Fugla-Tifo, ja, du er en del av tifogruppa? ”Jeg ble med der i 2004. Da var jeg desidert yngst. Etter at jeg ble med har jeg erfart at også andre unge har tatt kontakt og blitt med nettopp fordi noen unge allerede var med. I dag består tifogruppa stort sett ungdommer med Rune Kvalheim som leder. Det at vi er unge betyr at vi kan begynne tidlig etter skolen og at vi ofte har litt bedre tid. Vi er en kjerne på 6-7 som jobber regelmessig med 3-4 til som deltar noe mer sporadisk og enda noen flere vi kan ringe til når tida begynner å bli knapp. Selv om vi er unge likevel fått en del erfaring og vet hva som skal til for å lage bra tifoarrangement.” - Kan vi forvente noen høydare på tifofronten i år? ”Ideer er gratis, men stoffet koster! Vi mener selv det bare er pengene som skiller Fugla-Tifo fra de større tifogruppene. I år blir det noen veldig bra tifoer og noen som det brukes litt mindre ressurser på. Ideen vi har til seriestart er sinnsykt bra, men det spørs om vi har tid nok. Nå har vi også fått med oss en i gruppa som faktisk er serietegner og da blir motivene kulere…” Tifo har vært et satsningsområde for norske supporterklubber siden KFL kjøpte inn sine første kreppruller på midten av nittitallet. Mens ideene de første årene var enkle har tifomiljøene i Norge utviklet seg voldsomt de siste årene og inspirasjonskildene har helt klart vært syd-europeiske. - Hvor henter Fugla-Tifo inspirasjon? ”Inspirasjonskildene for tifogruppa er helt klart

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

ETTERVEKST: ENGASJEMENTET RUNDT LSK OG KFL ER STORT. FOLK I ALLE ALDRE GJØR EN INNSATS FOR KANARI-FANSEN. OLE NORDBY (18) ER AKTIV I TIFO-GRUPPA. Europa. Det er der vi får ideer som vi prøver å tilpasse til Åråsen. Søylene på Kanari-Feltet setter begrensinger for hva som er mulig å få til der. Sånn sett er den nye hovedtribunen bedre egnet til tifo, men der sitter det folk som vil se spillera komme inn på banen og alle banner tas hurtig ned. Det kan være frustrerende å se mange timers arbeid rives ned etter 30 sekunder fordi noen vil se innmarsjen. På Kanari-Feltet begynner folk å lære hvordan det skal være og det er nok der hovedtyngden av tifo-arrangement kommer til å bli i framtiden. Vi kommer også til å bruke RB-tribunen for tifo det er meningen motstanderens supportere skal se…”

“

renskog og Sørumsand ser at det er blitt mye mer vanlig å gå med supporterutstyr, ja faktisk endog mote, i alle fall etter cupfinalen i fjor. Gjennombruddet for tromma var vel hjemmekampen mot RBK 1. mai i fjor. Etter den kampen opplevde jeg å høre at folk bak meg i køen på butikken nynnet på melodien (Fuglagospel). Det blir vanskelig å overgå fjorårets utvikling i år. Rekrutteringen blant de yngre er blitt mye bedre og livet på kampene har helt sikkert en del med det å gjøre. Det er ikke mer enn fem år siden jeg som 13-åring skrev leserbrev til Humbug & Kanari hvor jeg syntes det var så få unge på feltet. Brevet ble aldri sendt og nå er også situasjonen annerledes.”

IDEER ER GRATIS.

”Det skjedde mye i fjor, både med tromma og cupfinalen. Mange andre supportere fikk med seg at KFL kanskje er de beste supporterne i Norge. Vi opplevde også større aksept i media og det gir oss muligheten til å få med oss flere. På en måte var det bra at vi tapte cupfinalen fordi vi slapp en del medgangssupportere. De som etter tapet mot Molde fortsatt synes det er ok å gå med skjerfet er involvert på en annen måte. For meg som har gått på skole både på Lø-

“

- De fleste har fått med seg at det har skjedd mye rundt KFL det siste året – hvordan har du opplevd dette?

- Ja, det er aldersspredning på feltet, hvordan opplever du det? ”Det er ganske spesielt og det virker som en del av KFL alltid har vært det samme. Det kommer nye generasjoner til og blir en del av kulturen. Det hindret imidlertid ikke KFL fra å utvikle seg.” - Hva er supporterkultur for deg? ”Supporterkultur, ja. Jeg er inspirert av det sør-

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Supporterintervjuet

europeiske og latin-amerikanske og ønsker å bidra til litt enda mer stemning. Hva en bra fotballsupporter er? Du bytter i alle fall ikke favorittlag og ser så mange kamper som mulig. Mitt eget forhold til fotball og LSK kan virke relativt fanatisk på andre som ikke er like oppslukt og kan sikkert misforstås. Ja, jeg har skulket skolen for å se treningskamper, men gjør neppe det så mange flere ganger. Jeg dropper imidlertid gjerne middag noen dager for å få råd til å reise på bortekamper. På tribunen synes jeg laget skal støttes hele tiden og så kan vi spare kritikken til etter kampen. For meg er fotball 70 % psykologi. På tribunen skal det synges hele tiden og en ny sang skal startes når den forrige slutter. For min egen del kunne vi gjerne hatt bluss på tribunen på hver kamp, men det kommer sannsynligvis ikke til å skje fordi vi rett og slett ikke har penger til å betale bota!” - Ved siden av trommelom var framveksten av undergrupperinger i Kanari-Fansen noe nytt i fjor. Denne rivaliseringen mellom grupper som Ultras Felt C, KGG og Team Scooter – hvor mye er kødd og hvor mye er alvor?

“

”Fotball er følelser og det er ikke alltid at folk mener noe med utsagnene. Dersom det er hetsing på motspiller er det greit – målet er at LSK skal vinne! Jeg var åpen for at Bergdølmo kunne komme tilbake, men når det ble som det ble synes jeg han fikk det han fortjente fra tribunen når FCK spilte på Åråsen. Når det gjelder rasisme og homohetsing er det litt på kanten. Det bør være en grense som er rimelig klar for alle. Jeg startet selv en tråd om rasisme på forumet for noen år siden da jeg opplevde noe på tribunen jeg ikke synes var noe særlig bra, men fikk faktisk litt kjeft for det.” - Er det noen opplevelser fra livet rundt Sportsklubben du husker spesielt godt? ”Favorittspillere er Grodås og Schiller – selv om jeg slett ikke var gammel da de forlot Åråsen. Selv om jeg har gått på kamper mange år ble 2001-sesongen et vendepunkt, og spesielt kampene mot Godset (seriekamp og cupkamp på Åråsen med 3(?) dagers mellomrom – fantastisk spill med seire 7-4 og 5-1). 400 supportere i Trondheim i fjor var også stort, trøkket føltes bedre enn det 5000 i colasvingen klarte å skape på Ullevaal under cupkampen – det betydde mye for høstsesongen som fulgte. Jeg har også et klart minne fra 1997 hvor jeg husker at jeg sto på parkeringsplassen utenfor og visste, i en alder av 9 år, at denne kampen, den var viktig den! Nedturene ville jeg heller ikke vært uten fordi oppturene føles dobbelt så gode etterpå! Odds utlikning til 3-3 rett før slutt i 2001 var likevel vond å svelge.

FOTBALL ER FØLELSER.

- Er det noen grenser for hva en kan tillate seg på tribunen?

“

”Alt var jo kødd i starten, ingen må misforstå det. Det er alles mål å støtte LSK gjennom KFL. Men det må være lov med litt drittslenging. De fleste av oss er kompiser, men dersom du tenker på diskusjonen som har vært på KFLs debattforum har det tatt litt av. Meningen er at kompisgjenger på 10-20-30 skal stå sammen på tribunen og synge høyt og mye. Dersom en får flere slike øyer spredd utover vil kanskje også de rundt åpne kjeften oftere. Meningen er ikke å skille, men å få med flere. For min egen del ønsker jeg litt mer moro på kamp, mer flagg, mer farger og mer synging – hele tiden!”

- Du høres mer ut som voksen kar på snaue 40 enn som en ung kar på 18 år – prøver du å legge inn noen poeng her nå? ”Hei, gubben! Hadde jeg ikke ment det hadde jeg heller ikke svart på spørsmålene!”

TIFO: FUGLA-TIFO LOVER ENDA FETERE TIFO-ARRANGEMENT I 2006. BILDET ER FRA SERIEKAMPEN MOT FJORÅRETS MORALSKE SERIEMESTERE. 28

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

I disse dager starter Tippeligaen opp igjen. Tusenvis av fotballhungrige norske menn og kvinner strømmer til de 14 eliteserielagenes arenaer. Samtidig er det enkelte lidenskapelig interesserte fotballsupportere som har valgt å flytte hjemmefra, til en plass der favorittlaget ikke spiller annenhver søndag. En av dem er meg.

