Riksm책lsordlisten Utgitt av Riksm책lsforbundet
Godkjent av Det Norske Akademi for Spr책k og Litteratur Redaksjon: Tor Guttu 8. utgave
KUNNSKAPSFORLAGET
© Kunnskapsforlaget ANS H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA 8. utgave 2015 Prosjektleder: Øystein Eek Produksjonsleder: Øystein Endresen Omslag: Kristin Børtinghus Omslagsillustrasjon: «Fole» av Per Hurum. En av hans foler tildeles vinnerne av Det Norske Akademis Pris til minne om Thorleif Dahl. http://riksmalsforbundet.no/det-norske-akademis-pris/ Gjengitt med tillatelse. Foto: Kristin Børtinghus Sats: Type-it AS, Trondheim Skrift: Gill og Times Trykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o. Printed in Poland ISBN 978-82-573-2215-1 1. utgave av Riksmålsordlisten utkom 1952, 2. utgave 1956, 3. utgave 1958, 4. utgave 1963, 5. utgave 1973 (2. reviderte opplag 1976), 6. utgave 1994 og 7. utgave 2007. Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
FORORD
Åttende utgave av Riksmålsordlisten er redigert etter de samme prinsipper som syvende (2007); se likevel punktene 1 c og 3 c i veiledningen. En del nye ord er tatt inn, med Kunnskapsforlagets Nyord i norsk (2012) som viktigste kilde. Lyd- og formverk er justert på enkelte punkter, generelt etter vedtak av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur fra 2008 av. En del valgfrihet er avskaffet, og normen er dermed blitt noe fastere. Avvikene fra offisiell rettskrivning i form av moderat bokmål (dvs. den formen for bokmål som samsvarer mest med riksmålsnormen) er nå få og stort sett ubetydelige.
Januar 2015 Riksmålsforbundet
Trond Vernegg Formann
VEILEDNING I BRUK AV ORDLISTEN 1. GENERELT OM ORDFORRÅD, OPPSTILLING, ORDKLASSE- OG BØYNINGSANGIVELSE a) Ordlisten inneholder riksmålets sentrale ordforråd og dessuten mange mer sjeldne ord som kan være vanskelige å stave og bøye. De vanligste avledede ord er med, f.eks. salgbar, selge (avledet av salg) og selgelig, selger (avledet av selge), likeledes ordgrupper som individ, individualisere, individualisme, individualist, individualitet, individuell. Antallet sammensatte ord med et substantiv eller et verb som førsteledd er sterkt begrenset. Ofte er en sammensetning med bare for å vise fugen: Når salgssum står som eneste ord hvor salg- er førsteledd, betyr det at salg danner sammensetninger med -s-, og at det derfor heter salgssesong, salgssjef o.l. – Sammensetninger med adverb som førsteledd er det langt flere av, f.eks. ord på av-, frem-, hjem-, inn-, opp-. Mange av dem er verb, og er med for å vise verbalsubstantivets form (se pkt. 3 b). – Ordlisten legger ikke an på å vise mulige sammensetninger med tre like konsonanter på rad. I slike tilfeller er skrivemåten valgfri: bunnivå, gresstrå eller (sjeldnere) bunn-nivå. gress-strå. Når ordet deles ved linjeskift, må man bruke formen med bindestrek. Av egennavn er navn på stater oppført, med innbyggernavn og nasjonalitetsadjektiv: Italia, italiener, italiensk. Videre står navn på norske landsdeler, fylker o.a. oppført, med innbyggernavn når de er noenlunde vanlige. Ellers er få stedsnavn med, og ingen personnavn. Forkortelser er sjelden oppslagsord. Det henvises til siste utgave av Finn-Erik Vinje: «Skriveregler» (Aschehoug). b) Ordene står i strengt alfabetisk rekkefølge. Det betyr f.eks. at syrer kommer før Syria, og at syrisk kommer etter syrin, og det betyr at et sammensatt ord (f.eks. farsside) kan stå et stykke unna førsteleddet far. Ved homografer (ord som skrives likt, men som kan være av forskjellig ordklasse eller kjønn og ha forskjellig opprinnelse/betydning) er rekkefølgen som oftest substantiv – adjektiv – verb – andre ordklasser, f.eks.: tro -en (guds-) hjem -mmet, tro -en/-a (grise-) hjem adv. tro ub. adj. tro -dde Homografer med samme bøyning er oftest oppført som ett ord: dyne betyr både sengedyne og sanddyne, og terne omfatter både fuglen og kvinnen. c) Ca. 40 ord som før hadde valgfrihet mellom en tradisjonell og en nyere form, står nå oppført med den tradisjonelle i parentes, med henvisning til den nyere og vanligere, f.eks.: (almen) se allmenn (støp) (drikkekar) se staup 7
(røbe) se røpe d) Valgfrie ordformer angis enten med en parentes om den eller de bokstaver som kan utelates: blindtarm(s)betennelse dobbel(t)dans vask(e)ekte eller med «el.» mellom formene. Hver av dem oppføres på sin alfabetiske plass: genre el. sjanger og sjanger el. genre Det kan stå «el.» også mellom ordformer som ikke er ortografiske varianter: einebær el. enebær rede el. reir e) Valgfrie bøyningsformer kan være angitt på to måter. 1. med skråstrek som betyr ’eller’: koffein -en/-et blad -et, -/-er gni gned/gnidde, gnidd 2. med «el.» i noen få tilfeller hvor det trengs fyldigere opplysninger, f. eks. svinge -te/-et (pendelen s-r) el. (i uttr. som s. sverdet, s. seg i dansen, s. seg opp) svang, svunget Dette betyr at man kan skrive både pendelen svingte og pendelen svinget, og både han svingte, han svinget og han svang sverdet, men at det ikke kan hete pendelen svang.
