ONLINE MAGASINET
5. utgave • juli 2016 • 3. årgang
Ulvejakt
- på russisk vis
Skadeskyting skjer Digitalkamera Lumix Gigantbutikker i kamp
Mat og drikke Riflen Merkel Helix Lag din egen jakttur 1
KAMPANJEPRIS
7990,-
T
Ny kompakt halvautomat fra Franchi! Kortere pistolgrep og skjefte.
0,-
FRANCHI INSTINCT CATALYST KAL. 12/76 71 CM
NYHE
T
14 99
Ny kompaktmodell fra Franchi! Kortere pistolgrep og skjefte. Italiensk O/U hagle på 3,25kg, leveres med koffert og 3stk choker (F*, M***, MC****).
0,-
FRANCHI FEELING STEEL KAL. 12/76 71 CM
SOLID
Italiensk O/U hagle på 3,2kg, leveres med koffert og 3stk choker (F*, M***, MC****). Automatisk sikring, ejektor og 55/35 drop.
15 49
5,-
BEST
FRANCHI FEELING ALUMINIUM KAL. 12/76 68 CM
SELG
ER
16 29
Italiensk lettvektshagle på 2,75kg, leveres med koffert og 3stk choker (F*, M***, MC****). Automatisk sikring, ejektor og 55/35 drop.
5,-
SUPE
FRANCHI FEELING BLACK KAL. 12/76 62 CM Italiensk superlettvekts hagle på 2,6kg, leveres med koffert og 2stk choker (M***, MC****).Automatisk sikring, ejektor og 55/35 drop.
RLET
16 69
5,-
T
FRANCHI DEALERS
2
Franchi Affinity One er nyeste modell av halvautomatiske hagler fra italienske Franchi. Affinity er en slank og perfekt balansert rekyldrevet halvautomat (Inertia®). Det slanke forskjeftet gir lav vekt, presis symmetri og raffinert respons som få andre lignende hagler kan måle seg med. Alle Franchi Affinity leveres i eske med tre stk choker chokenøkkel og våpenolje.
FRANCHI AFFINITY CATALYST KAL. 12/76 66/71 CM
NYHE
14 99
FRANCHI AFFINITY ONE KAL. 12/76 66 CM
UTVALGTE NORMAFORHANDLERE MED SPESIELL KOMPETANSE OG VÅPEN I UTSTILLING
www.norma.as
instagram.com/norma.norge
fb.com/norma.norge
NYHETER FRA MAUSER 2016
Mauser M12
Mauser M12 har et gjennomtenkt design som bygger på tanken om solide materialer og moderne design. Sikkerheten er i høysetet - M12 har en bunnsolid stålkontruksjon, en perfekt formet stokk og et avtrekk i toppklasse! M12 er i Mausers ånd bygget rundt en solid og pålitelig låskasse i stål. En kort 60 Graders hevarm for rask repetering, direktelåsing i kammeret via 6 låseklakker og dobbelt ejektor for kraftig utdrag av tomhylser gjør Mauser M12 til et selvskrevet valg av jaktrifle.
“KO
19
HU
MP
LET
990
,-
ND
EFØ
19
PER
19
T”
RE
RVÅ P
490
,-
FEK
TG
EN
Flutet 51cm løp kommer ferdiggjenget i 15x1. Leveres uten åpne sikter i sølv ilaflon coating. Stokk i sort soft-touchmateriale. M12 Impact leveres med 5 Skudds uttagbart magasin, gjengebeskytter og ferdigmontert picatinnyskinne medfølger. Leveres i følgende kalibre: .243Win / .308Win / .30-06
Mauser M12 Trail
Kompakt rifle, perfekt for hundeførere og ettersøksjegere. Leveres i signalorange syntetisk camo-stokk. Løpet er 47 cm med åpne sikter - 3-dot sikte. Løpet har remfeste ved løpsmunningen. Som alle andre M12 leveres Trail med 5 skudds uttagbart magasin. Leveres i følgende kalibre: .308 / 8x57 IS / 9,3x62
Mauser M12 Max
RE
990
Mauser M12 Impact
P
M12 MAX med tommelhullstokk i laminat, har et gjennomtenkt design som bygger på tanken om solide materialer og moderne design. Sikkerheten er i høysetet - M12 Max har en bunnsolid stålkontruksjon, en perfekt formet stokk og et avtrekk i toppklasse! Leveres i mange kalibre. Se våre hjemmesider for mer informasjon
,-
MAUSER ORIGINALTILBEHØR
M
ERE
RIFL
,-
1049
CAPS
FUTTERAL
259,-
1120,-
MAUSER DEALERS
UTVALGTE NORMAFORHANDLERE MED SPESIELL KOMPETANSE OG VÅPEN I UTSTILLING
www.norma.as
instagram.com/norma.norge
3 fb.com/norma.norge
LEDEREN Kjære leser! Det er mye som skjer om dagen av både negativ og positiv karakter. Den negative lar vi ligge denne gang. Vi fryder oss heller over at det er sommer og at jakta nærmer seg for de aller fleste. I denne månedens utgave av Mitt Jaktblad kan du lese om ulvejakt i Russland - uten at vi begir oss inn i den norske debatten av den grunn. Videre en stor artikkel om gigantiske jakt- og fiskebutikker i USA, hvordan du kan arrangere din egen jaktreise i utlandet og en meget viktig artikkel om skadeskyting. Skadeskyting er noe en helst vil unngå og kanskje ikke så morsomt å lese om. Men les artikkelen og ha innholdet klart i hodet - så kanskje du slipper å oppleve dette selv (eller du vet eksakt hva du skal gjøre eller ikke skal gjøre - hvis du skulle være så uheldig). Videre kan du lese om en drivjakt-rifle det hadde vært morsomt å ha prøvd, et digitalkamera i toppklassen, litt om mat og drikke og et innslag om EU’s nye våpendirektiv og hva det kan få å bety for norske jegere og skyttere. Bare for å nevne noe av innholdet. Ha en riktig god sommer og ta gjerne denne utgaven av Mitt Jaktblad med deg i bagasjen når du drar på sommerferie eller sitter på hytta i godt og dårlig vær. Vi hørs igjen i august! Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad
4
Store jaktog fiskebutikker - les mer side på 26
Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media
Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.
REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873
morten@brekke.to
DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058
hakon@sofaliv.no
ANNONSER / SALG Ta kontakt med Håkon Kyllesø for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode avtaler for annonser og sponsing. 909 76 058
hakon@sofaliv.no
mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad
Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.
5
INNHOLD JULI 2016
10
42
52
VIDEO
26
INNHOLD jakt 10 Ulvejakt på russisk vis
42 Arranger din egen jakttur
26 Gigantbutikker i kamp VIDEO
52 Skadeskyting - uhell skjer
En russisk jeger formidler her noen av sine tanker om ulven til våre lesere.
Nå har dette populære konseptet endelig nådd jaktbransjen.
Butikkjedene Cabela’s og Bass Pro Dette temaet kan ikke nevnes ofte Shops er litt større enn våre butikker. nok. Noe vi helst vil unngå, men ...
6
NYHETEN
SAUER 100. CLASSIC XT. VI ER STOLTE AV Å PRESENTERE ÅRETS VÅPENNYHET!
BESØK GJERNE ET AV SAUER JAKTSENTRENE // Alvdal & Tynset Sport AS 2500 Tynset, 62 48 48 80 Bevern Sport 3614 Kongsberg, 32 76 11 28 Brukås Sport AS 3833 Bø i Telemark, 35 95 06 17 G-Sport Mysen AS 1850 Mysen, 69 89 38 40 Jakt & Fiskepesialisten AS 6415 Molde, 71 25 77 00 Jakt & Friluft AS Arendal 4857 Arendal, 37 06 07 00 Jakt & Friluft AS Avd. Gjøvik 2821 Gjøvik, 61 18 89 88 Jaktcompagniet Evje AS 4735 Evje, 97 51 98 17 Jan Sakshaug Sport AS 7501 Stjørdal, 74 83 45 50 Kaliber AS 9800 Vadsø, 40 23 38 02 Kongsvinger Sport & Fritid AS 2211 Kongsvinger, 62 81 54 74 Lyngdal Jakt og Fiskesenter 4577 Lyngdal, 38 34 65 40 Rafdal & Kvale 5563 Førresfjord, 52 77 02 20 Rygge Våpen AS 1580 Rygge, 69 26 73 85 Svein Rogne Våpen 7080 Heimdal, 72 84 89 90 Villmarksbutikken AS 2050 Jessheim, 63 94 75 00 Våpenloftet AS 6803 Førde, 57 72 29 40 Våpensøilen AS 5003 Bergen, 55 32 44 33
PREMIUM COMES STANDARD. Veil. 11.790,-
// Vekt: 3 kg / 3,1 kg // Pipelengde: 56 cm / 62 cm // Sidesikring med tre posisjoner // Justerbart avtrekk // Presisjonsgaranti // Mini kaliber: .222 Rem., .223 Rem. // Standard kaliber: .243 Win., 6,5x55, .270 Win., .308 Win., .30-06, 8x57 IS, 9,3x62 // Magnum kaliber: .300 Win., 7 mm Rem.
64 84 75 75 | post@landro.no | www.landro.no
WWW.SAUER.DE
7
INNHOLD 76
VIDEO
INNHOLD tester
64
64 Merkel Helix - rifle VIDEO 76 Panasonic Lumix kamera
INNHOLD diverse 24 Historiske jaktbilder
82
72 EU’s nye våpendirektiv 82 Mat: Nordiske kjøttboller 87 Småstoff på nett 88 Drikke: Ron Zacapa
88
As Times Goes By
JULI 2016 Forsidebilde av Sergei Astakhoff Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no
8
24
Lapua leverer presisjon, pålitelighet og driftsikkerhet i alle situasjoner. LAPUA MEGA Lapua Mega er en blyspisspatron designet for storviltjakt. Kulen har blykjerne og kobbermantel, som er mekanisk bundet sammen. Megakulen har også et langt belegg som beskytter kjernen og hindrer for tidlig kuleekspansjon eller brydd, når kula går gjennom kratt eller gress. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA MEGA/SP Art.nr Beskrivelse 23802 Lapua 222 Rem 3,6g / 55grs SP 23807 Lapua 243 Win 6,5g / 100grs SP 23810 Lapua 6,5x55 10,1g / 155grs SP 23822 Lapua 308 Win 9,7g / 150grs SP 23825 Lapua 308 Win 12,0g / 185grs SP 23877 Lapua 30-06 12,0g / 185gr SP 23899 Lapua 9,3x62 18,5g / 285grs SP 23859 Lapua 7,62x53R SP 12,0g/185grs
MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA MEGA
Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400
Veil.Pris 15,73 24,37 23,05 24,10 24,10 26,20 35,65 26,20
LAPUA NATURALIS Kobberkulen Naturalis beholder opp til 100% av vekten sin. Naturalis er et godt eksempel på Lapuas måte å tenke nytt om sine produkter - fra jegerens persepektiv. Lapua har utviklet den beste kobberkulen i verden. RIFLE AMMUNISJON JAKT LAPUA NATURALIS Art.nr Beskrivelse 23870 Lapua .243 Win 5,8g / 90grs 23860 Lapua 6,5x55 9,0g / 140grs 23864 Lapua 7x64 Solid 10,1g. /155grs 23865 Lapua 7x65R Solid 10,1g / 155grs 23848 Lapua .308 Win Solid 11,0g / 170grs 23849 Lapua .30-06 Solid 11,0g / 170grs 23852 Lapua .300 Win Mag Solid 11,0g / 170grs 23869 Lapua 8 x 57 IS Solid 11,7g / 180grs 23872 Lapua 8 x 57 IRS Solid 11,7g / 180grs 23875 Lapua 9,3x62 Solid 16,2g / 250grs 23854 Lapua .338 Lapua Magnum Solid 15,0g / 231 grs
NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS NATURALIS
Forpk 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 20/600 10/400 20/600 20/600 20/600 10/200
Veil. Pris 35,65 31,45 36,89 37,15 31,45 31,45 40,28 36,13 36,70 41,95 71,35
www.landro.no
Den beste ammunisjonen er kun et tastetrykk unna!
