LEDELSESFILOSOFI
56 - 87
26.05.03
03:41
Side 56
FORSVARETS LEDEL S – TILSTREKKELIG FOR LUFTFORSVARET? Kirurgen, arkitekten og offiseren diskuterte hvem av dem som hadde det eldste yrket. Kirurgen var først frempå: det måtte en kirurg til for å fjerne ribbeinet fra Adam for å skape Eva. Det er vel ingen ting, sa arkitekten:
TEKST: Oberstløytnant
Lars Kristian Fossum Avd. for Ledelse og Internasjonale studier / LKSK
TEKST: Major
Nils Terje Lunde Avd. for Ledelse og Internasjonale studier / LKSK
I
I klassisk militærteori finnes det to hovedtilnærminger til hva som er krigens vesen, og dermed også hva som karakteriserer militær ledelse. Den første tilnærmingen er den jominianske – oppkalt etter Antonie Jomini. Jomini hevdet krig i en viss forstand kunne forstås logisk og matematisk. Militær ledelse måtte derfor ha en planmessig og logisk innretning. Med utgangspunkt i dette utviklet Jomini det som senere er
det måtte en arkitekt til for å skape verden, en plan som skapte orden i alt kaoset som var før. Hva så, sa offiseren: hvem tror dere skapte kaoset?
blitt kjent som krigsprinsippene. Den andre hovedtilnærmingen er den clausewitzianske – oppkalt etter Carl von Clausewitz. Clausewitz' tenkning kan forstås som en kritikk av Jominis logiske og matematiske konsept for krig og militær ledelse. Han skiller mellom krig som idé og krig som faktisk aktivitet. Et logisk og matematisk krigsbegrep hører hjemme i ideenes verden. Men faktisk krig er noe helt annet. Faktisk krig er ikke matematikk, understreket Clausewitz. Med en gang krig endrer seg fra tanke til handling, gjennomgår den en fundamental endring. Da blir den en menneskelig aktivitet, preget av en rekke ulike faktorer som ikke fullt og helt lar seg dedusere ad logisk vei. Først er det den uberegnelige menneskelige faktor – på begge sider. Dernest kommer ulike fysiske faktorer som tid, sted,
ANTOINE HENRI JOMINI, (1779 – 1869) Fransk general, militærkritiker og historiker. Hans systematiske forsøk på å definere krigsprinsippene gjorde ham til en av grunnleggerne for moderne militær tenkning. Jomini startet sin militære karriere som frivillig stabsmedarbeider i den franske hær i 1798. Han ble utnevnt som stabsoberst i 1805 av Napoleon. I 1810 forhandlet han seg fram til en avtale med Russland, da en alliert av Frankrike, for å få en jobb der. Dette tvang Napoleon til å foreslå at Jomini ble utnevnt til general for å beholde ham i Frankrike. Generalsstillingen fikk
56 LUFTLED
nr. 2 juni 2003
han ikke, og etter å ha følt seg urettferdig behandlet av den franske hæren forlot han denne i 1813, og tjente under Alexander I som generalløytnant i Russland. I 1830 organiserte han det Russiske militærakademi, og skrev senere sitt mest berømte verk: Summary of the art of war, 1838. Jominis primære interesse var militærstrategisk tenkning. Han kom fram til at det sentrale problem i god planlegging var å finne de korrekte operasjonslinjer («lines of operation») slik at generalene totalt kunne dominere operasjonsområdet hvor man utkjempet krigen. Kilde: Encyclopedia Britannica.
topografi, vær osv. Endelig kommer de ideologiske faktorene knyttet til krigens rasjonale. Krig må derfor forstås som en «fortsettelse av politikken med andre midler». Det er en kunstart, snarere enn en vitenskap.
MODERNE MILITÆRTEORETISK TENKNING Hvordan fremstår moderne militærteoretisk tenkning i relasjon til disse to klassiske posisjonene? Tradisjonelt sett har en jominiansk tilnærming stått sterkt, spesielt i amerikansk tenkning. Som en del av refleksjonsprosessen etter Vietnamkrigen fikk Clausewitz en renessanse her, og den clausewitzianske forståelsen av krig som en fortsettelse av politikken fremstår nå som et grunnleggende militærteoretisk paradigme. Det er tilfellet også i Norge.
