Kommunalteknikk #2-20

Page 1

2-2020

Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no

Flom, kriseledelse og digitale løsninger

Nye Neset renseanlegg i Froland kommune: Norges reneste miljøfabrikk

Har du sett lyset?


HØY KAPASITET.

HØY EFFEKTIVITET.

TurboMAX blåsemaskin • Meget energieffektiv • Lavt støynivå og miljøvennlig • Enkel plug-and-play-installasjon • Minimalt vedlikehold

TurboMAX blåsemaskin I et vanlig renseanlegg er det viftene i luftesystemet som bruker klart mest energi. De vanligste vifteteknologiene er imidlertid ineffektive og kan i tillegg kreve mye vedlikehold og er kompliserte å installere og drive. Sanitaire TurboMAX turbovifte – en direkte drevet turbovifte med høy hastighet som bruker den nyeste teknologien for luftfolielagre. Den har lang levetid og lave vedlikeholdskrav.

xylem.com/no firmapost@xyleminc.com 22 90 16 00


kommunal

LEDER

teknikk Rune Aale-Hansen Administrerende direktør Norsk Kommunalteknisk Forening

113. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: 22 04 81 40 nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Calmeyers gate 5 0183 Oslo

Det føles som en evighet siden forrige utgave av Kommunalteknikk, men det er bare noen få måneder. På den tiden har hele verden opplevd bråstopp i hverdagen. Det har gitt utfordringer, men samtidig har den digitale hverdagskompetansen tatt syvmilssteg.

REDAKSJON: Redaktør: Sindre Haarr Tlf: 99 15 14 28 redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Rune Aale-Hansen

NKF har i denne perioden vært opptatt av å bidra til å løfte oppmerksomheten om innsatsen knyttet til kommunaltekniske tjenester – og mange av disse har vært i frontlinjen. Det gjelder blant annet forsterket renhold i barnehager og på skoler, opprettholdelse og fremskyndelse av bygge- og anleggsprosjekter og effektiv byggesaksbehandling. Særlig i bygge- og anleggsnæringen har det vært stor urolighet som følge av at aktivitet stopper opp og mange har måttet permittere ansatte. Dialogen NKF har med både myndighetene og bransjeorganisasjonene er imidlertid svært god, og tilbakemeldingene vi får er stor grad av takknemlighet for det samfunnsansvaret kommune-Norge tar for å bidra til å sikre aktivitet og arbeidsplasser også i privat sektor.

ÅRSABONNEMENT kr. 380,– for 4 utgaver i 2020. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: 911 58 893 annonser@kommunalteknikk.no

Som følge av økte kostnader og reduserte inntekter for kommunene er det mange kommunedirektører som er opptatt av å se på muligheter for å kutte kostnader. Dette er både forståelig og ansvarlig. Samtidig har NKF rettet henvendelse til kommunalministeren og KS, om at man må passe seg for flate kutt som vil svekke kommunaltekniske tjenester. Mange av dem er viktige støttefunksjoner for å kunne sikre øvrige velferdstjenester. Dette er ikke lett, men jeg håper den brede dialogen NKF nå har med flere bransjeaktører og myndigheter hever forståelsen for dette.

GRAFISK UTFORMING: Pluss Design post@plussdesign.no www.plussdesign.no Tlf. 99 64 88 82 TRYKK: Zoom Grafisk AS www.zum.no Tlf. 32 26 64 50

ØMERKE ILJ T M

241

501

Trykksak

Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings­kriterier i ht. lisens nr. 241577. ISSN-0452-389x Neste utgave: Artikkelfrist: 2. september Annonsefrist: 9. september Utgivelsesdato: 25. september

Den kommunaltekniske hverdagen blir uansett ikke den samme etter dette. Erfaringene mange har gjort seg med nettmøter tyder alene på at vi i fremtiden vil spare mye reisetid og kostnader på digitale møteplasser. Samtidig skal vi ikke unnslå at det fysiske møtet aldri fullt ut kan erstattes med de digitale. Dette gjelder også personalledelse og arbeidsmiljø – som vil være et sentralt tema på NKF lederkonferanse senere i høst. Vi er veldig glade for at kommunalminister Nikolai Astrup har takket ja til å innlede konferansen. Også NKF har blitt mer digital de siste månedene, og har lykkes med å tilby flere kurs og seminarer på nett. Vi er også godt i gang med å planlegge våre store konferanser til høsten – som vi sikter mot å gjennomføre som en kombinasjon av fysisk og digital møteplass. I tillegg har vi omsider lansert et helt nytt verktøy «NKF prosjekthjelper» som er en digitalisert løsning for å utarbeide kravspesifikasjoner for formålsbygg. Løsningen anslår vi vil kunne spare kommunene for opp mot 10% av prosjektkostnadene og 2-3 måneder kortere prosjekteringstid når nye formålsbygg skal bygges.

Forsidebilde: Oddbjørn Bruland Vi har alle hatt en uvanlig og hektisk vår. Sakte går det mot sommer, og når den tid kommer håper jeg du får en velfortjent, avslappende og god ferie. God sommer!

SK luftdrevet tørrslampumpe For transport av avvannet slam fra sentrifuger og filterpresser og annet materiale med høy TS (%), uavhengig av viskositet. Systemet er lukket og i henhold til god HMS- og arbeidsmiljøpraksis. www.axflow.no tlf. 22 73 67 00 axflow@axflow.no NO_kommunalteknikk 2019.indd 2

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

28.01.2019 13:51:35

3


ANNONSE

Guide til god flomsikring Geopro-avdelingen i Ahsell har jobbet med geosynteter i nærmere 30 år, og har både kompetansen og produktene du trenger til riktig flomsikring. Her deler segmentsjef Henning Sørensen noen generelle råd om flomsikring. Sørensen og teamet i spesialistavdelingen har hjulpet mange entreprenører med både produktleveranser og løsningsforslag til geosynteter i flomsikringskonstruksjoner.

miljøvennlig flomsikring i mindre aggressive områder, forklarer Sørensen.

- Vi går ofte inn som rådgiver på prosjekter. Noen kunder ønsker detaljprosjektering, mens andre ber om forslag til gode løsninger og dimensjonering, forteller Sørensen.

Segmentsjefen trekker frem at membraner kan brukes til drenering av flomvann. Da er det spesielt plastmembraner som er godt egnet.

Konsulentenes høyre hånd Han oppgir at spesialkompetansen til geoproavdelingen benyttes av mange – også konsulenter.

Drenering med membraner

- Plastmembraner er lette å jobbe med og gir god tetting, sier Sørensen, som legger til at Ahlsell også har bentonittmembraner tilgjengelig. Han og teamet anbefaler alltid entreprenørene å bruke beskyttelsesduker når de legger membran.

- Vi får mange henvendelser fra konsulenter som ønsker at vi lager beregninger. Avdelingen vår kan også bistå med å lage dimensjoneringen på ras- og flomvoller, legger han til.

- Det er helt nødvendig med beskyttelsesduker for å hindre at membranen blir punktert når det legges masser rundt den – Ahlsell leverer plastmembraner ferdig kappet på mål, forklarer han.

Når flommen først har inntruffet er det viktig at massene er sikret mot erosjon – da anbefaler Sørensen og kollegene ulike løsninger, avhengig av forholdene rundt massen som skal sikres.

Unngå konflikt med naturen

Wrap-around-løsning for erosjonssikring

For å hindre spredning av fine sedimenter anbefaler Sørensen å bruke en siltgardin.

Sørensen anbefaler at masser som er utsatt for hardt vær, og dermed kraftigere erosjon, sikres med en permanent nettstruktur. - Mange bruker geonett til erosjonssikring i værutsatte områder. Geonettet brukes som en wrap-around-løsning der man pakker massen inn i nettet – som en pølse. Da låses massen inn i en sterk nettstruktur som forhindrer graveerosjon. Han tilføyer at Ahlsell også har 3D-nett i PE/PP som et skaffeprodukt, som er et alternativ til geonett. - 3D-nettet gjør det enklere å etablere vegetasjon, fordi frø henger bedre på 3D-nett enn på et glatt geonett. Dette er et spesialprodukt vi kan bestille til kunder som ønsker det. Nedbrytbar erosjonsløsning Til områder der erosjon foregår i et saktere tempo, som ved elvebredder og mindre bekker er kokosnett et miljøvennlig og smart valg. - Kokosnettet ERO 740 er lagervare hos Ahlsell. Det finmaskede nettet brytes ned i løpet av fem år, og er en

Les mer på ahlsell.no/flomsikring

”Vi får mange henvendelser fra konsulenter som ønsker at vi lager beregninger. Avdelingen vår kan også bistå med å lage dimensjoneringen på ras- og flomvoller.”

Henning Sørensen, Segmentsjef for VA Geopro i Ahlsell Norge Tlf: 911 84 118

Sedimenter fra bygging av flomvoller kan forstyrre dyrelivet i vassdraget – for eksempel hvis flomsikringstiltaket er plassert i miljø der gyting foregår.

- Siltgardinen filtrerer ut massene som kan ødelegge for gytingen, slik at dyrene kan leve et uforstyrret liv. Vi leverer komplette siltgardiner med flyteelementer i topp og kjetting som søkker i bunnen, og skreddersyr dem etter mål, forteller Sørensen. Sørensens beste råd

Hold hodet over vannet! MOT SIKRE DEG VEIE VANN PÅ AV nger! - Vi har det du

tre

For Sørensen og kollegene i spesialistavdelingen er rådgivning en viktig del av arbeidsdagen. - Vi jobber tett mot produsentene, som også har veldig god kompetanse på dette fagfeltet. Sammen med leverandørene er vi en kompetent lagspiller for entreprenører og konsulenter, forteller han. Sørensens beste råd til god flomsikring er å være føre var.

G #1

FLOMSIKRIN

Se vår brosjyre på Ahlsell.no


innhold NR 2 – 2020

34

Fagre Stryn i ras, vind og væte

24

Planarbeidet: Digitaliseringen er i gang

18

Legionella: Erfaringer fra Stavanger kommune

6 Digitalisering av planbestemmelser:

Fra teori til praksis i Sandnes

10 Manglende kontroll kan koste deg dyrt 12 Nye Neset renseanlegg i Froland kommune: Norges reneste miljøfabrikk

33 Stiftelsen VA/Miljø-blad får plass i historiebøkene 34 Fagre Stryn i ras, vind og væte 36 WoWW – ny teknologi for bedre flomberedskap 40 Flomrespons – kommunenes fremtidige flomvarslingsverktøy 42 Ullensaker kommune velger

18 Legionella – erfaringer fra

moderne avfallsløsninger

Stavanger kommune

45 Nye elektroniske skjemaer for

22 Legionellakontroll ute i kommunene 24 Planarbeidet:

Digitaliseringen er i gang

28 Full fyring på brannforebygging 30 3 ting du må vite før du kan se lyset

evaluering av bygg- og anleggsanskaffelser 46 Et skattkammer for byggesaksbehandlere 48 Kurs og konferanser 2020

Dialogen NKF har med både myndighetene og bransje­ organisasjonene er imidlertid svært god, og tilbakemeldingene vi får er stor grad av takknemlighet for det samfunnsansvaret kommune-Norge tar for å bidra til å sikre aktivitet og arbeidsplasser også i privat sektor. Rune Aale-Hansen, administrerende direktør, Norsk Kommunalteknisk Forening

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

5


Digitalisering av planbestemmelser:

Fra teori til praksis i Sandnes Tilrettelegging av plandata for digital bruk er blant de viktigste forutsetningene for fullautomatiserte byggesøknader. I samarbeid med DiBK har Sandnes kommune gjennomført piloten «Drømmeplan Sandnes», der målet har vært å kartlegge mulighetene for å gi brukerne en enkel og forståelig presentasjon av plandata. Nå skal funnene prøves ut i praksis, forteller Kristin Barvik, kommunaldirektør for innovasjon og digitalisering i Sandnes kommune.

Kjell Jørgen Holbye Journalist

I pilotprosjektet ble det i samarbeid med Mindshift AS utviklet en klikkbar prototype for tilgang til plandata. Det er denne som danner grunnlaget når kommunen nå har fått midler til å teste ut konseptet «live». Målet har hele veien vært å gi innbyggerne enkelt tilgjengelig og lettfattelig informasjon om forhold som berører deres eiendom. Kompliserte bestemmelser – Det er ingen hemmelighet at planbestemmelser kan være komplisert å orientere seg i, sier Barvik. – Det kan ofte kreve betydelig kompetanse å finne frem til de rette bestemmelsene og tolke dem riktig. Siden planbestemmelsene per i dag ikke er georeferert, må brukeren i tillegg finne ut av hvilke bestemmelser som gjelder hans eller hennes spesifikke eiendom, påpeker hun. I tillegg kommer utfordringene knyttet til planhierarkiet, der bestemmelser i overliggende planer er gjeldende. Og da har vi ikke engang begynt med dispensasjoner og endringsvedtak, sier Barvik. – Vi vet at selv erfarne byggesaksbehandlere kan bruke mye tid på å finne frem i denne informa-

6

sjonsjungelen. En enklere løsning å vise dataene på ville kommet både innbyggerne og kommunene til gode, understreker hun. Funksjonell demonstrator Planen er å velge ett område – i form av en eller to reguleringsplaner – som løsningen kan testes på. Tanken er å skape et levende demonstrasjonsmiljø som skal tas i aktivt bruk av innbyggerne i området. I tillegg til tilretteleggingen av data, skal prosjektet også se på løsningen fra et brukerperspektiv, ved at brukerne vil bli intervjuet i etterkant om erfaringene med grensesnitt og løsning. Antakelig kan testversjonen være i drift i august 2020. Selv om målet er å etablere en fungerende løsning i prøveprosjektet, tror ikke Barvik at de vil klare seg helt uten å «jukse» litt i kulissene. – Vi må nok tilrettelegge data spesielt for å få den funksjonelle prototypen opp å stå, men prosjektet vil gi oss ny innsikt både i måter vi kan tilrettelegge på og ikke minst erfaring med dataflyten og grensesnitt mot brukerne. På sikt er målet at data kan hentes og tilrettelegges direkte fra de underliggende systemene i kommunen og andre steder, uten å måtte håndteres manuelt. Barvik er opptatt av å innta en «godt nok»-holdning til

digitalisering. Alt og alle må ikke nødvendigvis med for at digitalisering skal ha stor effekt, mener hun. Rett utvalg av bestemmelser Det er forskjell på kommuner, og det er forskjell på behov. Digitalisering av plan- og byggesaksbehandling og tilhørende søknadsprosesser har nok mest for seg i byer og tettsteder, der reglene er komplekse, og det er stor aktivitet, mener Barvik. Mange mindre og rurale kommuner har antakelig ikke det samme behovet, sier hun. At planbestemmelser blir gjort tilgjengelig digitalt, betyr heller ikke at de nødvendigvis må være fullstendige og utfyllende. – Mange planbestemmelser er mest relevante for store byggeprosjekter og nybygg. Andre kan være mer relevante i en driftsfase, der innbyggere skal gjøre endringer som påbygg eller andre typer ombygginger. Da blir regler knyttet til høyder og orientering som mønehøyde og gesimsretning, utnyttelsesgrad og ikke minst enkelte vernebestemmelser veldig nyttige å ha klart for seg. I forsøksprosjektet er det nok først og fremst denne typen bestemmelser som er aktuelle i driftsfasen vi kommer til å konsentrere oss om, sier hun. For å komme helt i mål, etterlyser Barvik klare instrukser fra deparKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


tementet. – Klare retningslinjer for strukturering og standardisering av planbestemmelser er nødvendig for at vi skal klare å ta skrittet fullt ut i fremtiden. Da må planbestemmelsene legges til rette for maskinlesning og gjenfinning, og det må vi få klare retningslinjer for. En vinn-vinn-situasjon En søkeprosess der søkeren har opparbeidet forståelse for hvilke begrensninger som gjelder for hans eller hennes tomt, vil gi fordeler for alle parter, mener Barvik. – På den ene siden får vi mer kompetente søkere, som gjør færre feil, og som derfor vil oppleve en raskere prosess her i kommunen. Det er i seg selv positivt, og det vil kunne lette vårt arbeid betydelig. Jeg tror også at økt forståelse for de rammene kommunen operer innenfor, på sikt, vil skape større aksept blant innbyggerne og bidra til forbedret omdømme. Det er en vinnvinn-situasjon der alle parter har noe å tjene, sier Barvik. – Når alt kommer til alt, er det vår oppgave å gi innbyggerne så god service som mulig. Dette er et skritt på veien mot betydelig enklere byggesøknader, sier hun. En del av GeoLett-prosjektet Piloten i Sandnes er gjennomført som en del av GeoLett-prosjektet, ledet av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) med støtte fra Medfinansieringsordningen til Difi i perioden 2017–2019. Målsetningen har vært å skape innovasjon og teste nye muligheter rundt bruk av ny teknologi til å forbedre grunndata og legge forholdene til rette for automatisering av byggesøknadsprosessen. KS, Kartverket og Planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har vært sentrale deltakere. – Norske kommuner behandler omkring 90 000 byggesøknader hvert år, og det legges ned betydelige ressurser på begge sider av søknadsprosessene. Mye av dette arbeidet er basert på å finne frem til eksisterende data, både fra søkers side og i kommunenes byggesaksavdelinger. Automatisering av denne prosessen og tilgjengeliggjøring av tilrettelagte KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

Kristin Barvik, kommunaldirektør for innovasjon og digitalisering i Sandnes kommune. Foto: Kjell Jørgen Holbye

data i automatiserte løsninger har et stort effektiviseringspotensial, sier fagdirektør Kari Befring Bjørnstad,

som har vært overordnet ansvarlig for GeoLett i DiBK

7


– Visjonen er at byggesøknader skal kunne fylles ut og sendes inn fra sofakroken ved hjelp av data fra relevante datakilder som matrikkelen, aktuelle sektordata og georefererte planbestemmelser, sier hun. Fellestjenester BYGG i drift Både datastruktur, datakvalitet og tilrettelegging for bruk har vært sentrale satsingsområder i prosjektet. Navet i arbeidet er Fellestjenester BYGG – en Altinn-basert dataplattform som kan benyttes av eksterne tilbydere av søkesystemer, og som sørger for validering og innsending av søknader til den enkelte kommune. Det er i dag fem nye søknadstjenester tilgjengelig i markedet for søkere. Felles for løsningene er at søknadene kontrolleres av Fellestjenester BYGG på Altinn før de sendes til riktig kommune gjennom KS’ digitale postsystem FIKS.

– Utgangspunktet for prosjektet har vært at staten ikke skal drifte programvare, men legge forholdene til rette for eksterne tilbydere. Det er dette vi har gjort med Fellestjenester BYGG, og vi ser at planen har lykkes. Tilbudet av tjenester som benytter plattformen er økende, og selv om datagrunnlaget fortsatt kan utvides og tilrettelegges enda bedre, mener vi at dagens tilbud er så godt at vi har valgt å legge ned Direktoratets egen tjeneste, Byggsøk, fra 1. oktober 2020, sier Bjørnstad. – Dessuten er det planer om å bruke erfaringene med Fellestjenester BYGG til å bygge en tilsvarende løsning på plansiden.

ger viser at bare denne ene tjenesten har et potensial for 3,3 mrd. kroner i totale årlige besparelser – til sammen omkring 50 mrd. i et femtenårsperspektiv. Tallet på digitale nabovarsler sendt gjennom systemet har rundet 80 000 på de få månedene siden tilbudet ble operativt.

Stor suksess med digital nabovarsling Et eksempel på tjenester som benytter Fellestjenester BYGG er digital nabovarsling, som ble innført høsten 2019. Gevinstrealiseringsberegnin-

– Det skal bli utrolig spennende å se hva de får til og hvilke erfaringer de gjør. Det vil bringe oss et godt stykke videre.

– Dette viser at det er et stort, udekket behov for gode digitale tjenester på byggesøknadsfeltet. «Drømmeplan Sandnes» har sammen med en rekke andre piloter gitt oss et verdifullt grunnlag å bygge videre på, sier Bjørnstad. Hun gleder seg til å se prøveprosjektet i drift.

Effektive feiemaskiner Ravo 5 iSeries

Hver detalj i RAVO 5 iSeries er utviklet med et mål for øyet: en ren gate i ett sveip, uansett årstid eller forhold. RAVO 5 iSeries har SAIGA partikkelsystem, et patentert filtersystem som ikke bare gir rene gater, men fjerner også svevestøvet. Med volum opp til 4,3 m3 og 5500 kg lastekapasitet rengjøres store arealer mellom hver tømming. Eksterem manøvrerbarhet og liten svingradius sikrer god tilgjengelighet og adkomst

MATHIEU MC110

Liten svingradius og lav høyde gjør den velegnet for bruk under trange forhold. Hastighet 25 km/t, nyttelast 500 kg og 700 l avfallsbeholder gir optimal ytelse.

AZURA MC210

Superkompakt og miljøvennlig kvalitetsmaskin, ideell for rengjøring av veier, sykkelveier, gangveier, fortau, parkeringshus og torg. Maks hastighet opp til 25/50 km/t.

