Kommunalteknikk #2-21 by Tidsskriftet Kommunalteknikk

2-2021 Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Ulovlighetsoppfølging på Karmøy

Svene renseanlegg

Fra veg og trafikk til veg og park

BEST I KLASSEN SCT SMART CONVEYING TECHNOLOGY

Vil du vite mer?

• Redusert vedlikehold med opptil 85% • Lavere livssykluskostnader y Redusert vedlikehold med opptil 85 % • Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy y Lavere livssykluskostnader

• Lengre levetid for rotor og stator

y Enkelt og raskt vedlikehold uten spesialverktøy

y Lengre levetid for rotor og stator

Xylem har agenturet for Seepex eksenterskruepumper i Norge.

XYLEM HAR AGENTURET FOR SEEPEX I NORGE. Seepex er anerkjent for produktutvikling og kvalitet,EKSENTERSKRUEPUMPER og mange kunder er allerede kjent med «Smart Conveying Technology». SEEPEX er anerkjent for produktutvikling og kvalitet, ogsom mange med «Smart Conveying Technology». SCT er en revolusjonerende serie med eksenterskruepumper gir etkunder enkelt er ogallerede effektivt kjent vedlikehold. Stator kan demonteres på SCTog er også en revolusjonerende med eksenterskruepumper somdemontere gir et enkelt effektivt vedlikehold. Stator kan plass, etterstrammes vedserie slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte heleog pumpen. demonteres på plass, og også etterstrammes ved slitasje. Rotor kan fjernes uten å måtte demontere hele pumpen.

Ta kontakt med Xylem Norge: seepex.norge@xylem.com Ta kontakt med Xylem Norge: 22 90 16 00 ole.christian.stromberg@xyleminc.com 22 90 16 00

leder NKF, en vital 114-åring!

TIDSSKRIFTET KOMMUNALTEKNIKK Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

2020 var et år preget av kraftig omstilling som følge av pandemien. Mye av NKFs aktivitet har tradisjonelt vært fysiske møteplasser: nettverkssamlinger, kurs og konferanser. Pandemien har bidratt til digital omstilling og forventes å sette sitt preg på måten vi jobber på, også i tiden framover.

REDAKSJON 113. årgang Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen

Det har vært inspirerende å se hva vi faktisk har klart å få til i dette unntaksåret. Det er også givende å oppleve engasjement og innsats rundt omkring i kommunene. Små og store prosjekter hvor målet er stadig bedre, mer effektivt og bærekraftig samfunn. Dette er et godt fundament og gir også forventninger til to store prosesser som hovedstyret i NKF har satt i gang: Prosess for å utvikle og revidere NKFs strategiske plan, samt prosess om NKFs arbeid med digitalisering i kommune-Norge.

Strategisk plan Den 20. mai gjennomført NKF et åpent, digitalt høringsmøte der medlemmer var invitert til å drøfte diskusjonsutkastet sammen med hovedstyret. Dette var den første av flere runder. For foreningen er det viktig med medlemsdeltakelse i dette arbeidet. Vi er en demokratisk organisasjon og skal fortsette å være en kunnskapsorganisasjon av, og for, kommunene. Til høsten vil det bli nye muligheter til å bidra i utviklingen av veivalgene NKF skal ta i årene som kommer. Det engasjementet som allerede er kommet til uttrykk, bekrefter at vi er som en levende organisasjon der styret, tillitsvalgte og medlemmer har store ambisjoner for NKF som samfunnsaktør.

NKF og digitalisering i kommunalteknisk sektor I mange kommuner jobbes det med små og store prosjekter som innebærer digitalisering av arbeidsoppgaver og –prosesser. Parallelt har NKF i flere år hatt digitalisering på sin agenda. Dette har materialisert seg i enkeltstående temamøter og konferanser, samt to konkrete digitale verktøy: IK-bygg og NKF prosjekthjelper. Hovedstyret ønsker nå å styrke arbeidet med digitalisering i kommunalteknisk sektor. Et eget arbeidsutvalg er nedsatt og inviterer til et åpent innspillsmøte 17. juni for å få bidrag til det videre arbeidet. For hovedstyret er det viktig at også NKFs arbeid med digitalisering er godt forankret i organisasjonen. Det legges derfor opp til dialog både med åpne møter og med fagstyrene. Fremover er det også ønskelig å forsterke kontakt og samhandlingen med myndighetene om konkrete prosjekter. Både myndighetenes digitaliseringsstrategi og den digitale omstillingen 2020 medførte, understreker hvor viktig det er å jobbe videre med digitalisering i kommunalteknisk sektor. Også her vil det være nyttig å dele kunnskap og erfaring for å bidra til at digitaliseringen som skjer faktisk innebærer bedre, mer effektive og bærekraftige kommunaltekniske tjenester.

ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2021. ANNONSER Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no GRAFISK UTFORMING Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i hht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x NESTE UTGAVE Artikkelfrist: 1. september Annonsefrist: 8. september Utgivelsesdato: 24. september FORSIDEBILDER Øverst: Stein Dueland Nede venstre: Kjell Jacobsen Nede høyre: NKF

kommunal

teknikk

Pumpestasjon med tørroppstilte pumper AxFlow produserer og leverer komplette pumpestasjoner med selvsugende pumpe- aggregater. Moderne produksjonsutstyr gjør det mulig å levere kundespesifikke løsninger til rimelig pris og med rask levering. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 7

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

28.01.2019 13:51:36

Derfor kan du handle hos Ahlsell med trygghet og god samvittighet Vi vet at konsernets størrelse gir oss stor påvirkningskraft. Vi kan sørge for bedre arbeidsvilkår på utenlandske fabrikker. Vi kan minimere utslippene våre. Vi kan gjøre en forskjell – og et stort apparat er i sving for å gjøre nettopp det. Du ser det ikke nødvendigvis når du kikker i butikkhyllene våre, men bak ethvert produkt ligger flere prosesser som sikrer at du kan være trygg på at vi har gjort alt vi kan for å: • gjennomføre ansvarsfulle innkjøp • stoppe klimaendringene • trygge helsen og sikkerheten til alle involverte • utvikle den beste løsningen i samarbeid med partnerne våre

”Bærekraft i alt vi gjør”

Ord som etikk og bærekraft tar stadig større plass i bevisstheten til oss alle. De finnes som krav i anbudene, i krav til deg som leverandør og er en prioritet hos mange sluttkunder. Som Ahlsell-kunde kan du være trygg på at løsningene du handler både er produsert og transportert på mest mulig bærekraftig og etisk måte.

Les mer om Ahlsells bærekraftsarbeid på våre nettsider: Ahlsell.no/om-oss/barekraft

innhold 2 – 2021

«Oppfordring: Start alltid ut med å spørre om vi kan unngå å bygge nytt.» Vigleik Winje, Leder for byog samfunnsutvikling, Karmøy kommune.

6 Vi har forsterket laget! 7 Blir til LAFT.io 8 Grønt skifte? Da må avfallshåndteringen bli smartere 10 Ulovlighetsoppfølging i Karmøy kommune 14 Sør-Rogalands nye vannfabrikk: Moi vannverk 18 Aldersvennlige samfunn angår alle 20 Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges 22 Den spesielle kommunen 24 Fra veg og trafikk til veg og park 26 Nye Lillehammer vannverk 30 Hvordan kan kommunen lykkes med bygningsautomatisering? 33 Ny lov om elsparkesykler : – På tide! 34 Jordskjelvfaren i Lillestrøm er kartlagt 36 Nye Fjerdingby skole: Hvordan oppnå prosjektmål med BVP 38 Korleis planlegge blå-grøne overvassløysingar for framtida? 40 Dette gjør elsparkesykler med byene våre 42 Numedalslågens nye miljøfabrikk: Svene renseanlegg 46 Disse skal gi råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag 47 Nytt e-læringsprogram skal hjelpe deg i gang med grønne anskaffelser 48 Kurs 49 Leverandørguide

Analyse, Temperatur, Trykk, Mengde, Nivå

Leverandør av måleinstrumenter til norsk industri i mer enn 40 år www.no.endress.com

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Jon Adler Torp (t.v) og Erlend Sjåvik tiltrer som rådgivere i administrasjonen fra 1. september. Foto: Privat/Tove Sivertsen

Vi har forsterket laget! Administrasjonen i NKF forsterkes nå med to nye ansatte. Jon Adler Torp og Erlend Sjåvik har sin første arbeidsdag 1. september.

Jon Adler Torp kommer fra stilling som avdelingsingeniør og byggesaksbehandler i Asker kommune. Han har lang erfaring som byggesaksbehandler i tillegg til erfaring som selvstendig næringsdrivende som tømrer og møbelsnekker. – Med Jon Adler får NKF styrket byggesakskompetansen i administrasjonen i tillegg til at Jon Adler har en spennende bygningsteknisk bakgrunn. Jon Adler kjenner NKF godt og vil bidra aktivt og faglig til den videreutviklingen NKF står foran. Han kjenner både NKF sine nettverk, kurstilbud innenfor byggesaksfeltet, samt har inngående og praktisk erfaring med byggesaksbehandling og opplæring, forteller adm. dir. i NKF Rune Aale-Hansen.

Erlend Sjåvik er født og oppvokst i Trondheim. – Som bytrønder og trikkeunge ble jeg tidlig interessert i byplanlegging. Etter noen år på skolebenken i inn- og utland fant jeg veien til NMBU der jeg tok en master innen byog regionplanlegging. Der ble jeg en del av en engasjert gjeng og etter kort tid grunnla vi magasinet KOTE - et tidsskrift innen arkitektur, landskap, byplanlegging og urbanisme. Mitt engasjement for byen og urbane kvaliteter fikk meg også til å starte konseptet Den Rullende Cafe - en byaktiverings- og veldedighetscafe - der vi vandret gatelangs for å prate med folk om by og fellesskap. Etter endt utdannelse har jeg jobbet med by og tettstedsutvikling og regional planleg-

ging i Viken fylkeskommune, forteller Sjåvik til kommunalteknikk.no. Erlend har også erfaring fra Husbanken og underviser i lokal planlegging ved NMBU. – Erlend har bakgrunn fra akademia, nettverksarbeid i fylket og tverrfaglig arbeid, forklarer Aale-Hansen: – Dette mener vi kan bidra til å løfte NKF plan og miljø til nye høyder. – Vi har fått på plass to spennende rådgivere, som vil være med å ytterligere styrke kompetansen i administrasjonen. Vi gleder oss til Jon Adler og Erlend skal begynne og ønsker dem velkommen, avslutter Aale-Hansen.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

New Generation Communication og FDV-bygg bytter navn og blir til LAFT og LAFT.io

AFT har siden oppstarten vært med NKF å forvalte og videreutvikle IKbygg. I tillegg har selskapet utviklet systemet FDV-bygg, som har målsetning om hjelpe eiendomsforvaltere med drift og vedlikehold av kommunale bygg. Og det er fortsatt målet, men med navnebytte fra FDV-bygg til LAFT.io, ønsker selskapet å signalisere fornyelse, og å heve ambisjonene. Begge systemer er selvstendige og utviklet for norske kommuner og deres behov. IK-bygg er et internkontrollsystem som er eid av NKF og medlemmene. LAFT er FDV-systemet med moduler for renhold og utleie - som er eid av private. – Med LAFT skal vi levere enda bedre løsninger for våre brukere i kommuneNorge - som i dag teller godt over 100 norske kommuner, sier Jonas Havord som er gründer og leder for forretningsutviklingen i LAFT.

Selve ordet laft er en teknikk som brukes for å felle sammen tømmerstokker og assosieres med noe som er av god kvalitet, solid, bærekraftig og miljøvennlig. – Integrasjonen mellom IK-bygg er upåvirket, men navnebyttet har til hensikt å gjøre forskjellene mellom systemene og hvem som står bak enda tydeligere, sier Havord. Eksterne systemer kan også integrere og koble seg til IK-bygg gjennom deres åpne API. – I likhet med IK-bygg har også LAFT. io bygget en solid plattform som har mange muligheter for fremtidige samarbeid og integrasjoner. Effektiv drift av eiendom og fokus på nye smarte løsninger vil vi kontinuerlig jobbe videre med, forteller Havord.

Jonas Havord er forretningsutvikler i LAFT. Foto: LAFT

– Vi fortsetter det gode samarbeidet om IK-bygg og gleder oss til den videre reisen sammen med NKF, avslutter Havord.

Brimer høydebasseng

Høydebasseng med innside av glassfiber Lyse og glatte innsider Lett å halde reint Lave driftskostnadar

Det er tanken som teller! Ta kontakt med oss så skreddarsyr vi dine behov saman.

www.entec.no

Entec Group AS | Storehølvegen 9 | 6065 Ulsteinvik | post@entec.no

4KOMMUNALTEKNIKK NR. 1-2021

Effektive løysingar

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommuanlteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Grønt skifte? Da må avfallshåndteringen bli smartere Norge har vedtatt ambisiøse klimamål. – Med tanke på oppmerksomheten som rettes mot klimatiltak, savner NKF større engasjement knyttet til avfallshåndtering. Det finnes gode løsninger, men gjenstår fortsatt en del på innovasjon, smartere samhandling og planlegging av infrastruktur for komplette renovasjonsløsninger, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Norsk Kommunalteknisk Forening. Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål for Norge. Dette innebærer tiltak på en rekke områder. Når det gjelder avfall jobbes det med tiltak for å bidra til økt gjenbruk, ombruk eller redusert bruk. – Det er bred oppslutning om overordnede klimamål som myndighetene har satt. Som følge av dette har vi de siste årene sett økt forståelse for avfall som ressurs for eksempel til gjenbruk eller energigjenvinning. Det er gledelig, sier Rune Aale-Hansen: – Vi ser imidlertid behov for mer innovasjon, bedre samhandling og planlegging av infrastruktur for håndtering av avfall. Det er leit når bærekraftige og innovative renovasjonsløsninger hindres grunnet mangel på kunnskap, dårlig planlegging eller feiltolking av lovverk. Dårlig planlegging fordyrer smarte løsninger – Eksempelvis når nye boligområder skal bygges ut, bør man allerede i reguleringsarbeidet innarbeide avfallshåndtering som en del av infrastrukturen. Dette handler ikke lenger bare om adkomst for renovasjonsbiler, men underjordiske avfallsrør som en del av stamnettet som strøm, vann og avløp. Glemmer man dette blir det gjerne for dyrt å skulle innarbeide nedgravde løsninger i etterkant, forteller NKF-direktøren: – Andre eksempler vi har, er at utbygger nektes å etablere avfallsbrønner fordi den er for nær en vei og man

Administrerende direktør i NKF, Rune Aale-Hansen. Foto: Sindre Haarr

er redd noen skal falle ned i brønnen. Dette er mangel på kunnskap om at moderne avfallsbrønner er lukkede og umulig å falle ned i. Selv om færre har egen bil, forsvinner ikke søpla – Det er et uttalt politisk mål at husholdningene, særlig i byene, i mindre grad skal eie egen bil. Det gir samtidig en utfordring når husholdningene skal kvitte seg med avfall utover ordinært husholdningsavfall. Gamle møbler, kjøleskap og TVer kastes jo med jevne mellomrom, sier Aale-Hansen: – Det normale har vært at husholdningene kjører dette til et avfallsanlegg. Når færre har

egen bil blir det en utfordring å kvitte seg med slikt avfall. Fra tid til annen ser vi dessverre at dette bare settes fra seg på et fortau. Denne utviklingen må vi stoppe. Derfor bør vi fremover ser på behov for å planlegge for mer fleksibel håndtering av slikt avfall, både med tanke på tilrettelegging for minigjenbruksstasjoner, kildesorteringstorg eller kanskje også egne droppstasjoner i borettslag. – Det finnes som sagt mange miljøvennlige og innovative renovasjonsløsninger. Det som er viktig er å planlegge godt og legge til rette for at løsningene kan tas i bruk.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Tenk miljø. Tenk betong. Tenk Basal.

