Kunnskapsforlagets store norske ordbok

Kunnskapsforlagets

Kunnskapsforlagets

STORE NORSKE ORDBOK

STORE NORSKE ORDBOK

• • • • • • • •

Ca. 80 000 oppslagsord Ca. 78 000 uttrykk og andre språkeksempler Ca. 87 000 definisjoner Ca. 35 000 etymologier Riktig skrivemåte etter rettskrivningen av 2005 med senere oppdateringer Ordklasse og bøyning Eksempler på hvordan ordene brukes Ordenes opprinnelse og synonymer

Tor Guttu er tidligere førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og en av Norges ledende leksikografer. Han er bl.a. hovedredaktør for Det Norske Akademis Store Ordbok tidligere Norsk Riksmålsordbok). Tor Guttu er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

6 måneders tilgang til

med på kjøpet

Kunnskapsforlagets

Denne utgaven har med et stort antall nye oppslagsord. En annen nyhet er at de fleste forkortelser er erstattet med full skrivemåte av ordene. Uoffisielle skrivemåter er i den nye utgaven oppført i henvisningsartikler.

STORE NORSKE ORDBOK

Kunnskapsforlagets store norske ordbok er en omfattende definisjonsog betydningsordbok for bokmål. Den er et uunnværlig hjelpemiddel i yrkeslivet og hjemme. Ordboken egner seg for journalister og studenter og for øvrig alle som trenger et stort ordforråd. Boken rommer det sentrale ordforrådet i norsk, foruten mange fremmedord, fagord og en del dialektord.

Redaksjonsspråket er moderat bokmål.

ISBN 978-82-573-2234-2

9 7 882 5 7 322342

Kunnskapsforlaget

Kunnskapsforlaget Aschehoug og Gyldendal

Kunnskapsforlagets

STORE NORSKE ORDBOK 3. utgave

Hovedredaktør: Tor Guttu

KUNNSKAPSFORLAGET

3. utgave 2017 © Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal ASA, Oslo 2017 Illustrasjoner: Anne Langdalen, Thomas S. Minker, Ole Rosén, Kent Enström, Ove Olsen I redaksjonen: Øystein Eek (ordbokdelen) og Anja Z. Persvold (brukerveiledningen) Omslag: Bokproduksjon SA Omslagsfoto: Knut Nordhagen (motiv: Tønsberg og Nøtterøy bibliotek) Sats: Bokproduksjon SA Trykk og innbinding: Drukarnia Dimograf Sp. z o.o.

Printed in Poland ISBN 978-82-573-2234-2 Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.

Forord Kunnskapsforlagets store norske ordbok foreligger hermed i 3. reviderte og utvidede utgave. Boken viser ordenes skrivemåte og bøyning i moderat bokmål etter rettskrivningen av 2005 med senere justeringer, dessuten uttale, bøyning, betydning, bruk og opprinnelse. Den oppgir synonymer ved en lang rekke ord, og den har illustrasjoner ved godt og vel 1000 artikler. Nytt i denne utgaven er at ordklasse er oppgitt ved alle ord, og at så godt som alle forkortelser er eliminert, for å lette forståelsen.

Ordbokens historie kan føres tilbake til 1965, da arbeidet med Norges første moderne ettbinds norskordbok ble påbegynt. Resultatet var Riksmålsordboken (1977).

I sterkt utvidet og oppdatert utgave, hvor forskjellene mellom riksmål og moderat bokmål var markert, ble denne relansert som Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE ordbok (1991) i leksikonformat, som supplement til STORE NORSKE leksikon. To år senere kom en utgave av denne i håndbokformat under tittelen Norsk illustrert ordbok. I 2005 kom igjen en oppdatert utgave i to formater, Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE ordbok og Norsk ordbok med 1000 illustrasjoner.

Ordboken har i flere omganger også vært utgitt digitalt, fra 2005 i språktjenesten www. ordnett.no under navnet Norsk ordbok. Nærværende utgave bygger således på mer enn 50 års mer eller mindre kontinuerlig arbeid.

Redaktør har hele tiden vært Tor Guttu, i denne utgaven med assistanse av Kunnskapsforlagets ordbokredaksjon v/Øystein Eek. Verdifulle innspill er kommet fra brukere av både den digitale og den trykte utgaven; dessuten må nevnes omfattende bidrag med solid faglig innhold fra førstelektor Ole Michael Selberg og lektor Arild Finsnes.

Oslo, april 2017 Tor Guttu

BRUKERVEILEDNING 1. Ordforråd. Rettskrivning. Redigeringsspråk. Illustrasjoner

(alkemi) el. (alkjemi) se alkymi (carbo-) se karbo(nøst) se naust

Kunnskapsforlagets store norske ordbok tar først og fremst sikte på å gi det sentrale ordforrådet i moderne norsk bokmål – definert og belyst med eksempler. Det normerte bokmålet inneholder en stor mengde valgfrie former, både i oppslagsord og bøyninger. Denne ordboken benytter moderat bokmål som redigeringsspråk, den delen av bokmålet som er ligger i riksmålstradisjonen. Det vil i all hovedsak gjenspeile de hyppigst brukte variantene i moderne sakprosa og skjønnlitteratur.

Ordboken rommer svært mange fremmedord og fagord, en god del dialektord og mer sjeldne ord som man kan støte på i skjønnlitteraturen, f.eks. eldre litterære eller foreldede ord som drolen og kontrafei.

Antall sammensatte ord har måttet begrenses.

På grunn av språkets mulighet for å danne stadig nye sammensetninger er ordforrådet i prinsippet uendelig. Forhåpentlig har vi fått tatt med et representativt utvalg av vanlige sammensetninger.

Slår man opp uten å finne et sammensatt ord, bør man først se om andre oppslagsord i nærheten kan fortelle noe, og så slå opp på det ordet som utgjør siste sammensetningsledd: Når man ikke finner f.eks. familiemiddag eller familieportrett, slår man opp på middag og portrett.

Ordboken inneholder ikke egennavn (person- og stedsnavn) unntatt enkelte som brukes i faste uttrykk i overført betydning, se f.eks. Per, Roma; men mange avledninger av stedsnavn er med (innbyggernavn og adjektiver).

Illustrasjonene er ment som supplement til en del av oppslagsordene for å anskueliggjøre ordforklaringene. Illustrasjonene er normalt plassert under artikkelen de hører til.

2.2 Oppslagsordene står i strengt alfabetisk rekkefølge og med full form. Ord som skrives likt, men har forskjellig betydning (homografer), er nummerert med romertall. Rekkefølgen er som regel substantiv – adjektiv – verb – andre ordklasser. Noen ganger har forskjell i bøyning gjort det praktisk å fordele «ett ord» på to artikler, selv om de ut fra betydning og opprinnelse godt kunne stå i én, f.eks. bruk. Det gjelder især noen parverb av typen strekke.

2.3 Valgfrie oppslagsformer er oppført på denne måten: trollete, trollet 2.4 Bøyningsformer står sjelden som oppslagsord med egen artikkel, og da er det henvist fra grunnordet; se f.eks. kjenne II (og kjent), nær (og nærmere, nærmest), den (og det, de I).

Noen få ganger henvises det fra en bøyd form til grunnformen, f.eks. bedende se be Kristi se Kristus meg PRON avhengighetsform av jeg II 2.5 Verbalsubstantiver på -ing, -ning og -else er ofte bare oppført på denne måten – som avledningsendelse i kursiv etter verbets bøyningsendelse(r): gro -dde; -ing I slik oppføring viser -ing den betydningen av substantivet som ligger nærmest verbets – den aksjonelle betydningen: groing = det å gro. Når verbalsubstantivet har andre karakteristiske betydninger eller bruksmåter, står det også som eget oppslagsord, med henvisning fra verbet: begro V; -ing (se også begroing) næreI V -et -te; -ing (se også næring) lese V -te; -(n)ing (se også lesning) forstå V -else (se også forståelse) Verbalsubstantiver på -ing av verb som nå ender på trykksterk (lang) vokal, men som før hadde

2. Oppslagsord. Oppslagsformer 2.1 Oppslagsord, bøyning og redigeringsspråk er i samsvar med den offisielle normen for bokmål etter rettskrivningsendringene 2005, med enkelte senere oppdateringer. Enkelte uoffisielle former er tatt med som oppslagsord, med henvisning til offisiell form. De uoffisielle oppslagsformene står i parentes.

IX

«langform» – som gi av eldre give – får vanligvis konsonant foran -ing: giI V gav eller ga, gitt; gis; -ving Former som giing kan brukes når de gjengir vanlig uttale og ikke vanskeliggjør lesingen.

3.2 Trykk, tonem og kvantitet 3.2.1 Trykk vises med strek under vokalen (eller under diftongen) i den trykksterke stavelsen når det ikke er den første:

3. Uttale

men kredit med trykk på e Er uttalen angitt i hakeparentes (jf. pkt. 3.1), står trykkprikken(e) der: sanskulott [sangkylått] Trykkforandring under bøyning kan angis slik: apsis apsiden, apsider eller slik: faktor -en, -er [i betydning 2 -torer]

kreditt lakei

3.1 Generelt Ordboken angir norsk standarduttale så godt det lar seg gjøre uten lydskrift, og den forutsetter at hovedtrekkene ved denne uttalen er kjent. Selv om boken i en del tilfeller oppgir mer enn én uttaleform, tar den ikke sikte på å være fullstendig.

Den støtter seg i noen grad til Bjarne Berulfsens Norsk uttaleordbok (1969).

Når ordets rent lydlige uttale ikke gir seg ut fra skriftbildet, er den vist i hakeparentes etter oppslagsordet. Lydskriften er gjort enklest mulig, og det brukes ikke alfabetfremmede tegn, unntatt en sjelden gang ð (stemt lespelyd, som i engelsk the) og þ (om den tilsvarende ustemte lyden). Det betyr at heller ikke tykk l er markert (jf. østnorsk og delvis nordnorsk uttale av ord som høl, tæl, jåle).

Ved fremmedord viser boken norsk uttale, ikke den korrekte uttale i det språk ordet kommer fra.

Mange ganger må uttaleangivelsen bli nokså grov, f.eks. ved engelske diftonger. Den vi har i still going strong, er som regel omskrevet åo: [gåoing].

Alternative uttaleformer kan være angitt med «el.» imellom eller med en parentes, som ved kvotient [kvo(t)sient] dvs. uttalt kvosient eller kvotsient velin [el. veleng] dvs. ordet uttales som det skrives eller som angitt i hakeparentesen, og gjenstridig [el. -stridi] dvs. ordet har trykk på første eller annen stavelse (jf. pkt. 3.2.1).

Av beslektede ord har som regel bare det første uttalemarkering, så sant de følgende ikke avviker i uttalen av delen som er felles. Men trykkplasseringen er alltid angitt: presentabel [-sangtabel] presentasjon [-sang-] presentere [-sang-]

3.2.2 Tonem (tonelag) vises bare unntaksvis, og da med et aksenttegn etter den trykksterke stavelsen eller vokalen. Accent aigu betegner tonem 1: heading [hed´ding] (overskrift) med ordmelodi som i «bønder», mens accent grave står for tonem 2: heading [hed`ding] (i fotball) med ordmelodi som i «bønner».

3.2.3 Kvantitet (lydlengde) angis på følgende måter: Lang konsonant skrives dobbelt: bag [bægg] Vokallengde sies det praktisk talt aldri noe om.

Uttaleangivelsen bygger på det prinsipp at trykksterk vokal uttales lang når den ikke følges av konsonant, og når den følges av én konsonant: clou [klu] teak [tik] giro [sjiro] centime [sangtim] -n, -s men kort når den følges av dobbelt (lang) konsonant eller av to eller flere forskjellige konsonanter: carioca [kariåkka] cachucha [katsjotsja] Foran rl, rn, rs, rd og rt (som i østnorsk o.a. uttales med retrofleks), betyr cornflakes [kårnfleiks] likevel at å-lyden er lang. Når en uttale med kort vokal og hørbar r bør foretrekkes, angis det som regel slik: corso [kårrså] X

4. Bøyning og ordklasseangivelse

gelmessigheter er det i bøyningsangivelsen minst tatt med såpass at man får bøyningsformen fra og med siste uforandrede bokstav: Se tabellen nederst på denne siden.

4.1. Generelt 4.1.1 Bøyning er vist i kursiv etter oppslagsordet, evt. etter uttaleparentesen. Som regel angis bøyning av sammensatte ord bare når den avviker fra den bøyning sisteleddet har som enkeltord, f.eks. brennevin -et, -er kontra vin -en, -er Finner man ikke bøyningen av et sammensatt ord, må man derfor slå opp på sisteleddet. Også ved ord avledet med prefiks (f.eks. mange ord på beog for-) er bøyningsangivelse utelatt. Sammensattte ord har ikke alltid flertallsbøyning, selv om grunnordet har det. Når man skal bøye ord som med hensyn til form avviker fra det normale, kan man føle behov for en bindestrek. Ofte dreier det seg om forkortelser og sammensetninger: cand.mag.-en tête-à-tête-er Dette er sjelden vist ved oppslagsordet.

I initialord skal det være bindestrek mellom ordet og bøyningsendelsen: BH-en, bh-en men: behåen

Ved enkelte problematiske ord oppgis bestemt form flertall, se f.eks. faktum, slide; bøyningsformer fremgår dessuten av eksemplene.

4.2.2 Ord som ikke – eller svært sjelden – brukes i bestemt form, er oppført slik: elsk en bare med genusangivelse, ikke bøyning. Når det står slik: norskI S et eller -en betyr det at ordet bare kan ha -en som etterhengt artikkel: norsken i skolen, mens det f.eks. kan hete både god norsk og godt norsk.

Ord som ikke har genus, er oppført slik: fleng S accessoirer S PL

4.2.3 Ved ord som kan ha både -en og -a i bestemt form entall i moderat bokmål, er bøyningen konsekvent angitt slik: -en eller -a.

Stilarten og ordets bruksområde vil ofte være avgjørende for hvilken form man velger.

I en lang rekke ord som i denne boken står som en-ord, har bokmål valgfritt -a (oftest i samsvar med nynorsk og mange dialekter), f.eks. ved bot, såpe, taske. Også ved slike ord må emne og stil være med og bestemme, likeså hensynet til konsekvens. – Ved ord som kan eller må ha a-bøyning i visse uttrykk, er dette vist med et eksempel inne i artikkelen, f.eks. slå kloen (el. kloa) i under klo -en, la humla suse under humle -n og til krampa tar deg under krampe -n.

4.1.2 Valgfrie bøyningsendelser eller -former står enten med «el./eller» imellom: marmor -en eller -et eller med parentes om bokstaven(e) som kan utelates: baluster -en, -t(e)re 4.2 Substantiver 4.2.1 Ved substantiver angis bestemt form entall og ubestemt form flertall, og bøyningsendelsen legges til oppslagsformen. I ord med sammentrekning, konsonantforenkling eller andre ure-

Oppføring i ordboken

Bestemt form entall

Ubestemt form flertall

Bestemt form flertall

drøm -mmen, -mmer lærer -en, -e sykkel -en, sykler søster -en, -tre tank -en, -er tanke -n, -r åker -en, åkrer

drømmen læreren sykkelen søsteren tanken tanken åkeren

drømmer lærere sykler søstre tanker tanker åkrer

drømmene lærerne syklene søstrene tankene tankene åkrene

XI

4.2.4 De fleste dyrenavn av en-klassen står oppført med flertallsendelsen -er. Enkelte ord, f.eks. makrell, mink, rev, sel, kan også brukes med ubøyd flertall, især ved mengdeangivelse: det ble fanget 1500 sel.

I tilfeller med konsonantforenkling, -fordobling, sammentrekning eller andre vanskeligheter gjelder de samme prinsippene som ved substantiver og verb: trygg trygt langsom -t, -mme fælen -t, -lne De ubøyelige er merket: ADJ UBØY (f.eks. felles, grepa).

En del adverb på -vis kan brukes adjektivisk foran verbalsubstantiver. De er oppført slik:

4.3 Verb 4.3.1 Sterke verb står oppført med formene i preteritum og perfektum partisipp: finne fant, funnet (den, det, de funne) 4.3.2 Svake verb oppføres normalt med preteritumsendelsen, som skal legges til ordets stamme: lytte -et dvs. preteritum og perfektum partisipp lyttet (lytt + -et), kjøre -te dvs. preteritum kjørte (kjør + -te) og perfektum partisipp kjørt, ro -dde dvs. preteritum rodde (ro + -dde) og perfektum partisipp rodd.

I vanskeligere tilfeller gis det fyldigere opplysninger: glemme glemte gjøre gjør, gjorde, gjort vende -dte

gradvis ADV, ADJ

4.4.2 Regelmessig gradbøyning av adjektiver og adverb pen – penere – penest ofte – oftere – oftest er ikke angitt. I tilfeller med konsonantforenkling, -fordobling, sammentrekning eller andre vanskeligheter gjelder de samme prinsipper som ellers: vakker – vakrere – vakrest langsom – langsommere – langsomst Omlydsbøyning (f.eks. større – størst av stor) og uregelmessig bøyning (f.eks. mindre – minst av liten) er alltid oppført.

5. Definisjoner og forklaringer

4.3.3 Verb som har s-form og bare det (f.eks. dages, ferdes, ryktes), står oppført slik: dages dagedes, har dages Også ved andre verb hvor s-bøyning i fortidsformene er vanlig, vises bøyningen – enten i artikkelen eller på alfabetisk plass, se f.eks. minnes, ynkes. Skulle man trenge s-former i fortid av verb som modne, bruke, sy, kan de som regel dannes etter dette mønsteret: modnes, modnedes, har modnes brukes, bruktes, (har bruktes) sys, syddes

5.1 Definisjonen forklarer hva oppslagsordet betyr. Noen få avledede og sammensatte ord står uten definisjon når de ansees som selvforklarende, eller når det er naturlig å søke forklaring under det ordet som kommer umiddelbart foran eller umiddelbart etter.

Bruken av ord som står uten definisjon, er ofte vist med ett eller flere eksempler. Når et slikt eksempel trenger forklaring, står den umiddelbart etter en replikk med dobbelt bunn dvs. dobbelt mening. eller i parentes inne i det: han gjorde ende på (dvs. brukte opp, ødela) alle pengene

4.4 Adjektiver 4.4.1 Adjektivets endelse i intetkjønn entall er alltid oppgitt, men den normale flertallsendelsen (-e tillagt grunnformen) oppføres ikke: stor -t blå -tt, -

5.2 Angivelse av bruksområde, stilpreg e.l. står i bueparentes foran definisjon eller foran eksemXII

pelet/eksemplene. Det kan gjøres ved hjelp av en forklaring, f.eks. når det sies om et substantiv: (med verb som betegner bevegelse) eller ved hjelp av en fag- eller språkbetegnelse, f.eks. (i fysikk), (muntlig), (i musikk).

Stilmarkøren (muntlig) angir at ordet, betydningen eller bruksmåten særlig hører hjemme i muntlig språk. Stilmarkøren (dialektalt) angir at ordet har målførepreg, og at det kan være mindre kjent i deler av landet. Når det gjelder betegnelsen (foreldet), kan det minnes om at mange ord og uttrykk som er gått av bruk i normalspråket, fortsatt kan brukes, men med humoristisk eller komisk virkning. Disse og andre stilmarkører må oppfattes som veiledende; de viser hvordan det synes rimelig å bruke ordene i dagens bokmål/ riksmål. Det er ikke ordbokens hensikt å låse ordene til en plass på stilskalaen.

Samme prinsipp – med angivelse av stilplan – er fulgt ved andre ord som avviker fra normalspråket på en eller annen måte, f.eks. tabuord og nedsettende betegnelser.

6. Eksempler Boken gir rikelig med eksempler på hvordan ordene brukes. Dels har de form av fullstendige setninger, dels omfatter de bare de (få) sentrale ordene i et fast uttrykk e.l. Ved eksempler som er ordtak, faste forbindelser, bevingede ord e.l., sies det sjelden noe om opprinnelse eller opphavsmann, men ved en god del bibeluttrykk henvises det til bibelstedet på vanlig måte. Når ikke annet er sagt, menes bibeloversettelsen av 1930. I nyere bibeloversettelser er en rekke ord og uttrykk forsvunnet, som mange fortsatt forbinder med Bibelen, f.eks.: får, hjord, kjød, gå til sitt kjøpmannskap, finne nåde for ens øyne, samle i lader.

7. Betydninger og betydningsskiller I større artikler er det øverste betydningsnivået halvfete versaler, i mindre artikler benyttes bare halvfete tall. Overførte betydninger står etter dobbel skråstrek, se artikkelnøkkelen foran i boken.

8. Etymologi (ordhistorie) 8.1 Felles for hjemlige og fremmede ord Kortfattede opplysninger om ordenes opprinnelse står til slutt i artiklene etter en E (men foran eventuelle synonymer) .

8.1.1 Ved avledede ord er det oftest enten angitt hvilket ord oppslagsordet er avledet av (dannet til): egge E avledet av egg I eller det er henvist til det prefiks eller suffiks som oppslagsordet er avledet med: fordunste E se for- II psykologi E se -logi I enkelte innlysende tilfeller – som når e-avledningen lugge kommer umiddelbart etter grunnordet lugg – har avledningen ikke egen etymologi.

8.1.2 Ved ord som er sammensatt av to eller flere ord som hver for seg har etymologiske opplysninger, henvises det til disse.

8.1.3 Bruken av ordene av, etter og til i forklaringene følger i hovedsaken dette mønsteret: av ‘sammensatt av’, f.eks. annullere E nylatin; av ad II og en avledning av nullus ingen ‘utviklet av’ f.eks. grill E engelsk, fransk; av latin craticula rist etter ‘oppkalt etter’, f.eks. dahlia E etter den svenske botaniker Andreas Dahl 1751-89 ‘dannet med et ord i det følgende språk som mønster’, f.eks. tilfreds E etter middelnedertysk; eg. ‘(gå over) til fred’ til ‘dannet med det følgende ord som element’ (oftest sammensetningsledd), f.eks. dimbryter E til dim I ‘dannet med utgangspunkt i det følgende ord’, f.eks. brum E til brumme

XIII

kan gi hjelp til å finne andre ord når man ikke helt synes man kan bruke det man har slått opp på. Tall i synonymdelen viser til tilsvarende tall i betydningsdelen.

