LUFTFORSVARETS KULTUR
02 - 29
26.05.03
02:09
Side 20
OFFISERER I LUFTFORSVARET OG F
– EN KULTURUNDERSØKELSE Bakgrunn: I november 2001 var et titalls personer (jeg var en av dem) samlet til en arbeidsdugnad på et hotell et stykke utenfor Oslo. Samlingen var initiert av Luftforsvarsstaben, og hensikten var formulert slik: Som et ledd i Luftforsvarets omstilling ønsker Luftforsvarsstaben
TEKST: Dosent
Karl Hellemsvik Luftkrigsskolen
E
Et oppfølgingsmøte ble holdt ved Forsvarets overkommando i desember. Der ble flere delprosjekter, utkrystallisert på idédugnaden måneden i forveien, diskutert nærmere. At det endte opp med et knippe kulturprosjekter (i stedet for ett felles), skyldtes først og fremst deltakernes ulike personlige interesser, tid og faglige tilnærmingsmåter. – Undersøkelsen jeg omtaler nedenfor, er ett av disse prosjektene. Prosjektrapporten (168 s.) består av to hoveddeler: Først et lengre essay jeg har kalt «Krig, fred og militære kultur-uttrykk», dernest «En undersøkelse om offiserer, verdier og lederskap i Luftforsvaret». – Nedenfor omtales utdrag av den siste hoveddelen. Jeg vil samtidig benytte anledningen til, offisielt, å takke hjerteligst de som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet som ble sendt ut i sakens anledning.
TEMA OG PROBLEMSTILLING Forsvaret publiserte i 1998 et eget Forsvarets verdigrunnlag. – I forordet sier Forsvarssjefen mellom annet: «Forsvarets verdigrunnlag representerer de verdier, normer og holdninger som jeg vil skal prege vår bedriftskultur. Ved å etterleve det som her er omtalt, vil vi skape et arbeidsmiljø der alle blir stimulert til faglig og menneskelig vekst
20 LUFTLED
nr. 2 juni 2003
å belyse mulige kulturelle styrker eller svakheter i organisasjonen sett opp mot ønsket retning. Videre ønskes en dypere forståelse for hvordan Luftforsvaret skal bli en tiltrekkende arbeidsplass for mennesker med verdier som understøtter den ønskede kultur.
og til å ta ansvar». Ut fra disse formuleringene har jeg vurdert Verdigrunnlaget som Forsvarets viktigste formelle kulturdokument og den gjeldende sentrale «fasit» for godt lederskap i organisasjonen. Derfor var dette dokumentet det naturlige faglige startsted for meg i en kulturgransking. Mer spesifikt ble fokus dette:
Problemstilling: I hvilken grad lever offiserer i Luftforsvaret opp til de mest sentrale kravene som Forsvarets verdigrunnlag stiller til dem? En slik metodisk angrepsmåte representerer en klassisk gapanalyse: Verdigrunnlaget forteller hva som er offisielt godt / fremragende lederskap i hele Forsvaret. Forskjellene mellom ideal og virkelighet signaliserer større og mindre avvik fra idealet, og sier dermed samtidig noe om hvor hovedinnsatsen bør settes inn når det gjelder eventuelle forbedringstiltak.
METODE Verdigrunnlaget består av i alt 50 utsagn / momenter på 11 ulike hovedområder. I undersøkelsen har jeg laget en syntese av alle disse utsagnene – til 16 spørsmål (forhåpentligvis uten å miste essensiell informasjon på veien). Det ble reist spørsmål på 4 hovedområder: 1) I hvilken grad er din nærmeste sjef visjonær og strategisk? 2) I hvilken grad har din nærmeste sjef høy integritet? 3) I hvilken grad er din nærmeste sjef «samspilldyktig» i forhold til
medarbeiderne? 4) I hvilken grad er din nærmeste sjef stress-sterk? Det ble bare stilt spørsmål om forhold som er direkte nevnt i Verdigrunnlaget, og ordlyden derfra ble benyttet så langt det var mulig. Spørreskjemaet ble sendt til 3 hovedgrupper ledere: Nivå 1: kaptein / løytnant (i alt 1557 stk) – Nivå 2: oberstløytnant / major (427 stk) – Nivå 3: generalmajor / brigader / oberst – «Luftforsvarets øverste ledelse» / «toppledelsen» (31 stk). Svarprosenten var henholdsvis (ca.) 12%, 26% og 65%. – Disse tallene var langt fra ideelle. Men det var likevel positive trekk: (i) Tross alt hadde 315 offiserer svart. Det var i sum ganske mange. (ii) Totalt 20 fra toppledelsen hadde svart, og derved vurdert hverandre. I tillegg har også en god del offiserer fra Nivå 2 sin nærmeste sjef på Nivå 3. I alt har derfor 65 offiserer vurdert de 31 sjefene på Nivå 3. Sannhetsverdien i tallene som omtaler Luftforsvarets øverste ledelse er derfor høy i forhold til de to andre nivåene. I det følgende har jeg derfor konsentrert meg om de viktigste funnene vedrørende denne gruppen. Personlig har jeg dessuten følgende to underliggende forestillinger: (i) Det er offiserene i toppledelsen i en organisasjon som er de viktigste kulturbærerne – på godt eller vondt. Og: (ii) Toppledelsen har et klart hovedansvar for å skape en god kultur i Forsvaret totalt. (Hvem skulle det ellers være?).