Betong består i all hovedsak av stein, sement og vann. Et naturlig materiale som har lang levetid, absorberer CO2 over tid og kan knuses og brukes som gjenfyllingsmasser. I Basal har vi fokus på bærekraftig utvikling og å ivareta naturmangfoldet. Vi tilbyr rådgivning om hvordan man minimerer klimafotavtrykket ved installasjon av betongprodukter. Produktene er robuste, tåler enorme belastninger og kan omfylles med grove omfyllingsmasser, som gir betydelig redusert miljøfotavtrykk! Våre norske eiere har god geografisk spredning og leverer kortreiste produkter direkte til grøftekanten.

Basal AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal.no

Beisfjord Sementvarefabrikk AS · Bodø Betong AS · Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS · Førde Sementvare AS · Hedrum Cementstøperi AS · Heimdal Granitt & Betong AS · Holmen Betong AS · Jaro AS · Loe Rørprodukter AS · Loe Narmo Betong AS · Loe Rørprodukter Nord AS · Loe Sylteosen Betong AS · Midt-Norsk Betong Mosjøen AS · Midt-Norsk Betong Verdal AS · Nobi AS · Skjæveland Cementstøperi AS · Ølen Betong AS · Østfold Betongprodukter AS

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Det ligger flere tettsteder på Karmøy. Her fra Kopervik sentrum, omtrent midt på øya. Foto: Sten Dueland / dueland.com

Ulovlighetsoppfølging i Karmøy kommune

Med 8 000 hvite firkanter på kartet har Karmøy kommune ulovligheter å følge opp i mange år fremover. Plan- og bygningssjef i kommunen, Runar Lunde, har nå planen klar for å rydde opp i kommunen.

unar Lunde ble presentert for lokalbefolkningen i Haugesunds Avis da han i 2020 kuttet ferien sin etter oppstart som planog bygningssjef i Karmøy kommune. 32-åringen snakker engasjert, på inn- og

utpust, om hvor viktig det er at kommunen er sitt ansvar bevisst og følger opp ulovligheter.

nedene. Det ble jo fort slik når ingen skulle bruke feriepengene sine på å reise til utlandet, sier Lunde.

– I fjor hadde vi en 50% økning på innsendte byggesaker i sommermå-

Totalt sett hadde kommunen en 30% økning i byggesaker for året, og Lunde

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

sier at dette er noe av grunnen til at de har fått fart på ulovlighetsoppfølgingen. – Gebyrregulativet i kommunen legger til rette for at vi skal bruke 25% av disse inntektene på tilsyn og ulovlighetsoppfølging. Med andre ord: flere saker gir mer midler. Lunde presiserer at kommunen på sikt hadde tatt tak i ulovlighetsoppfølgingen uansett, da det er stort engasjement i kommunestyret rundt bruken av hytter som eneboliger. De ekstra søknadene i koronaåret 2020 finansierte en stilling fra oktober -20 til april -21, som satt ordentlig fart på arbeidet. Gjennom årenes løp har kommunen, som mange andre, tatt flyfoto med lasermålinger av kommunen. Disse ble sist registrert inn i 2017 og dannet grunnlaget for kartleggingen av de hvite firkantene. Hvite firkanter er, i tjenesten fra Kartverket, nye eller ikke-matrikkelregistrerte endringer i terrenget. Karmøy kommune har 8 000 hvite firkanter, og det kommer til å bli flere. I år skal kommunen igjen utføre lasermålinger, fire år etter forrige registrering. Med utgangspunkt i firkantene satte

den nyansatte i kommunen i gang med kartleggingen av mulige ulovligheter. 80% av alle disse hvite byggene er søknadspliktige. 20% meldepliktige, men ikke søknadspliktige. – Ved gjennomgangen fant vi at det er få av disse som er feilmeldt av kommunen, forteller Lunde. Med andre ord finnes det 6 500 av disse hvite bygningene som er søknadspliktige. – Blant annet er ikke brygger registrert, så det reelle antallet ulovligheter er nok høyere, forklarer planog bygningssjefen. Kommunen har revidert tilsynsstrategien og klassifisert de ulovlige eller meldepliktige tiltakene i tre kategorier. • Kategori 1: Fare for liv og helse. • Kategori 2: Ulovlige tiltak på vernede bygg + nybygg. • Kategori 3: Terrasser, boder osv. Kartleggingen – Kartleggingen viser at det er et sted mellom 3 000 og 3 500 av disse tiltakene som er i kategori 1 eller 2. Vi

Runar Lunde ble i 2020 ansatt som planog bygningssjef i Karmøy kommune. Foto: Karmøy kommune

begynner med 1 og går videre derfra. Dessverre er det slik at vi må være litt strenge for å unngå lovløse tilstander. Intensjonene er gode, men regelverket er til for å sikre likebehandling, insisterer Lunde. – Plan- og bygningsloven er også en særdeles god forurensnings- og miljølov i strandsonen. Ut mot havet på vestsiden av Karmøy er det mye som må følges opp. Vi har mange «doere» i kommunen, som gjerne setter i gang uten å sjekke regelverket. Det er en spennende kommunikasjonsoppgave å nå frem til alle som ønsker å sette opp ting på egen eiendom, forteller Lunde. Karmøy kommune er med i GeoVekstsamarbeidet på Haugalandet. Alle kommunene som er med i samarbeidet bestiller ortofoto-målinger og flyfoto fra Kartverket. Ved hjelp av tjenesten får man opp oversikten over hvite bygg, eller endringene i landskapet siden sist flyfoto. Karmøy kommune har vedtatt at de ønsker oppdatering av bildene minimum hvert fjerde år.

Ulovlighetsoppfølgingen gjøres med en mobil enhet for å kunne dokumentere funn på en effektiv måte. Foto: Karmøy kommune

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Oppfølgingen skjer i form av en systematisk gjennomgang av de hvite firkantene i kartet. – Man bør ha dedikerte personer til dette arbeidet, og man bør nødvendigvis ikke gjøre hele vurderingen der og da, forteller Lunde.

Det er mye strandsone på Karmøy. Her fra Veavågen. Foto: Sten Dueland / dueland.com

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

VEAVÅGEN: Redaksjonen bekjent finnes det ikke noen ulovligheter på illustrasjonsbildet. Foto: Sten Duland/dueland.com

I forbindelse med kartleggingen tas det gjerne bilder av ulovlighetene. Deretter sendes det til sidemannskontroll og prioritering, forklarer Lunde. – Ved etterkontrollen sjekkes det om tiltaket er søknadspliktig eller ikke. Vedkommende som gjorde denne jobben hos oss kartla 1 500 eiendommer på 6 måneder, og en annen tok sidemannskontrollen. Kommunen har dratt rundt med byggetilsynsbilen for å gjøre besiktigelser av ulovlighetene. – Det er viktig at de som skal jobbe med ulovligheter har gode verktøy. Men det er en gang slik at dialog og kommunikasjon er det viktigste. De aller fleste skjønner at tiltaket deres er søknadspliktig. Fra kommunens side skal vi ha en åpen og god dialog med tiltakshaver, forteller Lunde og viser til at de ansatte som følger opp ulovligheter er både godt vant med, og trent på, konflikthåndtering. Dersom ikke god dialog og veiledning vinner frem har kommunen sanksjonsmuligheter som kan brukes. Karmøy har både økonomiske sanksjoner og fjerning av tiltaket på eiers regning i verk-

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

tøykassa. – Fjerning av tiltaket på eiers regning er bare gjort to ganger det siste halvåret, så i praksis er det bare noen ytterst få som som kan være vanskelige å ha med å gjøre, forteller Lunde.

er litt for stor, så er det ikke i utgangspunktet deg vi i er ute etter, men vi skal passe på strandsonen og sørge for en så enhetlig forståelse av loven som mulig.

– Vi hadde et skrekkeksempel med en tiltakshaver som hadde fått avslag på bygging av en enebolig. Ikke bare bygde vedkommende eneboligen, men satte også opp to garasjer sammen med boligen. I et LNF-område, flirer en lettere oppgitt planog bygningssjef: – Det kan oppleves som demotiverende når det er totalt fravær av forståelse for lovverket.

Kommunen har også et mål om å være enda mer til stede på byggeplasser.

Nye ansatte på ulovlighetsoppfølging Med et gebyrregulativ som frigjør midler til tilsyn og ulovlighetsoppfølging, et fremoverlent kommunestyre og kartlagte ulovligheter setter Karmøy kommune i gang. Kommunen ansetter nå to nye personer på ulovlighetsoppfølging. Lunde mener et optimistisk anslag er at hver saksbehandler håndterer 100 ulovligheter i året. – Jeg håper at når vi nå begynner på de mest alvorlige, så får vi en positiv synergieffekt, i form av at det kommer søknader på tiltak som er ulovlige eller i gråsonen, sier Lunde og presiserer: – Dersom du har bygget en terrasse som

– Bedre planer fører til at man trenger færre ressurser på byggesak, som igjen frigjør ressurser til planarbeid og ulovlighetsoppfølging. Opplæring av innbyggere og folkevalgte Det er hovedutvalget for teknisk og miljø som behandler klagesaker etter vurdering av dispensasjon. – Vi har brukt mye tid på dispensasjoner og vurderingene av disse. Min opplevelse er at hovedutvalget aldri har vært bedre enn det er nå. Lunde er stolt av både politikere og ansatte, som har fått mange henvendelser fra innbyggere. – Å drive med ulovlighetsoppfølging, tilsyn og vurdering av dispensasjoner er ikke alltid en populær oppgave, men viktig. Man må gjøre folk oppmerksomme på hva som er lov og ikke, avslutter Lunde.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Med Lundheim folkehøyskole som nærmeste nabo og Moi sentrum i bakgrunnen ligger det nye, utvidede vannverket til 13 millioner kroner majestetisk plassert i kommunen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Sør-Rogalands nye vannfabrikk:

Moi vannverk

Vi har tatt turen til Rogaland. Midtveis mellom Kristiansand og Stavanger ligger Moi, kommune senteret i Lund kommune. Med sine 3 200 innbyggere grenser Lund til Sirdal, Flekkefjord, Sokndal og Eigersund. I kommunen er det en aktiv landbruksnæring og i tillegg er Lund kjent som en industrikommune hvor andelen industrisysselansatte er blant de høyeste i landet.

øyt fargetall i vannet skyldes vanligvis enten organisk materiale eller jern. Det er først og fremst et bruksmessig og estetisk problem. Drikkevann skal helst være fargeløst. Høyt innhold av humus, jern eller mangan gir høyt fargetall og en gul, gulbrun misfarging av vannet. Martin Skulevold har 42 års erfaring fra kommunen og

er driftsoperatør på det nye anlegget. På spørsmål om fargetall viser han til at det tidvis var høye tall. Spesielt på våren og høsten.

– Fargetallet kunne tidvis være over 25. Drikkevannsforskriften forutsetter at vannet ikke skal ha høyere fargetall

enn 20 når vannet leveres til forbruker, forteller Skulevold. Det nye vannverket er en utvidelse av det gamle vannverket fra -91 og har Heiavannet som kilde. – Nå har vi vann med fargetall på 21 til 25 inn, og fargetall 3 til 4 ut til abonnent, forteller han.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Nye Moi vannverk Byggeperiode 2020 – mai 2021 Totalinvestering 12,8 mill kr eks mva Bygg 220 m2 BYA Nytt utvidet bygg 87,8 m2 bruksareal 121 m2 bebygd areal Prosesshall 200 m2 BRA Kontorer/møterom etc: 20 m2 Inntaksledning for råvann 315 mm Høydebasseng 1 000 m3 Kapasitet Qdim råvann Fargetall inn PH- råvann inn Qmaksdim rentvann Fargetall ut PH – rent vann forbruker

Prosjektledelsen er godt fornøyd med igangkjøringen av det nye vannbehandlingsanlegget, og får gode tilbakemeldinger fra innbyggerne i kommunen. F.v.: Martin Skulevold (driftsoperatør/rørlegger), Torbjørn Eik (driftsoperatør/fagarbeider) og Ingemar Bjerga (prosjektleder og ingeniør). Foto: Kjell M. Jacobsen

PH-verdiene – PH-verdiene har hele veien vært gode. I dag har vi råvann inn med en PH-verdi på 5,18, og sender PH-verdi 7,61 ut på nettet til forbruker. Entrepriseform, drift og vedlikehold Kommunen har hatt to entrepriser ute for prosjektet, en for bygg og en for maskin og prosess. – Det har fungert veldig bra. Vi er fornøyde med leverandørene og hele prosessen har gått tilnærmet knirkefritt.

I valg av prosessmetode er det flere alternativer, men Skulevold forklarer at de kun så på to alternativer: Marmor og sandfiltrering. På spørsmål om hvordan de landet på sandfilter svarer Skulevold at størrelsen på kommunen spiller inn. – Vi er en liten kommune, så vi måtte ha en løsning som var lett å drifte og vedlikeholde. Vi har hatt noen studieturer for å se på ulike anlegg, og der vi høstet mest erfaring var Åseral vannverk

70 l/s 21 5,18 40 l/s 3 7,50

Dynasand Sandfilter-anlegg : 4 stk. tanker egenvekt filter (vann og sand): 47 tonn per sandfiltertank

og Skidvann vannverk i Farsund kommune, forklarer han. Produksjonsmessig fungerer det nye vannverket med råvann inn, deretter sandfiltrering, lut og vannglass, og til slutt UV-behandling før det sendes ut på nettet til abonnent. Kommunens eneste høydebasseng (1 000 m3) er plassert under bakken og ligger høyere opp i terrenget ca. 100 meter fra vannbehandlingsanlegget.

KAESER KOMPRESSORER har levert trykkluftanlegg til det nye vannverket på Moi, og ønsker å gratulere Lund Kommune med nytt vannbehandlingsanlegg.

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Vi gratulerer Lund kommune med det nye vannbehandlingsanlegget.

Normatic AS har levert driftskontroll til Moi Vannbehandlingsanlegg

Dynasand-systemet med kontaktfiltrering og tilsetting av fellingskjemikalier fungerer veldig godt. Behandlingen har gitt klart vann med fargetall mellom 3 og 4 til abonnentene. Foto: Kjell M. Jacobsen

Vannprøver blir tatt annenhver uke i Moi for å sikre god kvalitet. – Sørlandet har jo alltid hatt godt drikkevann med Mandal kommune i spissen. Når vi nå har fått nytt anlegg, ser vi frem til å stille opp neste gang Norges beste drikkevann skal kåres.

