Brigadeavisa - ny årgang 18 - nr 2 - november 2021
Brigadetjeneste i 1968 - del 2 Av Kristian S. Tuster
I forrige nummer av Brigadeavisa presenterte vi første del av denne artikkelen. Her kommer fortsettelsen. Red. anm.
Indre Troms mars 1968. Feltmessig bensinfylling av vogn 35 under øvelse «Kald vinter ´68». Foto Kristian S. Tuster
I mars 1968 var stridsvogneskadronen på besøk på Setermoen for en oppvisning og trening av infanteri. Vi bodde i 16-mannstelt innen Setermoen leir. Under parkering av en vogn var en av oss mannskaper så uheldig å stikke hånden inn i beltet på en av vognene før full «standstill». Det førte til en skade på hånden. En vekker for oss alle om alltid å være forsiktig med å nærme seg beltene når vogna var under buksering. Det så stygt ut, men heldigvis kom den vernepliktige fra skaden uten alvorlig skade. Hånden ble like fin.
Setermoen 1968, mars. Eskadronen på besøk for oppvisning og trening med infanteri. Foto Kristian S. Tuster
I mai ble vi med på en interesant infanteriøvelse i Lyngen der Stridsvogneskadronens mannskaper skulle fungere som en inntrengende markørstyrke. Denne gang helt uten våre vogner. Ved Lyngenfjorden klatret vi som geiter opp Falnesfjellet. Høyt oppe etablerte vi våre posisjoner. Utsikten var storslagen over fjorden mot de kollosale Lyngsalpene. Et område blant annet kjent fra filmen «Ni liv», der krigshelten Jan Baalsrud under 2. verdenskrig kjempet for livet. Nedenfor oss hadde vi Storfjorden og hovedveien E6 sørover. Den voktet vi med våre mitraljøser, både en 12,7 mm og en Browning 7,62 mm. Vi overnattet i knappetelt og heldigvis var det nydelig vårvær. Når FI (fienden, red. anm.) endelig dukket opp, fremrykkende på E6, så ga vi ild med alle våre våpen. Rødplasten sprutet. Styrken på veien trakk seg tilbake, og vi så de måtte omorganisere seg. I hui og hast dro også vi oss ut ned til Falsnes ved fjorden. Der ventet våre lastebiler og vi ble kjørt oppover til Elvestad i Skibotndalen hvor vi hoppet av og organiserte nye forsvarsstillinger på nordsiden av hovedvegen. Vi hadde god tid på våre vakter ved mitraljøsene. Nettene var lyse og vi ble lett døgnville. Vi fikk god tid til å se oss om. Skibotndalen er en storslagen dal som strekker seg bred og lang fra fjorden i vest, over Helligskogen, og videre til Finland i øst. Etter hvert la vi merke til rekker av soldater på ski høgt oppe i åssiden, på nordsiden av dalen. Lange rekker med mye personell, i bevegelse vestover. Vi hørte nå også helikopterdur og det gikk rykter om at amerikanske soldater fra ”The Marines” (US Marine Corps, red. anm.) var satt inn i kampene. De fløy soldater fra egne varmetelt satt opp ved fjorden. Senere trakk vi oss ut også fra denne posisjonen i stor fart og kjørte videre et stykke oppover i Skibotndalen. På noen furuflater på sørsiden av vegen anla vi nye forsvarsstillinger. Her ble vi omsider angrepet og invadert av fremmadstormende FI på linje, som etter planen skulle nedkjempe våre stillinger. I begynnelsen av juni ble det satt i gang en stor øvelse med internasjonal deltagelse. Det merket vi allerede 4. juni i og med at innflyvningene av styrker til Bardufoss for deltakelse på øvelsen «Polar Express ´68» startet. Med et døgn med vakt i porten og som streifvakt i garasjeområdet med fly parkert over natten på flystripa merket jeg flyvere til og fra flyene. Store transportfly kom og gikk de neste dager. Midt i uken ble også Stridsvogneskadronen utkommandert. Vi forflyttet oss mot Tamokdalen i Midtre Troms. Vi unngikk broer, vadet småelver og ble ferget over Kirkeselva som gikk
Denne utgaven av Brigadeavisa er trykket hos 07 Media as, Oslo
side 27
