Forord

Norman Bendix Johannesen fra Kristiansand er ingen romanfigur. Han var en av de rundt 45 000 norske sjøfolkene som seilte under krigen. Ikke alle kom hjem. Hver tiende mann døde for vår frihet. Tallet er høyt, og hver og en av dem har sin egen historie. Dette er historien til Norman Bendix Johannesen, fortalt med hans egne ord.

Selv om Norman var en hverdagshelt i krigen til sjøs, søker han ingen heltestatus. Han var ingen kriger – Norman var sjømann.

Gjennom krigsårene seilte han med forskjellige skip, og han deltok i 49 farefulle konvoier i Atlanterhavet, Stillehavet, Middelhavet, Det indiske hav og langs Englandskysten. I tillegg var han med på en lang rekke andre oppdrag, da skipet seilte alene uten eskorte. At han overlevde konvoifarten i nesten seks år, er utrolig.

På mirakuløst vis unngikk han selv å bli torpedert, men han observerte en rekke andre skip som ble torpedert eller bombet i konvoiene. Sammen med mannskapet om bord kjente han – dag og natt –på usikkerheten og hjelpeløsheten når de hørte skrikene om hjelp fra kamerater som lå lemlestet i sjøen. Konvoien hadde ikke annet valg enn å seile forbi, uten å stoppe.

Boken er bygget på Normans eget manuskript, samt omfattende notater han skrev i dagbøkene sine. I tillegg har vi brukt informasjon fra hans ulike dokumenter, private bilder og brev til familie og venner, samt samtaler med sønnene Vidar og Helge og datteren Else Palma.

I de senere år har forfattere og historikere også fått tilgang til en rekke europeiske arkiver, og vi har innhentet en god del informasjon fra disse.

Alle navn, skip og steder er autentiske, og handlingene er basert på virkelige hendelser.

Sjøfolkene snakket sjeldent om sine opplevelser. Tausheten var en gjenganger. Norman var et unntak. Han både skrev og fortalte om sine opplevelser – når det passet slik.

Som krigsseiler hadde han opplevd krigens dramatikk fra «orkesterplass» om bord i flere skip, og hans øyenvitneskildringer har vært til uvurderlig hjelp til denne boken.

Han behøvde ikke rope høyt eller bruke sterke ord, fortellingen står fjellstøtt på egne bein. Selv sa han det slik:

Krig er ikke spenning, det er dødsens alvor. Skulle vi oppleve morgendagen? Eller kanskje sprenges i biter, eller sitte som krøpling for resten av livet? Aldri visste vi om neste angrep, og det kunne komme helt uventet, uten at ubåtene ble oppdaget ...

Boken er en ekte beretning om en ung sjømanns opplevelser. Et ungt menneske som virkelig har kjent på angsten. Vi reiser sammen med Norman inn i krigens barbariske sider, hvor han forteller om konvoiangrep, minesprengning og rakettvåpen, de flygende bomber over London. Han gir oss et innblikk i sjøfolkenes liv under krigen, i fare natt og dag. Norman var også svært vitebegjærlig, og han benyttet gjerne fritiden til å prate med lokale folk i de forskjellige byene, oppsøke både museer og kirker etc. Derfor er dette også en reise i kultur, historie og geografi.

Ikke minst er det også en reise i Normans indre landskap, og hvor han gir oss et innblikk i det store spørsmålet: Hvordan går det an å tro på en Gud midt i all krigens djevelskap?

Han forteller ikke bare om krigens grusomheter, men han evner også å gi sine venner både trøst og framtidstro – hvis vi kjemper den gode strid.

Takk til Else Palma, Helge og Vidar som har stilt opp til samtaler rundt innholdet av denne boken. Og takk for at dere har stilt dokumenter, personlige brev, bilder og deres fars – Norman Bendix Johannesens – egne dagbøker og notater til disposisjon. Takk også til Jon Michelets fond – Polstjernefondet – som har gitt støtte til denne boken. Takk også for støtte fra Det faglitterære fond NFFO.

Det har resultert i denne åpenhjertige boken, om en ung sjømann som seilte vekk fra sin barnetro, men som fant den igjen midt i sjøkrigens ragnarok. Etter flere års livsfarlig seilas fant krigsseileren bokstavelig talt en fredfull havn ...

Oddvar Schjølberg Helgeroa februar 2022