KORONAPANDEMIEN
Å FLY UTEN SIKT Koronapandemien har skapt dype kløfter som har forsterket ulikhetene i verden. Landskapet har endret seg betraktelig på halvannet år, og vi ser tydelig at viruset rammer de fattigste hardest. Tekst: Gjermund Øystese (tidl. rådgiver i UD, foredragsholder og fotograf) Foto: Balz Kubli
T
il tider har koronapandemien vært som å fly uten sikt. Ledere verden over har måttet ta avgjørelser i blinde, uten å vite hva som har ventet rundt neste sving. På mange måter går en baklengs inn i framtiden uten å vite helt hvordan dette vil lande. Tragediene har dessverre stått i kø, men vi har også sett hvordan samarbeid på tvers av landegrenser og kontinenter har ført til enestående resultater når det kommer til forskning og kampen mot pandemien. Pandemien har på mange måter fått fram både det beste og verste i oss mennesker, fra den enorme uselviske innsatsen frontlinjearbeidere har lagt ned, til
4
vaksinenasjonalisme og tydelige egosentriske valg enkeltindivider har tatt som har satt andre mennesker i fare.
Pandemien i perspektiv Hvordan og hvorfor de ulike landene har lyktes skyldes en hel rekke med faktorer, blant annet befolkningssammensetning, kapasitet i helsevesenet, hvor godt forberedt landet har vært, infrastruktur osv. Det som er sikkert, og som pandemien med all tydelighet viser, er at vi er mer knyttet sammen enn noensinne. Siden starten av pandemien (desember 2019) og fram til nå har
