Fartsfesten

Hemsedal Up N’ Down hevder å være Skandinavias råeste skirace. Vi har tatt en prat med noen av de raskeste deltakerne for å høre hvordan konkurransen lever opp til sin egen beskrivelse. Farts-

festen

Hver vinter møtes flere hundre fartsglade skikjørere for den ultimate fartsfesten på snø i Hemsedal. Hvordan foregår det egentlig? Hva skal til for å vinne? Hvem har det råeste laget?

Up N´Down handler om å peke skiene rett ned fra de høyeste toppene i skisenteret, og få kortest sammenlagt tid nedover.

Her er det bare å legge igjen hodet på toppen, og la skiene og låra gjøre jobben, ifølge de raskeste deltakerne. Det er ikke et spørsmål om å få melkesyre eller ei, snarere når syra kommer.

1. Hva er det kuleste med Up N’ Down? 2. Hva var suksessoppskriften til laget? 3. Hva er din skibakgrunn?

DANIEL MARKEGÅRD Lag: Løype!!, vinnerlag for herrer (Daniel ble 4. beste herre individuelt)

1. For laget vårt handler det om å trees denne helgen, kose oss og ta en middag, i tillegg til selve konkurransen. Vi digger å konkurrere, og som tidligere alpinister er dette noe som sitter i kroppen. Up N’ Down er en kul lagkonkurranse, uansett hvilket nivå man er på. Ikke alle kan vinne, men man kan konkurrere mot andre lag, mot venner og andre. Det er lav terskel, men fortsatt kult for aktive eller tidligere alpinister. Selv om man har stått mye på ski før, merker man at det er bra trøkk. Å ligge i full fart, ganske tett oppå hverandre nedover Roni for eksempel, kan absolutt være spennende… 2. Det er gode ski. Preppa på Tunet sport, så klart. (Daniel er en av medeierne, red. anm.) Å ha kjørt aktivt er selvfølgelig også en fordel, være vant med å kjøre i litt hastighet, og ha det i kroppen. Det er en del taktikk, og så må alle på laget yte sitt beste og kjøre sammen som et lag. Det gjelder å kjøre litt «sykkelrulle», bytte på å være foran og å ligge bak for å spare krefter. 3. Jeg har kjørt aktivt siden jeg var rundt 10 år gammel, gått på skigymnas og vært på juniorlandslaget i noen år. De siste årene har jeg vært hovedtrener for alpingruppa i Hemsedal Idrettslag. Da er det ekstra gøy å kunne gruse noen av de jeg er eller har vært trener for i konkurranser som dette.

OSKAR HERLAND Lag: JerryHunters EP. 2, 2. plass for herrelag (Oskar ble beste herre individuelt)

1. At det er kjempemange som sitter i hockey samtidig. Man ligger i hverandres dragsug og må passe på at den foran ikke plutselig tryner. En av svingene i sentrumsløypa var skikkelig heftig. 2. Vi fokuserte på at starten er veldig viktig for å få en god utgangsposisjon. Vi lå i hverandres dragsug for å dra nytte av farten vi skapte. Lagkameratene var Jeger (Halbjørhus) og Jeppe (Holm Raggán), som er gode kompiser fra alpinmiljøet. 3. Jeg satser aktivt på alpint. Er fra Kongsberg, og går på Norges Toppidrettsgymnas på Geilo.

Tips!

Up N’ Down har klasser for juniorer, fra 14 år og oppover, samt en «hyggeklasse» for dem som vil være med på opplevelsen uten å slåss om beste plassering. Finn en skiglad venn eller to, og meld dere på! Up N’ Down er en lagkonkurranse med Up N’ Down har vært et av vinterens lag på 2–3 personer. Den gjennomsnittlige høydepunkter i Hemsedal helt siden sammenlagte tiden for nedkjøringene f ørste gang det ble arrangert i 2015. For innad i laget blir gjeldende som lagets mange er det sesongens aller heftigste totaltid. Klassene er herrer, damer og mix. happening. På startstreken oser det av Det er også egne juniorklasser samt en skiglede, konkurranseinstinkt og spenning klasse for dem som setter hyggen foran ved muligheten til å kjøre fortere enn noen plassering. Deltakerne skal innom flere annen gang. Løypene er nypreppa og etapper av nedkjøring via mange av ski- perfekte. Og det er ingen andre i bakkene. senterets løyper og heiser. Tidtakningen Startskuddet går. Nå er det bare å gi bånn stopper før heiskøen, og starter igjen når gass. man setter utfor neste bakke. I Hemsedal Oskar Herland fra Kongsberg på laget sentrum venter en skikkelig folkefest med JerryHunters EP. 2 var raskest av alle i fjor. god stemning, premieutdeling, konkurran- Kjøretiden var på imponerende 8 min. ser, DJ, show og afterski. og 39 sek. Det er ufattelig fort. Det er ingen offisiell fartsmåling i traseene, men ifølge Christine Haug (nest beste dame og 2. plass mix-lag) var hennes maksfart 112 km/t, og lagkompisen hennes, Anders Døhl, var oppe i 116 km/t. — Vi fikk vind i fjeset, for å si det sånn, sier Christine.