8

Brobekkvn. 113, 0582 Oslo T: 22 65 79 40 • post@multimaskin.as www.multimaskin.as

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


BYGG BÆREKRAFTIG med PEFC-sertifisert tre

Foto: SPINN Arkitekter

Bruk trevirke fra bærekraftig skogbruk Aldri før har verden hatt større behov for bærekraftig og fornybare løsninger. Vi må løse klimakrisen – samtidig som vi blir flere mennesker som alle ønsker et godt liv. Skal vi etterlate oss en mer bærekraftig klode, må vi erstatte fossile og ikke-fornybare råvarer framover. En del av løsningen er å bygge mer i tre – men en viktig forutsetning er at skogen drives bærekraftig. PEFC er merket som garanterer at trevirket og produkter basert på tre kommer fra bærekraftig skogbruk.

Bærekraftig bygging i fem punkter:

1 2 3 4

Finn ut mer på www.pefc.no

5

BÆREKRAFT innebærer å ta mange hensyn samtidig. Planlegg et bygg som er miljøvennlig, ressurseffektivt og funksjonelt samtidig.

MATERIALVALG er viktigste beslutning i

byggeprosjekter. Bruk av tre i bygg gir forlenget karbonbinding og gir mindre klimagassutslipp.

STILL MILJØKRAV som bruk av sertifisert tre,

PEFC eller tilsvarende. Gjelder både nybygg og oppgradering, og alle typer byggekonstruksjoner.

KONTRAKTSGRUNNLAGET med entreprenør er nøkkelen for gjennomføring av miljøkrav. Be om dokumentasjon/miljøplan fra entreprenøren. SØK KUNNSKAP og bruk beste praksis. Bygg

på erfaring fra andre og bruk tilgjengelig bistand og veiledere.

Les, se og hør mer: https://www.visbrosjyre.no/pefcnorge/WebView/


Manglende kontroll kan koste deg dyrt Det stilles mange krav til deg som bygningseier. Man må selvsagt følge offentlige lover og forskrifter. I tillegg kan forsikring ha egne sikkerhetsforskrifter. Et brudd på et av disse punktene kan medføre en betydelig reduksjon i erstatningen, dersom en skade skjer.

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Geir Grønsholt er fagsjef i KLP Skadeforsikring og har lenge jobbet med skadesaker på offentlige bygg. – Som bygningseier har du et ansvar for at brukerne kjenner disse bestemmelsene. Dessverre opplever vi at brukerne av et bygg kan bryte disse forskriftene med den følge at bygningseier kan få redusert sin erstatning. Ikke på grunn av manglende eller vond vilje fra brukers side, men rett og slett manglende forståelse, forklarer Grønsholt. – Det er viktig med en god kommunikasjon mellom eier/forvalter og bruker, slik at det ikke er tvil om hvordan bygget skal brukes. Ha derfor gode rutiner for informasjon til bruker. Og husk å kunne dokumentere dette. En slik dokumentasjon kan være avgjørende i en skadesak, eller av hensyn til omdømmet ditt. Et godt internkontrollsystem kan være nøkkelen Grønsholt peker på at god bruk av internkontrollsystem kan hjelpe deg med å unngå slike hendelser. – Det er viktig at man får laget en tilstandsvurdering på byggene, og at man lar denne danne grunnlag for planer, på kort og lang sikt. På den måten når du målene dine for kvalitet og sikkerhet i byggene. Alt kan ikke gjøres med en gang, men en konkret plan kan være til god hjelp, også hvis det skjer en skade.

system, IK-bygg, som gjør at kommuner til enhver tid vil kunne ha kontroll på tilstanden på kommunale boliger og formålsbygg, og dermed forebygge kostbare skader, forteller administrerende direktør i NKF, Rune Aale-Hansen. – Vi er glade for at KLP Skadeforsikring har fokus på internkontroll. Et godt IK-system vil kunne spare kommunene for millioner av kroner i reduserte skadekostnader. Poenget med et internkontrollsystem er at kommunene skal ha kontroll på at byggene deres er i forskriftsmessig stand. Det betyr at IK-bygg avdekker feil og mangler som oppstår når bygget blir eldre og nedslitt eller forskrifter endres. Når feil avdekkes kan man tidlig nok sette av midler og forebygge uønskede hendelser som brann og lekkasjer. Et oppegående internkontrollsystem vil kunne gi en reduksjon på disse kostnadene, uavhengig av om de er forsikringsmessige eller ikke, sier Aale-Hansen. Utviklet av kommunene – IK-bygg er utviklet av kommunene selv, og gjenstand for årlig revidering i samarbeid med representanter fra myndighetene. 180 av landets kommuner har allerede tatt systemet i bruk, og gir tilbakemelding på stadig bedre kontroll med den kommunale bygningsmassen. Det viktigste er å forhindre at uønskede hendelser oppstår. Det nest viktigste er å sikre at tilstanden er god nok til at forsikringen utbetales uten avkortning, når uhellet skulle være ute. Det er dyrt nok å måtte bygge opp et bygg på titalls millioner kroner, om kommunen i tillegg opplever kraftig redusert forsikringsutbetaling.

Geir Grønsholt, fagsjef, KLP Skadeforsikring. Foto: KLP Skadeforsikring.

Var det min skyld? Grønsholt påpeker at det fort kan bli stilt store og viktige spørsmål i skadesaker. – Hvorfor stod søppelbøtta inntil veggen når det koster oss 15 millioner kroner? Hvorfor virker ikke branndørene? Hvorfor bor det folk med slike utfordringer i slike boliger? Var feilene så alvorlige at jeg må gå? Fagsjef Grønsholt mener det kan ha dramatiske konsekvenser for både enkeltpersoner og organisasjon dersom man ikke har gjort jobben underveis. – Det er greit å ha gode svar, dersom det er du som blir spurt. Vis at du har oversikt og kontroll, avslutter han.

– NKF har utviklet et internkontroll-

10

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


FØLGENDE FIRMAER FRESER FLYTERAMMER OG MONTERER FLOATRING: Troms og Finnmark

Trøndelag

Rogaland

Møre og Romsdal

Oslo og Viken

Nordland Asfaltfresing – Kumfresing - Feiing Anders@morefres.com

Mob: +47 93464990

Vestland

Tlf. +47 55 12 00 51 Epost: post@arstec.no - www.arstec.no

Innlandet


Det nye og luktfrie Neset renseanlegg med prosessdel 700 m2 (til venstre) og administrasjonsdel 186 m2 med garderober, kontorer og møterom, ligger tett ved Nidelva og er bygget like ved det nåværende anlegget. Foto: Kjell M. Jacobsen

Nye Neset renseanlegg i Froland kommune:

Norges reneste miljøfabrikk 98 % av mikroplasten blir borte i renseprosessen når Norges fremste miljøfabrikk i Froland kommune tas i bruk. Dette er et nytt moderne biologisk-kjemisk flotasjonsanlegg med sekundærrensing. Anlegget blir det første i Norge som tar i bruk en ekstra rensebarriere. Total investering for det nye renseanlegget er 54 millioner kroner.

Kjell M. Jacobsen Prosjektmedarbeider Tidsskriftet Kommunalteknikk kjell.jacobsen@kommunalteknikk.no

Pilotprosjekt mikroplast – Vi ser på oss selv som vi ligger litt foran, med et anlegg som tar opp mot 98 % av mikroplasten. I tillegg vil monteringen av dette spesielle filteret også kunne redusere energiforbruket. Økonomisk, basert på avskrivninger, skal det være lønnsomt i løpet av åtte år, forteller byggeleder Steinar Hesthag og driftsleder Kai Bakken.

12

Froland kommune, med sine 5 500 innbyggere, ligger en drøy mil fra Arendal sentrum. Gjennom årene har derfor mange potensielle samarbeidsprosjekter med Arendal kommune vært oppe til vurdering. Kommunen er et vekstsenter i regionen, der de fleste innbyggerne arbeider i Arendal. – Nåværende Neset RA er gammelt og med dårlig kapasitet. Det ble bygd i 1968 og ombygd i 1981. Nå går eksisterende anlegget på nåde og skal rives i løpet av høsten når det nye anlegget er i full drift etter en kort prøveperiode, forteller Steinar Hesthag.

Det nye renseanlegget er dimensjonert for en belastning på 8 000 pe mot dagens 4 000, og blir et biologisk-kjemisk renseanlegg som det gamle, men med MBBR teknologi, flotasjon som slamseparasjon og en ekstra barriere for å kunne ta mikroplast. – Resipient er fremdeles Nidelva. Renset vann går ut i elva nedenfor renseanlegget og blandes med elvevannet, forklarer Hesthag. Valg av rensemetode – Vi var innom mye tradisjonelt, men stod mellom sedimentering og flotaKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


«Vi betrakter oss som litt foran i tiden med et anlegg som tar opp mot 98 % av mikroplasten» sier Kai Bakken – driftsleder vann og avløp – Froland kommune

Mecana trommel- og skivefiltre skiller seg fra begrensningene for standard mikrofiltertyper ved å ha både en høy hydraulisk kapasitet og en høy grad av rensing – selv der det er strenge krav ned til 5-10 mikron partikkelfjerning. Dette skyldes den patenterte filterdukstypen, som består av et teppe laget av meget fine fibertråder med liten diameter som vannet, må passere gjennom.

AQWA AS har vært hovedentreprenør på alt prosessutstyr til Neset renseanlegg inklusive Mecana filter for fjerning av mikroplast. Anlegget vil være et viktig bidrag for at kommunen kan fortsette sin vekst med mange flere TOTALLEVERANDØR INNEN VANNRENSING innbyggere og fortsatt ha god vannkvalitet til Nidelva. Avløpsvann • Drikkevann • Industri og prosess

har også maskin, prosesselektro og automasjon undermoderne samme tak. Neset renseanlegg. AQWA AS gratulererViFroland kommune med det nye og topp

Nordre Kullerød 11, 3241 Sandefjord • Tlf. 334 00 333

www.aqwa.no


sjon. Hvorfor det ble det ene foran det andre kan diskuteres. Nåværende anlegg har luftebasseng-flokkulering og sedimentering, mens det nye renseanlegget blir flotasjon med biotrinn med plastkuler og mikroplastfilter, forteller Kai Bakken. I prosessen har Bakken og de andre i Froland sett på flere renseanlegg, blant annet Tjøme og mindre anlegg i nærheten. – Bykle renseanlegg tok vi i nærmere ettersyn senere fordi også dette anlegget ligger ved en elv og renser normalt for 3 000 pe. Bykle kommune, som hyttekomme, hadde bygd det nye anlegget slik at det suksessivt kunne utvide kapasiteten i takt med at hyttefolket tok i bruk sine fritidsboliger. Det syntes vi var fasinerende. Mellom 2013 – 2017, før endelig beslutning om bygging av et nytt anlegg, ble mange potensielle samarbeidsprosjekter med Arendal kommune diskutert. Blant annet en vannledning mellom kommunene. De fleste prosjektene strandet grunnet manglende felles forståelse vedrørende kostnadsfordeling, sier Bakken til Kommunalteknikk. Produksjonsprosessen – Det legges til rette for jevn ford-

Fakta om Neset renseanlegg Total investering : Tomteareal: Byggeperiode:

54 millioner kroner 6 500 m2 06.18 – 06.20

Byggtekniske opplysninger Bebygget areal alle nye bygg/BYA: Bruksareal alle nye bygg BRA: Prosesshall i 2 etasjer: Lager + verksted: Administrasjonsdel:

700 m2 1 400 m2 514 m2 pr. etasje 186 m2 186 m2

Nøkkeltall 8 000 pe fordelt på 2 linjer Qdim = 84 pr. m3/h Qmaksdim = 126 m3/h Renseprosess Flotasjonsanlegg med sekundærrensing og Mecana filter. Innløpspumper – Sandfang – Fettfang – Forbehandling med 2 mm trapperist – Forfiltrering med Mecana filter filtreringsgrad 5 my – Biologisk rensetrinn – Flotasjon 10 m2 – Slamavvanning med slamskrue – Slamcontainer. Mecanafilter tar 98 % av mikroplasten – reduserer BOF med 50 % som igjen gir lavere energiforbruk. Driftsovervåkning Fullautomatisert og knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg.

ling mellom to linjer i anlegget. Alle prosesstrinn hvor det er risiko for

spredning av gasser eller aerosoler i arbeidsatmosfæren over eller rundt prosesstrinnene, tildekkes og utstyres med punktavsug. Dette går så gjennom et eget ventilasjonsanlegg for prosesshallen med luktfjerning. Biobassengene er lukket, med inspeksjonskupler av pleksiglass eller akryl for adkomst og tilsyn. Innløpspumpestasjon Alt avløpsvann føres inn til en innløpspumpestasjon med tre parallelt plasserte pumper. Det er montert ultralydnivåmåler for registrering av vann i nødoverløp. Signal skal brukes til å beregne mengde vann i overløp ut fra formel for bygd overløp.

Kommunens sentrale prosjektledere fra venstre: Steinar Hesthag (byggeleder) og Kai Bakken (vann- og avløpsleder) viser frem det nye kjemikalirommet. Det kjemiske anlegget består av polymerberedere med storsekk stativ både til avvanning og flotasjon. For fellingskjemikaler benyttes utvendig lagertank med slangepumpe for overføring til dagtank for god kontroll. Dosering til prosessen med membranpumper. Foto: Kjell M. Jacobsen

14

Innløpsrister og sandfang Avløpsvannet pumpes opp og fordeles til to maskinrenset rister. Ristene er utstyrt med alt nødvendig utstyr som ristgodspresse, transportskruer etc. Det benyttes maskinrenset rister med lysåpning på ca. 2 mm for utskilling av papir, plast og annet avløpsKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


FELLINGSKJEMI

KOMBIENHET FLOTASJON

UTLØP

FILTER BIOREAKTOR FLOKKULERING

PUMPESUMP INNLØP

RIVE SLAM

SLAM

SAND FETT

RISTGODS

SLAMLAGER/FORTYKKER

AVVANNER POLYMER

REJEKTVANN SLAMKONTAINER

Flowchart for nye Neset renseanlegg

søppel. Hver rist er dimensjonert for å kunne håndtere 40 l/s. To rister skal kunne håndtere Qmaks. Hvert sandfang er dimensjonert for renseteknisk å kunne håndtere 30 l/s, hydraulisk å kunne håndtere 40 l/s. To sandfang kan håndtere Qmaks.

Vi gratulerer Froland kommune med nytt moderne renseanlegg. Nessco AS har levert blåsemaskiner og trykkluft til det nye Neset renseanlegg

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

Biologisk rensing Som biologisk rensetrinn er det valgt et MBBR-anlegg basert på flytende biomedie. Det er to linjer med to basseng i serie. Tankene er utført i betong og utstyrt med utløpssiler, nivåmålere og oksygenmåler, med inspeksjon via akrylkupler. To blåsemaskiner forsyner hver sin linje. Blåsemaskinene styres av oksygensonder, en for hvert biobasseng.

Bassengvolum og utstyr er dimensjonert for 8 000 pe, men det fylles for 4 000 pe ved anleggsoppstart. I det biologiske trinnet og i sandfanget installeres luftere, som forsynes av blåsemaskiner som leverer oljefri luft.

Vi gratulerer Froland kommune med nytt moderne renseanlegg. Sulzer Pumps Wastewater Norway AS har levert pumpe- og rørsystemene til det nye Neset renseanlegg.

Vi gratulerer Froland kommune med nytt moderne renseanlegg. BRG AS har vært bygningsmessig entreprenør på det nye Neset renseanlegg.

Slamseparasjon Etter det biologiske rensetrinnet etableres et slamseparasjonstrinn med to linjer. Anlegget benytter to muslin-

15


ger, som er prefabrikkerte flotasjonsanlegg. Separasjonstrinnet tildekkes med lokk for enkel inspeksjon samt ventilasjonsstuss for punktavsug. Dispergeringsvann produseres med pumpe, trykktank og kompressor, og det er mulig å drive anlegget automatisk ved varierende tilrenning. Slamavvanning Froland har valgt en avvannerløsning med skrue. Det er installert en maskin og avsettes plass til en supplerende dersom behovet for mer kapasitet melder seg. Maskinen er utstyrt med nødvendig overvåkning for å hindre maskinskader ved blokkering samt automatisk nedkjøring og spyling av maskinen ved stopp. Maskinen kan kjøres manuelt og automatisk ut ifra nivå i valgfritt slamlager. Slam mates inn på maskin via slampumpe som er plassert i 1. etasje. Slamlager og -håndtering Slamlager mottar slam fra sedimenteringsbassengene. Det er to slamlager, ett for hver linje. Slamlagrene har lagerkapasitet på tre dager av slamproduksjon ved 8 000 pe, og er utformet med skråbunn mot utløpet. Lagertankene etableres som rektan-

gulære betonglager. I slamlagrene benyttes omrørere for å holde slammet i suspensjon. Omrørerne er programmert med pause- og gangtid. Avvannet slam hentes av transportfirma og leveres til Agder renovasjon Næring. Automasjon og driftsovervåking Renseanlegget er fullautomatisert og er knyttet til kommunens øvrige driftskontrollanlegg. I driftsrommet er det plassert en operatørstasjon med PC-skjerm, hvor operatøren får tilgang til alle anleggets prosesser. Ellers er alle driftsoperatørene også utstyrt med egen bærbar PC / nettbrett med internettilgang, som muliggjør tilkobling til kommunens driftskontrollanlegg overalt. Driftskontrollanlegget vil automatisk generere alarmer. Driftsassistansens rolle – I og med de ikke var prosjekterende konsulent, så har de først og fremst stått for resipientanalysene. I tillegg holder de nå på med en OBS-analyse av Nidelva på grunn av tidvis dårlig vannkvalitet, forteller Kai Bakken. Flytting og konsulenter – Før byggeprosessen kom i gang var det veldig mye frem og tilbake. Men når vi først fikk bevilget penger og

startet bygging i juni 2018, har det mer eller mindre gått på skinner, forteller Hesthag. Som forklarer videre: – Vi fikk en liten utfordring et stykke ut i prosjektet. Det viste seg at det ikke var tatt en regulert grunnundersøkelse for bygget. Dette gjorde at vi flyttet anlegget 15 m lenger inn enn planlagt fra elva for å stå på fast fjell. Vi har hatt noen problemer underveis, spesielt med konsulent. Det er kanskje noen ting som kunne vært gjort annerledes i ettertid. Men alt i alt har det hele gått greit. Som et av få større VA-prosjekter er prosjektlederne overbevist om at prosjektet som startet i juni 2018 skal være ferdig som planlagt i månedsskiftet juni/juli 2020. Akkurat som forespeilet i byggeplan, noe som svært sjeldent oppnås. Råd til andre – Det er vanskelig å svare på før vi har startet opp. Men spesielt uttellingen på mikroplastfilteret har vi store forventninger til. Vi ser nok for oss at vi kommer til å få noen henvendelser fra andre kommuner i og med vi har noe nytt å presentere, avslutter Bakken og Hesthag.

Vi gratulerer Froland kommune med det nye avløpsrenseanlegget.

Normatic AS har levert driftskontroll til Neset Avløpsrenseanlegg NORMATIC AS Sjøgata 103, 6770 Nordfjordeid Telefon 57 86 48 50 E-post: post@normatic.no • www.normatic.no

16

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Din totalleverandør av VMT- og Trafikkmateriell Vannkum i PE

en solid, varig og bærekraftig løsning

Sjekk ut vår

Sommerkampanje på Trafikkmateriell! Mer informasjon på www.bdsamferdsel.no

dahl.no

BD SF Anno_Kommunalteknikk utgv 2_2020.indd 1

27.05.2020 10:05:46


Illustrasjonsbilde: Pexels.com

Legionella – erfaringer fra Stavanger kommune Etter at Stavanger kommune hadde et legionellautbrudd i Tastahallen i 2007 ble det avdekket at organisasjonen hadde manglende kunnskap og rutiner for legionellakontroll og forebygging av legionellasmitte. Denne artikkelen tar for seg hovederfaringene Stavanger kommune har gjort gjennom en 10-års periode med FoU-arbeid.

