Tanums store rettskrivningsordbok

TANUMS

store rettskrivnings­ordbok Bokmål 10. utgave Hovedredaktør: Boye Wangensteen I samråd med Språkrådet

Kunnskapsforlaget Oslo 2015

1. utgave av Norsk Rettskrivningsordbok, senere kalt Tanums store rettskrivningsordbok, ble påbegynt av Jakob Sverdrup i 1936 og fullført etter Sverdrups død i 1938 av Marius Sandvei. 1. utgave utkom 1940. Fra 1974 samarbeidet Sandvei med Bernt Fossestøl, som døde i 1988. Sandvei døde 1993.

Kunnskapsforlaget overtok utgivelsen fra Tano i 1983. Ansvarlig for 8., 9. og 10. utgave er Boye Wangensteen.

10. utgave 2015 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) AS og Gyldendal ASA, 2015 Printed in Germany CPI books GmbH, Leck Databehandling: EMP Erlandsen Media Publishing og Kunnskapsforlaget Sats: Bokproduksjon SA v/ Ove Olsen Omslag: Bokproduksjon SA v/ Ove Olsen Omslagsfoto: Alf Rolfsen: Et bilde av vår nasjon (freskomaleri i Oslo Rådhus, 1939–42, utsnitt) © Alf Rolfsen / BONO 2014. Foto: Jiri Havran Produksjonssjef: Øystein Endresen, Bokklubben I redaksjonen: Øystein Eek og Elin A. Frysjøenden ISBN 978-82-573-2150-5 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Brukerveiledning 1 Ordutvalg – ordforråd

2 Innholdet i ordartiklene

Ordutvalget i de første utgavene av Tanums store rettskrivningsordbok ble hentet fra alle områder av samfunnslivet. Det ble lagt vekt på å få med et rikholdig vokabular fra industri, håndverk, sjøfart, handel og andre næringer, i tillegg til undervisning, vitenskap, kultur og politikk.

1. utgave kom i 1940 og bygde på et omfattende innsamlingsarbeid i annen halvdel av 1930-årene. Da sier det seg selv at utvalget også dekker samfunnsforhold, teknologi og andre fenomener som ikke lenger er så aktuelle i det 21. århundre. Men det er gjort et fort­ løpende arbeid fra utgave til utgave for å supplere med nye ord med særlig vekt på allmennspråket. Et mindre utvalg ord fra de tidligere utgavene er nå tatt ut, men det aller meste av tilfanget er beholdt. I den databasen som ligger til grunn for denne utgivelsen, er det noe over 210 000 ordboksartikler.

Ved de enkelte ordartiklene finner en opplysning om rettskrivning, ordklasse, kjønn ved substantiv, bøyning ved ordklasser der dette er aktuelt, uttale der det er nødvendig, viktige faste uttrykk, samt kortfattede forklaringer av mange ords betydning. De sistnevnte opplysningene er imidlertid ikke så omfattende som i en betydningsog definisjonsordbok.

For ord som i databasen er håndtert som sammensetninger, vises bøyningsformene via endelsene.

Ordklassebetegnelser er oppført etter både nyere og tradisjonelt system. (Se tilleggsstoffet bakerst i boka.)

3 Rettskrivning Oppslagsord, bøyning og redigeringsspråk er i samsvar med den offisielle normen for bokmål etter rettskrivningsendringene 2005, med enkelte senere oppdateringer. Enkelte ikke-normerte former er tatt med som oppslagsord, med henvisning til normert form. De unormerte oppslagsformene står i parentes.

Et stort utvalg geografiske navn i inn- og utland er tatt med, navn på stater, områder og landskap, hovedsteder, kjente byer, elver, hav og fjell. I tilknytning til navnene er det tatt med innbyggernavn og tilhørende adjektiv; fra norsk område er det for eksempel tatt med innbyggernavn for alle kommuner og en del andre områder.

En rekke for- og etterledd er tatt med som egne oppslagsord.

4 Oppslagsordene Alle oppslagsord står i strengt alfabetisk rekkefølge og med full form. Dette gjelder også sammensatte ord. Store bokstaver er alfabetisert foran små. Skilletegn er tatt med i alfabetiseringsgrunnlaget, slik at ord med skilletegn er alfabetisert etter ord uten skilletegn.

På grunn av språkets mulighet for å danne stadig nye sammensetninger, er ordforrådet egentlig uendelig, og bare en liten del kan tas med selv i en stor ordbok. Moderne tekstsamlinger omfatter en mengde ord, særlig sammensetninger, som ikke er med i Tanums store rettskrivningsordbok.

Det er likevel redaksjonens håp at vi har fått med et representativt utvalg som dekker behovene for de aller fleste når det gjelder å skrive norsk bokmål riktig. Men at et ord ikke er tatt med i ordboka, betyr ikke at det ikke kan brukes.

Ulike ord som skrives likt (homografer), er ordnet slik at substantiv normalt kommer først, deretter verb, adjektiv, pronomen og øvrige ordklasser.

I en ordbok av denne typen vil det finnes ord som ikke anbefales brukt i vanlig kommunikasjon. Artiklene vil gi kortfattede varselsignaler, men språkbrukerne må i tillegg bruke eget skjønn.

5 Alternative former Alle ulike skrivemåter av et ord er oppført som oppslagsord og på alfabetisk plass, med henvisning til de andre skrivemåtene av det samme ordet. Slike henvisninger står til slutt i artiklene.

IX

Der det er alternative former av både for- og etterledd, er systemet av krysshenvisninger i noen tilfeller forenklet.

form flertall. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sammensetningsledd.

Et unntak fra regelen om oppføring av alle skrivemåter som oppslagsord er ord med sammenstøt av tre like konsonanter, som kan skrives enten med alle tre konsonanter med bindestrek eller forenklet med to konsonanter uten bindestrek.

Her har sistnevnte kategori ikke egen oppslagsform, men er oppført som variantform.

7.3 Verb 7.3.1 Verb generelt Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstantiv.

6 Ikke-godkjente former

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktuelle former oppført.

Som nevnt i pkt. 3 er en del unormerte oppslagsformer tatt med, dersom de er i vanlig bruk i vårt språksamfunn. Særlig gjelder dette tradisjonell skrivemåte av et utvalg ord av fremmed opphav.

Ingen bøyningsformer utenfor normen er tatt med i denne ordboka.

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom, men for svake verb med -et/-a-bøyning, er -et-bøyningen oppført først siden den er mest utbredt i skrift.

7 Bøyning

7.3.2 Verb med sammensetningsledd

7.1 Generelt

Ord som har full bøyning, har oppført presens, preteritum, perfektum partisipp og verbalsubstantiv. Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, vises hele bøyningsformen av siste sammensetningsledd.

Bøyningsformer er oppført i kursiv, i magre typer.

7.2 Substantiv 7.2.1 Substantiv generelt Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt form flertall.

7.4 Adjektiv

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktuelle former oppført. Særlig gjelder dette ord som bare forekommer i enten entall eller flertall.

Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn, positiv intetkjønn, komparativ og superlativ.

Oppslagsord som bare har bestemt form, har ikke bøyningsformer oppført.

Ord som har ufullstendig bøyning, har bare aktuelle former oppført. Særlig gjelder dette ord som ikke kan gradbøyes.

7.4.1 Adjektiv generelt

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom.

Dette gjelder bl.a. ord som kan bøyes med både -a og -en i bestemt form entall, eller med -a og -ene i ubestemt form flertall.

Alternative bøyningsformer er vanligvis oppført i alfabetisk rekkefølge med skråstrek imellom.

7.4.2 Adjektiv med sammensetningsledd

Substantiv på -het står oppført bare med hankjønnsbøyning, men det er også tillatt å bruke -a.

Ord som har full bøyning, har oppført positiv han-/hunkjønn og positiv intetkjønn. Mange sammensatte adjektiv kan ikke gradbøyes i vanlig språkbruk, men om det er behov for å danne komparativ og/eller superlativ, kan dannelsen enkelt avledes av sisteleddets bøyning.

7.2.2 Substantiv med sammensetningsledd Ord som har full bøyning, har oppført bestemt form entall, ubestemt form flertall og bestemt

Hvis bøyningsformene er dannet til ordets grunnform, vises bare endelsene, men hvis de avviker, X

vises hele bøyningsformen av siste sammensetningsledd.

brukes i dag. Der det er oppført flere variantformer av uttale, markerer rekkefølgen ingen anbefalinger.

10. utgave har i likhet med tidligere utgaver ikke tonelagsmarkering i uttaleangivelsene. Valg av tonelag i norsk er som regel ikke problematisk for “innfødte”, men kan by på utfordringer for fremmed­språklige.

8 Uttale 8.1 Om uttale i norsk Uttalen i norsk har aldri vært regulert på samme måten som skrivemåte og bøyning. Trykk- og uttalemarkeringene her i boka er ment bare veiledende. De støtter seg i noen grad til Bjarne Berulfsens Norsk uttaleordbok (1969), som viser uttalen i et normalisert (østnorsk) talemål som ellers samsvarer med eller ligger nær bokmål.

9 Ordforklaringer Ordforklaringene er oppført i mager rett. Ulike betydninger av samme ord er oppført med semikolon imellom.

8.2 Oppslagsord uten uttalemarkering

10 Uttrykk med forklaringer

Vanlige ord i norsk som har trykk på første stavelse, er ikke oppført med uttale. Det samme gjelder de fleste sammensetninger der uttalen enkelt kan utledes av sammensetningsleddene.

Uttrykk står i halvfete typer, fulgt av eventuell forklaring i mager rett.

11 Ordklassebetegnelser m.m.

8.3 Oppslagsord med uttalemarkering

ADJ ADV ART DEM INTERJ KOMP KONJ KVANT POSS PREP PRON REL PRON S SUBJ SUP V

Uttalemarkeringer er oppført i hakeparentes. De tar bare sikte på å gi en forenklet gjengivelse av norsk uttale, uten bruk av spesialtegn. Helt vanlig uttale av norske bokstavkombinasjoner er ikke markert, men i ord som av andre grunner er oppført med uttale, er avvikende uttale av norske bokstaver som regel oppført lydrett. Franske ord som etter redaksjonens oppfatning er gått inn i norsk, har fornorsket uttale markert, mens andre franske ord og navn er gjengitt med en forenklet fransk uttale. Uttalemarkeringen av fremmede navn og ord forholder seg til at mange nordmenn har basiskunnskaper i engelsk og andre nære fremmedspråk. I noen tilfeller har vi oppført både en fornorsket og en engelsk uttale, særlig av anglo-amerikanske stedsnavn, siden begge typer

XI

adjektiv adverb artikkel demonstrativ interjeksjon komparativ konjunksjon kvantor possessiv preposisjon pronomen relativpronomen substantiv subjunksjon superlativ verb

A A① S m. (A-en, A-er, A-ene), bokstavtegn, vokal; el. a A② (musikk) tonetrinn; el. a A③ symbol for ampere A④, fork. for atommasse, atomvekt (eldre terminologi) A⑤, fork. for aqua, vann A⑥, fork. for argent, på franske kurslister: kjøperkurs A⑦, fork. for acquitté, på vareforsendelser: innførselstoll betalt A⑧, fork. for Aulus, Augustus, på innskrifter A⑨, fork. for avancer, på urs regulatorskive: fortere A⑩, fork. for Arbeiderpartiet A⑪ (på motorkjøretøyer) = Østerrike A⑫, fork. for anno, i året; el. a A- PREFIKS, første, beste; A-lag; el. aa① S m. (a-en, a-er, a-ene), bokstavtegn, vokal; el. A a② (musikk) tonetrinn; el. A a③, fork. for anno, i året; el. A a④, fork. for ana; el. aa a⑤ symbol for attoa⑥, fork. for atom a⑦, fork. for ar, flatemål a-① PREFIKS, første, beste; a-lag; el. Aa-② PREFIKS (gresk) ikke‑, u‑, se også anà PREP; 5 à 6 = 5–6; 3 stk. à 1 kr = til 1 kr hver A4 S, A4-format; (i sammensetninger også) vanlig, ordinær A4-|ark3 S n. (-et, -ark, -a/­‑ene), ark som er 210 x 297 mm A4-|format S n. (-et, -format/­‑er, -a/­‑ene), arkstørrelse på 210 x 297 mm A4-|jobb S m. (-en, -er, -ene) A4-|løsning2 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) A5-format S n. (a5-formatet), arkstørrelse på 210 x 148 mm AA, fork. for Anonyme Alkoholikere aa, fork. for ana; el. a a.a., fork. for ad acta Aasiaat, kommune og by på Vest-Grønland; el. Egedesminde ab①, fork. for avbetaling ab② PREP, av, fra; ab Hamburg Abadan [abadˈan], by i Iran Abakaliki [abakˈaliki], område i Nigeria abaki S m. (abakien, abakier, abakiene), afrikansk tresort abakus S m. (abakusen, abakuser, abakusene), kuleramme; søyleplate

abalienasjon S m. [abalienasjˈon] (abalienasjonen, abalienasjoner, abalienasjonene), avhendelse abalienere V [abalienˈere] (abalienerer, abalienerte, abalienert, abalienering), gjøre fremmed, avhende, berøve abandon S m. [abangd’ång] (abandonen), oppgivelse, avståelse abandonere V [abandonˈere] (abandonerer, abandonerte, abandonert, abandonering), forlate, oppgi, avstå abandon|frist S m. (-en, -er, -ene) abandon|plikt1 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) abandon|rett2 S m. (-en, -er, -ene) abandon|system S n. (-et, -system/­‑er, -a/­‑ene) abasi S m. [abasˈi] (abasien), manglende evne til å gå abatisk ADJ [abˈatisk] (abatisk, abatiske) abba (arameisk) far abbasid S m. [abasˈid] (abbasiden, abbasider, abbasidene), medlem av kalifdynasti i Bagdad 750–1258 e.Kr. abbasid|riket S (abbasidriket) abbed S m. (abbeden, abbeder, abbedene), klosterforstander abbedi S n. [abedˈi] (abbediet, abbedi/ abbedier, abbedia/abbediene) abbedisse S f. el. m. [abedˈisse] (abbedissa/abbedissen, abbedisser, abbedissene), forstanderinne abbedlig ADJ (abbedlig, abbedlige) abbed|verdighet S m. (-en) abbed|vielse S m. (-n, -r, -ne) abbed|vigsel1 S m. (-en, -vigsler, -vigslene) abbor S m. (abboren, abborer, abborene), fisk abbor|blom S m. (-men, -mer, -mene), (botanikk) abbor|familien S m. abbor|fiske1 S n. (-t) abbor|gras S n. (-et); el. abborgress abbor|gress S n. (-et); el. abborgras abbreviasjon S m. [abreviasjˈon] (abbreviasjonen, abbreviasjoner, abbreviasjonene), forkorting abbreviator S m. [abreviˈator] (abbreviatoren, abbrevatorer, abbreviatorene), forkorter; pavelig kanselliskriver abbreviatur S m. [abreviatˈur] (abbreviaturen, abbreviaturer,