KANARI I EKSIL AV: ARE FRIDTJOF FØRSUND Jeg studerer for tiden i Trondheim, men må innrømme at savnet etter Åråsen er mer enn merkbart for tiden. Det å følge laget sitt fra en by som ligger cirka åtte timers biltur unna, er i utgangspunktet ganske vanskelig. Vi i Kanari-Fansen er, i likhet med de fleste andre Tippeligalags supportere, ganske avhengige av lokale medier for å holde oss oppdaterte på hva som foregår i og rundt klubben vår. Heldigvis har lokalaviser, som Romerikes Blad i vårt tilfelle, etter hvert blitt såpass flinke til også oppdaterte fotballnyheter på nettsidene sine. Så det å få med seg nyhetene om klubben er ikke noe problem lenger. Dessuten er Kanari-Fansens hjemmesider veldig nyttige. De siste årene har også forumet på disse sidene vokst seg ganske stort. En vis mann sa en gang at ”Internet is for porn” – Dette er altså bare en halvsannhet! Problemet med å få med seg hva som skjer i korridorene på Åråsen er ikke like stort lenger. Når TV2 og Telenor i tillegg blar opp en aldri så liten milliard for TV-rettighetene, har jeg også sikret meg muligheten til å se absolutt alle de 26 kampene Lillestrøm skal spille i årets Tippeliga. Men fotball skal ikke nytes alene… Her i trønderhovedstaden er vi som elsker fotball så heldige at vi har to av Norges aller beste fotballpuber, Kings Cross og Three Lions. Førstnevnte ble startet for noen år tilbake av en brite som heter Dougie, før han i høst solgte den og startet den andre. Fyren kan pub! Her vises det fotball så lenge det sendes fotball, en kan få kjøpt et godt dusin forskjellige øltyper, og det serveres mat som ikke er bra for deg. Når man i tillegg får ”Yeah, sure, I’d love to see that Occean-geezer again” som svar på forespørsler om de kan vise Lillestrømkampene, vet man at man har kommet til rett plass. På Three Lions finnes det også en imponerende samling supporterskjerf, med et visst gult og svart ett som kronen på verket. Under seriekampene forrige sesong så jeg ved flere anledninger en god del kanarifans, men tanken om å samle oss til en større gjeng som ser kampene sammen, har foreløpig forblitt med tanken. Som fattig student tilbringer jeg naturligvis ikke

all min tid på fotballpub, det hender faktisk også at jeg tar turen opp til skolen. I pausene fra forelesninger og lesesaler, blir det ofte fotballdiskusjoner med enkelte av de jeg studerer sammen med. Det som gjør at disse diskusjonene skiller seg fra de jeg har med kompiser hjemme på Lillestrøm, er at de fleste starter med ”hjemme i Bergen er det store forhåpinger før seriestart…” og ”Enga har nettopp kjøpt…” og så videre. Selv om jeg har lyst, får jeg meg aldri til å si hvor hardt jeg egentlig driter i det. En ting jeg imidlertid aldri hører er ”Rosenborg har nettopp…”. Etter halvannet år her oppe har jeg fortsatt kun møtt en håndfull trøndere som faktisk er interessert i fotball. Til tross for at fotballaget deres har dominert norsk fotball de siste 15 årene, virker det som om den jevne trønder fortsatt er mer fascinert av D.D.E, karsk og Senterpartiet. Studenter her i bartebyen overumples til tider av diverse studentforeninger for både det ene og det andre. Foruten Barteforeningen (ja, den eksisterer!) har en av de mest kjente foreningene fått det meget innbydende navnet ”Fan-Klubben Heia Bortelaget (Av Lerkendal)”. Heia Bortelaget, som fanklubben kalles på folkemunne, har over 2300 betalende (!) medlemmer. De aller fleste av oss er kun medlemmer for syns skyld, men det finnes de som setter sin ære i å møte opp på hver eneste hjemmekamp for å se trønderne tape. Heia Bortelaget hadde en heidundrandes sesong i fjor, med Fuglas 2-1 seier som det store høydepunktet. Det pussige med denne foreningen er engasjementet trønderne viser overfor den. Alle som har vært på Lerkendal kan nok skrive under på at stemningen Kjernen lager, ikke akkurat rocker brakka. På tross av dette har lokalbefolkningen ved flere anledninger reagert så sterkt på oss at enkelte av Heia Bortelagets medlemmer har blitt spyttet på. Jeg og de andre eksil-kanarisene her i Trondheim satser på å få samhold nok til å samle en fast gruppe supportere til hver kamp. Engasjementet rundt klubben er fortsatt stort, til tross for at Trondheim mangler én ting som rett og slett ikke kan erstattes – Åråsen.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Heinz Müller

Heinz er endelig førstevalg, og har vokst på tilliten han har fått i vinter. Han har vært tidvis glimrende i Royal League og ser mer stabil og pålitelig ut enn han var for ett år siden. Rekkevidde, reflekser og muskler er av prima vare. Nå ser Heinz ut til å ha blitt kvitt skandaleutsparkene fra i fjor, og da ser alt faktisk såre vel ut. Heinz går mot en god sesong og er en potensiell matchvinner.

Otto Fredriksson

Ingen vet stort om denne finnen, utover at han sies å ha et stort potensiale, at han er temmelig ung og at han har markert seg med et par kraftblemmer i de kampene han har fått muligheten. Sikkert en

humøret vår mann besitter? For en fyr. Fotballmessig, derimot, hadde han ingen stor sesong i fjor og må ha opplevd det som mistillit da Uwe valgte å bruke vingen Pål Strand som venstreback på høsten. God offensivt, men har et defensivt problem og havner mot gode lag i stry i forhold til plasseringsevna si. Har mye å bevise i år. Må jobbe med spilleforståelsen sin, og også bli bedre til å holde hodet kaldt når det koker. Shane har ofte fått litt hetta når det er mye å holde rede på og tempoet er høyt. Når hodet er på plass er han stort sett en mann å stole på.

Johan Petter Winsnes

Det er mildt sagt delte meninger om Winsnes. De

TRIGZ´

mann for fremtiden, som vi ser frem til å bli bedre kjent med hos LSK2 i år.

Per Magne Misund

Tippeligadagene til Misund er over og han er i gang i en administrativ stilling i klubben. Fint at gamlekara blir holdt i aktivitet i LSK selv etter at de har begynt å bruke rullator, og Misund er en prima fyr. Kanskje det blir ett og annet innhopp på LSK 2?

Forsvar Christoffer Andersson

Ærlig talt, Hannover 96?? Tysklands Kongsvinger? Jeg vet ikke om jeg skal bli sinna eller om jeg bare skal grine. Stoffe fortjente en bedre skjebne. I mine og mange andres øyne er han kanskje tidenes beste back i LSK. Nå er dagene hans her talte – vi må håpe at VM-gulrota gjør at han ikke sparer seg i vårsesongen slik mange før ham i samme situasjon har gjort.

Shane Stefanutto

Shane er født kul. Hvem kan vel motstå hippiesveisen, den konstante trusselen om å anlegge en liten, tynn pornobart som lurer rundt på overleppa og det sprudlende 30

fleste er nok enige om at dagene hans som høyre kantspiller er talte, og nå som Stoffe er solgt hopper plutselig JP frem i køen på høyrebacken. Tror vi vil se lite til ham på vårparten, men plutselig mye mer på høsten, avhengig av hva LSK foretar seg i overgangsvinduet i mellomtiden.

Frode Kippe

Monster-Frode har hatt en artig vinter med blant annet tur til USA med landslaget og anlegging av skjegg og bart. Med den nye looken kunne han nesten ha gått inn på de gamle engelske fotballkortene fra midtre søttitall. Landslagsturen kunne vel...ha gått bedre, kanskje. Men hva er det å vente når han må spille på lag med døgenikter som Daniel Fredheim Holm. Det er som å blande roser og bæsj, og da blir det en illeluktende smørje. Uansett, glem det. Frode er for meg vår viktigste forsvarsspiller og en naturlig kaptein på laget. Mot FCK i Parken var han banens beste mann og viste at han går mot en ny god sesong.

Anders Rambekk

Den tvers igjennom trivelige jesusgutten vår er min favorittspiller på dette LSK-laget med sitt blide vesen, gladkristne smil og stabile nivå. Allsidige Anders er nok en het kandidat på venstreback i år, uten at jeg har filla peiling på hva Uwe har planlagt i forhold til formasjonsvalg i 2006. Er like god der som han er i midtforsvaret og defensivt på midtbanen og dermed gull verdt for oss.

Pål Steffen Andresen

Tredjemann i midtforsvaret i fjor og en mann noen har spekulert i om kommer til å bli omskolert til

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

høyreback etter at Stoffe forsvinner. Han har hvertfall farta og teknikken til det. I fjor var han for det meste stabilt god i midtforsvaret – jeg håper å se en Pål Steffen som tar enda mer ansvar i de bakre rekker i år. Men mest av alt ønsker jeg meg ham som midtstopper. Men jeg aner visse tegn til at PSA ikke nyter full tillit fra Uwe. Og Pål Steffens selvtillit virker å være ganske lettpåvirkelig. Et lite tankekors for mitt vedkommende der, selvom jeg håper jeg tar feil.

Eirik Bertheussen

Læregutt som i stor grad vil matches med reservene i år. Har allerede fått smakt på nivået i treningskamper i vinter og har alderen og tida på sin side.

Førsteomgangen mot FCK). Med Kiko på den defensive sentrale midtbanen er det desto viktigere at Uwe bruker Espen Søgård sentralt på banen. Da vil begge få gjøre det de kan best: Espen til å ødelegge for motstanderen, Kiko til å styre spillet.