2. BETYDNINGER OG BETYDNINGSNYANSER a) Ordlisten viser først og fremst hvordan ordene skrives og bøyes. Vil man vite hva de betyr og hvordan de brukes, må man gå til ordbøkene. Ordlisten gir stort sett bare kortfattede opplysninger ved noen lydlike eller delvis lydlike ord, f.eks.: kule -en (biljard-; prosjektil; fordypning) mamba -en (slange) kule -a (omgang i spill; ’hele kula’) mambo -en (dans) kule -et; -ing (legge i jordgrop) kule -te/-et; -ing (blåse) b) Betydnings- og stilnyanser er angitt i enkelte tilfeller, enten med en forkortelse (se listen), med eksempel på eller forklaring av bruken eller med en kombinasjon av disse mulighetene. Når ordlisten oppgir veie -de el. (især fig.) -et betyr det at det både kan hete han veide 100 kilo, han veide opp mel og han veiet 100 kilo, han veiet opp mel – men veide nevnes som første mulighet. Omvendt nevnes veiet som mest nærliggende i uttrykk som han veiet sine ord, veiet for og imot, bli veiet og funnet for lett. Oppføringen drøye -et/(især i bet. ’vare’) -de
8
betyr at vi anser bøndene drøyet fôret med reinmose og vi drøyet til dagen etter som det naturligste, men det drøyde en stund før vi fikk svar. Se også eksempelet med svinge sist i punkt 1 e). Om en-ord og a-ord se punkt 3 a). 3. DE ENKELTE ORDKLASSENE a) Substantiver Flertall på -er av en-ord og a-ord angis normalt ikke: dag -en dvs. dagen, flere dager, alle dagene derimot ansjos -en, -er/ku -a, -er/kyr, b. -ene/kyrne
dvs. ansjosen, flere ansjoser el. ansjos, alle ansjosene dvs. kua, flere kuer el. kyr, alle kuene el. kyrne
En-ord som ikke kan brukes i flertall, har ingen spesiell merking: musikk -en dvs. musikken Ubestemt form flertall av et-ord angis alltid, så sant ordet normalt brukes i flertall: dyr -et, dvs. dyret, flere dyr, alle dyrene leven -et dvs. levenet
I ord som ender på trykklett -e, erstattes denne av bøyningsendelsens vokal: rente -en dvs. renten, flere renter, alle rentene bikkje -a dvs. bikkja, flere bikkjer, alle bikkjene merke -et, -er dvs. merket, flere merker, alle merkene men kafé -en
dvs. kafeen, flere kafeer, alle kafeene
I tilfeller med sammentrekning, konsonantforenkling, -fordobling eller andre uregelmessigheter er bøyningsangivelsen fyldigere: aksel -en, -sler dvs. akselen, flere aksler, alle akslene sykkel -en, sykler dvs. sykkelen, flere sykler, alle syklene dam -mmen dvs. dammen, flere dammer, alle dammene I ord som ender på trykklett -er, oppgis alltid ubestemt form flertall: snekker -en, -e dvs. snekkeren, flere snekkere, alle snekkerne søster -en, -tre dvs. søsteren, flere søstre, alle søstrene mester -en, -t(e)re dvs. mesteren, flere mestere el. mestre, alle mesterne el. mestrene teater -et, -tre dvs. teateret, flere teatre, alle teatrene men offiser -en
dvs. offiseren, flere offiserer, alle offiserene
Substantiver som ikke – eller svært sjelden – brukes i bestemt form entall, har ikke bindestrek foran kjønnsangivelsen: levnet et fransk et/-en dvs. i ubestemt form entall godt fransk el. god fransk; i bestemt form entall bare fransken, f.eks. fransken i skolen
9
Substantiver som ikke har kjønn, er merket s.: mak s. (i ro og m.) Ved ord som både kan være en-ord og a-ord, er bøyningen angitt -en/-a. Her må emne, stil og hensynet til konsekvens bestemme valget av form. Dette kan også gjelde noen ord som står med -en som eneste form, og som er a-ord i dialektene. En del rene en-ord kan eller må bøyes med -a i visse faste uttrykk med muntlig preg, f.eks. slå kloa el. kloen i en, holde seg på matta el. matten, slåss så busta fyker, la humla suse, gjøre vei i vellinga. Slike uttrykk er ikke angitt i ordlisten. Om verbalsubstantiver se punkt c). b) Verb Ved sterke verb oppføres alltid både preteritum (imperfektum, fortid) og perfektum partisipp: ligge lå, ligget Svake verb uten vokalforandring står oppført med preteritumsendelsen, som skal legges til ordets stamme: kaste -et dvs. kaster, kastet, har kastet stupe -te dvs. stuper, stupte, har stupt bo -dde dvs. bor, bodde, har bodd I tilfeller med konsonantforenkling eller sammentrekning gjøres det på samme måte som ved substantivene: fylle fylte dvs. fyller, fylte, har fylt sende -dte dvs. sender, sendte, har sendt bløte -et/-tte dvs. bløter, bløtet el. bløtte, har bløtet el. bløtt Ved s-verb er bøyningen fullt utskrevet: hanskes hanskedes, har hanskes synes syntes, har synes/syntes Infinitiv og presens passiv oppgis (fullt utskrevet) ved alle verb som ender på trykksterk vokal: gi gav/ga, gitt; gis snu -dde; snus c) Verbalsubstantiver er substantiver som er avledet (dannet) av verb. De betegner først og fremst «ren» (dvs. ikke tidsbegrenset) handlig, som spising (til spise). Dessuten kan de betegne handling som er avgrenset i tid (enkelthandlig) eller ha mer eller mindre konkret betydning, og dermed brukes i flertall (som visning (til vise). Den vanligste typen utgjør ordene på -ing, -ning og -else, som i de fleste tilfellene oppføres bare med denne endelsen sist i verbartikkelen. dele -te; -ing beskylde -dte; -ning forstå -stod/-sto, -stått; -stås; -else At deling og beskyldning kan brukes i flertall og forståelse ikke, sier ordlisten ingenting om. Heller ikke sier den noe om hvorvidt et slikt ord kan ha mer eller mindre konkret betydning, f.eks. at det bak 10