abbreviaturene), forkorting, forkortingstegn abbreviere V [abreviˈere] (abbrevierer, abbrevierte, abbreviert, abbreviering), forkorte abc S f. el. m. (abc-a/abc-en, abc-er, abcene) abc-|analyse S m. (-n, -r, -ne) abc-|barn1 S n. (-et, -barn, -a/­‑ene) abc-|bok1 S f. el. m. (-a/­‑en, -bøker, -bøkene) abc-|kode3 S m. (-n, -r, -ne) ABC-statene, Argentina, Brasil, Chile ABC-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/­ ‑våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. abc-våpen abc-|våpen S n. (-et, -våpen, -våpna/­ ‑våpnene), atomvåpen, biologiske våpen og kjemiske våpen; el. ABC-våpen abderitt S m. [abderˈitt] (abderitten, abderitter, abderittene), eg. person fra byen Abdera; enfoldig menneske, molbo abderittisk ADJ [abderˈittisk] (abderittisk, abderittiske), molboaktig, dum, latterlig abdikasjon S m. [abdikasjˈon] (abdikasjonen, abdikasjoner, abdikasjonene), tronfrasigelse abdisere V [abdisˈere] (abdiserer, abdiserte, abdisert, abdisering), nedlegge sin verdighet som regjerende fyrste abdomen S n. [abdˈomen] (abdomenet, abdomen/abdomina, abdomena/ abdomenene/abdominaene), (anatomi) buk, bakkropp abdominal ADJ [abdominˈal] (abdominalt, abdominale) abdominal|fot2 S m. (-en, -føtter, -føttene) abdominal|hole2 S f. el. m. (-hola/­‑n, -r, -ne); el. abdominalhule abdominal|hule1 S f. el. m. (-hula/­‑n, -r, -ne); el. abdominalhole abdominal|segment S n. (-et, -segment/­ ‑er, -a/­‑ene) abdominal|svangerskap S n. (-et, -svangerskap, -a/­‑ene) abduksjon S m. [abduksjˈon] (abduksjonen, abduksjoner, abduksjonene), føring utad, spriking, bortledning abduktor S m. [abdˈuktor] (abduktoren, abduktorer, abduktorene), (anatomi) utadførende muskel abdusere V [abdusˈere] (abduserer,

abelmoskus abduserte, abdusert, abdusering), føre ut fra legemet, lede bort abelmoskus S m. (abelmoskusen), (botanikk) abelsk ADJ (abelsk, abelske); abelsk funksjon; abelsk integral aber S n. (aberet, aber/abere, abera/ aberne), men, ulempe, hake Aberdeen [æberdˈin], by i Skottland aberdeen-angus S [æberdˈin ænggus], storferase aberrant① S m. [aberˈant] (aberranten, aberranter, aberrantene), unormal plantetype aberrant② ADJ [aberˈant] (aberrant, aberrante), avvikende aberrasjon S m. [aberasjˈon] (aberrasjonen, aberrasjoner, aberrasjonene), (optisk, astronomisk) avvik aberrasjons|tid S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) aberrasjons|vinkel S m. (-en, -vinkler, -vinklene) aberratio ictus [aberˈatio iktus] (latin) det at en forbrytelse rammer en annen enn tilsiktet Abessinia [abesˈinia], gammelt navn på Etiopia abessinier S m. [abesˈinier] (abessinieren, abessiniere, abessinierne) abessinsk ADJ [abesˈinsk] (abessinsk, abessinske) abessiv S m. (abessiven), kasus som betegner det som det er mangel på Abidjan [abidjˈan], by i Elfenbeinskysten abietinsyre S f. el. m. [abietˈin-] (abietinsyra/abietinsyren), bestanddel av harpiks abild S m. (abilden), (foreldet, poetisk) apal, epletre abild|blomst S m. (-en, -er, -ene) abild|grå ADJ (-grått, -gråe) abild|gård S m. (-en, -er, -ene) abild|tre1 S n. (-et, -tre/­‑trær, -a/­‑trærne) ab initio [ab inˈitio] (latin) fra begynnelsen abiogenese S m. [abiogenˈese] (abiogenesen), (biologi) organismers dannelse av uorganisk stoff abiotisk ADJ [abiˈotisk] (abiotisk, abiotiske), av uorganisk opprinnelse abiturient S m. [abituriˈent] (abiturienten, abiturienter, abiturientene), eksamenskandidat, artianer abiturient|eksamen S m. (-en, -er, -ene) abjekt ADJ [abjˈekt] (abjekt, abjekte), nedrig; ussel abjisere V [abjisˈere] (abjiserer, abjiserte, abjisert, abjisering), forkaste; forakte abjudikasjon S m. [abjudikasjˈon] (abjudikasjonen, abjudikasjoner, abjudikasjonene), (jus) frakjennelse ved dom abjudisere V [abjudisˈere] (abjudiserer, abjudiserte, abjudisert, abjudisering), frakjenne, fradømme abjungere V [abjungˈere] (abjungerer, abjungerte, abjungert, abjungering), avsondre abjunksjon S m. [abjunksjˈon] (abjunksjonen), avsondring abjurasjon S m. [abjurasjˈon] (abjurasjonen, abjurasjoner, abjurasjonene), avsverging

2 abjurere V [abjurˈere] (abjurerer, abjurerte, abjurert, abjurering), avsverge abkhaser S m. [abkˈaser] (abkhaseren, abkhasere, abkhaserne) Abkhasia [abkˈasia], autonom republikk i Georgia abkhasisk ADJ [abkˈasisk] (abkhasisk, abkhasiske) ab1-|kjøp S n. (-et, -kjøp, -a/­‑ene) ab1-|kontrakt S m. (-en, -er, -ene) abl., fork. for ablativ ablaktasjon S m. [ablaktasjˈon] (ablaktasjonen), avvenning fra brystet ablaktere V [ablaktˈere] (ablakterer, ablakterte, ablaktert, ablaktering), venne av ablasjon S m. [ablasjˈon] (ablasjonen, ablasjoner, ablasjonene), amputasjon av et lem; bortsmelting; fjerning av løsmateriale ablasjons|kjøling S f. el. m. (-a/­‑en) ablativ① S m. (ablativen, ablativer, ablativene), frastedskasus, form i ablativ ablativ② ADJ (ablativt, ablative) ablativisk ADJ (ablativisk, ablativiske) ablegasjon S m. [ablegasjˈon] (ablegasjonen), avsending, bortvisning ablegat S m. [ablegˈat] (ablegaten, ablegater, ablegatene), pavelig sendebud ablegere V [ablegˈere] (ablegerer, ablegerte, ablegert, ablegering), sende, landsforvise ablegøyer S PL (ablegøyene) ablusjon S m. [ablusjˈon] (ablusjonen, ablusjoner, ablusjonene), vasking, katolsk messeseremoni ablutomani S m. [ablutomanˈi] (ablutomanien), tvangsvasking abnegasjon S m. [abnegasjˈon] (abnegasjonen, abnegasjoner, abnegasjonene), fornektelse, vegring abnegere V [abnegˈere] (abnegerer, abnegerte, abnegert, abnegering), benekte abnorm ADJ [abnˈårm] (abnormt, abnorme, abnormere, abnormest, abnormeste), unormal abnormitet S m. [abnårmitˈet] (abnormiteten, abnormiteter, abnormitetene), misdannelse abolisjon S m. [abolisjˈon] (abolisjonen, abolisjoner, abolisjonene), avskaffelse, ettergivelse abolisjonisme S m. [abolisjonˈisme] (abolisjonismen), bevegelse for å avskaffe et onde abolisjonist S m. [abolisjonˈist] (abolisjonisten, abolisjonister, abolisjonistene), forkjemper for avskaffelse av et onde abolisjonistisk ADJ [abolisjonˈistisk] (abolisjonistisk, abolisjonistiske) a-bombe S f. el. m. (a-bomba/a-bomben, a-bomber, a-bombene), atombombe abominabel ADJ [abominˈabel] (abominabelt, abominable), avskyelig abonnement S n. [abonemˈang] (abonnementet, abonnement/abonnementer, abonnementa/abonnementene), forutbestilling, tinging abonnements|aften S m. (-en, -er, -ene) abonnements|billett S m. (-en, -er, -ene) abonnements|forestilling S f. el. m.

(-a/­‑en, -er, -ene) abonnements|innbydelse S m. (-n, -r, -ne)

abonnements|konsert S m. (-en, -er, -ene) abonnements|kort2 S n. (-et, -kort, -a/­ ‑ene) abonnements|pris1 S m. (-en, -er, -ene) abonnent S m. [abonˈent] (abonnenten, abonnenter, abonnentene), tinger abonnent|liste1 S f. el. m. (-lista/­‑n, -r, -ne) abonnent|tall2 S n. (-et, -tall, -a/­‑ene) abonnere V [abonˈere] (abonnerer, abonnerte, abonnert, abonnering), forutbestille, tinge abor S m. (aboren, aborer, aborene), person av mongolsk folkegruppe aborigin S m. [aborigˈin] (aboriginen, aboriginer, aboriginene), urinnvåner ab origine [ab orˈigine] (latin) fra begynnelsen aboriginsk ADJ [aborigˈinsk] (aboriginsk, aboriginske), som gjelder aborigin abort S m. [abˈårt] (aborten, aborter, abortene), avbrytelse av svangerskap, for tidlig fødsel; ufullstendig utskrift av datamaskin abort|debatt S m. (-en, -er, -ene) abortere V [abårtˈere] (aborterer, aborterte, abortert, abortering), føde for tidlig; gi ufullstendig utskrift abort|inngrep S n. (-et) abortiv① S n. [abårtˈiv] (abortivet, abortiv/ abortiver, abortiva/abortivene), (medisin) fosterfordrivende middel; legemiddel til å stanse sykdom i starten abortiv② ADJ [abårtˈiv] (abortivt, abortive), uferdig, steril, umoden; med avkortet forløp; abortframkallende abortiv2|kur1 S m. (-en, -er, -ene) abortiv2|middel3 S n. (-et/­‑midlet, -middel/­ ‑midler, -midla/­‑midlene) abort|lov1 S m. (-en, -er, -ene) abort|lovgivning S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) abort|søker S m. (-en, -e, -ne) abort|tilhenger S m. (-en, -e, -ne) abortus provocatus [abˈårtus provokˈatus] (latin) kunstig framkalt abort, fosterfordrivelse abortør S m. [abårtˈør] (abortøren, abortører, abortørene), person som utfører abort abrakadabra S n. (abrakadabraet), trylleformular; meningsløst snakk abrasiv① S n. [abrasˈiv] (abrasivet, abrasiv/abrasiver, abrasiva/abrasivene), slipemiddel abrasiv② ADJ [abrasˈiv] (abrasivt, abrasive), skurende, slitende abrasjon S m. [abrasjˈon] (abrasjonen, abrasjoner, abrasjonene), havets slit på en strandlinje, slitasje abrasjons|flate1 S f. el. m. (-flata/­‑n, -r, -ne) abrasjons|plan2 S n. (-et, -plan, -a/­‑ene) abrasjons|vitne1 S n. (-t, -r, -vitna/­‑ne) abraumsalter S PL (abraumsaltene), (mineralogi) kalisalter Abraxas [abrˈaksas], det høyeste vesen i gnostikernes lære abraxas|smykke1 S n. (-t, -r, -smykka/­‑ne) abraxas|stein2 S m. (-en, -er, -ene); el. abraxassten

abraxas|sten S m. (-en, -er, -ene); el. abraxasstein

abrégé S n. [abresjˈe] (abrégeet, abrégeer, abrégea/abrégeene), utdrag

3 abrodd S m. (abrodden, abrodder, abroddene), plante med sterk krydderlukt; el. abrot abrogasjon S m. [abrogasjˈon] (abrogasjonen, abrogasjoner, abrogasjonene), avskaffelse, oppheving abrogere V [abrogˈere] (abrogerer, abrogerte, abrogert, abrogering), avskaffe; oppheve abrot S m. (abroten, abroter, abrotene), plante med sterk krydderlukt; el. abrodd abrupt ADJ [abrˈupt] (abrupt, abrupte), avbrutt, usammenhengende Abruzzene [abrˈotsene], fjell-landskap i Italia Abruzzo [abrˈotså], region i Italia abscedere V [absedˈere] (abscederer, abscederte, abscedert, abscedering), danne abscess abscess S m. [absˈess] (abscessen, abscesser, abscessene), materie- el. pussfylt byll abscisse S m. [absˈisse] (abscissen, abscisser, abscissene), (geometri) koordinat langs x-aksen abscisse|akse S m. (-n, -r, -ne) absens S m. [absˈens] (absensen), (psykologi) kort periode av åndsfravær; (medisin) petit mal absent ADJ [absˈent] (absent, absente), fraværende absentere V [absentˈere] (absenterer, absenterte, absentert, absentering); absentere seg fjerne seg, stikke av absentisme S m. [absentˈisme] (absentismen), forbruk av inntekt andre steder enn der en tjener den; det at eieren av en jordeiendom bor et annet sted absidial ADJ [absidiˈal] (absidialt, absidiale), halvsirkelformet absint S m. [absˈint] (absinten), (tørket) malurt; malurtlikør absint|drikker S m. (-en, -e, -ne) absint|forbud2 S n. (-et, -forbud, -a/­‑ene) absintisme S m. [absintˈisme] (absintismen), absintforgiftning absintium [absˈintium] (botanikk) malurt absint|plante1 S f. el. m. (-planta/­‑n, -r, -ne) absolusjon S m. [absolusjˈon] (absolusjonen, absolusjoner, absolusjonene), syndsforlatelse, tilgivelse absolutisme S m. [absolutˈisme] (absolutismen), enevelde, dogmatisme absolutist S m. [absolutˈist] (absolutisten, absolutister, absolutistene), tilhenger av enevelde absolutistisk ADJ [absolutˈistisk] (absolutistisk, absolutistiske), eneveldig absolutt① S n. [absolˈutt] (absoluttet, absolutt/absolutter, absolutta/absoluttene), absolutt krav absolutt② ADJ, ADV [absolˈutt], fullstendig, uinnskrenket; ubetinget, i høyeste grad absoluttere V [absolutˈere] (absolutterer, absolutterte, absoluttert, absoluttering), gjøre absolutt, gi absolutt betydning absolutt2|kommando1 S m. (-en, -er, -ene) absolutt2-|term S m. (-en, -er, -ene), el. absolutterm absolutt2|uttrykk S n. (-et, -uttrykk, -a/­ ‑ene) absolvere V [absålvˈere] (absolverer,

