Odelsgutten

Odels-

gutten

Peder Kirkebøen er regjerende juniornorgesmester i frikjøring, og sanker pallplasseringer både på ski og sykkel. Hvem er egentlig 17-åringen som allerede har tatt over arven og viderefører Hemsedals stolte frikjøringstradisjoner?

Prestasjonsmessig var orårsvinteren en stor suksess for odelsgutten på gården Kirkebøen, med blant annet førsteplass fra junior-NM i frikjøring. Han smiler beskjedent da han forteller om følelsen av å stå øverst på seierspallen. – Det var jo veldig moro, da. Jeg har aldri vunnet noe så stort før, så det var både artig og litt overraskende, sier den ydmyke hemsedølen.

Året før tok Peder tredjeplassen på hjemmebane i Hemsedal junior Freeride, samt også førsteplass i Ål Junior Freeride andre året på rad. De siste sommersesongene har han også sikret seg flere pallplasseringer i endurokonkurranser på terrengsykkel.

Han har vært hekta på skikjøring så lenge han kan huske. Stortalentet er av den uredde typen. Jo større fart og høyere klipper, dess jo bedre. Den hårfine balansen mellom spenning og skrekk får Peder til å føle at han lever. – Jeg har alltid likt fart og spenning. Adrenalin-rushet er kult, og jeg elsker den følelsen i kroppen, forteller han ivrig.

Fjell foran park

For de fleste kidsa på Peder sin alder handler det mest om kjøring i park, jibbing og triksing. Peder fulgte hjertet, og gikk mot strømmen da han bestemte seg for å satse på frikjøring. Han skjønte tidlig at det var dette som var hans greie. – Jeg synes det er kulest med skog og pudder. Til jeg var 12 år konkurrerte jeg i alpint, men jeg sluttet fordi det ble for mange renn og treninger hele tiden. Frikjøring er mindre stress og mye mer lystbetont.

Og nettopp dette beskriver holdningen til Peder. Han står på ski kun fordi det er gøy. Punktum. Han sier at han ikke har noen bestemte mål, men tar det som det kommer. Likevel innrømmer han at han har noen tanker om de neste sesongene. – Jeg vil definitivt være med på Freeride-NM igjen neste år, og gjerne flere konkurranser også, om det passer sånn. Og hvis jeg skulle klare å kvalifisere meg til juniorVM eller Freeride World Tour etter hvert, så hadde jo selvsagt det vært kult, sier han og smiler lurt.

Onkel som inspirasjon

Det er få som kjenner skikjøreren Peder bedre enn onkel Per Christian, bedre kjent som Pekk. – Peders styrker på ski er at han er god teknisk og veldig stabil på dropper. Han klarte tidlig å kjøre på store freeride-ski og har allerede fått mange års erfaring. Hans aller viktigste styrke er likevel at han har utrolig lite nerver, forteller onkel Pekk, som selv er en ihuga frikjører.

Peder bekrefter at han vanligvis ikke føler seg nervøs før konkurranser. – Jeg bare kjører på ski fordi det er gøy, og liker at det er litt skummelt. Det er bare å sette utfor og ha det moro på vei ned. Resultatet får bli som det blir. Ekstra kult er det jo så klart hvis jeg presterer bra, men det tenker jeg ikke så mye på i forkant, sier det avslappede stortalentet.

Verre er det med onkel Pekk. Han har vært med som sjåfør og støtteapparat til junior-NM i Røldal de to siste sesongene. Og er det noen som er nervøs før Peder skal konkurrere, så er det onkel Pekk. – Jeg er ikke så redd for skader, for Peder har god kontroll. Men jeg blir nervøs for at han skal bli skuet eller overrasket over nivået på de andre. Det har riktignok vist seg å være helt uten grunn! Han har gjort det kjempebra begge gangene i Røldal, og imponerte meg skikkelig med seieren i or. Det er en hårfin balanse mellom suksess og fiasko, men Peder leverer topp kjøring hver gang det gjelder, sier en stolt onkel.