8.2 Spesielt for hjemlige ord 8.2.1 Ved ord som er belagt i norrønt, er denne formen angitt i vanlig norrøn ortografi: ting II E norrønt þing Når et ord ikke er belagt i norrønt, vises det til beslektede eller tilsvarende ord i norske eller nordiske dialekter eller i andre nordiske eller germanske skriftspåk. En sjelden gang er et ord ført tilbake til en indoeuropeisk eller germansk rot, se f.eks. abbor.

8.3 Spesielt for lånord og fremmedord 8.3.1 Ved ord innlånt i gammelnorsk tid eller tidligere angis først den norrøne formen, så språket som ordet er lånt fra og deretter eventuelt opprinnelsesspråket. I en del tilfeller oppgis også ordets form m.m. i opprinnelsesspråket: kirke E norrønt kirkja, norrønt kirkja, angelsaksisk, gresk adjektiv kyri(a)kon, avledet av kyrios herre, gud Ved senere innlånte ord følges gjerne samme prinsipp. Det legges stort sett mer vekt på å få med betydning enn form i det långivende eller opprinnelige språk: perpleks E latin ‘innviklet’ rasjon E fransk, latin, eg. ‘beregning, fornuft’, jf. resong 8.3.2 Ved en del avledede ord er etymologien for korthets skyld angitt slik: abonnement E fransk avledning; °abonnere abonnent E tysk avledning; °abonnere Dette betyr: «abonnement er en fransk avledning av det ord som i form tilsvarer abonnere, se nærmere under dette ordet; abonnent er en tysk avledning av det ord som i form tilsvarer abonnere, se nærmere under dette ordet».

9. Synonymer En god del ord har i tillegg til selve artikkelen en liste med synonymer til oppslagsordet, som

Det er sjelden man i noe språk finner ord som er synonymer i den forstand at de kan erstatte hverandre fullt ut. Selv om ord kan falle sammen rent betydningsmessig, er det nesten alltid større eller mindre forskjeller i bruksområde og/eller stilvalør; f.eks. står fleis og åsyn blant synonymene til oppslagsordet ansikt, og blant synonymene til kritisere er oppført både pirke på og slakte. Betydningsinndelingen i ordboken er ofte temmelig grov, slik at et synonym under det tilsvarende betydningsnummer i mange tilfeller dekker bare en del av vedkommende avsnitt i artikkelen.

Man må altså være kritisk når man leter etter brukbare ord i synonymrekken, og det er ikke alltid man vil finne noe.

10 Forkortelser brukt i ordklassebetegnelsene i ordboken ADJ adjektiv ADV adverb ART artikkel DEM demonstrativ INTERJ interjeksjon KOMP komparativ KONJ konjunksjon KVANT kvantor PL pluralis (flertall) POSS possessiv PREP preposisjon PRON pronomen REL relativ(-) S substantiv SUBJ subjunksjon UBØY ubøyelig V verb

XIV

A A, aI S a-en, a-er 1 språklyden 2 bokstavtegnet 3 note; tone ∙ A-dur ∙ a-moll; jf. kammertone 4 som symbol, forkortelse A ampere, argent, aqua, (på ur) avance; A4(-format) papirformat på 21 × 29,8 cm // (muntlig, slang) ∙ de er helt A4 dvs. følger det normale (og uspennende) mønsteret / A4studenten; A3(-format) dobbelt A4-format / A5(-format) halvt A4-format; A eller a anno, atom-: a-bombe; a ar, atto 5 (om den eller det første, av og til også om det beste) ∙ klubbens A-lag ∙ takpapp av kvalitet A ∙ beste karakter (i skala fra A til F) ∙ øl i klasse A dvs. med 0,0–0,7 volumprosent alkohol ∙ blodgruppe A (dvs. med en karakteriserende substans kalt A) (til forskjell fra B; jf. AB, null I) ∙ A-moment se moment 2 ∙ A-aksje ∙ A-post ∙ A-språk ∙ oppgang A ∙ har man sagt a, får man si b har man først begynt (eller innlatt seg) på noe, må man fullføre (eller ta konsekvensene av) det ∙ fra a til å fra begynnelse til slutt, fullstendig 6 ∙ A-menneske àII PREP 1 (i omtrentlig tallangivelse) ∙ 90 à 100 stk.

2 ∙ 3 kg à kr 1,20 dvs. til kr 1,20 pr. kg 3 i forbindelsen à la (eg. fransk à la mode de i stil med) ∙ møblementet vårt er noe à la det dere har ∙ biff à la Lindstrøm; se også à discrétion, à jour I, à jour II, à la baisse, à la carte, à la grecque, à la hausse, à part 4 (i idrett) ∙ være à poeng (med en) ha samme poengsum; (i tennis) ∙ à 30 (oftest skrevet a–30) poengstillingen 30 – 30 E fransk; samme ord som ad II, jf. alla III a PREP se a cappella, a due, a konto, a meta, a piacere, a tempo, a prima vista / poco a poco se poco E italiensk, samme ord som à II IV a PREP se a dato, a verbo E latin (a)V INTERJ se ah aVI (muntlig, brukt mellom interjeksjon og meg) ∙ huff a meg! ∙ gid a meg! også sammenskrevet huffameg, gidameg E uviss opprinnelse, muligens ad I a- el. (foran vokal) an- PREFIKS ikke-; u∙ asosial, anorganisk, agnostiker E gresk

A-aksje S aksje som gir innehaveren visse rettigheter som en B-aksje ikke gir ab [a be el. aˋbe]I (muntlig) forkortelse for avbetaling abII PREP 1 (i salgsklausul) fra ∙ ab Antwerpen levert (innlastet) i Antwerpen for selgers regning og videresendt for kjøpers ∙ ab lager, jf. cif, fob 2 fra og med ∙ ab 1. mars E tysk AB betegnelse for blodgruppe som inneholder begge substansene A og B abacist S -en, -er person som kan regne med abakus 1 E se -ist (abacus) se abakus abakus S -en, -er 1 regnebrett brukt i antikken; kuleramme (til regning) 2 øverste kvadratiske del av gresk søylehode E latin abacus, av gresk abaks brett, tavle

abandon S [abangdång] -en (i juridisk språk) reders avståelse av skip og ladning (til forsikringsselskapet når dette har ytet erstatning for totaltap eller til kreditorene for å fri seg fra visse forpliktelser) E fransk, av à bandon til jurisdiksjon abandonere V -te; -ing avstå ved abandon abandonrett S abasi S -en manglende evne til å gå E av a- og en avledning av gresk bainein gå abasi-astasi S -en manglende evne til å gå og stå E 2. ledd gresk ’vakling, manglende likevekt’ abbed S -en, -er forstander for munkekloster E norrønt abbati, ábóti, latin abbas (genitiv abbatis), opprinnelig arameisk abba far (jf. Mark. 14.36)

abbedi S -et, -er kloster ledet av en abbed eller abbedisse E middelnedertysk, middelalderlatinsk avledning; ○abbed abbedisse S -n, -r forstanderinne for nonnekloster E norrønt abbatis, senlatinsk avledning; ○ abbed abbedlig ADJ – E se -lig abbor S -en, -er fisken Perca fluviatilis E 1. ledd av en indoeuropeisk rot *ak spiss, skarp; 2. ledd beslektet med børste; navnet etter de stive ryggfinnene abbreviasjon S -en, -er forkortelse E latin, av ab av, eller ad til, og en avledning av brevis kort abbreviatur S -en, -er ordforkortelse i de eldste trykte bøker; forkortelsestegn i noteskrift abbreviere V -te; -ing forkorte 2 E latin abc S [abese] -en, -er lærebok i staving og lesing // hovedprinsipper, elementære kunnskaper ∙ lære seg politikkens abc ∙ abc for førerprøven E alfabetets tre første bokstaver abc-bok S abc-krigføring S krigføring med atomvåpen, biologiske og kjemiske våpen E 1. ledd forkortelse av engelsk Atomic, Biological and Chemical abc-våpen S abderitt S -en, -er (om greske forhold) enfoldig person; molbo E avledet av bynavnet Abdera abderittisk ADJ - molboaktig E se -isk abdikasjon S -en, -er tronfrasigelse E latinsk verbalsubstantiv; ○abdisere abdisere V -te; -ing frasi seg tronen // (spøkefullt) frasi seg (langvarig og viktig) lederverv; måtte gå av som leder E latin abdicare, av ab fra, og en avledning av dicere si abdomen S -et, -, el. -mina 1 buk; underliv 2 bakkropp hos leddyr og insekt E latin abdominal ADJ -t ∙ buk-; bukhule-

2

abdominalsvangerskap abdominalsvangerskap S -abel brukt i adjektiver lånt fra fransk; (med tilknytning til verb på -ere) ∙ irritabel, spandabel, tolerabel; (i konkurranse med hjemlige dannelser på -bar) ∙ navigabel/ navigerbar, praktikabel/praktiserbar; (uten tilknytning til norske verb) ∙ aimabel, miserabel, portabel, rentabel E fransk -able, latin -abilis eg. ’i stand til (å utføre eller være gjenstand for den handling verbet uttrykker)’ abelsk ADJ - (i uttrykk som) ∙ abelsk integral integral av algebraisk funksjon ∙ abelsk funksjon E avledet av Abel norsk matematiker (1802–29); se -sk aber S -et, - ulempe; ’hake’ ∙ det er et aber ved tomten at den ligger så langt fra vei E tysk ’men’ aberrantI S -en, -er plantetype som er avvikende mht. kromosomstruktur E substantivering av aberrant II aberrantII ADJ - avvikende E latinsk presens partisipp av aberrare avvike aberrasjon S -en, -er 1 stjernes tilsynelatende stedforandring på himmelen som følge av lysets og Jordens bevegelse 2 forskjell mellom en gjenstand og dens avbildning når lysstrålene fra gjenstanden brytes gjennom en linse ∙ sfærisk og kromatisk aberrasjon 3 unormal endring i et kromosom under celledeling E latin ’avvikelse’ abessinier S -en, -e eldre betegnelse for etiopier abessinsk ADJ E se -sk abild S -en, -er (foreldet, i tradisjonelt poetisk språk) epletre E dansk form, se apal abildgrå ADJ (foreldet) gråskimlet abildgård S (foreldet, i tradisjonelt poetisk språk) eplehage abiogenese S -n livs oppståen av uorganisk stoff E av a-, bio- og genese abiotisk ADJ - av uorganisk opprinnelse E av a- og biotisk abitur S -en, -er tysk studenteksamen E tysk, forkortet form av abiturium avledet av senlatin abiturire ville gå bort abiturient S -en, -er abiturkandidat; (om svenske forhold) kandidat som avlegger avgangseksamen abkhaser S -en, -e innbygger av Abkhasia i Georgia abkhasisk ADJ E se -isk ab-kjøp S se ab I ablasjon S -en, -er 1 fjerning (bortsmelting, fordampning, avskalling, erodering) av overflatemateriale 2 amputasjon E senlatin; av ab fra, og latio avledet av ferre bære ablativI S -en, -er grammatikalsk kasus som (særlig) svarer til preposisjonen ’fra’ E latin (casus) ablativus, av ab fra, og en avledning av latum perfektum partisipp av ferre bære ablativII ADJ -t som angår ablasjon ∙ ablative materialer materialer med evne til ablasjon

ablativform S ablativisk ADJ - som angår ablativ I E se -isk ablegøyer S PL apestreker; spillopper ∙ gjøre ablegøyer E muligens sammenblanding av abe- (ape) -løyer og gøy – S ap, apekattstreker, fynter, leven, løyer, puss abnorm ADJ -t unormal på en sykelig måte ∙ ha en abnorm seksualdrift ∙ abnorme tilbøyeligheter E latin; av ab fra, og norma regel – S anormal, monstrøs, patologisk, pervers, unormal, uregelmessig, usunn, vanskapt abnormitet S -en, -er 1 det å være abnorm 2 abnormt fenomen, trekk E avledet av abnorm abolisjon S -en, -er avskaffelse; opphevelse; straffeettergivelse E latinsk verbalsubstantiv til abolere avskaffe abolisjonist S -en, -er forkjemper for avskaffelse av noe (f.eks. dødsstraff, prostitusjon); spesielt om forkjemper for avskaffelsen av slaveriet i USA E se -ist a-bombe S forkortelse for atombombe abonnement S [-mang] -et, -er det å abonnere ∙ tegne abonnement på noe E fransk avledning; ○abonnere abonnementskonsert S abonnementspris S abonnent S -en, -er person som abonnerer ∙ være abonnent på en avis ∙ telefonabonnent ∙ hvis abonnenten (dvs. den oppringte) ikke svarer, legges røret på igjen E tysk avledning; ○abonnere abonnere V -te; -ing bestille, sikre seg noe for regelmessig levering i et visst tidsrom ∙ abonnere på en avis, et tidsskrift ∙ abonnere på en serie konserter ∙ abonnere på telefonen E tysk, fransk; eg. ’begrense’ aborigin S -en, -er urinnvåner E latin; av ab fra, og origo opphav aboriginsk ADJ E se -isk abort S [-å-] -en, -er 1 fødsel, svangerskapsavbrytelse før fosteret er fullbårent eller levedyktig (især om avbrytelse i svangerskapets første 28 uker); misfødsel ∙ ha en abort ∙ naturlig, kunstig, terapeutisk abort ∙ selvbestemt abort kunstig abort som en gravid kvinne ifølge lov av 1978 under visse forutsetninger kan kreve utført innen 12. svangerskapsuke, se også abortus provocatus, abortus spontaneus 2 for tidlig født foster E latinsk avledning av aboriri fødes for tidlig, eg. ’begynne på uheldig vis’ abortere V -te; -ing føde et ikke levedyktig foster E avledet av abort abortivI S -et, -er 1 abortfremkallende middel 2 middel i abortivkur E latin abortivum, jf. abortiv II abortivII ADJ -t 1 som har karakter av abort ∙ en abortiv fødsel ∙ abortive (dvs. abortfremkallende) midler 2 uferdig i utvikling; ufruktbar;

rudimentær; ∙ sykdommen hadde et abortivt forløp dvs. symptomene var usedvanlig lette og kortvarige E latinsk avledning av aboriri, se abort abortivkur S kur for å stanse en sykdom i dens begynnelse abortivmiddel S abortfremkallende middel abortsøkende ADJ ∙ abortsøkende kvinner abortsøker S abortus provocatus S kunstig fremkalt abort E latin, 2. ledd perfektum partisipp av provocare fremkalle (samme ord som provosere) abortus spontaneus S spontan abort; abort som inntrer av seg selv abradere V -te; -ing skrape, slipe bort E latin abrakadabra INTERJ en trylleformular // (substantivert) uforståelig språk; meningsløst snakk ∙ diktet lød som det reneste abrakadabra E latinsk formular, dannet av bokstavene a, b, c (uttalt k) og d; opprinnelig brukt mot feber abrasivI S -et, -er slipemiddel E substantivering av abrasiv II abrasivII ADJ -t slipende; skurende E avledet av latin abrasus perfektum partisipp av abradere abrasjon S -en 1 nedsliting; avskraping 2 havets (brennings og tidevanns) nedbryting av kystene E verbalsubstantiv til abradere abrasjonsflate S abrodd el. abrot S -en, -er malurtplanten Artemisia abrotanum E av gresk abrotos udødelig, guddommelig abrupt ADJ - avbrutt; plutselig; usammenhengende ∙ abrupte setninger E latinsk perfektum partisipp av abrumpere av bryte ABS-bremser S PL blokkeringsfrie bremser E engelsk forkortelse av Antilock Braking System antiblokkerende bremsesystem abscess S -en, -er materieansamling; byll E latinsk perfektum partisipp av abscedere gå bort, avsondres abscisse S -n, -r tall som sammen med et annet tall (ordinat) bestemmer et punkts plass i et koordinatsystem E latin abscissa (linea) avskåret (linje) abscisseakse S den ene av aksene (x-aksen) i et koordinatsystem

(absence) [apsangs] se absens absens S -en kortvarig hukommelsestap eller epileptisk bevissthetstap E fransk absence, latin absentia fravær absent ADJ - fraværende absentasjon S -en, -er rømning; fravær E verbalsubstantiv til absentere absentere V -te; -ing (refleksivt, spøkefullt) fjerne ∙ skal dere to sitte her og holde

3 hverandre i hånden, så absenterer jeg meg E latin absentia se in absentia absentisme S -n 1 forbruk av inntekt annetsteds enn hvor den tjenes (f.eks. ved at det ikke hersker boplikt i forbindelse med jordeiendom) 2 sykefravær som fenomen E se -isme absint S -en 1 (tørket) malurt 2 sterk malurtlikør, forbudt i mange land E fransk, gresk ’malurt’ absolusjon S -en, -er syndsforlatelse ved skriftemål E latinsk verbalsubstantiv til absolvere absolutisme S -n enevelde; despoti E fransk avledning; ○absolutt II absolutist S -en, -er tilhenger av absolutisme E se -ist absolutistisk ADJ E se -isk absoluttI S -et, -er absolutt krav ∙ jeg bøyer meg bare for absolutter; absolutt, entydig begrep ∙ oppfatte ’godt’ og ’ondt’ som absolutter E substantivering av absolutt II absoluttII ADJ - 1 fullstendig (ofte motsatt relativ) ∙ teorien har absolutt gyldighet ∙ absolutt enevelde ∙ absolutt veto ∙ absolutt gehør se gehør 1 ∙ absolutt flertall flertall som består av mer enn halvparten av stemmene (til forskjell fra simpelt flertall, kvalifisert flertall) ∙ absolutt temperatur temperatur målt fra det absolutte nullpunkt (÷273,16 °C) ∙ absolutt fuktighet luftfuktighet uttrykt i gram vanndamp pr. kubikkmeter luft ∙ absolutt musikk ’ren’ musikk (til forskjell fra programmusikk) 2 (som adverb) ubetinget; i høyeste grad ∙ ’Vi bør foreta oss noe!’ ’Absolutt!’ ∙ du skal få lov når du absolutt vil; (brukt (overflødig) forsterkende) ∙ jeg har forsøkt absolutt alle utveier E latinsk perfektum partisipp av absolvere i betydningen ’løsgjøre, gjøre uavhengig av’ – S 1. abstrakt, almengyldig, betingelsesløs, definitiv, endelig, evig, kategorisk, uunngåelig, autokratisk, despotisk, diktatorisk, egenmektig, eneveldig, selvstendig, uavhengig, uinnskrenket 2. aldeles, avgjort, bestemt, diametralt, faktisk, fullendt, fullstendig, fullt og fast, ganske, helt, overhodet, slett (ikke), ubetinget, ugjenkallelig, uten sammenligning, utvilsomt, endelig, for all del, for enhver pris, partout, per fas et nefas, plent, på død og liv, på liv og død, under alle omstendigheter, med vold og makt absoluttere V -te; -ing gjøre absolutt; tillegge absolutt verdi absoluttverdi S absolvere V -te; -ing (mest foreldet) gi absolusjon E latin ’avløse’ absorbent S -en, -er stoff, gjenstand som absorberer (lyd, varme e.l.) ∙ absorbenter og reflektorer E avledet av absorbere absorberbar ADJ -t som kan absorberes ∙ absorberbar gass E se -bar

acetat absorbere V -te; -ing oppsuge, oppta i seg ∙ undertøyet absorberer svetten ∙ en gjenstand absorberer de lys- og varmestråler den ikke reflekterer ∙ et stoff med absorberende evne // ∙ hjemmemarkedet kunne ikke absorbere hele produksjonen ∙ landet kunne ikke absorbere innvandrerne; tilegne seg; forstå; ’fordøye’ ∙ undervisningsstoff så vanskelig at elevene ikke absorberer det E latin absorberingsevne S ∙ porøse stoffers absorberingsevne // ∙ elevenes absorberingsevne absorpsjon S -en absorbering; oppsuging E latinsk verbalsubstantiv til absorbere absorpsjonsevne S absorpsjonsprosess S absorpsjonsspektrum S lysspektrum hvor farger mangler fordi visse bølgelengder av lyset er absorbert absorptiv ADJ -t oppsugende; absorberende E avledet av absorpsjon absorptivitet S -en absorpsjonsevne abstinens S -en avholdenhet (f.eks. fra alkohol og narkotiske stoffer, i visse religioner fra bestemte matsorter) E latinsk avledning av abstinere avholde fra abstinensdag S (i den katolske kirke) dag med forbud mot visse slags mat abstinenssymptom S sykdomstegn når kroppen ikke tilføres tilvennet giftstoff abstinent ADJ - avholdende abstrahere V -te; -ing sammenfatte enkeltfenomener under ett begrep idet man ser bort fra avvikende detaljer ∙ en lovgiver må abstrahere for å forme lovteksten slik at den dekker de forskjellige tilfeller E latin ’fratrekke’ abstraksjon S -en, -er 1 det å abstrahere 2 tanke eller forestilling fremkommet ved at man abstraherer ∙ ’det gode’ og ’det onde’ er abstraksjoner E latinsk verbalsubstantiv til abstrahere abstraksjonsevne S evne til å abstrahere abstraksjonsnivå S ∙ ligge på et høyt abstraksjonsnivå være abstrahert i høy grad abstraktI S -et, -er substantiv som betegner egenskap, tilstand eller handling (f.eks. ’storhet’, ’fred’, ’løping’) til forskjell fra konkret I E avledet av abstrakt II abstraktII ADJ - 1 som er fremkommet ved abstraksjon; uten direkte forbindelse med virkeligheten; allmenn; tenkt (motsatt konkret II) ∙ abstrakte begreper ∙ matematikken er en abstrakt vitenskap ∙ abstrakt kunst nonfigurativ eller gjenstandsløs kunst 2 som betegner en egenskap, tilstand eller handling ∙ substantivet ’maling’ kan ha både konkret og abstrakt betydning ∙ abstrakte substantiver E latinsk perfektum partisipp av abstrahere abstrus ADJ -t dunkel; uforståelig E latinsk perfektum partisipp av abstrudere støte bort, skjule absurd ADJ - 1 meningsløs; fornuftsstridig ∙ en absurd påstand ∙ det er jo absurd!; se også ad absurdum