Prosjektkostnad Ingmar Bjerga har vært prosjektleder for nye Moi Vannverk. Prosjektet er styrt inn under rammen på rett over 15 millioner kroner. – Det opprinnelige budsjettet var på 15,3 millioner, men det er blitt lavere enn det. Vi ender på omtrent 13 millioner kroner totalt, forteller han. – Vi har bare operert en måneds tid

NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no

med det nye vannbehandlingsanlegget, men tilbakemeldingen fra innbyggerne er at det er et mye bedre vann de får nå. Fargen på vannet er borte, så alle er fornøyde, forteller Bjerga. På spørsmål om Lund kommune har råd til andre svarer veteran Martin Skulevold kvikt, og med et smil: – Må bare bygge sandfilteranlegg. Det anbefales på det varmeste.

Dynasand er et effektivt og vedlikeholdsvennlig kontinuerlig spylende sandfilter for fjerning av farge/humus i drikkevann. Teknologien gir svært gode resultater også ved tertiærrensing og fosforfjerning.

Kontakt oss for en fagprat: www.nordicwater.no

Idrettsvegen 144, 5353 Straume • Tlf. 406 22 225

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Dypstabilisering Har du en vei som trenger nytt bærelag? - En grusvei som må forsterkes før dekkelegging, eller en vei som er ufremkommelig i teleløsningen? Dypstabilisering kan være løsningen.

Hvorfor dypstabilisere? -

Det er miljøvennlig Naturressurser spares Det reduserer veiens fremtidige vedlikeholdsbehov Det er svært effektivt Tredjepart berøres i liten grad Det er samfunnsøkonomisk gunstig

... fordi det er smart!

Dypstabilisering er et rehabiliteringstiltak for å utbedre svakheter og/eller forsterke veiens bærelag og gi veien lengre levetid. Ved dypstabilisering benyttes veiens materialer som utgangspunkt, vi snakker altså om gjenbruk på stedet! Metoden er både miljøvennlig og kostnadseffektiv. Vi har erfaringen og deler den gjerne - kontakt oss, så kan vi diskutere mulige løsninger for din vei.

Tlf: 959 79 120 E-post: post@dypstabilisering.no www.dypstabilisering.no

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Tina Kjensli Dyrseth Kommunikasjonsrådgiver Senter for et aldersvennlig Norge

− Å tenke aldersvennlig kan f eks. være å sette ut flere benker som innbyr til å komme seg ut og være del av lokalsamfunnet, forteller Anne Berit Rafoss, prosjektleder i Senteret for et aldersvennlig Norge. I Oslo kommune er det satt opp benker ved Sognsvann. Foto: Sindre Haarr

Aldersvennlige samfunn angår alle I 2060 vil hver femte innbygger her i landet være over 70 år. Aldersvennlig utvikling skal møte både utfordringene og mulighetene som knyttes til den aldrende befolkningen. Dette er en tverrsektoriell tilnærming, der kommunalteknikerne spiller en viktig rolle.

ldersvennlig utvikling forsøker å skape samfunn som er tilgjengelige og inkluderende og som fremmer aktiv aldring. Det handler om hvilke boliger vi pusser opp og bygger, hvilke miljø vi skaper i byer og tettste-

der, transportløsninger og aktiviteter vi legger til rette for, og som passer en mangfoldig gruppe. Aldersvennlig utvikling er med andre ord ikke kun helse- og omsorgssektorens ansvar, her må alle sektorer kobles på, forklarer

Anne Berit Rafoss, prosjektleder i Senteret for et aldersvennlig Norge. De eldre er en mulighet I dag står det fire yrkesaktive bak hver pensjonist. I 2060 er tallet to. At den

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

demografiske utviklingen byr på utfordringer, det er det ingen tvil om. Sett fra et helsepolitisk ståsted vil vi ikke ha råd til helsepersonell med nødvendig kompetanse til å levere helse- og omsorgstjenester slik vi gjør i dag. Regnestykket går rett og slett ikke opp. − Det faktum at vi blir flere eldre i antall, men også som andel av befolkningen har lenge vært omtalt misvisende som «eldrebølgen». For dette er ikke en bølge. Det går ikke over. Denne utviklingen kommer til å fortsette, understreker Rafoss. − Men den aldrende befolkningen er ikke kun en utfordring, den er også en stor mulighet, mener Rafoss. − Eldregenerasjonen har mye å bidra med i form av kunnskap og erfaringer. Ettersom vi lever lenger, vil vi kunne bidra i flere år. Det gjelder både i arbeidslivet, men også etterpå gjennom samfunnsengasjement og frivillighet. Vi må tenke på hvordan vi skal planlegge boliger og nærmiljø fremover slik at vi kan bo hjemme lengst mulig, og ikke minst være inkludert og involvert i aktiviteter der vi bor. Det betyr også at vi må lytte til de eldre. Medvirkning er sentralt Rafoss forteller videre at nettopp med-

virkning er en av nøkkelfaktorene for å lykkes med aldersvennlig utvikling. For hvilket samfunn ønsker vi for de som er eldre nå og for fremtidens eldre? − Ved virkelig å ta med eldre i planlegging og utvikling av samfunnet, får vi god innsikt i behov og ønsker. Inkluderer vi innbyggerne i større grad i samskaping og lokal kunnskap, kan vi utvikle enda bedre løsninger og se flere muligheter. − Vi må også tenke mer sambruk og samlokalisering når vi pusser opp og bygger nytt, legger Rafoss til. Enkle grep utgjør en stor forskjell At utviklingen av aldersvennlige lokalsamfunn er en tverrsektoriell tilnærming, betyr at plan, vei og park kan gjøre vel så mye som kultur, frivillighet og folkehelse. − Å tenke aldersvennlig kan være alt fra å sette ut flere benker som innbyr til å komme seg ut og være del av lokalsamfunnet, til at det blir del av en områdeutvikling som går over lengre tid og som involverer større utbygginger, uteområder og samfunnsutvikling.

− Her kan man bygge på det som allerede har vært gjort eller gjøres i sin kommune, og invitere til samskaping og samarbeid på tvers av avdelinger og sektorer for å gjøre kommunene enda litt mer aldersvennlig i årene som kommer. Aldersvennlig, ikke eldrevennlig Det å gjøre samfunnet mer tilgjengelig og inkluderende for de eldre, vil også komme andre aldersgrupper til gode. Av den grunn snakkes det derfor om aldersvennlig, og ikke eldrevennlig. Det at vi blir mange flere eldre, betyr at det må gjøres noen særlige grep rettet mot de fra 65 år og over. − Om vi klarer å skape boliger der vi kan bo i så lenge vi ønsker. Om vi lykkes med å utvikle uteområder som er tilgjengelige og som fungerer som møteplasser, ikke bare for eldre, men på tvers av generasjoner. Om vi også har transportløsninger som gjør at vi kan komme oss dit vi vil, når vi vil og har aktiviteter som reflekterer mangfold – da har vi gode aldersvennlige samfunn der vi kan leve et godt liv hele livet, avslutter Rafoss med et smil.

Rafoss mener at dette ikke må være noe nytt eller veldig stort.

Tilgjengelige toaletter i rekreasjonsområder og parker. Her ved Sognsvann i Oslo. Foto: Sindre Haarr.

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Vigleik Winje Leder for byog samfunnsutvikling Karmøy kommune

Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges

limaendringene gjør at vi raskt må omstille samfunnet mot en mer bærekraftig fremtid. Helt sentralt for hvorvidt vi lykkes med snuoperasjonen er kommunens rolle som samfunnsutvikler. Få aktører, om noen, har flere fingre med i spillet: Det er kommunen som bestemmer hvor og hvordan lokalsamfunn utvikles. Med andre ord hviler det en tung byrde på skuldrene til lokalpolitikerne våre. Det de gjør i dag har betydning for fremtiden.

BREEAM-sertifiseringer, lavkarbonbetong og andre forsøk, må vi huske på at den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges. Forstå meg rett, jeg er veldig ofte for ny fortetting og bygging i byene og tettstedene våre. Men det hviler et særlig ansvar til å vise edruelighet, på dem som har den største porteføljen (kommunen): De bør alltid vurdere om de kan unnvære nye kvadratmetre, og heller nytte arealene de allerede har på en mer effektiv måte.

Det er nesten hevet over enhver tvil at en fornuftig arealpolitikk er det mest effektive klimatiltaket en kommune kan iverksette. Vi må sørge for at lokalisering av bolig, handel og næring i størst mulig grad genererer minst mulig utslipp. Samordnet areal- og transportplanlegging er heldigvis, snart, blitt allmennkunnskap. Men hakk i hel på arealpolitikken, som klimatiltak, følger kommunens rolle som eiendomsutvikler og eier.

Jeg forstår at det er stas å åpne nye bygg. De vitner om investeringsvilje, fremskritt, utvikling og handlekraft. Likevel tror jeg vi må øke fokuset på to sentrale strategier som i sum kan gi bedre økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft: rehabilitering og sambruk. Gjenbruk, transformasjon eller rehabilitering bør være første tanke når et arealbehov melder seg. For det første er eldre bygg ofte av god kvalitet, og energistandarden lar seg forbedre slik at de kommer positivt ut når klimaregnskap skal gjøres opp. For det andre ser vi altfor ofte at eldre skoler eller barnehager erstattes av nye bygg – uten en tanke for hva man skal gjøre med dem som står tilbake. På den måten får man et dobbelt sløseri: Det gamle bygget får ingen ny funksjon og det nye bygget må bygge alle kvadratmeterne på nytt.

Naturlig nok er kommunen oftest den største eiendomsaktøren i sin kommune. Vi har alle tilbrakt store deler av livet i kommunale bygg, være seg barnehager, skoler, idrettshaller, ungdomsklubber, helsestasjoner eller gamlehjem. Kommunen må nødvendigvis ha en stor eiendomsportefølje for å levere et godt tjenestetilbud, men det er kanskje på tide at vi får mer ut av hvert enkelt bygg? Særlig når vi vet at eiendoms- og byggebransjen bidrar med ca. 40% av verdens klimagassutslipp. På tross av utslippsfrie byggeplasser,

Sambruk er et annet altfor lite brukt grep i offentlig sammenheng. I dag er det null problem å fikse tilgang til bygg ved å installere digitale låser og bookingsystem. Det praktiske lar seg lett

Vigleik Winje, leder for byog samfunns utvikling, Karmøy kommune. Foto: Haakon Nordvik.

løse, men det er mentaliteten som må endres. Vi har så mange fastlåste ideer om hvilke funksjoner som hører til i hvilke bygg. Tenk bare på hvor mange kvadratmeter som står ubrukte etter klokken halv fem. En utfordring er at vi bygger spesialiserte bygg med helt spesifikke krav, som gjør at de ender opp som monofunksjonelle øyer spredt rundt omkring. Ta idrettshaller som et eksempel: I Norge er det krav fra spillemiddelfondet som gjør at landet pepres med industrihall-lignende klosser spesialtegnet for å optimalisere forholdene for idretten. Med litt mer velvilje og tilpassing kunne disse byggene like gjerne inkludert rause arealer hvor unge kunne gjort lekser, eller bare hengt ut. Med litt mindre spesialiserte arealer kunne teatergrupper, dans,

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

e-sport eller pensjonistforeninger blitt en naturlig del av livet inne i huset. Vi må se på de funksjonene vi har med nye øyne: En periode etter suksessen Litteraturhuset i Oslo ble etablert, var det mange kommuner som ønsket seg et nytt litteraturhus på sitt sted. Etter litt tankevirksomhet fant man vel ut at de fleste steder hadde et litteraturhus, men de het bibliotek. Bibliotekene har i dag fått en annen funksjon enn de hadde for 30 år siden: De er møtesteder med debatter, kulturarrangement, podcast-studio og mye mer. Etablerte funksjoner kan utfordres og endres til det bedre. Kunne barnehager vært planlagt kombinert med sykehjem? Kunne kommunestyresalen blitt brukt som yogasal? Det er kun fantasien som begrenser mulighetene. Et annet aspekt ved sambruk er at vi må tenke på byen eller stedet som ressurs. Skal virkelig en kommune møte et behov med et nytt dedikert bygg til en funksjon, hvis man kunne møtt omtrent det samme behovet ved å endre bruken av eksisterende bygningsmasse? Dette er hverken god miljø- eller bypolitikk. Trenger alle kontorbygg en egen kantine, når byen har kafeer? Må alle avdelinger ha egne kontorlokaler til alle sine ansatte? Mye tyder på at vi går mot en arbeidshverdag preget av enda mer fleksibilitet og ønsker om å sitte sammen med andre relevante aktører for en periode – da trengs det tilgang på såkalte co-working spaces og midlertidige kontorer. Sambruk, digitalisering og delingsøkonomi gjør at vi i dag kan få mye mer ut av mindre – men da må mentalitet endres og spesialbehov tilpasses andre behov og ikke rendyrkes som i dag. Oppfordring: Start alltid ut med å spørre om vi kan unngå å bygge nytt. Hvis vi likevel trenger mer plass: Kan vi rehabilitere, transformere eller utvide eksisterende bygningsmasse? Etabler ambisjonen om at offentlige bygg alltid skal fylle mer en de lovpålagte funksjonene: Ha ambisjon om at hvert bygg skal være robust, møte flere behov og støtte opp om en bærekraftig utvikling.

