HVOR ER DU? Er du der du er? Eller er du fortsatt i gårsdagens stress og mas? Eller kanskje du allerede er på full fart inn i tanker og planer for morgendagen? Det er fort gjort å være nærværende i kroppen men fraværende i ånden! Åndsfraværende.
Flypresten
Thomas Midtsund
For mange år siden hørte jeg om noe som skulle være en prestesjuke, – å være enten der en var eller der en skal! Jeg vil tro at det kan ramme mange flere enn prester, at en stresser av gårde fra et møte eller en oppgave som man ikke helt kan slippe ut av tankene mens en prøver å innstille seg på neste oppgave som en er på veg til. Og så blir det noen mer eller mindre «fjerne» nikk, hei, hallo eller god dag til de en møter på vegen. Mobiltelefonen har gitt oss enda en utfordring i møter med mennesker. Alle har vel opplevd å bli sittende eller stående sammen med en vi har møtt, mens den andre blir opptatt i telefonen!? Eller det er jeg som blir stående i telefonen? Det blir stress av slikt! Det kan være mye å lære hos visbjørnen Ole Brumm og vennene hans. En dag spør han: «Hvilken dag er det?» «Det er i dag», svarer Nasse Nøff. «Min favorittdag» sier Ole Brumm. Det er viktig å huske på gårsdagen og å tenke på morgendagen. Men det er i dag vi skal leve! Martin Luther skal ha sagt: «Om jeg visste at verden gikk under i morgen, ville jeg likevel gå ut i min hage og plante et epletre i dag.» Nærvær, eller tilstedeværelse, er helt avgjørende for fellesskapene våre. Både for fritid og for arbeid. Men for at vi skal kunne være til stede for andre må vi først være til stede i oss sjøl! Lyrikeren Hans Børli har satt fine ord på utfordringen:
ET T ER NØDV EN DIG Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at mennesker på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.