9
www.landro.no • Stillverksveien 1 • 2004 Lillestrøm • Tlf: 64 84 75 75 • Faks: 64 84 75 70 • E-mail: post@landro.n
ULVEJAKT - pĂĽ russisk vis
10
11
ULVEJAKT PÃ… RUSSISK VIS
12
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
Ulven er virkelig en forferdelig skapning – hvis jeg skal være helt ærlig. Når jeg tenker på ulvejakt, så må jeg si at jeg har to parallelt like sterke følelser. Den første er den utrolig dype respekten for ulvens brutalitet og den andre er min naturlige motvilje ovenfor ulven – både som en pest og en plage og som en regelrett konkurrent. Men jeg må imidlertid tilstå, at den dype respekten jeg motvillig har for ulven – alltid vinner! Det er ikke til å komme utenom, at vi begge fra naturens side er skapt som jegere og predatorer. TEKST OG FOTO:
U
SERGEI ASTAKHOFF
lven som forvalter
Mennesket og ulven har vært i direkte og tett konkurranse med hverandre i ualminnelige tider. Vi er to meget forskjellige arter, men har en felles etterstrebelse av det samme byttet: Elg, villsvin og de andre hjorteartene er like attraktive for både ulv og mennesker. Konflikten mellom ulv og mennesket eskalerte ytterligere, da ulven uten å nøle også begynte å forsyne seg av menneskets husdyr og kjæledyr. En ulveflokk kan ta livet av en saueflokk eller et par kalver like lett som noen av oss hiver innpå et glass vodka eller to. På 1970-tallet hørte man røster som uttalte seg mot ulvejakt. Noen forskere kalte ulven enkelt og greit for «skogens forvalter». Ikke desto mindre var økologer med gode kunnskaper om ulvens natur ikke sent ute med å tilkjennegi at ulven er likeså mye en forvalter, som en skillepadde er en veddeløpshest. Når en ulv blir stilt ovenfor valget, så vil den alltid ta en ung kalv fremfor å tygge seg igjennom senene på en gammel bukk. En ulv vil ofte drepe, tilsynelatende for «moro skyld», langt flere byttedyr – enn den er i stand til å fortære i ett måltid. En jeger fra Estland, som jeg var sammen med – fortalte meg en gang om et ulvekobbel som hadde forflyttet seg fra Finland til Estland. På mindre enn
en uke hadde flokken innenfor et ganske stort område desimert nesten hele rådyrbestanden. Blant dem hadde en hunnulv, som hadde levd godt på kjøttet fra rådyrene, bitt ihjel et antall rådyrkalver for å lære sitt avkom hvordan de selv skulle drepe byttet.
Ulvejakt med alle midler
Det er mange og forskjellige måter/ metoder å jakte ulven på. Tidligere ble mange ulv drept med gift. En «pille» med dødbringende, forlokkende ingredienser ble mikset sammen i en blanding av saltet svinefett, glasskår og stryknin. Denne måten å drepe ulven er naturligvis forbudt nå.
13
ULVEJAKT PÃ… RUSSISK VIS
14
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
I dag er ulven på grunn av de skadene den forvolder, den eneste viltart i Russland – som det er tillatt å jakte ved hjelp av motoriserte kjøretøyer som snøscooter og til og med helikopter. Det er fortsatt lov å fange ulven ved bruk av forskjellige feller og snarer. Den mest interessante og helt sikkert en gammel, klassisk metode å jakte ulven på – er å bruke et langt tau med fargede lag med stoff. Dette er en meget krevende jaktmetode, ikke minst på grunn av den grundige organiseringen – som denne jaktformen krever. Heldig er den jeger som får sjansen til å delta på denne sjeldne måte å jakte ulven på.
To typer ulv
Interessant nok deler noen naturvitenskapsfolk sammen med jegere med stor kunnskap, ulven inn i to adskilte underarter. Eller for å være mer presis: To sub-typer basert på et tydelig, atferdsmessige særpreg. Den første sub-typen lever i umiddelbar nærhet av mennesker, ofte i ganske tett befolkede områder. Disse ulvene overlever ved å ta dyr fra gårder eller husmannssteder – eller ved å ta hva som helst fra byene eller landsbyene. Hvis omstendighetene krever det, så er denne ulvetypen raskt i stand til å skifte taktikk og jage mer ordinært bytte – slik som bytte fra skog eller mark. Imidlertid har disse også en stor forkjærlighet til å stjele fra mennesket, hva det enn måtte være. Den andre sub-typen skyr enhver kontakt med mennesker og foretrekker å leve i avsidesliggende områder, hvor de jakter naturlig vilt i området. Men hvis anledningen byr seg, så vil de ikke unnlate å ta en ku eller et annet husdyr – hvis sjansen skulle by seg. Den første ulvetypen er utrolig snedig og oppfinnsom. Og det på en måte at de til tider synes å være mer fortrolig med menneskets vaner enn med atferdsmønsteret til andre ulver. Denne typen er ofte i stand til å vurdere om et objekt, etterlatt i deres område av mennesker er farlig eller harmløst. Disse ulvene merker øyeblikkelig hvor det er satt opp en felle og oppdager fort andre menneskers forsøk på lureri. Under jakt vil de fullstendig ignorere en «flagline» og forflytte seg over til et mer fjernt og ubevoktet sted. 15 15
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
Ulv vs. hund
Det er også viktig å merke seg at ulven er et utrolig velorganisert flokkdyr – og som allerede fastslått: Den er en virkelig god jeger! Jeg vil gå så langt og si at ulven er ekspert på å samarbeide med hverandre, når de organiserer jakten. Ved møter med dens nære slektning, tamhunden Canis lupus familiaris, synes vår helt Canis lupus – siden tidenes morgen å finne en stor fornøyelse i å ta hevn på denne «forræder» av Canis-slekten. Den er til enhver tid klar for å drepe en hund, hvis anledningen skulle by seg. Sammenlignet med en hund er en ulv i besittelse av en langt større styrke, villskap og utholdenhet. Ulven dreper ikke bare for å drepe hunden, men den synes også å betrakte kjøttet som en delikatesse. Jeg leste en gang om et interessant tilfelle, hvor en ulveflokk hadde en genial plan i samarbeidet med hverandre i jakt på hund. Det er velkjent at hunder ikke vil tolerere ulvens tilstedeværelse. De vil omgående reagere ved å bjeffe og ta opp forfølgelsen (i Russland er det langt vanligere at hundene går løse rundt husene utenfor byene - red.anm.). Av og til, særlig hvis hundene er i flertall, så er de i stand til å angripe og jage bort en enslig ulv. En ulveflokk, det påstås i hvert fall det – utnyttet dette i deres jakt på hunder i en landsby. En ulv gikk igjennom landsbyen og oppførte seg som om den hadde store smerter. Dette resulterte i at alle løse landsbyhunder tok opp forfølgelsen. Da hundene var lokket langt nok bort fra landsbyen, angrep resten av ulveflokken - som hadde lagt seg i bakhold og drepte alle hundene. Dette er en spesiell historie og jeg vet ikke helt om den er sann eller ikke. Men den er så sammenfallende med mange andre iakttagelser av en ulveflokks atferd – at den kan basere 16
seg på hendelser som kan ha skjedd. Når en ulveflokk jakter et stort bytte, som for eksempel el elg – så har hvert individ i flokken sin bestemte rolle. Nesten som om det skulle ha vært et velregissert opptreden på teatret. Det er noen ulver som opptrer som «klappere», de har jobben med å jage opp byttet og forfølge det. Og det er de som venter i bakhold for å jage byttet i retning av det sted hvor de sterkeste og mest erfarne i flokken skjuler seg. Den siste gruppen vil spare sine krefter til et angrep fra bakhold på det utsatte byttedyret i et siste og avgjørende angrep. De andre i flokken vil deretter følge opp og drepe byttet. Hvis det er et mindre dyr, som for eksempel et villsvin eller et rådyr – vil jakten være litt lettere.
Et mistenksomt dyr
Ulven er i besittelse av en imponerende utholdenhet og kan tilbakelegge avstander på opptil 50 kilometer på en natt. Ulven svetter ikke gjennom pelsen, så etter en lang og anstrengende vandring er de i stand til å sove komfortabelt i snø eller i kuldegrader uten fare for å fryse i hjel. I et farefullt øyeblikk eller under forberedelse til en jakt, er en ulv i stand til å gulpe opp ufordøyd mat – slik at den kan løpe raskere. Ulvens mange utviklede evner og karaktertrekk gjenspeiles i de forskjellige måtene, som det er mulig å jakte denne utfordrende viltarten på. Suksessgraden for å lokke en ulv til utlagt lokkemat eller til en felle, eller til en jeger som ligger i bakhold – er ytterst variabelt. En ulvs naturlige oppførsel, når den står ved et utlagt åte – kjennetegnes ved en ekstrem forsiktighet. Ulven vil typisk gå forbi åtet flere ganger, før den overhode nærmer seg. Som regel er det flokken eldste tispe, som går i spissen for å indikere overfor resten av flokken – hvilke kjøttstykker de uten risiko kan spise.