Robert Koren

Sorry, alle drømmere, men dette blir Korens siste sesong for oss. Jeg er kronisk, nærmest patologisk pessimist på LSKs vegne. Hvorfor? Fordi han er for god, rett og slett, og fordi LSK ikke er store nok til å klare å holde på en så stor spiller. Nyt kunsten til Koren i 2006, for neste år er han borte. Forhåpentligvis skjenker han oss et seriegull før han stikker. Alt som kan sies om den fantastiske

50-ØRE Midtbane Espen Søgård

Jeg sliter med å se at Espen har en fremtid som høyre kantspiller, der han har blitt plassert i noen kamper denne vinteren, og det tror jeg nok han er enig i selv. LSK har en overflod gode midtbanespillere nå, og det er tydelig at Uwe vil ha med Espen på laget nesten uansett. Det skjønner jeg godt, men få ham inn sentralt da, for pokker!

Kasey Wehrman

Kasey har vært skadd siden før cupfinalen i fjor og vil i følge rapportene ikke bli klar til seriestart. Tviler derfor på at vi vil se veldig mye til Kasey i vårsesongen dersom Kiko holder seg skadefri. Fra tidligere vet vi at han trenger tid for å komme seg i form – fem måneder uten balltrening er dermed neppe det beste for ham. Synd for LSK og synd for Kasey – han var tidvis formidabel i Makelele-rollen i fjor.

Kiko

...og dermed hviler desto større ansvar på Kikos skuldre. Kapasiteten og potensialet er det ingen tvil om. Men ideelt sett skulle jeg gjerne sett at Kiko og Kasey presset hverandre. Kiko er ikke like taklingssterk som Kasey, men kompenserer det med blikk for spillet og spilleforståelse. En faktor som går i Kikos disfavør vis-a-vis Kasey er også stabiliteten. Det har vært mye opp og ned i de kampene jeg har sett ham, fra det superbe til det usynlige (og igjen:

Robert Koren er allerede sagt; han er en klassisk nummer 10 og i mine øyne en av våre aller beste spillere. Noen sinne.

Pål Strand

Hva nå, Påsan? Det skal ikke en rakettforsker til for å argumentere for at Pål kan komme til å få problemer med å komme tilbake til førstelaget slik skadesituasjonen hans er blitt. I tillegg har Pål fått kraftig forsterket konkurranse på venstrevingen. I første omgang håper jeg Pål blir bra av skadeplagene sine og får trent seg opp til god kampform, men frykter han går en tung sesong i møte.

Trond Olsen

Umulig å ikke like det gladgutten fra fiskeværene har vist hittil. Raskere mann med ball har jeg ikke sett på Åråsen siden hockeysveisguruen Peter Hedman på seint åttitall. Her har vi gull! Bare balansenerven hans blir reparert så han slutter å tryne hver andre gang han går på løp blir dette gull! Gull!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

TRIGZ´ 50-ØRE

Bjørn Helge Riise

I fjor var det veldig mye enten eller, i år er det å håpe at Riise modner ytterligere, får mer sluttresultat ut av innsatsen og løpene sine og stabiliserer seg i nærheten av toppnivået sitt. En superving er i emning her, og en skadefri Bjørn Helge med flyt kan vise seg å vokse til å bli en nøkkelspiller for oss i år. Det han viste mot Djurgården var veldig oppløftende i så måte.

Angrep Arild Sundgot Han er fortsatt bare 28 år, men dette blir faktisk Arilds niende sesong for LSK. Det blir spennende å se hvordan han tilpasser seg et endret spillemønster som i større og større grad beveger seg i retning av raske overganger og kontringer, slik LSK var på sitt beste i fjor. Target man-egenskapene Arild besitter er ikke alene nok i nye LSK. Nettopp derfor har han blitt plassert i hullet bak spissene (nei, ikke det hullet, idioter) for der å komme bedre til syne som tilrettelegger. Jeg er ikke overbevist om at jeg vil ha ham der fremfor Koren, men ser også viktigheten av å ha Arild på laget. Derfor håper jeg å se ham i første rekke som spiss, der jeg tror han vil komme best til sin rett. Sundgothaterne i Kanarifansen bør forøvrig rulle inn geipen så det smeller etter. Han er tidenes toppscorer i LSK. Så klapp igjen og vis litt respekt, sjimpanser!

Olivier Occean

OK, det er bare å innrømme det. Occean har vekten av prislappen på skuldra sine fra dag èn. Ti millioner kroner er skremmende mye til norsk fotball å være, og jeg frykter at Olivier kan få de foran nevnte brødhuene på nakken dersom han ikke leverer tilsvarende. Vinteren har lovet godt – Olivier har scora endel mål og vist seg frem – og når serien kommer i gang får vi se hva han er

laget av. Jeg håper på 15 mål.

Michael Mifsud

Tilsynelatende Miffes siste sesong for LSK dersom vi skal ta ham på hans eget ord. Mifsud vil til en større klubb i en større liga; noen (meg selv inkludert) vil mene at det er et minimum at man presterer godt i mer enn en halv sesong for å kunne øke ambisjonsnivået sitt så til de grader. Mens det er ærlig og redelig av Mifsud å spille med åpne kort setter hvertfall ikke jeg særlig pris på eplekjekkheten han har vist i forhold til kontraktssituasjonen. Ikke minst har han en del å leve opp til i forhold til i fjor for å gjøre seg interessant for det store utland. Ankepunktet mot Mifsud er at han ikke er noen utpreget avslutter, og også en forholdsvis taktisk svak spiller som gjør mye rart. Men farta hans er i utgangspunktet så ekstrem at det veier opp for det meste. Kontraktssituasjonen får man diskutere på et senere tidspunkt; i mellomtiden blir det morsomt å se muskelbunten Olivier og myggen Miffe sammen på topp i år, og jeg har god tro på den kombinasjonen.

Magnus Myklebust

Den andre småtassen i stallen har etter sigende vokst voldsomt (som spiller) i vinter. Igjen trekker jeg frem FCK-kampen i Parken, der Magnus hadde et meget inspirert innhopp. I fjor var det et år for tidlig for Magnus å kunne markere seg i Tippeligaen, men nå som han er ett år eldre, og under de frodige omstendighetene som preger angrepsrekka vår i år, bør han ha alle forutsetninger for å lykkes. I kraft av rått talent vil jeg faktisk hevde at Magnus har muligheten til å bli bedre enn alle sine spisskolleger, og det virker også som at han har hodet på rett plass og de rette (cue urnorsk idrettsbegrep) holdningene. Åh, så jævla snusfornuftig og erkenorsk det ordet er. Men det er jo sant, da. Kom igjen Magnus!

Andreas Haddad

Beklageligvis har sesongoppkjøringen til Haddadhaddadhaddad vært preget av skader og lite kontinuitet. Kan ikke si jeg liker det, siden han ikke er den mest lettrente spilleren vi har, i forhold til det rent fysiske. I utgangspunktet kjemper vel Haddad med Myklebust om plassen som tredjespiss i øyeblikket. Ut fra det jeg så av ham i fjor mener jeg imidlertid at han har mer enn nok kapasitet til å være et reelt førstelagsalternativ sammen med Olivier, men akkurat det betinger nok at han holder seg skadefri og får bygd seg opp skikkelig. En av mine favorittspillere i LSK, som jeg virkelig

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

håper får et gjennombrudd i år. Teknikken hans er jo til å begynne å sikle i vater av. Med effektiviteten har han derimot en jobb å gjøre, til tross for at det mest skyldtes tilfeldigheter og feil marginer at han ikke la inn flere mål allerede i fjor.

Uwe Rösler

Sterk påstand her: LSK har i vinter bygd en angrepsrekke som ingen andre lag i Tippeligaen kan matche. Annet enn minimum 50 seriemål med denne midtbanen og angrepsrekka vil kunne betegnes som under pari. Ikke minst bredden i spisskvaliteter hos de forskjellige angrepsalternativene gir laget den taktiske fleksibiliteten Uwe er rett mann til å dra store veksler på, og er noe som gir oss gode forutsetninger for å vippe balansen i vår favør i jevnspilte kamper. Men jeg er bekymret for bredden i det defensive. Vi har tre gode stoppere, men ingen klare valg på venstrebacken. I tillegg forlater den supergode Stoffe oss i juli. Han blir svært vanskelig å erstatte. Når vi leser at Moss krever 3 millioner kroner for en forsvarsspiller ingen har hørt om, som aldri har spilt i Tippeligaen og som i en alder av 23 år ikke akkurat er purung lengre heller skjønner vi hvilken utfordring det kan bli å finne en rimelig priset erstatter i Stoffe-klasse. Det er en nærmest umulig oppgave midt i en sesong uten at Per Berg åpner lommeboka på vidt gap å erstatte ressursene til Stoffe. Subjektivt sett vil jeg faktisk mene det kunne vært bedre å beholdt ham til sesongslutt og latt ham gå gratis. Seriegullet står om marginer. Stoffe er en stor margin i så måte. Vi må sette vår lit til at Fjørtoft vet hva han gjør og at kontaktnettverket hans rundt i Europa har funnet den rette mannen for oppgaven. Sett utenfra synes jeg salget av Stoffe virket korttenkt. I og med backspørsmålet blir det også en viss spenning knyttet til formasjonsvalget Uwe faller ned på i år. Med Riise og Olsen i form synes jeg 4-3-3 virker spennende, samtidig som at Occean både i fjor og i forifjor viste, for Odd, at han ikke fungerer best som enslig spiss, men snarere kommer til sin rett når han har en rekkepartner der fremme. Aberet ved et slikt valg, som jeg kommer til senere, er jo nettopp floraen av talent vi har til disposisjon i midtbaneleddet og som nesten for enhver pris må brukes. Selvom LSK-supportere har god grunn til å være optimistiske nå, er det fremdeles flere spørsmålstegn og tilsynelatende svakheter ved stallen. For eksempel: - Hvem skal ligge i det helt avgjørende taktisk viktige rommet bak spissene? Sundgot ser ut til å ha vært det foretrukne valget der i vinter, mens Robert Koren blir skjøvet ut i en langt mer anonym posisjon på venstrevingen. - Hvis dette blir situasjonen, hvor fornøyd vil Koren være med å bli forvist til vingen, der han har gitt klart uttrykk for at han ikke trives? Hva vil

