FÔR FOR BÆREKRAFT

Nøyaktig en uke før hun overtok som administrerende direktør i Nofima, er divisjonsdirektør for akvakultur Bente Torstensen klar på én ting: Alternative fôrråstoffer er avgjørende for å forbedre bærekraften i havbruksnæringen.

Fôret står for mellom 70 og 80 prosent av næringens klimafotavtrykk, så det er mye å hente på å fase inn nye, og gjerne norske, råvarer, sier Torstensen.

– Det finnes mange alternativer, som insektmel, encelleprotein, fermenterte produkter og mikroalger, og vi vet ganske mye om hvordan de fungerer i fiskefôr. Disse råvarene utgjør i dag en svært liten del av det totale fôrkonsumet. Utfordringen er å få til en oppskalering, slik at disse alternativene blir økonomisk bærekraftige. Per i dag er ikke dette på plass, fastslår hun.

For det er store mengder som skal til. Med en fôrfaktor på like over én, kreves det nær to millioner tonn fiskefôr for å få frem de 1,5 millioner tonn fisk som produseres årlig i norske oppdrettsanlegg. Mens det i starten utelukkende ble fôret med pellets laget av fiskemel og -olje, utgjør dette nå mindre enn 25 prosent av ingrediensene i fôret, viser Nofimas undersøkelse om utnyttelse av fôrressurser fra 2022. Den sterke produksjonsveksten på begynnelsen av 2000-tallet gjorde det nødvendig å finne nye ingredienser, og valget falt på planteoljer og planteproteiner inkludert soya.

– Det gikk fort, blant annet fordi forskningen og næringen samarbeidet tett, forteller Torstensen, som selv har en doktorgrad i ernæringsbiologi.

– I begynnelsen var det problemer, for det viste seg at fisken ikke tålte soyamelet direkte, så det måtte prosesseres. Men det ble løst, og på mange måter er dette et godt alternativ, siden det er et restråstoff fra produksjon av soyaolje, sier hun.

– I dag er soyaproteinkonsentrat den viktigste enkeltingrediensen, hovedsakelig importert fra Brasil, som kan garantere GMOfri soya, sier Torstensen.

Bare åtte prosent av fôrråstoffene er produsert i Norge, og utgjøres av fiskemel og -olje. Av de 0,4 prosent alternative råstoffer som er benyttet i oppdrett i 2020, var alt importert.

– Produksjon av nye fôrråstoffer, også i Norge, vil kunne ha stor betydning for bærekraften i næringen, og også bli en svært betydelig næring i seg selv, sier Torstensen.

– Dessuten er dødeligheten i sjø for høy, noe som også bidrar til et overforbruk av fôrressurser. Sammenhengen mellom fôr og god fiskehelse er et viktig satsingsområde som vi og flere andre forsker mye på. Fôrsammensetning og produksjon som gir lav dødelighet betyr god ressursutnyttelse, og vi må håpe at forskningsarbeidet som pågår vil gi resultater, sier Torstensen.

For norsk oppdrettsnæring er lakselusa den store fienden. Kan det finnes noen sammenheng mellom lus og fôr?

– Dette er på forskningsnivå, og det er mange som arbeider for å finne ut om det går an å tilsette noe i fôret som kan minske lusebelastningen. Men så vidt jeg vet, er det ikke kommet noe gjennombrudd her, sier Torstensen.

– Men her i Nofima forsker vi også på om det finnes noen muligheter for å gjøre laksen motstandsdyktig med genetiske verktøy. Det er et spennende prosjekt som vil vise hvilke løsningsmuligheter som ligger i denne typen verktøy.

Når alt kommer til alt er det forbrukerne som bestemmer hva vi kan og ikke kan gjøre, mener Torstensen. Animalske restråstoffer fra for eksempel svin- og kyllingproduksjon er egnede proteinkilder til fiskefôr som regelverket tillater, men blir ikke brukt.

– Forbrukerne vil ikke akseptere det, og i siste instans er det de som skal kjøpe og spise den fisken som blir produsert, påpeker hun.

– I Nofima har vi flere forskere som jobber med koblingen mellom fôrforskning og markeds- og forbrukerforskning. Verden er i endring, og kanskje vil fremtidens forbruker være åpnere enn i dag, sier hun.

Som påtroppende administrerende direktør i Nofima ser Torstensen frem til å fortsette arbeidet med matforskning.

– Det er mer spennende enn på lenge å jobbe med mat og matforskning, og samtidig er det stadig større konkurranse om de offentlige forskningsmidlene. Det betyr at vi må bli enda flinkere til å utvikle de konkrete løsningene for næringen, og det skal vi få til, sier hun. Om mulighetene til å skape fremskritt innenfor bærekraftig fiskefôr, tror hun samarbeid er en viktig nøkkel. – Vi må finne måter å samarbeide på i hele verdikjeden, det må utvikles samarbeidsmodeller som gir rom for utvikling og kunnskapsinnhenting. Det krever innsats, og oppstartsselskaper innenfor nye fôringredienser trenger kapital. Sammen kan vi skape store, positive endringer, sier Torstensen.

STAND D-309

65 grader nord og tett på havet, skaper vi fremtidens teknologiske løsninger for havbruksnæringen med Havida Sense.

Havida Sense når nye høyder – få med deg lanseringen!