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
Da ulven i stort omfang opplever å bli utsatt for gift, har de ved kollektiv erfaring lært å være ytterst forsiktig i møte med alt kjøtt, som tilsynelatende er glemt ute i det fri. Først når den er overbevist om at alt er som det skal være, vil ulveflokken nærme seg kjøttet som er «frigjort». Deretter vil de slå seg til ro i lang tid, før en enkelt ulv bryter ut fra flokken for å gå tettere på kjøttet for å lukte på det og senere smake på noe av kjøttet. Deretter går den tilbake til flokken. Først da vil hele flokken føle at det er sikkert å nærme seg og spise av kjøttet. Den ydmyke forfatteren av denne artikkelen befant seg en gang på slutten av 1980-årene på en vårjakt dypt inne i Tver-regionen i Russland. Der fant jeg en
død elgku, som viste tegn på at den nylig hadde blitt angrepet og drept av en bjørn. Kadaveret lå tildekket inne i skogen, slik som bjørnen ofte ellerlater et bytte. Etter et par dager hadde en ulveflokk funnet kadaveret og var begynt å spise av det. Det var ikke snø på bakken, så det var kun ved å se på sporene i mudderet – at man med en viss sikkerhet kunne se hvor mange ulver som hadde vært der. På stedet hvor kadaveret lå, var det ikke mulig å ligge i bakhold og mitt forsøk på å bygge et skjul medførte at det naturlige åtet ikke i det hele tatt ble oppsøkt av verken ulv eller bjørn. Etter å ha sittet og ventet i to netter uten resultat ga jeg opp. To dager senere oppdaget jeg at kadaveret bokstavelig talt var blitt revet i småbiter og lå spredd 17
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
over hele området. Sporene fortalte meg at bjørnen hadde vært der først og deretter kom ulvene. Det så nesten ut som om ulveflokken hadde jaget bort bjørnen fra byttet eller simpelthen bare ventet til bjørnen hadde spist seg mett og deretter forlatt kadaveret.
Ulvejakt «Russian style»
La oss vende tilbake til de metodene som benyttes for å jakte ulv. Alle i Russland kjenner det gamle uttrykket «å gå i en ulvefelle», men kun jegere vet at denne 18
måten å snakke på refererer til en virkelig felle – som tradisjonelt ble brukt til å fange ulv med. Mekanismen er glimrende illustrert i en bok utgitt av Kioz i 1933 med tittelen «Jakt og fellefangst». I boken er også en illustrasjon av en mer komplisert konstruksjon, som omtales som en «ulvefjær». Men hvor effektive begge fellene egentlig er, er vanskelig å bedømme. Etter min mening er det vanskelig å tro, at en ulv kan lokkes inn i en slik felle – beskrevet i samme bok som en «ulvevugge». Men på den andre siden, hvem vet?
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
Jeg har i praksis ikke prøvd å bruke noen av disse fellene. Men jeg vet helt sikkert at ulven er et uhyre forsiktig dyr. En spesielt effektiv jaktmetode, ofte benyttet i slutten av juli eller i starten av august er «å lokke inn en ulv». Det er veldig interessant måte å jakte ulv på. Den som en gang har hørt ulingen fra en hunnulv en mørk augustnatt, vil aldri noensinne glemme den melankolske lyden – som får hårene til å reise seg på ryggen din. Det kakofoniske koret som svarer ulven, glemmer du heller ikke. Fo-
restill deg en tåket myr sent i august, hvor du hører ulven ule. En lyd, som innhyller og omgir deg akkurat som tåkesløret. Det skulle være nok til å gi alle gåsehud. Denne jaktmetoden er basert på en kjensgjerning at de unge ulvene på denne tiden av året ivrig venter på at de voksne ulvene skal komme tilbake til oppholdsstedet deres. Som alle tenåringer er unge ulver rastløse og urolige. De vil ikke la noen sjanse gå fra seg til å ta en hareunge eller fange en mus. Når de hører de voksne ulvene, som etter en jakt vender tilbake til 19
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
hiet – løper de dem ivrig i møte. Når en har lært å lokke inn en ulv, er det ikke så vanskelig som en skal tro. Metoden brukes om natten, hvor jegeren sitter ikke så langt unna tilholdsstedet deres. En inngående kjennskap til beliggenheten og de rutene som ulvene vanligvis benytter – er en vesentlig forutsetning for et vellykket resultat. Hvor oppholdsstedet er, kan en finne ut ved å lytte omhyggelig – når de voksne ulvene kommer tilbake. De vil hyle når de kommer og de ul som de får som svar – vil presis angi plasseringen deres. En suksessrik jakt under disse omstendighetene oppnås best med assistanse fra en hjelper, som kjenner området godt og som optimalt skal befinne seg på et høyere sted og cirka 100 meter fra jegeren selv. Ved å omhyggelig lytte til ulvens kalling til hverandre, kan jegeren og hans hjelper finne ut hvor leiren er. Når de hører ropene fra ulvene, som venter i leiren – vil de tilbakevendte ulvene vanligvis prøve å gå opp mot vinden inn i leiren. De følger instinktiv sin nese når de vender tilbake. Ved å utnytte denne vanen skal jegeren, som har hørt de tilbakevendte ulvene og lokke dem til seg – hurtig gjøre seg klar og stå med vinden mot seg. 20
ULVEJAKT PÃ… RUSSISK VIS
21
ULVEJAKT PÅ RUSSISK VIS
Hvis jegeren er passende forberedt og ulvene kommer en etter en, kan han få anledning til å avfyre to skudd fra haglgeværet og ett hvis han bruker en rifle. Det eneste minus ved denne jaktmetoden, er at den kun kan brukes én gang. De ulvene som én gang har blitt skutt på, vil lære seg å ikke oppføre seg på samme måte en annen gang. Senere på året, i avslutningen av august eller i september er det igjen mulig å benytte «lokke-metoden» for å finne ut av hvor ulveleiren er plassert med henblikk på å poste ut i god avstand og deretter arrangere en ulvedrivjakt. Slike sommer- og høstjakter er meget effektive og hvis de gjøres skikkelig med erfarne skyttere og klappere som kjenner området godt, kan dette gi gode resultater. 22
Se winchen i bruk her!
23
SLANK MED TIUR
24
HISTORISKE JAKTBILDER
As Times Goes By
D
et østlige USA omkring 1900. Opptaksritualene har alltid vært en viktig del av forskjellige jaktkulturer rundt omkring i verden. Av en eller annen grunn, så innebærer de fleste av disse ritualene en solid omgang ris for nye jegere, som tas opp i det gode selskap. Europeiske tradisjoner fulgte med emigrantene til Amerika. Jeg gjetter at ingen helt kan huske, hvorfor den først skutte hjorten resulterer i en offentlig avstraffelse. Kanskje er det enkelt og greit fordi seansen er morsom for alle de invorlverte parter. Nå ja, nesten alle ... Men offeret vil sikkert viderebringe tradisjonene selv – med stor iver!
25
R E T N
A G I G
-j
t u b akt
26
e n e ikk
VIDEO
K I
P M A a k S ni
n e rre
ø t s litt
a i v a n i d n
27 27
JAKTGIGANTER I KAMP
To av verdens største butikkjeder innen jakt-, fiske- og friluftsliv, Cabela’s og Bass Pro Shop kjemper en innbitt kamp om kunder og markeder i USA og Canada. Butikkjedene har kjempestore butikker med bl.a. egne skytebaner, store utstillinger med utstoppede dyr og akvarier med lokale fiskearter. Nå går det rykter om at den ene kjeden er i ferd med å sluke den andre!
T
TEKTS OG FOTOS: MORTEN BREKKE
o butikker ble startet opp med små midler med 10 års mellomrom. Fra kjøkkenselskap, postordresalg til egne butikker. Etter flere tiår med utvikling og ekspansjon kunne hver av gründerne skryte på seg to av verdens største butikkjeder med salg av våpen, jakt-, fiske- og friluftsutstyr for mange milliarder norske kroner hvert år.
Cabela’s Grunnlagt: 1961 – Chappell, Nebraska Hovedkvarter: Sidney, Nebraska Grunnlegger: Dick Cabela, (Jim Cabela) Antall butikker: 82 (mai 2016 – USA og Canada) Antall ansatte: 19 300 Omsetning: 24 milliarder (2014) Slagord: World’s Foremost Outfitter Webside: http://www.cabelas.com/
28
Starten på Cabela’s
I 1961 startet en amerikaner ved navn Richard N. Cabela opp en postordreforretning ved først å kjøpe opp fiskefluer til en verdi av 45 amerikanske dollar. Fluene ble kjøpt på en møbelmesse. Mens hans første annonse i lokalavisen kun ga en enkelt respons, så resulterte neste annonse - i et nasjonalt jakt- og fiskemagasin, langt bedre respons. Virksomheten ble utvidet med flere produkter etter hvert og sammen med sin kone Mary bygde han opp virksomheten med jakt-, fiske- og sportsutstyr over mange år. Broren Jim Cabela ble også med på laget og sammen bygde de opp postordre og butikker over nesten hele USA over flere tiår. Nå omsetter butikkjeden for over 24 milliarder kroner hvert år.
Konkurrenten Bass Pro Shop
Grunnleggeren av Bass Pro Shop, John Morris startet sin virksomhet i 1971 ved å begynne å selge fiskeutstyr bak i spritbutikken til sin far. De første produktene John solgte var levende
JAKTGIGANTER I KAMP
agn og mark. Dette ble så populært at han måtte utvide forretningen og begynne med salg på postordre. Han produserte den første postordrekatalogen i 1974 og utvidet med et mye større sortiment etter hvert. Denne virksomheten ble snart verdens største postordrefirma innen sportsutstyr. Senere ble også de første fysiske butikkene etablert, først i hjemstaten Missouri – deretter i andre deler av USA, hovedsakelig på østkysten. Butikkjeden har også fått tilnavnet Bass Pro Shops Outdoor World og de største av disse butikkene har blitt en turistattraksjon der de har blitt etablert.
Et unikt butikkonsept
Begge butikkjedenes popularitet og suksess skyldes nok at de ble etablert som de ble, til rett tid, dekket en enorm etterspørsel og hadde et bredt varespekter innen jakt, fiske, friluftsliv med et ganske unikt butikkonsept. De største butikkene i begge kjedene med det bredeste vareutvalget og unike utstillinger og tilbud, ble fort til turistattraksjoner som tiltrakk seg mange mennesker. De største butikkene er mer å regne for enorme «showrooms» som bringer naturen innomhus. Litt avhengig om det er en Cabelas-butikk eller en Outdoor World/Bass Pro-butikk, så vil du finne digre akvarier med lokale fiskeslag, fjell med ustoppede dyr, bowlingbaner, innendørs skytebaner for enten bue eller rifle, samt egne restauranter inne i butikkhallene. Utstillingene med utstoppede dyr i de største av Cabela’s butikker har nærmest et museumspreg og kvalitet over seg.
Den andre gruppen med butikker er noe mindre i størrelse og mangler betegnelsen Outdoor World. Avhengig av hvilken by de ligger i, så kan de ha navnet World Wide Sportsman, Sportsman Center, Outpost, Outlet eller Sportsman Warehouse – men de tilhører alle kjeden Bass Pro Shops. Bass Pro Shops-butikkene holder kurs i butikkene som de kaller «Outdoor Skill Workshops». Her læres det bort blant annet fluefiske, bueskyting i egne buesky-
Bass Pro Shops - Outdoor World
Grunnlagt: 1971 Hovedkvarter: Springfield, Missouri Grunnlegger: John Morris Antall butikker: 98 (USA og Canada) Antall ansatte: over 20 000 Omsetning: 33 milliarder (2014) To typer butikker Slagord: Your Adventure Starts Here Bass Pro Shops-kjeden har to forskjellige Webside: http://www.basspro.com/ typer butikker. De fleste butikkene faller innunder kategorien Bass Pro Outdoor World-butikkene. Disse er desidert de største butikkene og har derfor flest fasiliteter.