belyse -te; -ning skjuler seg både en handlingsbetydning (dokumenter til belysning av saken) og en konkret betydning (installere ny belysning). Nøyaktigere beskjed får man i ordbøkene. Når det kan dannes verbalsubstantiv med mer enn én endelse, oppføres de på samme sted, sist i artikkelen. De står med komma imellom når formene stort sett er likeverdige og refererer til samme hovedbetydning av verbet. Men det kan være nyanser som en ordliste ikke kan gjengi, og kommaet bør derfor leses som «og», ikke som «eller». godkjenne -kjente; -else, -ing lukke -et; -ing, lukning I tilfeller som godkjenne står -else og -ing oppført i denne rekkefølgen, idet formen på -else er den tradisjonelle, formen på -ing oftest den nyere. I språkbruken vakles det en god del både mellom -else og -ing og mellom -ning og -ing. Tendensen går i retning av økende bruk av -ing, og noen vil kanskje savne denne muligheten enkelte steder, f.eks. gjenreising, svekking. Når verbalsubstantivene er knyttet til klart forskjellige betydninger av verbet, står endelsene med semikolon imellom: bryte brøt, brutt; -ing; -ning prøve -de/-et; -ing; -else Formen bryting betegner f.eks. idrettsgrenen, mens brytning er knyttet til fysikken (lysets brytning), foruten at ordet i flertall betyr «uenighet, splittelse»: brytninger mellom samfunnsklassene. – Prøving betyr «det å prøve, det å forsøke», mens prøvelse vanligvis betyr «hard sjelelig påkjenning, det å prøves». Når ett eller to verbalsubstantiver har bare handlingsbetydning og ytterligere ett bare konkret betydning, oppføres det siste for seg: forhøye -et; -else forhøyning -en (i terrenget) skape -te; -ing; -else skapning -en (det som er skapt; skapt vesen, skikkelse) Alle ord på -ing, -ning og -else er en-ord. Verbalsubstantiver med fremmede endelser står alltid som egne oppslagsord. arrangement -et, -er arrangere -te; -ing vaksinasjon -en vaksinere -te; -ing d) Adjektiver Endelsen i intetkjønn entall er alltid angitt, unntatt i ubøyelige adjektiver, partisipiale adjektiver og i ord av lignende form, se nedenfor. Flertall av adjektiver oppføres ikke når endelsen er regelmessig (-e tillagt grunnformen). stor -t dvs. en stor bygning, et stort hus, store bygninger, hus praktisk dvs. en praktisk regel, et praktisk råd, praktiske regler, råd grå -tt, dvs. en grå sky, et grått skjørt, grå skyer, skjørt felles ub. adj. dvs. en felles oppfatning, et felles ønske, felles oppfatninger, ønsker I tilfeller med sammentrekning, konsonantforenkling eller -fordobling følges de samme prinsippene som for de andre ordklassene:
11
stygg stygt langsom -t, -mme voksen -t, -sne
dvs. en stygg ulykke, et stygt sår, stygge ulykker, sår dvs. en langsom vals, et langsomt tempo, langsomme valser, tempoer dvs. en voksen mann, et voksent menneske, voksne menn, mennesker
Adjektiver på -et som er dannet av verb (oftest av perfektum partisipp), bøyes med -ede (ikke -ete) og oppføres slik: innhugget -ede dvs. en innhugget figur, et innhugget merke, den innhuggede figuren, det innhuggede merket, innhuggede figurer, merker
Bare få slike sammensetninger er oppslagsord, og det gjelder i enda høyere grad usammensatte partisipper. Eksempelvis står forvirret, lønnet og ønsket ikke som egne oppslagsord, bare som bøyningsformer av verbene forvirre, lønne og ønske. Når partisipper av slike verb brukes adjektivisk, bøyes de regelmessig: i denne forvirrede situasjonen, lønnede verv, ha den ønskede virkning. Men i enkelte tilfeller kan også -de eller -te brukes: overilede el. overilte beslutninger, hans velpleiede el. velpleide skjegg. Slik bøyes også de såkalte samdannelsene (sammensatte adjektiver hvor siste ledd er avledet av et substantiv, men ikke er selvstendig ord): høyrygget -ede dvs. den høyryggede stolen, høyryggede stoler flatbunnet -ede dvs. den flatbunnede båten, flatbunnede båter «Rygget» og «bunnet» er ikke selvstendige ord. Usammensatte adjektiver på -et(e) er oftest avledet av substantiver, og oppføres slik: fillet(e) -ete dvs. en fillete el. fillet bukse, et fillete el. fillet skjørt, den fillete buksen, det fillete skjørtet, fillete bukser, skjørt
Slik bøyes også noen rene sammensetninger; det gjelder især ord på -flekket(e), -rutet(e) o.l., ofte med et fargeadjektiv eller stor, små e.l. som førsteledd. Men de kan også ha -ede: storrutet(e) -ete/-ede dvs. en storrutet el. storrutete skjorte, den storrutete el. storrutede skjorten
Adjektiviske perfektpartisipper som ikke ender på -et, byr ikke på problemer, og står bare sjelden som oppslagsord. spredt adj. dvs. spredt snø, spredt regn, spredte byger Adjektiviske presenspartisipper står uten nærmere angivelse: strålende Når adverb på -vis brukes adjektivisk, bøyes de regelmessig: gradvis adv. og adj. dvs. gradvis bedring, gradvist opphør, gradvise endringer Adjektivenes gradbøyning er angitt ved ord som har omlydsbøyning. stor -t; større, størst og uregelmessig bøyning. liten lite, små; den det lille; jf. mindre, minst e) Andre ordklasser Ord av de øvrige klassene står som regel oppført med tradisjonell ordklassebetegnelse, og de som kan bøyes, står med bøyning: hvilken hvilket, hvilke, pron. ned adv. 12