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Terje Dalgård Eiendomssjef Rælingen kommune terje.dalgard@ralingen.kommune.no

Den spesielle kommunen Vi som jobber i offentlig forvaltning har et fenomenalt utgangspunkt for samarbeid. Vi har det samme samfunnsoppdraget og målgruppene våre er definert slik at vi ikke konkurrerer om kundene. Likevel så hører en litt for ofte at «Nei, deres metode passer ikke for hvordan vi gjør det» eller «Nei, vi må endre det for at vi skal kunne bruke det». Eller av og til hører en rett slett bare at «Nei, vi er så spesielle at vi og må gjøre det på vår egen måte». Men er vi egentlig så spesielle?

ommunesektoren har ansvar for et bredt spekter av velferdsoppgaver som fremgår av ulike lovverk. Opplæringsloven, barnehageloven, planog bygningsloven, tekniske forskrifter, for å nevne noen. Å drive en kommune er en særdeles kompleks oppgave. Forutsetningene for gjennomføring vil alltid være litt forskjellig, og det vil alltid være behov for forskjellig prioritering fra en kommune til en annen. Likevel er oppdraget likt for alle kommuner. Vi har alle det samme samfunnsoppdraget. Og da undres jeg jo på; hvorfor er vi ikke enda bedre til lære fra hverandre? Hvorfor er det så viktig at vi lærer mer fra hverandre? Det er nokså ubestridt at kommunene må effektiviseres dersom vi skal klare å opprettholde gode tjenester i tiårene som kommer. Styring av offentlige virksomheter fordrer noen andre strategiske styringsverktøy enn private, samt noen andre tilnærminger som kan være utfordrende med tanke på å måle gevinsten av effektiviseringsarbeid. Men vi konkurrerer ikke, og det er et fortrinn når vi skal finne smartere måter å arbeide på. For å jobbe smartere, det

må vi. Det finnes ingen plan B dersom vi ikke klarer å bli bærekraftige. Hvilke verktøy har vi? Skal vi klare å bli bærekraftig gjennom riktig balanse mellom kvalitet, økonomi, og klimagassutslipp er det to verktøy vi ikke kommer utenom. Punkt 1: Vi må ta i bruk digitale hjelpemidler slik at vi i fremtiden kan gjøre de samme arbeidsoppgaver med mindre økonomiske ressurser og klimagassutslipp enn vi gjør i dag. Der må vi også bruke stordata i større grad, slik at vi kan nyttiggjøre maskiner til å lage bedre beslutningsgrunnlag når vi skal ta våre valg. Min undring er ikke hvorvidt vi har sett nødvendigheten av digitalisering, fordi min opplevelse er at det er en unison enighet at det er nødvendig. Både private og offentlige aktører jobber mye med dette. Men, det er ikke å jobbe smartere hvis vi lager digitale systemer som er spesialtilpasset hver enkelt kommune. Det fører oss videre til neste punkt. Punkt 2: Vi må standardisere hvordan vi jobber, på riktig nivå. Hvis vi har overordnede prosessbeskrivelser som kan

Terje Dalgård, eiendomssjef, Rælingen kommune. Foto: Rælingen kommune

repeteres fra gang til gang kan vi evaluere egen gjennomføring, og dermed kontinuerlig forbedre oss. Dette er kjent tema for de fleste, og noe mange arbeider med. Men, siden vi alle har det samme samfunnsoppdraget må vi se hvordan andre har forbedret den samme prosessen, som på overordnet nivå er lik vår egen. Vi har et enormt

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

kunnskapsgrunnlag for å ta gode valg, og dermed også forbedre vår egen drift. Her ligger den store gevinsten. Vi må bort fra tankesettet om at «vi er så spesielle at vi må gjøre det helt på vår egen måte». Det blir ikke engang som å sammenligne epler og bananer, det blir som å sammenligne epler og pannekaker. Helt konkret, hvis en kommune kan lage en smart løsning på innsending av byggesøknader, hvorfor i all verden mener vi andre at vi ikke skal kunne bruke den samme løsningen? Hva er det som gjør at vi tror vi må ha det på akkurat vår måte? Og hva er det som gjør at når vi utvikler systemer så lager vi de til en viss grad spesialtilpasset til oss selv, kanskje attpåtil med et detaljnivå som krever mye administrasjon å vedlikeholde? Svaret er jo at vi opplever at det faktisk gir mer gevinster, og isolert sett og akkurat her og nå, kan det være riktig. Mitt poeng er at det er suboptimalt fordi det er dyrt dersom alle skal lage sine egne systemer og prosesser. I tillegg betyr det at døren for å lære av hverandre bare står på gløtt. Med stadig økende press for effektivisering innad i egne organisasjoner har jeg stor respekt for at det er lett å prioritere sin egen drift. Dersom alle tar ett steg i retningen av samhandling og samarbeid, så vil vi alle få store gevinster av det. Det er også fort gjort å tenke at det må staten ta ansvar for. Jeg tenker at vi kan begynne med oss selv, og så vet vi at det også jobbes med dette både fra sentrale myndigheter og i det private. Riktig nivå på dokumentering av prosesser En mulig fallgruve når vi skal standardisere, eller dokumentere instrukser og retningslinjer, er at det blir for detaljert, i streben etter å være konkret. Det bør vi være veldig bevisst på, fordi jeg mener det begrenser muligheten for å gjøre samme oppgave smartere neste

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

gang. Dermed begrenses mulighetene eksempler hvor både kommuner og for kontinuerlig forbedring i egen orga- andre statlige virksomheter samarbeinisasjon, ikke minst det uorganiserte der. Smart Digital Eiendomsledelse er forbedringsarbeidet som pågår hver et av disse. Her har både kommuner eneste dag. Misforstå meg rett; vi har og andre offentlig virksomheter gått bruk for instrukser og sjekklister, men sammen om å standardisere overordnede krav til digitale realiteten er vel at systemer. Et annet de fleste av oss har så mange av dem «Vi må komme dit at vi kan eksempel er NKF sin nettverksgruppe for at noen ganger blir sammenligne gule og bygg og eiendom i sjekklistene et mål i seg selv. røde epler, og ikke være Osloregionen. Her der hvor vi sammenligner jobbes det både med å standardisere hvorVi er avhengig av epler og pannekaker» dan vi skal bestille at alle tenker, og klimagassregnskap, implementerer, hvordan vi skal jobbe kontinuerlig forbedring i alle ledd. Fra de som sitter i med arealeffektivitet og ikke minst starten på en prosess til de som faktisk hvordan vi skal få bedre kontroll på utfører jobben. Kun da tror jeg vi klarer vedlikeholdet vårt. Alt dette er med å å utnytte hele organisasjonenes evne legge til rette for at vi kan sammenligne til kontinuerlig forbedring. Detaljerte oss. Da får vi også relevant erfaringsoinstrukser kan være til hinder for dette, verføring, fordi vi blir i stand til å korfordi vi låser oss til hvordan det var rigere våre egne prosesser ut fra andre riktig å gjøre det i går. Det andre er at sine erfaringer på sine prosesser som detaljerte instrukser og sjekklister kre- er tilnærmet like våre egne prosesser. ver veldig mye vedlikehold. Virkeligheten er at de fleste kommuner ikke har Selv om mye går bra i kommune-Norge kapasitet til dette, dermed blir instruk- og det er imponerende hvordan de sene fort utdaterte. Utdaterte instrukser komplekse oppgavene løses og priorikan potensielt være verre enn å ikke ha teringene gjøres i det daglige, så er det dokumenterte instrukser i det hele tatt. mer enn nok å jobbe med. Vi skal bygge infrastruktur med riktig kapasitet, samt For å oppsummere litt: vi må standar- opprettholde langsiktig, riktig kvalitet diseres. Og standardiseringen må være på den infrastrukturen. Samtidig skal på et konkret overordnet nivå, og ikke vi bidra til å redusere klimagassutslippå detaljnivå. Vi må bort tankegan- pene og drifte økonomisk effektivt. For gen om at vår kommune er så spesiell å nevne noe. i forhold til andre kommuner og vi må samarbeide om hvordan vi løser oppga- Et samfunnsoppdrag vene våre. Detaljer om utførelse må så Vi har i utgangspunktet akkurat det være opp til hver enkelt. Ikke bare hver samme oppdraget alle sammen, og da enkelt kommune, men på riktig nivå for er det innlysende at samarbeid er nøkhver enkelt ansatt i virksomhetene. Her kelen. Er det krav til nye digitale systemener jeg at vi har en liten utfordring mer så må vi samarbeide. Skal vi effekmed tanke på Standard Norge sitt detal- tivisere arealene våre, så må vi se til jnivå i standardene. Dette fordi graden de som får det til. Skal vi lage noe nytt, av detaljnivå gjør det utfordrende for så må vi se over kommunegrensen for mange å følge standardene i egen drift. samarbeid. Deretter må vi dele resultaFaren er da at ingen av elementene i tene våre. standarden blir fulgt. Fordi vi konkurrerer ikke og vi har det samme samfunnsoppdraget, selv om vi Mye bra arbeid pågår Heldigvis finnes det mange gode alle egentlig er litt spesielle.

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Styreleder i NKF veg og park, Rita Regbo (t.v.) sammen med rådgiver for fagforumet Andreas Birkeland. Foto: NKF

Fra veg og trafikk til veg og park Norsk Kommunalteknisk Forening tar nå grep for å sikre økt fokus på alle kommunaltekniske fagområder, og endrer derfor navn på fagfora veg og trafikk. Bakgrunn for endringen I NKFs overordnede strategiplan står foreningens fokusområder beskrevet som: • Bygg og eiendom • Byggesak • Plan og miljø • Infrastruktur i grunn • Veg og uteområder Fokusområdene har hvert sitt fagfora (eks. infrastruktur i grunn) med hvert sitt fagstyre som setter opp årlige planer for faglig aktivitet. Fokusområdet

veg og uteområder hører hjemme hos fagfora NKF veg og trafikk. Der ser vi at navnet kan ha vært noe forvirrende. Fagstyret for NKF veg og trafikk fremmet derfor en sak for hovedstyret i foreningen våren 2021 som gikk ut på å endre navnet på fagforumet. Det er selvsagt ikke en enkel avgjørelse å endre et innarbeidet navn som NKF veg og trafikk, men vi er sikre på at avgjørelsen er riktig, fremtidsrettet og vil legge til rette for en bredere aktivitet i foreningen. Vi kan oppsummere det kort med at vi

slår sammen «veg og trafikk» til «veg» og legger til det grønne ordet park, og vil da inkludere alt kommunen har ansvar for utendørs. Ordet park er tradisjonsrikt og ikke minst ofte forbundet med noe positivt. Vi har også vektlagt det faktum at begrepet er gjenkjennbart i mange kommuners organisering. – Hovedfokuset for fagstyret skal være å ivareta både veg og uteområder. Basert på det ønsket fagstyret og se på en endring av navnet, slik at vi kan få frem at vi

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

også jobber med parker, grøntområder, bytrær, friområder, badeplasser og så videre, forteller Rita Regbo som er styreleder, NKF veg og park. Veien videre Fagstyret skal sammen med administrasjonen nå legge opp en plan for aktivitet for de kommende årene. Foreningens strategiplan skal revideres og behandles på landsmøte i 2022, og det er naturlig at aktivitetene innenfor veg og park er forankret i denne. NKF representerer over 95 % av norske kommuner og skal sørge for et godt tilbud til små, mellomstore og store kommuner i alle deler av landet. – Vi skal fortsatt ha fokus på veg ved å opprettholde og videreutvikle det gode arbeidet som gjøres her. I tillegg skal vi få til «en heil haug» av spennende aktiviteter innen alt kommunene foretar seg i sine uteområder. Med andre ord; mye god kunnskapsutvikling og kompetansedeling innen det vi har definert som park, forteller rådgiver for NKF veg og park, Andreas Birkeland. Vi gleder oss til fortsettelsen.

Styreleder i NKF veg og park, Rita Regbo, her under filminnspilling i Skien kommune der hun til daglig er enhetsleder for drift av veg og park. Foto: NKF

NYSGJERRIG PÅ BYGGING I MASSIVTRE? Lær det grunnleggende i vårt E-læringskurs utviklet i samarbeid med SINTEF Byggforsk.

♦ Bruksområder ♦ Bygningsfysikk og klimaskall ♦ Brannegenskaper, lyd og akustikk ♦ Dimensjonering og montering

MASSIVTRE

www.byggmesterskolen.no

E-læringskurs

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk Kjell.Jacobsen@kommunalteknikk.no

Det nye vannverket på 3 800 m2 ved Hovemoen ligger på en høyde rett nord for Lillehammer sentrum, med flott utsikt over Mjøsa. Nærmeste naboer er Forsvaret og Litra grusforretning AS. Foto: Kjell M. Jacobsen.

Nye Lillehammer vannverk – Vi bygger et 250 millioner kroners vannverk for 40-60 år frem i tid. Da må man også tenke på hvordan forbruket vil bli i fremtiden. Dette anlegget er det mulig å utvide med 40%, samt påkoblingsmuligheter flere steder for reservevanns forsyning, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen.

et er en kjent sak at Lillehammer kommune for 10 år siden fikk påvist noe høye manganverdier i forbindelse med vannprøver. Vannkilden er fem grunnvannsbrønner fra løsmasser, og sett bort fra manganen er det god vannkvalitet med en PH-verdi under 5.

– Mattilsynet ba kommunen om å vurdere tiltak og satte i første omgang en frist på tre år, som senere er utvidet med to nye treårsperioder. Nåværende dispensasjon går ut nå i 2021. Tilsynet er kjent med prosessen og har gitt oss dispensasjon for to nye år til 2023. Det er et mål å komme innenfor kravet, forteller prosessingeniør Marie Fossum.

Mangan har ingen helserisiko med de måleverdiene som er registrert fra vannkilden: – Mangan byr dog på utfordringer ved avleiring på rørvegger som avløses ved trykkstøtte og brå variasjoner i vannmengde ved vedlikehold og spyling i ledningsnett og høydebasseng. Noen kaller det «bomber», da det skjer plutselig og er vanskelig å forutse, fortsetter hun.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Nye Lillehammer vannverk

Kommunen har spyleplaner for vedlikehold hvert år, men værendringer på sommeren som fører til stort vannforbruk gjennom for eksempel hagevanning kan by på problemer. – Vi får tilbakemeldinger om ubehag ved matlaging og dusjing. Spylingen reduserer mengden mangan i drikkevannet, men vi trenger den neste toårsperioden etter oppstarten av det nye vannbehandlingsanlegget til forbedringer, både av ledningsnettet og høydebasseng, forteller prosessingeniøren.

– Det er populært med samspill blant entreprenørene, men vi så tidlig at dette prosjektet ville inneholde så mye nytt for vår drift at vi måtte sikre at vi ikke havnet i beslutningsprosesser under tidspress. Vi valgte derfor å detaljplanlegge selv og hentet inn referanser og kunnskap fra tilsvarende anlegg, forklarer han.

Entreprise Lillehammer har hatt to utførelsesentrepriser på prosjektet. En byggeteknisk entreprise (inklusive elektro og VVS) med koordinering og en prosessteknisk entreprise (inklusive automasjon).

Målsetningen var å høste mest mulig erfaring, og basert på den kunnskapen danne seg et bilde av hvordan de så for seg det nye vannbehandlingsanlegget.

Kommunen startet med maskinprosessen først, for deretter å kunne dimensjonere hvilken bygningsstørrelse som trengtes. – I 2016 arrangerte vi en mini-konkurranse på rammeavtale med konsulentfirmaene. Der konkurrerte de om å lage et forprosjekt hvor de oppsummerte hva som hadde vært blitt gjort tidligere opp mot 2017-regelverket, med krav, forventing til vannbehandling, forsyning og sikkerhet. Konkurransen innholdt også detaljprosjektering av anlegget og bygget, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen.

Prosjektgruppa har vært på Nesodden, Hønefoss og Ringsaker i tillegg til anlegg i Sverige.

– Dette hadde vi ikke hatt mulighet til om vi utelukkende hadde bygd på samspill med entreprenørene. – Det er en veldig tradisjonell måte å gjøre det på, men alt i alt tror vi at vi har funnet den riktig måte å løse utfordringene på. I bygget har vi flater og volumer ledige som vi kan disponere etter behovsutvikling. Blant annet har vi lagt til rette for at vi i oppstartsperioden benytter oss av kontorer i bygget. På sikt er ikke dette et fast arbeidssted for driftspersonell, men mer for tidvis tilstedeværelse for oppsyn og kontroll, sier Olaussen. Plasseringen av anlegget Det har vært to forskjellige konsulent-

Total investering Tomteareal Byggeperiode

250 mill kr. 25 000 m2 juni 2019 – mai 2021

Byggtekniske opplysninger Bebygget areal 3 800 m2 Prosessrom: 1 826 m2 Administrative arealer 400 m2 Garasje: 76 m2 Nøkkeltall Prøvestart for anlegget sommeren 2021 PH - rent vann forbruker 7,8 i dagens vannverk Produksjonskapasitet: Qdim råvann 174 l/s Qmidlere rentvann 130 l/s Qmaksdim rentvann 200 l/s Produksjonstanker Oksidasjonsbasseng 2 stk à 200 m3 Sandfilterbasseng 8 stk à 85m3 Spylevannsbasseng 1 stk à 200m3 Rentvannsbasseng 2 stk à 2 000m3 Spyleslambasseng 2 stk à 208m3

selskaper som har evaluert plassering og kommet med forslag til en løsning for mangan-problematikken. Det første konsulentselskapet la frem en plan i slutten av 2013 der det ble skissert å oppgradere nåværende anlegg i Korgen med en løsning for manganreduksjon. To år senere ble det laget et forprosjekt, også med målsetting i oppgradering av nåværende anlegg i Korgen. Hovedmålsetting og prinsippet har fra dag én vært oksidasjon med kaliumpermanganat for å fjerne mangan.

