Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal
Nederlandsk lommeordbok Nederlands-Noors Noors-Nederlands
Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal
© Copyright 2009 Uitgeverij Unieboek/Het Spectrum 1. norske utgave 2010 2. opplag 2011 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2011 Skrift: Helvetica 6,5 pkt., Times New Roman 7 pkt. Omslag: Kitty Ensby Sats: Ove Olsen, Kunnskapsforlaget Trykk og innbinding: Tlačiarne BB s.r.o., Slovakia Printed in Slovakia ISBN 978-82-573-2027-0 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
aandrang
1
A à; tien ~ vijftien mellom ti
og femten aaien klappe aal ål m aalbes rips m aalmoes almisse f aambeeld het ambolt m aambeien flt hemoroider flt aan på; ved; til; om; ~ de
muur på veggen; het licht is ~ lyset er på; denken ~ tenke på; (klær) ~ hebben ha på seg; ~ het raam, de tafel ved vinduet, bordet; iets ~ iem. geven (zenden) gi (sende) noe til noen; ~ boord ombord; ~ iets bezig zijn holde på med noe; hij is ~ het schrijven han holder på å skrive aanbellen ringe på aanbesteden be om anbud aanbevelen anbefale, tilrå aanbevelenswaard
anbefalelsesverdig aanbeveling anbefaling f aanbidden tilbe aanbieden tilby
aanbieding tilbud n aanbinden binde fast aanblijven fortsette å være,
(lys) være på aanblik syn, skue n aanbod het tilbud n aanbouw (jord) (opp)
dyrkning m; (hus) bygging f; oppførelse m aanbranden svi aanbreken (dag) gry, bryte
fram; (flaske) åpne
aanbrengen anbringe;
melde, angi aandacht oppmerksomhet m aandachtig oppmerksom aandeel het andel, del, aksje m aandeelhouder aksjonær m aandenken het minne n, erindring f aandienen melde aandoen (klær) ta på; (sorg, glede) gjøre; bevege, røre; (skipsfart) anløpe aandoening rørelse m aandraaien skru på aandrang påtrykk n, klem m
aandrift aandrift impuls, trang;
tilskyndelse, drift m aandrijven drive aandrijving tilskyndelse m aandringen trenge på, insistere; nøde aanduiden antyde, betegne aaneen sammen aaneenschakeling rekke, sammenknytting f aangaan angå, vedkomme aangaande vedkommende aangapen glo på aangeboren medfødt aangedaan beveget, rørt aangelegenheid sak f, anliggende n aangenaam hyggelig, behagelig; ~ kennis te maken det gleder meg aangenomen mottatt, vedtatt; konfirmert; ~ dat forutsatt at aangeschoten pussa aangestoken smittet; (frukt) markspist aangetekende brief
rekommandert brev n aangeven (overrekke) gi;
(toll) fortolle; (forråde) tyste aangezien da, ettersom, siden aangifte angivelse m, oppgave f; ~ doen anmelde
2 aangiftebiljet het
selvangivelse m aangrenzend tilgrensende aangrijpen angripe, ta
fatt på aangrijpend angripende;
rørende aanhaken hake fast, hekte
fast aanhalen trekke til; kjæle;
(et eksempel) hente, sitere aanhalig kjælen aanhaling sitat n aanhalingsteken het
anførselstegn n, gåseøyne flt aanhang tillegg n; følge n aanhangen henge på aanhanger, aanhang wagen tilhenger m aanhangsel het tillegg aanhankelijk hengiven aanhebben ha på, bære,
være iført aanhechten feste, hefte på aanhef begynnelse, åpning
m aanheffen stemme i, sette i,
begynne aanhoren høre på aanhouden stoppe aanhoudend vedvarende,
uavbrutt, iherdig aanhouding anholdelse m aankijken se på, betrakte
3 aanklacht anklage f aanklager anklager m aankleden kle på; zich ~
kle på seg aankloppen banke på aanknopingspunt het
tilknytningspunkt n aankomen ankomme,
komme frem (i tid) aankomst ankomst m aankomsthal ankomsthall
m aankondigen kunngjøre,
melde aankondiging kunngjøring
f, bekjentgjørelse m aankoop kjøp, innkjøp n aankopen kjøpe (inn) aankunnen klare, makte aanleg anlegg n, bygging;
evne f aanleggen bygge, (båt)