FORKORTELSER Alminnelig brukte forkortelser er ikke tatt med. adj. adjektiv adm. typisk for offentlig administrasjonsspråk adv. adverb amer. amerikansk arkais. arkaiserende (etterligning av gammeldags uttrykksmåte) art. artikkel astr. i astronomi b. bestemt form bet. betydning(en) bib. i bibelspråk, bibelstil bokst. bokstavelig, i egentlig betydning bot. i botanikk, plantenavn dial. dialekt egl. egentlig el. eller elektr. uttrykk fra elektrisitetslære, elektronikk eng. engelsk fam. familiært (spontan, uformell dagligtale; ordet bør som regel unngås i sakprosa) fig. figurlig, i overført betydning folk. folkelig forb. forbindelse(n), forbindelser foreld. foreldet fork. forkortelse fr. fransk fys. i fysikk gen. genitiv (eieform) geol. i geologi geom. i geometri gr. gresk gram. grammatisk, i grammatikk hist. historisk begrep, om eldre forhold hjeml. hjemlig, om norske forhold høyt. høytidelig idr. idrettsuttrykk imp. imperativ (verbets bydeform) inf. infinitiv (verbets grunnform) interj. interjeksjon (utropsord) intr. intransitivt (uten objekt) ital. italiensk jf. jevnfør jur. i juridisk språk kat. om katolske forh. koll. kollektivt komp. komparativ konj. konjunksjon
kortsp. kortspilluttrykk litt. litterært (skriftspråklig, mer eller mindre høytidelig, gammeldags) mat. i matematikk med. i medisin merk. merkantilt (i handelsspråk) mil. i militærspråk, militærfaglig mots. motsatt mus. i musikk, musikkuttrykk n. nøytrum (intetkjønn) neds. nedsettende norr. norrøn(t) num. numeral (tallord) off. offisiell(e) pf.pt. perfektum partisipp pl. pluralis (flertall) poet. poetisk, i poesi predik. predikativt, som predikativ pres. presens (nåtid) pret. preteritum (fortid) pron. pronomen prp. preposisjon psykol. i psykologi refl. refleksivt reg. registrert (varemerke) region. regionalt (typisk for en landsdel uten å ha tydelig preg av dialekt) rel. i religiøst språk russ. russisk s. substantiv s.d. se dette sg. singularis (entall) sjøu. sjøuttrykk sl. slang sms. sammensetning(er) spr. språk superl. superlativ tr. transitivt (med objekt) ty. tysk typ. i typografi ub. ubøyelig ubest. ubestemt form utt. uttales, uttalt uttr. uttrykk v. verb vulg. vulgært (folkelig form som kan virke støtende) økon. i økonomi 13
15
A
ADHD
a A, a A-en, a-en à (2 kg à kr 9,50; tre à fire) a (a cappella, a konto; a verbo; huff a meg) A-aksje ab avbetaling AB blodgruppe abakus -en (regneramme; del av søylehode) abandon -en (avståelse) abandonere -te abaya -en (muslimsk kvinnedrakt) abbed -en abbedi -et, -er abbedisse -en abbor -en abbreviatur -en ABC el. abc ABC-en/abc-en ABC-bok el. abc-bok -en ABC-våpen el. abc-våpen abdikasjon -en abdisere -te; -ing abdomen -et, -/-mina abdominal -t abelsk aber -et, -/-e aberrasjon -en Abkhasia abkhaser -en, -e abkhasisk ablasjon -en ablativ -en ablegøyer pl. abnorm -t abnormitet -en abonnement -et, -er abonnent -en abonnere -te; -ing abort -en abortere -te; -ing abortiv -et, -er abortiv -t abortus provocatus -en
abrakadabra abrupt ABS-bremser abscess -en abscisse -en absence -en (bevissthetstap) absentere (seg) -te absint -en absolusjon -en absolutisme -en absolutt -et, -er absolutt absoluttere -te; -ing absolvere -te absorbent -en absorbere -te; -ing absorberingsevne absorpsjon -en absorpsjonsevne abstinens -en abstinent abstrahere -te; -ing abstraksjon -en abstrakt -et, -er abstrakt abstrus -t absurd absurdisme -en absurditet -en a/c (a konto) a cappella acappellasang accent -en; se også aksent accent aigu (tegnet ´) accent circonflexe (tegnet ^) accent grave (tegnet `) accessit (hedrende omtale) accessoirer pl. (tilbehør til klær) accolade -en (krøllparentes) acem-meditasjon acetat -et, -er acetyl -et acetylén -et/-en
acetylsalicylsyre acre -en, -es actinium -et action -en ad adv. (følges, skilles, bære seg ad) ad prp. (ad punkt 2; ad omveier) AD el. a.D. (anno Domini (i det Herrens år)) AD AD-en (Art Director) ad absurdum ad acta adagio (mus.) Adam (A. og Eva) adam (den gamle a., i a-s drakt) adamseple adap(ta)sjon -en adapter -en, -e adaptere -te; -ing adaptiv -t addend -en addenda pl. (tilføyelser) addere -te; -ing Addis Abeba addisjon -en additiv -et, -er additiv -t adekvans -en adekvat adel -en adelig adelskap -et adelsstand -en adenom -et, -er (godartet svulst) adferd -en adferdsmønster -et, -tre adgang -en ADHD (Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (hyperkinetiske forstyrrelser, hyperaktivitet))
adherens adherens -en adherere -te adhesiv -t adhesjon -en ad hoc adhockomité adiaforon -et, -fora adjektiv -et, -er adjektivisk adjunkt -en adjutant -en adjutantur -en adjø -et, -er adjø interj. adkomst -en adle -et; -ing ad libitum ADL-trening (av funksjonshemmede) adlyde -lød, -lydt; -ing administrasjon -en administrativ -t administrator -en administrere -te; -ing admiral -en admiralitet -et, -er admiralskip admittans -en (elektr.) ad notam A/D-omformer -en, -e adonis -en adopsjon -en adoptant -en adoptat -en adoptere -te; -ing adoptivbarn adrenalin -et adressat -en adresse -en adressere -te; -ing adressogram -mmet, -mmer Adriaterhavet adskille -skilte; -else adskillig ADSL (Asymmetrical Digital Subscriber Line (asymmetrisk digital abonnentlinje)) adsplitte -et; -else adspre(de) -dte; -else adspredt adj.