Enwa PMI takker for oppdraget og gratulerer Lillehammer kommune med nytt vannverk. Vi har levert maskinelle og prosesstekniske installasjoner– rørsystemer, ventiler, pumper, UV, blåsemaskiner, filtersystem samt elektroinstallasjon, tavler og automasjon. www.enwa.no

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Prosjektgruppen som de siste fem årene har jobbet med å klargjøre det nye moderne vannbehandlingsanlegget er fra venstre: Lars Philip Olaussen (prosjektleder utbygging), Marie Fossum (prosessingeniør tekniske anlegg) og Torbjørn Lomsdalen (driftsleder tekniske anlegg). Foto: Kjell M. Jacobsen

I 2016 skiftet kommunen til et nytt konsulentselskap. – Anlegget har vært under vurdering lenge. Etter pålegget fra Mattilsynet i 2012 har vi hatt mange runder og utredninger på hvilket anlegg som skulle bygges og hvor det skulle ligge. Av flere grunner valgte vi å bygge nytt, men å beholde våre eksisterende fem grunnvannsbrønner som vannkilde. Vi fant en egnet tomt som var nær vannkilden og tok hensyn til høyde med tanke på Lågen og flomsikring, forteller prosjektleder, Lars Philip Olaussen. – Kostnadsmessig var det ikke store forskjeller mellom å bygge nytt eller å utvide og fornye eksisterende vannbehandlingsanlegg. Det å bygge nytt uten noen begrensninger er det beste for alle, forklarer han. Neste utfordring blir omkoblingene av grunnbrønnene som skal gjøres til høs-

ten. – Vi planlegger i disse dager å ha prøvedrift med testing av en brønn for å være trygge på at alt fungerer som det skal. Deretter skal vi koble på brønn for brønn og kvalitetssikre driften, forteller Olaussen. Produksjonsprosessen – Det første vi gjorde etter pålegget fra Mattilsynet var å gjøre undersøkelser i lab samt test av anlegget ellers, forteller prosessingeniør Marie Fossum. – Det ble en periode også vurdert et ozonanlegg her, men vi stod på utbedring av eksisterende prosessbehandling ut fra en helhetsvurdering og et sterkt ønske om å ha nærhet til vannet med åpne vannspeil, forklarer hun. Det ble brukt konsulenter fra Sverige som hadde erfaring fra tilsvarende anlegg med grunnvann og høye manganverdier.

– Svenskene har erfaring med tilsvarende anlegg med grunnvann og mangan. Der har bruk av kaliumpermangan med etterfølgende sandfiltrering og UV-behandling løst problemet. Frem til 2014 hadde vi en produksjonsprosess hvor vi pumpet råvannet inn for lufting med lut i beredskap, før vi sendte vannet ut på nett, forteller prosessingeniøren. Etter 2014 har Lillehammer også hatt UV-behandling og fra 2021 tilsettes også kaliumpermangan. – På den måten blir det en mer omstendelig prosess nå, forklarer Fossum. Den nye vannbehandlingsprosessen vil ha følgende trinn: • Oksidasjon i to oksidasjonsbasseng med PH-justering, KMn04, innblanding, fordeling og lufting. • Sandfiltrering i åtte filetere for utskilling av manganoksid.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

• Filterspyling for fjerning av jern og mangan partikkelslam og regenerering med videre slambehandling. • UV-desinfeksjon (klordosering i beredskap) og til slutt videre i rentvannsbasseng.

regner med å starte prøvedrift i løpet av sommeren 2021, forklarer han.

Vannmålere Grunnet mange omkringliggende hyttefelt varierer bruken mye. Vanlige tall er i snitt 12 000 m3 per dag. Men ved høytid og høyt forbruk er vannverket oppe i 17 000 m3.

Tilsvarende vannverk På spørsmål om det finnes tilsvarende vannverk er det få som kan sammenlignes med nye Lillehammer vannverk.

– Den store variasjonen skyldes at vi leverer vann til Sjusjøen i tillegg til Hafjell og Øyer med hoteller. Normalt er 10 % av vannforbruket til nærliggende hyttekommuner. Vi er utsatt ved hagevanning og tørke på sommeren. Hittil har vi vært heldige med tilnærmet ubegrenset pumpekapasitet. Med den nye produksjonsprosessen, med 200 liter per sekund, vil det bli en begrensning i enkelte perioder. Kommunen har derfor vedtatt at det skal installeres av vannmåler hos alle abonnenter. Vi regner med at dette vil begrense vannforbruket noe, forteller driftsleder Torbjørn Lomsdalen. – Vi har ikke startet opp med det nye anlegget enda så det gjenstår fortsatt noe usikkerhet. Prøvedriften på bygget pågår nå, hvor vi er i en fase med fullskala testing på prosessen som igjen utløser prøvedriften på produksjon. Vi

– I løpet av 4. kvartal 2021 planlegges det distribusjon ut på nett til abonnentene, forteller Lomsdalen.

På prosess er det bare Nesodden vi kan sammenligne oss med. De har imidlertid overflatevann som kilde, mens vi har grunnvann. På råvannskvalitet og mengde er det Kilemoen vannverk på Hønefoss som er nærmest oss, forteller prosessingeniør Fossum. Reservevann Det er en kjent sak at det er potensial for felles reservevannsløsninger med nærliggende kommuner, uten at det foreligger noe konkret i dag. Ringsaker kommune har eksempelvis i dag kun planer for reservevann mellom Moelv og Brumunddal. – Vi har ikke noe felles ledningsnett med andre kommuner. Vi leverer til Sjusjøen hytteområde i Ringsaker kommune. Men det er vurderinger om reservevann i våre planer, forteller prosjektleder Lars Philip Olaussen.

Sett i ettertid skulle noe vært gjort annerledes – Det er nok naturlig i slike lange prosesser at det blir noe utskifting av nøkkelpersonell, men kunnskapsdelingen gjennom hele prosessen kunne nok vært bedre. Fra 2016 har vi lagt til rette for og dokumentert fremdriften, forteller Olaussen. Lover og forskrifter har også blitt endret i løpet av 10-års perioden. – Eksempelvis har vi nylig hatt en runde med politiet for sikkerhetsklaring med inngjerding av området. Dette har gitt ekstrakostnader på prosjektet. Et annet eksempel er Mattilsynet som har kommet med krav rundt prosess-sikkerhet til redundans og sekvensiell nedstenging om noe uforutsett skulle skje. Det hadde vi ikke tenkt på, forteller han. Avslutningsvis spør vi prosjektgruppa om de har noen råd til andre. – Se langt nok frem. Vær forberedt på endret drift og samarbeid med nabokommuner, og ta med i beregningen at befolkning og næringsliv endrer seg. Vi bygger for 40 til 60 år frem i tid, og da må man også tenke på hvordan forbruket vil endre seg over tid, avslutter Olaussen.

- Trådløse sensorer og telemetri loggere • • • • •

Nivå- og trykkmåling Mengdemåling Vannkvalitet H2S måling Overflow Telefon: E-post: Web:

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

33 14 03 30 office@processpartner.no processpartner.no

Tore Fosaas daglig leder BAinfo

Hvordan kan kommunen lykkes med bygningsautomatisering? Så lenge jeg har arbeidet med bygningsautomatisering har dette vært et utfordrende fagområde. Formålet med leveranse bygningsautomatisering er å få nødvendig utstyr og optimale funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjoner.

tter min mening er dette like viktig både i nye og eksisterende eiendommer og det er mer utfordrende å rehabilitere eiendommer enn å anskaffe nye. Normalt skal alle nye eiendommer anskaffes i en tilbudskonkurranse der konkurransegrunnlaget for bygningsautomatisering må være komplett, relevant, entydig og funksjonsbasert. Dette gjelder uavhengig av om kommunen har rammeavtaler eller toppsystemavtale med automatikkleverandør. Det er tre nøkkelfaktorer som bør implementeres i prosjektgjennomføringen for å lykkes med bygningsautomatisering. 1. Standardisering Hovedfordelen med standardisering er at alle oppgaver for kommunen, rådgiver, automatikkleverandør, totalentreprenør, rør-, ventilasjon-, og elektroleverandør alltid blir helt like i alle typer prosjekter. Videre blir betjeningen i SD-anlegget alltid helt lik. Dette er det som bør standardiseres: • Alle krav til leveranse bygningsautomatisering. • Alle krav til funksjoner for inneklima, miljø, energieffektivisering, lastkontroll og driftsfunksjonene i SD-anlegget. • Alle krav til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør.

• Krav til rådgivers oppgaver i forbindelse med bygningsautomatisering. • Kommunens kvalitetssikringsrutiner. 2. Konkurransegrunnlaget må være korrekt. Kravene til leveransen av bygningsautomatisering og samhandlingen i prosjektet må være: Komplette, entydige og relevante. Alt kommunen vil skal leveres må være angitt i konkurransegrunnlaget. Det som er angitt må være angitt slik at teksten ikke kan misforstås. Videre er det viktig at aktørene i hovedsak velger teknologi. Da blir relevant teknologi normalt levert. Kommunen bør kun angi krav til teknologi på et overordnet nivå som krav til kommunikasjon og pålogging til SD-anlegget. Kravene til bygningsautomatisering bør derfor være funksjonsbaserte. Med hensyn til samhandlingen mellom automatikkleverandøren og leverandørene av rør, ventilasjon og elektro samt totalentreprenør må det angis hvilke grensesnitt som gjelder. Dette er en av de største utfordringene i dagens prosjektgjennomføring grunnet den omfattende kommunikasjonen mellom utstyr i VVS- og elektroanleggene og SD-anlegget. Grensesnittkravene må omfatte: Hvem leverer, hvem monterer, hvilke variabler skal overføres i kommunikasjon, kom-

munikasjonsprotokoller, felles testing av funksjoner, hvilke tekniske data skal leveres, hva skal gjelde dersom det blir levert systemer med integrert automatikk og mer. Dersom kommunen ønsker at all bygningsautomatisering kun skal leveres av automatikkleverandøren er det viktig at dette fremgår av grensesnittkravene. Konkurransegrunnlaget bør kun inneholde krav til leveranse bygningsautomatisering fra kommunen. Derfor bør rådgiver ikke angi noen krav til bygningsautomatisering, men kun angi hovedfunksjonene for de systemer som skal leveres. 3. Kvalitetssikringsrutiner må benyttes For å sikre at alle krav til alle aktører blir oppfylte må kvalitetssikring benyttes av kommunen. Kommunen må kvalitetsikre at rådgiver utfører sine oppgaver. Kommunen bør også gjennomgå grensesnittkravene i et oppstartsmøte med alle aktørene i prosjektet inkludert totalentreprenør slik at alle er gjort kjent med hvilke krav som er angitt i konkurransegrunnlaget. Før overtakelsen må kommunen be automatikkleverandør oversende et dokument som viser at alle krav er oppfylte. Ved overtakelsen bør kommunen benytte en kvalitetssikringsrutine der automatikkleverandøren skal vise at alle krav er oppfylte.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Fordelene Dersom disse nøkkelfaktorene ligger til grunn for tilbudskonkurransen vil følgende fordeler oppnås: • Prosjektgjennomføringen blir alltid helt lik, enkel og tidseffektiv for kommunen. • Aktørene vil møte de samme kravene i alle prosjekter fra kommunen og derfor kjenne seg igjen. • Det blir ingen konflikter i prosjektet. • Det blir ingen kostnader til prosjektering av leveranse bygningsautomatisering. • Det blir ingen kostnader til ITBansvarlig. • I samspillsentrepriser kan kommunen vise til at alle krav til bygningsautomatisering er angitt i konkurransegrunnlaget. • Det blir ingen tilleggskostnader. • Overtakelsen blir enkel og tidseffektiv grunnet at det kun er automatikkleverandøren som har alt

funksjonsansvar og at alle krav er standardiserte. • Kostnadene til energi og effekttopper blir minimalisert. • Betjeningen av SD-anleggene blir helt lik uavhengig av automatikkleverandør. • Driftspersonellet vil bruke mindre tid i betjeningen av SD-anlegget.

matisk varsling når det er feil på inneklima og miljø som gjør at driftspersonellet ikke rutinemessig må bruke tid på å kontrollere om inneklima og miljø er som forutsatt.

Kommunen kan også angi krav til automatisk varsling når energieffektiviseringen ikke er optimal som gjør at driftspersonellet ikke rutinemessig må bruke tid på å kontrollere om eiendommen styres optimalt energieffektiv.

Kostnadene til energiforbruk blir minimaliserte dersom kommunen har: • Angitt optimale funksjoner for behovstyring av energi basert på detektorer og givere i rom. • Angitt at styrefunksjoner i SD-anlegget har optimale muligheter for å velge energieffektiv styring.

For å lykkes med dette må blant annet opplysninger om relevante dimensjoneringsdata gis til automatikkleverandøren av VVS-leverandørene. Dette må inngå i grensesnittene. Kommunen kan også angi krav til auto-

For å lykkes med dette må kravene til avvik være angitt i konkurransegrunnlaget.

Kommunen kan også angi krav til all felles informasjon. Felles innstillinger av variabler i systemer og rom finnes på et sted i SD-anleggets hovedsentral for eksempelvis leverandør av

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

SD-anlegget, dimensjonerte data for VVS-systemer, hjelp til driftspersonell, driftsnotater angitt av driftspersonellet i resp. systembilde, elektronisk dokumentasjon, effektutviklingen for eiendommen, rapporter fra EOS-systemet, samt innstille felles børverdier i VVSsystemer og for funksjoner i rom. Betjeningen i oversikt- og systembilder blir alltid helt lik uavhengig av hvem som er automatikkleverandør dersom kommunen angir hvilke betjeningsfunksjoner som skal leveres. Minimalisert bruk av tid for å betjene SD-anlegget oppnås dersom kommunen angir at alle SD-anleggene har en varseloversikt som før pålogging viser hvilke eiendommer som må betjenes for å utføre nødvendige tiltak. Ulempene med et tradisjonelt toppsystem unngås når all bygningsautomatisering på en eiendom leveres av én automatikkleverandør som har alt funksjonsansvar både for sentralisert drift og funksjonene i det lokale automatiseringsanlegget. Dette forutsetter at kommunen har angitt sine krav til driftsfunksjonene og betjeningen av SD-anlegget. Kommunen kan også velge å inngå rammeavtaler for å få færre automatikkleverandører. Rehabilitering av eksisterende eiendommer er nødvendig, men å angi krav til rehabilitering er svært utfordrende. Nedenfor er eksempler på rehabiliteringsprosjekter som det kan være behov å utarbeide tilbudsgrunnlag for: • Lik betjening av SD-anleggenes driftsfunksjoner. For å oppnå tilnærmet helt lik betjening i SD-anleggene for alle eiendommer. • Rammeavtaler for automatikkleverandører. For å ha automatikkleverandører som kommunen ønsker for sine eiendommer. • Energieffektivisering. For at eiendommen skal få funksjoner for energieffektivisering som nye eiendommer har.