2 absurdistisk ∙ absurd teater jf. absurdisme E latin ’uharmonisk, urimelig’ – S 1. barokk, besynderlig, fantastisk, forrykt, gal, grotesk, idiotisk, latterlig, paradoksal, selvmotsigende, sinnssvak, ufornuftig, ulogisk, urimelig, vill absurdisme S -n retning i litteratur og drama som fremhever det absurde i tilværelsen E se -isme absurdist S -en, -er representant for absurdismen E se -ist absurdistisk ADJ - som angår absurdismen E se -isk absurditet S -en, -er 1 det å være absurd 2 absurd tanke, påstand e.l.; meningsløshet E fransk, latinsk avledning; ○absurd AB0-systemet [abenull-] det viktigste systemet for å angi blodgruppe abyssal ADJ -t som angår store havdyp E avledet av gresk abyssos bunnløs a/c forkortelse for a conto, a konto AC forkortelse for Appellation Contrôlée acajou [akasjo] se cashew-nøtt a cappella ADV (om ensemblesang) uten instrumentalledsagelse ∙ synge a cappella E italiensk, av a III og capella, se kapell; eg. ’i kirkestil’ acappellasang S accent se også aksent accent aigu S [aksang(t)egy] en akutt aksent (tegnet ´) E fransk accent circonflexe S [aksang sirkångfleks] en tegnet ^; se cirkumfleks E fransk accent grave S [aksanggrav] en gravis (tegnet `) E fransk accessoirer S PL [aksesåarer] (jf. aksessorium) tilbehør til klær (f.eks. paraply, veske, smykke som passer til en kåpe eller kjole) E fransk, til latin accedere komme til accolade S [akålad(e)] -n, -r 1 omfavnelse ved ridderslag 2 krøllparentes, især klammer som forbinder linjesystemer E fransk, italiensk; ○accolere

accolere V -te; -ing forbinde med accolade 2 E fransk, latin accollare, av ad II og collum hals accouchement S [akusjemang] -et, -er barselskvinnes forløsning; fødselshjelp E fransk avledning; ○accouchere accouchere V -te; -ing forløse E fransk, av à II og coucher legge i seng accoucheur S [-ør] -en, -er fødselshjelper E fransk avledning; ○accouchere acet- eddiksyre E av latin acetum eddik acetat S -et, -er 1 salt eller ester av eddiksyre 2 kunstfiber fremstilt ved acetylering av cellulose

a

4

acetometer acetometer S -et, -tre eddiksyremåler aceton S -et fargeløs væske bl.a. brukt til løsningsmiddel acetyl S -et eddiksyrens syreradikal E av latin acetum eddik, og gresk hyle tre, stoff acetylén S -et brennbar hydrokarbongass acetylere V -te; -ing innføre acetyl i acetylsalisylsyre S kjemisk forbindelse av eddiksyre og salisylsyre, brukt som bl.a. smertestillende og febernedsettende middel acid S -et, -er syre E av acidum acidimeter S -et, -tre syremåler E se -meter aciditet S -en, -er 1 stoffs virkning som syre (jf. alkalitet, basisitet) 2 surhetsgrad (jf. pH-verdi) acidose S -n tilstand av øket syreinnhold i blodet; syreforgiftning E se -ose acidum S syre E latinsk substantivering av acidus syrlig, avledet av acer skarp, bitende à condition [akåndis-jång] (i salgsklausul) med forbehold om tilbakelevering E fransk ’på betingelse’ (a conto) se a konto acquit S [aki] -en 1 kvittering for mottatt beløp ∙ pour acquit (under veksel) kvittert, betalt 2 (i biljard) det å legge kulen ut for motspilleren ∙ legge acquit E fransk, til acquitter kvittere acre S [eiker] -n, -s britisk/amerikansk flatemål (= 4840 kvadratyards, 4,0469 dekar) E engelsk, samme ord som åker act. se cand.

Acta el. Acta apostolorum Apostlenes gjerninger E latin actinium S -et radioaktivt grunnstoff (metall), kjemisk symbol Ac E til gresk aktis stråle actinoid S -et, -er actinium og 14 beslektede grunnstoffer action S [æksjen] en utvendig (mer eller mindre spennende og brutal) handling i film e.l.

E engelsk, samme ord som aksjon actionfilm S ADI el. a.D. forkortelse for Anno Domini, ; se anno ADII forkortelse for art director adI PREP, ADV A (som preposisjon, i faste uttrykk) 1 (med grunnbetydning ’langsmed’) ∙ vi har hørt det ad omveier ∙ opp ad vegger og ned ad stolper se stolpe I 2 (med grunnbetydning ’til’) ∙ kimse ad se kimse; (litterært) ∙ det går ad helvete til ∙ (foreldet) ad åre se år 1 3 (i andre uttrykk) ∙ én ad (vanligere: om, av) gangen ∙ opp ad (el. av) dage se dag I B (som adverb, i faste uttrykk) ∙ følges, skille, splitte ad ∙ hvordan skal jeg bære meg ad?; (i sammensetninger) ∙ fremad, innad o.fl.

E norrønt at; opprinnelig samme ord som ad II adII PREP 1 (særlig i overskrifter på saksdokumenter) ∙ ad punkt 1 vedrørende, til utdypning, forklaring av punkt 1

2 (i latinsk uttrykk) ∙ constituens ad 100 resten er constituens; se ad absurdum, ad acta, ad hoc, ad infinitum, ad libitum, ad nauseam (usque), ad notam, ad referendum, ad undas E latin ’til, henimot’, jf. ad I A/D se A/D-omformer ad absurdum in absurdum ∙ redusere noe ad absurdum E latin, jf. absurd ad acta ∙ saken er lagt ad acta dvs. er henlagt som foreløpig avsluttet E latin, eg. ’til dokumentene’; jf. akt I adagioI S [adadsj(i)o] -en, -er sats eller stykke som skal spilles adagio; adagiosats ∙ adagioen fra Måneskinnssonaten adagioII S -et, -er mindre parti som spilles adagio; adagiotempo ∙ dirigentens adagio er litt for langsomt E substantivering av adagio III adagioIII ADV (musikkuttrykk) langsomt E italiensk, av ad til, og agio ro adalhending S -en, -er (i norrrøn skaldediktning) helrim i én og samme verselinje E norrønt aðalhending adam S en ∙ de trodde han hadde sluttet med sine utskeielser, men den gamle adam (dvs. de gamle uheldige tilbøyelighetene) var ennå levende i ham ∙ bade i adams drakt (el. adamsdrakt) dvs. naken ∙ Adam i paradis se paradis 1 E etter Bibelens Adam adamsbarn S menneskebarn; mennesker adamsdrakt S se adam adamseple S forreste del av strupehodet E etter tysk, middelalderlatin pomum adami adaptasjon S el. adapsjon -en, -er tilpasning ∙ øyets mørkeadaptasjon E latinsk verbalsubstantiv; ○adaptere adapter S -en, -e 1 en som tilrettelegger f.eks. roman som filmmanuskript 2 tilleggsutstyr som muliggjør ny anvendelse av apparat; tilpasningsstykke adaptere V -te; -ing tilpasse E latin adaptiv ADJ -t tilpassende E avledet av adaptere a dato (handelsuttrykk) fra dags dato E latin ADB forkortelse for automatisk databehandling eller administrativ databehandling ADB-avdeling S addend S -en, -er tall som skal adderes E latin addendus (numerus); form av addere addenda S PL tilføyelser ∙ addenda et corrigenda tilføyelser og rettelser E latinsk flertall av addendum det som skal legges til addere V -te; -ing legge sammen (motsatt subtrahere) E latin; av ad II og dare gi addisjon S -en, -er sammenlegging av tallstørrelser E latinsk verbalsubstantiv; ○addere addisjonsstykke S addisjonstegn S tegnet + additivI S -et, -er stoff som tilsettes for å fremkalle en bestemt virkning E substantivering av additiv II additivII ADJ -t 1 som fremkommer ved addisjon

2 som kan eller skal legges til E senlatinsk avledning; ○addere adekvans S -en (i juridisk språk) påregnelighet; en viss årsakssammenheng (jf. adekvat 2) E avledet av latin adaequare svare til, gjøre svarende til adekvat ADJ - 1 fullgod (i en viss sammenheng); dekkende ∙ en adekvat definisjon ∙ det adekvate uttrykk for en tanke, et begrep ∙ uttrykke seg adekvat ∙ søkere med adekvat praksis 2 (i juridisk språk) sannsynlig; påregnelig ∙ adekvate følger av en handling E latinsk perfektum partisipp av adaequare adel S -en 1 (især om eldre forhold, om utenlandske forhold) (personer av) den høye samfunnsklasse som hadde visse arvelige privilegier ∙ adelen, geistligheten, borgerskapet og bøndene ∙ være av adel // (muntlig, som 2. sammensetningsledd) privilegert, velstilt gruppe ∙ oljeadel, strandadel o.fl.

2 adelsverdighet ∙ adel forplikter (etter fransk noblesse oblige) 3 edelhet ∙ sinnets adel E tysk; eg. ’(fornem) slekt’; beslektet med norrønt aðal egenskap, og med odel adelig ADJ - som angår, er av adel ∙ adelige privilegier ∙ adelige personer ∙ prinsen giftet seg adelig (til forskjell fra borgerlig) E tysk avledning av adel adelsbrev S dokument som gir adelig tittel og adelige rettigheter adelsdame S adelskalender S årbok over medlemmene av et lands adel // (muntlig) fortegnelse over de beste i en idrettsgren ∙ skøytesportens adelskalender adelskap S -et adelig verdighet ∙ adelskap forplikter E se -skap adelsmann S adelsmerke S tegn på menneskelig edelhet; ’kvalitetsmerke’ ∙ tålmodighet har alltid vært hans adelsmerke adelsstand S ∙ bli opphøyet i adelsstanden adenoid ADJ - kjertelaktig ∙ adenoide vegetasjoner svulster i nesesvelgrommet, polypper E gresk avledning av aden kjertel adenom S -et, -er godartet kjertelsvulst E se -om adenomatøs ADJ -t adept S -en, -er person som foregir å være innviet i hemmelige kunster og vitenskaper; alkymist // (oftest spøkefullt) allvitende person; (selvbestaltet) ekspert E latin adeptus som har oppnådd adferd S -en måte å oppføre seg på, handle på ∙ studere barns adferd ∙ det er noe frastøtende ved hans adferd; (i vitenskapelig språk) organismens organiserte aktivitet i videste forstand, sett i forhold til omgivelsene ∙ verbal adferd ∙ politisk adferd E norrønt atferð fremgangsmåte, foretagende – S ferd, forhold, fremferd, fremgangsmåte, handlemåte, handlingsmønster, holdning, maner, oppførsel, opptreden, skikk, vandel, vane, vesen, væremåte adferdsavvik S el. adferdsavvikelse

5 adferdsforstyrrelse S (nervøs) lidelse som ytrer seg i unormal, uakseptabel adferd adferdsmønster S 1 sammenhørende handlinger eller reaksjoner 2 karakteristisk adferd ∙ følge det vanlige adferdsmønster adferdspsykologi S psykologisk retning som går ut på å slutte seg til et menneskes sjeleliv ut fra dets adferd; behaviorisme adferdsterapi S psykoterapi som bygger på adferdspsykologi adferdsvanske, adferdsvanskelighet S (i flertall, jf. adferdsforstyrrelse) ∙ personer med adferdsvansker adferdsvitenskap S vitenskap som utforsker menneskets adferd ∙ psykologi og sosiologi er adferdsvitenskaper E etter engelsk adgang S -en 1 vei som fører til et sted ∙ adgangen var sperret 2 tillatelse, mulighet, anledning (til å komme inn et sted, gjøre bruk av noe e.l., jf. tilgang): ∙ medlemmer har gratis adgang ∙ adgang forbudt for uvedkommende ∙ værelse med adgang (til) kjøkken ∙ få adgang til hemmelige dokumenter ∙ det er adgang til å oppta lån E av ad I og foreldet verb gange gå – S 1. admisjon, aksess, adkomst, dør, entré, inngang, innpass, passasje, port, tilgang adgangsbegrensning S adgangsberettiget ADJ -ede adgangsbillett S adgangskort S adgangstegn S ADHD psykisk lidelse hos barn og unge som ytrer seg i bl.a. impulsivitet, overaktivitet og distraksjon (tidligere kalt MBD) E forkortelse for Attention Deficit/ Hyperactivity Disorder adherens S -en vedheng; sammenvoksning adherere V -te; -ing henge ved E latin adhesiv ADJ -t vedhengende adhesjon S -en vedhengning mellom to legemer (flater) som skyldes tiltrekning mellom molekylene; glidende friksjon mellom lokomotivets drivhjul og skinnen E latinsk verbalsubstantiv; ○adherere adhesjonskraft S ad hoc [-håkk] som gjelder bare ett (’dette’) eller noen få tilfeller ∙ en hypotese, regel ad hoc E latin ’til dette’, jf. ad II adhocdefinisjon S definisjon som gjelder bare ett eller noen få tilfeller adhockomité S komité nedsatt for en enkelt saks skyld ad hominem se argument adiabatisk ADJ - (om tilstandsforandring i gass) som skjer uten varmetilførsel eller -avgang ∙ adiabatisk ekspansjon, kompresjon E etter gresk adiabatos ugjennomtrengelig; se -isk adiaforon S -et, -fora (i religiøst språk) handling, forhold, ting som hverken er moralsk god eller moralsk forkastelig (hverken tillatt eller forbudt av Gud) E av gresk adiaphoros likegyldig adiaterman ADJ -t ugjennomtrengelig for varmestråling E av gresk a-, dia- og therme varme

admiral adiatermi S -en lysstråling uten at varmestråler slipper igjennom ad infinitum i det uendelige E latin ad interim inntil videre; midlertidig E latin adipositas S en (i medisin) fedme; fettsyke E avledet av latin adeps (genitiv adipis) fett, fedme à discrétion [adiskres-jång] etter behag E fransk adjektivI S -et, -er ord som oftest betegner en egenskap ved et substantiv ∙ ’stor’, ’pen’ og ’grønn’ er adjektiver E latin (nomen) adjectivum (navn) som legges til adjektivII ADJ -t ∙ adjektive fargestoffer beisefargestoffer E engelsk adjektival S -et, -er adjektivisk setningsledd adjektivere V -te; -ing gjøre til adjektiv ∙ i forbindelsen ’herre sportsur’ er ’herre’ adjektivert E avledet av adjektiv I adjektivisk ADJ - ∙ ordet står adjektivisk dvs. som et adjektiv, til et substantiv ∙ et ord med adjektivisk bøyning E se -isk adjunkt S -en, -er lærer (især i den videregående skole) med cand. mag.eksamen eller tilsvarende samt pedagogisk eksamen E latinsk perfektum partisipp av adjungere knytte til adjunkteksamen S eldre betegnelse for cand. mag.-eksamen adjunktstipendium S eldre betegnelse for universitets- eller høyskolestipend adjustasje S -en, -er avdeling i valseverk o.l., hvor produktene blir justert og klargjort E fransk adjustasjeavdeling S adjutant S -en, -er offiser som tjenestegjør som medhjelper for høyere offiser eller for fyrstelig person E fransk, latinsk presens partisipp av adjutare hjelpe adjutantstab S ∙ H. M. Kongens adjutantstab adjutantur S -en, -er avdeling ved høyere stab hvor det bl.a. behandles organisasjonsog personellspørsmål adjuvans S -et, -vantia tilsetningsstoff (i legemiddel); hjelpestoff E avledet av latin adjuvare hjelpe adjøI S -et, -er; ∙ et vemodig adjø E substantivering av adjø II adjøII INTERJ (sagt ved avskjed) ∙ adjø! ∙ adjø med deg! ∙ adjø så lenge! ∙ si adjø til en E fransk, eg. à Dieu til Gud, dvs. Gud være med deg adjøss INTERJ (folkelig) adjø II (især som kontant, uvennlig utrop) adkomst S -en, -er 1 (mest i juridisk språk) grunnlag for erverv av rettighet ∙ (u)holdbar, (u)rettmessig adkomst til noe; berettiget krav ∙ godtgjøre sin adkomst til noe 2 vei e.l. som fører frem til noe ∙ tomten har lett adkomst fra riksvei E av ad I og en avledning av komme etter ord som ankomst

adkomstdokument S ∙ adkomstdokumentene til en leilighet (jf. adkomst 1) adkomstvei S adle V -et; -ing gi adelig verdighet ∙ i England blir enkelte fortjente personer adlet // gjøre edlere ∙ arbeidet adler mannen (e. tittelen på en svensk roman 1859) E tysk avledning av adel – S gi ridderslaget, nobilitere, slå til ridder // forhøye, heve, opphøye adledd S (i grammatikk) det eller de ord som kommer i tillegg til kjernen i en frase ad libitum (forkortelse ad lib.) etter behag E latin, av ad II og perfektum partisipp av libet det behager ADL-trening S trening av funksjonshemmede i dagliglivets gjøremål E 1. ledd forkortelse for engelsk Activities of Daily Living adlyde V gjøre som et påbud eller en person forlanger; lystre ∙ adlyde loven ∙ adlyde sine overordnede ∙ han adlød ikke ordre – S danse etter (ens) pipe, etterkomme, etterleve, følge, føye, holde, holde seg etterrettelig, høre (etter, på), iaktta, la seg lede av, lyde, oppfylle, overholde, parere, respektere, rette seg etter, ta seg ad notam, underkaste seg, underordne seg administrasjon S -en, -er 1 ledelse; styre; forvaltning ∙ administrasjonen av en bedrift, en institusjon, et foretagende ∙ firmaet ble satt under administrasjon dvs. under et spesielt styre for å få undersøkt den økonomiske stilling 2 embetsverk; forvaltende myndighet; avdeling som administrerer ∙ være ansatt i administrasjonen (jf. sentraladministrasjon) ∙ (om amerikanske forhold) Bush-administrasjonen E latinsk verbalsubstantiv ○administrere administrasjonsbygning S (til forskjell fra driftsbygning) administrasjonsdepartement S (om norske forhold) ∙ Forbruker- og administrasjonsdepartementet administrasjonsoffiser S administrasjonsordning S administrasjonssjef S administrativ ADJ -t som angår administrasjon ∙ ha gode administrative egenskaper ∙ de administrative forhold ved bedriften ∙ administrativ databehandling (forkortelse ADB) databehandling i kontorog administrasjonssektoren E latin; ○administrere administrator S -en, -er leder av administrasjon; utøver av administrativ virksomhet ∙ en dyktig administrator ∙ rettens administrator lederen av rettsforhandlingene E latinsk avledning; ○administrere administrere V -te; -ing lede; styre ∙ administrere en bedrift, et foretagende ∙ firmaets administrerende direktør E latin; av ad II og minister hjelper – S bestyre, forvalte, greie, ha ledelsen av, ordne, organisere admirabel ADJ -t, -ble beundringsverdig E fransk, latin admiral S -en, -er 1 offiser av høyeste grad i Sjøforsvaret (jf. viseadmiral, kontreadmiral)

a

6

admiralflagg 2 sommerfuglen Vanessa atalanta E fransk, arabisk amir al bahr befalingsmann på havet admiralflagg S admiralinne S -n, -r (om eldre forhold) admirals hustru E se -inne admiralitet S -et, -er (om utenlandske forhold) øverste marineledelse; marineministerium E avledet av admiral admiralskip S admiralstab S admissus S karakteren ’godkjent, bestått’ ved visse akademiske prøver E latinsk perfektum partisipp; ○admittere admittans S -en elektrisk ledningsevne E latinsk avledning; ○ admittere admittere V -te; -ing gi adgang; oppta E latin ’sende til, gi adgang’ ad nauseam, ad nauseam usque inntil vemmelse E latin; av ad II, nausea sjøsyke, og usque til gagns ad notam ∙ ta (seg) noe ad notam dvs. til etterretning, rette seg etter, legge merke til E latin; av ad II og nota adolescens S [-sens] -en ungdomsalder; pubertetstid E latinsk avledning av adolescere vokse opp A/D-omformer S instrument som omformer analogt signal til digitalt adonis S -en, -er 1 vakker og velskapt ung mann ∙ han er ikke nettopp noen adonis 2 plante i slekten Adonis i soleiefamilien E navn på en gud i gresk mytologi, elsket av Afrodite adopsjon S -en, -er det å adoptere 1 E latinsk verbalsubstantiv; ○adoptere adopsjonsby S vennskapsby adopsjonskontor S adopsjonstillatelse S adoptant S -en, -er person som adopterer E latinsk presens partisipp; ○adoptere adoptat S -en, -er adoptert barn; fosterbarn E latinsk perfektum partisipp; ○adoptere adoptere V -te; -ing 1 ta til seg en person som sitt eget barn // ∙ skoleklassen adopterte et skip dvs. innledet korrespondanse og annen vennskapelig forbindelse med mannskapet ∙ adoptere (dvs. anta, godkjenne) et forslag ∙ systemet er adoptert fra England dvs. innført etter engelsk mønster 2 sende til adoptering ∙ adoptere bort sitt barn E latin; av ad II og optare velge adoptivbarn S adoptert barn E 1. ledd latinsk avledning; ○adoptere adoptivbevilling S adoptivforelder S adorabel ADJ -t, -ble tilbedelsesverdig E latinsk avledning; ○adorere adorant S -en, -er (i antikk kunst) tilbedende figur adorasjon S -en, -er tilbedelse av guddom E latinsk verbalsubstantiv; ○ adorere adorator S -en, -er [-torer] tilbeder

