LUFTFORSVARETS KULTUR
30 - 55
26.05.03
02:46
Side 34
FLERKULTURELL KOMPETAN S Det er januar 2002. I et møterom på Gardermoen flystasjon sitter en norsk, dansk og nederlandsk delegasjon. De skal prøve å bli enige om hvordan kostnadene skal fordeles i forbindelse med EPAF C-130. Dette er det tredje møtet og en god del avklaringer har blitt gjort tidligere. Plutselig utbryter den nederlandske
juristen at det vi ble enige om på forrige møtet ikke er godtatt av hans hovedkvarter. Vi som er norske ser oppgitt på hverandre. Typisk adferd fra utlendinger, hvordan i all verden går det an å sende noen til et møte uten å vite hvilke fullmakter man har eller ikke.
VI ER VÅRE NÆRMESTE NÆRMEST
TEKST: Kaptein
Tom Robert Elvebu Sjef personellavdelingen Gardermoen flystasjon
H
Har de ikke hørt om styringsprinsippene – «ansvar og myndighet skal være klargjort på forhand». Tenk på alt det arbeidet som er lagt ned mellom forrige møtet og dette til ingen nytte. I ettertid har jeg skjønt at vi burde ha fanget opp signalene fra nederlenderne tidligere. Vi så på dem som om de tilhørte vår kultur og hadde samme forståelse av møtet som oss. Slik er det bare ikke når man opererer i et flernasjonalt miljø. I enkelte kulturer er slike møter kun et sted hvor man utveksler informasjon. Beslutningen tas med bakgrunn i informasjonen som fremkommer i et annet fora. Hvordan er vi som offiserer skolert til å kunne takle relasjoner på tvers av landegrensene, være klar over hvilke kulturelle forskjeller som finnes og hvordan kan man unngå de mest opplagte feilene?
For oss nordmenn viser forskningen at det er Japan, Hellas, Venezuela og Filippinene som har fjærnest kultur. En skulle da kunne slutte at når man eventuelt samarbeider med personer fra disse landene, vil de største kulturelle utfordringene oppstå. Men dette viser seg ikke å være riktig. Faktisk er det slik at samarbeid med de landene som vi har flest fellestrekk med, gir de største kulturelle utfordringene. Dette underbygges av at vi ikke ser og er klar over de relativt små kulturelle forskjellene som er mellom for eksempel Norge – Nederland, Norge – Sverige. Vi mister med andre ord vårt kulturelle filter og går i den fellen å tro at vi er like. Erfaringene har gjennom tidene vist at samarbeid mellom Norge og Sverige er komplisert. Telenor – Telia fusjonen for noe år tilbake er et eksempel på dette. Når vi som nordmenn samarbeider med land som ligger fjernt for oss blir vi veldig opptatt av det kulturelle aspektet. De av dere som har vært i Japan vet at
CULTURAL DISTANCE
FLIGHT DIRECTION Modellen viser kulturell avstand mellom land. Modellen er hentet fra BI senter for lederutdanning av Göran Roos.
34 LUFTLED
nr. 2 juni 2003
man ikke kan drive business der uten å delta i tradisjonelle Japanske skikker som karaoke, og sakedrikking, og alle vet hva de eldre betyr i det japanske samfunnet. Heldigvis har vi de siste årene hatt mange vellykkede samarbeid med våre allierte og naboland. Dette tror jeg skyldes at vi gjennom tid har klart å bygge langsiktige relasjoner. Like fullt tror jeg vi bare er i startgropen for internasjonalt samarbeid. I fremtiden blir operasjoner etter EPAF-mønster og lignende mer og mer fremtredene. Kanskje vil vi i fremtiden samarbeide om forskjellige tjenester med våre allierte. Jeg er ikke fremmed for tanken om at å etablere et forpliktende samarbeid med Nederland og Danmark når det gjelder kjøp og vedlikehold av nye fly. Det blir da spesielt viktig fremover å skolere våre offiserer i flerkulturelt samarbeid. Før jeg går videre har jeg lyst til å komme med et annet eksempel. Da jeg var med Open Skies til Russland høsten 2002, ble vi møtt av den russiske teamsjefen. Noe av det første han gjorde var å i forbifarten