Ernst Olsen Stavanger kommune

Espen Svendsen Stavanger kommune

Anne Vatland Krøvel NORCE Norwegian Research Centre AS

18

Legionærsyken er en alvorlig og potensielt dødelig form for lungebetennelse forårsaket av Legionellabakterien [1]. Det finnes over 50 ulike arter av legionellabakterien og det er først og fremst Legionella pneumophila serogruppe 1 som er knyttet til sykdom (ca. 80% av rapporterte tilfeller i Europa i 2017) [2]. Forskrift om miljørettet helsevern pålegger kommunene å føre tilsyn og internkontroll for å hindre spredning av legionella. Det er byggeier som er ansvarlig for at

brukerne ikke utsettes for legionellasmitte [3]. I etterkant av at en person fikk påvist Legionærsyke i 2007 og at sannsynlig smittekilde var dusjanlegget i Tastahallen, ble det avdekket at Stavanger kommune manglet både kunnskap og rutiner for legionellakontroll. Stavanger kommune startet da arbeidet med å etablere legionellaforebyggende rutiner der vi fulgte anbefalinger gitt i den daværende utgaven av FHI sin veileder [4]. Vi brukte blant annet kimtall som indiKOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


kator for legionella og gjennomførte månedlige varmtvannsspylinger i alle anlegg. Etter en tid erfarte vi at deler av rutinene som hadde blitt etablert ikke fungerte etter hensikten. Dette var bakgrunnen for et langvarig samarbeid gjennom en rekke forskningsprosjekter med forskningsinstituttet International Research Center of Stavanger, IRIS (fra oktober 2018 en del av NORCE Norwegian Research Centre AS) for å dokumentere og finne løsninger for legionellaforebygging og kontroll som kunne fungere for våre anlegg. Dette arbeidet har bidratt til: • Dokumentasjon på effekt/manglende effekt for en rekke ulike legionellaforebyggende tiltak. • Dokumentasjon på legionellastatus i kommunens dusjanlegg. • Bedre kommunikasjon og forståelse for legionellaforebyggende arbeid på tvers av avdelinger i kommunen. • Økt forståelse av hvordan legionellabakterier lever og formerer seg i byggenes vannsystemer. • Innføring av forskningsbaserte forebyggingsrutiner. • Kunnskapsspredning i nasjonalt nettverk. • Økt beredskap forbindelse med eventuelle sykdomstilfeller forårsaket av legionella. Forskningsbasert kunnskap For å få en helhetlig kunnskapsforståelse om legionellaforebygging, har det ikke vært tilstrekkelig å ha kunnskap om VVS-tekniske installasjoner i dusjanlegg og termiske forhold i rørsystemer i bygg. Det har vært viktig og helt nødvendig å også få mer kunnskap om selve legionellabakterien. Her har samarbeidet med forskningen vært svært viktig. Gjennom dette arbeidet har vi fått ny kunnskap om fysiske tiltak, prøvetaking, temperaturovervåking [5-8], og etablert egne krav i våre prosjekteringsanvisninger på sanitærinstallasjoner for å forebygge av legionellesmitte [9]. Etter hvert som kunnskapen om legionellaforbygging generelt har økt har også myndighetene ved Folkehelseinstituttet oppdatert og revidert sin veiledning flere ganger, sist i 2015 [4, KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

10-12]. Gjennom disse revideringene har vi sett en justering av veilederen i henhold til ny kunnskap blant annet fra vårt arbeid, f.eks. at kimtall ikke lenger anses som en egnet indikatorparameter for mulig forekomst av legionellabakterier og at varmebehandling ikke nødvendigvis er egnet for å bli kvitt legionella [12]. Overvåkingsprogrammet for legionella I stedet for å behandle alle bygg som om de har legionella har vi valgt å undersøke om de ulike byggene har legionella og heller sette i gang tiltak dersom det er nødvendig. Gjennom forskningsprosjekt har det blitt utviklet en forenklet metode for påvisning av legionella [6, 7]. Metoden har en lavere sensitivitet enn ISOstandarden men den gjør det mulig å enkelt teste mange tappepunkt fordelt utover hele anlegget. Videre testes både vannet i dusjarmatur og systemvann slik at man samlet sett får et bedre bilde av legionellastatus i anlegget. Deteksjonsgrensen for vår metode er 5 000 cfu/l mot 100 cfu/l i IOS-standarden [13]. Denne metoden benyttes i overvåkingsprogrammet for Legionella i Stavanger kommune der alle kommunale dusjanlegg testes etter en bestemt syklus i forhold til en risikovurdering. Anlegg som benyttes av brukere med forhøyet risiko for å bli syke, som f.eks. sykehjem, testes to ganger per år. Idrettsanlegg 1 gang per år, mens anlegg med lavrisikobrukere testes i syklus på 2, 3 eller 5 år. Av de 256 kommunale dusjanlegg som har blitt undersøkt i Stavanger, er det påvist Legionella penumophila i 29 anlegg (ca. 11 %). Kommunen deler inn sine bygg i kategorier som skoler, helsebygg, idrettsbygg, boliger, barnehager, kontor, beredskapsbygg m. flere. Den relative fordelingen av Legionella mellom kommunens byggtyper varierte mellom 0-36 %. Fordelingen mellom Legionella pneumophila serogruppe 1 og serogruppe 2-14 er ca. 50/50 [5]. Kommunen som testlab for legionellasystemer Siden 2008 har en rekke ulike behandlingsmetoder vært prøvd ut i de kommunale dusjanleggene i Sta-

vanger. Leverandører har fått testet ut sine systemer i anlegg infisert med legionellabakterier. Det har vært et bevisst valg fra Stavanger kommune sin side å ikke bruke behandlinger som man vet har en effekt på miljø, som f.eks. sølv og kobber. Dette fordi vi har vurdert risikoen for å bli syk av legionella som mindre enn eventuelle skader på miljøet. Det har vært prøvd ut membranfilter sentralt på inntak, membranfilter på enkeltdusjer, Grander-teknologi, Bauer, anodisk oksidasjon fra ulike leverandører, hydrogenperoksid og klordioksid for å nevne de vesentligste. Oppsummert kan vi vel si at et fåtall av systemene så langt har gitt oss legionellafrie dusjanlegg. Noen av systemene har gitt lite eller ingen virkning på legionella, mens andre systemer krever mye oppfølging for å gi virkning. Så langt har det altså ikke lykkes med å finne en universal­ metode for legionellaforebygging i dusjanlegg. Det er likevel to metoder som så langt peker seg ut som metoder som fungerer relativt bra i membranfilter på hver enkelt dusj og hydrogenperoksidanlegg. Prøvetaking fra dusjene viser at membranfilteret effektivt filtrerer bort legionellabakteriene. Bakdelen med filter er at disse må skiftes til en høy kostnad. Hydrogenperoksidanlegg har vi prøvd ut på et anlegg med høy legionellaforekomst. Etter flere måneder med jevnlig gjennomspyling har vi nå lykkes med å få anlegget legionellafritt. Dette anlegget har automatisk spyling av dusjene hver 12. time dersom det ikke har vært bruk. Denne kombinasjonen med jevnlig bruk og dosering med hydrogenperoksid har så langt gitt gode resultater. Kommunen observerer at det foregår åpne diskusjoner i fagmiljøet mht. lovligheten til flere av systemene som selges på det norske markedet. Vi tar det som en forutsetning at leverandørene har nødvendige godkjenningen for å bruke systemene inn i drikkevannet, men vil følge utviklingen tett videre.

19


Et leverandørmarked med manglende erfaring og kompetanse om legionella Legionellahåndtering krever tverrfaglig kompetanse og erfaring. Da legionellaproblemene første gang dukket opp i 2007 hadde kommunen lite kunnskap om legionella. Det var ikke gjort risikovurderinger, og det var ingen internkontroll. Siden den gang har det vært gjort et stort arbeid med å bygge opp kompetanse i kommunen med sammensetninger av faggrupper med bruk av forskere med kompetanse innenfor mikrobiologi og prøvetaking. Det er helt avgjørende for å forstå problemstillingene som skal løses, at gruppen er tverrfaglig sammensatt. I det daglige arbeidet får kommunen mange henvendelser med tilbud om å sette inn systemer for å håndtere legionella i tappevannsystemer. Vår oppfattelse er at bransjen generelt har for lite erfaring og kunnskap om hvordan en kan bekjempe legionella i dusjanlegg. Leverandørene er generelt mest opptatt av at sitt system er godkjent av Mattilsynet. Leverandører kan ofte ikke dokumentere at systemene har effekter på legionella. Det er lite og ingen fokus på å gjennomføre risikovurdering, og forholdet til prøvetaking og tolkning av svarene på vannprøver er også fraværende. Vår erfaring er at leverandører ikke

har kunnskap om den mikrobiologiske siden av legionellaforebyggingen, og det bekymrer oss. I flere tilfeller blir det gjort så mange tiltak og endringer i tappevannsanlegget før systemet blir montert, at vi ikke kan dokumentere om det er ombyggingen eller systemet som faktisk fikk bort legionellaproblemene. Dersom vi trekker parallell til bassengtekniske systemer for svømmehaller, ser vi at leverandørene som leverer systemer for det bassengtekniske har en helt annen kompetanse knyttet til vannbehandling enn vi ser innenfor legionellahåndtering. Det finnes selvsagt kompetente leverandører av legionellasystemer, men vår oppfattelse er at hvem som helst kan begynne å selge slike systemer uten at det stilles noen som helst kompetansekrav til leverandøren. Dette bør bransjen rydde opp i. Dette gjør kommunen av forebygging Gjennom overvåking har Stavanger kommune fått god oversikt over legionellaforekomst i sine anlegg over tid. Frekvens for rutineprøvetaking av dusjvann fra dusjanleggene følger risikogrupper, og i risikovurderingen inngår det to hovedelementer, type anlegg og brukergruppen av anlegget. Utfra smitterisiko er anleggene våre delt inn i tre risikokategorier:

Beskyttelse mot oversvømmelser og forurensning

WaBack Vår tilbakeslagsventil for enkelthus har blitt enda smartere! Sikker Unik design sørger for god tetning. Enkel drift Fritt gjennomløp ved normal drift. Flere installasjonsmuligheter

Miljø- og Fluidteknikk AS

Klimatilpasning av avløpsnettet

20

Automatisk stopp av vannforbruk Kommuniserer med vannstopper. Stenger automatisk vannforbruk ved tilbakeslag

mft.no

1. Risikokategori 1 – Stort smittepotensial – Helsebygg, sykehjem og omsorgsboliger 2. Risikokategori 2 – Begrenset smittepotensial – Skoler, barnehager og idrettsbygg 3. Risikokategori 3 – Lite smittepotensial – Boliger og kontorbygg Dersom det påvises legionella i et anlegg gjøres det umiddelbart en teknisk gjennomgang av anlegget for å fjerne eventuelle blindrør og sikre at temperaturer er i henhold til anbefalinger. Vi har også hatt tilfeller på anlegg der prøveseriene for legionella har vært negative over lang tid, hvor man plutselig fikk positive prøver i deler av anlegget. Teknisk gjennomgang viste en defekt ventil. Denne ble utbedret og påfølgende prøvetaking viste igjen negative prøver. Videre er det en del av risikovurderingen at Legionella tilhører en stor bakterieslekt og at de ulike artene og undergruppene har ulik risiko for sykdom knyttet til seg. Risiko for sykdom har betydning for hvilke tiltak som settes i verk. For alle anlegg hvor det påvises Legionella ønsker Stavanger kommune å redusere forekomst så mye som mulig gjennom ulike tekniske forbedringer, men det er i hovedsak bare anlegg med påvist Legionella pneumophila serogruppe 1 hvor det har blitt innført kontinuerlige tiltak som kjemikaliebehandling og bruk av filter. Kommunen har i dag tre anlegg med påvist Legionella pneumophila serogruppe 1 som har permanente legionellatiltak. En samlet vurdering av det arbeidet som har blitt gjort siden 2008 førte til en revidering av de forebyggende rutinene for legionella i Stavanger kommune. Disse ble politisk behandlet i 2011 og revidert av Helsesjefen i 2018 [14]. Helsesjefen avviklet blant annet varmtvannsspylingen som forebyggende metode da vår erfaring er at denne har liten innvirkningen på risikoen for å bli smittet av legionellavekst. Det er mange andre faktorer som spiller inn i forebyggingsarbeidet. Vår løsning er at vi overvåker våre KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


anlegg ved hjelp av prøvetaking der vi analyserer for Legionella, og risikovurderer hvert enkelt anlegg og optimaliserer det tekniske så langt det lar seg gjøre. I anlegg hvor det påvises legionellabakterier følges anlegget opp over tid hvor man ser både på type bakterier, konsentrasjon av bakterier i anlegget, antall positive prøvepunkter, tekniske status, type brukere og hvor mye bruk anlegget har. Ut fra disse parameterne vurderer vi hvilke tiltak som vil være mest hensiktsmessige over tid med tanke på risiko for bruker, driftssikkerhet og økonomi. Det vi må huske på at er at risikoen for å bli smittet av Legionella blir aldri null! Referanser: 1. WHO, Legionella and the prevention of prevention of legionellosis. https://www.who.int/water_ sanitation_health/publications/ legionella/en/. 2007. 2. ECDC., Annual Epidemiological Report for 2017- surveillance report. available at https://www. ecdc.europa.eu/sites/default/ files/documents/AER_for_2017Legionnaires-disease_1.pdf. 2017. 3. Lovdata, Forskrift for miljørettet helsevern. Kap 3a. Krav om å hindre spredning av

Legionella via aerosol. https:// lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-04-25-486. 2008. 4. Folkehelseinsituttet, Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 2008. 5. Krøvel, A.V., et al., Legionella i kommunale dusjanlegg- undersøkelse av utbredelse, typer og virulens med tanke på risikostyring. 2017, IRIS-rapport 2017/282. ISBN: 978-82-4900899-5. 6. Wiik, R. and A.V. Krøvel, Legionella pneumophila i kommunale dusjanlegg- Hvorvidt trengs mottiltak? 2011, IRIS rapport 2011/202. ISBN: 978-82-4900748-6. 7. Wiik, R. and A.V. Krøvel, Necessity and effect of combating Legionella pneumophila in municipal shower systems. PLos One, 2014. 9. 8. Wiik, R. and C. Boccadoro, Legionella i kommunale dusjanlegg. Vurdering av metoder for å forebygge smitte. 2008, IRIS rapport. ISBN 978-82-490-0599-4. 9. Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging. Prosjekteringsanvisning 3 – VVS installasjoner. . 2019. 10. Folkehelseinsituttet, Forebygging

av legionellasmitte – en veiledning 2.utgave. https://www.fhi. no/globalassets/dokumenterfiler/til-arkiv/legionellaveilederkapittel-01-05.pdf. 2009. 11. Folkehelseinsituttet, Vannrapport 118- Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 3. utgave. 2012. 12. Folkehelseinsituttet, Vannrapport 123. Forebygging av legionellasmitte – en veiledning. 4. utgave. https://www.fhi.no/ globalassets/dokumenterfiler/ rapporter/2015/forebygginglegionellasmitte-veiledning.pdf. 2015. 13. ISO 11731:2017, Vannundersøkelse – Telling av Legionella (ISO 11731:2017). Norsk standard, 2017. 14. Stavanger kommune, Velferd og Helse, Samfunnsmedisin. Legionella – Revidering av rutiner i kommunale bygg. Saksdokument 18/10696-1, 12.4.18. 2018.

Toaletthus med solceller – verner om naturen www.danfo.com post@danfo.no

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

21


Legionellakontroll ute i kommunene Forebyggende arbeid mot Legionella kan for mange kommuner anses som et svært omfattende arbeid, med usikkerhet om hva som er tilstrekkelige tiltak og med varierende informasjon fra ulike aktører/rådgivere. Det er først viktig å understreke at det ikke finnes en fasit på hvilke tiltak som skal utføres på hvilke bygg, da alle systemer er ulike. Men det finnes legionellareduserende rutiner/tiltak man vet har effekt, uavhengig av type system. For eksempel er høy nok varmtvannstemperatur og god vanngjennomstrømning avgjørende faktorer for om Legionella vil etablere seg i et vannsystem eller ikke (1).

rapport, eller den utarbeides på feil måte. Eksempler på dette kan være:

Fredrik Jordhøy seniorrådgiver, FHI

Vidar Lund

– Ferdige maler som kun fylles ut med navn og noen kommentarer. – Man får en risikovurdering sammen med installasjonen av et behandlingsanlegg, uten medvirkning fra byggets eier.

seniorforsker, FHI

Line Ø. Angeloff senorrådgiver, FHI

En utfordring med dagens legionellaforebygging i ulike kommuner, kan være stort press fra aktører som vil selge sin løsning. Metodene som tilbys har forskjellig virkemåte og dokumentasjonen på effekt er svært varierende. Dette kan resultere i dyre innkjøp og høye årlige driftskostnader på anlegg som ikke har et behov for denne typen legionellasikring. For å unngå dette mener Folkehelseinstituttet (FHI) at en god risikovurdering er viktig for at rutiner og forebyggende arbeid skal kunne tilpasses det aktuelle interne ledningssystemet. En risikovurdering skal etter Forskrift om miljørettet helsevern, kap. 3a danne grunnlaget for det forebyggende arbeidet som skal holde kontroll på Legionella i eget anlegg. Av og til unnlater man å utarbeide en slik

22

Disse to eksemplene kan føre til at risikovurderingen «puttes i en skuff» og ikke brukes aktivt i etablering av de forebyggende rutinene, tilpasset det aktuelle systemet. Hva en risikovurdering bør inneholde, er det gitt råd om i Vannrapport 123 som nå er blitt en nettveileder på FHI sin nettside. En risikovurdering skal besvare følgende spørsmål: Hva er sannsynligheten/risikoen for oppvekst av Legionella? Vil anlegget kunne spre aerosoler som kan inneholde legionellabakterier? I noen tilfeller vil det i en risikovurdering bli avdekket behov for utbedring av det tekniske anlegget slik at man oppnår riktig vanntemperatur på ledningsnettet. Videre kan det bli påpekt behov for tiltak, som for eksempel: fjerning av blindrør, termisk spyling og eventuelle ombygginger. Ut fra dette utarbeides anbefalinger om forebyggende tiltak. Klarer man å utarbeide en god rapport, vil denne kunne vise

at noen system med få risikofaktorer kun har behov for enkle forebyggende rutiner og tiltak (for eksempel kontorbygg med få enkle dusjer), mens andre bygg med mange risikofaktorer krever mer omfattende forebyggende arbeid. Det er på sistnevnte systemer at eventuelt en form for kontinuerlig behandling er aktuelt. De som utarbeider risikovurderingen kan komme med forslag til tiltak som de selv tilbyr. Kommunen er imidlertid ikke bundet til det firmaet som utarbeidet rapporten, når man skal bestille og gjennomføre tiltak. Derfor anbefales det at man innhenter tilbud fra flere leverandører. Videre er det også behov for erfaringsbasert kunnskap om hvilke metoder som fungerer, og om det er forhold som gjør at noen systemer fungerer bedre enn andre. Mange leverandører har dokumentasjon på effekt av sitt anlegg, men ofte er dokumentasjonen fra tester gjort under optimale forhold, noe man aldri har i et internt rørsystem på et bygg. Derfor er man avhengig av at det deles erfaring for å kunne si noe om hva som fungerer ute på ulike anlegg. I dette nummeret av kommunalteknikk deler Stavanger kommune sine erfaringer rundt bruken av ulike metoder for bekjempelse av Legionella, og effekten av disse. Undervisningsbygg i Oslo kommune KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


er i gang med et stort prøvetakingsprosjekt av samtlige bygg med dusjer, for å se på forekomst av Legionella samt se på erfaringer fra bygg som har installert ulike vannbehandlingsmetoder. Dette er svært nyttig informasjon og erfaring som kan gi en pekepinn om hvilke system som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Folkehelseinstituttet gjennomfører også i disse dager en undersøkelse av legionellaforebyggende tiltak og deres effekter i sykehusene og i kommunenes sykehjem. Jo mer slik erfaringsbasert kunnskap som publiseres, jo mer kan man si noe generelt om effekten av ulike behandlingsmetoder i praktisk bruk. Avslutningsvis vil vi poengtere viktigheten av prøvetaking med hensyn på Legionella. Dette er dokumentasjonen som både kan si noe om tilstedeværelse av Legionella i systemet og bekrefte om dagens driftsrutiner

fungerer eller ikke. Mange vegrer seg for å ta prøver både fordi dette er en utgift i seg selv, samt at dersom Legionella påvises, kan det resultere i store kostnader for å utbedre det interne rørsystemet. Her er det viktig å poengtere at et positivt legionellasvar må ses i sammenheng med flere faktorer. En legionellaprøve er kun et øyeblikksbilde, og gir ikke tilstrekkelig kunnskap om smitterisikoen uten å se resultater av flere prøver, og helst over tid, i sammenheng med anleggets risikomomenter som helhet. FHI anbefaler en tiltaksplan som gjenspeiler risikovurderingen, og som ofte ved enkle grep kan kontrollere legionellaveksten uten bruk av store ressurser. Prøver kan som nevnt også vise at dagens tiltak er tilstrekkelige basert på risikovurderingen som er gjort. God dokumentasjon er viktig. Har man rutiner for forebyggende arbeid, men ikke tar prøver, kan man ikke si noe konkret om effek-

ten av dagens rutiner. Forebyggende arbeid mot Legionella skal gjøres på alle system som utgjør en fare for å kunne spre aerosoler. Graden av tiltak og rutiner som skal utføres på hvert system må tilpasses systemet, blant annet hvilken risikokategori bygningen faller inn under, og er ikke nødvendigvis veldig ressurskrevende eller kostbart for enkle systemer. For mere komplekse systemer der mange mennesker med nedsatt immunforsvar kan bli utsatt for legionellasmitte, kan det imidlertid bli nødvendig med kontinuerlig biociddosering for å holde legionellaveksten under kontroll. Referanser 1. World Health Organization. (‎2007)‎. Legionella and the prevention of legionellosis. Geneva :. https://apps. who.int/iris/handle/10665/43233

Allsidige og driftssikre problemløsere for krevende drifter opp til 2 MW

Uansett om du har høye krav til funksjonalitet, fleksibilitet eller driftssikkerhet er Mitsubishi Electrics frekvensomformere det perfekte valget. Mer enn 20 millioner installerte drifter taler sitt tydelige språk i spørsmål om fortrolighet våre kunder har til våre løsninger. Kompakt format, fullt med finesser og kvalitet i minste detalj, helt enkelt Smart Automasjon. Har du en reell utfordring som krever en løsning? Kontakt oss så forteller vi gjerne mer. Telefon: +47 915 02650 no3a.mitsubishielectric.com

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

23


Planarbeidet: Digitaliseringen er i gang Ny fagstandard for plan som åpner for romlige plankart og stedfestede planbestemmelser, nasjonal mal for reguleringsbestemmelser og digital nabovarsling i plansaker – er blant resultatene av Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) prosjekt for digitalisering av planprosessen som ble avsluttet i 2019.