adorere V -te; -ing tilbe; dyrke E latin; av ad II og orare be ad referendum (i diplomatiet) uttrykk for at en diplomatisk representant må innhente sin regjerings uttalelse i en sak før han tar standpunkt E av ad II og referendum adrenalin S -et hormon som dannes i binyremargen og som bl.a. bevirker sammentrekning av blodårer og derved heving av blodtrykket // (muntlig) ∙ adrenalinet steg man ble opphisset E av latin ad til, og renes nyrer adrenalinkick S (brå og kraftig) fysisk eller psykisk påvirkning som øker produksjonen av adrenalin E 2. ledd kick II 1 adressant S -en, -er avsender E fransk avledning; ○adressere adressat S -en, -er den som noe er adressert til, avsendt til E tysk avledning; ○adressere adresse S -n, -r 1 bostedsangivelse; bosted ∙ det stod navn og adresse utenpå pakken ∙ jeg kjenner ikke hans nye adresse ∙ være uten adresse // ∙ bemerkningen hadde tydelig adresse til meg dvs. var beregnet på meg ∙ kritikken har feil adresse; (i fotball o.l.) ∙ avleveringene manglet adresse; identifiserende tegn i datamaskin 2 skriftlig henvendelse med krav, protest eller lykkønskning ∙ Kongen ble overrakt en adresse fra Stortinget E fransk avledning, ○adressere adressebok S fortegnelse over beboerne i et område ∙ adresseboken for Oslo og Bærum adresseforandring S ∙ melde adresseforandring adressekalender S adressebok adressekontor S opplysningsbyrå adressekort S følgebrev ved postsending adresseløs ADJ ∙ adresseløse (post)forsendelser især om slike som leveres til f.eks. alle husstander, alle kontorer adressemegler S firma som tilbyr lister over kunde- og konsumentadresser adressere V -te; -ing 1 forsyne med adresse ∙ adressere post ∙ brevet var adressert til meg // ∙ bemerkningen var adressert til meg (jf. adresse 1) 2 (etter engelsk) ∙ adressere golfballen forberede slaget ved å innta slagstilling og prøve køllesvinget E fransk, senlatin; av ad II og en avledning av directum perfektum partisipp av dirigere adresseringsmaskin S maskin til å påføre postforsendelser adresser adrett ADJ - (mest foreldet) behendig; flink; rask ∙ være adrett i sine bevegelser E tysk, fransk ’dyktig’; eg. à droite til høyre adskille V; -else skille (fra hverandre) ∙ ha bad og WC adskilt ∙ leve adskilt; (refleksivt) ∙ forholdene i utlandet adskiller seg ikke meget fra forholdene hjemme; (som verbalsubstantiv) ∙ adskillelsen fra Danmark i 1814 ∙ de møttes etter lang adskillelse adskillelig ADJ - som kan adskilles (jf. uadskillelig) E se -lig

adskillig ADJ - temmelig mye ∙ det var adskillig uro under foredraget ∙ vi har adskillig å utsette på ham; (foran komparativ) ∙ adskillig bedre enn forrige gang; (i flertall) temmelig mange ∙ adskillige ganger E avledet av adskille; eg. ’som kan adskilles’ adsorbent S -en, -er stoff som adsorberer E avledet av adsorbere adsorbere V -te; -ing (særlig om porøse stoffer) oppta i sin overflate E av ad II og sorbere suge adsorberingsevne S adsorpsjon S -en E verbalsubstantiv til adsorbere adsorpsjonsevne S adsplitte V; -else (litterært) splitte ad; drive fra hverandre adspre el. adsprede V -dte; -delse (se også adspredelse, adspredt) underholde; muntre en så han glemmer sin kjedsomhet ∙ finn på noe som kan adspre ham! ∙ samtalen hadde en adspredende virkning E betydning etter tysk zerstreuen, fransk distraire adspredelse S -n, -r noe man kan forlyste seg, fordrive tiden med ∙ dans og kinobesøk var de eneste adspredelsene i bygda ∙ søke adspredelse i (el. ved) reiser – S forlystelse, fornøyelse, fritidsbeskjeftigelse, moro, morskap, muntrasjon, plasér, skjemt, tidsfordriv, tidkort, tidtrøyte, underholdning adspredt ADJ åndsfraværende; distré E perfektum partisipp av adspre adspredthet S -en E se -het adstadig ADJ - rolig og sindig ∙ gå med adstadige skritt ∙ en adstadig eldre herre E eg. ’bofast, som er på stedet’; av norrøn preposisjon á på, og stadig adstriksjon S -en, -er sammentrekning E verbalsubstantiv til adstringere adstringens S -en, -er el. -entia sammentrekkende, snerpende legemiddel, især brukt til blodstilling E avledet av adstringere adstringere V -te; -ing trekke sammen, snerpe ∙ adstringerende middel E latin adstringere; av ad II og stringere jf. stringendo, stringent a due (musikkuttrykk) for to ∙ a due corde på to strenger ∙ a due voci [våtsji] for to stemmer ∙ a due mani for to hender E italiensk, jf. a III adult ADJ - voksen, myndig E latin, av adolescere vokse adulter S -en, -e ekteskapsbryter E latin; jf. adulterere adulterasjon S -en, -er (mynt)forfalskning adulterere V -te; -ing forfalske; begå ekteskapsbrudd E latin; av ad II og alterare forandre, jf. alterere adulterium S -iet, -ier ekteskapsbrudd E latin ad undas (muntlig) ∙ gå ad undas gå til grunne, ’gå i vasken’ E latin ’til bølgene’, jf. ad II – S den veien høna sparker, nedad bakke, nedenom og hjem, nord og ned, pokker i vold, til helvete

7 A-dur S toneart med a som grunntone og med kryss for f, c og g A-dur-skala S adusere V -te; -ing 1 (i malerkunst) la farger flyte over i hverandre; gjøre omriss mykere 2 gjøre støpejern seigere ved langvarig gløding E fransk ’forsøte, formilde’ adusergods S adusert støpejern advare V -te gjøre oppmerksom på uheldige følger ∙ advare en mot noe ∙ hermed er du advart ∙ et advarende eksempel ∙ det hevet seg advarende røster ∙ løfte en advarende pekefinger E 2. ledd vare III – S formane, minne, påminne, varsko, varsle advarsel S -en, -sler advarende ord; noe som advarer ∙ få en kraftig advarsel ∙ politiet lot ham slippe med en advarsel ∙ tjene til skrekk og advarsel E verbalsubstantiv til advare – S admonisjon, alvorsord, eksempel, formaning, lærdom, memento (mori), mene tekel, påminnelse, skremmeskudd, skriften på veggen, skudd for baugen, tilrettevisning, trussel, varsko advent S en de nærmeste fire uker før jul (dvs. kirkeårets første fire uker) ∙ første søndag i advent E latin ’ankomst’ (dvs. Kristi komme) av ad II og venire komme adventist S -en, -er tilhenger av kirkesamfunn som tror på Jesu nære gjenkomst E se -ist adventistisk ADJ E se -isk adventiv ADJ -t (i botanikk, i zoologi) som finnes eller bryter frem der det vanligvis ikke finnes (f.eks. planteskudd som vokser frem av rot) E latinsk avledning av advenire ankomme adventivplante S innført og forvillet plante adventivrot S birot adventivskudd S rotskudd adventskalender S billedkalender for barn til bruk i tiden fra 1. desember til julaften adventsstake S lysestake for fire lys, ett for hver adventssøndag adventssøndag S adventstid S adverb S -et, -(er) ord som gjerne uttrykker steds-, tids-, måtesforhold e.l. og som oftest er underordnet et verb eller et adjektiv ∙ i forbindelsene ’reise hjem’ og ’en mektig populær filmstjerne’ er ’hjem’ og ’mektig’ adverb E latin; av ad II og verbum ord adverbialI S -et, -er adverbialt setningsledd adverbialII -t, adverbiell ADJ -elt ∙ adverbial bisetning bisetning med funksjon som et adverb ∙ adverbial bruk av et adjektiv, en preposisjon E avledet av adverb (advers) se avers adversativ ADJ -t motsettende; motsetnings∙ ’men’ er en adversativ konjunksjon E avledet av latin adversus motsatt advis S -en, -er meddelelse, varsel til kunde (om f.eks. vareforsendelse, agentbesøk, vekselutstedelse) E fransk a(d)vis avledet av aviser se til, underrette; jf. avis

afatisk advisere V -te; -ing underrette; bekjentgjøre; sende advis om ∙ advisert sjekk sjekk som utstederen melder fra til den påtrukne bank om at han har trukket ∙ statsministerens tale adviserte (dvs. bar bud om) at innstramningstiltak ville komme E fransk, se advis advokat S -en, -er jurist som ervervsmessig yter juridisk bistand ∙ rådføre seg med sin advokat ∙ advokat med møterett for Høyesterett; (etter latin advocatus diaboli) ∙ djevelens advokat den som under skinnprosessen forut for kanonisering anfører alt som taler imot vedkommende (til forskjell fra advocatus Dei Guds advokat), i overført betydning: forsvarer av en dårlig sak // (ivrig) forsvarer, talsmann ∙ det nordiske samarbeids advokater E latinsk perfektum partisipp av advocare tilkalle advokatbevilling S advokatfirma S advokatfullmektig S advokathjelp S advokatorisk ADJ - ∙ forsvare en sak med advokatorisk glød dvs. som en ivrig advokat ∙ advokatoriske (dvs. spissfindige, ensidige) argumenter E etter nylatin advocatorius; se -isk 2 advokatur S -en prøve som advokat må avlegge for å kunne føre saker for Høyesterett (jf. høyesterettsadvokat) ∙ ta advokaturen // forsvar, ivring (for) E avledet av advokat advokere V -te; -ing være talsmann for; forfekte ∙ han advokerer enkelte sære meninger E etter svensk advocera og engelsk advocate a-endelse S endelse som består av en a; jf. a-form aero- PREFIKS luft E av gresk aer luft aerob ADJ -t oksygenkrevende; oksygenforbrukende ∙ aerobe organismer ∙ aerobt liv ∙ aerobe prosesser dvs. hvor energi frigjøres ved oksygenforbruk ∙ kroppens aerobe kapasitet dvs. evne til å oppta oksygen E av aero- og gresk bios liv aerobic S [eråbbik] -en form for kondisjonsgymnastikk utført til musikk E engelsk aerobics jf. aerob; øvelsene tar sikte på å øke kroppens aerobe kapasitet aerobiologi S læren om luftens dyre- og planteliv aerobiologisk ADJ aerobiont S -en, -er aerob organisme aerodrom S -en, -er flyplass E 2. ledd av gresk dromos løp aerodynamikk S læren om luftens bevegelse og krefter i forbindelse med et legeme som beveger seg gjennom den aerodynamisk ADJ ∙ en flykropp har aerodynamisk form dvs. slik form at luftmotstanden blir minst mulig; strømlinjeform; ∙ hoppe i aerodynamisk stil dvs. med skiene omtrent horisontale og med sterkt foroverhellende kropp

aerofob ADJ -t aerofobisk aerofobi S -en luftangst aerofobisk ADJ - som angår, er preget av aerofobi aerofon S -en, -er musikkinstrument hvor lyden frembringes av en luftstrøm ∙ blåseinstrumentene hører til aerofonene E se fonaerogel S en gjennomsiktig, ekstremt lett og varmeisolerende materiale av polymerisert silisiumdioksid E om 2. ledd se gel aerograf S -en, -er 1 person som beskjeftiger seg med aerografi 2 sprøytepistol til maling E se -graf aerografi S -en luftbeskrivelse E se -grafi aerografisk ADJ aerogram S -mmet, -mmer luftpostbrev på svært tynt papir som brettes til en konvolutt E se -gram aeroklubb S flyklubb aerolitt S -en, -er 1 meteorstein 2 navn på et sprengstoff E 2. ledd gresk lithos stein aerolog S -en, -er E se -log aerologi S -en luftlære (som gren av meteorologi) E se -logi aerologisk ADJ aeronaut S -en luftskipper; ballongfører E 2. ledd av gresk nautes skipper aeronautikk S -en 1 flyvitenskap; flylære 2 (foreldet) luftfart aeronautisk ADJ E se -isk aeroplan S -et, -er eldre betegnelse for fly E 2. ledd plan II aerosol S -en, -er gass med svevende eller flytende småpartikler E 2. ledd forkortelse av latin solutio (opp)løsning aerosolbeholder S beholder som samtidig fungerer som forstøvningsapparat hvor trykket fremkalles av kondensert gass; sprayboks

aerosolboks S afar S -en, -er medlem av hamittisk folk i Øst-Afrika afasi S -en, -er tap av taleevnen pga. skade i visse hjerneregioner ∙ motorisk afasi manglende evne til å uttrykke tanker i ord ∙ sensorisk afasi manglende evne til å forstå tale, orddøvhet E gresk ’målløshet’; av a- og en avledning av fanai si, tale afatiker S -en, -e person som lider av afasi afatisk ADJ - som lider av eller skyldes afasi E se -isk

a

8

afebril afebril ADJ -t feberfri E av a- og febril A5 se A I 4 affabel ADJ -t, -ble (litterært) meget imøtekommende (i det ytre); nedlatende vennlig E fransk affabilitet S -en affeksjon S -en, -er 1 (fagspråk) sykelig tilstand; innvirkning på et organ med forandring i dets tilstand 2 (mest som 1. sammensetningsledd, jf. neste ord) hengivenhet; pietetsfølelse E latinsk avledning; ○affisere affeksjonsverdi S den verdi en gjenstand har for en pga. ens følelsesmessige forhold til den (ofte til forskjell fra økonomisk verdi) affekt S -en, -er sterk sinnsbevegelse ∙ komme i affekt E latinsk avledning; ○affisere affektant S -en, -er affektert person affektasjon S -en tilgjorthet; skaperi E latinsk avledning; ○affektere affektere V -te; -ing gi seg mine av (på en tilgjort måte) ∙ affektere beundring; (mest i perfektum partisipp) ∙ en affektert (dvs. tilgjort) måte å snakke på E latin; av ad II og en avledning av facere gjøre – S affektert: anstrengt, forloren, forsert, forstilt, jålete, kunstig, kunstlet, manier(er)t, oppskrudd, oppstyltet, overdrevet, poserende, presiøs, påtatt, salvelsesfull, skapaktig, svulstig, teatralsk, tilgjort, tvungen, uekte, unaturlig affektiv ADJ -t følelsespreget; emosjonell ∙ ’forferdelig’ og ’skrekkelig’ er affektive ord ∙ affektive reaksjoner ∙ affektive sinnslidelser (pga. forstyrrelser i det følelsesmessige) E avledet av affekt affektivitet S -en affektladet ADJ -ede ∙ en affektladet atmosfære, stemning affenpinscher el. affenpinsjer S -en, -e hund av tysk rase, med apelignende hode E tysk ’apepinscher’ affenpinsjer S se affenpinscher afferent ADJ - (i medisin) som fører innad (fra sanseorgan til nervesystem); innadførende (til forskjell fra efferent) E latinsk presens partisipp av afferre føre til, av ad II og ferre bære, bringe affettuoso ADV (musikkuttrykk) lidenskapelig; med følelse E italiensk ’med affekt’ affiche S [afisj] -n, -r oppslag; plakat E fransk, av latin affigere, se affiks affidavit S [æfideivit] -et, -er (om britiske og amerikanske forhold) beediget erklæring E engelsk, middelalderlatin ’han har beediget’ affiks S -et, -er (i språkvitenskap) samnavn på prefiks, infiks og suffiks E latinsk perfektum partisipp av affigere feste til, av ad II og figere feste affiliasjon S -en opptagelse som medlem; adopsjon E verbalsubstantiv til affiliere affiliere V -te; -ing forbinde organisatorisk ∙ affilierte selskaper E fransk, middelalderlatin; av ad II og en avledning av filius sønn

affinitet S -en, -er gammel betegnelse for stoffers tilbøyelighet til å inngå kjemiske forbindelser // åndelig slektskap, tilknytning ∙ hans livssyn har en viss affinitet til buddhismen ∙ Marx’ affinitet til Hegel E latin; avledet av affinis tilgrensende affirmasjon S -en, -er E latinsk verbalsubstantiv; ○affirmere affirmativ ADJ -t (i logikk) bekreftende; fastslående ∙ affirmative dommer affirmere V -te; -ing (i logikk) bekrefte (sannheten av); fastslå (motsatt negere) E latin; av ad II og en avledning av firmus fast affisere V -te; -ing gjøre inntrykk på; påvirke ∙ han stod i isvann til livet, men det affiserte ham ikke det minste ∙ ikke la seg affisere E latin; av ad II og -ficere gjøre – S anfekte, berøre, bringe ut av fatning, forstyrre, influere på, innvirke på, røre, sjenere affrikat S -en, -er språklyd bestående av en lukkelyd fulgt av en friksjonslyd artikulert på samme sted (f.eks. tysk pf i pfennig) E avledet av latin affricare, av ad II og fricare gni affutasje S -n, -r understell for (ildrør og mekanismer på) tungt skyts E fransk, av latin ad II og fustis trestykke

affutere V -te; -ing sette (kanon) på affutasje E fransk affære S -n, -r 1 sak; anliggende ∙ blande seg opp i andres affærer ∙ det er ingen lett affære; ’historie’: ∙ en dagligdags, pinlig affære; kjærlighetshistorie ∙ han har hatt en affære med en av byens mer kjente fruer ∙ nå må myndighetene ta affære! dvs. gripe inn, gå til handling 2 (muntlig, om gjenstand) ’sak’ ∙ en datamaskin er en innviklet affære E fransk ’forretning’; eg. av à faire noe å gjøre – S 1. episode, forehavende, forhold, forretning, gjøremål, hendelse, syssel, tildragelse, transaksjon afghaner S -en, -e innbygger av, person fra Afghanistan afghani S -en, myntenhet i Afghanistan afghansk ADJ - ∙ afghansk mynde se mynde E se -sk A4 S se A I 4 aforisme S -n, -r enkeltstående kort (og rammende) uttrykk for en tanke; strøtanke E gresk, avledet av aphorizein avgrense aforistiker S -en, -e aforismeforfatter aforistisk ADJ - knapp; sammentrengt ∙ aforistisk uttrykksmåte E se -isk a-form S bøyningsform som ender på a: (f.eks. kona, bena, dyrka, trekanta) afrikaans S offisielt språk i Syd-Afrikarepublikken (ved siden av engelsk) og i Namibia, utviklet av nederlandske dialekter E nederlandsk

afrikander S -en, -e hvit sydafrikaner med afrikaans som morsmål E nederlandsk afrikaner S -en, -e person fra Afrika E se -aner afrikanisere V -te; -ing gjøre afrikansk; (om afrikanske stater) frigjøre fra kolonitradisjoner afrikanist S -en, -er fagmann i afrikanistikk E se -ist afrikanistikk S -en vitenskapen om afrikanernes språk og kultur afrikansk ADJ E se -sk afrikanskamerikaner S afro-amerikaner afrikanskamerikansk ADJ afro-amerikaner S nordamerikaner med afrikansk bakgrunn; farget amerikaner E 1. ledd av Afer afrikaner, etter angloo.l. afro-amerikansk ADJ afro-asiatisk ADJ som angår både Afrika og Asia ∙ de afro-asiatiske stater særlig om afrikanske og asiatiske stater med visse fellestrekk i utvikling og økonomisk struktur afrodisi S -en sykelig forhøyet kjønnsdrift E avledet av Afrodite gresk kjærlighetsgudinne afrodisiakum S -et, -ka kjønnsdriftstimulerende middel afrodisittisk ADJ - som har eller vitner om afrodisi E se -isk afrofrisyre S stort oppsatt, kruset hår (først brukt av fargede i Vesten for å understreke det afrikanske) afrohår S aften S -en, -er 1 kveld ∙ aftenen nærmer seg ∙ vi møtes i aften ∙ i aftes ∙ i går aftes ∙ spise til aftens jf. aftens ∙ god aften!; (med tanke på det som finner sted) ∙ arrangere en musikalsk aften ∙ ha seg en glad aften ∙ spandere en aften ∙ (i sammensetninger) kultur-, solist- o.l. // ∙ livets aften årene da døden nærmer seg 2 (i sammensetninger) dag, kveld før større kirkefest ∙ jul-, påske-, pinse E norrønt aptann aftenantrekk S (herre)antrekk til aftenselskap aftenavis S aftenbruk S -en ∙ klær til aftenbruk aftenbønn S aftengudstjeneste S aftenkjole S jf. aftenantrekk aftenpåfugløye S -n, -r sommerfuglen Smerinthus ocellatus aftenrøde S -n ∙ himmelens aftenrøde E 2. ledd avledet av rød aftens S en aftensmåltid ∙ spise aftens E av til aftens aftensang S gudstjeneste om ettermiddagen; (spøkefullt i edlignende uttrykk) ∙ nei, dra nå inn i aftensangen! aftenskole S skole med undervisning om aftenen ∙ teknisk aftenskole aftenskumring S aftensmåltid S aftensol S ∙ leilighet med aftensol aftentoalett S 1 omkledning til aftenselskap e.l.; kroppsvask o.a. om aftenen ∙ gjøre aftentoalett 2 aftenkjole

9 aftentrekning S trekning av lotterigevinst samme aften som loddsalget foregår aftentur S ∙ gå en aftentur afterbeat S [-bit] -en beat på 2. og 4. taktslag i jazz o.l.

