30 - 55
26.05.03
02:46
Side 37
MILITÆR IDENTITET – EN STUDIE AV HOLDNINGER TIL MILITÆR VIRKSOMHET OG MAKTBRUK Norske militære styrker skal i fremtiden være forberedt på å delta i internasjonale operasjoner i et spekter av scenarier og roller, fra dialog til humanitær hjelp og til fullskala krig. Er det i realiteten mulig å forberede personellet på alle typer oppdrag? Undersøkelser viser at personell som deltar i internasjonale operasjoner er mest motivert av penger, spenning, utfordringer og forandring i
TEKST: Oberstløytnant
Ole Asbjørn Solberg Luftforsvarsstaben Major
Per Harald Moen Luftkrigsskolen
K
Konseptet «Militær identitet» er utviklet av Volkert Franke (19992). De underliggende antakelsene er at identitet, verdier, holdninger og atferd er gjensidig avhengige størrelser. Konseptet er utviklet basert på forskning ved United States Military Academy (West Point) som viser at militær identitet predikerer mestring i militære operasjoner (Franke, 1999). Fem underliggende dimensjoner gir uttrykk for holdninger til militær virksomhet og maktbruk (jfr figur 1); (i) Peacekeeping (holdninger til fredsbevarende operasjoner), (ii) Globalisme / global institusjonalisme (tro på overnasjonale organisasjoner og «globale» verdier), (iii) Machiavellisme (menneskesyn og holdninger til maktbruk som virkemiddel), (iv) Warriorisme (synet på krig som den viktigste delen av militær virksomhet) og (v) Patriotisme (nasjonalfølelse og vilje til forsvar av eget land).
hverdagen. Idealistiske motiver er i liten grad nevnt som grunnlag for deltakelse i internasjonale operasjoner (Solberg, et al., 19991). Utviklingen fra «forsvar av fedrelandet» til et «forsvar av verdier» gir grunnlag for spørsmål om hva norske offiserer og soldater i fremtiden skal bygge sin identitet på.
KORT PRESENTASJON AV UNDERSØKELSEN Artikkelen bygger på en studie av kadetter ved Luftkrigsskolen (LKSK) og Sjøkrigsskolen (SKSK) gjennomført av Moen (20023). Totalt 160 kadetter på KS I og KS II-nivå deltok i undersøkelsen. Kadettenes identitet ble også sammenlignet med et utvalg på 482 norske offiserer og soldater i NORBN II som tjenestegjorde i Kosovo i 2000 (Laberg et al, 20004) og resultater fra studier av amerikanske kadetter ved West Point. Kadettene besvarte spørreskjemaet i starten av skoleåret 2001, mens personellet i NORBN II besvarte skjemaet rett før avreise til Kosovo. Hele 90% av kadettene var på undersøkelsestidspunktet underlagt «Lov om tjenestegjøring i internasjonale fredsoperasjoner» (fredstjenesteloven) av 16. januar 1996, som gir mulighet for beordring mot egen vilje til deltakelse i internasjonale operasjoner. Det er også viktig å merke seg at en høy andel av personellet i NORBN II hadde erfaring fra deltakelse i internasjonale operasjoner før avreise til Kosovo (65%). Spørreskjemaet er oversatt og tilpasset norske forhold og består av 33
påstander besvart på en skala fra 1 – «Helt enig» til 5 – «Helt uenig» (Laberg et al, 2000). Eksempler på påstander er; «Jeg liker den menneskelige siden av fredsbevarende operasjoner» (Peacekeeping); «En verdensregjering er den beste måten å sikre fred på mellom nasjoner på» (Globalisme); «Man kan trygt anta at det er ondskap i alle mennesker og at dette kommer frem når det er en sjanse for det» (Machiavellisme); «Den viktigste rollen for militært personell er å forberede seg til og å føre krig» (Warriorisme) og «Selv om noen føler at de er verdensborgere, bør en nordmann alltid føle at troskap mot eget land er viktigst» (Patriotisme). Undersøkelser viser høye reliabilitet- og validitets verdier (Franke, 1999). Det kan imidlertid stilles spørsmålstegn ved den tverrkulturelle validiteten. Selv om skjemaet er oversatt av personer med gode engelsk kunnskaper er det en viss fare for at påstandene ikke er direkte overførbare til norske forhold. Resultatene er basert på sammenligning av gjennomsnittsskårer på de ulike dimensjonene av militær identitet for de ulike gruppene i utvalget.
Figur 1: Dimensjoner i «Militær Identitet», (Franke 1999).
LUFTLED
nr. 2 juni 2003
37