legge til aanlegplaats brygge f,
landingsplass m aanlegsteiger (landgangs-) brygge f aanleiding anledning f; naar ~ van; i ~ av; ~ tot ~ til; foranledning f aanleren lære (til) aanlokkelijk tillokkende aanloop tilløp; besøk n aanlopen anløpe aanmaak tillagning,
aanplant
tilvirkning m; ~hout opptenningsved m aanmaken lage, produsere aanmanen formane, purre aanmaning formaning, oppfordring f aanmelden (an)melde aanmelding melding f aanmeldingsformulier het innmeldingsblankett m aanmerkelijk betydelig, betraktelig, atskillig aanmerking anmerkning m; in ~ komen komme i betraktning; in ~ nemen ta hensyn til aanmoedigen oppmuntre aanmoediging oppmuntring f aannemelijk antagelig, trolig aannemen anta, forutsette, gå ut ifra; (ta imot) ta, akseptere, motta; (bestemme) vedta, anta; (i kirken) konfirmere aannemer entreprenør m aanpak opplegg; tiltak n aanpakken ta fatt på, gå løs på; angripe aanpassen (klær) prøve; tilpasse, tillempe aanplakbiljet het plakat m aanplakken klistre på aanplant planting f,
aanprijzen
beplantning m; oppdyrking f aanprijzen prise aanraden anbefale, rå(de) til aanraken (be)røre, røre ved aanranden rane, anfalle aanranding voldtektsforsøk n aanrecht het kjøkkenbenk m aanreiken rekke, overrekke aanrekenen beregne (seg); ~ als betrakte som aanrichten anrette aanrijden kjøre på aanrijding kollisjon m, påkjørsel m aanroepen anrope, påkalle aanschaffen anskaffe, skaffe tilveie aanschaffing anskaffelse m, innkjøp n aanschieten; komen ~ komme fykende aanschouwelijk anskuelig aanslaan anslå; (motor) starte; (skatt) ligne aanslag anslag; attentat; overslag n; skatteligning f aanslagbiljet het skatteseddel m aansluiten kople til; zich ~ bij slutte seg til aansluiten (zich) slutte (seg) til aansluiting korrespondanse
4
m, forbindelse, tilslutning m; (tog osv.) overgang m aansmeren prakke på aansnijden nevne aanspannen (hest) spenne for aanspoelen skylle i land aansporen anspore, tilskynde, oppmuntre aanspraak krav n aansprakelijk ansvarlig aansprakelijkheid ansvar n aanspreken tiltale aanstaan (apparater) stå på aanstaande adj vordende; tilkommende; ~ maandag førstkommende mandag, mandag f.k. aanstekelijk fengende, smittende aansteken tenne; smitte aansteker lighter m, tenner m aanstellen ansette; zich ~ gjøre seg til, skape seg aanstellerig affektert, tilgjort, jålet(e) aanstellerij affektasjon m, tilgjorthet m aanstelling ansettelse m aanstoot anstøt n aanstotelijk anstøtelig aantal het antall n aantasten antaste aantekenen notere; (brev) rekommandere
aanzien
5 aantekening anmerkning f,
notat n, notis m aantikken tikke bort i aantocht; in ~ forestående,
i anmarsj aantonen vise aantoonbaar påviselig aantrappen sparke bort i aantreden tre frem; stille
opp aantreffen treffe (på) aantrekkelijk tiltrekkende aantrekken (klær) ta på seg,
iføre (seg); tiltrekke aanvaarden godta,
akseptere; tiltre aanvaarding tiltredelse,
godtagelse m aanval anfall; angrep n aanvallen angripe, anfalle aanvaller angriper m aanvang begynnelse m aanvangen begynne aanvankelijk først, i begynnelsen aanvaren kollidere, støte sammen aanvaring sammenstøt n, kollisjon m aanvatten angripe aanvegen sveipe bort i aanvoer tilførsel m aanvoerder anfører m aanvoeren anføre, føre an aanvraag henvendelse,
søknad m aanvraagformulier het
søknadskjema n aanvragen bestille, søke
om, be om aanvullen fylle (ut),
fullstendiggjøre aanvulling, aanvulsel
tilskudd n aanvuren oppildne aanwaaien; komen ~ komme over aanwakkeren oppmuntre; tilta aanwas tilvekst m aanwenden anvende aanwensel het vane m aanwezig adj nærværende, til stede; ~e, tilstedeværende m aanwezigheid