E engelsk ’etterslag’, jf. etterslag 2 after-skiing-antrekk S [-skiing-] (finere) antrekk til bruk etter skitur E engelsk aftes S se aften 1 AG-3 standardgevær i NATO (automatgevær, modell 3) AG S -en, -er forkortelse for automatgevær se AG-3 Aga-fyr S fyr med Aga-lys (og Daléns klippapparat og solventil) Aga khan tittel for overhodet for de indiske ismaelitter Aga-lys S belysning ved hjelp av acetylen løst i aceton, oppfunnet av svensken Gustaf Dalén agape S 1 (i (old)kristen litteratur) Guds kjærlighet til mennesker; (kristen) nestekjærlighet (til forskjell fra eros) 2 oldkristent fellesmåltid E gresk ’broderlig kjærlighet, barmhjertighet’ agar-agar S -en geléstoff (tørket slim) av rødalger, brukt i bl.a. medisin og næringsmiddelindustri E malayisk agat S -en, -er halvedelsten av kiselsyremineraler E visstnok av gresk Akhates navn på en elv på Sicilia agave S -n, -r plante i slekten Agave i narsissfamilien E av gresk agauos edel ageI S -n respektblandet frykt ∙ ha age for en; (mest i forbindelsen) ∙ holde en i age dvs. under tukt, disiplin E norrønt agi ageII V -et; -ing (mest dialektalt, litterært) holde i age; tukte; (refleksivt) ∙ age seg legge bånd på seg ageløs ADJ E til age I agenda S -en 1 dagsorden 2 promemoria E latinsk flertall av agendum som bør gjøres, av agere agende S -n, -r ritual, ritualbok (alterbok) i den protestantiske eller anglikanske kirke E samme ord som agenda agenesi S -en 1 manglende utvikling av organ hos foster 2 ufruktbarhet; sterilitet E av a- og genesis agens S [el. -ens] -en eller -et, -er (bestemt form agenset bare i medisinsk språk) 1 noe som driver eller opprettholder en prosess; virksomt stoff ∙ oksygen er en agens i naturen ∙ bakterier, virus og andre agenser 2 (grammatikk) den eller det som utfører verbets handling E eg. samme ord som agent agent S -en, -er 1 person som opptrer på vegne av en annen; utsending ∙ diplomatisk agent / (i sammensetninger) ∙ konsular-, forsikrings- o.fl.; etterretningsmann; spion ∙ agent for en fremmed makt; politimann med hemmelig oppdrag ∙ FBIs agenter 2 næringsdrivende som for en annens

agne regning forbereder kjøp og salg, opptar bestillinger osv. ∙ firmaets, rederiets agenter i utlandet E latinsk presens partisipp av agere agentfilm S film med etterretningsmann i hovedrollen agentprovisjon S E til agent 2 agent provocateur S [asjang pråvåkatør] en (især om utenlandske forhold) politispion med det oppdrag å få en mistenkt til å røpe seg (jf. provokatør) E fransk agentur S -et, -er agents rett til å selge varer for et firma ∙ skaffe seg gode agenturer; agentvirksomhet ∙ drive et agentur E tysk avledning av agent agenturfirma S agere V -te; -ing opptre som; spille ∙ de agerende skuespillerne ∙ han veivet med armene og agerte trafikk-konstabel ∙ agere dum; skape seg ∙ er det alvor eller agerer du?

E latin ’bevege, handle’; eg. om bevegelser på scenen agg S -et uro i sinnet ∙ gå med et agg; nag ∙ det satt et agg i ham til søsteren E visstnok avledet av et adjektiv agg skarp agglomerasjon S -en 1 agglomerering 2 byområde E latinsk verbalsubstantiv; ○agglomerere agglomerat S -et, -er bergart av blokker fra vulkaner E latinsk perfektum partisipp; ○ agglomerere agglomerere V -te; -ing sammenføye mindre partikler til større ∙ metallurgisk agglomerering skjer ved sintring eller pelletering E latin ’balle sammen’ agglutinasjon S -en, -er E verbalsubstantiv til agglutinere agglutinere V -te; -ing 1 (særlig om blodlegemer og bakterier) klebe, klumpe seg sammen 2 ∙ agglutinerende språk språk hvor avledning og bøyning skjer ved forskjellige tilføyelser til en uforanderlig ordstamme E latin ’klebe’; av ad II og en avledning av gluten agglutinin S -et, -er stoff som fremkaller agglutinasjon aggregasjon S -en, -er sammenhoping; sammenklumping E latinsk verbalsubstantiv; ○aggregere aggregat S -et, -er 1 deler sammensatt i en enhet; maskiner koblet sammen til et bestemt formål (f.eks. turbin og dynamo) ∙ lysaggregat, kjøleaggregat 2 mineral av flere krystaller 3 mengde i matematisk mengdelære E fransk, latinsk perfektum partisipp; ○ aggregere aggregatform S aggregattilstand S enhver av de former et stoff kan ha (fast, flytende, gassaktig) aggregere V -te; -ing samle; koble sammen E fransk, latin; av ad II og en avledning av grex flokk aggresjon S -en, -er fiendtlig holdning til omgivelsene; aggressivitet ∙ barn i 3–5 års alder viser ofte aggresjon E latinsk verbalsubstantiv til aggredi, se aggressiv

aggressiv ADJ -t sterkt pågående; krigersk ∙ være aggressiv ∙ innta, vise en aggressiv holdning ∙ føre en aggressiv politikk ∙ legge an en aggressiv tone E nylatinsk avledning av aggredi angripe – S angreps-, angrepslysten, angripende, anmassende, fiendtlig, krigslysten, nærgående, offensiv, påtrengende, stridbar, stridslysten aggressivitet S -en aggressiv holdning; angrepslyst aggressor S -en, -er en (især nasjon) som er aggressiv; (i militærspråk) angriper E amerikansk-engelsk agil ADJ -t rask; bevegelig; smidig E latinsk avledning av agere agilitet S -en agio S [adsj(i)o] -en 1 prisforskjell; forskjell mellom kursverdi og pålydende verdi 2 kursfortjeneste (motsatt disagio) E italiensk agiotap S agiotasje S -n spekulasjon i kurssvingninger agiovinning S agitasjon S -en det å agitere ∙ drive agitasjon foran et valg E avledet av agitere – S hets, kampanje, press, propaganda, påtrykk, reklame agitato [adsjitato] ADV (musikkuttrykk) opprørt; urolig E italiensk perfektum partisipp; ○agitere agitator S [ag-] -en, -er 1 person som agiterer ∙ en dyktig agitator 2 tvarelignende maskindel som sørger for omrøring i en beholder ∙ vaskemaskin med agitator E latinsk avledning; ○agitere; eg. ’hestedriver, vognstyrer’; betydning 2 fra engelsk – S 1. demagog, oppvigler, propagandist agitatorisk ADJ - som angår, består i agitasjon ∙ ha agitatorisk talent ∙ agitatoriske skrifter E avledet av agitator, se -isk agitere V -te; -ing virke kraftig til fordel for; propagandere ∙ agitere for en sak, en valgkandidat E latin ’virke, bevege’; avledet av agere – S ivre, kjempe, misjonere, reklamere, være på krigsstien, øve påtrykk agnI S -en, -er dekkblad omkring småaks på gressplante ∙ under tresking skilles agnene fra kornet ∙ bli spredt som agner for vinden E norrønt ǫgn agnII S -et, - lokkemat for fisk ∙ sette agn på kroken // ∙ bruke skattelettelser som agn i valgkampen ∙ bite på agnet E norrønt agn agnat S [ag-] -en, -er etterkommer i mannlig linje (til forskjell fra kognat) E latin agnatisk ADJ [ag-] - ∙ agnatisk suksesjon arvefølge hvor bare agnater kan arve tittel, rettigheter osv.

E se -isk agnbøk S treet Carpinus betulus i hasselfamilien E nedertysk hagenboke; 1. ledd beslektet med hage innhegning agnbørste S snerp (agne)I S se agn I agneII V -et; -ing sette agn på; egne II

a

10

agnfisk ∙ agne kroken E avledet av agn II agnfisk S fisk brukt til agn agnor S -en, -er mothake på fiskekrok, harpun eller pil E norrønt agnǫr av agn II og norrønt ǫr pil agnordal S sidedal med retning motsatt hoveddalens agnostiker S [ag-] -en, -e tilhenger av agnostisisme E avledet av gresk agnostos uvitende om, ukjent; av a- og en avledning av gnosis viten, erkjennelse agnostisisme S [ag-] -n det syn at gudserkjennelse er umulig E se -isme agnostisk ADJ [ag-] E se -isk agnus Dei S [aggnus de-i] -et, - 1 middelalderlig bilde av Kristus som lammet med korset 2 ∙ Agnus Dei ritualord og salme som synges under nattverdshandlingen; messedel som begynner med disse ordene E latin ’Guds lam’

agogikk S -en (musikkuttrykk) (læren om) de spontane avvikelser fra det rytmiskmetriske grunnskjema (jf. rubato II) E avledet av gresk agogein føre, drive agogisk ADJ E se -isk agoni S -en (i medisin) dødskamp E gresk avledet av agon kamp agorafobi S -en plassangst E 1. ledd gresk agora torv, plass; om 2. ledd se -fobi agorafobisk ADJ E se -isk agrafa S PL Jesu-ord bevart utenfor de fire evangelier E gresk ’uskrevne’ agraff S -en, -er 1 smykkespenne til å holde klær sammen med 2 metallklemme brukt av kirurger til å holde sårrendene sammen med 3 ornamentert sluttsten i en bue E fransk; visstnok av gammelhøytysk krapfo krok, beslektet med krampe

agrafi S -en tap av skriveevne E til a-, se -grafi agrafisk ADJ -, E se -isk agraman S -en, -er pyntebord eller snor på dameklær, dekorasjonsstoffer, møbler E fransk agréments eg. ’behageligheter’ agrar S -en, -er medlem av agrarparti eller annen landbruksfremmende organisasjon E tysk, latinsk avledning av ager mark

agrarisk ADJ E se -isk agrarparti S parti som (ensidig) går inn for fremme av landbruket agreement se gentleman agrement S [-mang] -et, -er godkjennelse (især regjerings anerkjennelse av fremmed diplomat) ∙ søke om agrement E fransk avledning av agréer motta, godkjenne agric. [agrikk] se cand. agrikultur S jordbruk E 1. ledd latinsk genitiv av ager mark agrikulturell ADJ jordbruksagrikulturkandidat S kandidat fra landbrukshøyskole agronom S -en, -er person med teoretisk jordbruksutdannelse; (i sammensetninger) tittel for visse offentlige tjenestemenn med høyere jordbruksutdannelse ∙ herreds-, fylkes- o.fl.

E gresk; av agros mark, og -nomos kyndig agronomi S -en jordbrukskunnskap agronomisk ADJ E se -isk agurk S -en, -er (frukt av) planten Cucumis sativus // (muntlig) gretten person ∙ en gammel agurk E tysk eller nederlandsk, gjennom slavisk fra gresk angurion vannmelon agurknytt S lite viktige nyheter som får stor plass i mediene i agurktider agurksalat S salat av slangeagurkskiver i eddikblanding agurktid S // sommerferietid; dødtid for avisene E etter tysk; hebraisk opprinnelse Ah symbol for amperetime ah INTERJ (særlig i uttrykk for overraskelse, lettelse, tilfredshet, velbehag) ∙ ah - er det deg? ∙ ah - nå skal vi kose oss!

E samme ord i engelsk, tysk, fransk, latin aha INTERJ (i uttrykk for overrasket (og av og til ironisk) konstatering (jf. åhå) eller for at man plutselig (og endelig) har forstått noe) ∙ aha! det er altså slik det henger sammen!

E samme ord i engelsk, tysk; jf. ha III aha-opplevelse S lystbetonet opplevelse som kan innfinne seg når man plutselig forstår en sammenheng, et problem ahistorisitet S det å være ahistorisk ahistorisk ADJ uavhengig av historiske omstendigheter ∙ ahistoriske filosofiske problemer; uten sans for eller begrep om det historiske ∙ en ahistorisk betraktningsmåte E se aai INTERJ (oftest gjentatt, brukt i uttrykk for overraskelse, beundring e.l.) ∙ ai ai, for en bil!

E samme eller lignende ord i tysk, fransk, latin aids S [eids el. aids] -en sykdom (oftest overført ved kjønnslig omgang) som ødelegger kroppens immunforsvar (jf. hiv II) E forkortelse for engelsk Acquired Immune Deficiency Syndrome ervervet immunsviktsyndrom (aigrette) se egrett aigu se accent aigu

aiguillette S [egyijett] -n, -r flettet eller tvunnet skuldersnor båret av visse høyere offiserer E fransk diminutiv av aiguille nål

aikido S -en japansk kampteknikk (kampsport) hvor man ved hjelp av kaste- og vridningsteknikker utnytter motstanderens krefter og bevegelser mot ham selv (jf. jiu-jitsu, judo) E japansk aimabel ADJ [emabel] -t, -ble (litterært) elskverdig; meget forekommende E fransk avledning av aimer elske, etter latin amabilis aioli S -en saus (majones) med knust hvitløk E fransk, provençalsk; av ai hvitløk, og oli olje air S [er] -en 1 fornemt vesen, preg ∙ det var en viss air over den gamle damen 2 (med flertall -s) rolig, melodiøst musikkstykke, især om suitesats i barokkmusikk; (til dels skrevet ayre) solosang til luttakkompagnement i renessansetidens England E fransk ’utseende’, visstnok samme ord som gresk aer luft (jf. arie) airbag S [erbægg] -en, -er kollisjonspute E engelsk ’luftsekk’ airconditioning S [erkåndisjning] -en 1 luftkondisjonering 2 klimaanlegg E engelsk; av air luft, og condition bringe i god tilstand (jf. kondisjon) airedaleterrier S [erdeil-] hund av britisk rase (sort med rødbrune tegninger) E etter Airedale i Nord-England aiss S [a-iss] -en, -er tonen a hevet et halvt trinn à jour [asjur]I ADV 1 ∙ bringe, føre noe à jour fullføre, fullstendiggjøre noe (f.eks. et regnskap) slik at det stemmer helt opp til dagen i dag ∙ være à jour med avdragene ∙ være, holde seg à jour følge med i det som skjer (på et visst område), holde seg underrettet 2 gjennomsiktig ∙ edelsten som er innfattet à jour dvs. i kanten (slik at man kan se gjennom stenen) E fransk ’opp til dagen’ à jourII S 1 edelsten innfattet i kanten 2 gjennombrutt mønster i håndarbeid (hekling) E substantivering av à jour I ajourføre V ∙ ajourføre en liste, et regnskap ajournement S [asjurnemang] -et, -er utsettelse E fransk avledning; ○ajournere ajournere V -te; -ing utsette (generalforsamling) E fransk akademi S -et, -er 1 høyere undervisningsanstalt ∙ Statens kunstakademi 2 (frittstående) institusjon for kunst eller

11 vitenskap ∙ Det franske akademi E gresk Akademeia; eg. navnet på den plassen utenfor Athen hvor Platons skole lå akademia S, uttales også [akademia] et den akademiske verden, universitets- (og høyskole)miljøene akademielev S elev ved kunstakademi akademiingeniør S (om danske forhold) ingeniør utdannet ved Danmarks Ingeniørakademi akademiker S -en, -e 1 akademisk borger 2 person med universitetsutdannelse; person med minst treårig høyere teoretisk utdannelse utover videregående skole E avledet av akademi 1 akademisere V -te; -ing gjøre akademisk akademisk ADJ - 1 universitets∙ akademisk borger person som er immatrikulert ved et universitet ∙ akademisk grad, tittel tittel oppnådd etter eksamen eller disputas ved et universitet ∙ akademisk lærer universitetslærer ∙ det akademiske kvarter det kvarter en forelesning begynner etter en hel time (i eldre tid etter det oppgitte tidspunkt), (i friere bruk) tiden fra annonsert til faktisk møtestart 2 teoretisk; uten praktisk betydning ∙ spørsmålet har bare akademisk interesse ∙ en akademisk diskusjon dvs. saklig og lidenskapsløs ∙ akademisk kunst, stil dvs. preget av akademisme, konvensjonell E se -isk akademisme S -n (især i bildende kunst) syn, retning som doseres ved eller er preget av akademier; tørr, stivnet fremstillingsmåte E se -isme akademist S -en representant for akademismen E se -ist akademistisk ADJ E se -isk akantus S -en, -er 1 plante i slekten Acanthus 2 ornament som ligner akantusplantens løv E gresk avledning av akantha torn

akantusranke S akasie S -n, -r plante (prydplante, tre) i slekten Acacia av mimosafamilien E gresk ’uskyldighet’ ake V -te; -ing 1 gli (på kjelke e.l.) ∙ ake på kjelke ∙ norgesmester i aking 2 la seg gli ∙ ake på gelenderet ∙ ake seg frem på maven, ryggen E norrønt aka kjøre akebakke S akebrett S akeføre S akeleie S -n, -r plante i slekten Aquilegia i soleiefamilien E latin ’vannsamlende’ akerI S -en, -e en som driver akesport E avledet av ake (aker)II se åker akeritt S -en eruptiv feltspatbergart

akkurat E etter Aker tidligere herred omkring Oslo akesport S kjelkeaking som konkurranseidrett akevitt S -en, -er skandinavisk brennevin med fra 36 til 41,5 volumprosent alkohol E latin aqua vitae livets vann akevitter S -en, -e akevittdram akilleshæl S sårbart punkt; svak side ∙ akilleshælen i landets økonomi E etter det greske sagn om Akhilleus som bare kunne såres i hælen akillessene S sene fra leggmusklene til hælbenet (kroppens sterkeste sene) aking S -en det å ake; akesport akk INTERJ 1 (som uttrykk for fortvilelse, sorg) ∙ akk, o ve! ∙ akk og ve! ∙ akk og akk! ∙ rope akk og ve; akkameg! eller akk a meg!

2 (som uttrykk for vemod, resignasjon) ∙ akk ja, det er gått tilbake med ham ∙ akk ja, san ∙ akk nei, san ∙ hans akk så fristende tilbud E nedertysk; samme ord som ah akkar S -en, -er den tiarmede blekksprut Ommatostrephis sagittatus E visstnok avledet av dialektalt akke gjøre sitt fornødne akke V -et; -ing (muntlig, refleksivt) si akk; klage ∙ akke seg over noe akkedas S -en (folkelig) akkedering; disputt E avledet av akkedere e. disputas akkedere V -te; -ing (folkelig) akkordere akklamasjon S -en, -er (sterk) bifallsytring, særlig ved klappsalve ∙ bli gjenvalgt med akklamasjon E latinsk verbalsubstantiv til acclamare rope til; av ad II og clamare; jf. reklamere akklimatisere V -te; -ing (mest refleksivt) tilpasse (seg) endrede livsvilkår (særlig klimatiske) ∙ planter kan akklimatisere seg til en viss grad ∙ idrettsutøvere som skal konkurrere i stor høyde over havet, trenger å akklimatisere seg E av ad II og en avledning av klima akkommodasjon S -en tilpasning; innstillingsevne (f.eks. øyets evne til å se nære og fjerne gjenstander like skarpt) E latinsk verbalsubstantiv; ○akkommodere akkommodasjonsforstyrrelse S (i øye) akkommodasjonsobligasjon S (i juridisk språk) pantobligasjon utstedt til stråmann akkommodere V -te; -ing tilpasse E latin; av ad II og en avledning av commodus bekvem akkompagnatør S [-panjatør] -en, -er person som akkompagnerer E fransk avledning; ○akkompagnere akkompagnement S [-mang] -et, -er musikkledsagelse; ∙ synge til eget akkompagnement; (om notene) klaverakkompagnement til en romanse; jf. komp // ∙ hun satt og nynnet til symaskinens ensformige akkompagnement E fransk avledning; ○akkompagnere akkompagnere V -te; -ing gi akkompagnement ∙ synge viser og akkompagnere seg selv på gitar E fransk; av ad II og en avledning av compagnie selskap akkord S -en, -er 1 avtale mellom debitor og kreditor(er) hvorved disse (for å redde debitor fra konkurs) frafaller en del av sine

krav ∙ søke akkord ∙ være under akkord ∙ alminnelig akkord ∙ frivillig akkord // (om kompromissaktig innrømmelse) ∙ gå på akkord med sin overbevisning ∙ akkordens ånd (særlig etter Ibsen (Brand) akkordens ånd er Satan) 2 (avtale om) betaling etter ytelse, kvantum (til forskjell fra timebetaling) ∙ arbeide på akkord ∙ (fast)sette en akkord ∙ sprenge akkorden ∙ gode, fete akkorder 3 samklang av tre eller flere toner ∙ slå an en akkord på pianoet ∙ fyldige, mektige, tette akkorder E fransk avledning; ○akkordere akkordant S -en, -er person som søker akkord akkordarbeid S E til akkord 2 akkordavsavn S godtgjørelse til fastlønnede som ikke kan ta akkordarbeid akkordeon S -et, -er trekkspill E fransk, tysk avledning av akkord; navnet satt av oppfinneren, C. Demian, i 1829 akkordeonist S -en trekkspiller E se -ist akkordere V -te; -ing forhandle ∙ kjøperen og selgeren akkorderte om prisen E fransk, latin ’bli enige om’ akkordforhandling S (til akkord 1) ∙ åpne akkordforhandling akkordlønn S E til akkord 2 akkordsetter S funksjonær som fastsetter akkord(satser) akkordsystem S akkreditere V -te; -ing 1 gi fullmakt som (diplomatisk) utsending ∙ han er akkreditert (ved) det engelske hoff 2 bemyndige til å heve et beløp hos tredjemann; åpne kreditt for E fransk; eg. ’vise tillit’ akkreditiv S -et, -er 1 diplomats fullmaktsskrivelse som han innføres med hos statsoverhodet ∙ den nye ambassadøren overrakte sine akkreditiver i høytidelig audiens hos Kongen 2 dokument som i likhet med reisesjekk gir rett til å heve beløp i fremmed bank; kreditiv E avledet av akkreditere akkulturasjon S -en overføring av kultur mellom samfunn i berøring; tilpasning til fremmed kultur E av ad II, kultur og -asjon akkulturere V -te; -ing akkumulasjon S -en, -er det å akkumulere; oppsamling; opphopning ∙ akkumulasjon av kapital E latinsk verbalsubstantiv; ○akkumulere akkumulator S -en, -er apparat til oppsamling av elektrisk energi E latin ’oppsamler’; ○akkumulere akkumulatorbatteri S akkumulere V -te; -ing samle opp og lagre, bevare e.l. ∙ organismen akkumulerer giftstoffer som finnes i maten ∙ man akkumulerer giftstoffer i organismen ∙ bedriften har akkumulert et større underskudd ∙ akkumulere kapital, energi, misnøye, stress E latin; av ad II og en avledning av cumulus; jf. kumulere akkurat ADV nøyaktig; nettopp ∙ boken kostet akkurat 200 kroner ∙ det er akkurat

a

12

akkuratesse det samme for meg ∙ har du akkurat (penger)? ∙ ’var det (ikke) slik det var?’ ’akkurat!’ ∙ han var her akkurat nå ∙ han er ikke akkurat noen kjempe; (muntlig, med svekket betydning) ∙ akkurat som om d e t er noe å skrike opp om!