Kjell Jørgen Holbye Journalist

I nært samarbeid med blant andre KS, DiBK, Kartverket, en rekke kommuner og private aktører har KMD gjennomført et omfattende utviklings- og utredningsarbeid med sikte på å tilrettelegge for økt digitalisering av planarbeidet i norske kommuner. Målet er å effektivisere planarbeidet og gjøre digitale plandata tilgjengelig for brukerne, blant annet i forbindelse med heldigitale selvbetjeningsløsninger for byggesøknader og kommunal byggesaksbehandling. – Undersøkelser viser at fremskaffing av plandata er ressurskrevende for både private og profesjonelle aktører som skal søke om å bygge, og ikke minst for kommunale byggesaksbehandlere, sier Hilde Johansen Bakken i KMD, som har vært sentral i arbeidet. – Økt digitalisering vil derfor kunne bety betydelige ressursbesparelser for byggenæringen og kommunal sektor. Store effektiviseringsgevinster – En mer standardisert planbehandling vil gi store effektiviseringsgevinster, sier Bakken. – Samtidig er det viktig å understreke at satsingen på digitalisering ikke innebærer endringer i rollefordelingen mellom kommunene og staten, sier hun.

24

Hilde Johansen Bakken er utredningsleder i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og har vært sentral i arbeidet med digitalisering av planprosessen. Foto: Privat

– Forslagene som er et resultat av arbeidet innebærer at staten tar ansvar for å utarbeide standarder og kravspesifikasjoner som brukerne, det vil si kommunene, og aktørene i byggenæringen og deres systemleverandører, kan nyttiggjøre seg. Det betyr blant annet at staten ikke skal ta ansvar for utvikling av programvare, men legge til rette for kommunene og deres systemleverandører, sier hun.

Digitalt planregister på plass Sentralt i digitaliseringsarbeidet er kravet om digitalt planregister, som ble innført i 2009. Per i dag har et stort flertall av norske kommuner etablert digitalt planregister. Kartverket har drevet et omfattende arbeid med å veilede og støtte kommunene i dette arbeidet, blant annet med veiledere og andre tiltak. Digitalt planregister er en nødvendig forutsetning for å KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


gjennomføre videre digitalisering av planprosessen. – Digitalt planregister er ryggraden i digitaliseringsarbeidet og gir i seg selv mange effektiviseringsgevinster både for brukere og saksbehandlere. Selv om kravet til digitalisering bare gjelde for planer vedtatt etter 2010, bør det vurderes om også eldre planer blir digitalisert og tatt inn i planregisteret. Er ikke det mulig, kan det tenkes å være formålstjenlig å vurdere å oppheve slike planer, sier Bakken. – Per i dag har de fleste kommunene etablert digitalt planregister, men vi vet for lite om fullstendigheten av og kvaliteten på registrene. Det kan være hensiktsmessig å arbeide videre for å få bedre oversikt over dette, sier hun. Ny fagstandard for romlige plankart Blant de områdene det har blitt arbeidet mest med, er romlige plankart og stedfestede planbestemmelser. Romlige plankart (plankart i tredimensjonal fremstilling) vil gi mulighet for en tydeligere fremstilling av planen, og slik gjøre det lettere for beslutningstakere, saksbehandlere og publikum å forstå intensjonen med – og det eventuelle resultatet av – planforslag. Dette kan være spesielt nyttig i forbindelse med regulering under grunnen, og dersom det er særlig viktig å fremstille handlingsrom (byggegrenser), soner og ved regulering av terreng, for eksempel ved masseuttak og lignende. – Det kan i mange tilfeller være vanskelig å forstå hva en plan tillater og ikke, og det kan være vanskelig å skille utydeligheter fra bevisst rom for skjønn. Romlige arealplaner er ment å gjøre planene tydeligere, sier Bakken. Arbeidet med romlige plankart har foregått gjennom flere pilotprosjekter i kommunene. Blant deltakerne var Bodø, som prøvde ut romlig plan i forbindelse med detaljreguleringen av Langskjæret, et samarbeidsprosjekt mellom Kystverket og Bodø kommune. Daværende geodoatasjef og nåværende leder for stordata i teknisk avdeling i Bodø kommune, Vesa Heikki Jäntti, mener prosjektet har

Vesa Heikki Jäntti har ledet geodatakontoret i Bodø kommune 2009¬–2018, og er nå rådgiver Byutvikling, prosjekt og mobilitet i Teknisk avdeling i kommunen. Foto: M. Johansen

vært nyttig, og at 3D har en naturlig plass i planprosessen i fremtiden. Økt brukerdialog i Bodø – Langskjæret inneholder blant annet 18 dekar nytt næringsareal, massedeponi og området huser også Bodø sildeoljefabrikk. Dette var første gang Bodø kommune prøvde ut 3D i forbindelse med detaljplanlegging, og det viste seg å være nyttig, særlig i forbindelse med brukerinvolveringen, sier han. – Vi avholdt en rekke folkemøter og presenterte planen i ByLaben her i Bodø og på flere konferanser. Resultatet ble 15 innspill i innspillsrunden og 22 uttalelser i merknadsrunden. Det er sjelden vi får så mange uttalelser i en næringssak, forteller Jäntti. I den gamle reguleringsplanen som ble tatt inn som en del av den nye planen var det lagt inn et forbrenningsanlegg med byggehøyde 41 meter over havet, for å avsette plass til en fabrikkpipe. Planprosessen viste at

det var stor motstand mot denne byggehøyden, og bystyrets endelige vedtak reduserte byggehøyden til 15 meter over havet – Ved visning av byggehøyden illustrerte vi mulighetsrommet for pipen – og det ga noen inntrykk av at bygningsvolumene ville bli mye større enn det var planlagt for, sier Jäntti. – Det er lite trolig at vi hadde fått den samme diskusjonen med en 2D-plan, og det er åpenbart at visualisering og presentasjon i 3D krever både nye tekniske løsninger og mer pedagogisk fremstilling, sier han. – Samtidig er det klart lettere for folk å forstå helheten i et planforslag fremstilt i 3D, mener han. – Og det øker involveringen. Bodø kommune har høye ambisjoner for digitalisering, og har blant annet digitalisert alle nye reguleringsbestemmelser i tråd med nasjonal mal for planbestemmelser fra KMD. Nå


er arbeidet med å oppheve gamle planer i gang. – Mange av reguleringsplanene er gamle og i strid med fortettingsstrategien som ligger i den nye kommuneplanen. I mange tilfeller vil det være hensiktsmessig å oppheve slike gamle planer og erstatte dem med områderegulering, sier han. – Men det er klart at dette er et ressurskrevende arbeid, og mye vil avhenge av kommuneøkonomien i tiden fremover, legger han til. I tillegg til Bodø har Trondheim, Bergen, Arendal, Sandnes og Bærum deltatt i pilotprosjekter, og Jäntti mener at samarbeid og erfaringsutveksling har vært blant det viktigste i prosjektet. Nødvendig med standardisering – Digitalisering krever standardisering og felles forståelse av prosessene. Kommunene må bli enige om mål og metoder, og vi er avhengig av produktspesifikasjon for volummodeller til bruk i planleggingen. Planverket er fundamentet for byggeprosesser, og burde kanskje blitt fulldigitalisert før man satte inn støtet på byggesakssiden, mener han. Veien videre for Bodø? Digitalisering av planbestemmelser og utprøving av 3D-teknologi står høyt på dagsorden. Det er vedtatt etablering av et pilo-

tområde i Bodø sentrum, der et nytt ByLab skal få plass og der ny teknologi kan prøves ut. – Det nye innovasjonshuset skal stimulere til teknologisk utvikling. Vi kommer også til å søke å finne måter å stimulere til levering av 3D-data i forbindelse med planforslag, sier Jäntti. – Vi kan ikke stille krav som går ut over gjeldende lovverk, og har ennå ikke noen kommunal forskrift som tilsier at vi kan kreve 3D i planforslag, men vi arbeider med saken, sier han. Nyttig erfaringsgrunnlag – Pilotprosjektene har gitt oss nyttig erfaring, og skulle i utgangspunktet gi svar på en rekke spørsmål, sier Bakken. Hvilke 3D-elementer trenger vi? Hvordan skal 3D-planer visualiseres? Er 3D egnet for alle planer, og hvordan påvirkes arbeidssituasjonen for planleggere og saksbehandlere? Kan 3D-planer være nyttig for å gjøre planbestemmelser maskinlesbare? Dette har vært viktig å få svar på, sier Bakken. Konklusjonene er flere. Blant annet er det klart at utarbeiding av 3D-planer er mer arbeids- og kompetansekrevende enn tradisjonelle 2D-planer, i tråd med Jänttis erfaringer i Bodø. Fra departementets side er det klart at

det ikke blir noen snarlig overgang til rene 3D-planer. – 3D-planer skal derfor bare brukes når det gir planfaglig verdi, sier Bakken, – og ikke som et rent illustrasjonselement. Plan 5.0 har vært på høring Pilotene har vist at planfremstilling i tre dimensjoner gjør det enklere å tolke planer, særlig byggegrenser, sol-, lysforhold og siktlinjer. Samtidig peker flere kommuner på at det er en fare for at planarbeidet blir mer detaljfokusert, og at det kan være teknisk utfordrende. – Arbeidet har ført frem til ny fagstandard Plan 5.0, som hadde høringsfrist 8. mars i år, sier Bakken. – GML (Geographic Markup Language) er valgt som utvekslingsformat, og det er også lagt til rette for fremtidig digitalisering og stedfesting av planbestemmelser. – I dag blir planbestemmelser utarbeidet i et eget dokument, uten koblinger til kartdelen. Stedfesting og digitalisering av planbestemmelsene vil gjøre dem maskinlesbare i for eksempel byggesøknadsløsninger, noe som vil forenkle prosessen betydelig, sier Bakken. – Departementet vil nå behandle høringsuttalelsene,

Langskjæret i 2D arealplan – og det samme området fremstilt i 3D.

26

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


og ny standard vil bli innført i løpet av året. Nasjonal mal for reguleringsbestemmelser I dag er det stor variasjon i hvordan planbestemmelser utformes. Hver kommune har sine egne maler og struktur på bestemmelsene, som endrer seg over tid etter som fagmedarbeidere slutter og begynner etc. Bruk av dialektuttrykk kan også forekomme. Planbestemmelsene varierer derfor mye, både internt i den enkelte kommune og mellom kommunene.

– Planbestemmelser etter den nye malen vil fortsatt være i tekstformat, men innebærer en mer likeartet utforming av bestemmelsene i kommunene. Bruk av denne malen innebærer derfor bare et første skritt mot fullskala digitalisering, men departementet ser det som sterkt ønskelig at kommunene tar denne i bruk, sier Bakken.

Som et ledd i arbeidet for et mer standardisert planverk har KMD utarbeidet og hatt på høring nasjonal mal for reguleringsbestemmelser. Malen angir først og fremst en felles struktur på planbestemmelsene. Den nasjonale malen gjør reguleringsbestemmelsene mer likeartede, og legger til rette for at planbestemmelsene senere kan behandles eller konverteres til en datastruktur.

– Som et ledd i den videre utviklingen har departementet utarbeidet et utkast til datamodell for planbestemmelser, basert på tekstmalen, med XML som utvekslingsformat. Vi anser det imidlertid som sannsynlig at det vil ta tid før denne datamodellen tas i bruk, sier Bakken. – I mellomtiden anser vi at de bestemmelsene som kan maskinleses, allerede er tilpasset gjennom reguleringskartet (vektorfilen). Legger vi til «byggegrenser i 3D» (romlige reguleringsplaner), er det vi anser som relevant å angi som maskinlesbare bestemmelser nå, dekket.

Fra tekst til data For en full utnytting av mulighetene for digitalisering, må det implementeres ny nasjonal standard for utarbeiding og forvaltning av georefererte digitale planbestemmelser. Georefererte planbestemmelser kan knyttes opp mot reguleringsplanens arealdel, enten denne er i 3D eller 2D.

Digital nabovarsling i plansaker Siden etableringen av Fellestjenester BYGG høsten 2018 har det vært mulig å gjennomføre nabovarsling i byggesaker digitalt. Den Altinn-baserte plattformen sørger for levering av nabovarsel til relevante mottakere i innboksen i Altinn, og har i løpet av tiden siden etableringen levert

omkring 450 000 nabovarsler. I løpet av 2020 vil en tilsvarende løsning, Fellestjenester PLAN, være på plass for å levere nabovarsler til plansaker digitalt. – Selv om det ikke er krav om rekommandert sending for nabovarsler i plansaker, vil dette innebære store besparelser. Her vil det også ligge en valideringsmotor for reguleringsplaner på samme måte som Fellestjenester BYGG validerer byggesøknader. Bredt samarbeid Arbeidet med digitalisering av planprosessen er omfattende og involverer en rekke aktører, både innenlands og internasjonalt. Samarbeid på tvers av sektorene og mellom kommuner og private aktører er helt avgjørende for å lykkes. DiBKs GeoLett-prosjekt og KS’ ePlansak-prosjekt representerer viktige skritt i retning digitalisering. Dessuten deltar Norge i flere internasjonale prosjekter for å ta del i erfaringer fra andre land – og dele det som er oppnådd i Norge. – Norge er sammen med Danmark kommet et stykke på vei i digitaliseringsarbeidet. Og vi er opptatt av å komme videre, avslutter Bakken.

VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEM • • • • •

BRIMER AS, N-6087 KVAMSØY E-mail: firmapost@brimer.no | Tel: + 47 70 01 55 00

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

HØYDEBASSENG I GLASSFIBER GODKJENT FOR DRIKKEVANN VEDLIKEHOLDSFRI INNSIDE RASK MONTERING 40 ÅRS ERFARING

www.brimer.no

27


Full fyring på brannforebygging – NKF er forening for alle kommunaltekniske tjenester i hele Norge. Vi har sett at det er et område som mangler et godt faglig nettverkstilbud, og det er knyttet til brannforebygging. Derfor satser NKF nå på å etablere slike nettverk over hele landet, sier adm. dir. i NKF, Rune Aale-Hansen

Sindre Haarr Redaktør Norsk Kommunalteknisk Forening sindre.haarr@kommunalteknikk.no

Denne våren hadde Finnmarksnettverket for brannforebygging sitt oppstartsmøte. Grunnet myndighetenes anbefalinger om å unngå å møtes fysisk ble nettverkssamlingen avholdt som nettmøte. Blant deltakerne var brannsjef i Lebesby brann og redning, Frank Olav Pettersen. Han peker på at det er viktig at fagfolk samles. – Brann og redning er spredt utover i hele landet. Med NKFs forebyggende nettverk forener vi kunnskap og mange dyktige folk i hvert brannvesen for felles sak. Administrerende direktør i NKF, Rune Aale-Hansen, deltok også i oppstartsmøtet og peker på verdien av en faglig møteplass der man kan diskutere faglige problemstillinger og løsninger. – Også disse nettverkene skal være faglige møteplasser for erfaringsutveksling og samarbeid om videreutvikling av denne kommunaltekniske tjenesten. Helt i tråd med vår visjon om kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Det viser seg også innen brannforebygging at selv mellom nabokommuner er det ulike systemer og rutiner som brukes. Mye forebygging av brann handler for eksempel om forskjellig type tilsyn som innebærer ulik grad av skjønnsvurdering. Dette er det nyttig å kunne diskutere med kollegaer fra andre kommuner.

28

Kunnskaps- og ferdighetsbehov Jan Tore Dilling er nettverkssekretær for de brannforebyggende nettverkene. Han har lang fartstid som rådgiver innenfor beredskap og sikkerhet, blant annet i DSB. Dilling mener det er nyttig for kommunene å møte hverandre, da det er store forskjeller på kommunene. – Brannvesenets forebyggende oppgaver har et stort spenn i kunnskapsog ferdighetsbehov. Brannforebyggeren skal kunne dekke mange spesifikke fagområder. I de største brannvesenene så har man ressurser til å ansette spisskompetanse. Der har man jurister, informasjonsmedarbeidere, pedagoger, sykepleiere, branningeniører, bygningsingeniører. For brannvesen flest derimot, må noen få personer inneha alle disse rollene selv. For brannvesen flest vil et nettverk være et godt sted å lære av andre og kunne bli tryggere i de oppgavene brannforebyggeren er satt til å gjøre. Trygge brannforebyggere gir trygge lokalsamfunn, forklarer Dilling.

Videre arbeid Administrerende direktør i NKF mener det er stort potensial i kunnskapsdelingen og ser frem til det videre arbeidet med etablering av nettverk for brannforebygging. – Vi håper også på å få gjennomført et møte i Hålogaland snarlig. I disse tider med hjemmekontor er det lett å legge til rette for korte og spissede videomøter. Vi skal derfor klare å gjennomføre introduksjonsmøter eller oppstartsmøter i flere regioner og fylker enn dette, dersom man ønsker det, sier Aale-Hansen. Mer informasjon? Dersom din kommune ønsker mer informasjon om nettverk inne brannforebygging, kan dere kontakte nettverkssekretær Jan Tore Dilling på jantore.dilling@kommunalteknikk.no.

Fra tidligere har NKF etablert nettverk for brannforebygging i Sogn, Sunnfjord og Nordfjord. Torill Anita Segtnan er leder for brannforebyggende avdeling i Sogn brann og redning IKS. Hun mener at det er verdifullt å være sammen med kolleger på tvers av kommunegrensene. – NKF sitt brannforebyggende nettverk vil over tid heve kvaliteten på det forebyggende arbeidet vårt. Det vi ikke klarer hver og en, det klarer vi sammen.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Landsdekkende nettverk for brannvesenet Brannforebygging krever kompetanse og samarbeid

- Brann og redning er spredt utover i hele landet. Nå forener vi kunnskap og dyktige folk i hvert brannvesen for felles sak. Unngå brann! Frank Olav Pettersen, Brannsjef Lebesby brann og redning

- NKF sitt brannførebyggande nettverk vil over tid gje oss kvalitetsheving på det førebyggande arbeidet vårt. - Det vi ikkje klarar kvar og ein, det klarar vi saman! Torill Anita Segtnan, Leiar brannførebyggande avdeling, Sogn brann og redning IKS Torill Anita Segtnan og Jan Tore Dilling

Hvorfor bør ditt brannvesen delta?

kunnskaps- og erfaringsutveksling bedre struktur og tjenester enhetlig og samordnet beste praksis utvidet samarbeid på tvers av instans og felt sterkere brannforebyggende kompetanse

Ønsker du brannfaglig nettverk i din region?

NYHET: Nettbaserte møter

Nettverkene driftes og organiseres av NKFs nettverkssekretær Jan Tore Dilling (tidligere DSB - og kjent fra Norges brannskole). Nettverket bestemmer selv innhold og arbeidsmåte. NKF tilbyr nettbaserte løsninger for kommunikasjon og utveksling av informasjon. Kontakt: Jan-Tore Dilling 40 44 09 00 / jan.tore.dilling@kommunalteknikk.no


Redesign av historiske lykter på Tøyen Torg. Foto: Ivar Brekke.

3 ting du må vite før du kan se lyset Lys kan få byer og steder til å skinne! Norge er i en rivende utvikling med fornying av utendørs belysning for veier og ferdselsårer, men også som tiltak for by- og steds­ utvikling der lys gjør mye mer enn å lyse opp grå asfalt for biler. Kristin Bredal Daglig leder og sjefsdesigner Zenisk AS.

De siste års utvikling innen LEDteknologi og lys-styring har vært formidabel. LED er en liten effektiv lyskilde med lavt energiforbruk, som gir mulighet for digital styring og fleksibel integrasjon. Utskiftingen til LED har gått i høyt tempo i norske uterom. Langt fra alt vi ser er gjennomtenkt og vellykket. Mange steder virker den funksjonelle veibelysningen kald, hard og blendende. Dekorativ LED-belysning på

30

fasader og landemerker, kan også være dominerende og intens. I sum er hverken estetisk presentasjon eller funksjon gitt sitt fulle potensial, og det er stor mulighet for forbedring. God belysning for et sted starter med helhetlig og strategisk planlegging. Dette innebærer også bedre økonomi i prosjektene. Her er tre nøkkelpunkter som forklarer hvorfor en tydelig strategi er nødvendig: 1. Trygghetsfølelse forbedres med god lesbarhet av omgivelsene og mulighet for orientering (funksjon). 2. Lesbarhet oppnås med balansert fordeling av lys uten blending. (estetikk). 3. Bærekraft og god økonomi oppnås med strategisk planlegging (miljø).

