Prolog: Det var onsdag, det var 3. juli

Prolog

Det var onsdag, det var 3. juli, og året var 1940

Sommeren var for lengst kommet til det travle havneområdet Mers-el-Kébir i Oran i Algerie. Innenfor minesperringene lå den sterke franske flåtestyrken, som var forflyttet dit for å hindre at den skulle bli tatt av engelskmennene. Det lå også flere norske handelsskip inne i det samme havneområdet, og på disse gikk livet sin vante gang. Men i havet utenfor minesperringene hadde det allerede fra grålysningen denne dagen utspilt seg hektisk aktivitet. Flere store destroyere, hangarskip og slagskip fra den engelske marinen patruljerte utenfor havneområdet. De var en del av Operation Catapult.

I kulissene hadde det foregått en drakamp hvor britene forlangte å få utlevert den franske flåten, slik at den ikke skulle falle i tyske eller

italienske hender. Den britiske admiralen James Sommerville kom med et ubetinget ultimatum om overgivelse av den franske flåten. Hvis de ikke ville overgi seg, ville britene gå til kamp.

I ultimatumet het det blant annet:

Hvis De avslår disse rimelige tilbud, må jeg med dyp beklagelse kreve at De senker Deres skip i løpet av seks timer. Hvis ovennevnte ikke skjer, har jeg ordre fra hans majestets regjering om å bruke den fornødne makt til å forhindre at Deres skip faller i tyske hender.

Tiden for overgivelsen var fastsatt til kl. 17.00, men minutter og timer gikk uten at franskmennene foretok seg noe. Det virket som om de forsøkte å hale ut tiden.

Midt oppi dette dramatiske spenningsfeltet finner vi førstereisgutten Norman Bendix Johannesen fra fredelige Breiviga i Kristiansand.

Sammen med mannskapet om bord kjenner han hvordan spenningen sitret og smøg seg inn i hver eneste pore i kroppen, der de denne ettermiddagen sto og speidet utover mot de engelske krigsskipene, som stadig kom nærmere. Plutselig – på slaget klokken 17 – eksploderte alt rundt ham, i et formidabelt artilleri-bombardement fra de britiske krigsskipene.

Da han dro til sjøs som maskingutt ett år tidligere, kunne han ikke i sin villeste fantasi tenke seg at han skulle stå i første rekke, på Kristiansand-skipet Regina og bivåne et sjøslag som i ettertid skulle vise seg å være av verdenshistorisk betydning.

Dette sjøslaget var den første militære trefningen mellom franske og britiske styrker etter Frankrikes kapitulasjon overfor Tyskland. Norman befant seg nå midt oppe i det som senere fikk betegnelsen «Katastrofen i Oran».

Det omkom 1297 franske sjøfolk ved Mers-el-Kébir, og omkring 350 ble såret. Forholdet mellom Storbritannia og Frankrike ble nå alvorlig forverret. Regjeringen Pétain brøt de diplomatiske

forbindelsene med England, og tyskerne innkasserte en stor propagandaseier.

Nå skal det også nevnes at Norman bare noen uker tidligere hadde havnet midt oppi bombeangrepet mot havneområdet i Toulon, og han var også om bord i Regina da engelske bombefly slapp sin last over havneområdene i Marseilles. Han skulle også oppleve krigens barbari på kloss hold i årene som lå foran ham.

Men la oss nå gå noen år tilbake ...