accouchere absolverte, absolvert, absolvering), gi absolusjon; avslutte, avlegge (eksamen) absorbans S m. [absårbˈans] (absorbansen), absorpsjonsevne absorbator S m. [absårbˈator] (absorbatoren, absorbatorer, absorbatorene), oppsuger, noe som absorberer absorbator|stav S m. (-en, -er, -ene) absorbent S m. [absårbˈent] (absorbenten, absorbenter, absorbentene), stoff som trenger inn i en absorbator, absorberende stoff absorber S m. [absˈårber] (absorberen, absorbere, absorberne), absorbator absorbere V [absårbˈere] (absorberer, absorberte, absorbert, absorbering), oppsuge, oppta i seg absorpsjon S m. [absårpsjˈon] (absorpsjonen, absorpsjoner, absorpsjonene), absorbering absorpsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/­‑n, -r, -ne) absorpsjons|faktor2 S m. (-en, -er, -ene) absorpsjons|kant1 S m. (-en, -er, -ene) absorpsjons|kjølemaskin S m. (-en, -er, -ene) absorpsjons|koeffisient S m. (-en, -er, -ene) absorpsjons|kraft2 S f. el. m. (-a/­‑en, -krefter, -kreftene) absorpsjons|olje1 S f. el. m. (-olja/­‑n, -r, -ne) absorpsjons|prinsipp S n. (-et, -prinsipp/­ ‑er, -a/­‑ene) absorpsjons|spekter S n. (-et/­‑spektret, -spekter/­‑spektre, -spektra/­‑spektrene) absorpsjons|spektrum S n. (-et/­‑spektret, -spektra/­‑spektre, -spektraene/­‑spektrene) absorpsjons|tårn S n. (-et, -tårn, -a/­‑ene) absorptans S m. [absårptˈans] (absorptansen), oppsugingsevne absorptiv ADJ (absorptivt, absorptive), oppsugende absorptivitet S m. [absårptivitˈet] (absorptiviteten), absorberingsevne abstinens S m. [abstinˈens] (abstinensen), avholdenhet; abstinenssymptom abstinens|plage1 S f. el. m. (-plaga/­‑n, -r, -ne) abstinens|symptom S n. (-et, -symptom/­ ‑er, -a/­‑ene) abstinent ADJ [abstinˈent] (abstinent, abstinente), avholdende abstinere V [abstinˈere] (abstinerer, abstinerte, abstinert, abstinering), avholde seg abstrahere V [abstrahˈere] (abstraherer, abstraherte, abstrahert, abstrahering), trekke fra, skille ut, se bort fra abstraksjon S m. [abstraksjˈon] (abstraksjonen, abstraksjoner, abstraksjonene) abstraksjons|evne1 S f. el. m. (-evna/­‑n, -r, -ne) abstraksjons|nivå S n. (-et, -nivå/­‑er, -a/­‑ene) abstraksjons|prosess S m. (-en, -er, -ene) abstrakt① S m. [abstrˈakt] (abstrakten, abstrakter, abstraktene), løftestang ved orgelbelg abstrakt② S n. [abstrˈakt] (abstraktet, abstrakt/abstrakter, abstrakta/abstraktene), abstrakt ord, sammendrag

abstrakt③ ADJ [abstrˈakt] (abstrakt, abstrakte, abstraktere, abstraktest, abstrakteste), allmenn, tenkt, uvirkelig, mots. konkret abstrudere V [abstrudˈere] (abstruderer, abstruderte, abstrudert, abstrudering), skjule abstrus ADJ [abstrˈus] (abstrust, abstruse), dunkel og uforståelig, dyp absurd ADJ [absˈurd] (absurd, absurde), fornuftsstridig, meningsløs absurdisme S m. [absurdˈisme] (absurdismen), kunstretning absurdist S m. [absurdˈist] (absurdisten, absurdister, absurdistene), representant for absurdismen absurdistisk ADJ [absurdˈistisk] (absurdistisk, absurdistiske) absurditet S m. [absurditˈet] (absurditeten, absurditeter, absurditetene), urimelighet, meningsløshet Abu Dhabi, sjeikdømme og by i De forente arabiske emirater abuli S m. [abulˈi] (abulien), viljelammelse abundans S m. [abundˈans] (abundansen), overflod abundant ADJ [abundˈant] (abundant, abundante), rikelig, overflødig abus S m. [abˈy] (abusen), misbruk abusus S [abˈusus], (medisin) misbruk; (jus) verdiforringelse abyssal ADJ [abysˈal] (abyssalt, abyssale), som gjelder store dyp A.C., fork. for anno Christi, i Kristi år, etter Kristi fødsel a.c., fork. for anno currente, i inneværende år Ac (kjemi) symbol for actinium a cappella [a kapˈella] (musikk) uten ledsagelse av instrumenter, om korsang acappella|kor S n. (-et, -kor, -a/­‑ene) acappella|sang S m. (-en, -er, -ene) a capriccio [akaprˈittsjå] (musikk) etter behag, fritt; capriccio Acapulco [akapˈulko], by i Mexico accelerando ADV [atsjelerˈandå] (musikk) med økende tempo accent aigu S m. [aksangtegˈy] (accent aiguen, accent aiguer/aiguer, accent aiguene), (fransk) tegnet ’ accent circonflexe S m. [aksˈang sirkångflˈeks] (accent circonflexen, accent circonflexer, accent circonflexene), (fransk) tegnet ^ accent grave S m. [aksˈang grav] (accent graven, accent graver, accent gravene), (fransk) tegnet ` accepisse S m. [aksepˈisse] (accepissen, accepisser, accepissene), (handelsfag) skriftlig mottakelsesbevis, kvittering accessit [ak(s)ˈessit], «han er kommet nær (målet)», hedrende omtale for prisoppgave accessoirer S [aksesoˈarer] (accessoirer, accessoirene), tilbehør til kjole og drakt, f.eks. skjerf, hansker, smykker; el. aksessoarer, se også aksessorium accolade S m. [akålˈad] (accoladen), omfavnelse ved ridderslag; (musikk) klammer som forbinder to og flere stemmer eller systemer i noteskrift accouchement S n. [akusjemˈang] (accouchementet), (medisin) barselkvinnes forløsning accouchere V [akusjˈere] (accoucherer,

a

accoucheur accoucherte, accouchert, accouchering), forløse accoucheur S m. [akusjˈør] (accoucheuren, accoucheurer, accoucheurene), fødselshjelper Accra [akrˈa], hovedstaden i Ghana ACEM, norsk meditasjons- og kulturorganisasjon ACEM-|meditasjon S m. (-en, -er, -ene) acet- [asˈet], i sammensetninger: eddiksyreacetal S m. [asetˈal] (acetalen, acetaler, acetalene), (kjemi) fargeløs væske; løsemiddel acet|aldehyd S n. (-et, -aldehyd/­‑er, -a/­ ‑ene) acetal|plast S m. (-en, -er, -ene) acet|amid S n. (-et, -amid/­‑er, -a/­‑ene) acet|anilid S n. (-et, -anilid/­‑er, -a/­‑ene) acetat S n. [asetˈat] (acetatet, acetat/ acetater, acetata/acetatene), (kjemi) salt el. ester av eddiksyre, tekstilfiber acetat|buffer S m. (-en, -e, -ne) acetat|folie1 S m. (-n, -r, -ne) aceto|meter2 S n. [asetomˈeter] (-et/­‑metret, -meter/­‑metre, -metra/­‑metrene), eddiksyremåler aceton S n. [asetˈon] (acetonet), (kjemi) organisk væske acetonemi S m. [asetonemˈi] (acetonemien), (medisin) opphoping av aceton i blodet acetonemisk ADJ [asetonˈemisk] (acetonemisk, acetonemiske) acetum [asˈetum], eddik acetyl S n. [asetˈyl] (acetylet), (kjemi) eddiksyreradikal acetyl|cystein S n. (-et) acetylen S n. [asetylˈen] (acetylenet), (kjemi) hydrokarbongass acetylen|brenner S m. (-en, -e, -ne) acetylen|gass S m. (-en, -er, -ene) acetylen|lampe S f. el. m. (-lampa/­‑n, -r, -ne) acetylen|lykt S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) acetylen|svart2 ADJ (-svart, -svarte) acetylere V [asetylˈere] (acetylerer, acetylerte, acetylert, acetylering), innføre acetyl i kjemisk forbindelse acetyl|klorid S n. (-et, -klorid/­‑er, -a/­‑ene) acetyl|salisylsyre S f. el. m. (-syra/­‑n, -r, -ne) achiri S m. [akirˈi] (achirien), medfødt mangel på hender acholi S m. [akolˈi] (acholien), mangel på galle acholisk ADJ [akˈolisk] (acholisk, acholiske) a.Chr.n., fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel; el. a.C.n. acid S n. [asˈid] (acidet), syre acidi|meter2 S n. [asidimˈeter] (-et/­‑metret, -meter/­‑metre, -metra/­‑metrene), syremåler acidisere V [asidisˈere] (acidiserer, acidiserte, acidisert, acidisering), stimulere med syre aciditet S m. [asiditˈet] (aciditeten), surhetsgrad acidofil ADJ [asidofˈil] (acidofilt, acidofile), syreelskende acidose S m. [asidˈose] (acidosen), for mye syre, syreforgiftning acidum [ˈasidum], syre acikulær ADJ [asikulˈær] (acikulært, acikulære), spiss, nåleaktig

4 a.C.n., fork. for ante Christum natum, før Kristi fødsel; el. a.Chr.n.

Aconcagua [akångkˈagva], høyeste fjell i Amerika, Argentina à condition [akångdisjˈång] (handelsfag) på betingelse, med forbehold om tilbakelevering Aconitum [akonˈitum] (botanikk) tyrhjelm acquit S m. [akˈi] (acquiten), (mest handelsfag) kvittering for mottatt pengebeløp; under veksler: betalt; i biljard: det å legge sin kule ut for motstanderen acre S m. [eikr] (acren, acres/acre, acrene), (engelsk) flatemål, ca. 4 dekar Acta (latin) Apostlenes gjerninger ACTH, fork. for adrenokortikotropt hormon, hypofysehormon actinium S n. [aktˈinium] (actiniumet), (kjemi) radioaktivt grunnstoff, symbol Ac actinoid S n. [aktinoˈid] (actinoidet, actinoid/actinoider, actinoida/actinoidene), grunnstoff, atomnummer 89–103 action S m. [æksjen] (engelsk) spenningsfylt handling, tempo action|film S m. (-en, -er, -ene) actus S (acti), (latin) handling acyl S n. [asyl] (acylet), (kjemi) syreradikal ad PREP, ADV, til, åt, angående, se også innad, fremad a.d., fork. for a dato a.D., fork. for anno Dˈomini, i det Herrens år; el. AD AD, fork. for anno Dˈomini, i det Herrens år; el. a.D. ad absurdum [ad absˈurdum] (latin) til det urimelige; redusere ad absurdum påvise at noe er meningsløst ad acta (latin) til aktene; legge ad acta henlegge adagio① S m. el. n. [adˈadsjå] (adagioen/ adagioet, adagio/adagioer, adagioene), (musikk) musikkstykke, sats som skal spilles adagio adagio② ADV [adˈadsjå] (musikk) i meget langsomt tempo adalhending S m. (adalhendingen, adalhendinger, adalhendingene), helrim Adam, bibelsk navn adam S m.; den gamle adam; i adams drakt

adamitt S m. [adamˈitt] (adamitten, adamitter, adamittene), medlem av gnostisk sekt adamittisk ADJ [adamˈittisk] (adamittisk, adamittiske) adams|barn1 S n. (-et, -barn, -a/­‑ene) adams|drakt S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adams|eple S n. (-t, -r, -epla/­‑ne) adams|fiken1 S m. (-en, -er, -ene) adams|natur S m. (-en, -er, -ene) adams|slekt S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adams|sønn S m. (-en, -er, -ene) adams|tre1 S n. (-et, -tre/­‑trær, -a/­‑trærne) adams|ætt2 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) Adana [adˈana], by i Tyrkia adapsjon S m. [adapsjˈon] (adapsjonen, adapsjoner, adapsjonene), tilpasning adapsjons|evne1 S f. el. m. (-evna/­‑n, -r, -ne) adapsjons|form S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adaptasjon S m. [adaptasjˈon] (adaptasjonen, adaptasjoner, adaptasjonene), adapsjon

adapter S m. [adˈapter] (adapteren, adaptere, adapterne), tilpasser; overgangsdel adaptere V [adaptˈere] (adapterer, adapterte, adaptert, adaptering), tilpasse adaptiv ADJ (adaptivt, adaptive), tilpassende a dato (latin) fra i dag av, især på veksler; forkortet a. d. adato|veksel S m. (-en, -veksler, -vekslene) adb, administrativ el. automatisk databehandling; el. ADB ADB, administrativ el. automatisk databehandling; el. adb ADB-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el. adb-operatør

adb-|operatør S m. (-en, -er, -ene); el.