«Den beste måten å lære på, er å finne noen som er bedre enn deg selv og f ølge etter.»

Peder er heldig som har en onkel som er like skigal som ham selv. – Den beste måten å lære på, er å finne noen som er bedre enn deg selv og følge etter. Jeg har kjørt mye med onkel, og er blitt både inspirert og pusha, forteller Peder.

Pekk bekrefter dette, og legger til en beskrivelse av en typisk dag i skianlegget i Hemsedal. – Peder og jeg har kjørt en god del på ski sammen i anlegget, særlig da han var yngre. Da ble det mye skogskjøring, og når jeg tenker etter kjørte vi kanskje litt vel hardt. Det er jo veldig bratt mange steder, og det kommer som regel en dropp. Peder var ofte ganske skeptisk til droppene – og da snakker vi høye dropper, altså. Jeg visste at han var bedre enn det han trodde selv. Så jeg droppa først for å vise, og skrek opp til ham:

«Kom igjen nå, da, dette klarer du! Det er ikke så skummelt som du tror, og etter landing ler du av at du var redd.» Jeg hadde ofte litt dårlig samvittighet, men jeg visste at han ville klare det. Og det gikk stort sett veldig bra, sier Pekk.

Enduro-sykling

I sommerhalvåret er det terrengsykling som gjelder for Peder. Aller helst enduro. Også her har onkel Pekk vært et forbilde. Konkurranseformen går ut på at man sykler flere etapper nedover i krevende terreng. Mellom etappene må deltakerne selv forflytte seg opp til startpunktet for den neste etappen i løpet av en gitt tidsperiode. – Enduro er moro og gir massevis av adrenalin, sier den motiverte 17-åringen.

Det er tydelig at det samme talentet og evnene til å håndtere fart i komplekst terreng kommer til nytte også når snøen har smeltet. Peder ser selv at han drar nytte av den ene idretten mens han driver med den andre. Flere evner kan overføres fra ski til sykkel og motsatt. – God balanse, styrke og kroppsbeherskelse kreves på både ski og sykkel. Og det mentale ligner mye i de to idrettene.

Peder er med i sykkelgruppa i Hemsedal IL, og deler interessen for enduro og stisykling med mange unge i dalen. – Det er et veldig godt sykkelmiljø i Hemsedal. Det er flere som driver med sykling enn som konkurrerer i frikjøring på ski, så det er lettere å reise sammen til konkurranser. Artig med litt større sosialt miljø også, sier han.

Frykt og risiko

Peder er en fryktløs skikjører, men likevel fornuftig og reflektert når det gjelder å ta forholdsregler. – Jeg er stort sett ikke redd, men vet jo at sjansen for å skade seg alltid er der.

Verre er det vel ofte med foreldre og familie. Peder forteller at de noen ganger er litt bekymret. Men de har også blitt vant til det siden han har drevet med det en stund. – Mamma er med og ser på hvis hun må. Jeg tror hun er litt stolt og synes det er gøy, men hun synes det er skummelt også.

Og det kan vel de fleste mødre forestille seg. Stolthet, spenning og frykt er følelser som ofte går hånd i hånd i ekstremsport.

Mamma, Anne Christine Kirkebøen, er også veldig imponert over det Peder har fått til i begge idrettene. Særlig fordi det er på hobbybasis og på eget initiativ. Og hun er glad for at Peder driver med aktiviteter som gjør at han er mye ute i skog og natur. – Peder har aldri drevet med «ordentlig trening» på sykkel eller frikjøring. Dette er hans fritidsinteresser, som vi som foreldre aldri har pushet eller dratt ham med på. Han jobber og sparer for harde livet for å finansiere disse aktivitetene, som jo koster mye penger, forteller hun.