29
JAKTGIGANTER I KAMP
tebaner, GPS-navigering, kokekurs osv. Kursene holdes gjerne av kjente personligheter innen jakt- og fiskefeltet. Cabela’s har også lignende kurs. Bass Pro Shop-butikkene har også egne båtavdelinger, hvor de selger egne båter fra Tracker Marine Group. Noen av butikkene ligger ved vann eller ved elver/innsjøer.
Enorme butikklokaler
Den største Cabela’s-butikken, som ligger i Hamburg, Pennsylvania er på 23 000 kvadratmeter. Til sammenligning er Norges største sportsbutikker, XXL på Alnabru i Oslo på cirka 4500 kvadratmeter og G-Sport i Porsgrunn på 6000 kvadratmeter (Norges største sportsbutikk). De største utsalgene til Outdoor World / Bass Pro Shop ligger i Springfield, Missouri på hele 46 000 kvadratmeter og i Memphis, Tennessee. Den siste butikken ligger inne i en tidligere sportsstadium og konsertarena (the Memphis Pyramid). Butikken er på nesten 50 000 kvadratmeter. I komplekset ligger også to restauranter, en bowlebane, et 100-roms hotell, et utsiktspunkt og den høyest frittstående rulletrappen i Amerika. For å si litt om besøkstallene og butikkenes popularitet, så hadde den 17 000 kvadratmeter store Cabelas-butikken i Kansas City hele fire millioner besøkende i løpet av et år. De største butikkene til kjedene kan ha så mange som 150 ansatte. Hver av kjedene sysselsetter omtrent 20 000 mennesker hver (tall fra 2014).
Stor ekspansjon
I dag har Cabela’s butikker på hele 82 forskjellige steder - over nesten hele USA. Bass Pro Shops har butikker på hele 98 forskjellige steder – de fleste i østlige USA. I 2007 utvidet Cabela’s til Canada og etablerte den første butikken der i byen Winnipeg, i provinsen Mani30
JAKTGIGANTER I KAMP
Interiøret i Cabela’s store butikklokale i Lacey - sør for Seattle i staten Washington. 31
JAKTGIGANTER I KAMP
toba. De kjøpte opp en allerede etablert butikk i byen – SIR Warehouse Sport Store. De hadde planer med å ekspandere i Montreal, men måtte gjøre om på planene og lokasjonene da Pro Bass Shop også etablerte sin første butikk i Canada. Cabela’s fortsatte derimot ekspansjonen vestover i 2011 og etablerte en 6500 kvadratmeter stor butikk i Edmonton i provinsen Alberta. I 2012 kom en 4600 kvadratmeter stor butikk i Saskatoon i Saskatchewan. Calgary i provinsen Alberta fikk sin 6500 kvadratmeter store butikk i 2015.
På ferie i USA?
Skal du på ferie til USA eller Canada, så må du legge veien innom en av kjedenes store butikker – hvis de finnes på feriestedet der du skal. Sjekk nettsidene til hver av butikkjedene – nettadressene finner du et annet sted i denne artikkelen. På nettsidene finner du en oversikt
over alle butikkene som kjedene har. Skal du på ferie til Florida, så finner du seks Bass Pro Outdoor World-butikker i denne feriestaten. Enten du ferierer i Olando, Fort Lauderdale eller Ft.Meyers – så har du en stor og spennende butikk nær deg. Skal du til Alaska og Anchorage, så finner du både Bass Pro Shop og Cabela’s der. Seattleområdet har også butikker fra begge kjedene.
Tøff konkurranse i flere år
Det har i mange år vært en hard konkurranse mellom Cabela’s og Bass Pro Shop om lokaliteter og kundegrunnlag. Så snart en av kjedene åpner en ny butikk i et attraktivt område, så er det en sjanse for at konkurrenten også etablerer seg i området, med fare for overetablering eller utkonkurrering av andre sportsbutikker. Flere steder i USA ligger kjedenes butikker bare noen kilometer eller et titall minutter fra hverandre.
Inngangspartiet i Bass Pro Shops - Outdoor World utenfor Fort Lauderdale, Florida. 32
JAKTGIGANTER I KAMP
Bass Pro Shops store butikker har ofte et flere tusen liters stort akvarie med lokale fiskearter. 33
JAKTGIGANTER I KAMP
Syd for Seattle i staten Washington etablerte Cabela’s en ny stor butikk i 2007 (hvor forfatterens bilder i denne artikkel er fra). I 2014 åpnet Bass Pro Shop en ny butikk i Tacoma, bare 30 minutter unna. De har kalt konseptet sitt for «retailtainment» - en kombinasjon av de engelske ordene for detaljhandel og underholdning. Dette vil i følge kjeden selv få kundene til å oppholde seg i butikken lenger og dermed utløse mer handling. Da Cabela’s åpnet sin butikk i 2007, så mente de kundene ville oppholde seg nærmere tre timer i butikken deres. De så på det mer som en opplevelse – ikke et rent butikkbesøk. - Jo lenger folk blir i butikken, jo mer penger bruker de! Kunder som markedsfolk har snakket med synes butikkene er relativt like, men som kunder flest har mange en personlig preferanse. - Noen liker Ford, mens andre liker Chevrolet, som de sier. Begge kjedene er som en gottebutikk for jegere, fiskere, friluftsfolk og naturelskere!
Utkonkurrering av mindre aktører
I Norge gikk vi igjennom den samme prosessen da de første XXL-butikkene ble etablert i Norge. Bransjen fryktet at de mindre sportsbutikkene ville bli skadelidende. Forholdene i USA er noe større med en mye større befolkning og mer drastiske forandringer ved nedleggelser og brå tilpassninger. Mens XXL omsatte for litt over 5 milliarder kroner i 2014 (XXL var i 2013 den sportskjeden som vokste mest i verden det året) - så omsatte Cabela’s og Bass Pro Shop for henholdsvis 24 og 33 milliarder norske kroner. Enkelte liker ikke de store kjedenes store dominans og mener de uavhengige og frittstående butikkene gir mer tilbake til lokalsamfunnet. En studie gjort i Salt Lake City viste at de uavhengige ga 50 34
JAKTGIGANTER I KAMP
Büde Cabela’s og Bass Pro Shops har store utstillinger med varer, utstoppede dyr, akvarier med fisk og til og med egne skytebaner for rifle eller bueskyting.
35
JAKTGIGANTER I KAMP
prosent tilbake til den lokale økonomien, men tilsvarende var 10 – 14 prosent hos de nasjonale kjedene.
Rykter om oppkjøp av konkurrenten
Sent i 2015 gikk det rykter om at Cabela’s var til salgs og i følge forskjellige nyhetsbyråer var Bass Pro Shops interessert i å kjøpe opp Cabela’s. Begge selskapene nektet å kommentere påstandene. Men ryktene sier videre at Bass Pro Shops har kontaktet en investeringsbank for å forberede en potensielt oppkjøp. Da Reuters tidlig i 2016 kontaktet selskapene, så nektet Bass Pro for at dette var tilfellet og Cabela’s ignorerte henvendelsen fullstendig. Begge selskapene har vokst kraftig etter bankkrisen og spesielt 2013 og 2014 var gode år. Frykten for at nye våpenregler skulle bli innført i USA førte til et oppsving i våpen og ammunisjonssalget over hele landet. Dette styrket begge selskapenes finansielle situasjon ytterligere. De både økte omsetningen og også antall butikker.
Frykten for hva som skjer med Cabela’s De to kjedenes butikker ligger stort sett i egne nedslagsområder eller i hver sine
byer. Men noen steder ligger de i samme by og kanskje bare noen kilometer fra hverandre. USA har mange byer som heter Bristol. To av dem ligger bare 15 kilometer fra hverandre. Det er bare en delstatsgrense som skiller dem, Bristol – Virginia og Bristol – Tennessee. I tilfelle et oppkjøp, så frykter innbyggerne for hva som skjer med deres kjedebutikk. Tennessee har Bass Pro Shops og Virginia har Cabela’s. Dette er bare et eksempel på steder som frykter for at en av butikkene legges ned med tap av arbeidsplasser og et dårligere tilbud av produkter/tjenester.
Frykter ikke oppkjøp
Cabela’s merkenavn er meget verdifullt, så enkelte frykter ikke at Cabela’s skal forsvinne om Bass Pro skulle realisere et oppkjøp av motstanderen. Noen hevder til og med at de begge vil komme styrket ut av en form for sammenslåing, da de sammen vil stå mye sterkere mot online-giganten Amazon. Tiden som kommer vil vise hva som skjer med Cabela’s og Bass Pro Shops. Begge er store og avtrykket deres vil helt sikkert prege bransjen i USA i mange år fremover.
VIDEO
Utstoppede dyr og et Super Cub småfly inne i butikken
36
Se film fra interiøret i en av Cabela’s mange butikker.
JAKTGIGANTER I KAMP
Et fjell med utstoppede dyr i forskjellige nivåer og fisk i poolen i bunnen. Fra Cabela’s butikk i staten Washington - syd for Seattle. 37
JAKTGIGANTER I KAMP
Over og under denne side: Mange afrikanske dyrearter et utstilt i annen etasje i Cabela’s store butikk i Lacey - syd for Seattle i staten Washington.
38
JAKTGIGANTER I KAMP
Over: En puma eller fjelløve i butikken til Bass Pro Shop i Florida Under: Fra ustillingen til Cabela’s Afrika-montasjer i butikken syd for Seattle.
39
JAKTGIGANTER I KAMP
Utstoppede dyr pĂĽ peisveggen i Bass Pro Shops-butikken utenfor Fort Lauderdale i Florida. 40 40
www.brownells.no Våpendeler, børsemakerverktøy, ladeverktøy og ladekomponenter
Finn oss på
Meld deg på nyhetsbrev!
Kuler og krutt
KONTAKT OSS: TLF: 37 17 00 00 POST@BROWNELLS.NO
Våpendeler og tilbehør
Børsemakerutstyr
Lading og tilbehør
41
Annonse
42 42
Arranger din egen jaktreise – uten fordyrende mellomledd
Et populært konsept har nå endelig nådd jaktbransjen ... 43 43
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
44 44
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
J
egere reiser stadig mer på jakt rundt omkring i verden. For selv alminnelig bemidlede jegere er store deler av verden nå plutselig blitt en del av deres jaktterreng og ikke lenger en fjern drøm. Det ligger en verden med jaktmuligheter der ute.
