Nazistene satte Europa i brann

Norman hadde vært om bord i tre måneder. Europa begynte, lik en skute i storm, å knake i sine sammenføyninger. Situasjonen ble mer og mer alvorlig etter som ukene gikk, og folk rundt om følte at noe uhyggelig var under oppseiling.

Diktatoren Adolf Hitler hadde for alvor trådt fram på verdensarenaen. Med sin suggererende makt hadde han lagt det tyske folk under sine føtter, men hans skrikende og gjennomtrengende stemme var samtidig et illevarslende omen for verdensfreden.

Gjennom flere år hadde ungdommen i Tyskland målbevisst blitt innprentet i nazistenes propaganda, og med verdens sterkeste militærmakt i ryggen talte føreren deres – Hitler – om et tusenårig rike.

Hans viktigste redskaper var Gestapo, SD og SS*. Sistnevnte ble den mest ekstreme eksponenten for nazistisk raseideologi og germanerkult, samtidig som den var nazistenes ledende terrororganisasjon. SS ble etter hvert en væpnet avdeling på 240 000 mann, som i blind tillit adlød sin fører, framfor Gud og mennesker.

Det store ragnaroket startet da Hitlers soldater gikk til lynangrep på Polen 1. september 1939. Det var første gang tysk Blitzkriegtaktikk ble brukt, en formel som skulle bli brukt gjentatte ganger de neste årene. Og ved den tyske bombingen av Warszawa opplevde verden den totale angrepskrig mot en åpen by.

Dette var innledningen til den uhyggeligste krig i menneskehetens historie, en krig av uanede dimensjoner som skulle koste millioner av menneskeliv, millioner sårede og invalider – like mange som alle verdens kriger til sammen.

En måned etter krigsutbruddet var Regina en snartur innom

Kristiansand, og da benyttet Normans mor og far samt søsteren Allis sjansen til å komme om bord på besøk. (Dette var siste gang Norman så familien før han kom hjem høsten 1945.)

Den politiske situasjonen endret seg raskt, og fikk snart dramatiske konsekvenser for norske sjøfolk, både i utenriksflåten og for dem som seilte i innenriksfart. Snart kom meldinger om skip som var bombet, torpedert og minesprengt.

De krigførende lands skip var gråmalte, og mørklagte om nettene, mens nøytrale skip var opplyst og bar flagg på dekk og skipsside, som skulle tilkjennegi skipets nasjonalitet. Om bord på Regina var det malt i alt 14 flagg på dekk og begge skipssidene. Men snart kom også meldinger om at nøytrale skip var senket. Ikke minst måtte skip fra nøytrale nasjoner på vei mot England regne med å bli betraktet som krigsmål av tyskerne.

Midt oppe i alt dette befant den snart 17 år gamle Norman seg. For han som seilte med et tankskip i utenriksfart ble de neste årene en reise som skulle forandre ham for resten av livet.

Et illevarslende møte i natten

– Nå går vi inn i den store trengselstiden, som er omtalt i Johannes’ åpenbaring!

Det var en av matrosene som oppskaket brakte dette temaet inn i samtalen, en dag vi satt og pratet om de siste hendelsene rundt oss.

Jeg kjente meg maktesløs ved det han sa, og tenkte: Er det virkelig riktig? Ordene hans søkk inn i meg, og det var som om selve uhyggen tok et solid grep i både sjel og sinn, og lot angsten få fritt spillerom. Ikke minst nattestid.

Lastet opp med noen tusen tonn bensin fra København til Esbjerg ble vi en dag stoppet av et skudd for baugen. Skuddet kom fra en armert tysk tråler som kom fossende opp langs skipssiden, hvoretter

noen tyske offiserer entret om bord fullt bevæpnet for å undersøke skipspapirene.

Etter at papirene var godkjent, kunne vi fortsette reisen – men med en klar advarsel om at vi ikke skulle bruke radiosenderen på åtte timer – ellers måtte vi selv ta konsekvensene.

Til tross for melding om utlagte miner i vår kurs, kom vi trygt fram til vårt bestemmelsessted, og fikk losset lasten med bensin. Fra Esbjerg ble kursen satt mot Curaçao som ligger i Karibien i SørAmerika.

Vi var kommet oss et godt stykke ut i Atlanterhavet, og alt tegnet seg til å bli en rolig overfart. Men plutselig blaffet det opp et sterkt lys fra en morselampe et sted ute i mørket, og meldingen var kort og godt: Stopp!

Ikke lenge etter kunne vi se konturene av et krigsskip som beveget seg vaktsomt rundt Regina.