NB!

Lørdag 7. mars braker det løs for Hemsedal Up N’ Down 2020.

Påmelding via www.hemsedalupndown.com.

JULIE BRENDENGEN JENSEN Lag: Mortenskaret, vinner i mix-klassen (Julie ble beste dame individuelt)

1. Jeg digger å kjøre fort på ski og kjenne litt på adrenalinet. Det er ekstra gøy at det er en lagkonkurranse og sosial happening. 2. Min lagkamerat og samboer (Kristoer Jakobsson) lar meg ikke avsløre suksessoppskriften… Men Up N’ Down er jo en konkurranse hvor man ikke trenger å tenke så mye. Legg igjen hodet på toppen, og kjør så fort du kan! 3. Jeg har alltid stått masse på ski og drev aktivt med skicross frem til 2015.

CHRISTINE HAUG Lag: Ulftussa Voks&Slip, 2. plass i mix-klassen (Christine ble nest beste dame individuelt)

1. Hele konseptet er rett og slett kjempegøy! Det å få mulighet til å «kjøre gris» på ski (i ordnede former) i alle bakker var helt rått! Jeg ELSKER fart, og var skikkelig høy på adrenalin flere ganger. Det svarte veldig til forventningene, og jeg synes det var et kjempebra arrangement. All ære til arrangøren, som også tok sikkerheten på alvor! 2. Gode ski og at vi skulle gi full gass! Lagkompisen min (Anders Døhl) er en god del større enn meg og glir dermed raskere. Jeg skulle bare prøve å henge på så godt jeg kunne og ligge i dragsuget hans. Vi kunne jobbet litt bedre med et par ting, men det vil jeg ikke avsløre i tilfelle vi skal starte sammen neste år også, hehe! 3. Jeg kjørte alpint aktivt i Bærum Skiklubb til jeg var 15 år. Har også kjørt skicross et par sesonger. De siste 10 årene har jeg gått mest toppturer, men denne sesongen ble det mye bakkekjøring, noe lårene mine hadde god nytte av under denne konkurransen.

ANDREA RØKKE STEEN Lag: Team C&A, vinnerlag i dameklassen (Andrea ble 8. beste dame totalt)

1. Det kuleste med Up N’ Down er at du kan kjøre så fort du bare vil. Jeg elsker fart og spenning! 2. Lagkompisen min, Christel Alsaker-Nøstdahl, og jeg samarbeidet bra. En av oss er god på gli, og den andre er bedre på det tekniske. 3. Jeg kjørte alpint aktivt til jeg var ferdig på videregående skole. Kjørte for Drammen slalåmklubb og Dønski alpin.

Location, location, location. De tre viktigste kriteriene for eiendomsinvesteringer i London, New York, Hongkong og Monaco, gjelder også her oppe i fjellet.

Ski-in ski-out

For den som elsker ski, vil være først i heisen og ha mest mulig tid i løypene, er det å bo rett ved bakkene nærmest uvurderlig. Å kunne ta på skiene rett utenfor døra er en definitiv luksus for oss skifolk. Heldigvis er det mange muligheter for å sikre seg ski-in/ski-out-beliggenhet i Hemsedal, både for den som tenker langsiktig investering og den som planlegger en vinterferieuke eller alpin langhelg.

Null stress

Glem å stresse med frokosten. Glem å skrape snø av frontruten om morgenen. Glem å sette deg inn i en kald bil. Glem kø og leting etter parkering. Glem å trampe over parkeringsplassen i tunge støvler med ett eller flere par ski på skuldrene. Når du bor ski-in/ski-out, er det bare å sette fra seg morrakaekoppen, gå ut døra og klikke inn i bindingene. Glem å gå glipp av førstespor på nypløyd fløyel igjen. Ever.

En av de viktigste grunnene til å komme seg til ells er for mange å rømme fra hverdagens stress og mas, og få nyte noen dager med frisk luft og det enkle liv. For den som har nok av tidsklemme, bilkjøring, reising og logistikk i hverdagen, er miljøforandringen som terapi for sjelen. Det er vidundermedisin for toppturentusiasten å kunne ta på fellene på hyttetrappa, for langrennsentusiasten å kunne gå rett fra smøreboden ut i sporet, og for den som elsker alpint er ingenting som å ha oversikt over løypene fra frokostbordet.