• N ye VVS- og elektrosystemer og bygninger til eksisterende eiendom. For å vurdere om det skal utlyses en tilbudskonkurranse, eller at eiendommens automatikkleverandør skal velges direkte. • Etablere automatisk utskrift av arbeidsordre i FDV-system. For å få automatiske arbeidsordre i FDV-systemet basert på varsler i SDanlegget. • Skifte ut undersentraler. Angi hvilket firma som bør skifte ut undersentralene og krav til disse. • Skifte lisens for SD-anlegget. For å få en ny lisens for SD-anlegget og tilnærmet like driftsfunksjoner som for nye eiendommer. • Skifte ut hele SD-anlegget. For å få en ny lisens for SD-anlegget og nye undersentraler i h.h.t kommunens nye krav. • Etablere system romfunksjoner. For å få en sentralisert og lokal betjening av funksjoner for romtemperatur, luftkvalitet, lysstyring og solavskjerming. Her kan krav til optimale funksjoner for energieffektivisering for rom bli angis. • Etablere fjernkontroll av bygninger via Internett. Tilknytter eksisterende SD-anlegg til en Web-server for fjernkontroll av eiendommen. • EPC-prosjektets krav til bygningsautomatisering. Angir krav til EPC- leverandørens samarbeide med automatikkleverandø-

ren som skal utføre alle nødvendige endringer i SD-anlegget og levere eventuelt nytt automatikkutstyr. Det skrives mye om toppsystemer, skybaserte løsninger, sensorer, systemer med kunstig intelligens og algoritmer for automatisk varsling ved avvik, nye teknologiske løsninger fra automatikkleverandørene, ny teknologi i VVS- og elektroutstyr, smarte bygg og ITBansvarlige systematisk ferdigstillelse. Alt riktig med en gang Den teknologiske utviklingen vil fortsette. Det er viktig å utnytte fordelene med utviklingen, men samtidig sørge for å ivareta utfordringene utviklingen gir. Uansett teknologiutviklingen skal det utarbeides en tilbudskonkurranse for både nye eiendommer og eksisterende som skal rehabiliteres. Kommunen har derfor et stort behov for relevante kravspesifikasjoner og anvisninger for anskaffelsen av leveranse bygningsautomatisering både i nye prosjekter og for rehabilitering. Disse kravene må kommunen selv ha i sin organisasjon, lett tilgjengelige for alle som har oppgaver med bygningsautomatisering. Kommunen har ansvaret for hvilke krav som skal gjelde.

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Sindre Haarr Redaktør Tidsskriftet Kommunalteknikk sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Ny lov om elsparkesykler: – På tide! I juni vedtok Stortinget en egen særlov om elsparkesykler. Den gir kommunene en klar lovhjemmel for å kunne regulere utleie og bruk av elsparkesykler og små elkjøretøy. – NKF er glad for at vi endelig får på plass en nødvendig og etterlengtet særlov for kommunene. Den forventer vi nå vil bidra til å rydde opp i lovforvirringen som har eksistert og dermed bidra til at elsparkesykkelkaoset i gatene blir historie, sier Rune Aale-Hansen, adm.dir. i Norsk Kommunalteknisk Forening.

tortinget har nå sluttet seg til et representantforslag fra SV, H, Krf, Ap og Sp om en ny særlov som gir kommunene en klar hjemmel for å regulere utleie og bruk av elsparkesykler og elkjøretøy. Dette forslaget er uavhengig av forslaget til endringer i forskrifter til vegtrafikkloven som ble vedtatt tidligere i år.

– Den nye særloven om elsparkesykler og elkjøretøy, er etter NKFs vurdering god. Den bidrar til å rydde opp i uklarheter som knytter seg blant annet til vegtrafikkloven og kommuneloven. Lovteksten er forbilledlig kort og med en innledende utdyping som tydeliggjør hensikt, rettigheter og ansvar, sier Aale-Hansen: – Det aller viktigste er at loven fastslår at kommunene med denne loven får rettslig grunnlag til å regulere utleievirksomhet på offentlig grunn. Videre understrekes plikten til likebehandling av alle markedsaktører, samtidig som kommunene får adgang til å innføre ulike bruksreguleringer. Viktig med felles forståelse av ny lov. – NKF forventer at denne loven vil rydde opp i mye usikkerhet. Samtidig tror vi det fortsatt kan være hensiktsmessig å tilby kommunene en veileder som gir trygghet i lovtolking og forvaltning av

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Illustrasjonsbilde: Brett Sayles fra Pexels

regelverket, sier NKF-direktøren: – Når det gjelder utleieaktørene forventer jeg at de profesjonelle ønsker denne nye loven velkommen. Den bidrar til å skape et forutsigbart marked med klare rettigheter, plikter og begrensninger. Ønskelig at loven trer i kraft umiddelbart – NKF støtter at denne loven trer i kraft umiddelbart. En så rask ikrafttredelse

er uvanlig, men denne saken er godt belyst, problemstillingen er veldig avgrenset og forslaget er gjennomtenkt. Jeg er trygg på at kommunene vil klare å forholde seg til dette på en god måte, sier Aale-Hansen: – Det er grunn til å gi honnør til det tverrpolitiske samarbeidet som ligger bak denne særloven. Dette gir håp om at vi kan gå en sommer i møte uten det elsparkesykkelkaoset vi opplevde i fjor.

Ove Sparre-Enger Kommunikasjonsrådgiver NORSAR

Oversiktsbilde Lillestrøm sentrum. Foto: Kjell Arne Jørgensen

Jordskjelvfaren i Lillestrøm er kartlagt Faren for større jordskjelv i Norge er liten, men om det skulle inntreffe er ødeleggelsespotensialet stort. Det betyr at jordskjelv må være med som scenarier i risikovurderingene til kommuner og fylker. Nytt kunnskapsgrunnlag viser at dimensjonering for jordskjelv i utbyggingsprosjekter kan justeres betydelig flere steder.

illestrøm kommune er første norske kommune som har fått vurdert jordskjelvfaren med helt nye data for bruk i sin risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Dette baserer seg på forskningsinstituttet NORSARs nasjonale sone-

ringskart for jordskjelv som ble lansert i 2020. NORSAR har med støtte fra Lillestrøm kommune utarbeidet en rapport som har gitt flere viktige anbefalinger til kommunen.

– Risikoen for jordskjelv er ikke noe vi med vanlig kunnskap og erfaring har forutsetninger for å bedømme selv. Derfor opplevdes det som veldig avklarende for oss å få et uavhengig kompetansemiljø til å gi en vurdering og bekreftelse

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

på hvordan vi i Lillestrøm bør forholde oss til risikoen, sier Ketil Matvik Foldal, beredskapssjef i Lillestrøm kommune. Samarbeidet mellom Lillestrøm kommune og NORSAR har ført til at NORSAR har etablert en god metodikk og et solid underlag for ROS-analyse som kan komme andre kommuner til gode. – Da vi lanserte det oppdaterte jordskjelvkartet var det nettopp samarbeid med kommuner vi så for oss som særlig meningsfylt. Gjennom samarbeidet med Lillestrøm har vi nå tilpasset vår måte å presentere kunnskap på, slik at den kan være enda mer anvendelig for kommunene og andre som arbeider med samfunnsberedskap, sier NORSARs administrerende direktør Anne Strømmen Lycke. Lillestrøm er ganske trygg Norge er det landet nord for Alpene som har flest og sterkest jordskjelv. De medfører likevel ytterst sjeldent fare for mennesker og materielle verdier. Konsekvensene av et jordskjelv varierer ut

ifra lokal geologi, befolkningstetthet og infrastruktur. Derfor er det hensiktsmessig å kombinere NORSARs kunnskap om jordskjelvfare med kommuners kunnskap om lokale forhold. Analysen viser at Lillestrøm kommune ligger på lav/medium skala etter det nasjonale farenivået. Det er altså en beskjeden sannsynlighet for jordskjelv. Samtidig kan jordskjelv av en viss størrelse ha konsekvenser hvis det treffe i et område med kritiske bygg og infrastruktur, tett befolkning eller utfordrende topografi og grunn. – Vi kommer til å benytte rapporten når vi skal oppdatere ROS-analysen. Den vil også bli brukt i kommunens arbeid med arealplanlegging og utbygging, sier Ketil Matvik Foldal, beredskapssjef i Lillestrøm kommune. Store besparelser med riktig dimensjonering NORSARs nye jordskjelvsonering for Norge og Svalbard er basert på ny kunn-

skap, bedre regnemodeller og flere datapunkter som gir et mer nyansert bilde av risikoen. For noen områder er skadepotensialet betydelig redusert. Det betyr at dimensjoneringen kan justeres betydelig flere steder, og at det finnes store besparelser for utbyggere og samfunnet. Ifølge en rapport fra Multiconsult kan samfunnskritiske byggog anleggsprosjekter redusere byggekostnadene tre til ti prosent ved riktig dimensjonering. Slike prosjekter omfatter blant annet sykehus, redningssentraler, skoler og jernbane- og veibroer. – Når man ikke vet noe om den seismiske risikoen lokalt, må man dimensjonere for verst tenkelig scenario. Nå vet vi at Lillestrøm ikke har høy risiko og vil i fremtidige utbyggingsprosjekter benytte den nye soneringen for å gjennomføre en konkret utredning av områder vi vil bygge på. Mye tyder på at vi kan spare tid og ressurser på å dimensjonere for faktisk risiko, sier Ketil Matvik Foldal, beredskapssjef i Lillestrøm kommune.

Lillestrøm kommune har både bysentrum og store landbruksarealer. Foto: Christian Wangberg/Lillestrøm kommune

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring

Inngangspartiet ved nye Frjerdingby skole. Illustrasjon: HRTB-arkitekter

Nye Fjerdingby skole: Hvordan oppnå prosjektmål med BVP Rælingen kommune er en av DFØs piloter for utprøving av BVP-metoden i Norge. – Hensikten med å bruke BVP her i Rælingen er å få bedre prosjektstyring med mindre og mer forutsigbar risiko, færre konflikter og bedre løsninger for utførelsen, sier avdelingsleder for utvikling og eiendom i Rælingen kommune, Per Johan Hellevik Carlsson. 36

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

an sier at det har fungert godt å jobbe mot prosjektmål og måle prestasjonene underveis.

– Som byggherre er prosjektoppfølgingen i større grad orientert mot å tilrettelegge for entreprenørens plan framfor å ta beslutninger eller styre på et mer detaljert nivå, sier Hellevik Carlsson. – Styring mot prosjektmål og oppfølging av tilbudte prestasjonspåstander i BVP-prosjekter gir både byggherre og entreprenør bedre kontroll på risiko og leveranser underveis i prosjektet, sier avdelingsdirektør Bente Hagelien i DFØ. Både underveis i prosjekteringen, ved avtalte tidspunkt under utførelsen og etter ett års drift vil entreprenøren HENT AS levere tall på hvordan denne kundetilfredsheten realiseres. I konkretiseringsfasen definerte prosjektet åtte målbare indikatorer knyttet til prosjektmålene og tilhørende prestasjonspåstander. To av disse går på kundetilfredshet. – Etter hvert brukermøte gjennomførte vi en spørreundersøkelse. I tillegg skal prosjektet evalueres konkret på soneinndeling og planløsning etter ferdigstillelse. Her har vi løpende dialog om justeringer underveis, sier prosjektsjef i HENT AS, Hans Magnus Haug. Disse målingene vil også brukes i fremtidige konkurranser hvor HENT kan dokumentere resultater fra tidligere prosjekter

Oversiktsbilde over nye Fjerdingby skole. Illustrasjon: HRTB arkitekter.

Hvilke grep har HENT og deres arkitekt HRTB gjort for å skape fleksible arealer og tydelig soneinndeling? Ved å legge fellesfunksjonene sentrert og i midten av bygget, vil alle ha lik tilgang, og kort avstand til disse aktivitetene. Målet er å vektlegge alle brukergrupper likt. – Flerbrukshallen er plassert under skolen med adkomst fra utsiden, slik at eksterne brukere, på kveldstid, kan benytte hallen uten at skolens brukere blir påvirket av dette, sier Ida Hexeberg, arkitekt og partner i HRTB. Ifølge Hexeberg har prosjektmål vært en fin rettesnor gjennom hele prosessen.

Hans Magnus Haug sier at innsatsen for å levere et tilbud blir vesentlig redusert sammenlignet med andre konkurranseformer. – Forprosjekteringen blir smidig og effektiv. Det at konkurransegrunnlaget baseres på funksjon fremfor detaljrike dokumenter, gjør at risikoen for motstridende opplysninger reduseres. Dette er særlig relevant i grensesnitt mellom underentreprisene. Den nye metoden krever endring av rollen som prosjektleder i en tradisjonsrik bransje, men det støtter opp under HENT sitt mål om å sette prosjektet i sentrum og vi unngår suboptimalisering, sier Hans Magnus Haug.

Hvilke gevinster og hvilke utfordringer gir denne prosjektstyringsmetoden dere som leverandører?

Hans Magnus Haug sier at Rælingen kommune har vært flink til å sette seg inn i hensikten med BVP-metoden og å revitalisere målsetningene underveis.

– Gjennom BVP- metoden har vi holdt fokus på de mål og ambisjoner vi hadde fra start, og tatt disse med oss gjennom hele prosessen. At vi måles og evalueres underveis gjør at disse målene ikke forsvinner, men blir holdt frem og blir viktige, også når vi kommer til valg av løsninger, sier hun.

– Dermed har vi fått nødvendig arbeidsro til å levere et effektivt forprosjekt. Samtidig har byggherre styrt brukerne på en god måte. Rælingen og HENT har etablert god kontakt på ledernivå. Her følger vi opp piloteringen og tar en samtale hvis vi ser at det blir for lite eller for mye oppfølging, sier Haug.

Effektiviser med Smart Automasjon fra Mitsubishi Electric Erfaring - Kunnskap - Nærhet Din partner for enkel og smart automatisering i Skandinavia siden 1981. Ta kontakt med oss om du vil vite mer. Telefon +47 915 02650 post-fa@no.mee.com no3a.mitsubishielectric.com

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Hanna Kvamsås PhD UiB, CET og NORCE hanna.kvamsas@uib.no

Korleis planlegge blå-grøne overvassløysingar for framtida?

åten vi handterer overvatn på er i endring. Grunna klimasårbarheit og mål om byfortetting, står kommunar i spissen for ambisiøse planar om å legge overvassinfrastruktur opp på bakken og bygge heilskaplege blågrøne overvassløysingar. Blågrøn infrastruktur er ei felles nemning for berekraftige blå og grøne løysingar med mål om å fordrøye, infiltrere og eventuelt leie overvatn trygt til passande mottak. Døme er regnbed, opne bekkeløp, grøne tak og bio-swales. Denne endringa krev nye måtar å tenke, jobbe og samarbeide på. Endringa krev og djupare forståing av korleis vi kan planlegge og bygge blågrøne overvassløysingar på ein heilskapleg og fleksibel måte. Ein artikkel publisert i Journal of Environmental Policy and Planning i mai 2021 utforskar korleis Begen kommune og Tromsø kommune arbeider med blå-grøn overvassplanlegging som del av sine lokale klimatilpassingsstrategiar.