det ha å si for kontraktssituasjonen hans? Enn si spillet hans? Koren er avhengig av å ha ballen mye for å heve spillet sitt til det nivået han har inne. Vil han få det fra en posisjon på venstre flanke? - Hvem skal fylle venstrebacken? Stefanutto betyr økt kontringsstyrke og flere overlappinger på venstrevingen, men mye større defensiv utrygghet. Anders Rambekk betyr det eksakt motsatte. Og Pål Strand er ingen back, det er vel alle enige om etter erfaringen fra i fjor høst. Og andre alternativer har vi faktisk ikke. - Hva skjer hvis en eller flere stoppere blir uaktuelle med skader eller suspensjoner? Har vi tilstrekkelig backup? Er Bertheussen moden nok til å bli kastet til ulvene i Tippeligaen alt nå? Dersom Rambekk ligger best an til en plass på venstreback er Bertheussen det nærmeste tredjevalget som stopper og, med all respekt for unge Eirik, virker ikke det litt tynt? - Hvor skal Espen Søgård spille? Som nevnt mener jeg han absolutt må inn sentralt. Hvem må i tilfelle vike? - Vi har fem toppspisser. Men er det for mange? Med unntak av Myklebust er fire av dem spillere som er vant til å spille fast og med stor tillit. Hvem av dem går sur først over å bli benket? Det som virker tydelig er i hvert fall at denne LSK-årgangen ser ut til å være noe ubalansert, i forhold til at forsvaret vårt er forholdsvis tynt bemannet og uten et klart valg både på venstrebacken – umiddelbart - og på høyrebacken, etter at Stoffe forlater oss til sommeren. I de andre lagdelene kan jeg selv ikke med mitt mest objektive øye se at vi har våre likemenn i Tippeligaen. Det som kan felle oss er skader og formsvikt i de bakre rekkene, og det er underlig at Uwe og Fjørtoft ikke har sett denne potensielle akilleshælen og har handlet i forhold til det. Vel. Konklusjonen kan ikke være en annen enn at det er mange spørsmålstegn, men også mange grunner til å sitre av fryd foran 2006-sesongen på Åråsen. Jeg tror vi står foran en skikkelig opptur av en sesong, for uavhengig av våre eventuelle svakheter er vi meget godt bemannet. Jeg spår at LSK vil være Tippeligaens mest nådeløse hjemmelag og ett av de aller beste kontringslagene på bortebane. La dem bare komme, vi skal knuse dem alle.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Noen øyeblikk setter sterkere spor etter seg enn andre, så også i fotballens verden. Fjorårets utgave av Sportsklubben bød på en rekke store øyeblikk. Personlig syns jeg øyeblikket hvor Espen Søgård setter inn 1-0 scoringen mot Brøndby borte i Kongeligaen var noe for seg selv.

ØYEBLIKKET

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

“

kampen. Det var stort å komme ned i det loungeinspirerte området som var fylt med syngende kanarifans. ”Royal League skal hjem til Lillestrøm!” Det var nakne herrekropper, det var klemming, det var hopping, det var dans, det var hete omfavnelser, alt foran øynene på ett lettere sjokkert vaktmannskap. Det er tydelig at disse danskene ikke helt skjønner norsk fjellapekultur. Noen ganger kan også et tap, det høres jo helt absurd ut, skape de gode øyeblikkene som utgjør en supporters hverdag. Jeg var en av de få heldige som tenkte at Newcastle er jo så billig å dra til uansett, at jeg kan jo benytte sjansen til å få med meg Sportsklubben i Sarajevo også. Detter er nok den mest minneverdige turen jeg har tatt for å følge Sportsklubben. Fotballen blir satt i et litt annet lys når man kommer i prat med Željezničar-supporter på stadionpuben før matchen, som peker ned på en gravplass og forteller at der nede spilte han løkkefotball når han var liten. Nå var det ikke mye som minnet om uskyldig løkkefotball der nede. Det var mange som hadde lignende historier å fortelle, og etter matchen når tapet var et faktum og vi var utslått, var det faktisk ganske artig å se hvordan disse supporterne var helt fra seg av lykke over seieren. Da tenkte jeg for meg selv at ”dette her unner jeg dem faktisk”. Det fikk meg til å innse at som fotballsupporter er man faktisk veldig privilegert som får oppleve slike øyeblikk. Øyeblikk som lar deg for en stakket stund slippe unna alle bekymringer og en trøblete hverdag.

“

AV: ARTOIS Det er noe eget å følge Sportsklubben på bortebane, og da særlig utenfor Norges grenser. Alt jeg kan erindre er at jeg ser ballen smetter inn ved stolpen, spillerne jubler, Espen legger ut på tidenes løp til motsatt ende hvor vi supportere står. De hundre tilreisende gjennomfører et godt gammeldags ras. Hele settingen gjorde at dette var et øyeblikk som blir særdeles vondt å glemme. Selvfølgelig var jo det å slå Vålerengens IF, ikke bare en, men to ganger, også store øyeblikk. Øyeblikk fulle av dramatikk, som det også var under kampen på Lerkendal hvor vi tok vår første seier på 23 år. Store øyeblikk dette også, men det savner kanskje dette lille ekstra. Dette med David mot Goliat stempelet, hvor David vinner. I København var vi jo mildt sagt litt underdogs. Det var vi ikke mot Rosenborgs BK eller mot Vålerengens IF dette er kamper som lever sitt eget liv, helt uavhengig av tabellsituasjon. Det må noe ekstra til for å krydre disse allerede spente oppgjørene, som da rosenborgs bk ved reisemogulen Nils Skutle ville tvinge NFF til å flytte kvartfianlen i 2004 til Lerkendal. Det gav kampen den ekstra nerven som gjør at øyeblikket ved seier, ble enda større.

DE VAR FRA SEG AV LYKKE

I tillegg til fjorårets Brøndby-øyeblikk, er det en kamp for over tre år siden som har festet seg ekstra godt i mitt supporterminne. Jeg snakker selvsagt om kampen i Bergen 2003. Det er tett sludd og snøvær, jeg har sittet på buss i ekstra mange timer på grunn av været, og til pause ligger vi under 0-1 og til alt overmål, også an til å rykke ned. I pausen står jeg litt for meg selv og tenker. Hvorfor gidder jeg egentlig det her? Hvorfor skal jeg gidde å legge ned så mye tid og penger på et idiotisk fotballag som aldri vinner en dritt? De påfører meg kun mental smerte og psykiske plager. I andre omgang er det en mann med jerndisiplin som tar saken i egne hender og snur opp ned på hele kampen. Når Uwe Rösler setter inn 2-1 og velger å feire stående på snøhaugen med offisershilsen til oss supportere, var alle tanker fra pausen som dugg for solen. Det var et øyeblikk jeg aldri vil glemme, feiringen, og det at det påfølgende raset (jeg syns ras er mangelvare i norsk tribunekultur) som gjør at jeg ender opp på indre bane. Det er ikke alltid at en seier er det som skal til for å levere et slikt minnerikt øyeblikk av dimensjoner. Når Olivier setter inn 1-1 mot FCK i Parken og sikrer med 99% sikkerhet Sportsklubben videre avansement i Kongeligaen, kan til og med voksne menn felle en tåre. Selve scoringen og resultatet var jo et stort øyeblikk, men det som satte spissen på opplevelsen og øyeblikket var under tribunen etter

Dette er øyeblikk som er selve essensen i enhver supporters liv. Disse små dryppene av ekstatisk glede som får deg til å skyve årelange skuffelser til side, alt for det ene lille magiske øyeblikket. Det er som om kroppen og hodet produserer sitt eget morfin, for der og da er man rett og slett kongen i en bekymrings løs verden. Dette er stunder man kan tenke tilbake på når man er 90 år og sitte med et senilt smil om munnen mens en eller annen hot sykepleierske, eller sykepleiermann for den saks skyld, tørker sikkelet vekk fra munnvikene og tror du driver med noe helt annet. Jeg har aldri vunnet en million kroner i lotto og vet ikke hvordan den følelsen er og om man kan gjenskape den følelsen. Men jeg har sett Espen Søgård score vinnermålet borte mot Brøndby i Danmark, og jeg ville ikke solgt den følelsen for en million kroner. Derfor har jeg alltid vært og vil alltid være supporter av Lillestrøm Sportsklubb! Som noen vise poeter satte inn i en sangtekst ved årtusenskifte: Fugla for life!

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

HUMBUG & KANARI KJØPTE KRYSTALLKULE FOR PENGENE DE FIKK DA DE VANT GULLBLEKKA 2005. DERSOM DU IKKE VIL VITE HVEM SOM BLIR SERIEMESTER 2006, BØR DU IKKE LESE DENNE ARTIKKELEN.

