Det norske hagekomplekset

Som en del av den norske kulturen er hage et viktig symbol på makt. Kirsebærtrær, prestekrager og kuletuja symboliserer penger, nettverk og kunnskap. Med dette kan man vise til verden at man har kommet til seg til toppen av samfunnet.

Skribent: Thea Dahlberg Bachelor i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen

Hage er det desidert største symbolet på makt. Om vi ser på Bourdieus tre kapitaler kan vi identifisere hvordan økonomisk, kulturell og sosial kapital kan brukes som analyseverktøy for å demonstrere makten som ligger i det å ha hage (Granovetter, 2018, s. 78). For det første koster hage mye penger, altså økonomisk kapital. Man må ha muligheten til å kjøpe seg et hus som har stor nok eiendom til å lage en hage, og ikke minst er elementene som skal være i hagen dyre. Ikke nok med at busker og blomster koster mange tusen, selve prikken over i’en er hagemøbler til godt over femti tusen kroner. Eple- og plommetrær, et fargerikt staudebed, en grønn gressplen, blomsterkasser fulle av de vakreste sommerblomster, og en rekke rhododendron og hortensia er å finne i de aller fineste hagene. I tillegg skal man ha krydder- og grønnsakshage med fullt utekjøkken der man kan høste økologisk og kortreist mat til en grønn og insta-vennlig søndagsfrokost. For det tredje er også hage et stort sosialt symbol. Man kan argumentere for at en hage får mer verdi jo flere som har sett den og snakker om den. Hvorfor skal man ha en hage man kun skal se på selv? Det store teltet i hagen må fylles med gode venner og samtaler, om ikke vil det miste verdi. Hage er preget av store trender som spres på kaffebesøk og sosiale medier. Ordet om hvilke blomster og hekker som er de fineste denne sesongen må spres gjennom det sosiale nettverket. Derfor kan man argumentere for at de som har de fineste hagene også har stor sosial kapital.

Hage er dermed det ultimate symbolet på velstand og makt. Å ha en fin hage krever at man har økonomisk kapital i form av penger til å kjøpe eiendom, planter og møbler. Man trenger kulturell kapital for å samle kunnskap og tradisjoner rundt hagestell, og man trenger sosial kapital for å fylle hagen med mennesker og trendy blomster. Hage er ikke lenger

et tidsfordriv for spesielt interesserte, det er nå forbeholdt mennesker med store mengder penger og tid.

Å lage og drive en hage krever også at man har mye frihet. Frihet til å ha en hverdag der man har tid til å bruke i hagen, og frihet til å gjøre et grundig arbeid før man investerer i kostbare trær, hekker og grill. Fritid symboliserer velstand og makt. Det er makt i kunne ha tid til å utvikle en hobby, og det er makt i pengene som brukes på hobbyen. Hage skiller seg som hobby fra for eksempel strikking, gå tur eller lese, ved at det er en enorm prislapp på det hele.

“Fritid symboliserer velstand og makt”

For det andre krever hage en mengde stell og kunnskap. Den institusjonaliserte kulturelle kapitalen, i form av utdanningskapital, er derfor relevant i en analyse av hage (Granovetter, 2018, s. 79). Hagestell er en del av norsk kultur, og for mange er raking og luking en del av arbeidsoppgaver fra oppveksten. Gleden og engasjementet rundt hage vil for noen være et symbol på at man har nådd et hvilepunkt i livet, der man kan slå seg til ro med huset man bor i, og at man er villig til å investere penger og tid i materielle objekter. Å kjøpe seg en hage kan virke som en engangshendelse, men fordi det er snakk om levende organismer krever hagen enormt med egeninnsats i form av vanning, klipping av plen og gjødsling.