Trygghet Når regnet pisker og høstmørket maler omgivelsene svarte ønsker de fleste av oss mer lys for å se bedre og for å føle oss trygge. Dette er forståelig siden vi mennesker nå tilbringer 90% av tiden inne i opplyste omgivelser, med mesteparten av lyset rettet mot øynene fra en skjerm. Så går vi ut og sykler, går, jogger, kjører bil og buss i en felles rytme som peaker i rushtiden to ganger i døgnet. Flest personer ferdes ute i tidlige morgentimer og sene ettermiddagstimer til og fra jobb og skole. Mye av året er det mørkt i rushtiden. Trygghet handler om oversikt. Det er lettere å bevege seg raskt og effektivt når vi kan lese omgivelser, forstå avstand, barrierer og dimensjoner. Vi mennesker KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


går på to bein i en vertikal holdning som ser framover. Vi har størst nytte av orientering og romforståelse i lang utsikt. Når du intuitivt forstår dine omgivelser mens du ferdes ute og du føler deg trygg, kan hjernen frigjøre kapasitet til kreativ tenking, hygge, oppdagelser og rekreasjon. Blending hemmer oversikt og utsikt. Når vi ser inn i et lyspunkt, skal det lite til før vi opplever synshemmende blending. Mye lys gjør at pupillen innsnevres og slipper inn mindre lys til hjernen. Derfor oppstår paradokset at mer lys ofte kan gi en opplevelse av at omgivelsene blir mørkere. LED oppleves spesielt blendende fordi mye lys skinner fra en liten flate, noe som gjør lyset stikkende. Dette gjør planlegging av LED-belysning krevende. Når innbyggerne i en by eller på et sted etterspør mer lys, fordi de føler seg utrygge, betyr dette ofte at de trenger bedre planlagt lys. Mye kunstig lys bidrar ikke nødvendigvis til mer trygghet, trivsel eller orientering. Det

Lyssetting av Kirkeparken i Tromsø. Foto: Kristina Schröder

finnes flere negative sider med å sette opp stadig mer lys: det gir økt energiforbruk og lysforurensing, samt en uestetisk presentasjon av stedet. Lesbarhet Oversikt, lesbarhet og ryddighet, med høy bevissthet om hvordan vi mennesker reagerer på det vi ser, er grunnleggende for utforming av belysning. Lesbarhet oppnås i en god balanse mellom ulike lag i belysningen. Vi

kan grovt dele inn utendørs belysning i 3 lag: Lys som treffer horisontal flate (vei), lys som treffer vertikal flate (fasade) og spesiell belysning som lysskilt eller effektlys (integrert). Lyskomposisjon er hvordan de ulike lyslagene fungerer sammen for å oppnå en helhetlig og sammenhengende belysning som komplementerer hverandre i funksjon, estetikk og miljø. Belysning skal styrke sammenhenger og forbindelser. Både lang og kort utsikt evalueres. Det skal være

BASAL AQUA-SAFE: TRYGGHET FOR GENERASJONER Bransjens sikreste vannkum monteres innomhus i rene lokaler, av montører med spesialkompetanse. Basal Aqua-Safe er dimensjonert for opptredende krefter og kommer med dokumentasjon på at krav i VA miljøblad nr. 112 er fulgt. EN VANNKUM SOM HAR 100 ÅRS LEVETID OG SOM ER 100% SIKKER. Bare betong varer evig

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

31


en bevisst holdning til hvordan stedets ulike kvaliteter kan forsterkes med lys. Lys skal presentere helheten i området og bidra til å skape attraktive møteplasser. Det skal alltid være med respekt for menneskets behov for sikkerhet og følelse av trygghet, og for stedets historiske identitet og innhold. Det skal være et inviterende syn som utløser de gode følelsene av velvære, tilhørighet og trygghet. Bærekraft og økonomi Bærekraft deles inn i tre hoveddeler: Sosial bærekraft, økologisk bærekraft og økonomisk bærekraft. For å få bærekraft i offentlige belysningsprosjekter kreves strategisk planlegging av belysning hvor alle tre delene er vurdert og evaluert. For at vi i fremtiden ikke skal overbelyse våre byer og tettsteder, og samtidig spare penger, kreves en overordnet strategi med påfølgende detaljplanlegging. Trygghet og lesbarhet griper inn i både sosial, økologisk og økonomisk bærekraft. Der kreves fagkunnskap for å planlegge og gjennomføre lyssetting for trygge og lesbare miljøer. I tillegg til god fordeling av lys er det spesielt tre andre faktorer som spiller inn i forhold til bærekraft: Biologisk mangfold, lysstyring og sirkulær økonomi. Bevaring av biologisk mangfold Vi vet at insekter trekkes mot lys. Det har i de siste årene kommet flere alarmerende rapporter om insektsdød som antyder at insekter trekkes mer mot det kjølige LED-lyset, som minner om månelys, enn det tidligere gule veilyset. I fremtiden vil det bli nødvendig å begrense både omfang og bruk av utendørs LED-belysning. Og vi vil måtte planlegge lysfrie korridorer for insekter og dyr. En viktig faktor for å få til dette blir lys-styring (nattslukking) og overordnet strategisk planlegging, hvor hele byen/stedet er sett under ett. Styring av lys Studier viser at energieffektivitet oppnås i godt definerte designalternativer hvor lysdesign tar hensyn til både

32

Oversikt over lyskomposisjon på Ålgård Torg. Foto: Tomasz Majewski Photography

dagslys, tilstedeværelse og bruk (via sensorer og kontroller). Teknologien og bruk av data gir oss mulighet til å skreddersy lysnivåer på dagsbasis, for eksempel etter været som er styrende for hvor mye lys som reflekteres fra omgivelsene rundt oss. Sirkulær økonomi The European Green Deal ble lansert av EU i desember 2019. Sirkulær økonomi er en del av veikartet som skal reparere planeten. Et sentralt element i prinsippene for sirkulær økonomi er at produkter må brukes lenger gjennom utvidet levetid, og deretter gjenbrukes, repareres eller resirkuleres. For å virkelig omfatte sirkulærøkonomifilosofien, kreves en betydelig endring av dagens praksis på tvers av belysnings- og bygningsindustrien. Vi må være åpne for å bruke eksisterende utstyr på nytt. Vi må vurdere brukt utstyr og oppfordre produsenter av originalt utstyr til å tilby deler, tjenester, garantier og støtte for brukt utstyr. Det er også nødvendig å engasjere produsenter av lysutstyr i diskusjoner om deres produkters sirkularitet. Bedre informasjon om levetid, utvidede garantier, fortsatt tilgjengelighet av deler, samt en reparasjonstjeneste, er avgjørende for å forstå

hvordan belysningsprodukter skal vurderes under prosjektering og ved slutten av bruk i en bestemt installasjon. Kommuner og entreprenører må oppfordres til å engasjere seg i prosessen og være oppmerksom på potensiell gjenbruk når utstyr fjernes. Det må tas spesielt hensyn til demontering, håndtering og lagring av utstyr. Og det kreves mer bevissthet og engasjement i sekundærmarkedet og spesifikke ordninger for resirkulering også av lysutstyr. Det offentlige har spesielt ansvar for å være pådrivere for sirkulære økonomiprinsipper under utformingen, i driftsettelsen og drift av lyssystemer. Lysdesignere har en nøkkelrolle i utvikling av sirkulærøkonomi i belysning, og vi vil utfordre markedet og lede prosessen i stedet for å være tilskuere. Vi anbefaler disse lenkene for deg som vil lese mer om lys, design og bærekraft: iald.org/Advocacy/Advocacy/Quality-of-Light oslomanifesto.org/ portoprotocol.com/tag/circular-economy/

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Stiftelsen VA/Miljø-blad får plass i historiebøkene Norsk Kommunalteknisk Forening, Norsk Vann og Stiftelsen VA/Miljø-blad har i lengre tid samarbeidet om å få Stiftelsen VA/Miljø-blad opphevet. Lotteri- og stiftelsestilsynet har nå godkjent at stiftelsen opphører. Stiftelsen VA/Miljø-blad ble opprettet av NORVAR (Norsk Vann) og NKF i 1996. Stiftelsen har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter, som har vært sekretariat for ordningen VA/Miljøblad. Norsk Vanns VA-norm ble etablert av Norsk Vann i 2003. Driften av normen har vært satt bort til Stiftelsen VA/Miljø-blad, som har hatt driftsavtale med Norsk Rørsenter i samme periode, på lik linje som for VA/Miljø-bladene. – Det har vært uheldig for utviklingen av de to produktene at de har vært forvaltet separat, med ulike eierskap, driftsavtaler og abonnementsordninger, sier Rune Aale-Hansen, administrerende direktør i NKF. Det ble derfor i 2015 satt i gang en prosess for å komme fram til hva som vil være en fremtidsrettet organisering og drift av VA-normen og VA/ Miljø-bladene. Resultatet av denne

prosessen ble at Norsk Vann tok tilbake driften av VA-normen i egen regi. Stiftelsen VA/Miljø-blad har sendt inn søknad til Stiftelsestilsynet om opphør av sin virksomhet, og Lotteri- og stiftelsestilsynet har nå truffet vedtak om at stiftelsen opphører. Det påpekes som positivt at de to stifterne og selve stiftelsen er enige om at opphør er den beste løsningen. Det er også vektlagt at Norsk Vann er en ideell organisasjon og at stiftelsens verdier vil bli øremerket det videre arbeidet med Norsk Vannstandard. Dette sikrer at stiftelsens formål videreføres i tråd med stiftelsens vedtekter. – Vi er nå i gang med å kvalitetssikre og videreutvikle produktet, som blant annet medfører at det skal utarbeides beste praksis og annet veiledningsmateriell som passer til kravene i VA-normen. Beste praksis og veiledningsmateriellet vil erstatte dagens

VA/Miljø-blader. Det nye produktet har fått navnet Norsk Vannstandard, uttaler Thomas Breen, direktør i Norsk Vann. Rådet for Norsk Vannstandard, med rådsmedlemmer oppnevnt av NKF og Norsk Vann, bistår Norsk Vann i arbeidet. Målet er å komme frem til felles krav for utførelse og drift av vann- og avløpsanlegg, fra kommunen som myndighet og kommunen som ledningseier. I tillegg til å stille krav, skal det gis veiledning til hvordan kravene kan innfris. NKF og Norsk Vann ønsker å takke alle som siden midten av 1990-tallet har gjort en innsats for utviklingen av VA/ Miljø-blad og VA-norm. Dette arbeidet vil nå bli videreført i utviklingen av Norsk Vannstandard.

Prosjekthjelper.no bidrar til å effektivisere byggeprosjektene. Kortere tid, billigere og i tråd med målene vi har til kvalitet og funksjon.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

33


Utvik sentrum 2018. Foto: Amund Hjelle

Fagre Stryn i ras, vind og væte Stryn, staden der corona vanlegvis er sommarsøte jordbær og hundretusenvis av turistar kjem både sjøvegen og landevegen for å oppleve fjord, fjell og brear. Der amerikanarar står med store auge og lurer på kor tid fossane blir skrudd av for kvelden. Der campingbilane står tett i tett på campingplassar og rasteplassar og gondolbana tek deg frå null til tusen meter på seks minutt. Men også der det i løpet av få sekund kan gå frå idyll til ras, flom og orkan.

Torstein Tvinnereim Varaordførar Stryn kommune

Stryn har dei siste åra blitt utfordra av naturen fleire gongar. Det er ein mektig utfordrar. I 2011 hadde vi flaum

34

og orkan. Dagmar blæs hus overende, stengde vegar i fleire dagar, vi vart straum og telefonlause. Ordførar Sven Flo skreiv han skrive brev. Røde Kors gjekk frå dør til dør i heile kommunen. Leverte ut skrivet frå ordførar og forsikra seg om at folk hadde det bra i heimane sine. Det blir aldri for mykje informasjon ut til folk i slike tider.

Flaum i Utvik 24. Juli 2017 vart det nok ein gong sett krisestab i kommunen. Det var ikkje fyrste gong sidan 2011, så vi hadde fått bra trening. Det var eit valdsamt torevêr som rulla over kommunen. Leiar for teknisk etat, Jan Flore, fekk meldingar frå ulike bygdelag. Fyrst og fremst frå Blakset, vegane held på å renne vekk. Elevane og bekkane KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


gjekk store. Dei visste kva det kunne bety. Under flaumen i 2011 var det dei som var hardast ramma. Eit lynnedslag hadde også sett fyr på eit nytt bustadhus mellom Blakset og Stryn sentrum, på Robjørgane. Flore starta å kalle inn kriseleiinga. Det starta å tikke inn meldingar frå Utvik. Uveret stod stille over bygda. Det lyna og regna noko aldeles forferdeleg. Dei to elevane gjennom bygda vaks seg store og skremmande. Førebels tenkte vi at det var Blakset som hadde det verst. Så starta bilda å kome inn. Fokuset skifta. Utvik var i ferd med å bli skylt vekk. Kriseleiing i solskinn I sentrum letta uveret. Vi hadde kontakt med Utvik. Der var det framleis uhyggeleg. E-verket kunne ikkje arbeide. Transformatorar vart sprengt av lyn. Folk prøvde fortvila å halde elva i rette leie med eigne gravemaskiner. Dei lukkast ikkje. I Stryn sat kriseleiinga og såg på bilder og snakka i telefon. Vi måtte ut i felten. Ordførar Sven Flo og leiar for teknisk etat Jan Flore, tok på seg støvlar og regnkle så fort det var mogleg å kome seg uti området. Det vart etablert eigen krisesentral på kafeen i Utvik. Det var viktig å vere tett på der det skjedde. Røde kors vart sett inn med båt, slik at folk kunne kome seg fram og tilbake forbi bruane som var tekne av elvane. Drikkevatn vart bestilt frå Oldenvatn sin fabrikk i Oldedalen. Det var gjennom heile hendinga god kontakt med Fylkesmann og fylkeskommune. Akuttfasa var over. Ingen var skadde eller omkom. No skulle bygda rustast for å kome tilbake til kvardagen. Det kom til å ta lang tid. Kriser bør ikkje skje i ferien 24. juli er midt i ferien. Det er ei dårleg tid å få naturkatastrofar på. Folk er då nemleg på ferie. I Utvik var det utanlandske turistar som måtte evakuerast. Dette gjekk bra. Utfordringa er at Stryn er ei turistkommune som på sommarhalvåret er fullbooka. Det var vanskeleg å finne hus til dei som trengde det. Det skulle vise seg å gå bra. Bygdefolket som ikkje var ramma, stilte opp for dei som ikkje KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

Frå flaumen i Utvik 24. juli 2017. Foto: Sven Flo

lenger kunne bu i husa sine. Det som likevel er mest utfordrande med ferie og slike hendingar, er at dei som sit i sjefstolane også er på ferie. Kriseleiing krev raske, klare og kloke beslutningar. Det er vanskeleg å gje om du ikkje sit på mynde til å gjere desse vala. Kommunikasjon er, som før nemnt, veldig viktig. Folk i kriser forventar at myndigheitene gjev dei svar. I Stryn prøvde vi å få så god og relevant informasjon som mogleg ut på våre nettsider. Erfaringa er likevel at vi kan vere endå flinkare til dette. Det er betre med litt informasjon, enn ingen informasjon. Kva no? Etter å ha opplevd både ulukker, flaumar, orkanar og pandemiar, ser ein kor viktig det er med god kriseleiing der kommunikasjon er veldig sentralt. Det same gjeld planverk og sikring. Stryn kommune har ei rekkje elvar som trengs førebyggast. Vi har skredfare og kvikkleireutfordringar. Per i dag jobbar vi med tre elveførebygningar og dei siste åra har vi gjennomført flaumsikring i sju elvar. Det er gjort to flaumsonekartleggingar i to tettstadar og vi held på med sju nye. Vi har farsonekartlegging for skred, – kort sagt over alt i kommunen. Vi har parkeringsplassar som vi gjerne skulle fått brukt om sommaren, men ikkje får laga grunna rasfare om vinteren..

Varsling Vi treng god mobilvarsling til fastbuande, men også til turistar i området. Her treng vi lokasjonbasert varsling som er presis og på fleire språk. Skulle vi få ein ny Dagmar, kor lenge har vi mobilkontakt ut i kommunen? Må vi førebu oss på å gå rundt og banke på dørene til folk? Satelittelefon er bra, men har vi gode nok rutinar på kven som kan bruke dei og at dei er oppladda til ei kvar tid? Vi nyttar CIM, men er vi godt nok rusta i ei kvardagskommune på å bruke dette? Kva om nøkkelpersonar på CIM er borte når ulukka skjer? Har vi god nok kontroll på kva nabokommunar forventar av oss i ein krisesituasjon der? Det er framleis mykje å jobbe med for å bli best mogleg rusta når ulukka skjer. I Stryn har vi sett at det er viktig med gode planer. Det er viktig med godt samarbeid og kommunikasjon. Det er viktig å våge ta avgjerder og stå for disse i etterkant. Ikkje minst har vi sett at det er viktig å ha god kontakt med frivillige organisasjonar og private som sit på både kompetanse og moglegheit til å hjelpe når kriser oppstår. Vi går inn i kriser saman, og vi må løyse dei saman.

35


Utvik under vann i 2017. Foto: Oddbjørn Bruland

WoWW

– ny teknologi for bedre flomberedskap Dataspel har eit enormt potensiale som kommunikasjons- og læringsmedium. Kan vi utnytte dette til betre flomberedskap? Oddbjørn Bruland professor og studieprogramleder for Hydropower Development NTNU

Dataspel – til irritasjon og fascinasjon Call of duty, Assasins Creed, Fortnite, Fifa og eit hav av andre dataspel. Det er med ei blanding av irritasjon og fascinasjon at eg ser tenåringsungane mine sitte framfor skjermen, oppslukt langt inne i ein virtuell verden. Irritert,

36

kanskje utdatert, men likevel, kunne dei ikkje gjort noko fysisk i staden for å «rotne» framfor ein skjerm. Samstundes fascinert over at det faktisk er mogleg å skape ein virtuell verden og omverden så godt som identisk med den verkelege. Ein omverden som tilpassar seg og reagerer prompte på dei meir eller mindre rasjonelle handlingane ungane finn på. Denne ambivalensen kjenner mange seg igjen i, og den går til og med langt inn i skulevesenet. Men denne tekno-

logien, denne innlevinga og altoppslukande fascinasjonen spel klarer å skape, enn om det kunne brukast til noko meir. Frå idyll til inferno I slutten av juli 2017, midt i sommarferien i mitt barndomsparadis, Utvik, endra tilværet seg frå idyll til inferno i løpet av fire timar. Fleire torebyer av bibelske proporsjonar braka saman i fjella bak bygda, og før to timar var gått hadde den lokale Storelva stege KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Illustrasjon av Woww-prosjektet.

frå to til 200 m3/s. Den tok nytt løp og trua bygdesenteret. Ingen visste kva som kunne kome til å skje. Ville den ta kyrkja frå 1700-talet og grave ut kyrkjegarden? Kva hus var trygge og

kven ville stå att? Vi måtte berre vente og sjå medan lokale gravemaskinførarar, og dei er det mange av, gjorde sitt beste for å redusere skadane.

2017: Enorme materielle skader i Utvik. Foto: Oddbjørn Bruland

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

Før det var over hadde elva grave ut vegen, teke ei bru og stoppa store delar av trafikken gjennom fylket for veker framover, øydelagt eit kraftverk, raserte eit trelastlager og gjort skade for godt over 100 millionar kroner på private eigedomar og offentleg infrastruktur. Kunne dette vore unngått? Kva kunne vore gjort før for å avverje dette, og kva kunne vore gjort under flaumen for redusere skadane mest effektivt? Eit varsla inferno Nøyaktig eit år før var same elva truande stor. Den vaks også den gangen veldig raskt, men kulminerte centimeter før den tok nytt løp. Både vegvesenet og kommunen vart varsla, og scenario for kva konsekvensane kunne blitt om den hadde utvikla seg vidare vart skildra. Desse var skremande nær det som skjedde året etter. Kvifor vart ingen ting gjort? Var ikkje skildringane gode eller tillitvekkande nok? Hadde ein klart å få fram følelsane ein hadde når det skjedde året etter, ville det fått fart på prosessane?