Et nytt alternativ i den tradisjonelle jaktreisebransjen
For relativt få år siden innebar innfrielsen av en jegers utenlandseventyr et jaktreisebyrå, som mot å få sin del av kaken – kunne oppfylle jegerens drøm om et jaktopphold i utlandet. Men tiden og jegerne har naturligvis endret seg. Mulighetene er i dag fler og det finnes nå andre direkte måter å komme seg på jakt ut i verden. Mange jegere er nå vant til å booke reiser online og foretrekker derfor selv å arrangere sin egen jaktreise uten et fordyrende mellomledd. De opplever at de selv kan arrangere reisen sin direkte og spare penger. Den yngre generasjon av prisbevisste jegere er fortrolig med web, internetthandel og de en vant til å søke informasjon på for eksempel Google. Disse tendensene er bakgrunnen for gjørdet-selv jaktreiseportalen Rainsford Hunting.
45
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
Idéen til en gjør-det-selv jaktreiseportal kom faktisk til verden under en isbjørnjakt, hvor jegeren Carsten Haagensen innså at det ikke var noe i selve arrangementet han selv ikke kunne ha klart via en direkte dialog med outfitteren i Canada. I det hele tatt hadde flere ting vært enklere med en direkte kommunikasjon, hvor alle spørsmålene kunne ha vært besvart uten noe om og men, og forventningene begge veier kunne ha vært avklart. Grunnidéen til Rainsford Hunting var skapt. 46
Konseptet er enkelt
I skrivende stund er Rainsford Hunting det mest seriøse alternativet til et jaktreisebyrå. Konseptet er enkelt. En samler en rekke seriøse outfittere på en nettside, hvor de presenteres med sin egen profil. Jakttilbudet deres settes opp i en lettfattelig og sammenlignbar form, som gjør det enkelt for medlemmene å forholde seg til. Samtidig beskrives outfitterne og produktene deres i forskjellige artikler av redaksjonen. Alt dette skal gi jegeren
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
så mye informasjon som mulig om jakta, destinasjonen og outfitteren, før hun eller han bestiller en reise uten å gå veien om et jaktreisebyrå. I mer enn ti år har de som står bak Rainsford Hunting selv reist uten reisebyrå og den kunnskapen stilles til rådighet på nettsiden via diverse reisetips og guider. Rainsford Hunting’s mål er gi gjørdet-selv jegerne så mye som mulig av kunnskap, før de reiser på et utenlandseventyr. Å reise med seg selv som arrangør, er kanskje uvant for noen jegere i en bransje som er dominert av den tradisjonelle reisemåten gjennom et reisebyrå. Og selv om mange i bransjen har forsøkt å gjøre det mer vanskelig og risikabelt enn det er i praksis, så er fordelene med gjør-det-selv opplegget fremtredende. Fordeler og ulemper ved en gjør-det-selv jaktreise - Ved å booke direkte hos en outfitter sparer du ofte penger, alene på grunn av det manglende mellomleddet i form av et reisebyrå. - Når en selv står som arrangør av sin egen reise, så er man i direkte kontakt med personen som styrer med alt på jaktdestinasjonen, nemlig outfitteren. Han eller hun kan alltid svare på de relevante spørsmålene en måtte ha før en jaktreise. - Jeger og outfitter kan utveksle behov og forventninger før avreise uten å måtte korrespondere gjennom et forsinkende mellomledd. Har du spesielle ønsker om jakten, innkvartering, viltarter etc., så har jegeren og outfitteren en mulighet for å forberede seg på akkurat det jaktopplegget de har inngått en avtale om. - Du kan få en viktig personlig relasjon til den personen som mottar deg på destinasjonen og dermed også står til ansvar for det avtalte. - En jaktreise du selv har hatt hånd om
fra A til Å blir ofte langt mer interessant og tilfredsstillende enn et arrangement du har overlatt til andre å arrangere. Ingen fordeler kommer helt uten ulemper – men heldigvis er de få! Dette uttaler Carsten og Andreas i Rainsford Hunting. - Det kreves litt mer administrativt arbeide fra din side. - Du har ingen mellommann du kan legge skylden på, hvis noe skulle gå galt. - Du er ikke dekket av Reisegarantifondet RGF, hvis din outfitter, flyselskapet eller andre skulle gå konkurs etter at du har innbetalt pengene. Booker du gjennom et reisebyrå som er medlem av RGF, vil du kunne få tilbake pengene.
Kom i gang med din første gjør-detselv jaktreise
Når du står som jeger og skal bestille en jaktreise i det store utland, så kan det virke som litt av en utfordring. Det er alltid viktig å være omhyggelig i forarbeidet, men det er ingen grunn til å være nervøs
47
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
for det. Dette er ikke rakettvitenskap og ofte er papirarbeidet enkelt og greit fordi outfitteren hjelper deg med det meste. Jaktreiseer i Europa og i Norden er relativt enkelt å organisere og egner seg i stor grad som et utgangspunkt for den nye gjør-det-selv jegeren. Outfitterne er ofte dyktige, serviceminded og de fleste snakker flere språk foruten engelsk. De klassiske engelsktalende jaktlandene som England, Skottland og Irland, er enkelt å reise til. Faktisk er alle de fleste europe48 48
iske landene greie som destinasjon for jaktreisen din. Det samme er det sydlige Afrika og New Zealand. - Det er vår erfaring at en del jegere er ubegrunnet nervøse for papirarbeidet i forbindelse med jaktreisen, men de flestettenker i etterkant – var dette noe å grue seg for? Andreas fra Rainsford Hunting fortsetter videre. - På min siste jaktreise til Irland ønsket jeg å ta med meg min egen rifle og skulle derfor ha fylt ut en søknad om å inn-
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
føre og jakte med min rifle. Saken var at outfitteren sendte meg en mail med de lokale dokumentene som skulle fylles ut. Det var opplysninger om riflen, våpenets nummer, kaliber og antall patroner etc. Stort sett opplysninger som stod i mitt eget våpenkort og våpenpass. Da de var utfylt, så sendte jeg dem tilbake til outfitteren på e-mail sammen med kopi av våpenpass og våpenkortet. Outfitteren gjorde så resten og noen uker senere mottok jeg den irske tillatelsen til jakta.
Gjør-det-selv konseptet har blitt godt mottatt
Rainsford Hunting har på relativt kort tid oppnådd stor interesse hos jegere som har mot til å selv ta direkte kontakt og booke hos outfittere rundt omkring i verden. Interessen er også stadig økende. Outfitterne selv har også fått øynene opp for jaktreiseportalen, som en måte å gjøre seg synlig ovenfor en stor grupe dedikerte, pasjonerte og reiselystne jegere. - Vi merker interessen her i Rainsford 49
ARRANGER DIN EGEN JAKTREISE
Hunting. Nettsidens siste oppdateringer med en engelsk versjon, vitner om et konsept som er under utvikling i en digitalisert verden – hvor drømmejakten er kun en klikk unna. Les mer om Rainsford Hunting og gjør-detselv konseptet på følgende nettadresse: http://rainsfordhunting.com/en/about-rainsford-hunting/
50 50
51
Skadeskyt
- vær forberedt når uhellet er u All skyting på rådyr eller annet hjortevilt, krever en godt innskutt rifle, god trening, konsentrasjon og det aller viktigste – kunnskapen til ens egne evner som jeger. TEKST OG FOTO: KIM LINDGREN
52 52
ting
ute
5353
SJKAAKDT EE SVKE YNTTIYNRG P- Å N GÅ RR Ø UN HL AE N L LDE T E R U T E
Noen ganger er det lett å følge sporene til et såret vilt, men slik er det ikke alltid.
U
ansett hvor mange timer en har trent med riflen på skytebanen og uansett om en treffer perfekt på 100, 200 eller kanskje 300 meter – så kan man aldri eliminere risikoen for en skadeskyting. Det skjer helt uten forvarsel. En tror heller ikke at det skal skje – men dårlige dårlige skudd skjer og en får et ettersøk. I utgangspunktet er det ingen som forårsaker en skadeskyting med vilje. Og til alle dem som ivrer etter å fortelle hvor godt de synes de skyter – så hender det at det kommer uttalelser som: «Jeg har aldri skadeskutt et dyr». Til slike påstander vil jeg mene at det kan ligge tre muligheter bak: 1. Årsaken kan være at vedkommende ikke har skutt mye hjortevilt, hvilket statistisk minsker risikoen for skadeskyting. 2. En har kanskje aldri oppdaget at en har skadeskutt. Denne situasjonen kan en komme i, hvis en ser dyret løpe 54
fra stedet og at man etterpå ikke ser spor etter et påskutt og såret dyr. Av den grunn så unnlater en også å rekvirere en ettersøkshund for å foreta et kontrollert ettersøk. 3. Den siste muligheten kan være at jegeren som uttaler seg om at han eller hun aldri har skadeskutt, ikke snakker sant eller vrir på sannheten. Eller sagt på annen måte, vedkommende lyver. Heldigvis ser ikke dagens jegere på det som et «nederlag» hvis de har vært uheldige og skadeskutt et dyr. De fleste ringer heller en gang for mye, enn en gang for lite til jegeren med ettersøkshund. Som jeger med 40 års erfaring og med mer enn 15 år med godkjent ettersøkshund, merker jeg tydelig at jegerens respekt for viltet i dag er betydelig mer utbredt - enn for et par tiår siden. Når du har skutt på et dyr, som straks etter det har blitt truffet, løper inn i
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
skogen eller vegetasjonen – så forventer du selvfølgelig at skuddet sitter perfekt i bogen og dyret ligger på bakken etter en kort sprint. Den erfarne riflejegeren har lært seg å holde øyet oppe og konsentrerer seg 110 prosent i det øyeblikk han drar i avtrekket og kulen forlater løpet. Et bilde av hvor trådkorset er plassert på dyrekroppen fryses på netthinnen i akkurat samme øyeblikk. Nye jegere eller jegere som ikke har trent mye med riflen, klarer ikke å få til den samme finessen. De regner derfor med at kulen sitter der den skal og at dyret ligger på bakken bare noen meter unna skuddplassen.
Skuddtegn
Alle jegere kjenner de fem obligatoriske skuddtegnene, som er vist i diverse jaktbøker. Bildene illustrerer dyrets reaksjon i det øyeblikk kulen treffer dyret. Disse skuddtegnene kan være meget misvisen-
de, da for eksempel en påskutt rådyrbukk i mange tilfeller kan oppføre seg på samme måte ved et for lavt skudd. Dyret springer opp og fremover og det er de færreste jegere som legger merke til at dyret løper bort fra stedet med senket eller litt høy kroppsholdning. Hvis en feilaktig tror at bukken er truffet med et perfekt bogskudd og det senere viser seg at dyret er skadeskutt, så jager en bare dyret bort – hvis en selv begynner å lete etter dyret. Ja, ja vil mange kanskje si. Da ringer vi bare etter en med godkjent ettersøkshund. De prater jo så mye om hvor bra hundene deres er. Så kommer de, finner dyret og avliver det. Det er mulig at en har lest eller hørt om godkjente ettersøkshunder, som i bånd følger et spor over flere kilometer. Det skadede dyret reiser seg fra sårleiet, hvor ettersøkshunden så etter en lang oppsporing får lagt dyret i bakken. Det er slik vi ønsker at
Det har skjedd at en har forvekslet knokkelmarg med et lite stykke av lungen på skuddplassen. En grei måte å kjenne forskjell på et lungestykke og knokkelmarg, er å ta og gni det mellom to fingre. Hvis det løser seg opp som vann – så er det knokkelmarg. Hvis det blir trevler – så er det fra lungene.