ADB-operatør

ADB|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. adb-rutine adb-|rutine S m. (-n, -r, -ne); el. ADBrutine ad calendas graecas [ad kalˈendas graikas] (latin) aldri add., fork. for addatur, adde, på resepter: sett til addend S m. [adˈend] (addenden, addender, addendene), tall som adderes addendum S n. [adˈendum] (addendumet, addenda, addendaene), tilføyelse, tillegg, bilag adderbar ADJ [adˈerbar] (adderbart, adderbare) addere V [adˈere] (adderer, adderte, addert, addering), legge til, legge sammen, summere adder|maskin S m. (-en, -er, -ene) addibilitet S m. [adibilitˈet] (addibiliteten), økningsevne Addis Abeba, hovedstaden i Etiopia addisjon S m. [adisjˈon] (addisjonen, addisjoner, addisjonene), addering addisjonal ADJ [adisjonˈal] (addisjonalt, addisjonale), tilføyd, tilleggsaddisjonal|akt2 S m. (-en, -er, -ene) addisjonell ADJ [adisjonˈell] (addisjonelt, addisjonelle), addisjonal addisjons|oppgave S f. el. m. (-oppgava/­ ‑n, -r, -ne) addisjons|polymer1 S m. (-en, -er, -ene) addisjons|reaksjon S m. (-en, -er, -ene) addisjons|stykke1 S n. (-t, -r, -stykka/­‑ne) addisjons|tegn S n. (-et, -tegn, -a/­‑ene) additament S n. [aditamˈent] (additamentet, additament/additamenter, additamenta/additamentene), tilsetning, tillegg additiv① S n. (additivet, additiv/additiver, additiva/additivene), tilsatt stoff additiv② ADJ (additivt, additive), adderbar addolorato ADV [adålårˈato] (musikk) sørgmodig adduksjon S m. [aduksjˈon] (adduksjonen, adduksjoner, adduksjonene), (anatomi) innadføring adduktor S m. [adˈuktor] (adduktoren, adduktorer, adduktorene), (anatomi) muskel som adduserer addusere V [addusˈere] (adduserer, adduserte, addusert, addusering), bevege el. trekke inn til legemet adekvans S m. [adekvˈans] (adekvansen), likestilling; samsvar; påregnelighet adekvat ADJ [adekvˈat] (adekvat, adekvate, adekvatere, adekvatest, adekvateste), helt dekkende, fullgod

5

adjø

adel S m. (adelen) Adelaide [ˈædeleid], by i Australia adelfi S m. [adelfˈi] (adelfien), (botanikk) sammenvoksing av støvtråder adelfisme S m. [adelfˈisme] (adelfismen), brorskap adelig ADJ (adelig, adelige, adeligere, adeligest, adeligeste) adels|bok1 S f. el. m. (-a/­‑en, -bøker, -bøkene) adels|brev S n. (-et, -brev/­‑er, -a/­‑ene) adels|båren1 ADJ (-bårent, -bårne) adels|dame S f. el. m. (-dama/­‑n, -r, -ne) adels|diplom S n. (-et, -diplom/­‑er, -a/­‑ene) adels|familie S m. (-n, -r, -ne) adels|frue S f. el. m. (-frua/­‑n, -r, -ne) adels|gods1 S n. (-et, -gods/­‑er, -a/­‑ene) adels|kalender S m. (-en, -e/­‑kalendre/­ ‑kalendrer, -ne/­‑kalendrene) adelskap S m. el. n. (adelskapen/ adelskapet) adelskaps|bevilling S m. (-en, -er, -ene) adels|klasse1 S f. el. m. (-klassa/­‑n, -r, -ne) adels|krone1 S f. el. m. (-krona/­‑n, -r, -ne) adels|mann S m. (-en, -menn, -mennene) adels|merke1 S n. (-t, -r, -merka/­‑ne) adels|møte1 S n. (-t, -r, -møta/­‑ne) adels|navn S n. (-et, -navn, -a/­‑ene) adels|patent2 S n. (-et, -patent/­‑er, -a/­‑ene) adels|privilegium S n. (-privilegiet, -privilegier, -privilegia/­‑privilegiene) adels|skjold2 S n. (-et, -skjold, -a/­‑ene) adels|slekt S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adels|stand3 S m. (-en, -stender, -stendene) adels|styre1 S n. (-t, -r, -styra/­‑ne) adels|tittel S m. (-en, -titler, -titlene) adels|velde S n. (-t) Aden, by i Jemen Adenbukta, havbukt utenfor Rødehavet; el.

Adenbukten

Adenbukten, havbukt utenfor Rødehavet; el. Adenbukta adenin S n. [adenˈin] (adeninet), (kjemi) bestanddel i DNA adenitt S m. [adenˈitt] (adenitten), kjertelbetennelse adenoid ADJ [adenoˈid] (adenoid, adenoide), kjertelformet adenom S n. [adenˈom] (adenomet, adenom/adenomer, adenoma/adenomene), godartet kjertelsvulst adenovirus S n. [adˈenovirus] (adenoviruset, adenovirus, adenovirusa/ adenovirusene), virus som gir luftveisinfeksjon adept S m. [adˈept] (adepten, adepter, adeptene), innvidd; alkymist; gullmaker adessiv S m. (adessiven), (grammatisk) kasus som betegner nærhet adferd S f. el. m. (adferda/adferden), handlemåte, oppførsel; el. atferd adferds|mønster S n. (-et/­‑mønstret, -mønster/­‑mønstre, -mønstra/­‑mønstrene); el. atferdsmønster adferds|psykologi S m. (-en); el. atferdspsykologi

adferds|terapi S m. (-en); el. atferdsterapi adferds|vanske1 S m. (-n, -r, -ne); el. atferdsvanske

adgang S m. (adgangen) adgangs|berettiga ADJ (-berettiga, -berettiga); el. adgangsberettiget adgangs|berettigelse S m. (-n) adgangs|berettiget ADJ (-berettiget,

-berettigede/­‑berettigete); el. adgangsberettiga

adgangs|bevis S n. (-et, -bevis/­‑er, -a/­‑ene) adgangs|brev S n. (-et, -brev/­‑er, -a/­‑ene) adgangs|kort2 S n. (-et, -kort, -a/­‑ene) adgangs|rett2 S m. (-en, -er, -ene) adgangs|tegn S n. (-et, -tegn, -a/­‑ene) ADHD (engelsk), fork. for Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder hyperkinetiske forstyrrelser adheranse S m. [adherˈanse] (adheransen), (medisin) sammenvoksing adherens S m. [adherˈens] (adherensen), vedheng; med. sammenvoksing adherent ADJ [adherˈent] (adherent, adherente), sammenvokst adherere V [adherˈere] (adhererer, adhererte, adherert, adherering), henge ved adhesiv ADJ (adhesivt, adhesive), vedhengende adhesjon S m. [adhesjˈon] (adhesjonen), (fysikk ) vedhenging, fasthenging, gnidningsmotstand adhesjons|bane2 S m. (-n, -r, -ne) adhesjons|evne1 S f. el. m. (-evna/­‑n, -r, -ne) adhesjons|fett S n. (-et) adhesjons|kraft2 S f. el. m. (-a/­‑en, -krefter, -kreftene) adhesjons|prosess S m. (-en, -er, -ene) adhesjons|vekt S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adhesjons|vogn S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) ad hoc (latin) til dette, i dette øyemed, for anledningen adhoc|definisjon S m. (-en, -er, -ene) adhoc|komité S m. (-komiteen, -komiteer, -komiteene) adhortasjon S m. [adhårtasjˈon] (adhortasjonen, adhortasjoner, adhortasjonene), oppmuntring, formaning adhortativ ADJ [adhˈårtativ] (adhortativt, adhortative), oppfordrende a di (handelsfag) på samme dag, ved sikt adiabat S m. [adiabˈat] (adiabaten, adiabater, adiabatene), (fysikk ) kurve som angir forbindelsen mellom trykk og volum ved en adiabatisk tilstandsforandring adiabatisk ADJ [adiabˈatisk] (adiabatisk, adiabatiske), (fysikk ) om tilstandsforandring i gass: som skjer uten varmetilførsel el. -avgang adiafan ADJ [adiafˈan] (adiafant, adiafane), ugjennomsiktig adiaforon S n. [adiˈafårån] (adiaforonet, adiafora, adiaforaene), mellomting, etisk likegyldig ting adiaterman ADJ [adiatermˈan] (adiatermant, adiatermane), ugjennomtrengelig for varmestråler adiatermi S m. [adiatermˈi] (adiatermien), lysstråling uten at varmestråler slippes igjennom Adige [ˈadidsje], elv i Italia ad infinitum [ad infinˈitum] (latin) i det uendelige ad interim [ad ˈinterim] (latin) foreløpig, inntil videre, midlertidig adipid ADJ [adipˈid] (adipid, adipide), fet adipidere V [adipidˈere] (adipiderer, adipiderte, adipidert, adipidering), innfette

adipin|syre2 S f. el. m. [adipˈin-] (-syra/­‑n, -r, -ne), (kjemi) adipocele [adiposˈele] (medisin) fettbrokk adipom S n. [adipˈom] (adipomet, adipom/ adipomer, adipoma/adipomene), (medisin) fettsvulst adipositas [adipˈositas] (medisin) fedme, fettsyke adipøs ADJ [adipˈøs] (adipøst, adipøse), fettet à discrétion [a diskresjˈå] (fransk) etter behag aditus (latin) inngang, adgang adj., fork. for adjektiv adja①, folk i Benin adja② S m. (adjaen, adjaer, adjaene), person av adja adjektiv① S n. (adjektivet, adjektiv/ adjektiver, adjektiva/adjektivene), egenskapsord adjektiv② ADJ (adjektivt, adjektive) adjektival① S n. [adjektivˈal] (adjektivalet, adjektival/adjektivaler, adjektivala/ adjektivalene), ledd med adjektivisk funksjon adjektival② ADJ [adjektivˈal] (adjektivalt, adjektivale) adjektiv1|bøying S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene); el. adjektivbøyning adjektiv1|bøyning S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene); el. adjektivbøying adjektivere V [adjektivˈere] (adjektiverer, adjektiverte, adjektivert, adjektivering), gjøre adjektivisk adjektivisk ADJ (adjektivisk, adjektiviske) adjoint S m. [adsjoˈeng] (adjointen, adjointer, adjointene), (historisk) offiser i generalstaben uten generalstabseksamen adjungere V [adjungˈere] (adjungerer, adjungerte, adjungert, adjungering), (mest juridisk) tilknytte som medhjelper adjunkt S m. [adjˈunkt] (adjunkten, adjunkter, adjunktene), medhjelper; lærer med bestemt utdannelse adjunkt|eksamen S m. (-en, -er, -ene) adjunkt|embete S n. (-t, -r, -embeta/­‑ne) adjunkt|kompetanse S m. (-n, -r, -ne) adjunkt|lønn2 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adjunkt|post S m. (-en, -er, -ene) adjunkt|stilling2 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adjunkt|stipend S n. (-et, -stipend/­‑er, -a/­‑ene) adjunkt|stipendiat S m. (-en, -er, -ene) adjustere V [adjustˈere] (adjusterer, adjusterte, adjustert, adjustering), bringe i orden, tilpasse, beriktige adjutant S m. [adjutˈant] (adjutanten, adjutanter, adjutantene), offiser som er medhjelper hos kongelig person el. høyere offiser adjutant|snor S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adjutant|stab S m. (-en, -er, -ene) adjutantur S m. [adjutantˈur] (adjutanturen), adjutants stilling; stabsavdeling som behandler personalia adjuvans S n. [adjuvˈans] (adjuvanset, adjuvantia, adjuvantiaene), (medisin) hjelpestoff til legemidler; smaksstoff adjuvere V [adjuvˈere] (adjuverer, adjuverte, adjuvert, adjuvering), hjelpe adjø① INTERJ [adjˈø] adjø② S n. [adjˈø] (adjøet, adjø/adjøer, adjøa/adjøene)

a

adjøs adjøs INTERJ [adjˈøs]; el. adjøss adjøss INTERJ [adj’øss]; el. adjøs adkomst S m. (atkomsten, adkomster, adkomstene); el. atkomst adkomst|brev S n. (-et, -brev/­‑er, -a/­‑ene); el. atkomstbrev adkomst|dokument S n. (-et, -dokument/­ ‑er, -a/­‑ene); el. atkomstdokument adkomst|mangel S m. (-en, -mangler, -manglene); el. atkomstmangel adkomst|veg S m. (-en, -er, -ene); el. atkomstveg

adkomst|vei S m. (-en, -er, -ene); el. atkomstvei

adle V (adler, adlet/adla, adlet/adla, adling) adledd S n. (adleddet), (grammatisk) tillegg ad libitum [ad lˈibitum] (latin) etter behag ad litteram [ad lˈitteram] (latin) etter bokstaven adlyde V (adlyder, adlød, adlydt, adlyding) adm., fork. for administrasjon, administrativ, administrerende administrasjon S m. [administrasjˈon] (administrasjonen, administrasjoner, administrasjonene), forvaltning, styre administrasjons|bo2 S n. (-et, -bo, -a/­ ‑ene); el. administrasjonsbu administrasjons|bu2 S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene); el. administrasjonsbo administrasjons|bygning S f. el. m.

(-a/­‑en, -er, -ene) administrasjons|evne1 S f. el. m. (-evna/­ ‑n, -r, -ne) administrasjons|kostnad S m. (-en, -er, -ene) administrasjons|lov1 S m. (-en, -er, -ene) administrasjons|råd4 S n. (-et, -råd, -a/­‑ene) administrasjons|styre1 S n. (-t, -r, -styra/­ ‑ne) administrasjons|talent2 S n. (-et, -talent/­ ‑er, -a/­‑ene) administrasjons|utgift S m. (-en, -er, -ene) administrativ ADJ [adminˈistrativ] (administrativt, administrative) administrator S m. [administrˈator] (administratoren, administratorer, administratorene), forvalter, styrer administrere V [administrˈere] (administrerer, administrerte, administrert, administrering), forvalte, lede admirabel ADJ [admirˈabel] (admirabelt, admirable), beundringsverdig admiral S m. [admirˈal] (admiralen, admiraler, admiralene) admiral|flagg S n. (-et, -flagg, -a/­‑ene); el. admiralsflagg

admiralinne S f. el. m. [admiralˈinne] (admiralinna/admiralinnen, admiralinner, admiralinnene) admiralitet S n. [admiralitˈet] (admiralitetet), øverste ledelse av landets sjøkrigsvesen admiralitets|kart2 S n. (-et, -kart/­‑er, -a/­‑ene) admiralitets|råd4 S n. (-et, -råd, -a/­‑ene) Admiralitetsøyene [admiralitˈetsøyene], del av Papua Ny-Guinea admirals|flagg S n. (-et, -flagg, -a/­‑ene); el. admiralflagg

admiral|skip1 S n. (-et, -skip, -a/­‑ene); el. admiralsskip

6 admirals|skip1 S n. (-et, -skip, -a/­‑ene); el. admiralskip

admirals|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralstab

admiral|stab S m. (-en, -er, -ene); el. admiralsstab

admirasjon S m. [admirasjˈon] (admirasjonen), beundring admirere V [admirˈere] (admirerer, admirerte, admirert, admirering), beundre admisjon S m. [admisjˈon] (admisjonen, admisjoner, admisjonene), (teknikk) tilgang, adgang admisjons|damp S m. (-en, -er, -ene) admissus [admˈissus] (latin) antatt, godkjent, akademisk karakter admittans S m. [admitˈans] (admittansen), elektrisk ledningsevne i vekselstrømskrets admittere V [admitˈere] (admitterer, admitterte, admittert, admittering), gi adgang, oppta, anta admonere V [admonˈere] (admonerer, admonerte, admonert, admonering), advare, formane admonisjon S m. [admonisjˈon] (admonisjonen, admonisjoner, admonisjonene) adnata [adnˈata] (latin) medfødt ad nauseam (latin) inntil vemmelse adneks S n. (adnekset, adneks/adnekser, adneksa/adneksene), (latin) legemsdel som har tilknytning til andre deler, (livmor) vedheng adneksitt S m. [adneksˈitt] (adneksitten), betennelse i adnexa uteri adneks|lidelse S m. (-n, -r, -ne), lidelse i adnexa uteri adneks|tumor S m. (-en, -er, -ene) adnexa uteri [adnˈeksa ˈuteri] (medisin) «livmorens vedheng»; eggledere og eggstokker adnominal① S n. [adnominˈal] (adnominalet, adnominal/adnominaler, adnominala/adnominalene), (grammatisk) form som er avhengig av et nomen adnominal② ADJ [adnominˈal] (adnominalt, adnominale), som står til et nomen ad notam (latin); ta ad notam merke seg, legge seg på sinne adobe S m. [adˈobe] (adoben), (husbygging) soltørket leire ad oculos (latin) for øynene, anskuelig adolescens S m. [adolesˈens] (adolescensen), (latin) ungdomsår, oppvekstår adonis S m. [adˈonis] (adonisen, adoniser, adonisene), vakker ung mann; plante av soleiefamilien adonisk ADJ [adˈonisk] (adonisk, adoniske) adopsjon S m. [adåpsjˈon] (adopsjonen, adopsjoner, adopsjonene) adopsjons|kontor S n. (-et, -kontor/­‑er, -a/­‑ene) adoptant S m. [adåptˈant] (adoptanten, adoptanter, adoptantene), person som adopterer adoptere V [adåptˈere] (adopterer, adopterte, adoptert, adoptering), ta til seg som eget barn; anta, godkjenne adoptianisme S m. [adåptianˈisme] (adoptianismen), kristologisk lære adoptiv ADJ [adåptˈiv] (adoptivt, adoptive), som er el. har adoptert