VI SER INN I FREMTIDEN 36

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

APRIL

Lillestrøm feier over Rosenborg 4-0 i årets første serierunde. Arild Sundgot scorer tre av målene, men bommer på en støttepasning i det 78. minutt og blir buet ut av en kompisgjeng på 20 stk. på SS-tribunen. Førsteoppslag i TV2-sporten samme kveld er nyheten om at Tore André Flo har fått utslett på nesen etter å ha brukt en salve mot hudormer. Brann og Lillestrøm braker sammen i andre serierunde. Kanarifuglene fortsetter der de slapp mot Rosenborg og knuser bergenserne 3-0. Arild Sundgot scorer to av målene, men bommer på en støttepasning i det 86. minutt og blir buet ut av en fyr i Klokkesvingen. Vålerenga og Rosenborg møtes på Ullevaal til en kjedelig 0-0 kamp. Pussig nok har både Klanen og Kjernen tifo som viser Steffen Iversen hengende fra en galge.

MAI

Norge taper 3-0 for Paraguay på Ullevaal. Pressen stiller spørsmål ved Åge Hareides disposisjoner etter at han valgte å benytte Erik Hagen som venstre kantspiller. Hareide eksploderer og legger skylden på landslagets medisinske støtteapparat, som han mener har lekket informasjon om Norges taktikk til pressen. Lillestrøm ryker ut av cupen etter et overraskende tap mot Åmot i første runde. Flere debattanter på kfl.no kaller Arild Sundgot “usynlig” og “for lite innvolvert i spillet”. Diskusjonen dør ut i det man oppdager at Sundgot ikke spilte kampen. Pinlig affære for NRK: Olav Traaen begynner å gråte på direkten etter å ha blitt skjelt ut av Tom Nordlie. TV-sportens mobbeoffer hikster gråtkvalt at “det er urettferdig at det alltid er meg det skal gå utover når de taper”. Nordlie selv ber Traaen ta det opp med moren sin. Lillestrøm leder Eliteserien etter å ha slått HamKam 1-0 på Briskeby. Olivier Occean scorer sitt første seriemål for Sportsklubben og feirer vilt foran Kanari-Fansen. Mandagen etter kjører RB en artikkel om to Kanari-Fans som stjal en handlevogn fra KIWI i Hamar sentrum før kampen. Frank Grønlund kaller episoden “det verste han har hørt”.

JUNI

Til tross for skuffende 2-2 borte mot bunnlaget Tromsø, i den siste kampen før fotball-VM, tar Lillestrøm ferie på toppen av tabellen. På plassene bak følger Viking og overraskelseslaget Fredrikstad. Under overskriften “Hei SVEIS!” har VG Sporten en sak om at Freddy Dos Santos, Morten Berre og Magne Hoseth har farget håret. Henrik Bjørnstad er uheldig og treffer Dagbladets Morten Pedersen i hodet med en drive under en

turnering i Florida. Pedersen blir sykmeldt i én måned. Opplaget til Dagbladet øker med 3.5%.

JULI

Uwe Rösler tar blodprøver av Lillestrøms spillere for å kontrollere at de har fulgt det individuelle treningsopplegget i sommerferien. I en kommentar på TV2 sier Rösler “Of course I trust my players very much, but blood is better.” Ham-Kam møter Brann på Briskeby. Kampen ender 1-0 til hjemmelaget. Den fine forestillingen blir overskygget av slosskampen mellom casuals fra Hamar og Bergen. Dagsavisen intervjuer norske fotballedere om “den økende voldsproblematikken blant tilhengere av norske fotballag”. Frank Grønlund refererer til handlevognepisoden på Hamar i mai, og påpeker at “Kanari-Fansen også har sine svin på skogen”. Odd Grenland slår Lillestrøm 5-2 på Åråsen. Lillestrøm avslører klare defensive svakheter. På kfl.no raser debatten blant de som mener at Arild Sundgot har skylden for baklengsmålene, og de som mener at det primært er forsvarsfirerens oppgave å sette offsidefella. VG kobler Steffen Iversen til Crystal Palace. Hans kone er misfornøyd med å oppdage at Trondheim er en enda mindre by enn Oslo, og ønsker seg hjem til London. Strømsgodet leder 1. divisjon. Folk flokker til Marienlyst, og Drammen syder av nyfunnen fotballinteresse. Klanen kansellerer sin busstjeneste fra Buskerud på grunn av manglende påmeldinger.

AUGUST

Dagbladets Morten Pedersen er tilbake på jobb. Avisens opplag synker med 4%. Rosenborg og Vålerenga møtes på Lerkendal. VIF vinner 4-0. Per Mathias Høgmo ser masse positivt i kampen, men vil ikke uttale seg for mye, da han allerede har fullt fokus på restitusjonstreningen dagen etter. Crystal Palaces norske supporterklubb har tifo som viser Steffen Iversen hengende fra en galge. Årets tur for Kanari-Fansen! Hele 900 Kanari-Fans inntar oljebyen. En direktesendt TV-kamp mellom de to lederlagene i toppserien ser Lillestrøm stikke av med seieren 3-1. Kampen er flott reklame for norsk fotball, og Lillestrøm ser ut til å være tilbake på rett spor. RB kjører en sak om Lillestrømsupporteren som fyrte opp en sigarett på røykfrie Viking Stadion. Frank Grønlund er “bekymret over utviklingen”.

SEPTEMBER

Arild Myklebust mistet mobiltelefonen sin på karaokepub klokken tre om natten etter kampen mot

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

HUMBUG SER INN I FREMTDIDEN

Viking. Som en direkte konsekvens får de færreste med seg at det er bortekamp mot Start noen uker etter, og Kanari-Fansen stiller med kun 35 mann i Kristiansand. Start slår Lillestrøm 2-1. Stabæk vinner 5-1 mot Brann på Nadderud, etter 4 mål av Daniel Nannskog. Ingebrigt Steen Jensen sammenligner “Nanne” med Ronaldinho. Lillestrøm og Vålerenga spiller uavgjort på Åråsen. I dagene etter kampen raser debatten om KFLs bruk av megafon på vg.no. Etter 324 innlegg ebber alt ut i en diskusjon rundt BH-størrelsen til dama til en av debatantene.

OKTOBER

Det tetter seg virkelig til i Eliteserien. Viking slår Lyn på Viking Stadion og leder nå serien to poeng foran Lillestrøm, som taper 1-0 hjemme mot Tromsø. Uwe Rösler merker presset og fiker til en journalist i garderoben etter kampen. Frank Grønlund går på TV og sier at “litt engasjement må man tåle”. I den nest siste serierunden reiser Lillestrøm til Skien for et nervepirrende møte med Odd. Olivier Occean leker med gamle lagkamerater og scorer to. Det hjelper desverre lite - kampen ender 3-3 etter at

Odd scorer ved hjørnespark på overtid... Hellas slår Norge 1-0, og med det har Norge tapt sine tre første kamper i EM-kvalifiseringen. Åge Hareide plasserer en stor del av skylden på Sony, som nettopp har sluppet Playstation 3.

NOVEMBER

Interessen for billetter til Lillestrøm siste seriekamp mot Lyn er enorm. Ticnet har ansvaret for billettdistribusjonen, men hjemmesiden deres bukker under av desperate romerikingers forsøk på å sikre seg adgangstegn til “århundrets kamp”. LSK møter massiv kritikk for sin håndtering av billettsalget. Frank Grønlund sender en faks til RB hvor han mer enn antyder at Lillestrøms supportere snart må lære seg å håndtere EDB-maskiner. Stavanger eksploderer i glede etter at Viking tar sitt første seriegull siden 1992. Lillestrøm hang med helt til slutt, men selv om de slo Lyn 5-1 på Åråsen, endte de to poeng bak mestrene. I et telt på Stortorvet fester Kanari-Fansen til langt på natt. KFLs leder stiller dritings på TV og forteller at selv om det ikke ble gull nå heller, har sesongen 2006 vært bedre enn sex.

FRUSTRERT: BORTEKAMPEN I HAMAR I ÅR, KOMMER DESVERRE TIL Å BLI OVERSKYGGET AV EN STYGG EPISODE MED EN STJÅLEN HANDLEVOGN. 38