tilstedeværelse m nærvær n aanwijsbaar aantoonbaar aanwijzen vise, anvise,
påpeke aanwijzing anvisning m aanwinst nyanskaffelse m aanzeggen meddele,
bebude aanzetten skru på, starte;
anspore; slå på (strømmen, lyset, apparater) aanzien anse; zonder ~ des
persoons uten persons anseelse; se på
VERB Nederlandsk bøyer i motsetning til norsk verbet i person og tall. Verbets endelse må samsvare med subjektets person og tall. Bare to former av verbet bøyes i person og tall: presens- og preteritumsformene. Infinitiv er utgangspunktet for all bøyning og ender i skrift på -en: slapen, werken, lezen. I sentrale deler av det nederlandskspråklige området uttales bare -e: slape, leze, werke. Verbalstammen er i prinsippet det som står igjen av verbet når man tar bort endelsen -en: werken > werk. I praksis er det ikke fullt så enkelt på grunn av rettskrivningsreglene. Stammen blir den formen vi får når vi tar bort -en og justerer det som står igjen i samsvar med rettskrivningsreglene. Dermed reduseres dobbeltkonsonant til enkeltkonsonant, mens lang enkeltskrevet vokal fordobles. I presens og preteritum er endelsene følgende både ved svake og sterke verb: 1. pers. Entall 2. pers. 3. pers. Flertall
1. pers. 2. pers. 3. pers.
Presens Preteritum - -te/-de -t -te/-de -t -te/-de -en -ten/-den -en -ten/-den -en -ten/-den
Verbet werken (arbeide) er et svakt verb, slapen (sove) er et sterkt verb:
14
Presens Entall 1. pers. ik werk slaap 2. pers. jij werkt slaapt 3. pers. hij werkt slaapt
Preteritum ik werkte jij werkte hij werkte
Flertall 1. pers. wij werken slapen 2. pers. jullie werken slapen 3. pers. zij werken slapen
wij werkten sliepen jullie werkten sliepen zij werkten sliepen
sliep sliep sliep
De svake verbene kalles svake fordi de danner preteritum ved hjelp av en bøyningsendelse. Denne endelsen er -de/-te, og den føyes liksom presensendelsene til stammen av verbet. Preteritumsendelsen -te brukes når stammen (infinitiv minus -en) ender på t, k, f, s, ch eller p. Alle andre svake verb får preteritumsendelse -de. Sterke verb skiller seg fra svake verb ved at de får vokalveksel (avlyd) i stammen i bøyningen fra infinitiv/presens til preteritum (slapen – sliep), og ved at de bare ender på stammen (+ -en endelse for person og tall) i preteritum. Perfektum partisipp har prefikset ge-, unntatt når infinitiven begynner med prefiksene be-, ge-, er-, her-, ont- og ver-. Imperativ dannes av stammen av verbet og brukes både for 2. person entall og 2. person flertall: komen > kom!, slapen > slaap! (sov!)
15
Følgende hjelpeverb er så uregelrette at de krever en egen behandling: zijn (være) og hebben (ha): Presens heb Entall 1. pers. ik ben 2. pers. jij bent hebt 3. pers. hij is heeft
Preteritum ik was jij was hij was
hebben Flertall 1. pers. wij zijn 2. pers. jullie zijn hebben 3. pers. zij zijn hebben
wij waren hadden jullie waren hadden zij waren hadden
had had had
Perfektum partisipp: geweest, gehad VERB MED UREGELRETT OG STERK BØYNING Infinitiv bakken beginnen begrijpen bespreken bestaan bevallen bieden blijken blijven breken brengen buigen
Preteritum bakte, bakten begon, begonnen begreep, begrepen besprak, bespraken bestond, bestonden beviel, bevielen bood, boden bleek, bleken bleef, bleven brak, braken bracht, brachten boog, bogen
Perfektum partisipp hebben gebakken (bake) zijn begonnen (begynne) hebben begrepen (forstå) hebben besproken (snakke om) hebben bestaan (bestå) zijn bevallen (like, føde) hebben geboden (tilby) zijn gebleken (framgå av) zijn gebleven (bli) hebben gebroken (brekke, knuse) hebben gebracht (bringe) hebben gebogen (bøye)
denken doen
dacht, dachten deed, deden