E latinsk perfektum partisipp av accurare sørge for – S aldeles, eksakt, fullkomment, ganske, just, plent, presis, på en prikk, på øren, (millimeteren, sekundet osv.) akkuratesse S -n nøyaktighet; omhyggelighet E tysk akkusativ S [-uss-] -en, -er (grammatikk) objektets kasus E latin (casus) accusativus anklage(kasus); feilaktig oversatt fra gresk (ptosis) aitiatike den påvirkede kasus akkusativform S akkusativisk ADJ E se -isk akkusativobjekt S akkusator S -en, -er [-torer] (i juridisk språk) anklager E latinsk avledning; ○akkusere akkusatorisk ADJ - anklagende ∙ det akkusatoriske prinsipp i straffeprosessen det at påtalemyndighet og domstol er uavhengige av hverandre, anklageprinsipp (til forskjell fra inkvisitorisk prinsipp) E se -isk akkusatus S en anklagede E latinsk perfektum partisipp; ○akkusere akkusere V -te; -ing anklage E latin accusare akkviescere V -te; -ing slå seg til tåls (med) ∙ akkviescere ved en dom E fransk, latin ’hvile, finne trøst i’ akkvirere V -te; -ing drive akkvisisjon 2 E latin ’erverve’; av ad II og quaerere prøve å få tak i akkvisisjon S -en, -er 1 fordelaktig ervervelse 2 agentvirksomhet (særlig i livsforsikring); kunde-, medlemsverving E latinsk verbalsubstantiv; ○akkvirere akkvisitør S -en, -er agent som skaffer kunder (særlig livsforsikringstagere, abonnenter, annonsører) E beslektet med akkvisisjon akne S -n, -r 1 filipens 2 filipenssykdom; uren hud E latin, visstnok feillesning av gresk akme spiss, toppunkt akolytt S -en, -er (i den katolske kirke) messetjener; ministrant E middelalderlatin ’ledsager’ a konto ADV (forkortelsea/c) i regning; som forskudd, avdrag ∙ få utbetalt et beløp a konto E italiensk jf. a III akontobeløp S AKP-er S -en, -e tilhenger av Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) (forkortelse AKP (m-l)) akribi S -en nøyaktighet, skarpsindighet i (vitenskapelig) behandling av et emne E gresk akribeia akrobat S -en, -er person som utfører gymnastiske kunststykker E sengresk; eg. ’en som går på tåspissene’; av akros øverst, og bainein gå akrobatikk S -en akrobatvirksomhet;

akrobatiske bevegelser // (spøkefullt) ∙ han søkte å redde seg ut av diskusjonen ved hjelp av logisk akrobatikk akrobatisk ADJ - ∙ akrobatiske bevegelser, øvelser E se -isk akrofobi S -en høydeskrekk E se fobi akromatisk ADJ - (om linsekombinasjon) fri for kromatisk avvikelse (aberrasjon) ∙ en akromatisk kikkert E gresk; om 1. ledd se aakromegali S -en kjempevekst av hender, føtter og visse ansiktsdeler, som skyldes overproduksjon av et hormon i hypofysen E av gresk akros ytterst, overdrevent, og en avledning av megas stor akronym S -et, -er ord dannet av forbokstavene eller av flere av de første bokstavene i ord som følger etter hverandre, f.eks. NATO, radar, Benelux E 2. ledd av gresk onyma, onoma navn akrostikon S -et, -ka vers hvor begynnelses- eller sluttbokstavene i verselinjene danner ord eller setninger E gresk ’ytterste rekke’ akroterion S -et, -terier gavlpryd på gresk tempel i form av menneskefigurer, griffer eller stiliserte plantemotiver E gresk ’spiss, gavl(bilde)’

akryl S -et. -en type syntetisk fiber (som handelsvare bl.a. kjent under betegnelsene dralon, orlon) E av latin acer, acris skarp, stikkende, og gresk hyle substans akrylfiber S akrylgummi S akrylplast S aks S -et, - langaktig blomsterstand med stilkløse blomster på sidene (særlig brukt om kornaks) E norrønt ax aksdannelse S akse S -n, -r 1 tenkt linje som noe roterer om ∙ Jordens akse 2 (midt)linje eller midtdel som noe grupperer seg om (ofte symmetrisk) ∙ aksene i et koordinatsystem ∙ en bygnings, plantes akse // ∙ aksen Berlin-Roma i mellomkrigstiden; (om kommunikasjonsåre) ∙ akser fra ringveien til sentrum E tysk; latin axis beslektet med akson akselI S -en, -sler stang som noe roterer om; stang som det sitter hjul på E norrønt ǫxull; beslektet med akse akselII S -en, -sler skulder ∙ være bred over akslene ∙ på aksel gevær!

E norrønt ǫxl akselblad S biblad akselerasjon S -en, -er 1 det å akselerere(s) ∙ akselerasjon av elektroner;

hastighetsøkning pr. tidsenhet ∙ tyngdens akselerasjon den akselerasjon et legeme får under fritt fall uten luftmotstand 2 (mest muntlig) akselerasjonsevne ∙ en bil med god akselerasjon E latinsk verbalsubstantiv; ○akselerere akselerasjonsfelt S -et, -er felt langs (hoved)veibanen hvor kjøretøyer fra sidevei akselererer og tilpasser seg trafikkhastigheten akselerasjonspumpe S pumpe som sørger for tilstrekkelig bensin i forgasser akselerator S -en, -er [el. -torer] apparat til akselerering av atomære partikler, brukt til studium av atomkjerners og elementærpartiklers struktur ∙ lineære og sykliske akseleratorer ∙ elektrostatiske og elektrodynamiske akseleratorer akselerere V -te; -ing 1 (intransitivt) bevege seg med økende hastighet ∙ bilen akselererer fra 0 til 80 km/t på 9 sekunder ∙ en akselererende bevegelse ∙ akselererende (dvs. økende) fart, tempo ∙ i akselererende grad ∙ en akselererende prisstigning, utvikling 2 (transitivt) øke hastigheten av ∙ akselerere atompartikler ∙ sjåføren akselererte bilen E latin ’fremskynde’ akselerometer S -et, -tre akselerasjonsmåler E se -meter akselknopp S knopp som sidegren utvikler seg av; sideknopp; skuddknopp akseltapp S ytterste del av aksel hvor hjulet sitter akseltrykk S (på kjøretøy) den del av den samlede vekt som faller på hver aksel Aksemaktene Tyskland, Italia og Japan 1936–43 aksent S [i betydning 1 og 2: aksent, i betydning 3: aksent eller aksang, i betydning 4: aksang] -en, -er 1 fremheving av ord eller stavelse ved øket trykk eller endret tonehøyde; trykk ∙ ordet ’volum’ har aksenten på annen stavelse 2 (musikkuttrykk) fremheving av en enkelt tone eller akkord ∙ dynamisk aksent ∙ agogisk aksent 3 lesetegn over visse vokaler (f.eks. i allé), jf. accent aigu, accent circonflexe, accent grave 4 (fremmedartet) måte å uttale et språk på; talemusikk ∙ nordlandsk aksent ∙ tale norsk med aksent E latin; eg. ’sang til (ordene)’ – S 1. aksentuering, betoning, emfase, ettertrykk, hovedvekt, stavelsestrykk 4. intonasjon, ordtone, stavelsestone, tone, tonefall, tonegang, tonelag, tonem, uttalemåte aksenttegn S aksent 3 aksentuasjon S -en, -er aksentuering; måte å aksentuere på E fransk verbalsubstantiv; ○aksentuere aksentuere V -te; -ing betone; fremheve ∙ aksentuere kontrastene, vanskelighetene ∙ ordet ’maritim’ bør aksentueres på siste stavelse ∙ aksentuere en tone, en akkord // ∙ de sterkt forverrede tilstandene aksentuerer behovet for snarlig hjelp E fransk avledning; ○aksent aksept S -en, -er 1 godtagelse (av et tilbud, en tilstand, påstand e.l.) ∙ aksept må skje innen den fastsatte frist; (i utvidet

13 betydning) godkjennelse; godtagelse ∙ få aksept for en plan 2 trassatens erklæring på en veksel om at han vil betale den ved forfall 3 akseptert veksel E latinsk perfektum partisipp av accipere godkjenne akseptabel ADJ -t, -ble som kan aksepteres; godtagbar ∙ et akseptabelt tilbud ∙ en akseptabel pris ∙ forurensningene, støyen ligger på et akseptabelt nivå E latinsk avledning; ○aksept – S anstendig, antagelig, brukbar, ikke verst, noenlunde, passabel, rimelig, tilfredsstillende, tålelig akseptabilitet S -en godtagbarhet akseptant S -en, -er person som aksepterer en veksel E latinsk presens partisipp; ○akseptere akseptere V -te; -ing 1 godta; gå med på ∙ akseptere et tilbud, en utfordring ∙ man får akseptere situasjonen slik den er ∙ han er ikke akseptert i alle kretser ∙ innta en aksepterende holdning 2 ved påskrift forplikte seg til å betale en veksel E latinsk avledning; ○aksept – S 1. adoptere, anerkjenne, anta, avfinne seg med, finne seg i, forsone seg med, godkjenne, gå inn på, gå med på, si ja til, slå til akseptor S -en, -er atom som mottar elektroner eller hydrogenatomer (til forskjell fra donator 2) E avledet av akseptere aksesjon S -en, -er tilvekst (særlig i bibliotek); nyervervelse E latinsk verbalsubstantiv av accedere komme til aksesjonskatalog S aksess S -en, -er (i IT) adgang, mulighet til å overføre informasjon E fransk, latin; eg. perfektum partisipp av accedere komme nær aksessibel ADJ -t, -ble tilgjengelig aksessorisk ADJ - som slutter seg til hovedtingen eller hovedsaken som tilbehør; tilleggs-; bi- ∙ aksessoriske organer hos dyr ∙ aksessoriske knopper; (i juridisk språk) ∙ aksessorisk ansvar, rettighet E se -isk aksessorium S -iet, -ier (især i juridisk språk) noe som følger med hovedtingen (og dens rettsforhold); tilbehør; biting E av middelalderlatin accessorius underordnet, biaksesstid S (i IT) aksial ADJ -t som gjelder en akse; som går eller virker i en akse(l)s retning E avledet av akse aksiallager S thrustlager aksidens S -en, -er 1 tilfeldig, uvesentlig egenskap (i filosofi motsatt essens) 2 (i flertall) biinntekter 3 mindre, tilfeldig boktrykkerarbeid; småtrykksaker E latinsk presens partisipp av accidere hende (tilfeldig) aksidenstrykkeri S aksidentell ADJ -elt tilfeldig aksiologi S -en (i filosofi) verdilære; verditeori E av gresk aksios verd, og -logi

akte aksiologisk ADJ E se -isk aksiom S -et, -er selvinnlysende grunnsetning, hvis sannhet er en forutsetning for andre setningers sannhet E gresk aksiomatisere V -te; -ing gjøre til, erklære for aksiom aksiomatisk ADJ - som angår eller har karakter av aksiom; umiddelbart innlysende: ∙ geometrien er aksiomatisk oppbygget E se -isk aksise S -en (om eldre forhold eller om utenlandske forhold) salgsavgift til stat eller kommune; bytoll E fransk, middelalderlatin; av latin accidere hugge, beskjære aksje S -n, -r andel i aksjeselskap; dokument som viser eiendomsrett til slik andel ∙ ha, eie aksjer i et firma ∙ kjøpe, selge aksjer ∙ tegne aksjer i et foretagende // vinnersjanse; popularitet ∙ partiets aksjer har steget; napp ∙ laget tok sin annen aksje i vandrepokalen E tysk eller nederlandsk, latin; samme ord som aksjon aksjebrev S dokument som viser eiendomsrett til en eller flere aksjer aksjeeier S aksjeemisjon S aksjeutstedelse aksjefond S formuesmasse av aksjer o.l., oppstått ved kapitalinnskudd fra en ubestemt krets av deltagere aksjekapital S den samlede pålydende verdi av aksjene i et selskap aksjekurs S -en, -er aksjes markedsverdi aksjeleilighet S leilighet man har rett til å bo i og disponere over etter aksjeinnskudd i gården aksjemajoritet S aksjemegler S aksjeportefølje S se portefølje 1 aksjepost S se post III aksjeselskap S (i firmanavn forkortet AS, A/S, A.S, o.a.; jf. ASA I) selskap med økonomisk formål hvor kapitalen er fordelt på andeler og hvor eierne bare hefter for den kapital de har skutt inn aksjesits S måte som aksjene er fordelt på aksjeutbytte S aksjon S -en, -er 1 (energisk, plutselig) handling med et bestemt formål; bevegelse 3 ∙ de satte i gang, reiste en aksjon mot luftforurensningen ∙ Aksjon ’Grønt Oslo’ ∙ (i sammensetninger) innsamlings-, opprydnings-, protest-, trim- o.fl. ∙ gå til aksjon ta affære, skride inn ∙ jeg gleder meg til å se hesten i aksjon dvs. virksomhet 2 virkning ∙ Newtons lov om aksjon og reaksjon E latinsk verbalsubstantiv til agere aksjonell ADJ -elt handlingsmessig ∙ ’bygging’ har aksjonell betydning, ’bygning’ ikke aksjonere V -te; -ing gå til aksjon, gjennomføre en aksjon (især gjennom kampanje, demonstrasjon, streik o.l.)

E avledet av aksjon aksjonist S -en, -er person som aksjonerer eller som er tilhenger av aksjoner E se -ist aksjonistisk ADJ E se -isk

aksjonsart S (grammatikk) aspekt 3 aksjonsforskning S (samfunns)forskning hvor resultatene danner grunnlag for praktiske tiltak under medvirkning av forskeren aksjonsgruppe S aksjonsradius S -en, -er største avstand som virkningen av en kraft eller handling merkes i ∙ en radiosenders, et skytevåpens aksjonsradius ∙ lagets midtstopper hadde stor aksjonsradius ∙ flyets, fartøyets aksjonsradius den veilengde, målt ut fra og tilbake til utgangspunktet, som kan tilbakelegges uten drivstoffylling aksjonsutvalg S aksjonær S -en, -er aksjeeier E fransk avledning av action aksje aksle V -et 1 ∙ aksle (på) seg trekke på skuldrene 2 (spøkefullt) ∙ aksle sitt skinn gjøre seg (kamp)ferdig (eg. ’ta pelsen om skulderen’ (for å gå ut, gjøre seg klar e.l.)); (muntlig) ∙ han aksler landslagstrøya igjen etter tre års pause E avledet av aksel II aksling S -en, -er aksel I E se -ing 3 akson S -et, -er nervefiber; nevritt E gresk ’akse’ aktI S -en, -er 1 seremoni ∙ akten foregikk i Domkirken ∙ ved statsakten på Akershus i 1942 ble Quisling innsatt som ministerpresident; mer eller mindre instinktmessig handling (særlig i sammensetninger) ∙ kjønns-, parings 2 hovedavdeling av skuespill ∙ et drama i fem akter // (om del av handlingsforløp) ∙ siste akt av bevilgningssaken utspilles i disse dager 3 maleri av naken modell 4 dokument; utskrift av rettsforhandlinger (jf. ad acta) ∙ sakens akter E latin actus avledet av agere aktII S en 1 (bare i faste uttrykk) ∙ gi akt på noe holde sin oppmerksomhet rettet mot noe; (i kommando) ∙ gi(v) akt! stå i grunnstilling (med oppmerksomheten rettet fremover) ∙ soldatene stod i stram giv akt ∙ ta seg i akt passe seg 2 (bare i uttrykket ∙ holde i akt og ære vise ærbødighet) 3 (arkaiserende) hensikt ∙ det var ikke min akt å fornærme ham E middelnedertysk aktbar ADJ -t (arkaiserende) aktverdig E middelnedertysk eller tysk, se -bar akte V -et 1 legge vekt på; ense ∙ det han sier, er ikke noe å akte på; (refleksivt, mest foreldet) passe ∙ akt Dem så De ikke gjør noe overilet 2 respektere ∙ akte en høyt ∙ akte og ære sine foreldre ∙ en aktet borger; (arkaiserende) betrakte; anse ∙ det aktes for nidingsverk 3 ha til hensikt ∙ hva akter du å gjøre?; (refleksivt) ∙ han akter seg til utlandet E avledet av akt II – S 1. akte på, bemerke, betenke, gi akt på, iaktta, merke seg, ta hensyn til, ta seg ad notam, vokte (på), være oppmerksom på 2. anerkjenne, estimere, hedre, høyakte, verdsette, vise aktelse, vøre, ære 3. ha i sinne, ha i tankene, omgås med planer om, tenke (på), ville, være betenkt på

a

14

aktelse aktelse S -n 1 godt omdømme; anseelse ∙ nyte alminnelig aktelse ∙ han har falt, dalt, steget i min aktelse 2 respekt ∙ nære aktelse for noen ∙ av aktelse for Dem …

E verbalsubstantiv til akte 2 aktenfor PREP, ADV (på skip) bakenfor ∙ aktenfor kommandobroen ∙ ha vinden inn aktenfor tvers E av akter i analogi med nordenfor, sønnenfor o.l. aktenfra PREP, ADV (sjøuttrykk) bakfra aktenom PREP, ADV aktenfor (og rundt, forbi) ∙ seile aktenom et annet skip ∙ aktenom tvers akter ADV (se også aktre, akterst) (på skip) bak ∙ fra for til akter ∙ akter i båten // ∙ det er gått til akters (dvs. tilbake) med ham E middelnedertysk, nederlandsk; samme ord som atter akterdekk S (motsatt fordekk 1) akterende S akterkant S akterste kant, del av noe ∙ i akterkant av lasteluken akterlanterne S hvit lanterne akter akterlig ADJ - fra akter; mot akterenden ∙ akterlig vind E se -lig akterover ADV ∙ skipperen kommanderte full fart akterover akterpigg S akterste rom i fartøy akterplikt S akterplitt S se plikt II, plitt akterrom S akterste (del av) lasterom i skip akterskip S akterste del av skip akterskott S -en, -er akterste rom i båt E se skott I akterspeil S flate som avslutter et plattgattet fartøy akterut // (spøkefullt) ∙ få et spark i akterspeilet dvs. enden akterst ADV, ADJ (superlativ) ∙ stå akterst i båten ∙ akterste mast E superlativ til akter aktre akterstavn S 1 bjelke (eller seksjon) i akterenden som danner kjølens forlengelse oppover og forbinder fartøyets sider 2 akterste del av fartøy akterstavnskne S kneformet bjelke som forbinder kjøl og akterstavn akterut ADV ∙ rormannen stod akterut ∙ mannskapet løp akterut ∙ sakke akterut; bli etter akterutseile V seile fra ∙ skipet ble akterutseilt av de andre ∙ sjømannen ble akterutseilt i en japansk havn // ∙ bli akterutseilt i konkurransen -aktig ADJ (brukt til å danne adjektiv) 1 (av substantiv) ∙ fordelaktig, feilaktig, gutteaktig, tyvaktig o.fl.

2 (av adjektiv) ∙ blåaktig, nøyaktig o.fl.