adoptiv|barn1 S n. (-et, -barn, -a/­‑ene) adoptiv|datter S f. el. m. (-a/­‑en, -døtre/­ ‑døtrer, -døtrene) adoptiv|far1 S m. (-en, -fedre, -fedrene) adoptiv|forelder S m. (-en, -foreldre, -foreldra/­‑foreldrene) adoptiv|land1 S n. (-et, -land, -a/­‑ene) adoptiv|mor1 S f. el. m. (-a/­‑en, -mødre/­ ‑mødrer, -mødrene) adoptiv|skip1 S n. (-et, -skip, -a/­‑ene) adoptiv|sønn S m. (-en, -er, -ene) adorabel ADJ [adorˈabel] (adorabelt, adorable), tilbedelsesverdig adorasjon S m. [adorasjˈon] (adorasjonen), tilbedelse, beundring adorere V [adorˈere] (adorerer, adorerte, adorert, adorering), tilbe, beundre adoskulasjon S m. [adoskulasjˈon] (adoskulasjonen), befruktning Adour [adˈur], elv i Frankrike adrenalin S n. [adrenalˈin] (adrenalinet), (kjemi) blodstillende middel; hormon adrenalin|bombe1 S f. el. m. (-bomba/­‑n, -r, -ne) adrenalin|kick2 S n. (-et, -kick, -a/­‑ene); el. adrenalinkikk

adrenalin|kikk3 S n. (-et, -kikk, -a/­‑ene); el. adrenalinkick

adrenalin|sport S m. (-en) adressant S m. [adresˈant] (adressanten, adressanter, adressantene), avsender adressat S m. [adresˈat] (adressaten, adressater, adressatene), mottaker adresse S f. el. m. [adrˈesse] (adressa/ adressen, adresser, adressene), angivelse av bosted; høytidelig skriftlig henvendelse; ett el. flere tegn som identifiserer et register, lager e.l. i datamaskin adresse|avis S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adresse|bok1 S f. el. m. (-a/­‑en, -bøker, -bøkene) adresse|brev S n. (-et, -brev/­‑er, -a/­‑ene) adresse|debatt S m. (-en, -er, -ene) adresse|forandring S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adresse|kalender S m. (-en, -e/­‑kalendre/­ ‑kalendrer, -ne/­‑kalendrene) adresse|katalog S m. (-en, -er, -ene) adresse|kollisjon S m. (-en, -er, -ene) adresse|kommisjon S m. (-en, -er, -ene) adresse|kontor S n. (-et, -kontor/­‑er, -a/­‑ene) adresse|kort2 S n. (-et, -kort, -a/­‑ene) adresse|laus ADJ (-laust, -lause); el. adresseløs

adresse|løs ADJ (-løst, -løse); el. adresselaus

adresse|megler S m. (-en, -e, -ne); el. adressemekler

adresse|megling S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene); el. adressemekling adresse|mekler S m. (-en, -e, -ne); el. adressemegler

adresse|mekling S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene); el. adressemegling adresserbar ADJ [adresˈerbar] (adresserbart, adresserbare), som kan adresseres adressere V [adresˈere] (adresserer, adresserte, adressert, adressering), forsyne med adresse; rette, henvende adresser|ings|maskin S m. (-en, -er, -ene) adresse|rom3 S n. (-met, -rom, -ma/­‑mene) adresse|spor S n. (-et, -spor, -a/­‑ene)

7

aerobiologi

adspredt ADJ (atspredt, atspredte); el.

adular S m. [adulˈar] (adularen), (mineralogi) feltspat adult ADJ [adˈult] (adult, adulte), voksen, kjønnsmoden adulter S m. [adˈulter] (adulteren, adultere, adulterne), ekteskapsbryter adulterasjon S m. [adulterasjˈon] (adulterasjonen), forfalskning adulterere V [adulterˈere] (adultererer, adultererte, adulterert, adulterering), begå ekteskapsbrudd; forfalske adulterium S n. [adulteˈrium] (adulteriet, adulterier, adulteria/adulteriene), ekteskapsbrudd adumbrere V [adumbrˈere] (adumbrerer, adumbrerte, adumbrert, adumbrering), skygge, skissere ad undas (latin) til, i bølgene, til grunne, i vasken; gå ad undas A-dur S (musikk) toneart adusere V [adusˈere] (aduserer, aduserte, adusert, adusering), la fargene gå over i hverandre; gjøre seigere ved gløding aduser|gods2 S n. [adusˈergods] (-et) aduser|ings|prosess S m. (-en, -er, -ene) aduser|jern1 S n. (-et) ad usum (latin) til bruk, til nytte; ad usum proprium på resepter: til eget bruk ad usus publicos [ad usus pˈublikås] (latin) til offentlig bruk adv., fork. for adverb ad valorem [ad valˈorem] (latin) etter verdi; toll ad valorem verditoll advare V (advarer, advarte, advart, advaring); advare mot advarsel S m. (advarselen, advarsler, advarslene) advarsels|farge1 S m. (-n, -r, -ne) advarsels|rop S n. (-et, -rop, -a/­‑ene) adveksjon S m. [adveksjˈon] (adveksjonen), horisontal lufttilførsel adveksjons|tåke1 S f. el. m. (-tåka/­‑n, -r, -ne) advent S m. (adventen), ankomst, Kristi komme Adventfjorden, fjord på Svalbard adventist S m. [adventˈist] (adventisten, adventister, adventistene), medlem av sekt som venter Kristi nære gjenkomst adventistisk ADJ [adventˈistisk] (adventistisk, adventistiske) adventiv ADJ [adventˈiv] (adventivt, adventive), (botanikk) som dannes på utvokst organ adventiv|knopp S m. (-en, -er, -ene); el.

adspredthet S m. (atspredtheten); el.

adventiv|knupp1 S m. (-en, -er, -ene); el.

adstadig ADJ [adstˈadig] (adstadig, adstadige), rolig, satt, sedat adstadighet S m. [adstˈadighet] (adstadigheten) adstriksjon S m. [adstriksjˈon] (adstriksjonen), sammentrekning adstringens S m. [adstringˈens] (adstringensen, adstringenser/ adstringentia, adstringensene/ adstringentiaene), (medisin) sammentrekkende, blodstillende middel adstringere V [adstringˈere] (adstringerer, adstringerte, adstringert, adstringering), trekke sammen, snerpe a due [a dˈue] (musikk) for to; a due corde på to strenger; a due voci for to stemmer

adventiv|rot1 S f. el. m. (-a/­‑en, -røtter, -røttene) adventiv|skott2 S n. (-et, -skott, -a/­‑ene); el. adventivskudd adventiv|skudd S n. (-et, -skudd, -a/­‑ene); el. adventivskott advents|farge1 S m. (-n, -r, -ne) advents|kalender S m. (-en, -e/­‑kalendre/­ ‑kalendrer, -ne/­‑kalendrene) advents|lys1 S n. (-et, -lys, -a/­‑ene) advents|preken S m. (-en, -er, -ene) advents|søndag S m. (-en, -er, -ene) advents|tid S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) adverb S n. [advˈerb] (adverbet, adverb/ adverber, adverba/adverbene), (grammatisk) ordklasse som uttrykker

adresse|sted1 S n. (-et, -er, -ene) adrett ADJ [adrˈett] (adrett, adrette), rask, behendig Adriahavet, arm av Middelhavet; el.

Adriaterhavet

Adriaterhavet [adriˈater-], arm av Middelhavet; el. Adriahavet adriene [adriˈene], se andrienne adrienne [adri’enne], se andrienne adroit ADJ [adroˈa] (adroit, adroite), adrett adsjarer S m. [adsjˈarer] (adsjareren, adsjarere, adsjarerne) Adsjaria [adsjˈaria], autonom republikk i Georgia adsjarisk ADJ [adsjˈarisk] (adsjarisk, adsjariske) adskille V (adskiller, adskilte, adskilt); el. atskille

adskillelig ADJ [adskˈillelig] (adskillelig, adskillelige); el. atskillelig adskillelse S m. (adskillelsen, adskillelser, adskillelsene); el. atskillelse adskillig ADJ [adskˈillig] (adskillig, adskillige); el. atskillig adskilt ADJ; el. atskilt adskilthet S (adskiltheten); el. atskilthet adsorbent S m. [adsårbˈent] (adsorbenten, adsorbenter, adsorbentene), stoff som opptar et annet stoff ved adsorpsjon adsorbere V [adsårbˈere] (adsorberer, adsorberte, adsorbert, adsorbering), (fysikk ) oppta stoffer i sin overflate adsorpsjon S m. [adsårpsjˈon] (adsorpsjonen), (fysikk ) fortetning av gassarter og andre stoffer i overflaten adsplitte V (adsplitter, adsplittet/adsplitta, adsplittet/adsplitta, adsplitting); el. atsplitte

adsplittelse S m. (adsplittelsen); el. atsplittelse

adspre V (adsprer, adspredde/adspredte, adspredd/adspredt, adspreing), muntre, underholde; el. adsprede, atspre, atsprede

adsprede V (adspreder, adspredde/ adspredte, adspredd/adspredt, adspreding), muntre, underholde; el. adspre, atspre, atsprede

adspredelse S m. (adspredelsen, adspredelser, adspredelsene); el. atspredelse

adspredelses|middel3 S n. (-et/­‑midlet, -middel/­‑midler, -midla/­‑midlene); el. atspredelsesmiddel atspredt

atspredthet

adventivknupp

adventivknopp

tids‑, steds‑, måtes‑, gradsforhold, står oftest til verb og adjektiv adverbial① S n. [adverbi’al] (adverbialet, adverbial/adverbialer, adverbiala/ adverbialene), adverbialt ledd adverbial② ADJ [adverbi’al] (adverbialt, adverbiale), som fungerer som et adverb adverbium S n. [advˈerbium] (adverbiet, adverbier, adverbia/adverbiene), adverb advers [advˈers], se avers adversativ ADJ [advˈersativ] (adversativt, adversative), motsettende adversativitet S m. [adversativitˈet] (adversativiteten), motsetning advis S m. [advˈis] (advisen, adviser, advisene), (handelsfag) underretning, varsel om avsending av varer, veksler advis|brev S n. (-et, -brev/­‑er, -a/­‑ene) advisere V [advisˈere] (adviserer, adviserte, advisert, advisering), varsle advis|klausul S m. (-en, -er, -ene) advis|kort2 S n. (-et, -kort, -a/­‑ene) advokat S m. [advokˈat] (advokaten, advokater, advokatene), sakfører; ivrig talsmann advokat|bevilling S m. (-en, -er, -ene) advokat|erklæring S f. el. m. (-a/­‑en, -er, -ene) advokat|gebyr S n. (-et, -gebyr/­‑er, -a/­‑ene) advokat|honorar S n. (-et, -honorar/­‑er, -a/­‑ene) advokat|kappe1 S f. el. m. (-kappa/­‑n, -r, -ne) advokat|knep S n. (-et, -knep, -a/­‑ene) advokat|kontor S n. (-et, -kontor/­‑er, -a/­‑ene) advokatorisk ADJ [advokatˈorisk] (advokatorisk, advokatoriske), forsvars-; ensidig, spissfindig advokat|prøve1 S f. el. m. (-prøva/­‑n, -r, -ne) advokat|tittel S m. (-en, -titler, -titlene) advokatur S m. [advokatˈur] (advokaturen, advokaturer, advokaturene), advokatprøve for Høyesterett; advokatstilling; sakførsel advokat|virksomhet S m. (-en, -er, -ene) advokere V [advokˈere] (advokerer, advokerte, advokert, advokering), gjøre seg til talsmann for adyg S m. [adˈyg] (adygen, adyger, adygene), person fra Adygia Adygia [adˈygia], republikk i Russland adygisk ADJ [adˈygisk] (adygisk, adygiske) adynami S m. [adynamˈi] (adynamien), svekkelse, kraftløshet adynamisk ADJ (adynamisk, adynamiske) adyton S n. (adytonet), templets aller helligste aero- PREFIKS [aˈero] (gresk) luftaerob ADJ [aerˈob] [’aerob] (aerobt, aerobe), som krever el. inneholder oksygen; aerobe bakterier aerobat S m. [aerobˈat] (aerobaten, aerobater, aerobatene), luftvandrer; linedanser aerobatikk S m. [aerobatˈikk] (aerobatikken), kunstflyging aerobatisk ADJ [aerobˈatisk] (aerobatisk, aerobatiske) aerobic S m. [erobikk] (aerobic’en), form for gymnastikk til musikk aerobiologi S m. [aˈerobiologi] (aerobiologien), læren om dyre- og plantelivet i luften