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

SYNSPUNKTER FRA EN PATRIOT

AV: ØYVIND RANNUG er på Høgskolen der jeg går i Lillestrøm Syd ser jeg drakta til Tom Lund hver dag. Den er fra 1981, fra da LSK tok Norgesmesterskapet hjem for tredje gang. Selv er jeg ikke gammel nok til å ha opplevd Tom Lund, men legenden om han lever ennå. De som har sett han sier at han er det alle sier om han – og litt til. En legende i klubben i mitt hjerte. Drakta får meg til å tenke på klubben min, LSK. Den får meg til å tenke på alle oss som holder med denne klubben. For det er egentlig litt av en klubb vi kanarifugler holder med. Ikke nok med at klubben har fem seriemesterskap og fire Norgesmesterskap. Den har vært sammenhengende i den øverste ligaen siden klubben rykket opp til dette nivået etter 1974sesongen. Ingen annen klubb har holdt seg så lenge oppe blant de beste som klubben vår. Selv liker jeg å dykke ned i historiebøkene og lese om gamle dager og hvordan Lillestrøm SK har vært som klubb. Om hvordan klubben ble til etter en sammenslåing mellom Lillestrøm Idrætslag og Sportsklubben Rask. Jeg vil tipse alle Lillestrømtilhengere til å lese litt av historien. Det er ganske spennende. LSK skal være en kulturbærer på Romerike og skape stolthet og identitet, står det på LSK sine hjemmesider. Og det er vel akkurat det klubben gjør. Lenge leve Lillestrøm! Selv skjønner jeg ikke hvorfor så mange fra Romerike ikke vedgår seg å komme fra Romerike og holder med ett annet lag. På nittitallet var det en del som holdt med trønderne, mens nå er det blitt en trend å holde med bydelslaget. Jeg kjenner mange som er oppvokst, bor på og ser på seg som romerikinger,

men som heller melder seg inn i Klanen. Som regel er de ganske puslete og litt sære, gjerne litt Viggo. Og de skjønner tydeligvis ikke hvilken stor klubb LSK er. De har ikke ryggrad til å stå for der de kommer fra og ett sett med baller glimter med sitt fravær. Er ikke dette egentlig mennesker det er greit å ikke ha med seg som ballast? Mennesker som melder seg inn etter hva som er trend. Men nå er nå klubben vår kjent for å være elsket og hatet(Som en viss bydelsklubb også bruker som slagord). Men ikke nok med at vi er hatet av andre klubber som kommer fra andre steder enn Romerike. Vi er også hatet av andre her på Romerike. Andre klubber her som synes LSK har opptrådd uforskammet over årene. LSK har alltid vært noe for seg selv. Og vi Kanari-fugler elsker denne klubben, samme hva. Elsker. Ja, det er ett ord jeg vil bruke om klubben min. Ingen annen klubb kan jeg si det samme om, det være hvilken som helst storklubb fra de britiske øyer eller fra middelhavslandene. Det er noe helt spesielt å komme på Åråsen. Det gir ett skikkelig sug i magen. Selv har jeg vært bl.a. på White Heart Lane og sett the Spurs snu 0-1 mot ManU til 3-1, som var veldig morsomt å være med på. Men ingenting slår å komme på Åråsen. Vårt Åråsen. Fort Åråsen. Og navnet lyder så flott – Åråsen. Og det er VÅR stadion. Vi driver ikke og deler stadion som visse bydelslag gjør. Vi kaller ikke opp Stadionet vårt opp etter noen jolle som en viss pengegrisk sunnmørsklubb har gjort. Så rent, så pent, så vårt. Vårt Åråsen. Ett historisk sus i en bris så sval blåser inn over Åråsen. Bare Gudene vet hva som er i komme. Jeg gleder meg.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Landet er preget av en generell frykt for den smittsomme fugleinfluensaen denne kommende sesongen. Jeg skal derfor prøve å skrive en liten artikkel om hvordan man skal håndtere denne kompliserte situasjonen.

Det grunnleggende

Som mange sikkert har fått med seg så er fugleinfluensaen ikke smittsom mellom allmenne mennesker foreløpig. Den smitter mest mellom fugler, men kan også smitte andre arter som er i tett kontakt med fugler. Det er derfor svært interessant å se at antallet fugler er rekordstor på denne tiden av året, noe som igjen øker smittefaren. Forskere har allerede påpekt at vanlige folk ikke trenger å bekymre seg før influensaen muterer til et pandomivirus. De viser også til at dette viruset foreløpig er ganske ordinært og at det har vært observert liknende virus i Bergen utallige ganger rundt mai/april. Disse har nesten aldri blitt pandomivirus, selv om enkelte forskere hevder å ha observert et pandomiimiterende virus i landets avisspalter. Disse har blitt kalt troillanssjampionsliiiginfluensa, skarringergøyinfluensaen, og ikke minst boheminfluensaen. Det sistnevnte er forskerne bredt enige om at er et særdeles tydelig imiterende virus, men det er enkelte uenigheter omkring hvorvidt det gjør skade for andre enn seg selv.

Siden jeg tar mitt ansvar som folkeopplyser seriøst så følte jeg meg forpliktet til å gjøre grundig forarbeid til denne artikkelen. På www.pandemi.no fant jeg følgende opplysninger som kan være greit å ha i mente når vi forbereder oss foran denne influensasesongen:

Hva er pandemisk influensa?

Pandemisk influensa er en sykdom som skyldes et helt nytt influensavirus som få vil være motstandsdyktige mot og som smitter lett mellom mennesker.

Hvordan starter en pandemi?

Influensavirusene er i stadig endring. I de fleste tilfellene er endringene små. Dette er grunnen til at vi før nesten hver eneste vintersesong må justere den vanlige influensavaksinen. Men noen ganger oppstår et helt nytt virus. Skal vi tro på medias antagelser så er det en stor sjanse for at fugleinfluensaen sprer seg utover Norge allerede denne sesongen. Mange hevder at

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

FUGLEINFLUENSAEN KOMMER! Av: KIM HENRIKSEN den såkalte kanadiske delen av viruset gjør at endringene blir så store at det kommer i stand til å mutere. Slik vil viruset, som lenge har ligget i dvale, nå vil forandre seg såpass at det kommer til å bli et pandomivirus og spre seg mellom mennesker i rekordfart. På den måten kan man si at viruset har oppstått på ny slik at justeringene av virusvaksinene, som ble omtalt over, vil være fånyttes. Det advares mot gult hysteri og generell eufori i alle kriker og kroker og myndighetene er svært bekymret for hvordan dette vil påvirke den tradisjonelle arbeidsmoralen. Denne er som kjent basert på at arbeidet ikke er godt hvis det ikke er gjort motvillig, i depresjon, og gjennom blodslit.

Fugleinfluensaen allerede her?

Enkelt kilder sier at fugleinfluensaen har kommet til Norge i små porsjoner allerede. Mot slutten av oktober og i starten av november i 2005 ble det rapportert om altfor munter stemning på jobber og skolebenker rundt omkring på østlandet. Munter summing og usedvanlig eplekjekkhet ble rapportert i og øst for Oslo med hovedtyngden på Romeriket.

Allikevel kan det synes som om dette kun var et såkalt vardøgervirus da det plutselig ble veldig stopp på munterheten etter den 6. november.

Symptomer

Fugleinfluensaen har en rekke distinktive symptomer som befolkningen bes om å holde øynene oppe for: - Eufori, -en (gj nlat fra gr ‘velvære’) sterk lykkefølelse, opprømthet (ofte framkalt ved alvorlig sykdom el. bruk av stimulerende midler) - Lett galskap, dette er en underlig og forbipasserende effekt ved fugleinfluensaen. Fuglene har blitt registrert hoppende i takt tilsynelatende uten grunn. De har også blitt sett svaiende rundt på dunkle steder mens de kommer med uforvarende brunsthyl. Dette kommer i tillegg til en tendens om uoppfordret å dele klemmer med andre som har de samme symptomene. Spesielt et spesifikt handlingsmønster er observert, hvor to eller tre fugler legger vingene over hverandre side om side. Så hever de den andre vingen som holder et drikkebeger høyt til værs. Dette fremkaller alltid synging

MEDIASKAPT: MANGE MENER AT FUGLEINFLUENSAEN ER MEDIASKAPT, MEN DEN SOM FØLGER MED VIL SE AT DEN SPRER SEG MED LYNETS HASTIGHET OVER HELE LANDET. OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

FUGLEINFLUENSAEN KOMMER!

fra fuglene og virker til å være en rituell effekt av influensaen. - Gul- og sortfarge, de aller fleste fugler som har fått influensaen kjennetegnes av at fjærene i stor grad er gule, men også med noen konsekvente innslag av sorte fjær. Det finnes også en del sorte fugler, også kalt bortefugler. I tillegg så hevdes det at man har observert enkelte røde bortefugler, men vitenskapen nekter å ta hensyn til denne antagelsen før de selv har observert dem. - Manisk kvitring, fuglene har en klar legning mot å bruke sin stemmeprakt fullstendig ukritisk. Det kan virke som om sangen smitter, for det er en underlig ting å observere at disse fuglene synger i kor og at enkelte av sangene ser ut til å sitte igjen hos mennesker over hele landet, hvis de har hørt fuglene synge. Dette har ledet enkelte forskere til å tro at influensaen kan smitte gjennom lydbølger, men denne antagelsen regnes som svært kontroversiell. - Benektelse, det er en kjent sak at de som er rammet av fugleinfluensaen konsekvent nekter på at de lider av noen form for sykdom. Fuglene insisterer normalt heller på at de har det helt topp og at det ikke er noen som helst grunn til å gjøre noe med tilstanden. I tillegg til dette er det en klar tendens til at enkelte fugler nekter å høre på noe annet enn at alt kommer til å gå akkurat som de ønsker. Disse står i sterk kontrast til en annen gruppe fugler, som tror at ingenting vil være bra nok, men som synes de har det gøy for det.

Trommefuglen

En underlig og uventet effekt av fugleinfluensaen

er at en fugletype utviklet en stor trommeliknende mage som den hamrer løs på til fuglekvitringen. Dette har fått flere til å hevde at fuglene har sluttet å synge forskjellig melodier, men det synes helt klart at dette kun er naiv antagelse som trolig stammer fra at menneskene, men i enda større grad apene, har problemer med å skille mellom nyanser når de blir utsatt for nye og forstyrrende inntrykk. Dette fenomenet finner man blant annet igjen i mange eksempler, hvor det viser seg at folk som har bodd alene på et fjell i mange år, ikke klarer å skjelne mellom mennesker som har en mye høyere pigmentandel i huden enn de som bor på fjellet. Forskningen viser uansett helt klart at fuglene ikke bare synger like mye, men også lengre, høyere og med enda flere sanger enn før.