55
SKADESKYTING - NÃ…R UHELLET ER UTE
56
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
Det bør alltid være det man finner på skuddplassen, som avgjør hva som skal skje videre. På skuddstedet kan en finne hår/pels (snitthår), deler av knokler, rørknokler, ribbein, knokkelmarg, kjøtt- og hudstykker, lever- eller lungestykker, mageinnhold, deler av tenner, blod mm.
et ettersøk skal ende. Men det er ikke alle ettersøk som ender med et positivt resultat. Det skal ikke herske noen tvil om at norske ettersøkshunder og deres førere er meget dyktige. Men dessverre så gjenspeiler ikke alle fantastiske og frodige fortellinger om positive ettersøk alltid virkeligheten. Dette viser også statistikken. Hvis en skulle lage en oversikt over de forskjellige skuddtegnene, altså en tegning over hvordan dyret vil reagere når det treffes av en kule – burde bildet ikke omfatte bare ett skuddtegn, men minimum fem forskjellige bilder av skuddtegn – for hver skuddsituasjon. Dyrets øyeblikkelig reaksjon når det treffes av en kule, er avhengig av mange faktorer. Utover anslagsenergien, er blant annet dyrets stressnivå umiddelbart før det treffes en avgjørende faktor, på hvordan dyret oppfører seg når kulen treffer.
Hva kan eller hva skal en gjøre?
Som et utgangspunkt skal en tenke seg grundig om, før en foretar seg noe aktivt – etter at dyret er skutt. Dyret kan dø i skuddet og en kan se at dyret ligger der. En skal derimot være klar til å skyte igjen, om dyret skulle forsøke å reise seg. Hvis dyret faller i skuddet – som rammet av lynet og forsvinner i vegetasjonen, så skal du også være klar til å fyre av et nytt skudd om dyret reiser seg. Når en etter 5 – 10 minutter kan konstatere at det er helt rolig på stedet hvor dyret falt, så kan en forsiktig bevege seg mot dyret (helst i motvind). Før du går frem, er det lurt å feste seg til holdepunkter rundt dyret av trær, steiner, vegetasjon etc. – som kan gjøre det lettere å finne igjen skuddstedet når du går inn på. Før du forlater stedet du skjøt fra, så skal riflen være klar med en ny patron i kammeret og kikkertsiktet skrudd ned på den minste forstørrelsen. Hvis dyret, som 57
SKADESKYTING - NÃ…R UHELLET ER UTE
58
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
du er på vei mot derimot skulle reise og løpe bort fra deg – så skal du være klar til å skyte i samme øyeblikk. Hvor du treffer i kroppen på dyret er underordnet, da det nå handler om å hindre dyret i å flykte for å få det hurtig avlivet. Hvis en skulle lage en liste over hva en skal gjøre, hvis dyret har løpt fra stedet etter at det er påskutt - så kunne den se slik ut: 1. Bli sittende/stående og vent. Tenk over hvordan dyret reagerte da skuddet traff. Løp det fra stedet med en høy hastighet med hodet høyt eller senket? Snublet dyret under flukten eller stoppet det eventuelt opp? 2. Før du går frem til skuddplassen, sjekk stedet hvor dyret stod da du skjøt på det. Bruk landemerker som trær, større greiner, store steiner eller andre ting som befinner seg rundt stedet hvor dyret stod da du skjøt på det. Hvis dyret eventuelt stod ved siden av en stor stein da du skjøt, så vil denne gjøre det enklere å finne det eksakte stedet hvor dyret stod da det ble skutt på. 3. Gå forsiktig rundt omkring på skuddplassen og se om du kan finne sikre tegn på at dyret virkelig ble truffet og eventuelt ble skadeskutt. 4. Marker blodspor eller annet du finner på bakken med ting du har på deg/ med deg. F.eks. luen din, en hanske eller noe annet. Ikke tråkk ned vegetasjonen eller marken rundt skuddstedet slik at du får blod eller andre kroppsvæsker under fotsålene dine. Dette vil deretter sette seg andre steder og lage nye spor som kan forvirre en ettersøkshund. 5. Er du i det minste tvil om det kan være en skadeskyting eller ikke, så ring personen med ettersøkshund og drøft det som har skjedd med ham. Jegerens adferd etter at hun eller han har skutt på et rådyr eller en hjort, har i de fleste tilfeller en avgjørende betyd59
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
ning for hvordan et ettersøk vil forløpe og ende. Det kan dermed ha en direkte innflytelse på om den godkjente ettersøkshunden vil lykkes i å oppspore og få avlivet dyret eller ikke. Ved en skadeskyting, hvor det kun er forbeinet som er truffet, så er det et faktum at såfremt jegeren feilvurderer skadestedet og dermed går inn og leter etter dyret – så kan et senere ettersøk med hund føre til at det kun i 20 prosent av tilfellene fører til at dyret blir funnet og kan avlives. Hvis jegeren derimot ikke har lett etter dyret og det fremdeles ligger i sårleie, når ettersøkshund og fører reiser dyret fra sårleiet – så kan suksessraten ligge på rundt 80 prosent. Det er verdt å merke seg at den eneste forskjellen på om suksessraten på ettersøk av en for eksempel skadeskutt bukk ender på 20% eller 80%, er jegerens handlinger og adferd – etter at dyret har flyktet fra stedet.
Stedet for skadeskytingen
En skal aldri gå direkte inn og lete etter et dyr man har skutt på og som har løpt fra stedet – uten først å finne og undersøke skadestedet. Den eneste unntagelse er, hvis du visuelt kan konstatere at dyret ligger dødt. Selv om dyret er truffet og at det derfor vil ligge et eller annet på skuddplassen, er det på ingen måte sikkert at man som jeger finner noe som helst. Er dyret truffet, kan det være hår og pels å se, men disse kan av flere årsaker ligge flere meter bortenfor der dyret stod da det ble truffet. Dette kan også være vanskelig å finne av jegeren. Det er også mulig at det er først etter at hunden har startet å utrede sporet, at man finner de første sikre tegn på at det er snakk om en skadeskyting. At det som jeger ofte kan være vanskelig å peke ut stedet hvor dyret stod da det ble påskutt, har vist seg mange 60
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
ganger. Det som jegeren trodde var skuddplassen har ofte blitt motbevist når ettersøkshunden kommer og den markerer eller finner spor et helt annet sted. Hunden tar som regel ikke feil. Det er det man som jeger gjør eller finner på i forbindelse med skuddplassen, som avgjør den videre gangen. Det kan være man finner mye blod, eventuelt i forbindelse med lungevev eller lignende – altså sikre tegn på at dyret ligger nede etter en kort flukt. Da kan du gå og hente dyret. Når det er sagt, så har det hendt at et hjortevilt har vært gjennomskutt i begge lungene og det har fortsatt vært i live etter flere timer. Ingen regel uten unntak. Det vil alltid være en god idé å kontakte ettersøkspersonen, hvis en er i den minste tvil om dyret er skadeskutt eller ikke.
Når dyret er påskutt
Jo mer man kjenner til rådyret og hjortens adferd i hverdagen, desto større innsikt har man i å kjenne dyrets atferdsmønster når dyret er skutt. Dette er en verdifull kunnskap for enhver jeger. Dyret som treffes av en riflekule, vet ikke hva død er – akkurat som den heller ikke vet hva det er å bli skutt på. Dyret merker (på et tidspunkt) en plutselig smerte, men aner ikke hva som forårsaker den – eller hvordan den kan slippe unna smerten. Hjorteviltet er byttedyr og den eneste måten å forsvare seg på i en skuddsituasjon - er å flykte fra stedet. Ikke nødvendigvis langt unna, men bare bort fra stedet hvor den opplevde noe ubehagelig. Når dyret har kommet bort fra det «ubehagelige», altså selve skuddsituasjonen, med oss mennesker og vår lukt – så flykter rådyret ikke langt før det slår seg til ro. Fluktavstanden er selvfølgelig avhengig av revirets oppbygging, da dyrene vanligvis ikke slår seg til ro ute på åpen mark på dagtid. Men mindre det er sterkt skadet. 61
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
Siden hjorteviltet er et byttedyr, vil det etter en skuddsituasjon instinktivt sette alle sine sanser i høyeste beredskap. Det vil si at hørsel, luktesans og det «dårlige» synet skjerpes ytterligere. Når dyret ligger i sårleie, vil blant annet ørene bevege seg i alle retninger for å oppdage det minste faresignal. Hvis dyret fornemmer fare i sårleiet, velger det som regel å flykte, men kan også velge å trykke helt ned mot bakken i en posisjon, hvor det gir fra seg minst mulig lukt og spor. Om dyret velger å flykte eller å trykke avhenger av skadens omfang, dyrets alder og livserfaring – samt dyrets stressnivå i situasjonen. Jeg har gått på ettersøk etter rådyrbukk, som var så smart at det valgte å flykte i medvind fra hunden. For deretter å gå tilbake og søke ut til en av sidene – før det satte seg. Når dyret så eller registrerte hunden som passerte i sporet, reiste det seg og flyktet videre i motsatt retning. Hunden var nå så langt bak dyret – og det ville ta langt tid for hunden å utrede det som hadde skjedd.
62
Sårfeber
Det er en utbredt misforståelse, at man nevner ordet sårfeber i direkte forlengelse av en skadeskyting. Mange tror at dyret, etter å ha blitt skutt på og legger seg i sårleie – blir sløvt og døsig av sårfeber. Dette er ikke korrekt, da sårfeber er en kombinasjon av en infeksjon og feber. Sårfeber oppstår først ett til to døgn etter skadeskytingen. I de tilfellene hvor dyret er blitt truffet i mage/tarmkanalen, så kan fårfeberen inntreffe tidligere. Det vil da typisk si fra seks til 12 timer etter skuddet. Når og hvis dyret etter skadeskytingen kan virke litt døsig i sårleiet, så er dette en sjokktilstand direkte foranlediget av smerter og blodtap. Hjorteviltets normale kroppstemperatur er 38,5 – 39 grader og i sjokktilstanden faller dyrets normale kroppstemperatur, mens det vil stige med et par grader når sårfeberen inntreffer.
Det «beste» riflekaliberet
Det er skrevet mange artikler om hvilket riflekaliber som er det «beste» til bukkejakt/rådyrjakt og til hjortejakt. Uansett hvor mange artikler eller bøker som skrives om emnet, så kommer en aldri frem til en fasit med et ensbetydende resultat. Jeg vil ikke gå i dybden med de mange riflekalibrene og deres fordeler og ulemper, som igjen er avhengig av kulevekt, hastighet og anslagsenergi. Men jeg vil bare konstatere at hvis rådyrbukken treffes i bogen, så er en .222 Remington (med en kulevekt på 3,2 gram) like dødelig som den noe større 30-06 (med en kulevekt på f.eks. 10 gram). Hvis en skal si det så enkelt som mulig om det «beste» riflekaliberet til rådyr og hjort, så kan en si at plasseringen av kulen i dyrekroppen er langt viktigere enn all prat om kalibervalg.