37


Serious gaming Enn om ein kunne visualisere utviklinga og følgjene av ein flaum i eit vilkårleg vassdrag på same måten som Call of duty visualiserer krigsscener? Enn om ein, like effektivt og interaktivt som i Fortnite, kunne teste effekten av førebyggande tiltak for å hindre elva i å bryte ut? Eller i ein beredskapssituasjon for å avgrense skadane? Berge liv og verdfull infrastruktur ved eventuelt å ofre den rimelege. Slik var det tanken om WoWW, World of Wild Waters, dukka opp. Serious gaming er eit etablert fagfelt og det handlar om å bruke same prinsippa som i dataspela til for eksempel å trene på situasjonar. Køyresimulatorar og flysimulatorar er kjende eksempel på slike, men det kan og brukast til militær og medisinsk trening og mykje meir. Stadig utvikling av VR-teknologi (Virtual Reality) gjer dette meir og meir realistisk og brukarvenleg. Men historieforteljinga og brukaropplevinga er like viktig. Brukaren må føle at scenarioa er reelle, årsak og verknad er realistisk og at interaksjonen med spelet fungerer godt nok. Er dette mogleg å få til når det er flaumsituasjonar vi vil spelifisere? At det er ei seriøs utfordring er det ikkje tvil om, og er det noko miljøet ved NTNU likar er det seriøse utfordringar. Digital transformasjon Slike utfordringar var det NTNU sin rektor ynskte seg når han utlyste ei av dei historisk største strategiske satsingane ved NTNU. Ei stor intern satsing på Digital Transformasjon. WoWW prosjektet var eit av ni prosjekt som slapp gjennom nålauget. Målet med dette prosjektet er å visualisere årsak og verknad av flaumar som eit spel der brukaren kan sjå kor problema sannsynlegvis vil oppstå, kva som potensielt kan vere følgjene av ein ekstrem situasjon og kva han kan gjere for å redusere eller i beste fall unngå desse. Små tuer velter store lass Små tuer kan velte store lass heiter det, men små tiltak kan også berge store verdiar og til og med liv. Ved å identifisere flaskehalsane og utbetre

38

desse kan ein med lave kostnadar spare store verdiar. I Utvik var det eit bruløp som var for trangt. Dette medførte at elva tok nytt løp, grov ut vegen, tok med seg store massar som i lag med vannmassane gav nedstraums følgjer. Situasjonen i Kvam i Gudbrandsdalen i 2011 og 2013 var ikkje så ulik. Sjølv om elva i 2013 var under sikring var det små detaljar som medførte store skader. Kan vi avsløre desse detaljane og gjere noko med dette i tide er mykje oppnådd. Bruker vi sikringspengane rett I Utvik er det brukt år og millionar på å utbetre og sikre vassdraget. Isolert sett er det bra, men brua som forårsaka problemet står enno. Sjølv om det er gjort tiltak også omkring denne, vil den med stort sannsyn framleis vere den viktigaste flaskehalsen ved ein framtidig flaumsituasjon. Det skal berre ein tømmerstokk til før bruløpet tettar seg, og skog er det nok av langs elva. Kva då med dei millionane som er brukt på sikring? Tek elva nytt løp betyr det lite at elva er godt sikra nedstrøms. Risiko er eit produkt av sannsyn og konsekvens, eller sagt på ein annan måte årsak og verknad. Å konsentrere innsatsen om å identifisere og fjerne flaskehalsane vil vere meir effektiv bruk av midlane enn omfattande sikring av heile vassdrag. Å fjerne årsakene til dei verste scenarioa, fjernar ikkje alle følgjene, men tek bort dei verste. Når dette er gjort nasjonalt, kan ein i neste omgang vurdere kost/nytte av vidare sikring av vassdraga. Heilheitleg tenking og ansvar Eit vassdrag bryr seg ikkje om grenser, kven som eig grunnen, brua eller gamleheimen på elvebredda. Men skal vassdrag sikrast kan dette vere avgjerande, og ein må ta eit heilheitleg perspektiv. Oppstrøms flaskehalsar har nedstrøms konsekvensar, men når problemeigar er ein annan enn problemskapar, har vi eit problem når ansvaret ikkje er gitt og kost/nytte ikkje er rimeleg fordelt. Visualisering av årsak og verknad og nytten av tiltak kan vere eit godt grunnlag for dialog og samarbeid, og eit hjelpemiddel til å etablere eit heilheitleg perspektiv.

Woww prosjektet WoWW prosjektet skal for eit vilkårleg område i Noreg sikre oss eit statistisk relevant grunnlag for scenarioa vi brukar i WoWW spelet. Dette blir vidare brukt for å finne vassføringa i dei kritiske punkta, som igjen blir grunnlaget for dei hydrauliske simuleringane som fortel brukaren korleis vatnet oppfører seg. Dette må visualiserast på ein måte som skapar den opplevinga som skal til for at brukaren skal tolke, forstå og reagere rett. Det er eit svært fleirfagleg team med sju doktorgradskandidatar innan alt frå statestikk, hydrologi, hydraulikk, jordskred, informasjonsteknologi og psykologi som jobbar med dette. Trygg Elv I tillegg har Forskningsrådet innvilga prosjektet Trygg Elv under Innovasjon i offentleg sektor paraplyen. Dette fokuserer åleine på metodar for effektiv identifisering av kritiske punkt i vassdraga. Vi har lenge hatt hydrauliske simuleringsmodellar. Desse blir stadig betre, og kan i stor grad simulere korleis ein flom vil oppføre seg og kva krefter den utset omgjevnadane for. Men dei er komplekse, data- og kompetansekrevande, og det er ikkje realistisk at ein rekk gjennomføre omfattande kartlegging av flaskehalsar for ei kvar elv over det ganske land med hjelp av desse. Derimot kan dei brukast til å finne kombinasjonar av terrengforhold, vassdragsformer og vassføringar som med stort sannsyn vil skape flaskehalsar. Trygg Elv blir gjennomført i samarbeid med ni kommunar med Melhus i førarsetet. Sunnfjord, Stryn og seks kommunar under Nord Gudbrandsdalen regionråd er dei andre. NVE og Telenor er også partnarar i prosjektet. Ei kommersiell mulegheit – for den smarte Samarbeidet med regionrådet for Nord Gudbrandsdalen omfattar også forskningsrådsprosjektet desse fekk for å etablere innovative anskaffelsar for betre flomvarslingssystem. Her søker ein smarte systemløysingar for lokal flomvarsling til kommunar. Med tanke på kor mange kommunar vi har i Noreg og kor store beløp desse kan spare er her ei stor kommersiell KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Illustrasjon av prosjektet Trygg Elv.

mulegheit for den eller dei som vinn fram med si løysing. Stor satsing på betre flomberedskap Desse prosjekta utgjer eit stort løft for forsking retta mot betre flomberedskap. Vi håpar og å få etablert eit Senter for Forskingsbasert Inovasjon (SFI) retta mot vanninfrastruktur. Der vil flomproblematikk vere eit sentralt tema. Med dette vil ein få ei heilheitleg satsing, frå overordna nasjonalt nivå gjennom tenestene Met.no og NVE tilbyr, til lokalt nivå og den stikkrenna eller kulverten som vil skape dei faktiske problema og skadane. Gjennom eit godt samarbeid med desse og fleire aktørar, kommunar og blant anna Telenor som ein leverandør av infrastruktur og teknologi for effektiv datakommunikasjon, har vi mulegheita til å skape eit paradigmeskifte i korleis vi tilnærmar oss flomproblematikken. Dette kan få stor nytte for kommunane i deira risiko- og KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

sårbarheitsanalyser. Ein vil leike seg fram til optimale løysingar gjennom prøving og feiling i ei virtuell verd. Ordførar, rådmann og kommunestyre får presentert scenario og løysingar

som videoar. På denne måten kan vi finne betre løysingar til lavare kostnadar på ein meir engasjerande måte. Kvardagen og måten å tenke på vil bli forandra.

WoWW – World of Wild Waters Prosjektet er ein del av NTNU si strategiske satsing på «Digital transformasjon» som tok til hausten 2018. Totalt finansierer denne satsinga lønnskostnader for 48 doktorgradsstipendiatar i ni prosjekt for fire år. Sju av desse stipendiatane er knytt til WoWW. Desse er frå tre ulike fakultet ved NTNU. Driftsmidlar må finansierast gjennom samarbeid med eksterne. Trygg Elv prosjektet tek til i 2020, og er eit samarbeid mellom kommunane Melhus, Sunnfjord, Stryn, dei seks kommunane i Nord Gudbrandsdalen regionråd, NVE og Telenor. Prosjektet omfattar eit treårig doktorgradsprosjekt, Post Doc og fleire studentsommarjobbar innan flomfarekartlegging i kommunane. Det er finansiert av Norges Forskningsråd og varer fram til 2023. Begge prosjekta er opne for samarbeid med fleire aktørar.

39


Bilder fra flommen i Skjåk i 2018. Foto: Skjåk kommune.

Flomrespons – kommunenes fremtidige flomvarslingsverktøy

Flom er et økende og svært kostnadskrevende problem for kommune-Norge. Nå har de seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen fått støtte fra Norges Forskningsråd til å utvikle et nytt verktøy som skal gi presise flomvarsler på lokalt nivå, sammen med ledende teknologileverandører. Målet er å redusere de største flomsituasjonene, og bidra til store samfunnsbesparelser.

Ida Amble Prosjektleder Skåppå kunnskapspark

Flom er et økende og kostbart problem Med et varmere og fuktigere klima og mer uforutsigbart vær, er flom en økende og kostnadskrevende utfordring, både nasjonalt og internasjonalt. Ifølge Norsk naturskadepool har vannskader relatert til vær- og naturskader kostet 27 milliarder kroner de siste 10 årene. Flom og beredskap er et kommunalt ansvar. Dette er svært krevende, spesielt for små kommuneadministrasjoner, og påfører kommunene store kostnader i arbeidet med å håndtere flomsituasjoner, sikre inn-

40

byggernes trygghet og gjenopprette skader.

munene så et behov for en flomvarsling på lokalt nivå.

Nord-Gudbrandsdal er regelmessig rammet av store flomhendelser. I oktober 2018 ble Skjåk, Lom og Vågå hardt rammet av en kraftig høstflom. Enkle beregninger viser at kostnaden knyttet til denne enkelthendelsen summerer seg til godt over 100 millioner kroner. I skrivende stund er risikoen for en ny flom stor, på grunn av enorme snømengder i fjellet. Samtidig har kommunene begrensede muligheter til å forebygge mot flommen, og vite hvor og når den inntreffer.

De regionale varslene som utarbeides av NVE og sendes ut via Fylkesmannen, skal danne et grunnlag for kommunenes vurdering av den lokale flomrisikoen. Disse varslene dekker imidlertid store områder, til tider flere fylker. Det kan derfor være utfordrende for kommunene å vurdere om hvert enkelt varsel er relevant for sine områder.

Kommunene trenger presis varsling på lokalt nivå Bakgrunnen for prosjektet er at kom-

I desember 2019 bevilget Norges Forskningsråd åtte millioner kroner til Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal for å redusere denne utfordringen for kommunene. Sammen med ledende teknologileverandører, og med NTNU, NVE og Fylkesmannen i Innlandet KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


med i prosjektet, skal de utvikle en teknologi som gir kommunene tidligere flomvarsler på kritiske punkter i kommunen. Dette kan potensielt bidra til at kommunen får mulighet til å iverksette nødvendige forebyggende tiltak før flommen slår til for fullt. I ytterste konsekvens kan dette redde liv og hindre store materielle skader. Førkommersiell anskaffelse Norges Forskningsråd har bevilget penger til en såkalt førkommersiell anskaffelse. Dette er en relativt ny prosjekttype i Norge, og skal tilrettelegge for økt innovasjon gjennom offentlige innkjøp. I førkommersielle anskaffelser er det kjøperen som beskriver et behov de ønsker løst, og overlater til markedet å finne løsningen. Det største særtrekket her er at anskaffelsen er organisert som en innovasjonskonkurranse, der flere løsninger utvikles parallelt av forskjellige leverandører. Gjennom tre faser konkurrerer leverandørene om å utvikle de beste løsningene. Etter hver fase blir løsningene evaluert og de beste tatt med videre. I siste fase skal minst to innovasjoner testes. Når den førkommer-

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

sielle anskaffelsen er ferdig kan den offentlige virksomheten kjøpe den foretrukne løsningen. Deretter kan alle utviklerne selge sin innovasjon til andre med det samme behovet. Nøyaktig hva som skal utvikles er det opp til leverandørene å foreslå. Kommunene skal spesifisere sitt behov og rammene verktøyet/teknologien må ta hensyn. Deretter skal leverandørene gi sitt tilbud på hvordan de kan løse kommunenes behov. Prosjekteier Frode Damstuen i Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal er spent på resultatet. – Det blir spennende å se hvilke løsningsforslag vi får inn, og om det kommer inn ideer basert på helt nye løsninger. Det er nærliggende å tenke at bruk av sensorteknologi er en naturlig del av løsningen, men kanskje kommer det noen helt andre forslag med stort potensiale. Teknologien er relevant for en rekke kommuner, offentlige myndigheter og private næringer Skåppå AS er innleid som prosjektleder for det treårige prosjektet. Nå har

de nettopp kunngjort invitasjonen til en dialogkonferanse den 10. juni. Der skal de forklare mer om prosjektet, og planen for gjennomføring. I tillegg er det en mulighet for både kommunene og leverandører til å stille de spørsmål de lurer på. Deretter er målet at prosjektet lyses ut på Doffin i løpet av juni. Det er tydelig at det er mange aktører som har behov for et slikt verktøy. En rekke kommuner i Norge sliter med flom- eller skredrisiko i løpet av året. Andre offentlige organer eller private bransjer er også potensielle brukere av slike løsninger. Flom er heller ikke en utfordring bare i Norge, så teknologien har internasjonalt potensiale. I løpet av høsten skal tilbudene vurderes og kontrakten inngås med inntil fire leverandører som får midler til å skissere ut sine løsningsforslag i detalj. I løpet av de to neste årene skal de beste løsningene også utvikles og testes, før verktøyet er klart for kommersialisering.

41


Raknehaugen tjern. Foto Ullensaker kommune

Ullensaker kommune

velger moderne avfallsløsninger Da det skulle legges planer for utbygging av en ny bydel på Jessheim i Ullensaker kommune var det klare føringer på at det skulle vurderes avfallssug som innsamlingsløsning for avfallet. Et enstemmig kommunestyre var positive til at et stasjonært avfallssuganlegg skulle vurderes for den nye bydelen Gystadmarka. Nå er vurderingen gjort og anskaffelsen av systemet gjøres i disse dager. Malin Granlund Seniorrådgiver Norwaste

Avfallssug, både stasjonære og mobile kan med fordel benyttes i flere utbyggingsprosjekter. Det er

42

ikke bare de største prosjektene eller de store byene som kan dra fordel av denne teknologien. Teknologien kan tilpasses behovet for avfallshåndtering og er like godt egnet for mindre kommuner og utbyggingsprosjekter. Den nye bydelen Gystadmarka på Jessheim planlagt å romme 10 000

innbyggere – som alle etterhvert skal kobles på det stasjonære avfallssuget. Det første utbyggingstrinnet blir med ca. 2 500 boenheter og vil etter planen stå klart til innflytting i 2021/2022. Infrastrukturen for avfallssuget legges parallellt med annen infrastruktur som fjernvarme og rør til vann og avløp. Planskissen KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


er utarbeidet av Cowi og hentet fra forprosjektet som Cowi utredet for Ullensaker kommune og var grunnlaget for avgjørelsen for valg av stasjonært avfallssug. – Når jomfruelige områder bygges ut er det gode muligheter for ta noen utradisjonelle og moderne valg når det gjelder infrastruktur. Gjennom befaringer som ga oss økt kompetanse og gode anbefalinger fra konsulenter, falt valget på stasjonært avfallssug, sier Ingrid Aarre Daae, avdelingsleder for renovasjon i Ullensaker kommune. At Ullensaker kommune nå velger å etablere et stasjonært avfallssug – dimensjonert for 10 000 innbyggere, totalt fordelt på 4 580 boliger er positivt. Fordelene med avfallssug er de samme i små og store prosjekter eller små og store byer. Anleggene prosjekteres og dimensjoneres ut

fra ethvert behov. Ullensaker kommune vil i etterkant av prosjektet kunne bidra med erfaringsoverføring til andre kommuner som er i vurderingsfase for valg av infrastruktur på nybygg. – Når avfallssug benyttes i nye utbyggingsområder kan områder som ellers ville blitt brukt til avfallsrom, eller overbygg til avfallsbeholdere benyttes til lekeplasser, grøntområder og sykkelparkering når avfallet kan hentes utenfor boligområdene. Dette reduserer også lukt og fare for skadedyr i tillegg til mindre trafikk med tunge kjøretøy i boligområder, fortsetter Aarre Daae. Ullensaker er en av eierkommunene til Øvre Romerike Avfallsselskap (ØRAS) som skal, etter planen, drifte anlegget etter at driftsavtalen med leverandør er gått ut. ØRAS har vært delaktig i kommunes nye strategiplan og

har fra tidligere erfaring med å drifte mobile avfallssug. ØRAS er positiv til at nye løsninger og ny teknologi for innsamling av avfall tas i bruk. ØRAS har siden høsten 2019 operert mobilt avfallssug på Jessheim, noe beboerne oppfatter som en enkel og estetisk god løsning, på tross av at den spesialbygde avfallsbilen må komme inn i boligområdene for å tømme. En av fordelene med et stasjonært sug, som det er snakk om i Gystadmarka, er at avfallet kan hentes inntil 2,5 km utenfor boligområdet. – ØRAS ser frem til å være med på planleggingen, betjene og etter hvert drifte anlegget, og håper at dette vil sette en standard for løsninger ved større utbyggingsprosjekter, sier daglig leder i ØRAS, Trym Denvik. Flere bruker avfallssug Fordelene ved å grave ned innsamlingsløsningen for avfall er altså mange. Tønsberg kommune er en av kommunene som også har valgt stasjonært avfallssug for et stort prosjekt som omfatter boligutbygging i flere trinn og gateavfall i sentrum. Kommunalteknikk skrev i #6-18 en artikkel om Tønsberg kommunes valg av avfallssug som innsamlingsløsning for avfall. – Det har vært enkelte utfordringer med å finne egnet tomt og plassering av terminal, noe som har forsinket fremdriften. Men nedgraving av rør går ihht plan, melder Jan Olav Stein, prosjektleder for avfallssug i Tønsberg kommune. Bærum er en annen kommune som har erfaringer med avfallsug gjennom anlegget på Fornebu fra 2007. Bærum kommune mottar gode tilbakemeldinger fra innbyggerne på Fornebu da innsamlingsløsningen oppleves som en enkel løsning å forholde seg til samtidig som den er visuelt penere sammenlignet med tradisjonell beholderrenovasjon. Linda Skyrseth, overingeniør i Bærum kommune forteller imidlertid om at det er noen utfordringer med feil bruk av systemet fra innbyggers side og noen utfordrin-

Planskisse. Illustrasjon: COWI.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

43


Aarre Daae

Trym Denvik

Jan Olav Stein

ger med avfallsbehandlingen nedstrøms (mottak av avfall).

dre leiligheter. Ved enda mindre forhold er mobile sug et godt alternativ.

–Dette er noe vi i renovasjon i Bærum kommune jobber med og vi skal finne gode løsninger og systemer for å sikre en enda bedre utnyttelse av denne teknologien. Vi er fornøyd med avfallssug i sin helhet og kommunestyret i Bærum besluttet onsdag 15. april at det skal etableres avfallssug i Sandvika øst, sier Skryseth.

Små kommuner med 10 000 - 20 000 innbyggere velger avfallssug for nye områder de bygger. Det antas at det er viktig å bygge bærekraft i lang tid fremover, og å tiltrekke folk som flytter ut av storbyene. Folk som er vant til effektiv infrastruktur i større byer, vil sannsynligvis velge å flytte til de små kommunene som tilbyr moderne infrastruktur. Du vil kunne sortere og håndtere avfallet ditt på en trygg, effektiv og hygienisk måte. Noen ganger som en totalløsning, men ofte i kombinasjon med manuelle løsninger for mindre typer avfall, som batterier, tekstiler og lignende, sier Ekholm.

på tvers av kommunale etater er derfor ekstra viktig når det skal legges til rette for gode og fremtidsrettede avfallsløsninger.

Bruk av avfallssug i Sverige Sverige har lengre erfaring med bruk av avfallssug enn Norge. Inobric AB er et svensk konsulentselskap som utelukkende jobber med prosjektering, etablering og drift av avfallssuganlegg – store og små, mobile og stasjonære. Daglig leder Magnus Ekholm har følgende kommentar til erfaring med bruk av avfallssug i mindre prosjekter og kommuner, såvel som for sykehus og i større utbygginger. – Avfallssug er en god logistikkløsning for både sykehus og bydeler i tettbygde kommuner, og vi bistår flere kommuner med storstilt planlegging av avfallssug, for 10 000 til 30 000 leiligheter, men også betydelig mindre distrikter og områder drar nytte av fordelene med avfallssug. Stasjonære avfallssug kan være kostnadseffektive helt ned til noen hun-

44

Viktig med god planlegging Infrastruktur i forbindelse med innsamling av avfall er i henhold til TEK 17 ikke likestilt som annen kommunalteknisk infrastruktur. Det er like fullt samfunnskritisk at avfallsinnsamlingen fungere optimalt. Avfallssug som innsamlingsløsning er dessverre ikke benyttet i den grad det burde. Dette skyldes flere ting, men kompetanse om hvordan systemet fungerer, hvilke fordeler som er knyttet til avfallssug og hvordan gå frem for å etablere nye anlegg for kommuner er noen forklaringer på dette. God planlegging og større samarbeid

NKF vil i samarbeid med Norwaste AS arrangere et seminar 21-22. oktober 2020 om nettopp dette. Målgruppen er primært kommuner med liten eller ingen erfaring med avfallssug.