16 adspredthet -en adstadig ad undas A-dur A-dur-skala advare -te advarsel -en, -sler advent -en adventist -en adventsstake -en adverb -et, -/-er adverbial -et, -er adverbial -t adverbiell -elt advers el. avers -en (forside) adversativ -t (motsettende) advis -en (merk.) advisere -te; -ing advokat -en advokatur -en advokere -te; -ing a-endelse -en aerob -t aerobic -en aerodrom -en aerodynamisk aerogel -en aerogram -mmet, -mmer aeroplan -et, -er aerosolboks -en afasi -en afatisk A5-format affeksjon -en affeksjonsverdi affekt -en affektant -en affektasjon -en affektert adj. affektiv -t affektladet -ede affiks -et, -er affinitet -en affisere -te affære -en afghaner -en, -e Afghanistan afghansk A4 A4-format aforisme -en aforistisk -
agorafobisk a-form -en afrikaans et/-en (boernes språk) afrikander -en, -e (hvit født i Syd-Afrika) afrikaner -en, -e afrikanisere -te; -ing afrikanist -en (Afrika-forsker) afrikanistikk -en (Afrika-forskning) afrikansk afroamerikaner afroamerikansk afroasiatisk afrodisiakum -et, -ka afrofrisyre aften -en aftenantrekk aftens en aftensmat agat -en age s. (holde i a.) ageløs -t agenda -en (dagsorden) agende -en (ritualbok) agens -en (kjem., gram.) agent -en agentur -et, -er agere -te; -ing agg -et, - (nag) aggregat -et, -er aggresjon -en aggressiv -t aggressivitet -en agio -en agitasjon -en agitator -en agitatorisk agitere -te, -ing agn -et, - (lokkemat) agnat -en agnatisk agnbøk agne -et; -ing agner pl. (korn-) agnor -en (mothake) agnostiker -en, -e agnostisisme -en agnostisk agnus Dei et, agorafobi -en (plassangst) agorafobisk -
agraff agraff -en (smykkespenne, metallklemme) agrafi -en (tapt skriveevne) agraman -en (pynt) agrar -en agrarisk agric. (cand.agric, dr.agric.) agrikultur -en agronom -en agronomisk AG-3 AG-3-en (armégevær) agurk -en ah interj. aha interj. aha-opplevelse ai, ai ai interj. aids -en (aigrette) se egrett aikido -en (kampsport) aioli -en (saus) air -en airbag -en airconditioning -en airedaleterrier -en, -e aiss -en (mus.) à jour adv. ajourføre -te; -ing ajournere -te; -ing akademi -et, -er akademia et (den akademiske verden) akademiker -en, -e akademimedlem akademisk akademisme -en (akademipreget kunstoppfatning) akantus -en akantusranke -en akasie -en ake -te; -ing akeleie -en Akershus akevitt -en akevitter -en, -e akilleshæl -en akillessene -en akk interj. akkar -en akke -et; -ing akklamasjon -en akklimatisere -te; -ing akkomodasjon -en
17 akkomodere -te; -ing akkompagnatør -en akkompagnement -et, -er akkompagnere -te; -ing akkord -en akkordeon -et, -er (trekkspill) akkordeonist -en akkordere -te; -ing akkreditere -te; -ing akkreditiv -et, -er akkumulasjon -en akkumulator -en akkumulere -te; -ing akkurat adv. akkuratesse -en akkusativ -en akkusativform akkviescere -te; -ing akkvirere -te; -ing akkvisisjon -en akkvisitør -en akne -en a konto (a/c) akontobeløp AKP (m-l) AKP-er -en, -e akribi -en akrobat -en akrobatikk -en akrobatisk akromatisk akronym -et, -er (initialord) akronymisk akrostikon -et, -ka akryl -en aks -et, aksdannelse akse -en aksel -en, -sler akselerasjon -en akselerere -te; -ing aksemaktene aksent el. accent -en (talemusikk, utt. aksang: fremmed a.; lesetegn, utt. aksang el. aksent) aksent -en (trykk el. tone, utt. aksent: ord med a. på annen stavelse) aksentuere -te; -ing aksept -en akseptabel -t, -ble
aktpågivende akseptant -en akseptere -te; -ing akseptor -en (atom) aksesjon -en (tilvekst) aksess -en (adgang) aksessorium -iet, -ier (især jur.: biting, tilbehør) aksial -t (akse(l)-) aksidens -en aksiom -et, -er aksiomatisk aksise -en aksishjort aksje -en aksjeemisjon aksjeselskap -et, -er (AS, A/S, A.S) aksjon -en aksjonere -te; -ing aksjonist -en aksjonsradius -en aksjonær -en aksle -et; -ing aksling -en akt -en akte -et; -else aktenfor prp. og adv. aktenfra adv. aktenom prp. og adv. akter adv. akterover adv. akterskott -en akterst akterut adv. aktiv -en (gram.) aktiv -t aktivaside jf. aktivum aktivere -te; -ing (oppføre som aktivum; gjøre virksom) aktivhandel aktivisere -te; -ing (gjøre aktiv) aktivist -en aktivitet -en aktivitør -en (arbeidsterapeut-assistent) aktivum -et, -va/-ver, b. -vaene/-vene aktor -en aktorat -et, -er aktorere -te; -ing aktpågivende
aktpågivenhet aktpågivenhet -en aktre adj. komp. aktsom -t, -mme aktsomhet -en aktualisere -te; -ing aktualitet -en aktuar -en aktuell -elt aktverdig aktør -en akupressur -en akupunktur -en akupunktør -en akustiker -en, -e akustikk -en akustisk akutt -en (aksenttegn: accent aigu) akutt akuttsykehus akvakultur akvamarin -en akvanaut -en akvarell -en akvarellist -en akvariefisk akvarist -en akvarium -iet, -ier akvatint -en (estning) akvatisk - (som lever i vann) akvedukt -en al -en (dial., kjerneved) al -et (oppdrett) AL, A/L (andelslag(et)) alabast -en à la carte A-lag alarm -en alarmere -te; -ing alarmist -en alaskasnipe alasker -en, -e alaskisk alba -en albaner -en, -e Albania albansk albatross -en albin -t albinisme -en albino -en