Familiefavoritt

En gruppe som kanskje har ekstra god grunn til å velge ski-in/ski-out, er småbarnsfamiliene. Kan det være litt styrete å få én eller flere voksne med alt av klær og utstyr i bakken, så er det likevel ingenting mot å forflytte en hel småbarnsfamilie med

tilbehør fra A til B for bakken. Er du, som vakthavende foresatt, ikke eektiv nok når det kommer til håndtering av de logistiske utfordringene, kan du ende opp i trøbbel allerede før du ankommer parkeringsplassen.

Se for deg (ev. tenk tilbake på) at minstemann sitter i barnesetet, fullt påkledd med støvler, skidress, hjelm og det hele. Han er glad som en appelsin, og klar som et egg for å dra i bakken. Selv er du fullt opptatt med å børste snø av bilen og stable tre par ski og et uhåndterlig snowboard i takboksen. Når du endelig har startet motoren og skal til å kjøre, må vesla inn på do, eller

noen har glemt enda en ting. Før alle er på plass har minstemann mistet tålmodigheten der han sitter, altfor varm i full skibekledning. Humøret har gått fra appelsin til sitron, og alt er i ferd med å bli eggerøre før dagen egentlig har begynt.

Nei, se heller for deg at du våkner passe tidlig, og titter ut av vinduet. En tråkkemaskin holder på med siste finpuss av løypene, og solstrålene driver bort det grå morgensløret. Du sniker deg kanskje stille ut for å innkassere litt egentid, noen runder med full fart i løypa, før det blir liv i resten av gjengen. Tilbake ved frokostbordet er det null stress, for snøen og løypene rett utenfor døra drar ingen vei. Minsten er klar, så det er bare å smi mens jernet er varmt, og gå ut for noen runder i barneheisen mens resten av gjengen gjør seg klare.

Glemt noe? Det er bare å svinge tilbake innom når som helst i løpet av dagen. Noen som vil sove lenge, noen som vil gi seg tidlig eller andre som vil fortsette helt til heisene stenger? For lite klær? For mye klær? Feil glass i brillene? Hente utstyr for en tur utenfor løypene? Ikke noe problem. Ikke noe stress. Det er det som er ski-in/ski-out. Location, location, location. p

Colorado-

Hemsedals lengste løype kan være akkurat det innslaget din skidag behøver for å bli komplett. Den tar deg bort fra alle de andre løypene og heisene, inn i et annerledes terreng og nye omgivelser. Har du ennå ikke oppdaget Sentrumsløypas magi, så er det nå på tide!

løypa

Sentrumsløypa har nummer 49 på løypekartet. Du kan nå den fra Fjellheisen, Hamarheisen, Tinden og Totten II, samt Hollvin Express via nye Sentrumssvingen, løype nummer 53. Kjører du helt ned til Hemsedal sentrum, går det skibuss tilbake. Alternativt kan du svinge av og ta løype nummer 52, Fyriløypa, ned til Totteskogheisen og tilbake inn i anlegget.

Fra toppen av Totten 2 er det over 800 høydemeter ned til bunnen av dalen. Den som vil forberede seg til konkurransen Up N’ Down, eller bare teste utholdenheten i lårmusklene, kan prøve å ta alt i ett, uten stopp. De mer bedagelige kan nyte fine og lune utsiktsplasser, perfekte for ett eller flere stopp, underveis på den over fire kilometer lange turen.

Under tregrensa danner høye bartrær vegger på begge sider av den hvite stripa med preparert snø, og gir en helt annen følelse enn de fleste andre nedfartene i anlegget. Rett fram ser du dalbunnen og bygda noen hundre meter under deg. Har du noen gang kjørt på ski «over there», kan du kanskje forstå hvorfor vi lar tankene vandre til Colorado. Løypa bukter seg gjennom skogen med en blanding av slake, brede carving-partier og brattere heng.

Om du føler for et avbrekk etter å ha kjørt runder i heisen hele morgenen, er Sentrumsløypa den perfekte Under tregrensa danner høye bartrær vegger på begge sider av den hvite stripa med preparert snø.

utflukten, enten det er tid for lunsj eller bare en drikkepause. I sentrum finner du Kroken, Hemsedal Café, Elmas Handel og flere andre gode alternativer til serveringsstedene i bakken. Tidlig på dagen er Sentrumsløypa et godt tips for å få en smak av urørt fløyel til kaen. Som siste tur er den perfekt hvis du vil avslutte med afterski i en litt roligere atmosfære enn det Skistua og Stavkroa leverer på en lørdag.

For de minste kan det være et skikkelig familieeventyr å ta turen fra høyell til dalbunn. Skibussen tilbake blir en del av opplevelsen for de små. Løypa er blå, men har slake omvei-sløyfer forbi de bratteste hengene. Husk bare å ha god tid til pauser når de minste er med, at turen er målet og at det finnes kakao i bunnen. Som voksen er det nemlig lett å bli gira her, og ville komme videre hele tiden. Så får det heller bli noen flere turer, uten de minste, så snart muligheten byr seg igjen. p Rett fram ser du dalbunnen og bygda noen hundre meter under deg.