SKADESKYTING - NÅR UHELLET ER UTE
Følg baksiden av forbeinet og trekk opp midt på kroppen – og la skuddet gå. 63 63
MERKEL UPROBLEMATIS
«Mine Herrer. La oss utvikle jaktvåpenet for det 21. århundre!» I følge fabrikklegenden var det disse ordene, som i 2007 satte prosjektet «Merkel Helix» i gang. I dag – nesten ti år senere, er riflen godt i gang med å erobre sin egen nisje blant Europas jegere. T E K S T: J E N S U L R I K H Ø G H - F O T O J E N S U L R I K H Ø G H , M . F L .
PRAKTISK 64
TEST
LSK RETTREKKER HELIX
D
rivjakt har nå blitt den europeiske jegerens favorittjakt. Jaktbladene fylles av reportasjer, råd og veiledning, det lages actionfylte filmer med døde villsvin i massevis og det skytes på villsvin i skytesimulator. Jaktformens popularitet avspeiles i en stigende etterspørsel etter spesialutstyr optimert for hurtige skudd på hurtige mål. Alle drømmer om å skyte tre-fire gris i det samme drevet, i det villsvinflokken passerer posten. Hastighet og kapasitet er derfor viktige parametere, når vi tenker drivjakt inn i riflevalget. Og det er nettopp her at Merkel Helix har noe å tilby jegeren.
VIDEO
Gjennomtenkt konstruksjon
Helix er en rettrekker. Repeterbevegelsen består med andre ord å dra armen tilbake og deretter dytte den frem igjen. Det er snakk om en fullstendig rettlinjet bevegelse, som overføres mekanisk til det roterende bunnstykket. Bevegelsen i riflen, takket være en smart gearing – er dobbel så lang som håndens repeteringsbevegelse. Den korte bevegelsen i kombinasjon med en optimal plassering av selve armen gir en lynhurtig lading som gjør det enkelt å romme mekanikken i et lukket system. Ikke noe kommer tilbake i skytterens ansikt. Det gjør det lettere å holde fokus på målet og er den 65
MERKEL HELIX - UPROBLEMATISK RET TREKKER
medvirkende årsak til at riflen er en av de absolutt raskeste på markedet. Helix’en er konstruert med løse magasiner, hvilket også er med å plassere våpenet høyt på drivjaktjegerens ønskeliste. Med et ekstra magasin eller to i lommen, så er fem nye skudd på plass i riflen på mindre enn fem sekunder. Riflen er, som stort sett alle andre moderne tyske rifler – utstyrt med en håndspenner. Denne sitter på kolbehalsen, akkurat som på Blaser og Sauer 404. Håndspenneren er relativ myk, da kraften overføres til slagstiften via et indre slagstykke og ikke direkte som i andre konstruksjoner. Merkels løsning gir mere «punch» i anslaget på fenghetten, som igjen muliggjør en mykere oppspenning. Akkurat som de andre tyske high-end rifler kan Merkel Helix også tas fra hverandre på et øyeblikk, med henblikk på transport i en kort koffert eller for et pipeskifte. Prosessen er fullstendig verktøysfri og kjapp. En kan ikke lenger glemme eller miste nødvendig verktøy.
Praktiske erfaringer
Når nye våpen introduseres, har pressen sjelden mulighet for annet enn å teste disse på skytebanen. Selv om disse prøveskytingene sier mye om våpenets funksjon, så får en først det fullstendige bildet – når en har hatt mulighet til å teste våpenet under forskjellige forhold på praktisk jakt. I skrivende stund, så har jeg ved fire forskjellige anledninger hatt mulighet til å prøve Merkel Helix på jakt og på skytebanen. Det dreier seg om i alt fem drivjaktdager i henholdsvis Sverige og i Bulgaria, to fjelljaktdager i de franske alper og tre hele dager på skytebanen og i en skytesimulator. Jeg har skutt 11 dyr med tre forskjellige Helix-rifler og på alle jaktene har jeg suget til meg av mine jaktledsageres erfaringer med samme våpen. Til sammen på disse jakt- og treningsskytingene er det avfyrt flere hundre 66 66
MERKEL HELIX - UPROBLEMATISK RET TREKKER
skudd og jaktet/skutt med Helix i mer enn 150 jaktdager. Det er her snakk om et ganske solid praktisk erfaringsgrunnlag, selv om jeg ikke selv eier en Helix (ennå). Mitt inntrykk av Helixen har under prosessen endret seg vesentlig fra mitt første møte med riflen på en skytebane. For meg er det et godt eksempel på hvor mye praktisk erfaring betyr i vurderingen av et jaktvåpens egnethet til jakt. La meg starte med min personlige konklusjon: Merkel Helix er et fantastisk effektiv våpen til driv- og trykkjakt. Den er også et utmerket all-round våpen og den er fullt brukbar, men ikke det absolutt beste valget til smygjakt.
Perfekt drivjaktrifle
Det er ikke noe negativt å si om drivjaktegenskapene. Riflen er lynkjapp. Betjeningen er enkel, naturlig og lettlært. Et av de enkleste våpnene å lære seg å betjene fra skulderen. En flytter aldri fokuset fra målet og lærer å skyte så raskt, at det fra nabopostene høres ut som om en skyter med en halvautomat. Det tar kun et øyeblikk å lade våpenet i kampens hete. Etter min mening er Merkel Helixs evne til å sende av gårde både seks og elleve kontrollerte skudd – bare marginalt overgått i hastighet av pumpe-rifler. Men på alle andre drivjaktrelevante områder er Helixen pumperiflene overlegen. I mitt sinn er det ikke noen tvil om at dette er nær sagt den beste repeterriflen til drivjakt – som finnes på markedet akkurat nå. Merkel Helix gir den gode presisjonen, som man som jeger bør forvente og forlange av et skikkelig all-round våpen. Samtlige Helix-rifler, som jeg har skutt med – har prestert fine grupperinger rundt en 25-35 mm. Jeg vil gjerne understreke, at ingen av disse gruppene er skutt under optimale forhold, så den egentlige egenspredningen har nok vært litt bedre. På fjelljakt i Alpene hadde jeg hell med meg og fikk skutt en muflon og gemse på 67
MERKEL HELIX - UPROBLEMATISK RET TREKKER
VIDEO
68 68
MERKEL HELIX - UPROBLEMATISK RET TREKKER
henholdvis 250 og 200 meters hold. Det er i slike situasjoner at presisjonen begynner å bety noe på praktisk jakt.
Ikke mitt førstevalg til smygjakt
Det er to tekniske årsaker til at Helixen aldri blir mitt førstevalg til smygjakt. Spesielt på smygjaktreiser langt hjemmefra. Den ene grunnen er at det ikke er mulig å dytte inn den første patronen inn i kammeret uten en lyd. Riflen bråker litt, når du tar ladegrep. I mellom skuddene er det revnende likegyldig, men jeg vil gjerne ha muligheten til å få den første patronen på plass uten en lyd og ut igjen med den tomme patronen. Den andre grunnen er at riflen er ganske komplisert og av den grunn er det litt vanskeligere å rette på problemer på denne, enn på en enkel sylinderlåsrifle – hvis et eller annet mekanisk problem skulle oppstå. Jeg tror derimot ikke, at Helix’en er mindre driftssikker enn andre gode rifler. Jeg har nok praktisk erfaring som tilsier dette – men alle rifler gir opp, hvis det kommer sand i låsen. I den situasjonen har jeg ikke tillitt til, at mine evner som «villmarks-børsemaker» holder stand i forhold til et system, som er mer mekanisk komplisert enn absolutt nødvendig. Jeg tror derimot ikke at risikoen for å miste en skuddsjanse på overnevnte konti er trolig, men på dyre jaktreiser går jeg både med belte og seler. Jeg har også en liten kommentar til et rent kosmetisk inntrykk. Merkel Helix er en «topptunet» driv-
69
MERKEL HELIX - UPROBLEMATISK RET TREKKER
jaktsrifle. Et stykke redskap, som først og fremst er optimert i forhold til dens funksjon. De teknisk beste detaljene er valgt til riflens konstruksjonsdetaljer. Det er ytterst funksjonelt med en optimal blanding av kunststoff, aluminium, stål og tre. Men det etterlater ikke store spillerommet for det «absolutte inntrykket» - som mange setter pris på. Jeg hører til de jegere som kan se skjønnheten i funksjonaliteten. På et arbeidsredskap som denne riflen foretrekker jeg heller et solid kunststoffskjefte fremfor et pent stykke valnøttre. Når jeg er på drivjakt, vil jeg gjerne etterlate 70
meg døde griser rundt meg på posten. Dette vil absolutt ikke valnøtt hjelpe meg i å oppnå. Kan en Helix få plass i mitt eget våpenskap? Helt sikkert. Jeg ville velge en drivjaktsoptimert modell i kaliber 9,3x62 med en relativ kort, men kraftig pipe. Jeg ville gå for en optimal «sving» og balanse med en lyddemper montert. Hadde jeg hatt råd til det, så ville settet bli supplert med en tilsvarende pipe i kaliber .308 til intensiv trening. Skal jeg være helt ærlig, kan jeg ikke se noe bedre valg til bruk på drivjakt … og jeg elsker også drivjakt.
SØRG FOR AT ANDRE JEGERE SER DEG, SE TILL ATT DU SYNS ORDENTLIGT MEN IKKE VILTET! MEN INTE FÖR VILTET.
Vår bestselger Pointer Camo Blaze Coat er et godt eksempel på hvor bra du synes - samtidig somVårkamo-klærne gjørBlaze detCoat vanskeligere for viltet å se deg. Jakken er i superlett og storsäljare Pointer Camo är ett bra exempel på hur du syns väl samtidigt som kamoflaget suddar ut dina konturer för viltet. Jackan är av superlätt och tyst Microfiber Chevalite stille Microfiber med en vanntett Chevalite membran. Denmed harvattentätt mange smarte lommer til membran och försedd med många smarta fickor, t ex pejlficka, radioficka, ryggficka, patronfickor mm. f.eks. hundepeiler, til jaktradio, til patroner og en lomme på ryggen. Pointerbuksene fås Pointerbyxorna finns i camo eller grönt men även med stretch över knän och baktill. Se till att synas i år. i kamo eller grønt med stretch på knærne og i baken. Sørg for at du synes i år! 71 Chevaliers kollektion finns ifor välsorterade www.chevalier.se Klikk å gå tilfackbutiker. nettside!