Foto: I Håsteinarparken i Bergen har Bergen kommune opna oppatt Damsgårdbekken og brukar overvatn som ein ressurs i byrommet. Hanna Kvamsås

Bergen og Tromsø er dei to første kommunane i Noreg som har utvikla og vedteke kvar sin Kommunedelplan for overvatn. Feltarbeid for artikkelen bestod av å følgje dei to planprosessane fram til vedtak i 2019 og 2020 og intervjue aktørane som har utvikla planane. Ei utfordring for planlegging av opne blå-grøne overvassløysingar har vore manglande kontakt mellom Vassog avløpsetaten, Bymiljøetaten og Plan- og bygningsetaten i dei to respektive kommunane. Difor var tverrfagleg samarbeid på tvers av dei tre etatane ein viktig del av arbeidsprosessen med å utvikle overvassplanane. At ein kommunedelplanprosess er styrt av Plan og bygningslova, og dermed krev formell deltaking og høyringssvar frå fleire eta-

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

tar og aktørar, har vore spesielt viktig for forankringa av den blå-grøne tematikken i kommunen. Dei to studerte planprosessane viser korleis eit behov for å gjere overvasstiltak juridisk bindande i kommunal planlegging ser ut til å ha bidrege til endring i arbeidsmetodane i kommunen, spesielt i Vass- og avløpsetaten. Artikkelen beskriv korleis Vass- og avløpsetaten har teke initiativ til å leie ein formell planprosess, og slik har gjort det formelle planspråket og arbeidsmetodane frå Plan- og byggingsetaten til sine. Gjennom denne strategien fremmer dei to kommunane ei tilnærming til tverrsektorielle samarbeid som skaper rom for forhandling, mekling og djupare forståing mellom ulike interesser og etatar som er avgjerande for den blå-grøne planlegginga. Dei to kommunale planprosessane for overvasshandtering ser ut til å bidra til meir komplekse planleggingssamarbeid, som igjen kan fremme heilskaplege og fleksible planleggingsmetoder for blå-grøn infrastruktur. Forskinga er gjort ved Institutt for geografi på Universitetet i Bergen, Senter for klima og energiomstilling (CET) og NORCE AS. Heile artikkelen finn du her: https://bit.ly/3pd08NN

Alfheimparken i Tromsø, oppgradert i 2018. I Alfheimparken testar Tromsø kommune regnbed med frostisolerande glasoporløysingar for å tilpasse blå-grøne løysingar til eit subarktiske klima. Foto: Hanna Kvamsås

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

Ida Rambæk Skribent Gemini.no

Dette gjør elsparkesykler med byene våre Hva gjør tusen nye elsparkesykler med trafikken, gatebildet og klimaet? Og hvor mange ulykker vil de føre til?

INTEF har på oppdrag fra Statens vegvesen utviklet en kalkulator som belyser hva som skjer med transportmønsteret, bruken av gater og fortau, folkehelsa og klimautslippene hvis en by får nye elsparkesykler.

påvirker klimautslipp, transportmønster, ulykker og fysisk aktivitet blant innbyggerne, og hvor mye plass de tar, sier mobilitetsforsker Hampus Karlsson i SINTEF Community, som har utviklet den.

Tanken er at de som kan regulere bruk og utleie av el-sparkesykler, nemlig politikere og planleggere i kommunene, skal få et bedre grunnlag for å ta beslutninger om regulering.

Dataene som ligger til grunn for kalkulatoren er blant annet intervjuer med elsparkesyklister, statistikk fra legevakten, arealberegninger og livsløpsanalyser, det vil si beregnet klimautslipp fra produksjon, drift og bruk av elsparkesykler.

Eksempler på regulering er aldersgrenser for bruk, maks tillatt hastighet, krav om hjelm eller krav om eget førerkort. Det kan også være krav om forsikring, maks antall sykler eller forbud mot å parkere i enkelte områder. I mange land er det også forbudt å bruke sparkesyklene på fortau. Både nasjonale og lokale lover kan regulere utleie og bruk. Trondheim har, som første by i Norge, etablert egne lokale regler for utleie av el sparkesykler. De kan bestemme når syklene kan leies ut og hvilke områder de kan kjøre i, og vurderer å ta i bruk digitale gjerder (geofencing) for å avgrense området hvor syklene kan parkeres. Hvis man får flere til å erstatte bilturen med en tur på elsparkesykkel, vil det være en stor gevinst for miljøet, de tar mindre plass i trafikken og forurenser mindre.

Foto: Markus Spiske fra Pexels

– Kalkulatoren gir ingen fasitsvar, men en pekepinn på hvordan sparkesyklene

Beregner reduksjonen av annen transport Kalkulatoren beregner hvor mange turer, kilometer og tid på vegen et gitt antall el sparkesykler forventes å legge bak seg. Reduksjon av annen transport, som bil- og gåturer og kollektivreiser blir også estimert. Kalkulatoren beregner at hver elsparkesykkel kjører 3,5 turer per dag, og forutsetter at antallet sparkesykler er tilpasset etterspørselen i området. – Når mange aktører etablerer seg i et område, kan det bli en overetablering, slik at hver sparkesykkel brukes mindre i en periode. Men over tid regner vi med at tilbud og etterspørsel vil tilpasse seg hverandre, sier Karlsson. Flere ulykker og mindre fysisk aktivitet Intervjuer viser at turer med elsparkesykler i hovedsak erstatter gåturer eller sykkelturer, og dermed fører til mindre fysisk aktivitet i befolkningen.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Skjermdump av kalkulatoren. Her kan du blant annet se hvordan 1000 nye elsparkesykler påvirker andre transportalternativer.

Legevakten i Oslo har også registrert antall ulykker forårsaket av elsparkesykler. For mai 2019 rapportere legevakten om 1,5 ulykker per dag, og antallet ulykker økte parallelt med økt antall tilgjengelige elsparkesykler og økt bruk av elsparkesyklene utover sommeren. Lavere klimautslipp med nye servicerutiner Elsparkesykler genererer lite utslipp når de er i bruk. Men om man tar med utslippene fra produksjon, drift og vedlikehold av syklene, blir det et annet regnestykke. Syklene har relativt kort levetid, de første estimatene la til grunn seks måneder, og innsamling og utplassering av syklene med dieselbiler gir store utslipp. Da blir klimaavtrykket per kjørte kilometer betydelig. Men, siden leverandørene etablerte seg i Norge for et par år siden, har de endret rutiner. – Nå kjører de rundt og bytter batteri på syklene der de befinner seg, i stedet for

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

å samle inn alle syklene og sette dem ut igjen med fossildrevne varebiler. Noen bruker elektriske biler og transportsykler. Da går de totale utslippene ned, forklarer Karlsson. Hvor stor plass tar syklene? Kalkulatoren beregner også hvor stor plass elsparkesyklene tar, når de er i bevegelse og når de står parkert. Beregninger viser at de tar ganske mye plass når de er i fart, og arealbehovet er i stor grad avhengig hvor høy hastigheten er, og i hvilken grad syklistene tilpasser seg andre trafikanter. Dette er en utfordring når elsparkesykler benytter det samme arealet som fotgjengere. Plassen de opptar når de står parkert, avhenger av hvor elsparkesyklene har lov til å parkere, og selvsagt hvordan de parkeres. – Men de tar uansett mye mindre plass enn biler, påpeker Karlsson. Krav er bedre enn forbud Siden bruken og reguleringen av elspar-

kesykler endrer seg så raskt, er det vanskelig å få til en nøyaktig estimering av effektene av flere elsparkesykler. SINTEFforskeren tror likevel kalkulatoren kan ha nytteverdi for dem som skal planlegge og regulere trafikken i byene. Og han råder kommunene til å stille krav til aktørene, heller enn å forby bruk og utleie av elsparkesykler. Forskere i SINTEF har derfor også kartlagt hvordan byer i andre land regulerer utleie og bruk av elsparkesykler. Karlsson oppfordrer til slutt kommunene til å se mulighetene – Hvis man får flere til å erstatte bilturen med en tur på elsparkesykkel, vil det være en stor gevinst for miljøet. De tar mindre plass i trafikken og forurenser mindre. Referanser: Kalkulatoren er bl.a. basert på data fra TØI-rapporten Kickstart for mikromobilitet som beskriver tidlig bruk av elsparkesykler i Oslo. Mikromobilitetskalkulatoren og rapporten ligger gratis tilgjengelig på https://mobilitet. sintef.no/mikromobilitet/

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Svene RA ligger sentralt plassert nær jernbanelinjen og Numedalslågen. Foto: Kjell M. Jacobsen

Numedalslågens nye miljøfabrikk:

Svene renseanlegg

Svene renseanlegg ligger sentralt plassert nær både jernbanelinje og Numedalslågen. Dette er et SBR anlegg til 26 millioner kroner med 98 % avløpsrensing.

1. juni ble det gamle anlegget koblet fra, og den offisielle åpning av det nye renseanlegget er det ordføreren som står for 9. juli 2021.

liten kommune har flere av de ansatte forskjellige roller. Jonsson er i tillegg brannsjef, mens Garaas er brannkonstabel i tillegg til driftstekniker.

Prosjektleder Jon Kåre Jonsson og driftstekniker Magnus Garaas har vært delaktige gjennom hele prosjektet. I en

Flesberg kommune er en av kommunene i Norge med befolkningsvekst, og regner med 18,5 % de neste 25 årene. I 2020

besluttet politikerne å øke vannavgiften med hele 22 % for å dekke kommunens investeringsbehov til ny infrastruktur. En tredjedel av befolkningen har arbeidsplass i nabokommunen Kongsberg, hovedsaklig i industrien. Kommunen er også landets åttende største hyttekommune med blant Blefjell.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

– Nærheten til Kongsberg og industrien har gjort kommunen til en arbeids- og sovekommune, hvor en tredel har fast arbeid i nabokommunen, forteller Jonsson. VA-plan 2014 Flesberg, Svene, Lampeland og Lyngdal er de fire tettstedene i kommunen som har hatt hvert sitt renseanlegg. Det nye anlegget vil dekke rensebehovet for de to største tettstedene: Lampeland og Svene. Det gamle renseanlegget var mekanisk-kjemisk-rensing, mens det nye anlegget er et SBR-anlegg: Et aktivt slamanlegg. – Kommunestyret bestemte i 2014 at det skulle lages en VA-plan som skulle fungere som en prioriteringsplan for utbygging av vann og avløp. Dette for å styrke infrastrukturen i kommunen, forklarer Johnsson. Det har vært to prosesser i denne VAplanen: Den ene skulle utrede hvordan Flesberg kommune kunne bli kvitt slammet sitt, og det andre var byggingen av nytt renseanlegg i Svene. – Vi valgte å slå sammen renseanleggene i Lampeland og Svene til dette nye renseanlegget med slamavvanning, sier Johnsson. Kommunen har delvis fulgt planen, og er nå i sluttfasen med de største prosjektene.

– Vi har bygd brønntopper, ny overføringsledning (Lampeland-Svene) pumpestasjon, nytt vannverk og høydebasseng. I tillegg er det bygget et nytt renseanlegg i Lyngdal. Alt i perioden mellom 2015 og 2021.

Svene renseanlegg Total investering Tomteareal Byggeperiode

26 mill. kr 5065 m2 2019–2021

Luktproblematikk – Like ved det gamle renseanlegget ligger det et boligfelt med tilhørende barnehage. Når vinden har en bestemt retning, har det skapt ubehagelige luktproblemer. SBR-anlegg sørger for en lukket prosess med aktivt slam, for å minimere luktproblemene, forteller Johnsson.

Byggtekniske opplysninger Grunnflate 430 m2 / høyde 9,6 m. Totalbebyggelse 582 m2 Reaktorhall 200 m2 Forbehandling og slamavvanning 160 m2 Mesanin med tekniske rom 160 m2 Kontordel inklusive verksted 62 m2

For fire år siden engasjerte kommunen en konsulent til å vurdere forskjellige anlegg. Studiebesøkene ble lagt til de fleste alternative rensemetodene; fra fluktuasjon, sedimentering, Moldeprosess, kjemisk rensing, biologisk rensing. Valget falt til slutt på et SBRanlegg med slamavvanning.

Nøkkeltall Prøvestart for anlegget Planlagt full drift Kapasitet 8 reaktorer Kapasitet 6 reaktorer Kapasitet oppstart 5 reaktorer

15. juli 21 15. sept. 21 3 000 pe 2 250 pe 1 875 pe

Septik/slammottak Lyngdal RA Flesberg RA

60 m3 360 m3

– I prosessen så vi også på alternativene enten å rehabilitere hvert av de gamle anleggene på Svene og Lampeland, eller å bygge et nytt for begge tettstedene, forteller han. Entreprise Ut fra råd og tidligere erfaringer bestemte prosjektgruppa seg for å først gå ut med anbud på maskinentreprise og renseteknologi.

Qdim 8 reaktorer 678m3/d. 6 reaktorer

510 m3/d

Prosessanlegg Reaktortanker Buffertank for rejektvann Fordrøyningskammer Innløpspumpe

6 stk à 50 m3 30 m3 65 m3 14 m3

Sandfang fett/slamavskilling Eksternslammottaker 90 m3/h Langsandfang 10 l/s Sandfang / sandvasker 27 l/s Skruesil/Ro9 100m3/h Slamtanker 2 stk 30 m (internt), 60 m3 (eksternt)

Det nye renseanlegget er nå snart klart for prøvedrift. Det blir prosjektleder og brannsjef Jon Kåre Johnsson (t.v.) sitt siste store prosjekt i kommunen. Som nyansatt i 1988 var hans første store prosjekt eksisterende renseanlegg. Ringen blir nå sluttet ved fullføringen av det nye renseanlegget, og kollega Magnus Garaas er klar til å drifte videre. Foto: Kjell M. Jacobsen

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

– På den måten ble størrelsen på bygget tegnet etter føringene som størrelsen på maskiner og utstyr legger, forteller Johnsson. Etter det ble det gått ut med innbydelse til

entrepriser på henholdsvis: Bygg, ventilasjon, elektro, samt rørlegging og sanitær. Totalt har prosjektet bestått av fem delentrepriser og byggentreprenør har fungert som generalentreprenør og koordinert entreprisene. – Dette har fungert etter intensjonene, sier Johnsson. Produksjonsprosess Jonsson har tatt med seg tre store tegninger som han har hatt på veggen på sitt kontor. Driftstekniker Magnus Garaas viser og forklarer. – Vi starter med innløpspumpestasjonen som sender avløpsvannet via to pumper opp i anlegget med mengdemålere og prøvetaking. Videre føres det inn i anlegget til en sandvasker og så ut til en utjevningstank som står utenfor anlegget. Deretter fylles reaktortankene fortløpende og prosessen går videre til slamtankene og tapper ut den øvrige vannfasen til vassdraget. Anlegget er dimensjonert noe ned, men det ligger utvidelsesmulighet for ytterligere to reaktortanker. Per i dag er det seks reaktorer, hvorav fem av dem er i drift. Anlegget er dimensjonert for 1 875 PE med elva Numedalslågen som resipient, forklarer Garaas. Det nye anlegget vil levere 98 % renset avløpsvann. I forbindelse med det gamle renseanlegget transporteres det i dag ut 150 m3 slam seks ganger i året.