Noen skader har det også blitt. Håndleddet har han brukket to ganger, én gang på ski og én gang på sykkel. Men for gutter som Peder så setter ikke det en stopper for det man liker å gjøre mest i verden.

Konkurransemeritter

SKI: FRIKJØRING

2019 Røldal junior Freeride: 1. plass 2018 Hemsedal junior Freeride: 3. plass 2018 Ål junior Freeride: 1. plass 2018 Røldal junior Freeride: 5. plass 2017 Ål junior Freeride: 1. plass

SYKKEL: ENDURO

2019 Hardbarka Enduro Hemsedal: 1. plass 2019 Drammen Enduro: 3. plass 2018 Hardbarka Enduro Hemsedal: 2. plass 2018 Hakadal Enduro: 4. plass 2018 Drammen Enduro: 5. plass (punkterte) 2017 Hakadal Enduro: 2. plass

I sommerhalvåret er det terrengsykling som gjelder for Peder. Aller helst enduro.

– Å stå på ski med brukket håndledd er egentlig ikke noe problem, men sykling er det jo litt verre med, sier han med et kjekt smil.

Men Peder har respekt for farene forbundet med idrettene han driver med. Spesielt snøskredfaren. – Jeg sjekker alltid det oppdaterte snøskredvarselet og gjør vurderinger ut fra det. For en stund siden var jeg på et lite kurs, og jeg har også lært fra mer erfarne skikjørere som jeg kjenner. Utlært blir man nok aldri når det gjelder skred, men jeg lærer mer for hver sesong og etter hvert som jeg får mer erfaring.

Raskest opp og ned

Peder digger fart, uansett hvilken aktivitet det er snakk om. Dermed er også Hemsedal Up N’ Down et av årets høydepunkter på hjemmebane.

– Up N’ Down er skikkelig heftig, og det går jo rimelig fort kan man si, ler Peder.

Og hvilken fart snakker vi om her? Det er han ikke helt sikker på, men om man skal stole på den omtrentlige fartsmåleren på telefonen, snakker vi en maksfart på rundt 120 km/t. – Det kuleste med Up N’ Down er at man kan kjøre fortere enn ever. Det er sjelden man får mulighet til å kjøre så fort, med perfekt preppede løyper som bare er åpne for konkurransedeltakere. Da er det bare å gi bånn gass. Gønne på. Jobbe mot syra i låra.

Og muligens legge fra seg all sunn fornuft.

I 2019 ble Peder raskeste junior. Og det er ingen tvil om at han har lyst til å være med igjen denne sesongen. p

Perfekt

Kordfløyelsløyper blir ikke til av seg selv. Visste du at hver Snowcat i Hemsedal Skisenter er i arbeid mellom 1300 og 1500 timer i løpet av en vintersesong, for å gi deg og meg den beste opplevelsen i bakken? Snøen skal fordeles riktig, jevnes ut, og rillene skal på plass. Jobben gjøres hovedsakelig i de mørkeste timene på døgnet. For de som sitter bak spakene, er det en egen opplevelse av fjellet, naturen og også dyrelivet. Spesielt vakkert er det når natt blir til dag, med panoramautsikt til fjellene som lyses opp i horisonten.

fløyel

FLØYELSFRES

Fra førerhuset styres presset, fra 500 kg til 2 tonn, på fresen. Den freser opp hard snø, som formes til deilige riller av mattene helt bakerst.

800 KG

Hvert beltebånd veier 800 kg. Maskinen har godt feste i bakker som er opp til 25 grader bratte. Er det for løs snø, eller ekstra bratt, brukes vinsj og vaier for å hjelpe maskinen opp og ned.

14 TONN

Rundt ti ganger vekten til en vanlig personbil.

PLASS TIL DEG!

Bli med tråkkemaskinen på oppdrag. Les mer, og bestill på www.skistar.com. Velg mellom turer mandag og lørdag, med tidene 17.0017.45, 18.00-18.45 og 19.45.