En båt ble satt på vannet, og noen menn kom roende mot oss. Sjøen var urolig, men det var ikke første gang de karene hadde behandlet en båt, og scenevant rodde de raskt kloss inntil skipssiden, hvoretter de entret om bord i losleideren som var hengt ut. Denne gang var det et britisk marineskip som hadde stoppet oss. Så snart skipspapirene var sjekket og godtatt, entret de igjen over rekken og ned i båten og forsvant i den mørke natten, forteller Norman.

Tyske magnetiske miner

Norman og hans kamerater om bord prøvde å ikke la urolighetene gå inn på seg. De holdt sammen i ett og alt og samlet seg gjerne til en prat på frivaktene, og det hjalp som regel med en samtale og en kaffekopp.

Stadig kom nye telegrammer om torpederte skip. Etter hvert kom det også rystende meldinger om skipsmannskaper som var gjennomboret av maskingeværkuler etter at de hadde berget seg i livbåten. Det

var innledningen til den totale krigen til sjøs, hvor også besetningene var et mål for ubåtene, i samme grad som selve handelsskipene.

Tyskland mål var å knekke Englands sjømakt og økonomi, derfor satte de inn de største ressursene rundt de britiske øyer.

På bildet er Norman, bakerst til høyre, i samtale med kameratene om bord. En av dem han hadde kontakt med etter krigen, var motormann Helge Nikolai Emanuelsen som sitter først til høyre.

Plutselig ble det en katastrofal stigning i skipstapene, skip etter skip eksploderte på grunt vann like utenfor britiske havner.

Engelskmennene sto rådville. Ubåtene kunne det mulig være. Men hva var årsaken til at hvert eneste skip som nærmet seg England, var i dødelig fare?

For om mulig å komme til klarhet ble det satt ut vaktposter langs hele Englands sørkyst. En natt fikk en korporal se en gjenstand bli sluppet ned i en fallskjerm. Posisjonen ble avmerket og rapportert, og deretter ble mineeksperter sendt til stedet.

Ved lavvann gikk de utover i mudderet og fant gjenstanden. Mens de hele tiden sto i forbindelse med folk på land, åpnet de først et lokk, mens de hvert øyeblikk kunne vente at gjenstanden skulle eksplodere. Etter som de arbeidet seg fram, fant de ut at det var en mine som utløste ved magnetisme. Disse eksploderte når det magnetiske kraftlinjefeltet som går ut fra et skip, nådde minen med tilstrekkelig styrke.

Nå var gode råd dyre. Hvordan skulle minene bli ødelagt, samtidig som skipene ble beskyttet?

Det ble laget noen kjempestore elektromagnetiske ringer, som ble montert på de store Wellington bombeflyene. Ringene gikk rundt hele flyet, fra vingespiss til vingespiss. Når så flyene gikk i lav høyde langs kysten, fikk de minene til å eksplodere under vann.

Det ble satt i gang et stort prosjekt for å hindre eksplosjoner. Alle skip ble avmagnetisert, eller omgitt med strømførende kabler for å nøytralisere det magnetiske feltet, slik at minene ikke ble utløst når skipene passerte over dem. Dette systemet ble kalt for degaussing. Slik ble brodden tatt av Hitlers «hemmelige våpen».

* Gestapo var Nazi-Tysklands statlige politiske politi, og ble grunnlagt i 1933. Navnet Gestapo er en kortform på tysk for Geheime Staatspolizei

(Hemmelig statspoliti).

Organisasjonen ble tidlig den mest synlige og sentrale delen av det nasjonalsosialistiske tyske politi- og sikkerhetsapparatet som bekjempet naziregimets motstandere.

Under andre verdenskrig virket Gestapo også i de okkuperte landene, og ble overalt kjent for en brutalitet som har gjort navnet til et synonym for undertrykkelse og vold. Gestapo spilte en sentral rolle under Holocaust.

SD, tysk forkortelse for Sicherheitsdienst (des Reichsführers SS), tysk nazistisk hemmelig etterretningstjeneste opprettet 1931 mot opposisjonelle innen nazistpartiet. Fra 1936 var SD offisiell etterretningstjeneste for riket med hovedoppgave å informere Gestapo om politiske motstandere.

SS var en paramilitær fløy av det tyske nazistiske partiet NSDAP, og ble opprettet i 1925 som en væpnet tropp som skulle være livvakt for Adolf Hitler. Foruten å beskytte ledende partifolk fikk SS i oppgave å overvåke andre partier og ansvar for partidisiplinen i NSDAP.