Hva er avfallssug? Avfallssug er en innsamlingsløsning som er basert på nedgravde rør som avfallet transporteres gjennom. Det finnes to typer avfallssug, ett med oppsamlingstanker som tømmes av en spesialdesignet bil; sugebil og ett hvor avfallet samles opp i containere som tømmes etter behov. Disse containerne står i et terminalbygg inntil to kilometer fra der avfallet ble kastet.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Nye elektroniske skjemaer for evaluering av bygg- og anleggsanskaffelser I februar publiserte Digitaliseringsdirektoratet to elektroniske skjema for evaluering av vare- og tjenestekjøp. Nå er to nye evalueringsskjemaer klare i elektronisk versjon: Entreprise og arkitekt/ rådgiver. Skjemaene er en revidering av tidligere PDF-baserte skjemaer og er verktøy for kontraktsforvalter eller prosjektleder hos oppdragsgiver- og/ eller leverandør. De hjelper deg med å vurdere om leveransen er i tråd med tilbud og å dokumentere erfaringer til senere anskaffelser. Det vil også være en måte å følge opp anskaffelsen på i dialog med leverandør og det vil bidra til økt læring hos begge parter. Revideringen er gjort i samarbeid med Norsk kommunalteknisk forening (NKF) og med innspill fra bransjeorganisasjoner som Rådgivende ingeniørers forening (RIF) og Arkitektbedriftene, samt enkelte kommuner som benyttet tidligere PDF-versjon av skjemaet. – Den nye varianten i Microsoft Forms er utformet slik at det kan fylles ut av medarbeidere med forskjellige roller og på forskjellige stadier av evalueringen. Skjemaet kan tilpasses av hver virksomhet og til hver anskaffelse. Vi håper dette skal gjøre terskelen for å ta skjemaene i bruk lavere, sier seniorrådgiver i Digitaliseringsdirektoratet, Magne Hareide. Digitaliseringsdirektoratet ber om tilbakemeldinger fra leverandører og oppdragsgivere som planlegger å bruke skjemaene i sine prosjekter. Ta kontakt med Digitaliseringsdirektoratet (magne.hareide@digdir.no) om du har tilbakemeldinger etter å ha brukt skjemaene eller hvis du skal i gang med å bruke skjemaene. Ved å pilotere skjemaet vil du kunne få ekstra oppfølging fra Digitaliseringsdirektoratet ved første gangs KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

bruk og oppfølging, og vil kunne bruke dine erfaringer til å gjøre andre generasjons elektronisk skjema. Skjemaene finner du på direktoratets hjemmesider: digdir.no Ny veiledning for BVP-prosjekter Digitaliseringsdirektoratet har publisert ny veiledning om Best Value Procurement på nett (BVP). Veiledningen hjelper deg igjennom ulike faser av et prosjekt gjennomført med Best Value metoden. Digitaliseringsdirektoratet veileder deg fra hvordan komme i gang med et BVP-prosjekt til gjennomføringen av bygge- eller anleggsarbeidene. Veiledningen vil etter hvert suppleres med verktøy og maler til bruk i BVPprosjekter. BVP er en metode for anskaffelse og prosjektstyring som er spesielt velegnet for prosjekter med kompliserte grensesnitt og høy risiko. Dette skal gi en effektiv anskaffelse med mindre ressursbruk for alle parter og mest mulig kvalitet for pengene. BVP kan brukes på flere anskaffelser enn bygg- og anlegg. Kjøp av konsulenttjenester og it-anskaffelser vil også være godt egnet for BVP.

o Dokumentasjon på leverandørens evne til å levere på prosjektmålsetningene. o Identifisering av og forslag til håndtering av oppdragsgivers risiko. o Nøkkelressursers kompetanse. o Tilleggsverdier som bidrar til å oppnå oppdragsgivers prosjektmålsetninger. o Pris innenfor makspris eller basert på budsjettpris. • Intervjuer med leverandørens nøkkelpersoner i gjennomføring av prosjektet. • Kontraktstildeling og påfølgende konkretiseringsfase før kontraktsignering. • Under gjennomføringen styrer leverandøren på prestasjonsmålsetningene og håndtering av oppdragsgivers risiko gjennom ukentlige rapporter som de blir evaluerte på. Veilederen er et resultat av et pilotprosjekt Digitaliseringsdirektoratet startet i 2016 for BVP innen bygg- og anleggsanskaffelser. Erfaringene fra pilotprosjektet har vært viktig i utarbeidelsen av veiledningen. Ved interesse for BVP eller pilotprosjektet ta kontakt med konstituert prosjektleder Magne Hareide (magne.hareide@digdir.no) eller se hele veilederen på digdir.no.

BVP-metoden i korte trekk • Kortfattet funksjonsbasert kravspesifikasjon med tydelige prosjektmålsetninger utlyst med makspris eller budsjettpris. • Leverandørene leverer et sekssiders tilbud med:

45


Et skattkammer for byggesaksbehandlere NKF Byggesak har som hovedmål å bidra til kompetansebygging og mest mulig lik praksis i norske kommuner. Det er derfor over flere år utviklet en verktøykasse for byggesaksbehandlere. Alt dette stoffet er nå revidert i tråd med gjeldene lov og regelverk.

Fridtjof Denneche, rådgiver, Norsk Kommunalteknisk Forening

Et skattkammer for byggesaksbehandlere NKF Byggesak har som hovedmål å bidra til kompetansebygging og mest mulig lik praksis i norske kommuner. Det er derfor over flere år utviklet en verktøykasse for byggesaksbehandlere. Alt dette stoffet er revidert i tråd med gjeldene lov og regelverk. Informasjonsark Arkene er tilgjengelige for de kommunene som er medlemmer i NKFs byggesaksnettverk. Arkene finnes i word-format og kan fritt tilpasses og legges ut på kommunens egne nettsider med kommunevåpen, lokale forskrifter osv.

46

Informasjonsarkene finnes både på bokmål og nynorsk. Samtlige er oppdatert etter siste lovendring. Disse informasjonsarkene er tilgjengelig: • Bruksendring • Byggeplaner – hva er unntatt, og hva må du søke om? • Driftsbygninger i landbruket • Enebolig og fritidsbolig • Etablering av ny leilighet i eksisterende bygning • Fasadeendring • Forstøtningsmur • Garasje, bod, o.l. • Gjerde og levegg • Pipe og ildsted • Skilt og reklame • Større bygg • Tilbygg til bolig • Etablering av familiebarnehage • Veranda, balkong og terrasse • Bygg selv – mindre byggearbeid • Tegninger • Dispensasjon • Situasjonsplan • Nabovarsel • Hva må du tenke på før du bygger uten å søke? • Forhåndskonferanse • Fradeling av eiendom • Seksjonering • Riving • Solenergianlegg • Basseng

Temastoff Nettverksgruppene får også tilgang på temastoff. En temapakke består som regel av en generell faglig del, maler som kan tas inn i sak/arkivsystemet, sjekklister og rutiner samt en PowerPoint-presentasjon som kan brukes til opplæring på nettverkssamlinger eller opplæring generelt. Dette temastoffet er tilgjengelig: • Universell utforming • Tidsfrister • Naturmangfoldloven • Forhåndskonferanse • Etablering av ny leilighet i eksisterende bygg • Dispensasjoner • Deling • Bruksendringer • Brevmaler • Selvbyggeren • Mindre avløpsanlegg • Klimaendringer og utbygging i fareområder • Grannelov og grannegjerde • Byggavfall • Ulovlighetsoppfølging • Strandsonen • Estetikk • Asylmottak • Ansvarsrett • Skilt og reklame • Klagebehandling • Overtredelsesgebyr • Uavhengig kontroll • Sakskostnader • Ansvarlig søker • Støy

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


Maler NKF byggesak har utviklet et sett maler som kan tas inn i sak/arkivsystemet. Følgende maler er tilgjengelig: Malene inneholder standardtekst som er generell tekst som er juridisk kvalitetssikret.

• Avslag – alle sakstyper • Avvisning av søknad pga. manglende dokumentasjon • Avvisning av søknad pga. privatrettslige forhold • Innhenting av manglende opplysninger • Oversendelse til andre myndigheter • Referat fra forhåndskonferanse • Bestilling av forhåndskonferanse • Varsel og ileggelse av overtredelsesgebyr • Mottatt klage • Klageadgang • Delegert klagebehandling • Politisk klagebehandling • Varsel og pålegg om retting • Varsel og pålegg om sikring • Redegjørelse om mulig ulovlighet • Stoppordre • Diverse tillatelser

Tiltakslista fra A-Å Tiltakslista er en alfabetisk oversikt over alle typer tiltak. Det fremgår her om tiltaket er søknadspliktig med eller uten krav til ansvarlige foretak. Det er også henvisninger til lov og forskrift. Dette er et nyttig hjelpemiddel for kommunens servicesenter som raskt kan svare på spørsmål om søknadsplikt. Dersom din kommune ikke deltar i nettverksgruppe sammen med andre kommuner, kan dere ta kontakt med NKF som kan bistå i opprettelse av nettverksgruppe. Skattekisten, eller verktøykassen om du vil, er tilgjengelig på Intranett i NKF byggesak. Du trenger et brukernavn og passord for å logge deg inn. Dette får du ved å henvende deg til fridtjof.denneche@kommunalteknikk.no

Sug- og spylebiler

Mobil avvanning for slam

Spesialister innen

Kommunalteknisk sug- og spylevogn

MILJØPÅBYGG OG KOMMUNALTEKNISKE SPESIALPRODUKTER Vi produserer:

NORSKPRODU

SERT

Slamsugere Avvanningsbiler Spylebiler Minislamsuger Løsninger tilpasset traktor

NOMEK AS Grandevegen 13 | 6783 STRYN

Brann og beredskapsvogn

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

TELEFON 57 87 07 70 | post@nomek.as

Nomek driver produksjon og utvikling av miljøpåbygg for slamhåndtering og spesialpåbygg/løsninger for våre kunder. Bedriften er også et anerkjent påbyggerverksted for krokbiler og trekkvogner, kjent for gode løsninger, høy kvalitet og pålitelige leveranser. Nomek leverer til et bredt spekter av kunder i hele Norge.

www.nomek.as

47


KURS OG KONFERANSER 2020 NKF følger hele tiden myndighetenes anbefalinger vedrørende COVID-19. Flere av årets store konferanser kommer til å holdes både digitalt og fysisk. Se hele tiden oppdatert oversikt på www.kommunalteknikk.no.

Dato

Arrangement

JUNI 18. Endringsledelse 25. Endringsledelse

Sted

Webinar NKF Webinar NKF

SEPTEMBER Fagkonferansen på nett Webinar 9. Årsmøte NKF Nettmøte 15 Teknisk og kjemisk drift av svømmebasseng Hå kommune 23.-24. Jobb smartere 2020 Oslo

NOVEMBER

Arrangør

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF NKF bygg og eiendom NKF bygg og eiendom

4.-6. 17.-19. 30.-1.

Servicekonferansen 2020: Fysisk eller digitalt - kommunikasjon er alt Kommunevegdagene 2020 IK-byggkonferansen 2020

Trondheim

Forum for offentlig service

Trondheim Oslo

NKF veg og trafikk NKF bygg og eiendom

DESEMBER 8. 10.

Roller og ansvar i byggesaken Lederkonferansen 2020: Mellom fag og politikk i krisenes tid!

Oslo Webinar

NKF byggesak/Tekna/NITO NKF

Oslo

VBT og NKF veg og trafikk

JANUAR -21 Vegjus.no-konferansen 2021

FEBRUAR -21 Tromsøkonferansen 2021 Tromsø 10.-11. Boliger for fremtiden 2021 Oslo

48

NKF byggesak NKF plan og miljø NKF bygg og eiendom

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


LEVERANDØRGUIDE Alt innen VA AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no AXFLOW A Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo basal@basal.no – www.basal.no BRØDRENE DAHL Brynsengveien 5, P.b. 6146 Etterstad 0602 Oslo Tlf. 22 72 55 00 • Fax 22 64 25 59 www.dahl.no HEIDENREICH AS Industriveien 6 – 2020 Skedsmokorset Heidenrech AS er en av de ledende VA&VVS grossistene i Norge. Velkommen til en av våre 36 avdelinger i Norge. Besøk gjerne vår nettside www.heidenreich.no NORVIA AS E-post: norvia@norvia.no – www.norvia.no Tlf: 64 93 69 69 – Fax: 64 93 69 60 Ventildreiemaskiner – Movere – Vann­ lekkasjesøkere –Mengdemålere – Redskap – Utstyr ØLEN BETONG AS Ølen • Bergen • Bærum • Haugesund Tlf. 53 77 52 00 www.olenbetong.no • mail@olenbetong.no ig-rør og kumsystemer i betong

Alt innen geosynteter AHLSELL NORGE AS Pb. 184, Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 • www.ahlsell.no GEOPRO – en egen produktavdeling i Ahlsell med spesialkompetanse innen totalspekteret av GEOSYNTETER. Geosyntetiske produkter: Fiberduk • Veiarmering • Jordarmering • Gressarmering • Erosjonssikring • Geomurer • Asfaltarmering • Dreneringsmatter • Betongmadrasser • ­Geovoller • Bentonittmembraner • Membraner • Gabioner • Siltgardiner • Varlslingsgjerder • Grønne tak

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

TENTEX AS Postboks 394 – N-1471 Lørenskog Kontaktperson: Terje Rykhus Tlf.: +47 67 91 60 53 • Fax: +47 67 91 60 55 E-post: salg@tentex.no www.tentex.no

ENDRESS + HAUSER AS Postboks 62, 3421 Lierskogen, Tlf.: 32 85 98 50 • Fax: 32 85 98 51 www.no.endress.com Trykk-, nivå-, Mengde- og Analyse- og ­temperatumåling.

TenTex er et landsdekkende selskap med spesialkompetanse i planlegging og bruk av geosynteter. TenTex tilbyr teknisk bistand, løsningsforslag og dimensjoneringer. Tensar geonett til stabilisering, for­sterking, jord- og asfaltarmering. Sertifiserte fiberduker (NorGeoSpec) til separasjon, filtrering og beskyttelse. Membraner og radonsperre.

GOODTECH PRODUCTS AS Kristoffer Robins vei 13, 0978 Oslo Tlf.: 22 79 05 20 – Fax: 22 79 05 21 www.goodtechproducts.no Ledende utstyrleverandør til VA Bransjen: PLS systemer / Driftskontroll / SCADA systemer / Elektrokomponenter

Arbeidstøy TESS AS Grønt nummer: 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Automatikk/overvåk/styring ABB AS Ole Deviksvei 10 • 0666 Oslo Tel.: 03500 • Fax: 22 87 28 87 E-post: va@no.abb.com www.abb.no Leverandør av komplette driftskontrollanlegg til VA Frekvensomformere med intelligent pumpestyring Instrumentering. BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf.: 63 84 44 10 • Fax: 63 84 44 55 info@burkert.no www.burkert.no • Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger CONTROLPARTNER AS Lunderingen 5, 3941 Porsgrunn Tlf. 916 07 500 E-post: post@controlpartner.no www.controlpartner.no

GUARD AUTOMATION AS Skolmar 19, 3232 Sandefjord 33 48 84 00 www.guard.no • Totalleverandør driftskontrollanlegg VA • Systemer for trådløs datakommunikasjon • Elektro og automasjon • Database- og rapportsystemer • Tavleproduksjon og instrumentering • Database- FDV- og rapportsystemer ING. FIRMA PAUL JØRGENSEN AS Ingvald Ystgaards veg 1 A, 7047 Trondheim Leverandør av automatikk og drifts­ kontroll for vann og avløp Tlf.: 73 92 42 70 ipj@ipj.no – www.ipj.no MALTHE WINJE AUTOMASJON AS Postboks 531, 1411 Kolbotn Tlf. 66 99 61 00 • Fax 66 99 61 01 http://www.mwg.no Totalleverandør av driftskontrollsystemer for bygg, VA og samferdsel • Driftskontrollanlegg – Saia PLS og skjermsystemer • Datanettverk og infrastruktur, sikkerhetSecureLink • Beslutningstøtte verktøy • Egen tavleproduksjon • Stor prosjektavdeling • Stor bredde – Høy kompetanse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Vi er totalleverandør av driftskontroll­ systemer for VA med kontor i Porsgrunn og Bergen Automatikk og elektro Skjermsystemer SCADA og DCS PLS-systemer Kommunikasjonsløsninger Rapportsystemer for VA-drift

49


LEVERANDØRGUIDE Avfall/renovasjon/kildesort. NTM TRAILER & TIPP AS er importør av: NTM Renovasjonspåbygg: Baklastere – Sidelastere – Frontlastere. Laxo Liftdumper – CayVol Kroklift HST Tilbringer – Botek Vektsystem AUSA Feiebiler og Multikjøretøy. Tlf.: 67171930 – www.ntm.no

Avløpsrenseanlegg BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. BIOWATER TECHNOLOGY AS Pb. 7 Kaldnes, 3119 Tønsberg Tlf.:911 10 600 * Fax 915 11815 post@biowater.no – www.biowater.no Biologisk rensing av kommunalt og industrielt avløpsvann. Kjemisk rensing, konsulenttjenester, forstudier og utredninger. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

KRÜGER KALDNES AS Tel:+47 91 60 80 00 – fax:+47 33 48 50 01 E-post: postnorway@krugerkaldnes.no www.krugerkaldnes.no Krüger Kaldnes er totalentreprenør innen vannbehandling og avløpsrensing. Selskapet har som en del av Veolia Water Technology tilgang på et stort omfang av teknologier og prosesser. Krüger Kaldnes dekker prosjektering av prosess, mekaniske fag, elektro og automasjon, prosjektledelse, montasje og igangkjøring. Vi tilbyr serviceavtaler med egne kompetente servicemekanikere. Hos oss får du også rådgivning. Be oss om tilbud på et forprosjekt eller prosessteknisk rådgivning! ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Minirenseanlegg NS-EN 12566-3 fra 5-50 pe. Grenderenseanlegg 60-350 pe. Gråvannsrenseanlegg for hytter. Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav SALSNES FILTER AS Postboks 279 – 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 firmapost@salsnes-filter.no www.salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg.

Brann og beredskap A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no

KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg

50

SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Dampkjeler-Tineaggregat GLOMSRØD MEK. VERKSTED A/S Grønland 1, 1767 Halden Tlf. 69 21 36 30 – Fax 69 21 36 33 www.glomsrodmek.no C. GRINDVOLD A/S Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf. 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no

Deponigassanlegg MGE-TEKNIKK AS Postbox 656, 1616 Fredrikstad Tlf. 69 30 87 70, Fax 69 30 87 69 E-mail: info@mge-teknik.com www.mge.teknik.com • Deponigassanlegg • Fyrkjeleanlegg for gass • Biobrenselanlegg • Gassmotor • Gasstørkeanlegg

Alltid branndører på lager

Diesel- og reservekraftaggreater Brønnboring

KANSTAD MEKANISKE AS 9055 Meistervik Tlf: 77 72 26 00 – avd sør tlf. 63 80 09 90 firmapost@kanstad-mek.no www.kanstad-mek.no Slamcontainere, massefordeling, containervekter, vogner, m.m.

Brøyting

BRØDRENE MYHRE AS Hadelandsveien 841, 3520 Jevnaker Tlf. 32 11 44 80 – Fax 32 11 44 81 www.brdmyhre.no Energiboring – Horisontalboring – Pumper Spesialboring – Fundamentering GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

COROMATIC AS Rosenholmveien 25, 1414 Trollåsen, Postboks 777, 1411 Kolbotn Tlf 22 76 40 00, E-post: post@coromatic.no www.coromatic.no Komplett tilbud innen sikker strømforsyning, reservekraftaggregater, batterier, nettverk og kommunikasjon.

Dører, luker og porter A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – E-post: norfo@norfo.no Alltid branndører på lager.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


LEVERANDØRGUIDE Forvaltning, Drift og Vedlikehold AIWELL AS Tlf: +47 33 01 81 80 aiwell@aiwell.no - www.aiwell.no Alle våre produkter er utviklet som OFUkontrakter. INTERFIL AS Tlf: +47 902 70 077 post@interfil.no - www.interfil.no REN-CONSULT AS T: +47 473 48 283 per.arne.lovstad@renconsult.no - www. renconsult.no Vi leverer konsulttjenester og opplæring innen renhold.

Flytebrygger og marina VIK ØRSTA AS T: 70 04 70 00 - firmapost@vikorsta.no Leverandøren som har levert flest båtplasser i Norge, og er i dag markedsleder på flytebrygger, marinaanlegg og bølgedempere.

Gassmåling og åndedrettsvern

YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf. +47 35 58 37 00 www.yara.no Tilbyr komplette løsninger for å hindre og bekjempe toksisk gass og lukt: HMS-Rådgivning, H2S-kartlegging, YaraNutrioxTM konsept, Biofilter, Kullfilter, UV, Ozon-anlegg, Vasketårn, m.m.