a

aerobiologisk aerobiologisk ADJ [aˈerobiolågisk] (aerobiologisk, aerobiologiske) aerobiont S m. [aerobiˈont] (aerobionten, aerobionter, aerobiontene), aerob organisme aerodrom S m. [aerodrˈom] (aerodromen, aerodromer, aerodromene), flyplass aerodyn S n. [aerodˈyn] (aerodynet, aerodyn/aerodyner, aerodyna/aerodynene), luftfartøy som er tyngre enn luft aerodynamikk S m. [aˈerodynamikk] (aerodynamikken), læren om faste legemers bevegelse i luft aerodynamisk ADJ [aˈerodynamisk] (aerodynamisk, aerodynamiske) aerofag S m. [aerofˈag] (aerofagen, aerofager, aerofagene), luftsluker aerofagi S m. [aerofagˈi] (aerofagien), luftsluking aerofobi S m. [aerofobˈi] (aerofobien), luftangst aerofobisk ADJ [aerofˈobisk] (aerofobisk, aerofobiske) aerofon S m. [aerofˈon] (aerofonen, aerofoner, aerofonene), (teknikk) akustisk signalinstrument aerogam ADJ [aerogˈam] (aerogamt, aerogame), som befruktes i luft aerograf S m. [aerogrˈaf] (aerografen, aerografer, aerografene), malepistol aerografi S m. [aerografˈi] (aerografien), luftbeskrivelse aerografisk ADJ [aerogrˈafisk] (aerografisk, aerografiske) aerogram S n. [aerogrˈam] (aerogrammet, aerogram/aerogrammer, aerogramma/ aerogrammene), luftpostbrev aerokarp ADJ [aerokˈarp] (aerokarpt, aerokarpe), (botanikk) som modnes i luften aerolitt S m. [aerolˈitt] (aerolitten, aerolitter, aerolittene), meteorstein aerologi S m. [aerologˈi] (aerologien), luftforskning aerologisk ADJ [aerolˈågisk] (aerologisk, aerologiske) aeromekanikk S m. [aˈeromekanikk] (aeromekanikken), aerodynamikk aeromekanisk ADJ [aˈeromekanisk] (aeromekanisk, aeromekaniske) aero|meter2 S n. [aeromˈeter] (-et/­‑metret, -meter/­‑metre, -metra/­‑metrene), luftmålingsapparat aerometri S m. [aerometrˈi] (aerometrien), luftmåling aerometrisk ADJ [aeromˈetrisk] (aerometrisk, aerometriske) aeromobil ADJ [aeromobˈil] (aeromobilt, aeromobile), som gjelder lufttrafikk aeronaut S m. [aeronˈaut] (aeronauten, aeronauter, aeronautene), luftfarer, -skipper, -navigatør aeronautikk S m. [aeronautˈikk] (aeronautikken), luftfart; flyvesen aeronautisk ADJ [aeronˈautisk] (aeronautisk, aeronautiske) aeroplan S n. [aeroplˈan] (aeroplanet, aeroplan/aeroplaner, aeroplana/ aeroplanene), fly aerosol S m. [aerosˈol] (aerosolen, aerosoler, aerosolene), fint forstøvet stoff aerosol|boks S m. (-en, -er, -ene) aerosol|flaske2 S f. el. m. (-flaska/­‑n, -r, -ne)

8 aerostat S m. [aerostˈat] (aerostaten, aerostater, aerostatene), luftballong aerostatikk S m. [aerostatˈikk] (aerostatikken), læren om likevekt mellom gasser aerostatisk ADJ [aerostˈatisk] (aerostatisk, aerostatiske) aerotaksis S m. [aerotˈaksis] (aerotaksisen), den egenskap hos visse mikroorganismer at deres bevegelser påvirkes av oksygenmetningen aeroteknikk S m. [aˈeroteknikk] (aeroteknikken), luftfartsteknikk aeroteknisk ADJ [aerotˈeknisk] (aeroteknisk, aerotekniske) aeroterapi S m. [aˈeroterapi] (aeroterapien), (medisin) behandling med luft aerotriangulering S f. el. m. [aˈerotriangulering] (aerotrianguleringa/ aerotrianguleringen), metode til å bestemme terrengpunkters innbyrdes beliggenhet aeta① S [eta], dvergfolk på Filippinene aeta② S m. (aetaen, aetaer, aetaene), person av aeta (1) a.f., fork. for anni futˈuri, neste år afar S m. (afaren, afarer, afarene), person av østafrikansk folkegruppe afasi S m. [afasˈi] (afasien), tap av taleevne afatiker S m. [afˈatiker] (afatikeren, afatikere, afatikerne), person som lider av afasi afatisk ADJ [afˈatisk] (afatisk, afatiske) afebril ADJ [afebril] (afebrilt, afebrile), feberfri affabel ADJ [afˈabel] (affabelt, affable), forekommende, vennlig, nedlatende affabile ADV [afˈabile] (musikk) tiltalende, behagelig affeksjon S m. [afeksjˈon] (affeksjonen, affeksjoner, affeksjonene), lidelse, sykelig tilstand; hengivenhet, pietetsfølelse affeksjons|verd3 S n. (-et) affeksjons|verdi S m. (-en, -er, -ene) affekt S m. [afˈekt] (affekten, affekter, affektene), heftig sinnsbevegelse affektant S m. [afektˈant] (affektanten, affektanter, affektantene), affektert person affektasjon S m. [afektasjˈon] (affektasjonen), tilgjorthet affekt|epilepsi S m. (-en) affektere V [afektˈere] (affekterer, affekterte, affektert, affektering), late som, hykle affektert ADJ [afektˈert] (affektert, affekterte), tilgjort affekterthet S m. [afektˈerthet] (affektertheten) affektiv ADJ (affektivt, affektive), følelsesbetont affektivitet S m. [afektivitˈet] (affektiviteten), påvirkelighet for følelser affekt|krampe1 S m. (-n) affekt|lada ADJ (-lada, -lada); el. affektladd, affektladet affekt|ladd4 ADJ (-ladd, -ladde); el. affektlada, affektladet affekt|ladet ADJ (-ladet, -ladede/­‑ladete); el. affektlada, affektladd afferent ADJ [aferˈent] (afferent, afferente), innadførende affettuoso ADV [afettuˈoso] (musikk) lidenskapelig affiche S m. [afˈisj] (affichen, afficher, affichene), oppslag, plakat

affidavit S n. [afidˈavit] (affidavitet, affidavit/affidaviter, affidavita/affidavitene), beediget forsikring affiks S n. [afˈiks] (affikset, affiks/affikser, affiksa/affiksene), (grammatikk, språkvitenskap) fellesbetegnelse for prefiks, infiks og suffiks affiliasjon S m. [afiliasjˈon] (affiliasjonen, affiliasjoner, affiliasjonene), adopsjon affiliere V [afiliˈere] (affilierer, affilierte, affiliert, affiliering), adoptere; knytte til hverandre; affilierte selskaper affinere V [afinˈere] (affinerer, affinerte, affinert, affinering), raffinere, forfine, rense affinitet S m. [afinitˈet] (affiniteten, affiniteter, affinitetene), slektskap; kjemiske stoffers tilbøyelighet til å forbinde seg; tiltrekning, tilnærmelsestendens affinitets|lov1 S m. (-en, -er, -ene) affirmasjon S m. [afirmasjˈon] (affirmasjonen, affirmasjoner, affirmasjonene), bekreftelse, stadfesting affirmativ ADJ [afˈirmativ] (affirmativt, affirmative), bekreftende affirmere V [afirmˈere] (affirmerer, affirmerte, affirmert, affirmering), bekrefte affiserbar ADJ [afisˈerbar] (affisˈerbart, affisˈerbare), påvirkelig affisere V [afisˈere] (affiserer, affiserte, affisert, affisering), påvirke, gjøre inntrykk på affliksjon S m. [afliksjˈon] (affliksjonen, affliksjoner, affliksjonene), anfektelse, bedrøvelse, nedslåtthet affliktiv ADJ (affliktivt, affliktive), som påfører affrikat S m. [afrikˈat] (affrikaten, affrikater, affrikatene), (språkvitenskap) klusil med etterfølgende spirantisk element affrikere V [afrikˈere] (affrikerer, affrikerte, affrikert, affrikering), uttale som affrikat affutasje S m. [afutˈasje] (affutasjen, affutasjer, affutasjene), (militærvesen) understell for skyts affutere V [afutˈere] (affuterer, affuterte, affutert, affutering), bringe i stilling på understellet affære S m. [afˈære] (affæren, affærer, affærene), sak, forretning; ta affære gripe inn AFG (på motorkjøretøyer) = Afghanistan afghan S m. [afgˈan] (afghanen, afghaner, afghanene), hasj fra Afghanistan afghaner S m. [afgˈaner] (afghaneren, afghanere, afghanerne), person fra Afghanistan; pelskåpe afghani S m. [afgˈani] (afghanien, afghani, afghaniene), myntenhet i Afghanistan afghanisere V [afganisˈere] (afghaniserer, afghaniserte, afghanisert, afghanisering), gjøre afghansk; gjøre lik Afghanistan Afghanistan [afgˈanistan] [afganistˈan], stat i Asia afghansk ADJ [afgˈansk] (afghansk, afghanske) aflatoksin S n. [aflatåksˈin] (aflatoksinet, aflatoksin/aflatoksiner, aflatoksina/ aflatoksinene), giftstoff framkalt av muggsopp afoni S m. [afonˈi] (afonien), stemmesvikt, heshet afonisk ADJ [afˈonisk] (afonisk, afoniske), klangløs afori S m. [aforˈi] (aforien), sterilitet

TILLEGG 1. Ordklasser - bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.1 Tradisjonell ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.2 Ny ordklasseinndeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.3 Lukkede og åpne ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.4 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.4.1 Hankjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1549 1.4.2 Hunkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1550 1.4.3 Intetkjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1550 1.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el,-en, -er . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1551 1.5 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1552 1.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -et . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1552 1.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stilling . . . . . . s. 1552 1.5.3 Gradbøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1553 1.5.4 Bortfall av e ved adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1553 1.6 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1553 1.6.1 Personlige pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1553 1.6.2 Refleksivt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.6.3 Resiprokt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.6.4 Spørrende pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.6.5 Ubestemt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.7 Determinativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.7.1 Kvantorer (mengdeord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1554 1.7.2 Possessiv (eiendomsord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1555 1.7.3 Demonstrativ (pekeord) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1555 1.7.4 Forsterkere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1555 1.8 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1555 1.9 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1556 1.10 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1557 1.11 Konjunksjoner og subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1557 1.12 Interjeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1557 2 Orddanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1558 2.1 Noen begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1558 2.2 Sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1558 2.2.1 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s. 1558 2.2.2 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1559 2.2.3 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1560 2.2.4 Andre sammensetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1560 2.3 Avledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1560 2.3.1 Avledning med prefiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1560 2.3.2 Avledning med suffiks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1561 2.3.3 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1563 2.3.4 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1564 2.3.5 Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1564 2.4 Andre former for orddanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1564

1548

3 Rettskrivningsregler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1566 3.1 Skilletegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1566 3.2 Noen andre tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1568 3.3 Deling av ord ved linjeskift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1569 3.4 Store og små forbokstaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1569 3.5 Særskriving eller sammenskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1570 3.6 Forenkling av dobbelt konsonant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1571 4 Bokmålsrettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1572 4.1 1938-rettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1572 4.2 NS-rettskrivningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1573 4.3 Norsk språknemnd og riksmålsnormalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1573 4.4 Læreboknormalen av 1959 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1573 4.5 Norsk språkråd og ny bokmålsrettskrivning 1981 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1574 4.6 Norvagisering og ny rettskrivning i 2005 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s. 1574

1549

1. ORDKLASSER – BØYNING Ordene i et språk er av mange forskjellige slag med ulike betydninger, former og funksjoner.

Likevel er det grupper av ord som har visse fellestrekk, de kan ha en viss betydningslikhet, de kan bøyes på samme måte og de kan ha samme funksjon i en setning. Ut fra slike fellestrekk er det vanlig å dele ordene inn i ordklasser.

1.1 Tradisjonell ordklasseinndeling Etter tradisjonell inndeling er det vanlig å skille mellom følgende ordklasser: substantiv artikler verb tallord pronomen preposisjoner adjektiv konjunksjoner adverb interjeksjoner 1.2 Ny ordklasseinndeling En nyere ordklasseinndeling (Norsk referansegrammatikk, 1997) holder på ordklassene substantiv, verb, pronomen, adjektiv, adverb og preposisjoner, men skiller seg fra den tradisjonelle med en samleklasse som kalles determinativer. Dessuten deler den inn konjunksjonene i konjunksjoner og subjunksjoner. Determinativer er ord som bestemmer substantivet nærmere, og de omfatter artikler og tallord og en del ord som etter den tradisjonelle inndelingen blir plassert litt tilfeldig i ordklassene pronomen, adjektiv og tallord. Språkrådet og Utdanningsdirektoratet tilrår at den nye ordklasseinndelingen og den nye terminologien som følger med den, i hovedtrekk skal tas i bruk i skolen. I denne framstillingen blir den nye inndelingen fulgt, samtidig som det blir henvist til den tradisjonelle.

1.3 Lukkede og åpne ordklasser Det er vanlig å skille mellom lukkede ordklasser og åpne ordklasser. De lukkede ordklassene inneholder et avgrenset og forholdsvis fast antall ord. Det lar seg f.eks. gjøre å sette opp en liste over alle konjunksjonene og pronomenene som fins i norsk. Det samme kan en gjøre for artikler, tallord, preposisjoner og interjeksjoner.

Substantiv, verb, adjektiv og adverb er åpne ordklasser. De inneholder store mengder ord, og det

blir stadig dannet nye. Særlig er substantivklassen tallrik, og den har stor tilvekst av nye ord.

1.4 Substantiv Substantivene er betegnelser på personer, ting, handlinger og egenskaper. De er enten egennavn (proprium) eller fellesnavn (appellativ).

Egennavn skrives med stor forbokstav og blir vanligvis ikke bøyd (Dagros, Glomma, Bergen, Guri, Ola). Det typiske for fellesnavnene er at de kan ha ubestemt artikkel foran seg (en, ei el. et), de kan opptre i former som viser bestemthet ved at de får lagt til bestemt artikkel (-en, -a el.

-et). De substantivene som betegner noe som kan telles, har i tillegg former som viser flertall.

1.4.1 Hankjønn

De fleste hankjønnsordene bøyes slik: en gutt – gutten – gutter – guttene en bakke – bakken – bakker – bakkene Unntak er: Ord med vokalskifte i flertall, f.eks.: fot – føtter, mann – menn, bror – brødre, bonde – bønder, far – fedre.

Ord på -er bøyes slik: lærer – læreren – lærere – lærerne bever – beveren – bevere el. bevre el. bevrer – beverne el. bevrene Som lærer bøyes de fleste ord for personer som er avledet av verb (nomina agentis): arbeider, baker, fisker, leder, leser. Innbyggernavn på -er bøyes også slik: amerikaner, russer, tysker.

Som bever bøyes mange ord på -er som ikke er avledet av verb: fender, fiber, hammer, kaliber, minister, oter, panter, seier, svaber, tiger, vaier, vinter.

Noen hankjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall: feil, kjeks, maur, meter, mygg, takk, ting ofl.

Hankjønnsord på -ium blir bøyd slik: kaprifolium – kaprifoliumen el. kaprifolen – kaprifoler – kaprifoliene

1550

De fleste hankjønnsord på -ius blir bøyd slik: auksjonarius – auksjonariusen – auksjonarier – auksjonariene

1.4.3 Intetkjønn

Slik bøyes bl.a. genius, justitiarius, ordinarius.