hebben gedacht (tenke) hebben gedaan (gjøre)
16
dragen drinken
droeg, droegen dronk, dronken
hebben gedragen (bære) hebben gedronken (drikke)
eten
at, aten
hebben gegeten (spise)
gaan geven
ging, gingen gaf, gaven
zijn gegaan (gå) hebben gegeven (gi)
hangen hebben helpen heten hoeven houden
hing, hingen had, hadden hielp, hielpen heette, heetten hoefde, hoefden hield, hielden
hebben gehangen (henge) hebben gehad (ha) hebben geholpen (hjelpe) hebben geheten (hete) hebben gehoefd (trenge) hebben gehouden (holde)
kiezen kijken komen kopen krijgen kunnen
koos, kozen keer, keken kwam, kwamen kocht, kochten kreeg, kregen kon, konden
hebben gekozen (velge) hebben gekeken (se) zijn gekomen (komme) hebben gekocht (kjøpe) hebben gekregen (få) hebben gekund (kunne)
laten lezen liggen lijden lijken lopen
liet, lieten las, lazen lag, lagen leed, leden leek, leken liep, liepen
hebben gelaten (la være) hebben gelezen (lese) hebben gelegen (ligge) hebben geleden (lide) hebben geleken (likne, fortone seg) hebben gelopen (gå)
meten moeten mogen
mat, maten moest, moesten mocht, mochten
hebben gemeten (måle) hebben gemoeten (må) hebben gemogen (ha/få lov til) 17
nemen
nam, namen
hebben genomen (ta)
rijden roepen
reed, reden riep, riepen
hebben gereden (kjøre) hebben geroepen (rope)
schieten schrijven slapen sluiten spijten spreken springen staan steken
schoot, schoten schreef, schreven sliep, sliepen sloot, sloten speet, speten sprak, spraken sprong, sprongen stond, stonden stak, staken
hebben geschoten (skyte) hebben geschreven (skrive) hebben geslapen (sove) hebben gesloten (slutte) hebben gespeten (angre) hebben gesproken (snakke) hebben gesprongen (hoppe) hebben gestaan (stĂĽ) hebben gestoken (stikke)
trekken treden vallen verbinden verbreken vergeten verkopen verlaten vertrekken vinden vragen
trok, trokken hebben getrokken (trekke, dra) trad, traden hebben getreden (tre) viel, vielen zijn gevallen (dette) verbond, verbonden hebben verbonden (knyte, binde) verbrak, verbraken hebben verbroken (bryte) vergat, vergaten zijn vergeten (glemme) verkocht, verkochten hebben verkocht (selge) verliet, verlieten hebben verlaten (forlate) vertrok, vertrokken zijn vertrokken (dra) vond, vonden hebben gevonden (finne) vroeg, vroegen hebben gevraagd (spørre)
willen worden
wilde, wilden werd, werden
hebben gewild (ville) zijn geworden (bli)
zeggen zien
zei, zeiden zag, zagen
hebben gezegd (si) hebben gezien (se)
18
zijn zitten zoeken zullen
was, waren zat, zaten zocht, zochten zou, zouden
zijn geweest (være) hebben gezeten (sitte) hebben gezocht (lete) - (skulle)
ADVERB Et adverb er et ord som sier noe om et verb, et adjektiv eller et annet adverb. Adverbet bøyes ikke! Man sier: Een hele warme dag (En veldig varm dag), men man skriver: Een heel warme dag. Stedsadverb: hier (her), daar (der), linksaf (til venstre), rechtsaf (til høyre), ergens (et sted, noensteds), naar (til), vandaan (fra), heen (hen). Ik ben hier (Jeg er her). Hier moet je rechtsaf (Her må du til høyre). Tidsadverb: gisteren (i går), vandaag (i dag), dan (da), soms (av og til), dikwijls (ofte), daarna (etterpå). Ik was gisteren niet thuis (Jeg var ikke hjemme i går).
PREPOSISJONER Preposisjonene er ubøyelige ord. De brukes som regel sammen med et substantiv, et pronomen eller en infinitiv, og sier noe om fysisk plassering, tid eller årsak: De klok ligt op de tafel (Klokken ligger på bordet). Elisabeth is bij haar grootouders (Elisabeth er hos sine besteforeldre). Ze gaan over een uur naar school (De drar på skolen om en time). Hij moet zich haasten om de bus te halen (Han må forte seg for å rekke bussen).
19