Høydebasseng HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Instrumenter

DRAGER SAFETY NORGE AS PB 6318 Etterstad, N-0604 Oslo Tlf.: 414 02 400 • Fax: 22 64 31 99 E-mail: safety.no@draeger.com

BÜRKERT-CONTROMATIC A/S Postboks 243, N-2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10 • Fax 63 84 44 55 info@burkert.no • www.burkert.no

VESTTEKNIKK AS Pb 149, 4033 Stavanger Tlf: 51 95 96 00 • Fax: 51 95 96 01 post@vestteknikk.no • www.vestteknikk.no

• Magnetventiler • Pneumatikk • Prosessventiler • Instrumenter/målere • Systemløsninger

Gategods og gatemiljøprodukter FURNES JERNSTØPERI AS Uthusvn. 8 – 2335 Stange Tlf.: 62 53 83 00 E-post: salg@furnes-as.no www.furnes-as.no

HMS TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

IMPEX PRODUKTER AS Gamle Drammensvei 107 -1363 Høvik Tlf.: 22 32 77 20 Info@impex.no • www.impex.no

INLINE PROSESS AS Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik Tlf.: 33 19 29 15 • Fax: 33 19 29 19 E-post:info@inlinepro.no www.inlineprosess.no Prøvetakere, pH, Oksygen, Ledningsevne, Turbiditet, Susp. Stoff, Fargetall, Fritt- og Total klor, KOF og BOF, Flow i åpen renne eller halvfylt rør.

ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør Nivåmåling

JUMO AS Storgata 2B, 1767 Halden Norway Phone: +47 67 97 37 10 Fax: +47 67 97 37 11 e-mail: info.no@jumo.net www.jumo.no Analyseteknikk, trykk, termostater, regulatorer, temperaturfølere, skrivere og transmittere.

Luktfjerning BRYN BYGGKLIMA AS Avd. Renluftsteknikk Drengsrudbekken 32, 1383 Asker Tlf. 66 76 59 50 • Fax 66 76 59 51 Avd. Tønsberg Tlf. 33 35 51 50 • Fax 33 35 51 51 Harald.walle@brynbk.no CLAIRS - LINDUM AS Pb 2635 N-3702 Skien Rødmyrlia 16B www.clairs.no Tlf. 35544180 NORITAS-LUKTFJERNINGSANLEGG Best på luktfjerning for VA-anlegg Tel: 69 29 44 55 Driftsteknikk AS Sarpsborgveien 21 – 1640 Råde E-post: post@driftsteknikk.no www.driftsteknikk.no Tel: 69 29 44 55 – Fax 69 29 44 50 YARA NORGE AS Odor & H2S Solutions Hydrovegen 15, 3933 Porsgrunn Tlf: +47 35 58 37 00 www.yara.no

Membran anlegg (væskesep.) NOKA AS Hegdalvn 105, Hegdal Næringspark, 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973

51


LEVERANDØRGUIDE Metalldetektorer METALLSØKER AS www.metallsoker.no – Tlf.: 901 46 358 Vanntette robuste metalldetektorer. Enkle å bruke. Topp ytelse. Perfekte for tekn. etater, brannvesen mm

Olje/fettutskillere BASAL AS Lille Grensen 3, 0159 Oslo sogge@basal.no – www.basal.no Kontakt: Sogge Johnsen tlf. 415 47 921 KLARO RENSEANLEGG NORGE AS Risør Næringpark, 4994 Akland E-post: bjs@klaro.no • www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Renseanlegg 5 – 1000 PE Klaro Renseanlegg NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no ODIN MASKIN AS Sørkilen 8 1621 GRESSVIK Tlf.69361770 www.odin-maskin.no Markedsleder i Norge på olje-og fettutskillere med 35 års erfaring ! Norske produkter tilpasset strenge norske rensekrav! Oljeutskillere NS-EN 858-1 fra NS 2 til NS 100 Fettutskillere NS-EN 1825-1 fra NS 1 til NS 60 TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Park og idrett SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner, LADOG redskapsbærere, REFORM redskapsbærere

52

Pumper og pumpesystemer AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no FUGLESANGS AS Caspar Storms vei 21 0664 Oslo www.fuglesangs.no office@fuglesangs.no Tlf 22 54 20 00 Fuglesangs leverer de fleste pumpeteknologier, også spesial løsninger som chopper pumper og kverner. Energi optimalisering av pumper: reduserer strømutgiftene opp til 25%. Overflatebehandling av pumpekummer i betong. Pumpereparasjon og service. GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service SKANDINAVISK KOMMUNALTEKNIKK AS Tel: +47 94 00 88 01 www.sktnorge.no Markedsleder på trykkavløp til boliger og fritidsbebyggelse ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 – 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring.

Pumper og pumpeteknikk TRØNDELAG PUMPETEKNIKK Mob; +47 90 20 38 33 E-post: andre@trondelag-pumpeteknikk.com

Radontjenester RADONKONSULT Avd. Drammen: Tlf. 40 61 63 65 Avd: Oslo: Tlf. 92 81 00 83 post@radonkonsult.no www.radonkonsult.no Kommunal støttespiller på radon!

Rehab av vannforsyn., avløp og VVS GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no OLIMB RØRFORNYING AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00 PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 • Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no

Rørpressing HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Rør og rørkoblinger ENCONO AS niolav@encono.no www.encono.no GRP rør DN300 - 4000, for rørpressing DN400 - 3000 Duktile støpejernrør, DN80 - 2600 Mek rørkoblinger, innv rehab av rør NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


LEVERANDØRGUIDE TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Rådgiv. ingeniører og arkitekter ASPLAN VIAK AS Postboks 24, 1300 Sandvika www.asplanviak.no Fagområder: VAR-teknikk, bygg, elektro, veg, analyse, utredning, GIS/IKT, plan, ­arkitektur og landskap.Kontorer: Arendal, Bergen, ­Karasjok, Kristiansand, Kongsberg, ­Leikanger, Leknes, Lillehammer, Lyngdal, Molde, Risør, Skien, Sandvika, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Tønsberg, Ål og Ås. COWI Tlf 02694 – www.cowi.no En komplett, tverrfaglig leverandør! Alle Vannfag, Miljø og Natur, Landskap og Arealplanlegging, Samferdsel (bane, veg og flyplasser), Avfall, Forurenset jord, Byggerier, Industri og Energi Kontorer i hele landet. DHI AS Abelsgt.5, 7030 Trondheim Tlf. 73 54 03 64 www.dhi.no – www.dhigroup.com Kontor i Trondheim og Oslo Spesialfirma innen modellering av vann- og avløpssystemer, vassdrag, fjord og hav­områder, Hydrologisk, hydraulisk, vannkvalitetsmessig og økologisk ­modellering. Tiltaksanalyser INGENIØRSERVICE AS Broen 5 D - 3170 Sem Tel.: 33 37 81 50 E-post:post@ingserv.no - www.ingserv.no VA - registrering, stikking og oppmåling

INGENIØRTJENESTEN AS Risør Næringpark, 4994 Aukland E-post: bjs@klaro.no – www.rensing.no Tlf: 37 15 68 00 • Fax: 37 15 34 36 Vann og avløp Søknad Prosjektering

RAMBØLL NORGE AS Engebrets vei 5, 0213 Oslo Tlf. 22 51 80 00 – www.ramboll.no 24 kontorsteder spred over hele Norge. Tilbyr komplett, tverrfaglig rådgivning innen hele verdikjeden, fra planlegging og design til drift og vedlikehold. • Vann og miljøteknikk • Landskapsarkitektur • Trafikk • Samferdsel • Prosjektledelse • Avfall og renovasjon • VVS • Elektro • Bygg og design • Geoteknikk og ingeniørgeologi • Arkitektur, arealplanlegging og analyse Sand/saltspredere, feiemask.,

Kant-/gressklippere, brøyteutstyr C. GRINDVOLD Postboks 70, Haugenstua, 0915 Oslo Tlf.: 22 82 00 00 – Fax 22 82 00 01 www.grindvold.no NTM TRAILER & TIPP AS er importør av AUSA Urban Range: Feiebiler – Gatespylere – Multikjøretøy. 2WD el. 4WD. Mange bruksområder og feiebil kan utrustes for vintervedlikehold/ brøyting og strøing. Multikjøretøy for kommunal drift og vedlikehold: Kanklipper – Kranflak – Lift 15 meter m/mannskapskurv – 3-veis tippkasse – Krokkasse – Snøbørste – Brøyteskjær – Saltspreder – Slamsuger med 1800 liters tank – Klippepadde. Tlf.: 67171930 – Mobil: 926 52 605 www.ntm.no SIGURD STAVE MASKIN AS Postboks 6159 Etterstad, 0602 Oslo e-post: mail@stavemaskin.com www.stavemaskin.com Tlf.: 23 26 78 00 – Fax.: 23 26 78 48 ZAUGG snøfresere, SPEARHEAD kantklippere, BUCHER SCHÖRLING feiemaskiner, FALKÖPING sand- og saltspredere, SOBERNHEIMER feievalser, MACRO feiemaskiner, SCHNITT-GRIFFY trevirkekuttere, GS småmaskiner

Skilt- og trafikkmateriell BRØDRENE DAHL AS BD Samferdsel Våleveien 27, 3083 Holmestrand Tlf.: 33 06 66 00 E-post: ordre.samferdsel@dahl.no Totalleverandør av trafikkskilt fra egen fabrikk, oppsettingsmateriell, varslingsog sikringsutstyr, bommer, bilsperrer, LED-skilt, autovern, støyskjerming, byggegjerder, leskur, utemiljø o.l. Effektiv logistikk fra sentrallager samt god tilgjengelighet over hele landet gjennom 52 servicesenter.»

Skrape- og avlastningsmatter STAVANGER GUMMI-INDUSTRI AS Tlf: 51 89 40 30 – Fax: 51 89 57 09 e-post: salg@rubberstyle.com webadr.: www.rubberstyle.com Total leverandør av matter

Slambehandling KROHNE INSTRUMENTATION Tlf.: 69 26 48 60 - Fax.: 69 26 73 33 E-post: postmaster@krohne.no www.krohne.no Problemfri tørrstoffmåling. Ta kontakt og få tilgang til våre fornøyde referanser.

Slamsuger/spylebiler KORP & SON INDUSTRI AB Sverige tlf. 0046-523 18900 Avd. Norge: KORP & SØNN Tlf. 22 32 73 95 – Fax 22 32 82 45 www.korposon.se Slamsugere, høytrykkspylebiler, kombi­ biler. NOMEK AS Grandevegen 13, 6783 Stryn TLF. 57 87 07 70 www.nomek.as - post@nomek.as Slamsugere, spylebiler, avvanningsbiler, suge og spylevogner for traktor. Norskproduserte kvalitetsprodukt i rustfritt stål.

Slanger og armatur HJELLNES CONSULT AS Postboks 91, Manglerud, 0612 Oslo Tlf. 22 57 48 00 – Fax 22 19 05 38 www.hjellnesconsult.no Samferdsel, vann og avløp, avfall, miljø, areal og byplan, 3D, landskapsarkitektur, utredning, bruer, bygg, elektro, vvs, energi. KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no

53


LEVERANDØRGUIDE Strømaggregater BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda og Europower strømaggregater i størrelsen 1 -600 kVA. Stort utvalg, både bensin og diesel. Skreddersydde aggregat tilpasset kundens behov. Reservekraft aggregater med nødstrøms automatikk. Internett: www.tess.no Styrt boring ENTREPRENØRSERVICE AS Bølerveien 61 - 2020 Skedsmokorset firmapost@entreprenorservice.no www.entreprenorservice.no HOLLAND BORING AS Tlf. 33 01 81 60 – Fax 33 01 81 70 www.holland-nodig.no KARLSEN ANLEGG AS Tlf. 91 32 52 00 – Fax 38 38 97 41 www.karlsenanlegg.no OLIMB ANLEGG AS www.olimb.no Tlf. 69 28 17 00

Tilfluktsrom A/S NORFO Postboks 128, 2021 Skedsmokorset Tlf. 64 83 68 00 – Fax 63 87 94 90 www.norfo.no – e-post: norfo@norfo.no

Vannbehandling ALFSEN OG GUNDERSON AS Pb. 6052 Etterstad, 0601 Oslo Tlf. 22 70 77 00 – Fax 22 70 77 02 www.ag.no – post@ag.no • Automatsiler • Aktiv kullfilter • Membranfilter • Avherdingsfilter • UV-aggregater • Klordosering • Statiske miksere • Røreverk • Roto Sieve siler • Slamvarmevekslere AXFLOW AS Lilleakervn 10, 0283 Oslo Tlf. 22 73 67 00 – Fax 22 73 67 80 E-post: axflow@axflow.no www.axflow.no

54

BIM NORWAY AS Postboks 12 Bragernes, 3001 Drammen Tlf. 32 26 52 70 – Fax 32 26 52 90 postmaster@bimkrystal.no www.bimkemi.com Vannglass BIOVAC ENVIRONMENTAL TECHNOLOGY AS Tlf: 63 86 64 60 E-post: kontakt@biovac.no www.biovac.no Biovac er en ledende leverandør av vannog avløpsløsninger til offentlige og private kunder gjennom kjente merkevarer som Biovac®, Haco®, Fluidtec® og Amiad®. Med mer enn 12.000 leverte anlegg av ulik størrelse og mer enn 25.000 årlige gjennomførte servicebesøk har Biovac en unik kompetanse og erfaringsbase innen vannog avløpsrensing. NORDIC WATER PRODUCTS AS Avd. Vest, Midtstegen 2 5382 Skogsvåg, Norge info.no@nordicwater.com www.nordicwater.no Mob: +47 406 22 225 +47 56 31 77 30 Leverandør av maskiner och utstyr til vann- och avløpsrensing, slambehandling, partikkel- och væskeseparasjon, avvanning m.m. for kommuner och industri. • DynaSand • Lamella • DynaDisc • DynaDrum • Meva •Zickert BWT BIRGER CHRISTENSEN AS Kunnskap om rent vann firmapost@bwtwater.no www.bwtwater.no • UV-anlegg • Automatsiler • Sjøvanns RO • Mediafilter • Bløtgjøring • Radonfilter • Svømmebasseng • Montering • Service HYDRO-ELEKTRIK AS Litleåsv. 49, Pb. 46 Nyborg, 5871 Bergen Tlf. 55 25 93 00 – Fax 55 25 93 01 www.hydro-elektrik.no Vannbehandlingsanlegg basert på Ozon og Biofiltrering. NOKA AS Hegdalveien 105 – Hegdal Næringspark 3261 Larvik Tlf. 33 18 05 30 – Fax 33 18 05 31 noka@noka.com – www.noka.com Krystallklart vann siden 1973 UNIK Filtersystem AS +47 56 56 55 60 andri@unikwater.com www.unikwater.com

ØWRE-JOHNSEN AS Øvre Flatåsvei 16 - 7079 Flatåsen E-post: firmapost@owre-johnsen.no http://www.owre-johnsen.no Tel:72 59 61 00 Ekspert på pumper og automatikk, over 60 års erfaring. YARA NORGE AS Drammensveien 131, 0213 Oslo Tlf. 24 15 70 00 www.yara.no Tilbyr vannbehandlingsprodukter til avløpsanlegg og drikkevannsforsyning: Næringsstoffer til biologiske renseanlegg – Urea, Fosforsyre, Nutriol, mm Mikronisert marmor for korrosjonskontroll – ActiCarb 90 V – ME 78% Bekjempning av lukt og H2S i avløpsnettet – YaraNutrioxTM Polymerer til vann/slam seperasjon – SEPCO/FLOPAM

Vannforsyning, avløp og VVS AHLSELL NORGE AS Pb 184 – Forus, 4065 Stavanger Tlf.: 51 81 85 00 www.ahlsell.no

AMIBLU NORWAY AS Postboks 2059, 3202 SANDEFJORD Tlf. 99 11 35 00 email:info-no@amiblu.com www.amiblu.com Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri.

AVK NORGE AS Hågasletta 7, 3236 Sandefjord Tlf. 33 48 29 99 – Fax 33 48 29 82 www.avk.no – E-mail: avk@avk.no Leverandør av ventiler og rørfittings til vann, avløp, kraftverk og industri.

BRIMER AS N-6087 Kvamsøy Tel.: +47 700 15 500 email: firmapost@brimer.no www.brimer.no VI SKAPER FREMTIDENS TANKSYSTEMER Leverandør av glassfibertanker og kar til va – oppdrett – foredling – industri offshore – næringsmiddel – miljø – energi

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020


LEVERANDØRGUIDE BRUNATA AS Åsveien 3 – 1400 Ski tel.: 64 86 50 86 – fax.: 64 86 77 80 brunata@brunata.no – www.brunata.no Fjernavlesning, vann- og energimålere

GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt

DANTHERM AS Tlf.: 33 35 16 00 dantherm.no@dantherm.com www.dantherm.com Avfukting – Ventilasjon – Stålskorsteiner

NORSK WAVIN AS Karihaugveien 89 – 1086 Oslo Tlf 22 30 92 00 – Teknisk service: 22 30 92 50 Faks 23 50 28 91 wavin@wavin.no, www.wavin.no

GRUNDFOS NORGE AS Grundfos Norge AS Alf Bjerckes Vei 30, 0596 Oslo, Norge Tlf. nr +47 22 90 47 00 kontakt-no@sales.grundfos.com www.grundfos.no

PAM NORGE Saint-Gobain Byggevarer as Brobekkveien 84 – 0614 Oslo Tel.: 23 17 58 60 firmapost@pamline.no www.pamline.no Duktile rør og deler til vannforsyning, avløp, småkraftverk og innvendig avløp.

KEMIRA CHEMICALS AS Øraveien 14, 1630 Gamle Fredrikstad Tlf. 69 35 85 85 – Fax 69 35 85 95 www.kemira.no • kemira.no@kemira.com KSB NORGE AS Tel: 96900900 – firmapost@ksb.com www.ksb.com/ksb-no Pumper – ventiler – service NESSCO AS P.b. 3 Furuset, 1001 OSLO Tlf. 815 21 211 – Fax 815 21 212 www.nessco.no • firmapost@nessco.no Kompressorer, blåsemaskiner, vakuum og service. PIPELIFE NORGE AS 6650 Surnadal Tlf. 71 65 88 00 – Fax 71 65 88 01 www.pipelife.no RAUFOSS WATER & GAS AS Boks 143, 2831 Raufoss Sentralbord: 61 15 27 00 Servicesenter: 61 15 22 24/38 order@isiflo.com info@isiflo.com www.isiflo.com

SALSNES FILTER AS Postboks 279, 7801 Namsos Tlf. 74 27 48 60 – Fax 74 27 48 59 www.salsnes-filter.no firmapost@salsnes-filter.no Leverandør av norskproduserte beltefiltre for primærfiltrering for alle typer kommunale renseanlegg. SIGUM AS Jongsåsveien 3, 1338 Sandvika Tlf. 67 57 26 00 – Fax 67 57 26 10 post@sigum.no – www.sigum.no

VA-TEK A/S Engelsvollveien 264, 4353 Klepp Stasjon Tlf. 47 47 99 50 – www.va-tek.no – va-tek.as@va-tek.no Tanker og ventilhus i prefabrikert betong for høydebasseng, avløpsbasseng, etc.

Vannpumper BEREMA AS www.berema.no Importør og distributør av Honda vannpumper med 4 takts bensinmotor. Stort utvalg av pumper designet for mange ulike bruksområder, også spesialpumper for kjemikalier og saltvann. Alt fra små lette pumper til lensing og spyling, til slampumper med stor kapasitet som tar partikler opp til 32mm.

Veger, gater, trafikk og parkering GC RIEBER SALT AS Oslo – Bergen – Ålesund – Trondheim – Hammerfest Tlf. 23 03 50 90 – Fax 22 19 77 07 www.norsal.no – post@gcrieber.no Norsal – Totalleverandør av salt TOTALLEVERANDØR AV SALT Vekter og veiesystemer SCANVAEGT AS Tel: +47 96 64 67 00 – Fax: +47 64 83 01 55 E-post:post@scanvaegt.no www.scanvaegt.no

Verne- og redningsutstyr

TESS AS Grønt nummer 800 83 777 Fax: 32 84 40 01 E-post: tess@tess.no Internett: www.tess.no

Vær-/nedbørstasjoner ITAS – SCANMATIC INSTRUMENT TECHNOLOGY AS Frederik A. Dahsvei 20, 1433 Ås Tlf: 64 80 80 80 company@it-as.no – www.it-as.no Sensorer og målesystemer Miljømålinger – Vannkvalitet – Nedbør - Nivåmåling

Produsent av ISIFLO messingkoblinger for alle typer rør, ISIFLO Sprint innstikks koblinger, ISIFLO Flexi Adapter, ISIFLO gjengefittings, ISIFLO anboringssystem og ISIFLO duktilgods. Leverandør av Ballofix, Pipefix, Tectite, Henco og VSH pressfittings.

KOMMUNALTEKNIKK NR. 2-2020

55


Returadresse Norsk Kommunalteknisk Forening Calmeyers gate 5 0183 Oslo

NKF Prosjekthjelper er et helt nytt verktøy som vil bidra til å effektivisere byggeprosjektene slik at de både tar kortere tid, blir billigere, og samtidig er i tråd med målene vi har til kvalitet og funksjon. www.prosjekthjelper.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.