18 albue -en albue -et (a. seg frem) albuledd -et, album -et, -er/albumin -et, -er (kjem.) alburom -mmet aldehyd -et, -er (kjem.) aldeles adv. al dente adv. (til å bite i) alder -en, -d(e)re alderdom -mmen alderdommelig alderdomssvakhet -en aldersdemens -en aldershjem -mmet alderstegen -t, -gne aldrende adj. aldres aldredes, har aldres; -ing aldri adv. aldring -en ale -te/-et; -ing aleksandriner -en, -e aleksandrinsk aleksi -en (tapt leseevne) alemanner -en, -e alen en, - (mål) alen -en, alner (målestav) alene adv. aleneforsørger alenegang aleut -en aleutisk Alexandria alfa -en (gr. bokstav) alfabet -et, -er alfabetisere -te; -ing alfabetisk alfablokker -en, -e alfakrøll -en (krøllalfa) alfanumerisk alfapartikkel alfons -en alfonseri -et al fresco (male a. f.); jf. freskoalge -en algebra -en algebraisk Alger (hovedstad i Algerie) algiervin el. algerievin algirer el. algerier -en, -e
aller mest algirsk el. algerisk algologi -en algoritme -en alias -et, alias adv. alibi -et, -er alikvant -en (mat.) alikvot -en alikvottone mus. (overtone) alkalisk alkalitet -en alkaloid -et, -er alke -en (fugl) alkohol -en alkoholiker -en, -e alkoholisere -te; -ing alkoholisk alkoholisme -en alkoholist -en alkoholometer -et, -tre alkoholskadet -ede alkometer -et, -tre (instrument til alkotekst) alkotest -en alkove -en alkyd -et, -er alkymi -en alkymist -en all alt, alle alla (mus.: a. breve) Allah all den stund allé -en allegori -en allegorisk allegretto (mus.) allegro (mus.) allehelgensdag allehånde s. og adj. pl. allel -et, -er (motsvarende gen i kromosompar) allemande -en (mus.) allemannseie et aller best allerede adv. allergen -et, -er allergi -en allergiker -en, -e allergisk allergisyk allergologi -en aller mest
allesjelersdag allesjelersdag alle slags allesteds adv. allestedsfra adv. allestedsnærværende alleuropeisk alle vegne allez (sagt til hund) allfarvei allianse -en alliere -te; -ing alligator -en allikevel adv. allitterasjon -en allitterere -te; -ing allmakt -en allmannamøte allmektig allmenn -ent allmenngjøre -ing allmennhet -en allmenning -en allmenningsskog allmue -en allmueaktig allmøte allokere -te; -ing allonge -en allongeparykk all right adv. og adj. all round ub. adj. allrounder -en, -e allsang allsidig all slags el. allslags alle slags allstøtt adv. alltid adv. alltids adv. allting el. all ting alle ting Alltinget alludere -te; -ing allusjon -en all verden allvitende allvitenhet -en alm -en almanakk -en (almen) se allmenn (almenning) se allmenning alminnelig almisse -en
19 (almue) se allmue aloe -en (bot.) alpakka -en Alpene alpin -t alpinisme -en alpinist -en alpinsk alrune -en Alsace-Lorraine alsacer -en, -e alsacevin alsacisk alsikekløver alskens ub. adj. alt -en (stemme) alt -et (univers) altan -en alter ego et alter -et, -t(e)re alterert adj. alternant -en alternativ -et, -er alternativ -t alternere -te; -ing altetende altfor adv. althorn alt i hop altmuligmann altomfattende altoverskyggende altoverveiende altruisme -en altruist -en altruistisk altsaksofon el. -saxofon alt sammen altså adv. aluminium -en/-et aluminiumforbindelse aluminiumsfolie aluminiumsverk alun -et, -er alv -en alvedans alveol -en alvor -et alvorlig alvorsmann alzheimer -en (Alzheimers sykdom)
amnesti AM (amplitude-modulasjon) amalgam -et amalgamere -te; -ing amanuensis -ensen, -enser amaryll(is) -en amasone -en amatør -en amatøreri -et Amazonas ambar -en ambassade -en ambassadør -en ambidekster -en, -e (likehendt person) ambidekster -t, -stre ambient -en (mus.) ambisiøs -t ambisjon -en ambivalens -en ambivalent ambolt -en ambra -en ambrosia -en ambulanse -en ambulatorisk ambulere -te; -ing amen -et, -er A-menneske Amerika amerikafarer -en, -e amerikaner -en, -e amerikanisere -te; -ing amerikansk amerikansk-engelsk a meta (merk.) ametaforretning ametyst -en amfetamin -et/-en amfi -et, -er amfibiefly amfibisk amfibium -iet, -ier amfiteater -et, -tre amfora -en aminosyre -en amme -en amme -et; -ing ammoniakk -en ammonium -et ammunisjon -en amnesi -en (med.) amnesti -et, -er
amnetisk (ettergivelse av straff) amnetisk - (med.) amok adv. (gå a.) a-moll a-moll-skala A-moment amontillado -en Amor s. (kjærlighetsgud) amor -en (kjærlighet) amoralsk amorbue amorf -t amorin -en amortisabel -t, -ble amortisasjon -en amortisere -te; -ing amorøs -t amour -en (kjærlighetseventyr) ampel -en, -pler amper -t, -pre ampere -en, amperemeter -et, -tre amplitude -en amplitudemodulasjon el. -modulering (AM) ampulle -en amputasjon -en amputere -te; -ing amt -et, -er amtmann amtsskole amulett -en amøbe -en amøboid an adv. (føre an, gå an) anabol -t anabolisme -en anaerob -t anafrodisiakum -et, -ka anagram -mmet, -mmer anakoluti -en anakolutisk anakolutt -en anakonda -en anakreontisk anakronisme -en anakronistisk anal -t analfabet -en analfabetisme -en
20 analog -t analogi -en analogisk analogteknikk analysand -en analysator -en analyse -en analysere -te; -ing analytiker -en, -e analytisk analåpning ananas -en, -/-er anapest -en anapestisk anarki -et, -er anarkisk - (a. statsform) anarkisme -en anarkist -en anarkistisk anatema -et, -er/-temer anatom -en anatomi -en anatomisk anbefale -te; -ing anbefalelsesverdig anbefalingsbrev anbringe -brakte/-bragte; -else anbud -et, anbyder -en, -e and -en, ender andakt -en andaktsfull andaktsstund Andalucia andalusier -en, -e andalusisk andante (mus.) andantino (mus.) andeheldun andektig andel -en andelshaver -en, -e ander en (annenmann i lek) Andesfjellene andføttes adv. andføtting -en andinsk - (Andes-) Andorra andorraner -en, -e andorransk -