De fleste flerstavelses intetkjønnsord bøyes slik: et kontor – kontoret – kontor el. kontorer – kontora el. kontorene et bryggeri – bryggeriet – bryggeri el. bryggerier – bryggeria el. bryggeriene

Radius bøyes slik: radius – radiusen el. radien – radier – radiene Pamfilius, stradivarius og umulius bøyes slik: umulius – umuliusen – umuliuser – umuliusene Om bortfall av e ved ord på -el og -er, se side 1551.

1.4.2 Hunkjønn

Hunkjønnsord har valgfritt -a el. -en i bestemt form entall, og de fleste ordene bøyes slik: ei el. en seng – senga el. sengen – senger – sengene ei el. en gate – gata el. gaten – gater – gatene Unntak er: Ord med vokalskifte i flertall: and – ender, hand el. hånd – hender, natt – netter, tann – tenner; bok – bøker, bot – bøter, not – nøter; glo – glør, klo – klør, rå – rær, tå – tær, skåk – skjæker; gås – gjess el. gjæser, ku – kyr el. kuer.

De fleste enstavelses intetkjønnsord bøyes slik: et slott – slottet – slott – slotta el. slottene

Intetkjønnsord på -a bøyes slik: et skjema – skjemaet – skjema el. skjemaer – skjemaene Intetkjønnsord på -er bøyes slik: et beger – begeret – beger el. begre, begra el. begrene Intetkjønnsord på -el, -der og -ter bøyes slik: et tempel – tempelet el. templet – tempel el. templer – templa el. templene et teater – teateret el. teatret – teater el. teatre – teatra el. teatrene De aller fleste intetkjønnsord som ender på trykklett -e, bøyes slik: et eple – eplet – epler – epla el. eplene Mer utførlig om bortfall av e på s. 1551.

Noen slektskapsord bøyes slik: datter – døtre(r), faster – fastre(r), mor – mødre(r), søster – søstre(r).

Ordene høve, løyve, målføre, tilfelle kan ha ubøyd form i ubestemt form flertall: høve el. høver, løyve el. løyver osv.

Noen hunkjønnsord er ubøyd i ubestemt form flertall, f.eks.: mus, lus, sild, mil.

Kne bøyes i flertall kne el. knær, knea el. knærne; tre bøyes flere tre el. trær, trea el. trærne.

Om bortfall av e ved ord på -el, -en og -er, se side 1551.

Ei eller en, -a eller -en?

Stil, emne og personlig smak må avgjøre om en velger ubestemt artikkel ei eller en og bestemt artikkel -a el. -en. For den som finner det naturlig, er det ingen ting i veien for å bruke ubestemt artikkel en, men bestemt artikkel -a: en bok – boka. (Men ei bok – boken bør en unngå.)

Intetkjønnsord på -us bøyes slik: genus – genuset – genus el. genera – genusa el. genusene el. generaene (genus kan også være hankjønn) tempus – tempuset – tempus el. tempora – tempusa el. tempusene el. temporaene

En del faste uttrykk har bare -a: i blinda, blåmyra, så busta fyker, ikke filla, på fylla, i bakleksa, få dilla, på hekta, i kjømda, la humla suse, ta på krita, luft i luka, få vann på mølla, ikke eie nåla i veggen, høy på pæra, i otta, kaste på stikka, av samme ulla, på vidåtta, spille på slurva ofl.

Ord på -on og -um:

Intetkjønnsord på -ium bøyes slik: et herbarium – herbariet – herbarier – herbaria el. herbariene Noen ord på -on og -um bøyes slik: karakteristikon – karakteristikonet – karakteristika – karakteristikaene faktum – faktumet – fakta – faktaene kvantum – kvantumet – kvanta – kvantaene

1551

Slik bøyes bl.a.: onomatopoetikon, patronymikon; addendum, annuum, kontinuum, kuriosum, plenum, residuum, stratum, votum.

Noen av dem har fremmede former ved siden av norsk bøyning: leksikon – leksikonet – leksikon el. leksikoner el. leksika – leksikona el. leksikonene el. leksikaene forum – forumet – forumer el. fora – foruma el. forumene el. foraene pensum – pensumet – pensumer el. pensa – pensuma el. pensumene el. pensaene Slik bøyes bl.a.: aktivum, depositum, falsum, fluidum, futurum, maksimum, memorandum, minimum, multiplum, postskriptum, referendum, serum, ultimatum, visum.

Intetkjønnsord på -eum blir bøyd slik: jubileum – jubileet – jubileer – jubilea el. jubileene (el. jubilé – jubileet – jubilé el. jubileer – jubilea el. jubileene) museum – museet – museer – musea el. museene (el. musé – museet – musé el. museer – musea el. museene) 1.4.4 Bortfall av e ved substantiv på trykklett -el, -en, -er Hankjønnsord

Hankjønnsord har aldri bortfall i entall. Men i flertall har ord på -el og noen på -er sammendratt form: ankel – ankler, apostel – apostler, høvel – høvler, sykkel – sykler, finger – fingre(r), forelder – foreldre, lyster – lystre(r) Ord som bøyes som lærer, har ikke bortfall, mens de som bøyes som bever, har valgfri sammendragning: bever – bevere el. bevre(r), spiker – spikere el. spikre(r), vinter – vintere el. vintre(r) Hunkjønnsord

Velger en -a i bestemt form entall, har hunkjønnsord på -el, -en og -er bortfall både i entall og flertall, velger en -en er det bortfall bare i flertall: aksel – aksla el. akselen – aksler – akslene

frøken – frøkna el. frøkenen – frøkner – frøknene seter – setra el. seteren – setrer - setrene Uten bortfall i entall er: datter – dattera, søster – søstera.

Intetkjønnsord

Intetkjønnsord på -el, -der (ikke -dder) og -ter har valgfri bortfall i bestemt form entall: et orgel – orgelet el. orglet et hinder – hinderet el. hindret et kateter – kateteret el. katetret men: et krydder – krydderet et pudder – pudderet I flertall har ord på -el og de aller fleste på -er bortfall, ved siden av ubøyd form i ubestemt form flertall: flere orgel el. orgler – orgla el. orglene flere beger el. begre – begra el. begrene flere hinder el. hindre – hindra el. hindrene flere kateter el. katetre – katetra el. katetrene Unntak er alter, anker, under som kan ha full form ved siden av bortfall, og ludder, pudder, sukker som bare har full form: flere alter el. altere el. altre – altera el. altra el. altrene flere anker el. ankere el. ankre – ankera el. ankra el. ankrene flere under el. undere el. undre – undera el. undra el. underne el. undrene flere ludder el. luddere – luddera el. ludderne flere pudder el. puddere – puddera el. pudderne flere sukker el. sukkere – sukkera el. sukkerne Intetkjønnsord på -en har full form både i entall og flertall: et kjøkken – kjøkkenet – kjøkken el. kjøkkener – kjøkkena el. kjøkkenene et laken – lakenet – laken el. lakener – lakena el. lakenene Unntak er våpen som har bortfall i flertall: et våpen – våpenet – våpen – våpna el. våpnene

1552

1.5 Adjektiv Adjektivene beskriver substantivene nærmere.

De sier noe om hvordan personer og ting er eller ser ut, og hvilke egenskaper de har (en flink gutt, en rød bil, et stort hus). Adjektivet bøyes i kjønn og tall etter det substantivet det står til: en lang mann, et langt brev, lange bein. Dette kalles samsvarsbøyning.

De fleste adjektivene får -t i intetkjønn og -e i flertall: falsk – falskt – falske god – godt – gode grei – greit – greie Legg merke til feit og heit som kan bøyes feitt el. fett, heitt el. hett i intetkjønn (jf. fet og het).

Noen få adjektiv som ender på trykktung vokal, får -tt i intetkjønn: fri – fritt – frie ny – nytt – nye Blå og grå har valgfri -e i flertall: blå – blått – blå el. blåe. Små bøyes ikke i flertall: små – smått – små.

Noen adjektiv får ikke -t i intetkjønn: gjengs – gjengs – gjengse lykkelig – lykkelig – lykkelige redd – redd – redde tysk – tysk – tyske Det gjelder adjektiv på -ig og -lig, ord på -(i)sk som betegner nasjonalitet, og noen flerstavelsesord på -(i)sk: fransk, italiensk, krigersk, morderisk, og en del enkeltord: fremmed, glad, lærd, tilfreds, gammeldags, solid, absurd.

En del adjektiv er eller kan være ubøyd: bra – bra – bra moderne – moderne – moderne tro – tro – tro Uten bøyning er adjektiv som ender på -e: stille, øde; presens partisipper: sovende, smigrende; svake perfektum partisipper på -a: dyrka, salta; adjektiv som firkanta, oppskjørta; og en del enkeltord: avleggs, avsides, felles, gratis, stakkars ofl.

Edru, ru, sky, sta, tru har valgfri -e i flertall: sky – sky – sky el. skye

1.5.1 Bøyning av adjektiv og partisipp på -et

Den bøyde formen av rene adjektiv er -ete: en steinet el. steinete bakke – den steinete bakken – de steinete bakkene

Partisipper på -et brukt adjektivisk og sammensatte adjektiv på -et (encellet, firkantet, godhjertet, kortermet, oppskjørtet, rakrygget) har valgfritt -ede el. -ete i bøyd form: en savnet/godhjertet person – den savnede/ godhjertede el. savnete/godhjertete personen – de savnede/ godhjertede el. savnete/godhjertete personene Både partisipp på -et og sammensatte adjektiv av denne typen kan valgfritt ende på -a: kvista el. kvistet, salta el. saltet; lettliva el. lettlivet, rødkinna el. rødkinnet, sjuarma el. sjuarmet.

En del adjektiv (og adverb), som til dels er opprinnelige partisippformer, har bare -a: fagna, grepa, hjerta, huga, karva, raka, spenna ofl.

Partisipp av sammensatte sterke verb bøyes på forskjellig måte etter hvor tydelig de er adjektiv eller verb, f.eks.: avslepen – avslepent – avslepne; forfrossen el. forfrosset – forfrosset – forfrosne; sammenkrøpet – sammenkrøpne – sammenkrøpne.

1.5.2 Bøyning av adjektiv og perfektum partisipp i predikativ stilling

Hovedregelen i bokmål er at perfektum partisipp i predikativ stilling ikke skal bøyes: de ble dømt; alle er tiltalt.

Men mange perfektum partisipp har mistet sin tilknytning til verbet og oppfattes som rene adjektiv, og de kan samsvarsbøyes: de fleste er fornøyde, barna var så uoppdragne, meningene er delte, dyra er underernærte.

I mange faste uttrykk blir verken rene adjektiv elller perfektum partisipp bøyd: åkrene lå brakk, de er glad i hverandre, vi var ikke klar over farene; alle var spent på utfallet, de var interessert i saken.

1553

1.5.3 Gradbøyning

Adjektivene kan også gradbøyes, vanligvis ved å legge til endelsene -ere og -est: fin – finere – finest; høy – høyere – høyest En del av adjektivene gradbøyes med mer og mest, eventuelt mindre og minst: logisk – mer logisk – mest logisk Ofte er det valgfritt om en vil gradbøye med -ere, -est eller med mer og mest: doven – dovnere – dovnest eller: doven – mer doven – mest doven Alle perfektum og presens partisipp som blir brukt adjektivisk, må gradbøyes med mer og mest: en utkjørt løper – en mer utkjørt løper – den mest utkjørte løperen et smigrende tilbud – et mer smigrende tilbud – det mest smigrende tilbudet Det samme gjelder mange flerstavelses adjektiv som slutter på -sk og -aktig, -bar og -messig: en mer logisk slutning, en mer løgnaktig mann, en mer lesbar bok, et mer forretningsmessig forhold 1.5.4 Bortfall av e ved adjektiv

Adjektiv som ender på -el, -en og -er får normalt bortfall i bestemt form entall og flertall: simpel – det simple trikset – mange simple mennesker doven – den dovne eleven – noen dovne elever dyster – det dystre ansiktet – dystre utsikter Unntak: En del adjektiv på -en med vokal foran har ikke bortfall, bl.a.: fåen – fåene, gåen – gåene, mistruen – mistruene, nåen – nåene, tien – tiene, vrien – vriene.

Adjektiv på -el, -en og -er får bortfall i komparativ og superlativ: simpel – simplere – simplest doven – dovnere – dovnest dyster – dystrere –dystrest Adjektiv som ender på -lig, -ig, -som får bortfall i superlativ: kjedelig – kjedeligere – kjedeligst sindig – sindigere – sindigst varsom – varsommere – varsomst

1.6 Pronomen Pronomen er ord som står i stedet for andre ord (substantiv eller adjektiv). Tradisjonelt er de blitt delt inn i åtte grupper: personlige pronomen (jeg, du, han, hun, det) refleksivt pronomen (seg) resiproke pronomen (hverandre) spørrende pronomen (hvem, hva, hvilken) relative pronomen (som) ubestemte pronomen (man, en, noen) påpekende pronomen (denne, dette, disse) eiendomspronomen (min, din, sin, hans) Etter den nye ordklasseinndelingen regnes bare de fire første gruppene og det ubestemte pronomenet man til pronomen. Fordi relative pronomen innleder leddsetninger, regnes de som subjunksjoner, jf. s. 1557. Ubestemte pronomen (med unntak av man), påpekende pronomen og eiendomspronomen blir plassert under determinativene, se s. 1554 og 1555.

1.6.1 Personlige pronomen

står i stedet for substantiv eller substantiviske ledd og bøyes i tall, person og kjønn og etter hvilken funksjon de har i setningen (subjektsform, objektsform): Entall Subjekts- Objektsform form 1. person jeg meg 2. person du deg 3. person han, hun, han el. den, det ham, henne, den, det

Flertall Subjekts- Objektsform form vi oss dere dere de dem

Høflighetsformen De/Dem brukes i 2. person, både i entall og flertall.

I skriftlig framstilling skal en skille mellom subjektsform og objektsform i flertall: de spurte meg, jeg skal spørre dem, vi bad dem være stille. Hvis pronomenet står foran et som som er subjekt i en relativsetning, kan en også bruke de som objektform: vi bad de/dem som bråket, om å være stille.

1554

1.6.2 Refleksivt pronomen

blir bare brukt i 3. person: han angret seg, hun fikk beskjed om å passe seg selv, de kom seg over elva.

I 1. og 2. person bruker en objektsformen av personlig pronomen: jeg slo meg, du kommer deg, vi skyndte oss, dere får skynde dere.