E middelnedertysk -achtig tilsvarende tysk -haftig aktinie S -en, -er sjørose E av gresk aktis stråle aktinisk ADJ - (om lysstråle) kjemisk virkende ∙ ultrafiolett lys er aktinisk E se -isk aktivI S -en, -er verbalform som uttrykker handling eller tilstand som skyldes subjektet ∙ ’han skyter’ er aktiv, ’han skytes, han blir skutt’ er passiv E avledet av aktiv II aktivII ADJ -t 1 virksom; driftig; preget av handling (ofte motsatt passiv) ∙ en

meget aktiv formann ∙ foreningen har 250 aktive medlemmer ∙ kommunen førte en aktiv tomtepolitikk ∙ i hans mest aktive år ∙ spille en aktiv rolle ∙ delta aktivt, ta aktiv(t) del i noe ∙ være i aktiv tjeneste ∙ aktiv dødshjelp se dødshjelp; (i idrett) (substantivert) Norges tropp bestod av tre ledere og ti aktive ∙ klasse for aktive (til forskjell fra turløpere, mosjonister e.l.) ∙ drive aktiv idrett dvs. konkurranseidrett ∙ aktive kjemiske stoffer ∙ aktivt kull (el. aktivkull) porøst kull med særlig stor adsorpsjonsevne 2 (jf. aktiv I) ∙ den aktive form av et verb ∙ ’synes’ har passiv form, men aktiv betydning E latin activus beslektet med agere – S 1. arbeidende, dynamisk, foretaksom, handlekraftig, vital aktiva se aktivum aktivaside S venstre side i status (balanse) i regnskap aktivator S -en, -er stoff som tilsettes en katalysator og påskynder den kjemiske reaksjon E se -tor aktivere V -te; -ing 1 oppføre som aktivum ∙ bedriften aktiverte beholdningen av ukurante varer 2 gjøre virksom ∙ aktivert karbon ∙ nødpeilesenderen aktiveres når den kastes overbord aktiveringsenergi S (i kjemi) aktivisere V -te; -ing gjøre aktiv; sette noen i gang med noe ∙ en lærer må kunne aktivisere elevene E avledet av aktiv II aktivisk ADJ - (grammatikk) aktiv ∙ en aktivisk setning E tysk, se -isk aktivisme S -n holdning preget av besluttsomhet og handlekraft; krav om direkte og resolutt inngripen E avledet av aktiv II, se -isme aktivist S -en, -er tilhenger av aktivisme; person som krever direkte (politisk) inngripen E se -ist aktivistgruppe S aktivistisk ADJ E se -isk aktivitet S -en, -er 1 det å være aktiv; virksomhet ∙ være i full aktivitet ∙ økonomisk aktivitet ∙ det ble meldt om militær aktivitet ved grensen 2 virksomhetsform; syssel ∙ de aktiviteter skolen kan by elevene i fritiden E avledet av aktiv II aktivitetsgruppe S gruppe som driver en aktivitet 2 aktivitetsleder S (jf. aktivitet 2) ∙ skolens aktivitetsleder aktivitetsnivå S ∙ høyt, lavt aktivitetsnivå aktivitetspedagogikk S pedagogikk som legger vekt på å utvikle elevenes evne til selvstendig arbeid aktivitør S -en, -er sosialarbeider som aktiviserer klienter; assistent for arbeidsterapeut aktivkull S se aktiv II 1 aktivum S -et, -va eller aktiver (se betydning 2) 1 noe som er eller kan bli til nytte for en ∙ en god helse er et aktivum 2 (i flertall) persons, firmas bruttoformue

slik det kommer til uttrykk i status; formuesposter ∙ aktiva og passiva; (i juridisk språk) eiendeler i sin alminnelighet ∙ realisere sine aktiver E latinsk nøytrum av activus aktiv aktmaleri S E til akt I 3 aktomslag S E til akt I 4 aktor S -en, -er [-torer] den som i straffesak opptrer på påtalemyndighetens vegne; anklager (motsatt forsvarer) E latin; eg. ’handlende person’; beslektet med agere aktorat S -et, -er 1 aktors verv ∙ ha aktoratet i en sak 2 den eller de som har dette vervet ∙ fra aktoratets side ble det fremholdt at …

E avledet av aktor med latinsk endelse aktorere V -te; -ing ha aktoratet ∙ aktorere (i) en straffesak E tilbakedannelse av aktorat aktpågivende ADJ påpasselig E jf. gi akt på under akt II aktpågivenhet S -en E se -het aktre ADJ KOMP (sjøuttrykk) bakre ∙ forre og aktre lasterom E komparativ til akter aktrise S -n skuespillerinne E fransk avledning; ○agere aktsom ADJ -t, -mme oppmerksom; varsom; forsiktig (jf. uaktsom) E avledet av akt II, se -som aktsomhet S -en ∙ sjåføren viste ikke tilstrekkelig aktsomhet E se -het aktsomhetsplikt S aktstudium S E til akt I 3 aktstykke S dokument ∙ et historisk aktstykke E til akt I 4 aktualisere V -te; -ing gjøre aktuell ∙ aktualisere historieundervisningen ved avislesning ∙ det sterke prispresset har aktualisert visse mottiltak E fransk avledning; ○aktuell aktualitet S -en det å være aktuell ∙ saken har stor aktualitet ∙ spørsmålet har ikke lenger aktualitetens interesse E avledet av aktuell aktualitetssending S (i radio og fjernsyn) aktuar S -en, -er forsikringsmatematiker E latinsk avledning; ○akt I 4; eg. ’skriver’ aktuarembetseksamen S aktuell ADJ -elt 1 nærværende ∙ den aktuelle situasjon; (muntlig) som kommer i stand; virkelig ∙ det ble ikke aktuelt med noen utenlandsreise 2 som har (øyeblikkets) interesse ∙ aktuelt nyhetsstoff ∙ en aktuell bok ∙ være aktuell som formannskandidat E fransk avledning; ○akt I – S 1. foreliggende, forhåndenværende, herskende, nåværende 2. av interesse, brennende, dagnær, fersk, het, omtalt, på tale, på tapetet aktueltsending S (i radio og fjernsyn) aktverdig ADJ bra; hederlig ∙ aktverdige borgere E eg. ’verdig til aktelse’; jf. akt II 2 – S anstendig, god, reputerlig, respektabel, rettskaffen, solid

15 aktør S -en, -er person som opptrer; deltager ∙ aktørene i skolerevyen fikk sterk ros ∙ aktørene i verdenskrigsdramaet ∙ aktørene i markedet ∙ (i vitenskapelig språk) aktørene i en sosial situasjon E fransk avledning; ○agere akupressur S -en japansk behandlingsform hvor det utføres massasje eller trykk på akupunkturpunktene E av latin acus nål, og pressura trykk akupunktere V -te; -ing drive, behandle med akupunktur akupunktur S -en sykdomsbehandling eller bedøvelse med innføring av nåler i kroppen på visse punkter E om 1. ledd se punktur akupunktør S -en, -er en som foretar akupunktur akustiker S -en, -e vitenskapsmann med akustikk som fag; spesialist på lydfenomener E avledet av akustikk akustikk S -en 1 læren om lyd 2 lydforhold i et rom ∙ salen har god akustikk E gresk adjektiv akustikos, avledet av akuein høre akustisk ADJ - 1 som angår, baserer seg på akustikk ∙ de akustiske forhold (dvs. akustikken) var mindre gode ∙ akustisk gitar gitar uten elektrisk lydforsterkning 2 ∙ akustisk type dss. auditiv E se -isk akuttI S -en, -er 1 tegnet ´, se akutt II 1 2 (stigende eller fallende) tonegang i en stavelse, som i visse språk markeres med dette tegnet E substantivering av akutt II akuttII ADJ - 1 akutt aksent tegnet ´, i norsk rettskrivning især brukt over trykksterk e, f.eks. allé, komité 2 heftig, sterk (og kortvarig) ∙ akutt redsel ∙ en akutt sykdom (motsatt kronisk) ∙ en akutt legemangel ∙ akutt behov, krigsfare E latinsk perfektum partisipp av acuere skjerpe – S 2. brå, forbigående, hurtig, kritisk, plutselig, øyeblikkelig akuttavdeling S (ved sykehus) akuttmedisin S akuttmottak S (ved sykehus) akuttsykehus S akva- PREFIKS vann E latin aqua akvakultur S dyrking av de naturlige næringskilder som finnes i fersk- og saltvann akvamanile S -n, -r (i den katolske kirke) dyreformet vannkanne til liturgisk håndvask E latin; 2. ledd avledet av manare flyte

akvamarin S -en, -er edelsten av sjøgrønn farge E latin ’havvann’ akvanaut S -en, -er deltager i dyphavsekspedisjon; dyphavsdykker

albatross E 2. ledd gresk nautes skipper akvanautisk ADJ E se -isk akvaplaning S vannplaning akvarell S -en, -er vannfargemaleri E italiensk avledning; ○akvaakvarellere V -te; -ing male over med akvarellfarger ∙ et akvarellert litografi; male akvareller akvarellist S -en, -er akvarellmaler E se -ist akvariefisk S akvarist S -en, -er person med akvarium som hobby E se -ist akvarium S -iet, -ier tank, beholder til å ha fisk og vannplanter i; bygning med slike tanker ∙ Akvariet i Bergen E latinsk adjektiv ’vannholdig’, avledning; ○ akvaakvatint S -en, -er 1 grafisk etsemetode som gir en bløt, kornet virkning 2 bilde fremstilt på denne måten E italiensk, 2. ledd tinta farget akvatisk ADJ - som lever eller foregår i, som angår vann: ∙ akvatiske organismer, prosesser E se -isk akvedukt S -en, -er bro som fører vann over senkning i terrenget E latin; av aqua vann, og ductus ledning (avledet av ducere føre)

alI S -en (dialektalt) kjerneved i furu og visse andre trær; malm 2 E norrønt aðal iboende natur; samme ord som adel alII S -et oppdrett E samme ord som avl I alIII S -en aurhelle E dansk; jf. tysk dialekt alben, muligens beslektet med album AL (også skrevet A/L) forkortelse for andelslag(et) à la se à II 3 à la baisse [alabess] ADV med henblikk på kursfall E fransk, se baisse I alabast S -en art finkornet, gjennomskinnelig gips ∙ en krukke av alabast ∙ ansiktet var blekt som alabast E gresk; visstnok av orientalsk opprinnelse à la carte [alakart] ∙ spise à la carte dvs. etter spisekartet (til forskjell fra fast rett, fast middag) E fransk à la carte-rett S A-lag S se A I 5 à la grecque S [-grekk] -en gresk linjeornament; meander E fransk ’på gresk måte’ A-lagsspiller S à la hausse [alaåss] ADV med henblikk på kursstigning E fransk, se hausse I à la mode [-mådd] ADV (litterært) på moten E fransk

alamodisk ADJ - (litterært) som søker å være på moten; nymotens ∙ alamodiske samlivsformer E se -isk alant S -en, -er kurvplante i slekten Inula E tysk alantrot S bittertsmakende rot av alant, brukt i medisinen alarm S -en, -er 1 varselrop; varselsignal ∙ rope, blåse, slå alarm ∙ alarmen går ∙ falsk, blind alarm // oppstyr ∙ gjøre alarm ∙ ingen alarm for min skyld 2 alarm-, varslingsapparat ∙ skru på alarmen ∙ alarmen stod på E fransk, italiensk all ’arme til våpen!

– S 1. anskrik, nødsignal, signal, varsling // bestyrtelse, bråk, larm, oppstandelse, spetakkel, støy, uro alarmapparat S alarmberedskap S høyeste beredskap alarmere V -te; -ing varsle (med alarm) ∙ brannvesenet, hovedkvarteret ble alarmert // ∙ alarmerende (dvs. oppskakende) nyheter E fransk avledning; ○alarm – S gjøre anskrik, slå alarm, tilkalle, varsko // engste, forskrekke, forurolige, gjøre urolig, skremme, uroe alarmist S -en, -er person som stadig (og ofte uten grunn) uroer seg over (og prøver å avverge) en situasjon, en utvikling e.l.

E se -ist alarmistisk ADJ E se -isk alarmklokke S alarmknapp S alarmsentral S alarmsignal S alarmsystem S alarmtilstand S (tilstand med) alarmberedskap alaskabjørn S bjørnen Ursus arctos middendorffi, som er Jordens største landrovdyr; kodiakbjørn alaskasnipe S vadefuglen Calidris melanotos alasker S -en, -e innbygger av Alaska alaskisk S E se -isk alba S -en, -er hvit messeskjorte E latin ’hvit’

albaner S -en, -e innbygger av, person fra Albania albanskI S -en eller et albansk språk E substantivering av albansk II albanskII ADJ E se -sk albatross S -en, -er stormfugl i gruppen Diomedinae E engelsk, spansk; visstnok opprinnelig arabisk, brukt om pelikanens pose, om

a

16

albedo pelikanen eller om albatrossens nesebor i adskilte tuber (rør) albedo S -en, -er 1 mål for ikke-speilende legemers evne til å reflektere lys ∙ måle en flates, et himmellegemes albedo 2 indre, hvite del av skallet på sitrusfrukt E latin ’hvithet’, avledet av albus hvit albigenser S -en, -e medlem av sydfransk sekt i middelalderen E etter byen Albi albin ADJ -t som gjelder, har albinisme albinisme S -n det å være albino E se -isme albino S -en, -er individ som helt eller delvis mangler fargestoff i hud, hår og øyne E spansk og portugisisk avledet av latin albus hvit albinotisk ADJ - som særpreger albinoer E se -isk albueI S -n, -r 1 ledd mellom over- og underarm ∙ slå seg på albuen; (på erme) ∙ slite hull på albuen // ∙ ha spisse albuer, bruke albuene trenge til side dem som står i veien for ens karrière 2 albuformet rørstykke; ’kne’ E norrønt al(n)bogi, ǫl(n)bogi av alen og bue albueII V -te; -ing (refleksivt) støte med albuene (for å komme frem) ∙ albue seg frem gjennom folkemengden // ∙ han albuet seg inn i foreningsstyret albuledd S album S -et, -er eller - 1 bok til samling av fotografier, frimerker e.l.

2 samlingsbind (f.eks. noter) ∙ et album Schubert-sanger; (etter engelsk) sett av grammofonplater; grammofonplate med flere musikkstykker, ; jf. dobbeltalbum E latinsk nøytrum av albus hvit; eg. om gipsovertrukket kunngjøringstavle i det gamle Roma albumin S -et, -er eggehvitestoff albuminuri S -en eggehvite i urinen E siste ledd avledet av urin alburom S plass til å bevege seg på // bevegelsesfrihet; frihet til å utfolde seg ∙ kreve alburom albuskjell S havsneglen Patella vulgata med lavt, kjegleformet skall (alcotest) se alkotest aldehyd S -et, -er kjemisk forbindelse oppstått ved oksidasjon av alkoholer E forkortelse av nylatin alcohol dehydrogenatum ’avhydrogenisert’ alkohol aldeles ADV fullstendig; helt ∙ du har aldeles rett ∙ jeg er aldeles sikker ∙ det var aldeles nydelig, forferdelig ∙ aldeles som om jeg skulle gjort det selv ∙ jeg har aldeles (dvs. slett) ikke påstått noe slikt E omdannet av eldre alleledes på all(e) måte(r) al dente ADV (om pasta, makaroni) kokt a. dvs. ikke mer enn at det er noe å bite i E italiensk ’til tannen’ alder S -en, -e eller aldre 1 den tid en (eller noe) har vært til i; livsstadium ∙ han døde i en alder av 75 år ∙ komme til skjells år og alder se skjell III ∙ oppnå en høy alder ∙ trekke seg tilbake på grunn av fremskreden alder ∙ dø i ung (el. i en tidlig) alder ∙ i voksen alder ∙ 20 år er en anselig alder for en bil ∙ Jordens alder ∙ månens alder ved halvmåne er åtte dager

∙ han er på min alder (el. på alder med meg) ∙ de var på samme alder ∙ være stor for alderen 2 livsperiode; livsstadium ∙ barn i alderen 6–10 år ∙ barn i 10-årsalderen ∙ barn i alle aldere ∙ fysisk og mental alder ∙ være i sin beste alder ∙ kvinner i den farlige alder dvs. alderen 40–50 år, overgangsalderen ∙ pubertetsårene er en vanskelig alder 3 (forholdsvis) høy alder; alderdom ∙ vettet kommer med alderen ∙ alderen trykket ham ∙ jeg begynner å merke alderen ∙ bære alderen godt 4 tidsalder; tidsrom ∙ ordovicisk alder; (i juridisk språk) ∙ i alders tid så langt tilbake som man kan huske, slik at en rettighet ansees bevist ∙ alders tids bruk; (især i sammensetninger) ∙ middelalder ∙ steinalder, bronsealder, jernalder, atomalder ∙ gullalder, sølvalder E norrønt aldr alder, liv, levetid, langt tidsrom alderdom S -mmen den tid da man er gammel ∙ være åndsfrisk helt opp i sin høye alderdom; høy alder ∙ dø av alderdom E middelnedertysk, se -dom alderdommelig ADJ - som stammer fra gammel tid; gammeldags ∙ et alderdommelig språk ∙ gå alderdommelig kledd E etter tysk alderdomssløvsinn S forstandstap hos eldre pga. hjernecellesvinn alderdomssvakhet S (om forskjellige lidelser som følge av høy alder) aldersbestemme V; -else ∙ funnene kan aldersbestemmes med en nøyaktighet på 100 år ∙ arkeologisk, geologisk aldersbestemmelse aldersbevis S ∙ ungdom må vise aldersbevis på bussen aldersblandet ADJ -ede ∙ aldersblandede elevgrupper aldersbolig S bolig for eldre aldersdemens S alderdomssløvsinn; senil demens (jf. Alzheimers sykdom) aldersforskjell S aldersforskning S medisinsk biologisk og sosial forskning omkring «eldre» (dvs. folk over 67 år) aldersgrense S ∙ gå av, falle for aldersgrensen; (om nedre grense) ∙ det er aldersgrense på visse filmer ∙ aldersgrense for kjøp av øl aldersgruppe S ∙ folk i alle aldersgrupper, i aldersgruppen 40–50 år aldershjem S hjem for eldre mennesker aldersinstitusjon S jf. aldershjem alderspensjonist S en som har alderstrygd; alderstrygdet alderspresident S (om utenlandske forhold) eldste parlamentsmedlem, som presiderer inntil president er valgt alderssenter S eldresenter alderssløvsinn S alderdomssløvsinn alderstegen ADJ -stegent, -stegne tilårskommen; temmelig gammel ∙ en forsamling av noe alderstegne herrer E 2. ledd perfektum partisipp av stige II alderstegn S (ytre) tegn på at man er i ferd med å bli gammel ∙ hengende øyelokk og rynker er vanlige alderstegn

alderstillegg S lønnstillegg etter en bestemt tjenestetid // (spøkefullt) iøynefallende vektøkning ∙ alderstillegg rundt maven alderstrinn S ∙ velgere, medlemmer på alle alderstrinn alderstrygd S trygd for folk i pensjonsalderen (f.o.m. 1967 inkorporert i folketrygd) alderstrygdet ADJ -ede ∙ de alderstrygdede aldrende ADJ noe tilårskommen E presens partisipp-dannelse til aldres aldres V aldredes, har aldres; -ing (mest som verbalsubstantiv, se også aldring) bli eldre, gammel; eldes E avledet av alder aldri ADV 1 ikke noensinne ∙ han reiste ut og vendte aldri tilbake ∙ bedre sent enn aldri ∙ sjelden eller aldri ∙ nå eller aldri ∙ man skal aldri si aldri man skal ikke si for sikkert at noe ikke kan inntreffe, utføres e.l. ∙ (med forsterkende ord) aldri i evighet, livet, verden ∙ aldri i livet om du klarer dette!

2 (slett) ikke; ikke på noen måte ∙ dette går aldri bra ∙ bry deg aldri om det! ∙ det kan jeg aldri tenke meg ∙ du mener da vel aldri at …?

3 (særlig i innrømmende uttrykk) ∙ om han er aldri så sta, så skal jeg nok overtale ham; (brukt for å uttrykke høy grad) ∙ vi har ventet aldri så lenge ∙ det skader ikke med aldri så lite pepper i sausen E norrønt aldri(gi), av aldri dativ av aldr tid, og partikkelen -gi; eg. ne aldrigi ikke i noen tid aldring S -en 1 det å aldres ∙ aldring hos mennesker, dyr og planter 2 (uønskede) egenskapsforandringer hos produkter av organisk materiale (jf. eldning) E verbalsubstantiv til aldres aldringsprosess S ale V -te eller -et; -ing 1 ∙ ale opp (dvs. oppdrette) hester // ∙ i fengslene ales det ofte opp nye forbrytere 2 (muntlig) fø ∙ han er alet opp med (el. på) cola og potetgull E avledet av al II jf. avle aleatorikk S -en fenomen, forløp basert på tilfeldighet (f.eks. i komponering og/el. fremføring av visse typer musikk) E tysk, avledet av latin alea terning aleatorisk ADJ - tilfeldig(hetspreget); improvisert E se -isk aleksandriner S -en, -e versemål av seks jamber med cæsur etter tredje, f.eks. ∙ Du aldrig bliver gift, hvis det i Dag ei skeer E fransk; versemålet ble første gang brukt i et heltedikt om Alexander den store aleksandrinsk ADJ - som angår Alexander den store eller byen Alexandria: ∙ aleksandrinsk bibeloversettelse, kunst, tidsalder E se -sk aleksi S -en tap eller svekkelse av leseevne E av a- og gresk lexis av legein lese alemanner S -en, -e medlem av visse tyske småstammer i folkevandringstiden E eg. ’alle menn’ (hvorav fransk allemand tysk) alemannisk ADJ E se -isk

17 alen S -en, - alner 1 eldre lengdemål (i Norge 0,6275 m) // ∙ legge en alen til sin vekst bli dyktigere (jf. Matt. 6.27) ∙ de er to alen av samme stykke dvs. den ene er ikke bedre enn den andre (eg. om stoffer) 2 målestav på 1 alen // ∙ man kan ikke måle alle mennesker med samme alen dvs. ikke bedømme alle på samme måte E norrønt aln, ǫln underarm, jf. albue alenbred ADJ alene ADV 1 for seg selv ∙ la meg være alene en stund ∙ være alene hjemme (el. hjemme alene) ∙ vi greide det helt alene dvs. uten hjelp, på egen hånd ∙ være alene i verden dvs. uten pårørende ∙ bli sittende igjen alene (med hele ansvaret) ∙ hun er blitt alene hennes mann har forlatt henne eller er død ∙ du er ikke alene om å tro noe slikt 2 bare ∙ ikke alene regjeringen, men også folket ∙ Norge kan ikke leve av olje og gass alene ∙ (jf. Matt. 4.4: mennesket lever ikke av brød alene) ∙ vi alene vite se vi II 2 ∙ jeg gjorde det ene og alene for din skyld E middelnedertysk, eg. ’helt ene’ – S 1. avsondret, ene (og forlatt), enslig, ensom, forlatt, isolert, separat, single, solo, solitær, særskilt, tilbaketrukket, uforstyrret alenefar S enslig far aleneforelder S -en, -dre aleneforsørger S alenegang S det å gå sin egen vei Norges alenegang i EU-saken E etter tysk alene-hjemme-fest S alenemor S enslig mor alenetid S tid da man er alene eller sammen med bare én, f.eks. en overordnet ∙ et barn trenger alenetid med far alenmål S alentykk ADJ ∙ alentykk is E til alen alert ADJ - våken; kvikk; (muntlig, substantivert) ∙ være på alerten være i høy beredskap (og pågående) E fransk, italiensk aleut S -en, -er medlem av folk på Aleutene og i Alaska aleutiskI S -en et aleutisk språk E substantivering av aleutisk II aleutiskII ADJ - som angår aleutene ∙ eskimoisk-aleutiske språk E se -isk (alf) se alv alfa S -en, -er første bokstav i det greske alfabet // ∙ trening er idrettsmannens alfa og omega dvs. det som kreves først og sist, grunnprinsippet (eg. ’den første og den siste bokstav’; jf. Åp. 1.8) E gresk alfabet S -et, -er ordnet rekke av bokstaver i et skriftsystem ∙ kunne alfabetet ∙ ordne etter alfabetet ∙ i Vesten brukes det latinske alfabetet; jf. blindealfabet E gresk alpha beta de to første bokstavene i det greske alfabet alfabetisere V -te; -ing 1 ordne alfabetisk ∙ alfabetisere kartotekkort 2 sette opp alfabet for ∙ alfabetisere skriftløse språk 3 lære (analfabet) å skrive og lese alfabetisk ADJ - ∙ føre opp navn i alfabetisk orden E se -isk

alkali alfablokker S -en, -e legemiddel mot bl.a. høyt blodtrykk og urinblæreforstyrrelser E 2. ledd avledet av engelsk block blokkere (idet middelet hemmer visse funksjoner) alfagress S steppegresset Stipa tenacissima i Middelhavsområdene; esparto E 1. ledd arabisk halfa alfahann S hanndyr som er leder i en dyreflokk alfahunn S hunndyr som er leder i en dyreflokk alfakrøll S krøllalfa alfalfa S -en fôrplanten (lucerne-arten) Medicago sativa E opprinnelig arabisk al fasfasah det beste fôr alfanumerisk ADJ som inneholder både bokstaver og tall ∙ alfanumeriske tabeller alfapartikkel S partikkel av to nøytroner og to protoner, utsendt fra forskjellige radioaktive stoffer alfastråler S strålebunt av alfapartikler (alfedans) se alvedans al fine (musikkuttrykk) til ordet «fine» (som angir slutten) ∙ da capo al fine E italiensk alfons S -en, -er hallik E fransk; visstnok av Monsieur Alphonse tittel på et skuespill av Alexandre Dumas d.y. alfonseri S -et hallikvirksomhet E se -eri al fresco ∙ male al fresco (dvs. med vannfarger på våt (frisk) kalk) (jf. freske) E italiensk ’på det friske’ alfuru S malmfuru E 1. ledd al I alge S -n, -r sporeplante av en gruppe vannplanter (bl.a. tang- og tareartene) E latin algebra S -en bokstavregning; regning med ligninger E italiensk, arabisk al-jebr gjenforening, kombinasjon algebraiker S -en, -e spesialist i algebra algebraisk ADJ - som angår algebra ∙ algebraisk geometri, ligning, tall E se -isk algerier S [alsjerier] -en, -e innbygger av, person fra Algerie algerievin S [alsjeri-] (rød)vin fra Algerie algerisk ADJ [alsjerisk] E se -sk algevekst S vekst, oppblomstring av alger (algirer) [alsjirer] se algerier (algirsk) [alsjirsk] se algerisk algolog S -en, -er E se -log algologi S -en algevitenskap E se -logi algologisk ADJ E se -isk algonkin S et algonkinstammenes språk E indiansk algonkiner S -en, -e indianer av en rekke nordamerikanske stammer algonkinsk ADJ E se -sk algonkisk ADJ - (i geologi) ∙ algonkisk formasjon formasjon eldre enn kambrium algoritme S -n, -r (i matematikk) regneprosedyre; (i IT) følge av operasjoner (som uttrykkes i programmeringsspråk)