Vi gratulerer Flesberg kommune med nytt, moderne renseanlegg. Enwa Support AS har VVS, rør, varme og sanitær til det nye Svene renseanlegg. www.enwavannbehandling.no

Med to ekstra reaktortanker økes kapasiteten fra 1 875 pe til 3 000 pe. Med det kan man ta imot alt, fra separate anlegg til hyttefelt. I tillegg har man som første SBR-anlegg i denne størrelsen en pumpe inne i hallen som kan avvanne slammet i en egen slampresse og skruepresse hvor slammet sendes ned i en egen container. Dette samtidig med at rejektvannet går til en buffertank, forteller en stolt Magnus Garaas. Foto: Kjell M. Jacobsen

I det nye anlegget blir det vesentlig mindre transportbehov. I tillegg spares innbyggerne for tidvise luktproblemer. – Anlegget har fjernovervåkning, men ikke fjernstyring. Spesielt ved avvanning må vi være her for å drifte. Grunnet luktproblemene er det aktivt kullfilter og avtrekk på alle maskinene.

Vi gratulerer Flesberg kommune med nytt, moderne renseanlegg. Argentum Entreprenør AS har vært Bygg og koordinerende sideentreprenør på det nye Svene renseanlegg.

Resipient – Elva her er god, og vi fikk også lov til å bruke den gamle utslippsledningen. Når det nye anlegget settes i gang kobler vi oss på den gamle ledningen. Så enkelt er det. I tillegg har vi kontinuerlig vassdragsovervåkning, forklarer Garaas.

Vi gratulerer Flesberg kommune med nytt, moderne renseanlegg. Sweco Norge AS har stått for all rådgivning samt prosjektering av fagene bygg, VVS og elektro til det nye Svene RA

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Særegenheten ligger i slamavvanning – Vi kan ikke sammenligne oss med noen andre renseanlegg på denne størrelsen. Det nye her er at vi har en pumpe inne i prosesshallen som vi kan avvanne slammet i en egen slampresse som igjen fører slammet opp til andre etasje hvor vi har en egen slamskruepresse som sender tørket slam ned i en egen container, mens rejektvannet går til en buffertank, forklarer driftstekniker Garaas. Prosess med driftsteknikere På spørsmål om hva de anbefaler andre å gjøre, forklarer Johnsson og Garaas at de som skal drifte anlegget bør være med helt fra starten.

SLAMCONTAINERE

—————————— MED ——————————

MASSEFORDELING Reduser transportkostnadene. Inntil halvering av transportbehov.

– Bruk også tid på å besøke andre anlegg. Vi var både på Sørlandet og i Valdres, og brukte god tid på studiebesøk. Det å snakke med driftspersonell i kommunene har gitt oss utrolig mange nyttige tilbakemeldinger, avslutter Jon Kåre Johnsson og Martin Garaas. SLAMCONTAIN FOR KROKLIFT

FYLLEGRAD: Inntil 93 %

VOLUMSTØRRELSER: Fra 6 til 24 kbm.

Reaktortankene har fått en egen inspeksjonsluke som gjør service- og rengjøringsprosess enklere. Foto: Kjell M. Jacobsen.

LUKKET SYSTEM MED BETYDELIG FORBEDRING FOR ARBEIDSMILJØ • Ingen manuell fordeling • Ingen luktproblem SLAMCONTAIN FOR LIFTDUMPER

LÆR MER PÅ: www.kanstad-mek.no TA KONTAKT

Vi gratulerer Flesberg kommune med nytt, moderne renseanlegg. Forenede Montører AS har levert alt av elektroarbeid på det nye Svene renseanlegg.

4KOMMUNALTEKNIKK .2-2021

(+47) 77 72 26 00

firmapost@kanstad-mek.no

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Disse skal gi råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag — Arkitektur engasjerer, og sjelden har det engasjert så mange som akkurat nå. Nå vil vi gjerne ha gode råd om hvordan kommunene, staten og private aktører kan bidra til høy kvalitet i våre bygde omgivelser, sier Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister (H).

vesentleg verktøy for å nå kommunens samfunnsmål.

Statsråden har opprettet et innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag. Nå er medlemmene klare, og forumet møtes første gang digitalt 1. juni.

Katharina Bramslev, sivilingeniør og daglig leder i medlemsnettverket Grønn byggallianse. Har lang praksis som rådgiver for bærekraftige bygg.

Medlemmene har ulik erfaring fra planleggings- og utbyggingsprosjekter i større og mindre byer og steder over hele landet. I tillegg har de god kjennskap til utfordringene og mulighetene som finnes i byog stedsutviklingen, rollene de ulike aktørene har og gjeldende lover og regler.

Parminder Kaur Bisal, strategisk rådgiver i Drammen kommune. Arbeider med strategisk utviklingsarbeid innen mangfold og inkludering og utvikling av levekårsutsatte områder.

Innspillsforumet vil ledes av Alexandria Algard, som er privatpraktiserende arkitekt fra Stavanger og leder av juryen for Attraktiv by-prisen. — Omgivelsene våre påvirker oss hver dag - hele livet. Tenk hvilken påvirkning det vil ha hvis vi kunne lage bedre gatehjørner, bedre nabolag, bydeler og steder. Utformingen av omgivelsene våre handler om å forme den fremtiden vi har lyst til å leve hverdagene våre i - og da må man ta en fot i bakken en gang iblant og spørre - hva er det vi ønsker oss? Og hva skal vi gjøre for å komme dit, sier Algard. I tillegg deltar: Maria Molden, byarkitekt i Bergen. Har bygget opp en ny rolle som byarkitekt i offentlig forvaltning. Jobber med hvordan arkitektur kan inngå som et

Christian Pagh, direktør og sjefkurator for Oslo arkitekturtriennale med faglig fokus på forholdet mellom byens form og dens sosiale og kulturelle liv.

— Jeg gleder meg til å se hva slags innspill vi får fra forumet. Arbeidet skal ikke lede frem til en tung utredning, men til håndfaste råd om hvordan vi kan oppnå bedre resultater. Forumet skal jobbe selvstendig og vil kunne sette i gang involverende prosesser for innhenting av erfaring også utenfor egne rekker. Aktører som ikke er en del av forumet er også velkomne til å gi innspill til departementet, sier Astrup. Innspillsforumet skal gi konkrete råd og vise hvordan handlingsrommet i planog bygningsloven best kan utnyttes for å fremme varige løsninger for mennesker og miljø. Forumet vil gi sine første anbefalinger i august, og en sluttleveranse innen utgangen av 2021.

Pernille Kolstad Heen, arkitekt og leder SG&CO arkitekter i Fredrikstad. Engasjement for at byen skal bli et enda bedre sted å bo og å få byggebransjen over i et grønnere spor. Annelise Bolland, leder byutvikling i Bodø kommune. Ansvar for all arealplanlegging i Bodø kommune og planlegging av samferdsels- og mobilitetsprosjekter. Aleksander Oldrup Jensen, arkitekt og partner i LPO arkitekter i Oslo. Engasjement for at god arkitektur danner grunnlaget for attraktive bo- og bymiljø og bidrar til å løse mange av klimaog miljøutfordringene vi står overfor. Max Gitenstein, landskapsarkitekt i Studio Oslo Landskapsarkitekter. Opptatt av gode byrom der landskap, bærekraft og byform setter byens innbyggere i fokus.

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Nytt e-læringsprogram skal hjelpe deg i gang med grønne anskaffelser Det nye e-læringsprogrammet er en del av en kompetansepakke som skal gi ansatte i offentlig sektor grunnleggende kompetanse i grønne anskaffelser. – Grønne anskaffelser er et viktig virkemiddel for å oppnå Norges klimaog miljømål. Vi håper at det nye kurset inspirerer oppdragsgivere til å gjennomføre egne grønne anskaffelser. Programmet har mange gode eksempler fra offentlige innkjøpere, sier avdelingsdirektør Marit Holter-Sørensen.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Målgruppen for e-læringsprogrammet er innkjøpere, prosjektledere og klimaog miljørådgivere i offentlig sektor. Kurset er bygd opp av moduler som du kan ta enkeltvis hvis du kun ønsker å lære om ett tema. Kurset kan brukes i intern opplæring eller som en del av et kurstilbud. Når du har tatt alle modulene vil du få et kursbevis.

anskaffelser bør du tenke på klimaog miljø». E-læringsprogrammet finner du på Læringsplattformen til DFØ.

I juni kommer to nye moduler: «Bruk av miljømerker, miljøvaredeklarasjoner og miljøledelsessystem» og «I hvilke

KURS OG KONFERANSER HØST/VINTER 2021 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

Sted

Arrangør

AUGUST 24. 26.

Strategisk endringsledelse/transformasjon Tiltak i eksisterende bygg

Webinar Webinar

NKF bygg og eiendom NKF byggesak

SEPTEMBER 9.-10. 14. 20.-21. 29.

Fagkonferansen for plan og byggesak 2021 Roller og ansvar i byggesaken Innføringskurs i byggesak Renhold av sanitæranlegg og svømmehaller

Drammen/Digitalt Webinar Webinar Webinar

NKF byggesak NKF byggesak NKF byggesak NKF bygg og eiendom

OKTOBER 27.-28.

Jobb Smartere

Oslo/Digitalt

NKF bygg og eiendom

NOVEMBER 04.-05. Servicekonferansen 15.-16. Hvordan utforme gode byggesøknader?

Drammen/Digitalt Forum for offentlig service Webinar NKF byggesak

DESEMBER 8.-9.

Oslo/Digitalt

IK-bygg konferansen 2021

NKF bygg og eiendom

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no ØLEN BETONG AS Bjoavegen 191 - 5582 Ølensvåg Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, forsterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring. Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no Vi er totalleverandør av driftskontrollsystemer for VA med kontor i Porsgrunn, Bergen og Oslo. • Driftskontrollanlegg VA • Automatikk og elektro • Skjermsystemer SCADA og DCS • PLS-systemer og instrumentering • Kommunikasjonsløsninger • Rapport- og FDV-systemer for VA • IIoT og skyløsninger

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og temperatumåling.

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer

ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Arbeidstøy TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

LEVERANDØRGUIDE Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning!

NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Brønnboring BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

Brøyting SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no

C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

LEVERANDØRGUIDE Diesel- og reservekraftaggreater COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

Filter CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no

Gassmåling og åndedrettsvern VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng

KJELDSBERG EIENDOMSFORVALTNING AS Tlf: +47 458 59000 kundeservice@kjeldsberg.no www.kjeldsberg.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

HMS

HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

Flytebrygger og marina

Instrumenter

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180

LEVERANDØRGUIDE YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00

NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Park og idrett, lek- og grøntanlegg BANEFILTER AS Tel: 97 59 80 58 karsten@banefilter.no - www.banefilter.no Banefilter leverer granulatfilter og spillerrensestasjoner til kunstgressbaner, bygg og anlegg. SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner. Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%. Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Radontjenester FRISKE ROM AS Totalleverandør av radontjenester Tlf. 40 61 63 65 post@friskerom.no www.friskerom.no RADONMANNEN AS Garantert radonsikkert! Norges største totalleverandør av radontjenester. Tlf. 63 81 60 00 – post@radonmannen.no – www.radonmannen.no RADONOVA kundeservice@radonova.no https://radonova.no/ Radonmåling med sporfilm fra Nordens ledende laboratorium

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

LEVERANDØRGUIDE Rør og rørkoblinger PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Sand/saltspredere, feiemask.,

Rådgiv. ingeniører og arkitekter

C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås.

DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vannog avløpssystemer, vassdrag, fjord og havområder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk modellering. Tiltaksanalyser

INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr

NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY

trevirkekuttere, GS småmaskiner

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

LEVERANDØRGUIDE Slanger og armatur TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere

AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. CHRISTIAN BERNER AS Din samarbeidspartner innen vann, avløp, prosess og industri. https://www.christianberner.no/ Telefon: 23 34 84 00 NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest: Idrettsvegen 144 • 5353 Straume • Norway, Tel: +47 56 31 77 30 Avd. Øst: Dølasletta 7 • 3408 Tranby • Norway, Tel: +47 66 75 21 10 Hjemmeside: www.nordicwater.no E-post: info.no@nordicwater.com Leverandør av maskiner og utstyr til vannog avløpsrensing, slambehandling. partikkel- og væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner og industri. Meva – Sobye – DynaSand – Lamella – DynaDisc – DynaDrum – Zickert – DynaCloth BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering.

NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 webmaster@unikwater.com www.unikwater.com Spesialister på rent vann – total leverandør med mer enn 30års erfaring. 3D Design – Prosjektering – Produksjon – Montering - Oppstart – Service. Komplette løsninger for vannverk. UV-anlegg – Slambehandling – Tanksystemer – Høydebasseng – Trykksiler Båndfilter – Nødkloranlegg m.m. Agentur på LIT og AMIAD.

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

LEVERANDØRGUIDE Vannforsyning, avløp og VVS AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri. BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vannog energimålere DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp. SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com

Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service

BEREMA AS www.berema.no

MITSUBISHI ELECTRIC EUROPE B.V. (SCANDINAVIA) Factory Automation Tlf: 915 02 650 web: no3a.mitsubishielectric.com

4KOMMUNALTEKNIKK 2-2021

Vannpumper

Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCALEIT AS Hovedkontor: Vestvollveien 30B – 2019 Skedsmokorset Tlf: +47 64 83 67 50 E-post: post@scaleit.no - www.scaleit.no Avd.kontor: Tromsø, Trondheim, Ålesund og Stavanger Norges største totalleverandør av vekter og veiesystem. Bilvekter, båndvekter, hjullastervekter, laboratorievekter, veieceller, program-vare m.m. SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verktøy

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no www.tess.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Landsomfattende – 24 timers service Tlf 32 84 40 00 tess@tess.no – www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Kommunalteknikk #2-21

Articles inside

Leverandørguide

Kurs

Nytt e-læringsprogram skal hjelpe deg i gang med grønne anskaffelser

Disse skal gi råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag

Dette gjør elsparkesykler med byene våre

Korleis planlegge blå-grøne overvassløysingar for framtida?

Jordskjelvfaren i Lillestrøm er kartlagt

Nye Fjerdingby skole: Hvordan oppnå prosjektmål med BVP

Hvordan kan kommunen lykkes med bygningsautomatisering?

Nye Lillehammer vannverk

Ny lov om elsparkesykler : – På tide

Ulovlighetsoppfølging i Karmøy kommune

Aldersvennlige samfunn angår alle

Den spesielle kommunen

Vi har forsterket laget

Den mest miljøvennlige kvadratmeteren er den som ikke bygges

Fra veg og trafikk til veg og park

Blir til LAFT.io

Grønt skifte? Da må avfallshåndteringen bli smartere