Hva kan gjøres?

Til tross for fuglenes innstendige trassighet i å hevde at de ikke lider på noen som helst måte, så stoler ikke myndighetene på at dette er annet enn utslag av den generelle euforien og derfor en falsk lykke. Fuglene på sin side vil hevde at all lykke er ekte lykke, mens andre igjen ytrer bekymring over at fugler kan snakke i det hele tatt. Uansett har myndighetene kommet langt i sin beredskapsplan for å demme opp for fugleinfluensaen. Pandemikomiteen har delegert oppgaver til forskjellige instanser som skal ta seg av problemet: - DNSF, Den norske stats forvirringstilsyn har blitt laget i stand for å dempe effektene av en eventuell fugleinfluensa. Den ledes av Ersnt A. Lersveen

TROMMEFUGLEN: TROMMEFUGLEN SYNGER LENGRE, HØYERE OG MED ENDA FLERE SANGER ENN FØR. TIL GLEDE FOR NOEN, TIL ERGRELSE FOR ANDRE. 42

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

IKKE BARE I NORGE: FUGLEVIRUSET ER IKKE BARE SYNLIG I NORGE. MINDRE UTBRUDD I SVERIGE OG EN REN EPIDIMI I DANMARK BEVISER AT VIRUSET ER INTERNASJONALT. som skal komme med forvirrende ytringer hinsides all fornuft, slik at folk ikke skjønner hvor stor faren er. Med dette ønsker myndighetene å unngå panikk blant folket som skulle frykte fugleinfluensaen mest. - Mattilsynet har også fått tildelt en oppgave. Her er det overraskende nok Kjetil Siem som skal stå bak en kampanje som inkluderer å dele ut masse blå brød, som visstnok skal kunne motvirke viruset. Flere har kritisert denne tilnærmingen og beskyldt Siem for kun å repetere gamle kunster, og flere har antydet at han neppe kan ha lagt mye arbeid i denne beredskapsplanen. Det har også vært strid om denne matutdelingen tidligere og det har ikke dukket opp noen resultater som skulle tilsi at brødet har noen god effekt på noen av dem som ble rammet av å spise det. - Influensasenteret ved Universitetet i Bergen har også fått tildelt en rolle i denne saken. De står bak en av de mer raffinerte forsøkene på å dempe influensaen. Det viser seg at de, gjennom snedig lobbyvirksomhet, har klart å påvirke TV2 i sin ansettelsespolitikk. Etter først å ha forsket seg frem til at fugleinfluensaen høyst trolig vil oppstå og spre seg fra romeriksområdet, har de funnet en metode for regional påvirkning. Ved å ha håpløse østlendinger, siddisser, nordlendingstrøndere og sørlendinger ved siden av den artige Davy Wathne og flinke Øyvind Alsaker så ønsker de å underbygge en holdning av at bergensere er dyktigere enn andre folk slik at folk holder seg unna Romerike og heller trekker mot Ber-

gen. Svært kritiske røster har hevdet at dette oser av bergensk patriotisme og at det er spekulativt at det nettopp er Bergen som velges av forskerne ved Universitetet der. Til dette har forskerne foreløpig kun svart at de ikke skjønner hvem som ikke skulle elske å være bergenser. I tillegg til disse tiltakene sier myndighetene at de ønsker å bedrive bevisst desinformasjon. For at folk ikke skal forstå hvor godt viruset fungerer så vil de si at viruset bare er som det var før det ble en pandomi. Det vil si at de fortsatt vil si at viruset er sterkt, men ganske primitivt. At det spiller etter et fast mønster som egentlig er ganske enkelt å avdekke. De vil også forsøke å unngå at noen skal oppfatte hvor vakker biologien i et slikt virus virker. Hvordan korenmolekylet i perfekt samspill med den vitale riiseproteinet samhandler slik at målene kan oppnåes av hvilken som helst av de fem forskjellige angrepsmolekylene. Alt dette mens robustheten holdes inntakt med de tidligere forsvarsmekanismene godt hjulpet av det uendelig bevegelige espenatomet. Om folk virkelig får visshet om virusets fantastiske egenskaper, så er myndighetene redd for at det vil spre seg enda raskere og at befolkningen vil begynne å tro på fuglene som mener at influensaen er en gode. Uansett hva slags tiltak som blir iverksatt så er uansett myndighetene og forskerne skjønt enig om en ting. Hvis viruset blir til et pandomivirus, så vil det kun være mulig å dempe, men ikke stoppe fugleinfluensaen fra å spre seg i Norge.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

KONGELIG GALSKAP Jeg har lært mye denne vinteren. Utrolig mye. Etter å ha tilbragt de siste 15 vintrene inne foran TV-en, har jeg plutselig funnet ut at superundertøy klør som bare rakkern. Jeg har oppdaget at jeg egentlig aldri har vært interessert i vinteridrett. Og jeg har innsett at jeg hater å kjøre buss.

Av GEIR SABEL va gjør man egentlig når sesongen er over, nasjonalarenaen er så ødelagt at den ikke lar seg fotografere i farger og alt som finnes av edelt metall har endt opp på feil adresse? Jeg trodde jeg visste det. Tidligere har løsningen vært å følge våre nasjonalhelter fra sofaen, mens de subber seg frem på nedbøren som levende Kleenex-reklamer, med eller uten gevær. Men ikke denne gangen. Etter å ha vært LSK-sup44

porter siden 1980, av den typen som nøyer seg med TV-overføringer, tekst-TV, radio, internett og en og annen hjemmekamp på sittetribunen, banket plutselig galskapen på. Én forklaring kan være cupfinaletapet og stemningen i øl-teltet etterpå. En annen kan være at jeg bor midt i Enga-land, og hadde fått en overdose da Idrettsforeningen vant serien. Uansett: På at eller annet tidspunkt – jeg tror det var i høljregnet utenfor ølteltet – ble min kjære samboer og jeg hellig overbevist om at Royal League faktisk er av stor betydning. Det verste er at denne galskapen ikke forsvant igjen. Selv ikke da den verste skallebanken og fyllenervene fra cupfinalehelgen (jeg ber herved alle jeg snakket med på Martins søndag kveld om unnskyldning) hadde avtatt. Den ble bare sterkere. Kvikksølvet nærmet seg null med stormskritt, og jeg var fortsatt like overbevist om at dette var helt logisk. Plutselig sto jeg på Kanarifeltet for første gang, hjemme mot FC København. Det var kaldt,

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

svensk lokalradio via nettet. Under bortekampen mot Brøndby hadde min kjære prestert å få oss invitert til Svigers på middag, så jeg satt syk hjemme med dansk nettradio, mens hun ble løpende oppdatert via mobiltelefon. Dansk radio er forøvrig det skumleste jeg har vært borti. Jeg skjønner ikke et kløyva ord dansk. Først tok det meg fem minutter å resonnere meg frem til at ”ouææææ ouæææ Espen Søgård ouuæææ ouæææ ouæææææ” etterfulgt av stillhet faktisk var ensbetydende med 1-0 til Fugla. Og jeg har aldri vært borti noe verre enn corner imot på overtid. Jeg glemmer aldri ordene ”Ouuææææ bolden ouææææææ Brøndby ouææææææ...åååååååååååh” og lettelsen da jeg skjønte at kampen var slutt og at riktig lag hadde vunnet.

det var vått, superundertøyet klødde – og jeg kjente den deilige følelsen av å dele IQ, folkeskikk og Judas-hat med en brølende og syngende folkemasse som på et eller annet tidspunkt hadde blitt rammet av den samme galskapen. Det hele gjentok seg mot Kalmar, bortsett fra at regnet var byttet ut med snø og at noen hadde fjernet en null fra tilskuertallet. ”Du har heller ikke ligget våken om natten for å gruble over hvordan laget ditt skal komme seg videre fra innledningsgruppen i Royal League”, skrev Klanens Arve Hjelseth i ”Tomme Tribuner”. Mannen er en løgner. JEG har ligget våken om natten. JEG har grublet. Etter to kjappe 0-0-kamper var jeg bekymret, og brukte masse tid og energi på å gå gjennom ulike scenarier og resultater i hodet. Galskapen hadde tatt helt overhånd, og det var kun økonomien som hindret meg i å dra til Kalmar og Brøndby. Fornuften hadde forlengst meldt pass, noe som ble endelig bekreftet da samboeren og jeg kjøpte inn øl og bestilte pizza – for å høre Kalmar-LSK på