1.6.3 Resiprokt pronomen

er hverandre (i eldre språk også hinannen). Ut fra betydningen blir det bare brukt i flertall, og vanligvis uttrykker det en gjensidig relasjon: de beundret hverandre.

1.6.4 Spørrende pronomen

er hvem og hva: Hvem var det du snakket med?

Hva du tenkt å gjøre nå?

1.6.5 Ubestemt pronomen

Av ubestemte pronomen fins bare man igjen, og det kan kun brukes som subjekt: I ledelsen vil man nødig kommentere saken. Man kan jo lure på hva som er ment.

Men determinativet en brukes i samme funksjon, også når det ikke er subjekt: En får gjøre det som blir forlangt av en.

1.7 Determinativ Determinativene deles inn i fire typer etter funksjon: kvantorer (mengdeord), demonstrativ (pekeord), possessiv (eiendomsord) og forsterkere 1.7.1 Kvantorer (mengdeord)

Denne gruppen omfatter tidligere artikler, tidligere grunntall og tidligere ubestemt pronomen (en, ei, ett; fire, fem; alle, begge, hver, ingen, noen ofl.).

Artikler

Artiklene er småord eller bøyningsendelser som forteller hvilket kjønn og tall og hvilken form et substantiv har.

Ubestemt artikkel Den ubestemte artikkelen står foran substantivet og er i hankjønn en, i hunkjønn ei eller en og i intetkjønn et: en bil, ei eller en bok, et hus.

Det kan stå et adjektiv eller andre ledd mellom

artikkelen og substantivet: en gammel bil, ei eller en spennende bok, et helt nytt hus, en lenge etterlengtet ferie. Hovedregelen er at den ubestemte artikkelen blir brukt når vi omtaler noe som ikke er bestemt eller kjent og omtalt på forhånd.

Om et eller ett, se side 1555.

Substantivets bestemte artikkel Den bestemte artikkelen er et bøyningssuffiks som legges til substantivet, i entall: bilen, boka el. boken, huset; i flertall: bilene, bøkene, husa el. husene.

Den bestemte artikkelen blir særlig brukt når vi omtaler noe som er kjent eller omtalt før: Det kommer en bil nede på veien. Bilen svinger opp til oss.

Adjektivets bestemte artikkel Adjektivets bestemte artikkel er den, det, de og brukes foran et adjektiv eller et adjektiv fulgt av et substantiv: den syke (mannen), det nye (huset), de fine (bilene).

Tallord

Etter den nye ordklasseinndelingen er det bare grunntallene som hører hjemme her under mengdeordene. Ordenstallene blir regnet som adjektiv fordi de systematisk oppfører seg som adjektiv (den lange mannen, den fjerde mannen).

Nedenfor blir likevel ordenstallene av praktiske grunner behandlet sammen med grunntallene.

Grunntallene er de tallene vi bruker når vi teller: en (ei, ett), to, tre, fire, sju eller syv, tjue, tretti, sytti, hundre; tjueen, trettito, førtifem.

Ordenstallene bruker vi når vi skal fortelle hvilken plass noe har i en rekke: første, andre eller annen, tredje, fjerde, sjuende eller syvende, tjuende, trettiende, syttiende, hundrede; tjueførste, trettiandre, førtifemte. Når vi skriver ordenstallene med siffer, skal det stå punktum etter sifferet: 1., 2., 20., 31.

Brøker Brøker har ved alle tall valgfritt grunntall eller ordenstall i nevneren (tallet under brøkstreken): en tredel eller tredjedel, to tjuedeler eller tjuendedeler, en syttidel eller syttiendedel, en hundredel eller hundrededel.

1555

Siffer eller bokstaver Det er ingen faste regler for hvilke tall som skrives med bokstaver, og hvilke som skrives med siffer. Det vanlige er å skrive små tall (under 12) med bokstaver i løpende tekst.

I oppstillinger og tabeller og ellers der det tallmessige er viktigst, bruker en siffer for både små og store tall.

Et eller ett?

Et er intetkjønnsformen av den ubestemte artikkelen en, ett er tallordet én i intetkjønn.

Den ubestemte artikkelen er trykksvak, mens tallordet er trykksterkt. Er en likevel usikker på om en har med artikkelen eller tallordet å gjøre, kan en prøve å sette inn et annet tallord i stedet, eventuelt legge til bare eller eneste: det ble satt fram tre forslag/det ble satt fram (bare) ett forslag, eventuelt ett (eneste) forslag.

Tidligere ubestemte pronomen

blir også plassert i klassen kvantorer (en, noen, ingen, hver ofl.)

1.7.2 Possessiv (eiendomsord)

Possessivene brukes sammen med substantiv og bøyes i kjønn og tall:

Entall 1. person 2. person 3. person Flertall 1. person

Han- Hun- Intet- Flerkjønn kjønn kjønn tall min din sin

mi/min di/din si/sin

mitt ditt sitt

mine dine sine

vår

vår

vårt

våre

I tillegg har vi ubøyde possessiv: 2. person entall: Deres 3. person entall: hans, hennes, dens, dets 2. person flertall: deres, Deres 3. person flertall: deres Sin eller hans/hennes?

Mange har problemer med å velge riktig henvisningsord i 3. person entall: Kari ødela sykkelen sin Kari ødela sykkelen hennes Regelen er at sin skal brukes når possessivet viser tilbake til subjektet i setningen; hennes brukes når det viser til en annen person enn

subjektet. I den første setningen ovenfor er det derfor snakk om Karis sykkel. I den andre tilhører sykkelen noen annen enn Kari. (Kari var så sint på Marit at hun ødela sykkelen hennes.)

1.7.3 Demonstrativ (pekeord)

omfatter ord som viser til eller peker på en bestemt person eller ting som kan ses eller er omtalt, dvs. tidligere påpekende pronomen (den, denne, hin) og ord som slik, sånn, samme, hvilken: den fine bilen, denne vakre melodien, dette store huset; et slikt hus skulle jeg gjerne hatt; vi bor i samme oppgang; hvilken skole går du på?

1.7.4 Forsterkere

er ord som understreker betydningen av det ordet det står til: vår egen sønn, selveste kongen.

1.8 Verb Et verb uttrykker en handling, en virksomhet eller en tilstand: male, sitte, slå.

Hovedkjennemerket på et verb er at det kan bøyes i tid, dvs. at det ved endelser (male – malte) eller vokalskifte (slå – slo) viser at noe foregår i fortiden, nåtiden eller framtiden.

Etter preteritum deler vi verbene inn i to hovedgrupper. Verb som danner preteritum med endelse, kalles svake, verb som ikke får endelse i preteritum, men oftest en annen vokal (avlyd) enn i presens, kalles sterke: Svake verb

1. klasse kaste – kasta el. kastet – kasta el. kastet De fleste svake verb blir bøyd på denne måten med valgfritt -a el. -et i preteritum og perfektum partisipp.

2. klasse lyse – lyste – lyst leve – levde – levd greie – greide – greid Som lyse bøyes f.eks.: bake, base, brase, glane, dømme, drømme, begynne, glemme/glømme, kjenne, leke, rase, skape, smake, spare, svare, tale, venne og verb som henge, slenge, vende.

(Henge og slenge kan også bøyes sterkt.)

1556

Som leve og greie bøyes verb med rot på g eller v og diftong, f.eks.: dryge, hogge, behøve, prøve, streve, bøye, drøye, pløye, tøye. (Hogge kan også bøyes sterkt: hogg el. hogde.)

Noen verb i 2. klasse har vokalskifte: fortelle – fortalte – fortalt Slik bøyes: bringe – brakte, dølge – dulgte, følge – fulgte, rekke – rakte, selge – solgte, sette – satte, smøre – smurte, tre – trådte, velge – valgte, spørre – spurte. En del verb har to former i preteritum og partisipp: kvele – kvalte el. kvelte, strekke – strakte el. strekte, telle – talte el. telte.

Verbene legge og si har spesiell bøyning: legge – la – lagt si – sa – sagt Mange verb kan bøyes etter både 1. og 2. klasse: beise – beisa el. beiset el. beiste – beisa el. beiset el. beist feie – feia el. feiet el. feide – feia el. feiet el. feid Slik bøyes f.eks.: brake, buse, deise, drønne, feile, fleipe, glefse, grøsse, håpe, klekke, knake, knase, kose, lege, leike, love, måke, røpe, skjenke, slynge, tone, vrake, øke, ønske; glede, jage, love, neie, råde, skade, sneie.

Andre har bare -et eller -te/-de: demme – demmet el. demte – demmet el. demt Slik bøyes f.eks.: flekke, forene, gylle, helle, hvesse, kneppe, lene, nære, nøre, plire, prale, påskjønne, sale, skylle, speke, spire, spole, tekke, telle, trykke, tære, venne, væte, yre, øde; avfeie, bygge, bøye, eie, føye, gnage, hugge, kreve, råde, streve, telgje, vade, øve.

(Eie, gnage og hugge kan også ha sterk bøyning: eie – åtte – ått, gnage – gnog, hugge –hugg.)

3. klasse nå – nådde – nådd Slik bøyes alle svake verb som ender på rotvokalen: bo el. bu, bry, flå, gjø, ro, rå, skje, snu, spå, snø, så, varsku og verb som bie, grue, tie, vie.

Sterke verb

Sterke verb har ingen ending i preteritum, men som oftest har de vokalskifte (avlyd). De blir delt inn i klasser etter måten rotvokalen skifter på: 1. bite – beit el. bet – bitt 2. bryte – brøt el. brøyt – brutt 3. drikke – drakk – drukket 4. bære – bar – båret 5. ligge – lå – ligget 6. ta – tok – tatt Mange verb kan ha både sterk og svak bøyning, f.eks.: brenne, by(de), gale, gnage, gni, grine, gyse, gyte, hive, hogge, hugge, hvine, klype, klyve, kvine, lyde, male, nyse, skinne, skli, skryte, slenge, smelle, snyte, stri(de), suge, sverge, svi, trå, vri.

Modale hjelpeverb

De modale hjelpeverbene sier noe om måten utsagnet er framsatt på, om det er en oppfordring, en befaling, en mulighet eller en viljesytring.

De modale hjelpeverbene er: burde, kunne, måtte, skulle, tore el. tørre, ville. De blir bøyd slik: burde – bør – burde – burdet kunne – kan – kunne – kunnet måtte – må – måtte – måttet skulle – skal – skulle – skullet tore el. tørre – tør – torde el. turde – tort el. turt ville – vil – ville – villet 1.9 Adverb Adverb er ord som sier noe mer om det et verb, et adjektiv eller et annet adverb uttrykker: hun sang vakkert; han kom seint hjem; de gikk ut; han kom ikke veien er svært bratt; han er veldig gammel hun sang uvanlig vakkert; han løp enda fortere; han kom alltid seint Intetkjønnsformen av adjektiv blir ofte brukt som adverb: en vakker sang – hun sang vakkert Adverb kan gradbøyes, og komparativ og superlativ faller da sammen med adjektivbøyningen:

1557

vakkert – vakrere – vakrest godt – bedre – best Unntak er adverbet langt, som bøyes som adverbet lenge: langt/lenge – lenger – lengst (adjektivet lang bøyes: lengre – lengst) En del adverb som ikke kommer av et adjektiv, kan også gradbøyes: fort – fortere – fortest lenge – lenger – lengst Ellers er adverbene ubøyd.

Adverbene deles inn i grupper etter betydningen: Tidsadverb: alltid, aldri, da, enda, ennå, lenge, nå, når, ofte, sjelden.

Stedsadverb: bort, der, fram, framme, her, nordafjells.

Måtesadverb: fort, hvordan, hvorledes, pent, stygt, således.

Gradsadverb: altfor, enda, ganske, svært.

1.10 Preposisjoner Preposisjonene er ubøyelige ord som står sammen med et substantivisk ord el. ledd (styring) og sier noe om forholdet (f.eks. steds-, tids-, årsaksforhold) dette ordet har til et annet ord eller ledd i setningen: han satte koppene på bordet, katten gjemte seg under senga; hun kom til fastsatt tid; løpet ble vunnet av en svenske.

Vanlige preposisjoner er: av, om, på, ved, under, over, mellom, foran, framfor, mot, til, etter, blant, hos, fra, i, med.

I eldre norsk styrte preposisjonene forskjellige kasus, og det gjør de fortsatt i noen norske dialekter. I skriftspråket ser vi rester av dette i noen faste uttrykk: de gikk til bords (genitiv), dra til fjells, spise til kvelds, reise til sjøs, dra til skogs; være ute av lage (dativ), gå fra borde, få noe i hende, gå i søvne.

1.11 Konjunksjoner og subjunksjoner Konjunksjoner og subjunksjoner er ord som brukes til å knytte sammen ord, setningsledd eller setninger. Tradisjonelt er de blitt delt i to hovedgrupper, sideordnende og underordnende konjunksjoner; etter den nye ordklasseinndelingen kalles de henholdsvis konjunksjoner og subjunksjoner.

Konjunksjoner

Denne ordklassen inneholder sideordningsord, dvs. ord som knytter sammen ord, setninger og setningsledd av samme slag. Konjunksjoner er og, eller, men, samt, enten – eller, verken – eller.

I tillegg har vi for som bare knytter sammen setninger: Ola og Grete; skal du eller jeg gjøre det?; ikke Ola, men Grete; bestille overnatting samt frokost og kveldsmat; enten du eller jeg må gjøre det; verken Ola eller Grete; han holdt seg hjemme, for han følte seg dårlig.

Subjunksjoner

Subjunksjoner blir brukt til å innlede leddsetninger, som deles i hovedgruppene substantiviske (setninger som kan stå som setningsledd i stedet for et substantiv eller substantiviske ledd) og adverbiale (setninger som fungerer som adverbiale ledd i en helsetning).

De substantiviske leddsetningene innledes av at og om.

De fleste subjunksjonene innleder adverbiale leddsetninger. Etter betydningen deler vi dem inn i følgende grupper: Tid: da, når, mens, idet, fra, inntil (Idet vi gikk ut, kom regnet) Årsak: fordi, siden, da (Bussen var forsinket fordi det hadde snødd så mye) Vilkår: dersom, hvis, om, bare (Jeg skal ta jobben dersom du betaler godt) Innrømmelse: enda, skjønt, selv om (De klarte det selv om det så håpløst ut) Hensikt: for at, så at (Varene må pakkes godt for at de skal tåle frakten) Følge: så at, så, slik at (Hun fikk så mange brev at hun ikke rakk å svare på alle) Sammenligning: som, enn, slik som, så som (Ryktene bredte seg som ringer i vannet) 1.12 Interjeksjoner Interjeksjonene er ubøyelige, og de brukes til å gi uttrykk for sinnsstemning og følelser, glede, smerte, forakt, sinne o.l.: å! , hurra!, hei!, au!, fy!, huttetu!