POWER

530 hestekrefter 6 sylindret, 13 liter diesel motor 280 liter tank.

16–17 KM/T

Den perfekte arbeidshastigheten ligger på 16-17 kilometer i timen, med et dreiemoment rundt 2200 NM og 1300 RPM på motoren.

3 TIMER – 17 DRAG

For å preppe Hemsedalsløypa fra topp til bunn, jobbes det uten stopp i 3 timer. 17 ganger opp og ned.

B: 6 M

Den 6 meter brede skuffen kan løftes, senkes og vinkles opp, ned og til sidene, med to justerbare flaps på hver ende.

Det laver ned i dalen. Deilige, store snøflak legger seg mykt ned på bakken i Hemsedal sentrum. Det har blitt kveld, men bakkens lyslenker pynter opp mørketiden som et enormt juletre.

En koselig kveld i vente

Foto: Anki Grøthe

– Velkommen til våre restauranter!

Siri, en av eierne av restaurantene, tar meg imot med et smil og viser meg inn gjennom de blå velurgardinene til Kjøkkenkroken. En lysekrone henger over det karakteristiske runde bordet, der en brunette gestikulerer frem en historie med så mye innlevelse at innholdet i glasset så vidt holder seg under kanten. Levende lys på bordene kaster skygger i ansiktene hos gjestene. Stemningen er behagelig.

Siri går inntil veggen idet Maja kommer gående forbi med hendene fulle av deres spesialitet: Løyrom. – Bli med inn hit, sier Siri. Hun viser vei og legger inn en liten dans mot hun som står bak bardisken, til lyden av James Brown. Begge ler, og fortsetter med sitt.

Vi skal igjennom kjøkkenet for å komme inn til Kroken Bar & Bistro. – Bakom! sier Siri høyt og tydelig for å gjøre kokkene oppmerksomme på at vi kommer.

Marcus holder på med en catering til Holdeskaret, der femten kollegaer fra et teleselskap venter på deilig mat. Det er fredag, og de ville starte helgen uten å lage mat selv.

På forsiktig bergensk kommer det fra Bistroen: – Du? Går det an å lage en vegetarburger med bacon på?

Det er servitøren Andrea som har fått forespørselen. Marcus titter opp og svarer gjennom den lyse barten: – Yes, yes! – House of yes! svarer Siri med et glimt i øyet.

Hun snur seg mot meg og forklarer. – Vi pleier alltid å si at vi er «House of Yes», for vi ser ikke noe poeng i å være vrange. Alt går!

Forbi en rad av briochebrød, med saftige burgere av både vegetar, kjøtt og beyond meat, endres atmosfæren når vi nærmer oss deres andre restaurant. Mer moderne popmusikk spilles på skravlenivå, og i en av de svarte båsene går det i brettspill. En mann i mariusgenser setter tydeligvis en høy poengscore i dart, og feirer med et jubelbrøl. Kjente og ukjente kaster seg på feiringen med en skål. Siri ler og blunker til dem. – En gjeng med stamgjester, vi digger dem!

Et følge på sju personer kommer inn i lokalet. – Finn deg en bås så lenge og bestill deg noe mat, jeg må ta imot disse. Det er Chambre Separée i dag, serru! Siri peker mot det lille rommet de har laget for gjester som ønsker en privat middag med egen meny, og litt ekstra oppmerksomhet. Hun tar imot gjestene, og suser forbi meg igjen kort tid etter. Jeg sliter med å bestemme meg for hvilken burger jeg skal ha, men smetter inn en forespørsel. – Siri? Kan jeg få en veggisburger med en burger på?

Siri ler og svarer. – Såklart! Yes yes, vi er jo «House of yes», kos deg!

Fredagen er reddet! p

Hemsedalsvegen 2980 e-post: post@kjokkenkroken / catering@kjokkenkroken telefon: 32059966 hjemmeside: www.kjokkenkroken.no