Etter denne opplevelsen var det utrolig deilig å fryse litt igjen. Først i Parken, deretter Tønsberg, Göteborg og atter Tønsberg. Fotballmessig sett hyggelige turer, men det var i denne sammenheng jeg innså at jeg hater å kjøre buss. Som lærerstudent trodde jeg at jeg hadde opplevd det meste som finnes innen sjangeren ”setninger jeg aldri trodde jeg skulle si høyt”, som ”Men det er vel ikke nødvendig å banke opp Olav bare fordi han synes at ti er et stort tall?”. På disse turene har jeg oppdaget flere nye, og den store favoritten er nok ”Du, jeg tror kanskje du skal prøve å spy i den ANDRE enden av posen”. Sammen med ”Kanskje du burde knyte igjen spyposen din før du setter den opp ned i midtgangen?”. At det i det hele tatt finnes busselskaper som er villige til å frakte KFL sier nok mer om forholdene i bussbransjen enn om tåleevnen for alkohol i en viss supportergjeng. Om ikke annet har jeg innsett at jeg ikke har det som skal til for å bli drapsmann. Det er personen som bestemte seg for å hyle samtlige artikler i Romerikes Blad klokken halv fire om morgenen et (fortsatt) levende bevis på. Til kvartfinalen i Tønsberg kom vi oss i lånt bil, akkurat for sent til å se det første målet til Occean. Det var likevel verdt det, i forhold til å være publikum under nok et NM i kreativ bruk av spyposer. Likevel, jeg angrer ikke et sekund på at jeg lot galskapen ta overhånd. Royal League har gitt meg sjeldent mange gode vinteropplevelser. Det er noe eget ved å være på hjemmekamp midtvinters, på en kunstgressbane i Tønsberg, mens man drikker buljong med den ene hånden, klamrer seg fast på en såpeglatt tribune med den andre, og ser ballguttene bli tatt av snøskred. Dessuten har jeg hatt gleden av å se lykkelige mennesker i gult og svart nærmest overta København sentrum, jeg har vært vitne til en fantastisk stemning og Occeans herlige frispark i Parken, og jeg har fått oppleve hvordan det er å ta på seg stillongs stående på ett ben på et stinkende, offentlig toalett. Men viktigst av alt: Jeg har oppdaget at det er mulig å oppleve ekte idrettsglede også om vinteren, bare man konsentrer seg om fotball og lar alt som heter OL-deltagere seile sitt eget slim.

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

Alle heter Glenn i Gøteborg!

AV: RONNIE HALLén tter å ha vært grusende overlegne i gruppespillet i Royal League, var turen kommet til kvartfinale og et møte med gamletreneren, Glenn-Arne Erlandsson. På kort varsel ble busser og fly satt opp for å befrukte, ehhh. jeg mener befrakte fotballhungriga Kanarifugler til Glenn-City, dette mekka for folk som heter Ronny, Kjell Arne, Kenneth og Glenn. I anledning den store kampen følte jeg det var riktig at Bøffelberget Tours atter en gang tok ansvaret for befruktningen og fylte opp lørja med småjenter fulle på lightergass og pærecider. Lett preget av prestas46

jonsangst valgte jeg også å ta med en medbefrukter, vår alles kjære Casual-Tony, aka Tromme-Tony, aka Tifo-Tony, aka Tur-Tony, aka Glenn-Tony. Ved avreise merket man seg en liten ulyd i lørja, men jeg kunne berolige alle passasjerene med at den nettopp hadde vært inne på service og at det var ingenting å bry seg om. Bare for noen dager senere å oppleve at hele jævla bilen plutselig daua på motorveien og fakturaen fra verkstedet var over tre sider med en sluttsum på rett oppunder 50.000,-. Ouch! Men nok om det, vi var på tur til Glenn-City og ut fra høytalerne dundret det ut med visdomsord fra

HUMBUG & KANARI, NR. 1-2006

Turboneger, El Caco og Glenn-Bård & Glen-Harald. Småjentene i baksetet blei høye på gass fra spraybokser med formfett, mens vi i forsetet blei høye på avgassene fra vindusspylervæska. Alt lå til rette for en legendarisk tur, kun forbigått av Kalmar og hvem kan vel glemme seriestarteten mot bergensera i 1999. Det skal noe til for å komme opp på det nivået våre kjære Redax, Mr. Bratz og vår kjære leder, Mr. Olafsson lå på den turen. For ikke å glemme Artois jodling (han kalte det selv for sang) hele veien hjemover. Nuff sedd!

tilreisesende. Av en eller annen grunn blir vi helt ville når vi på våre reiser ser at det selges øl på stadioene. Det hamstres inn med øl i mengder som bare Bøffeln i storform klarer å helle i seg, men så søles da omtrent halvparten ut også da. Fylla var bra og stemingen var høy og endelig fikk vi dratt i gang Ascoli-sangen. Glenn-Änglarna bød ikke på spesielt stor motstand og når vi har sett klackene til både Djurgården, FCK og Brøndby i tillegg, er det faen meg ikke noe KFL har å skjemmes over, hverken i antall reisende eller volum. En og annen brevduefantast i en vanvittig blek overkropp fikk vi også bivåne. Glenn-vaktene, som alle holdt med GAIS, så egentlig er dem ikke Glenn, synes at vi holdt bra liv og digget sangen om Glenn.

Vi hadde et stramt tidsskjema og på tross av panisk gråt fra fjortissene i baksetet om røykestopp, var det ikke lagt opp til noen pauser av noe slag. Men etterhvert som vindusspylervæskenivået fallt ned på et faretruende lavt nivå og vi i forsetet begynte å bli urovekkende rusfrie, måtte vi ty Etter kampen ble vi møtt av Glenntil en lynrask pitstopp. Fjortissene polisen utenfor stadion som advarte FYLLA VAR BRA, løp som gale inn på bensinstasjonen oss mot å gå i retning av lørja, da og hamstret inn med Red Bull, BatOG STEMNINGEN det stod anslagsvis 30 Glenn-casutery og Pærecider, mens Glenn-Tony als og ventet på oss. Men, jeg er Ulvar HØY tok den raskeste ruta inn mot hylla tras Urban Kanariz og lot meg ikke med porno. Med titler som ”Glenn skremme. I tillegg tok Casual-Tony Citys ful(l)aste brudar” og ”Inget av seg capsen sin fra Burberry. Vi hål är helligt i Glenn City” vandret han glad og vandret bortover mot der Glenn-casuals angivelig fornøyd ut til lørja igjen. Som en skikkelig Ultras skulle vente på oss, men der var det ingen gutter Urban Kanariz valgte jeg å lage et lite helvete for som ville danse. Antagligvis hadde dem hørt at svenskene. Blant annet tisset jeg på kanten på toselveste Rønnern kom gående og fant det tryggest alettet, fortalte den vitsen om svensken, dansken og at forlate området. Typisk Glenn. nordmannen som veddet om hvem som kunne være lengst i et grisehus samt at jeg gikk uten å si farvel. Bøffelberget Tours sin faste automobil var like hel Ingen skal si at jeg ikke er en klin gæærn gutt! som da vi forlot den. I beste Ultras Urban Kanariz stil tok jeg parkeringslappen og la den ved parkerResten av turen til Glenn-City forløp uten de store ingsautomaten. Det var jo fremdeles parkeringstid hendelsene. En og annen skjending av diverse husigjen på den og gæærn som jeg er, tenkte jeg å snyte dyr forekom selvfølgelig, men lets face it, det er Glenn-pakeringsselskap. Tenk en Glenn som komstrengt tatt ikke en stor hendelse når Bøffelberget mer og skal betale for parkeringstid og så finner Tours gjør veien utrygge. han en ferdig betalt parkeringslapp. Da slipper han å betale for parkeringen. Fy faen, jeg finner på mye Vel fremme i Glenn City fant vi kjapt frem til Glennkødd! Glenn-parkeringsselskap skulle nok gjerne Ullevi og en ledig parkeringsplass rett ved siden av. likt å vite hvem som gjorde dette faenskapet, men jeg Jeg tenket at det er bedre å betale en hundrelapp tørket av lappen med en våt klut slik at dem ikke for et par timers parkering nær stadion, enn å leite skulle finne fingeravtrykkene mine. etter en gratis. Stor var overraskelsen da det svenske Glenn-parkeringsselskapet tok hele tre svenske kroner pr. time, noe som skulle tilsi ca. 10 norske På veien tilbake stoppet vi innom Håbys, men jeg øre. Vi følte oss spandable og la på en hel tier og valgte å ikke bestille noe mat på grunn av tidligere fikk parkeringstillatelse til kl. 09.00 neste morgen. erfaringer. Ikke så lenge etter kom Kanari-Fansens Glenn-Ullevi er et gedigent friidrettstadion med busser og den russiske kulestøtersken bak disken plass til 44.000 Glenns, men for begivenheten det er sukket høyt og så oppgitt ut da klientellet kom ramå møte Fugla var det kun de aller ivrigste Glennene lende inn i kaféen. Jeg tuslet tilbake til lørja og var som møtte opp, i et antall av 1.500. Med litt Kanariglad jeg ikke tok buss den dagen... gaffel kan vi fort regne med ca. 800 Kanaris av det totale tilskuertallet på snaue 2.300. Vel hjemme i gamlelandet måtte jeg frakte de fulle fjortissene hjem til sine verger. Jeg valgte den klasGlenn-vaktene var hyggelige og blide, selv om en fin siske metoden med å legge dem på trappa, ringe på andel av fjortissene som reiste med Kanari-Fansens og stikke av. Hadde ikke lyst til å forklare hvorfor de opplegg, hadde en promille som til og med undervar truseløse med mye hvit hårgele i pannluggen. tegnede sliter med å komme opp i. Maling i ansiktet og generell en fnisete oppførsel. Glenn selger også Alt i alt en vellykket tur, spør du meg. Ikke spør forefolkøl på stadion og det var en stor hit for de mange ldrene til fjortissene.

“

OFFISIELT MEDLEMSBLAD FOR KANARI-FANSEN LILLESTRØM

- STEDET HVOR KANARI-FANSEN MØTES!