E engelsk, middelalderlatin algorismus, av arabisk al-Kho-warizmi persisk-arabisk matematiker på 800-tallet algoritmisk ADJ E se -isk algrafiI S -en fremgangsmåte med aluminiumsplater til trykning algrafiII S -et, -er bilde fremstilt slik; aluminiumstrykk E av aluminium, se -grafi aliasI S -et, - eller -er annet navn; annen betegnelse E substantivering av alias II aliasII ADV også kalt ∙ skapsprengeren Karl Olsen, alias Liket E latin ’ellers’ alibi S [el. -bi] -et, -er ∙ ha sitt alibi i orden, bevise sitt alibi bevise at man oppholdt seg på et annet sted enn gjerningsstedet da en forbrytelse ble begått ∙ et vanntett alibi // unnskyldning for unnlatelse eller feilhandling; påskudd; ’sovepute’ E latin alibi annetsteds alien S [eilien] -en, -er romvesen E engelsk, se alienere alienasjon S -en fremmedgjøring; fremmedgjorthet E engelsk, latinsk verbalsubstantiv; ○ alienere alienere V -te; -ing fremmedgjøre E engelsk, latin -alier (i flertallsord av latinsk opprinnelse eller av latinske elementer) ∙ arkivalier, naturalier o.fl., hvorav ny entallsform kan dannes, f.eks. kjemikalie E etter latinsk flertall -alia; også denne form brukes i norsk alifatisk ADJ - som hører til fettstoffene E av gresk aleifar fett, olje; se -isk alikvantI S -en, -er alikvant tall E substantivering av alikvant II alikvantII ADJ - (om tall) som ikke går opp i annet tall E latin (pars) aliquanta temmelig stor (del) alikvotI S [-kvått] -en, -er alikvot tall E substantivering av alikvot II alikvotII ADJ - (om tall) som går opp i et annet tall alikvottone S (musikkuttrykk) overtone alimentasjon, alimentasjonsbidrag S underholds-, oppfostringsbidrag (særlig om det beløp faren må betale for et barn født utenfor ekteskap) E middelalderlatinsk verbalsubstantiv; ○ alimentere alimenter S PL 1 næringsmidler 2 underholdsbidrag E latin alimentum næring, underhold alimentere V -te; -ing forsørge; pleie E middelalderlatinsk avledning av alimentum alimentær ADJ -t ernærings- ∙ alimentære sykdommer E fransk, middelalderlatin alizarin S -et beisfargestoff E fransk, spansk, av arabisk al asara saft alkalde S -n, -r spansk øvrighetsperson (borgermester, kommuneformann) E spansk, av arabisk al kadi dommer alkali S -et, -er (eldre) samnavn på oksider og hydroksider av visse lettmetaller (særlig natrium og kalium) med basiske egenskaper E arabisk, se kali

a

18

alkalimetall alkalimetall S grunnstoffene litium, natrium, kalium, rubidium, cesium og francium (1. hovedgruppe i det periodiske system) alkalisk ADJ - basisk ∙ stoffet reagerer alkalisk E se -isk alkalitet S -en alkaliinnhold; basisitet alkaloid S -et, -er stoff av en gruppe organiske, nitrogenholdige plantestoffer som reagerer alkalisk E avledet av alkali alkan S -et, -er kjemisk forbindelse av en type mettede hydrokarboner, hvor molekylets to karbonatomer er bundet til hverandre med enkeltbinding; parafin E kunstord alkanna S -en, -er rubladplante i middelhavslandene E spansk, arabisk; samme ord som henna alkannarot S roten av Alkanna tinctoria alkannarødt S et fargestoff av alkannarot alkannin S -et alkannarødt alke S -n, -r fuglen Alca torda i alkefamilien (Alcidae); (muntlig) ∙ full som en alke (e. fuglens vralting) E norrønt alka alkefugl S fugl av underordenen Alcae av svømmefuglene, til forskjell fra måkefugler og vadefugler alkekonge S den lille alkefuglen Alle alle (alkemi) el. (alkjemi) se alkymi alken S -et, -er kjemisk forbindelse av en type umettede hydrokarboner, hvor molekylets to karbonatomer er bundet til hverandre med dobbeltbinding E kunstord alkohol S -en, -er 1 kjemisk forbindelse som oppstår ved gjæring og inngår i berusende drikker; (i dagligspråk om etylalkohol C2H5OH (=etanol, sprit)); (fagspråk) ∙ alkoholer gruppe organiske forbindelser av karbon, hydrogen og oksygen 2 berusende drikk ∙ bruke, omgås, holde seg borte fra alkohol ∙ kong alkohol ’brennevinsdjevelen’ o.l.

E middelalderlatin, arabisk; eg. ’fint pulver, den fineste del av noe’ (særlig vin) – S 1. etanol, etylalkohol, finsprit, glycerol, metanol, spiritus 2. brennevin, børst (slang), dram, drikkevarer, rusdrikk, spirituosa, det sterke, tår over tørsten, det våte alkoholfri ADJ ∙ brus er en alkoholfri drikk ∙ alkoholfrie festdrikker ∙ alkoholfri vin ∙ alkoholfrie hoteller og restauranter alkoholholdig ADJ alkoholiker S -en, -e person med sykelig alkoholtrang; alkoholist alkoholisere S -te; -ing 1 tilsette alkohol 2 utsette for, ødelegge ved alkoholpåvirkning ∙ han er sterkt alkoholisert E avledet av alkohol alkoholisk ADJ E se -isk alkoholisme S -n sykdomstilstand fremkalt av alkoholmisbruk; sykelig trang til alkohol E se -isme alkoholist S -en, -er person som lider av alkoholisme E se -ist

alkoholistomsorg S alkohollovgivning S alkoholmisbruk S alkoholmisbruker S alkoholometer S -et, -tre type alkoholstyrkemåler for alkohol/vannblanding E se -meter alkoholometri S -en alkoholproblem S ∙ alkoholproblemet i Norge ∙ han har alkoholproblemer alkoholpåvirket ADJ -ede ∙ være alkoholpåvirket ∙ i alkoholpåvirket tilstand alkoholpåvirkning S alkoholskadet ADJ -ede alkoholsvak ADJ ∙ alkoholsvake drikker dvs. med under 0,7 volumprosent alkohol alkoholvaner S PL ∙ ungdommens alkoholvaner alkoman S -en E se -man alkomani S -en (sterk) avhengighet av alkohol E etter narkomani alkometer S -et -tre instrument brukt til alkotest E se -meter alkotest S undersøkelse (foretatt av politiet) av utåndingsluften hos en person (især bilist) for å konstatere om han er alkoholpåvirket (til forskjell fra klinisk prøve, blodprøve) E forkortelse av alkoholtest alkoteste V -et; -ing alkove S -n, -r lite soverom innenfor et annet rom; avlukke med seng E arabisk; eg. ’hvelvet rom’ alkyd S -et, -er stoff av gruppen kunstharpikser, fremstilt av alkoholer, bl.a. brukt i maling og lakk E av alkohol og acid syre alkydmaling S alkydplast S alkyl S -et, -er hydrokarbongruppe (’alkoholradikal’) som fremkommer når et hydrogenatom fjernes fra et alkan E av alkohol og gresk hyle tre, materie alkylere V -te; -ing innføre alkyl i alkymi S -en gullmakerkunst E middelalderlatin, arabisk; 2. ledd samme ord som kjemi alkymist S -en, -er gullmaker E se -ist alkymistisk ADJ E se -isk all KVANT (ADJ) alt, alle se også alt II, III A (brukt adjektivisk) 1 hel ∙ bruke all sin tid og energi ∙ spise opp all maten ∙ Lofotveggen i all sin velde ∙ i all evighet ∙ for (el. i) all fremtid ∙ all verden se verden 2 ∙ all den stund se stund 2; (arkaiserende) ∙ og nå roper han sin mening ut til alt folket (jf. Matt. 13.2 o.fl.)

2 (om stor grad, mengde) ∙ vi oppfattet ingenting på grunn av alt spetakkelet; (jf. også under C) ∙ over alle hauger, haugene se haug ∙ over alle grenser ∙ er det du som eier alle disse bøkene? ∙ alle de hundrevis av abonnenter som …

3 enhver ∙ alt rutinearbeid blir kjedelig ∙ alle slags varer; (etter engelsk) ∙ han ferierte på Jan Mayen – av alle steder ∙ du skal få all mulig hjelp ∙ de har all grunn til å protestere; (muntlig, med svekket

betydning, jf. allting II) ∙ … og alt mulig se mulig 2 ∙ i alle fall (el. iallfall) ∙ han er grei på alle måter ∙ over all beskrivelse, måte ∙ under all kritikk ∙ for all del, si ingenting! ∙ for alle tilfelle(r)s skyld 4 størst mulig; største: ∙ i all beskjedenhet, enkelhet, korthet, uskyldighet, vennskapelighet ∙ det skjedde i all hast ∙ med all respekt for hans autoritet, jeg protesterer! ∙ til all lykke var huset tomt da brannen brøt ut B (i n.) 1 (substantivert) ∙ vi rodde alt (det) vi kunne ∙ hybelleilighet søkes - alt av interesse ∙ alt var stille ∙ …og alt det der ∙ alt (sammen) ble ødelagt ∙ alt i orden (også muntlig ’ikke mer å snakke om’, ’glem det’, ’å jeg ber’, ’bare hyggelig’ o.l.) ∙ alt som kunne krype og gå (dvs. absolutt alle) avgav stemme ∙ hun er alt for ham ∙ intet eller alt ∙ han har penger, men det er også alt ∙ det var alt annet enn (dvs. slett ikke) hyggelig ∙ etter alt å dømme ∙ vi har alt å vinne det kan ikke gå (helt) galt, vi har ingenting å tape ∙ tross alt ∙ fremfor alt ∙ alt iberegnet ∙ det blir 800 kroner i alt ∙ i ett og alt på alle måter, i enhver henseende ∙ i alt vesentlig stort sett ∙ når alt kommer til alt, (eller alt i alt) har vi det bra ∙ alt overveiende se overveiende; tross alt 2 (med mer eller mindre adverbiell funksjon, se også alt III) ∙ det kommer alt an på hvordan man ser det ∙ det tordnet alt i ett dvs. i ett sett; (ofte fremhevende foran preposisjon eller konjunksjon) ∙ arbeide eller la være, alt etter omstendighetene, alt etter som man har lyst ∙ (arkaiserende) han kjempet og led, alt mens døden langsomt …

C (i flertall, se også under A) samtlige; hver eneste ∙ krype på alle fire ∙ de var der alle tre, alle sammen ∙ moro for alle pengene ∙ kongen over alle konger ∙ bryte alle broer ∙ på alle bauger og kanter; (muntlig) ∙ alle tiders ∙ alle kan da ikke bestemme! ∙ det kan da alle og enhver forstå ∙ jeg har sagt det én gang for alle; (i erklæring om solidaritet) ∙ én for alle, alle for én E norrønt allr – S B 1. alfa og omega, allting, det hele, hele sulamitten, himmel og jord, hva som helst, hver ting, løst og fast, rubb og rake, rubb og stubb, rubbel og bit, smitt og smule, stort og smått 2. fullstendig, ganske, helt C all verden, enhver, gud og hvermann, hele hurven, hele kodiljen, hver bidige, hver eneste (en), hver evige, hver og en, in corpore, kreti og pleti, tutti alla (musikkuttrykk) på samme måte som ∙ alla breve i ’halvtakt’ (slik at det blir to slag i takten (ett på halvnoten) istedenfor fire (ett på fjerdedelen)) ∙ alla marcia i marsjstil ∙ alla polacca i polonesestil ∙ alla tedesca i tysk stil ∙ alla turca i tyrkisk stil ∙ alla zingara, alla zingarese i sigøynerstil; se også all’ ottava E italiensk, jf. à II 3 Allah muslimenes gud ∙ Allah er Allah, og Muhammed er hans profet ∙ Allah er stor E arabisk, av al Ilah allargandoI S -et, -er parti som spilles allargando E substantivering av allargando II

19 allargandoII ADV (musikkuttrykk) bredere (og noe sterkere) E italiensk gerundium av allargare forstørre, gjøre bredere (jf. largo) allativ S -en, -er grammatikalsk kasus som angir bevegelse til eller henimot noe (jf. illativ) E latin, av ad II og latus perfektum partisipp av ferre bringe, føre allativform S allativisk ADJ E se -isk allé S -en, -er vei, gate med trær på begge sider ∙ Fjellhus allé; (om trærne) ∙ plante en allé // ∙ en allé av søyler E fransk avledning av aller gå allegori S -en, -er gjennomført billedlig fremstilling i litteratur og malerkunst; utvidet metafor E gresk; eg. ’tale hvormed man mener noe annet enn det som sies’

allegorisere V -te; -ing fremstille noe ved hjelp av allegori allegorisk ADJ - ∙ en allegorisk fremstilling E se -isk allegorist S -en, -er person (taler, skribent) som uttrykker seg i allegorier E se -ist allegrettoI S -en, -er sats eller stykke som skal spilles allegretto; allegrettosats ∙ allegrettoen fra Beethovens syvende symfoni allegrettoII S -et, -er mindre parti som spilles allegretto; allegrettotempo E substantivering av allegretto III allegrettoIII ADV (musikkuttrykk) temmelig hurtig E italiensk diminutiv av allegro allegroI S -en, -er sats eller stykke som skal spilles allegro; allegrosats allegroII S -et, -er mindre parti som spilles allegro; allegrotempo ∙ dirigentens allegro er litt for hurtig E substantivering av allegro III allegroIII ADV (musikkuttrykk) hurtig E italiensk, av latin alacer livlig allehelgen S allehelgensdag allehelgensdag S minnefest for helgener og martyrer (i den katolske kirke 1. november, i den norske kirke lagt til første søndag i november) allehåndeI S -en krydder (bærene av treet Pimenta officinalis) som i smak minner om flere andre kryddere E av allehånde II, etter tysk Allerleigewürz allehåndeII ADJ PL (litterært) alle mulige; alskens ∙ allehånde unnskyldninger E norrønt allra handa eg. ’alle henders’ allelI S -et, -er ethvert av to samsvarende gener i et kromosompar E visstnok dannet etter det greske prefikse allelo-, ˈgjensidigˈ allelII ADJ -t allele gener

allmenndannelse alleluja (i bl.a. latinske og engelske tekster) se halleluja allemande S [almangd] -n, -r langsom tysk dans i todelt takt fra renessanse- og barokktiden, i stilisert form brukt som sats i barokkens suite E fransk ’tysk’ allemannseie S noe enhver eier ∙ bilen er blitt allemannseie allemannsgode S allemannsrett S aller ADV (brukt forsterkende foran superlativ) ∙ varene vil bli sendt med det aller første ∙ aller best, flest, mest; (muntlig) ∙ ’hvordan har du det?’ ’ikke så aller verst’; (i uttrykket) ∙ det aller helligste (i Det gamle testamente) innerste rom i jødenes tempel // rom, område e.l. hvor det fineste finnes ∙ vinkjellerens, kunstens aller helligste; (muntlig) ∙ han tror han er en aller helvetes fyr dvs. en pokkers kar ∙ vi fikk aller nådigst lov til å bli med E gammel genitiv flertall av all; eg. ’av alle’ allerede [el. -rede] ADV 1 (brukt for å fremheve at noe (vesentlig) fant (har funnet) sted på et tidligere tidspunkt) ∙ jeg er allerede ferdig ∙ det har vi allerede hørt ∙ allerede de gamle grekere …

2 så tidlig (som) ∙ er du her allerede? ∙ vi visste det allerede for en uke siden; (med avbleket tidsbetydning) ∙ allerede (dvs. bare) av den grunn vil vi motsette oss forslaget E middelnedertysk; eg. ’helt rede’ allergen S -et, -er allergifremkallende stoff E av allergi og -gen allergi S -en, -er overfølsomhet overfor visse kroppsfremmede stoffer // jf. allergisk E av gresk allos annen, og en avledning av ergon virkning allergibarn S ∙ astma- og allergibarn allergiker S -en, -e person med allergisk lidelse E avledet av allergi allergisere V -te; -ing fremkalle allergi ∙ allergiserende stoffer allergisk ADJ - 1 som angår, preges av allergi ∙ høysnue er en allergisk lidelse ∙ stoffer med allergisk virkning 2 overfølsom (mot visse stoffer) ∙ være, reagere allergisk overfor noe // (mest muntlig) ∙ han er allergisk mot (dvs. tåler ikke) folk som tygger tyggegummi E se -sk allergisyk ADJ ∙ astma- og allergisyk allergolog S -en, -er E se -log allergologi S -en vitenskapen om allergi E se -logi allergologisk ADJ E se -isk alle sjelers dag katolsk minnefest for avdøde (2. november) allesteds ADV overalt; på alle steder allestedsfra ADV fra alle steder ∙ gjester, impulser allestedsfra allestedsnærværende ADJ som passer på og tar seg av alle ting ∙ en dyktig, allestedsnærværende husmor alleuropeisk ADJ som omfatter alle

europeiske land ∙ en alleuropeisk sikkerhetspakt allez INTERJ [ale] (ordre til hund) av sted!

E fransk ’gå!’ allfader S tilnavn til Odin E norrønt allfǫdr allfarvei S alminnelig ferdselsvei ∙ bo langt fra allfarvei ∙ legge turen utenom allfarvei // ∙ en spennende vitenskapelig avhandling som ligger utenfor allfarvei E av norrønt aðal hoved-, og farvei allianse S [-angse] -n, -r avtale (især mellom stater om gjensidig bistand i tilfelle krig) ∙ NATO-alliansen / den hellige allianse avtalen mellom Russland, Østerrike og Preussen av 1815 // ∙ det ser ut som det består en hellig (dvs. ubrytelig) allianse mellom partiet og landbruksorganisasjonene E fransk avledning, ○alliere alliansefri ADJ ∙ føre en alliansefri politikk ∙ alliansefrie stater alliansepartner S alliere V -te; -ing forene; gå i forbund ∙ gjennom NATO er Norge alliert med en rekke land ∙ allierte styrker ∙ første og annen verdenskrig endte med seier for de allierte; (refleksivt) ∙ adelen og kirken allierte seg mot kongemakten; (med svekket betydning) ∙ vi allierte oss med en snekker dvs. fikk en snekker til å hjelpe oss E fransk, latin alligare, av ad II og ligare (for)binde, jf. liga alligator S -en, -er krokodilleart (især den amerikanske Alligator missisippiensis) E engelsk, omdannet av spansk, el lagarto, av latin lacerta firben alligatorgjedde S stor amerikansk rovfisk alligatorpære S avocado allikevel ADV d.s.s. likevel: ∙ allikevel kan vi si at … ∙ det kan så allikevel ikke bli noe av; (ofte brukt i slutten av setning) ∙ det gikk godt allikevel ∙ ja, men allikevel!

E etter middelnedertysk allike wol eg. ’alt like vel’ allitterasjon S -en, -er bokstavrim E latin, av ad II og littera bokstav allitterere V -te; -ing danne bokstavrim ∙ allittererende ord E avledet av allitterasjon allmakt S altomfattende makt, evne ∙ Guds allmakt allmannamøte S allmøte E 2. ledd gammel genitiv flertall av mann allmektig ADJ som har all makt ∙ den allmektige Gud allmektighet S -en E se -het allmenn ADJ -ent som angår, er felles for alle eller for en større gruppe; generell ∙ det er et allment ønske å få saken ferdigbehandlet ∙ det er allment akseptert at … ∙ spørsmålet har allmenn interesse ∙ en teori med allmenn gyldighet ∙ det allmenne beste ∙ allmenne hensyn krever, tilsier at det reises tiltale ∙ leger i allmenn praksis ∙ allment aksjeselskap (forkortelse ASA) børsnotert aksjeselskap, med fri omsetning av aksjene E norrønt almennr, influert av tysk (all)gemein allmenndannelse S kunnskap og kultur som virker allment modnende på et menneske

a