angiveri andpusten -t, -tne andra -dro/-drog, -dratt; -dras andragende -et, -er andre (den, det, de a.); jf. annen andreaskors andrik -en andror -en anduve -et; -ing (sjøu.: skaffe seg landkjenning) andøve -de/-et; -ing (ro for å holde båten stille) ane -en ane -te; -else anekdote -en anekdotisk anelsesfull anemi -en anemisk anemometer -et, -tre anemone -en anerkjenne; -else aneroidbarometer anestesere -te; -ing anestesi -en anestesiologi -en anestesiologisk anestetisk anfall -et, anfalle -falt anfekte -et; -else anfordring -en anføre -te; -ing anfører -en, -e anførsel -en, -sler anførselstegn ange -en (duft) ange -et, v. angel -en, -gler (fiskekrok) angelika -en (kvann) angelsakser -en, -e angelsaksisk anger -en angi -gav/-ga, -gitt; -gis; -velse angina -en angina pectoris angiom -et, -er (svulst) angivelig adv. og adj. angiver -en, -e angiveri -et, -er
angiversk angiversk angjeldende angle -et; -ing angler -en, -e anglikaner -en, -e anglikansk anglisere -te; -ing anglisisme -en angloamerikansk anglonorsk Angola angolaner -en, -e angolansk angora -en angostura -en angre -et; -ing angrep -et, angrepsspiller angripe -grep, -grepet angripelig angriper -en, -e angst -en angstbiter -en, -e angstbitersk anheng -et, anhengssmykke anholde -holdt; -else anilin -et animalsk animasjon -en animatør -en animere -te; -ing animositet -en anion -et, -er (negativt ion) anis -en anisette -en (anislikør) anjouvin ank -en (ligge på a.) anke -en anke -et; -ing ankel -en, -kler anker -et, -k(e)re ankerfligg -en anklage -en anklage -et; -ing anklagede s. anklager -en, -e anklet -en, -s ankomme -kom, -kommet ankommende (som kommer) ankomst -en
21 ankre -et; -ing anledning -en anlegg -et, anlegge -la, -lagt; -else anliggende -et, -er anløp -et, anløpe -løp, -løp(e)t; -(n)ing anløpen -t, -pne anløp(n)ingstemperatur anløpssted anmarsj anmasse -et; -else anmelde -dte; -else anmeldelsesfrist anmelder -en, -e anmerke -et anmerkning -en anmode -et anmodning -en annaler pl. annamme -et; -else annammer -en, -e (hist.: tømmer-) anneks -et, -er anneksjon -en annektere -te; -ing annen annet, andre, num. og pron. (a. klasse, runde, Filip den a.) annendag (a. jul) annengradsligning -en annenhver annethvert pron. annenhånds ub. adj. annenklassing -en annenplass annenpremie annensteds el. annetadv. annerledes adv. og ub. adj. annetkammer annetlag annetspråk annetsteds el. annenadv. annihilere -te; -ing anno (a. 1750) annonse -en annonsere -te; -ing annonsør -en annotasjon -en
anspore annotere -te; -ing annuitet -en annullere -te; -ing annus horribilis (grusomt år) annuum et, annua anode -en anodisk anomal -t anomali -en anomalitet -en anonym -t anonymitet -en anorakk -en anordne -et; -ing anoreksi -en anorektiker -en, -e anorektisk anorganisk anretning -en (sted hvor det anrettes) anretningsbord anrette -et; -ing/-else anrike -et; -ning anrop -et, anrope -te; -ing ansats -en anse -så, -sett; -se(e)s; -seelse anselig ansett adj. ansette -satte; -else ansettelsesråd -et, ansettelsesstopp -en ansiennitet -en ansikt -et, -er ansiktsløftning -en ansjos -en, -er/anskaffe -et; -else anskreven el. anskrevet -skrevet, -skrevne (være vel a.) anskrik -et, anskue -et; -else anskuelig anskueliggjøre -gjorde, -gjort; -ing anslag -et, anslagsvis adv. anslå -slo, -slått; -slås anspenne -spente; -else anspore -et; -ing
anstalt anstalt -en anstaltmaker -en, -e anstaltmakeri -et anstand -en anstandsdame anstendig anstendigvis adv. anstigende (komme a.) anstille -stilte; -else anstrenge -te; -else anstrøk -et, anstundende adj. anstøt -et anstøtelig anstøtssten anstå -stod/-sto, -stått ansvar -et ansvarlig ansvarsbevisst ansvarsfull -t ansvarsfølelse ansvarshavende adj. og s. anta -tok, -tatt; -tas; -gelse antabus -en antagelig antagonisme -en antagonist -en antagonistisk antall -et, Antarktis antarktisk antaste -et; -else, -ing antecedere -te; -ing antedatere -te; -ing antegne -et; -ing antegnelse -en antemensale -en antenne -en antenne -tente; -else antennelig antesipasjon -en antesipere -te; -ing antibiotika -en (koll.) antibiotikum -et, -ka, b. -kaene antibiotisk antidepressiv -et, -er antidepressiv -t antifebrin -et antigen -et, -er antikk -ikt antikken
22 antiklimaks -et, antikrist -en antikva -en antikvar -en antikvariat -et, -er antikvarisk antikvert adj. antikvitet -en antilope -en antiluftskyts -et, antimakassar -en antimon -et antioksidant -en antipartikkel antipassat antipati -en antipatisk antiperspirant -en antipode -en antirakett-rakett antisemitt -en antisemittisk antisemittisme -en antiseptikk -en antiseptisk antispinn -et antistatbehandle antistatisk antistoff antitese -en antitetisk antitoksin -et, -er antologi -en antonym -et, -er (mots. synonym) antonym -t antonymi -en antrasitt -en antrekk -et, antropolog -en antropologi -en antropologisk antroposof -en antroposofi -en antroposofisk antrukket -, -trukne antyde -et; -ning antydningsvis adv. anulus -en (ring) anulær -t anus en (analåpning) anvendbar -t
appendiks anvende -dte; -else anvendelig anvise -te; -ning aorta -en ap -et (drive a. med) apache -en apal -en apanasje -en aparte ub. adj. apartheid -en apati -en apatisk apatitt -en (mineral) ape -en ape -et/-te; -ing Apenninene aperitiff -en aplomb -en apokalypse -en apokalyptisk apokryf -en apokryf -t apokryfisk apollinaris -en apollinsk Apollon apologet -en apologetisk apologi -en apopleksi -en apoplektisk A-post apostel -en, -tler apostolisk apostrof -en apotek -et, -/-er apoteker -en, -e apoteose -en app -en apparat -et, -er apparatur -en apparisjon -en appartement -et, -er appartementshus appell -en appellabel -t, -ble appellant -en appellativ -et, -er appellativisk appellere -te; -ing appelsin -en appendiks -en
appendiks (vedheng på blindtarm) appendiks -et, -/-er (tillegg) appendisitt -en appetitt -en appetittlig applaudere -te; -ing applaus -en applikabel -t, -ble applikasjon -en applikasjonssøm applikatur -en applikere -te; -ing (feste, anbringe) applisere -te; -ing (anvende (på)) apport -en apportere -te; -ing apportør -en apposisjon -en apposisjonell -elt appretere -te; -ing appretur -en approbasjon -en approbere -te; -ing approksimativ -t aprikos -en april en aprilsnarr -en a prima vista (mus.) a priori apriorisk apropos -et, -er apropos adv. apsidal -t (halv-sirkelformet) apside -en (ytterpunkt i planetbane) apsis -iden, -ider (utbygg) aptere -te; -ing ar -et, - (100 m2) ara -en (fugl) araber -en, -e arabesk -en arabisk arak -en arameer -en, -e arameisk arbeid -et, -er arbeide -et v. arbeider -en, -e arbeidsløshet -en arbeidsom -t, -mme
23 arbeidssky ub. adj. arbeidsstokk arbeidstager -en, -e arbitrasje -en (voldgift; handel på flere børser) arbitrere -te; -ing arbitrær -t (skjønnsmessig, vilkårlig) arboret -et, -er el. arboretum -et, -ter ard -en (plog) areal -et, -er arena -en Arendal arendalitt -en arg -t Argentina argentiner -en, -e argentinsk arghet -en argon -et (kjem.) argot -en (særspråk) argskap -en argument -et, -er argumentasjon -en argumentere -te; -ing argusøyne pl. ariadnetråd -en arid - (regnfattig) ariditet -en arie -en arier -en, -e arild (fra a-s tid) arioso adv. (mus.) arisk aristokrat -en aristokrati -et, -er aristokratisk aritmetiker -en, -e aritmetikk -en aritmetisk ark -en (utbygg; Noas a.; paktens a.) ark -et, - (papir-) arkade -en (bue(gang)) arkadisk - (landlig-idyllisk) arkaisere -te; -ing arkaiserende arkaisk arkaisme -en arkaistisk arkeolog -en
arrestere arkeologi -en arkeologisk arketyp -en arkimedisk arkipel -et, -er arkitekt -en arkitektonisk arkitektur -en arkiv -et, -er arkivalie -en, -er/-lia arkivar -en arkivere -te; -ing Arktis arktisk arm -en arm -t armada -en armagnac -en armatur -en armbrøst -en armé -en armener -en, -e Armenia armensk armere -te; -ing armeringsstål armfoting el. -føtting -en armhevning -en arming -en armlene -et, -er armod -en armodsdom -mmen armodslig armstrekker -en, -e (overarmsmuskel) armsving -en armsvingning arne -en arnested aroma -en aromatisere -te; -ing aromatisk arp -en (skorpe) arpeggio (mus.) arr -et, arrangement -et, -er arrangere -te; -ing arrangør -en arrest -en arrestant -en arrestasjon -en arrestere -te; -ing
arret(e) arret(e) -ete arretere -te; -ing arrieregarde -en arrig arrighet -en arrigskap -en arrivere -te; -ing arroganse -en arrogant arrondere -te; -ing arsen -et (kjem.) arsenal -et, -er arsenikk -en arsis -en, arses (del av versfot) art -en art nouveau en arte (seg) -et arterie -en arteriell -elt arteriosklerose -en (forkalkning av pulsåreveggene) artesisk - (a. brønn) artianer -en, -e artifisiell -elt artig artikkel -en, -ikler artikulasjon -en artikulatorisk artikulere -te; -ing artilleri -et, -er artillerist -en artisjokk -en artist -en artisteri -et artistisk artium -en (examen a.) artiumskull art nouveau artritt -en (leddbetennelse) artroskop -et, -er artroskopi -en artroskopisk artstypisk arv -en arve -en (bot.) arve -et; -ing arvelater -en, -e arvelig arvelodd -en arving -en
24 arvtager -en, -e arytmi -en AS (A/S, A.S) (aksjeselskap(et)) as -et (kjas) ASA (allment aksjeselskap) asal -en (bot.) asalea -en (bot.) asbest -en asdic -en (sonar) ase -te; -ing (kjase) asen -et, -er aseninne -en aseptikk -en aseptisk Aserbajdsjan aserbajdsjaner -en, -e aserbajdsjansk asfalt -en asfaltere -te; -ing Asia asiasyke -en asiat -en asiatisk asieagurk asimut -en (astr.) asjett -en ask -en (tre) aske -en askeavkok -et askeladd -en Askeladden askenas -en (østjøde) askeonsdag askepott -en askerbøring -en (innbygger av Asker) askese -en askeskuff -en asket -en asketisk askorbinsyre -en asosial -t asp el. osp -en asparges -en, -/-er aspekt -et, -er aspeløv el. ospe- (skjelve som et a.) aspik -en aspirant -en aspirasjon -en aspirere -te; -ing
astronaut A-språk el. A-sprog ass -en (mus.) Ass-dur Ass-dur-skala assessor -en assignant -en assignasjon -en assignat -en assimilasjon -en assimilatorisk assimilere -te; -ing assist -/-er (målgivende pasning) assistanse -en assistent -en assistere -te; -ing assonans -en assortere -te; -ing assortiment -et, -er assortimentshandel assosiasjon -en assosiativ -t assosiere -te; -ing assurandør -en assuranse -en assurere -te; -ing assyrer -en, -e Assyria assyriologi -en assyrisk astasi-abasi -en (med.) asteni -en asteniker -en, -e astenisk asteroide -en asters -en, -/-er astigmatiker -en, -e astigmatisk astigmatisme -en astma -en astmatiker -en, -e astmatisk astrakan -en astral -t astrallegeme astrofysiker -en, -e astrofysikk -en astrofysisk astrolog -en astrologi -en astrologisk astronaut -en