Stort engasjement rundt EU’s nye våpendirektiv EU’s nye våpendirektiv - skaper debatt blant Europas jegere
E
U ønsker å innføre strengere våpenregler i Europa – for å gjøre det vanskeligere for ekstremister og terrorister. Dette kan påvirke jegere over hele Europa og vil også ramme norske jegere. «Fullstendig skivebom, er dommen fra europeiske jegere!» Dette skriver Norges Jeger- og Fiskerforbund på sine nettsider. Etter terroraksjonene i blant annet Paris og Brussel vil EU-kommisjonen innføre en strengere kontroll med våpen i Europa og stramme kraftig inn på EU’s våpendirektiv. Eu’s våpendirektiv omhandler rammeverket for medlemslandenes våpenlovgivning. Under dette elementet ligger blant annet kontroll med import, eksport og transport av våpen. Direktivet setter også en minimumsstandard for hvilken kontroll som skal føres med de ulike våpen-kategoriene.
En kraftig innstramming i regelverket
Hva kan dette få å si for norske jegere? Under kan du se de aller viktigste foreslåtte tiltakene som kan påvirke oss i Norge: - Forbud mot all privat omsetning på internett av våpen, våpendeler og ammunisjon - Fornyelse av våpenlisenser hvert femte år 72
- Registreringsplikt på blant annet lyddempere - Obligatorisk legesjekk før du kan få våpenlisens første gang og senere ved fornyelse - Forbud mot enkelte typer halvautomatisk rifler - Registreringsplikt på deaktiverte (plomberte) våpen
Skaper stort engasjement
Etter at kommisjonen kom med sitt forslag, så ville EU høre jegernes mening om det nye våpendirektivet. Over hele Europa har jegere nå sagt sin mening på sosiale medier, gjennom sine organisasjoner og i den trykte pressen – samt at jakt- og våpenorganisasjonene har diskutert dette på en vettug måte. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) uttaler at regulering av vanlige jegere og
EU’S NYE VÅPENDIREKTIV
skyttere, samt forbud mot våpen som utelukkende brukes til jakt og konkurranseskyting, er et solid feilskjær. De foreslåtte tiltakene vil bare medføre et økt byråkrati og ressursbruk nasjonalt – og mange av tiltakene har ingen beviselig effekt i forhold til terrorbekjempelse. NJFF sier videre at forslaget bærer prek av hastverk og de påpeker også at kommisjonen selv vedgår at flere av tiltakene ikke er konsekventutredet. De burde ha et større fokus på ulovlig smugling av våpen. Sammen med det Nordiske Jegersamvirke (NJS) og den europeiske jegerorganisasjonen FACE (som totalt representerer syv millioner jegere i Europa) har Norges Jeger og Fiskerforbund jobbet med å påvirke EU. Målet har vært å få EU til å sette fokus på de faktiske og de reelle problemene. Sammen med NJS og FACE har NJFF fast ansatte lobbyister i Brussel som jobber for å tale jegernes sak.
Jenny Klinge invitert media, politikere og andre interesserte til et kort tverrpolitisk seminar på Stortinget. Temaet var de foreslåtte endringene i EU’s våpendirektiv. Tilstede var også Det Frivillige Skyttervesen representert ved Jarle Tvinnerreim, Norges Skytterforbund ved Arild Groven, Norges Jeger og Fiskerforening ved Vidar Nilsen og Dynamisk Sportsskyting Norge representert ved Morten Kløv. De fikk alle anledning til å holde et femten minutters innlegg hver - for å snakke om sine aktiviteter og hvordan de vil kunne påvirkes av endringene i våpendirektivet slik forslaget ligger i dag. Det Frivillige Skyttervesenet, som representerer 136 000 medlemmer var blant annet bekymret for hva som ville skje med kjøp av ladekomponenter og mulige begrensninger her. Dette vil for deres del føre til en sterk reduksjon i aktiviteter og engasjement blant deres medlemmer. Norges Skytterforbund delte Det Frivillige skyttervesenet bekymring for Senterpartiet inviterte til et tverspoli- at direktivet slik det står i dag, også vil tisk seminar begrense deres medlemmers aktiviteter. Tirsdag den 14. juni hadde Senterpartiets Fokuset blir helt feil ved å legge begrens73
EU’S NYE VÅPENDIREKTIV
ninger på helt vanlige skytere og jegere – byråkratiet vil øke og direktivet er heller ikke faglig begrunnet. Norges Jeger og Fiskerforbund mente at vi ikke kunne forby oss til trygghet. Ja, vi skal ha en streng våpenlov som er streng og balansert. Men i ytterste konsekvens kan det nye direktivet føre til nedlegging av lovlige skyttergrener – med erstatningsspørsmål som resultat. Videre må standardiserte medisinske og psykologiske tester, samt undersøkelser kunne tilpasses nasjonale forhold i Norge. Innføring av et forbud av privat omsetning av brukte våpen på nettet vil drepe hele bruktmarkedet i Norge. Dette var kun noen av NJFF’s kommentarer til det nye direktivet. Dynamisk Sportsskyting Norge har et hovedfokus – og det er sikkerhet. Deres internregler er strengere enn våpenloven i Norge i dag. De synes det er bra med en opprydding og målet med en ny våpenlov må være at den ivaretar behovet for samfunnssikkerhet. De mener at innstramningene i det nye våpendirekti-
74
vet, slik det er i dag vil ha liten effekt på bekjempelse av terrorisme. Etter innleggene fikk media anledning til å komme med spørsmål til organisasjonene, samt en intervjurunde på tampen av seminaret.
Allerede en streng våpenlov i Norge
Vi har allerede en streng våpenlov i Norge i dag og regjeringen vil dessuten i løpet av året legge frem forslag til en ny våpenlov.
Gode sider ved direktivet
Når alt er sagt om hvilke begrensninger som kan komme for norske jegere, så har EU’s direktiv også flere positive sider. Bestemmelser som kan bidra til å bekjempe ulovlige våpen, er jo alle tjent med. Vi har jo allerede Europeisk våpenpass, som er en fin ordning som jegere og skyttere nyter godt av. Nå gjenstår det å se hva som blir resultatet av høringer og tilbakemeldinger fra organisajoner og instanser Europa rundt - og hva EU ender opp med.
Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!
Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.
Enkel tastelås
Vanntett IP67
Uttak for ekstrautstyr
Belyst grafisk display
Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.
Enkel meny Robust kabinett
Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.
Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no
75
VI TESTER
Fantastiske
LEICA Lumix DMC-FZ1000 76
Vi får ofte spørsmål om hvilket kamera vi bruker. Svaret på det er Panasonic Lumix. Fantastisk zoom, utrolige bilder, video i 4K, hurtigere enn de fleste og alt i et meget hendig format. T E K S T: M A T S G Y L L S A N D - F O T O : M A T S G Y L L S A N D M . F L .
V
erdens beste kamera, er det man til enhver tid har med seg. Det kan være en mobiltelefon, et kompaktkamera eller et dyrt systemkamera. Eller som i vårt tilfelle et Panasonic Lumix DMC-FZ1000. Vi har i skrivende stund fotografert med det i noen måneder og det har blant annet vært med på en reise til Namibia – hvor det virkelig kom til å stå sin prøve. I starten var vi litt skeptiske med hensyn til om et kompaktkamera virkelig kunne leve opp til de krav vi stiller, men det kan det fullt ut.
Objektiv fra Leica
Kameraet kan ved første inntrykk virke litt plastikkaktig, men etter at man har
brukt det en stund – er ikke det noe en tenker på. Det man derimot kan legge merke til, er bildekvaliteten. Dette skyldes spesielt optikken. Kameraet har en superzoom , en 25 – 400 millimeter fra Leica. Objektivet er skarpt i alle situasjoner, men for å bevare skarpheten helt på topp – er det lurt å blende ned et par trinn når du zoomer inn.
Et raskt kamera
Det er hurtig – kameraet skrus på og er klar til fotografering på mindre enn et sekund. Både ved vidvinkel og tele virker fokuseringen uventet raskt og eksakt. Innebygget autofokus gjør det mulig å fotografere for eksempel hunder, som løper rett i mot deg. Vi har testet
77
P A N A S O N I C L U M I X DMC-FZ1000
det og det er imponerende at nesten 90 prosent av bildene er skarpe ved opptak med 12 bilder i sekundet.
Film i 4K
Du kan naturligvis også filme med kameraet. Det er litt uvanlig at Panasonic har integrert 4K i FZ1000. 4K er ikke kun for filmmakere, selv amatører kan dra fordel av teknikken. Med opptak i 4K-formatet, så tar kameraet opp film med meget høy detaljrikdom. Dette kan utnyttes for å skape et sluttprodukt i 4K eller for å utnytte den ekstra oppløsningen til panorering, ekstra zooming og til slutt levere et produkt i full HD. Med film så tar du opp 25 bilder i sekundet og med 4K så får hvert av disse bildene/filene en størrelse på åtte megapixel. Dette er tilstrekkelig for å gi et godt stillbilde.
Et lett kamera å bruke
Innstillingene er lette å forstå. Både ved fotografering og filming kan en anvende de automatiske innstillingene. Hvis du da ikke ivrer etter å benytte alle de manuelle innstillingene. Veiledende pris er kroner 6.999,- - men kjøper du kameraet på nett kan prisen komme ned i kroner 6.500,-. Hvis du sammenligner med hva et systemkamera koster, som det kvalitetsmessig er på høyde med – så har det en fornuftig pris. Hvis du skal kjøpe et slikt kamera, så vil jeg anbefale å kjøpe med et par ekstra batterier, de kan det bli bruk for.
(På grunn av forskjellige beskjæringsgrader i forskjellige foto- og filmposisjoner så varierer den faktiske bildevinkelen noe. Ved opptak i 4K fås en bildevinkel som tilsvarer en brennvidde på 37 – 592mm i 35-format. Dyr optikk med asfærisk og dobbel-asfærisk ED-linseelementer. Fremragende egenskaper: - Zoomhastigheten har fem innstillinger - MOS-sensor (13,2 x 8,8 mm) med 20,1 - 3 tommer stor LCD-skjerm med 921 Megapixel oppløsning kilopixel oppløsning - Leica Vario Elmarit 16x zoomobjektiv - Elektronisk OLED-søker (EFV) med en som tilsvarer en brennvidde på 25-400 oppløsning på 2,359 Megapixel og 100 % mm (sammenlignet med 35 mm-format) visning av motivet og en lysstyrke på f/2,8-4,0. 78
PANASONIC LUMIX DMC-FZ1000
- Filmopptak i 4K/25p og 100 Mbps bitrate (MP4) - Filmopptak i Full HD med 1080/50p/ 25P/24P med bitrate opp til 28 Mbps ved 50p og 24 Mbps ved 25p/24P - Programmerbar funksjonsring rundt objektivet, som en bl.a. kan bruke til manuelle innstillinger av fokus eller zoom - RAW-format med intern funksjon for bearbeiding - Innebygget stereomikrofon og 3,5 mm mikrofoninngang (stereo) - Kompatibelt til WiFi med NFC - Knivskarpe fotos fra 25mm og opp til 400mm 79
MAPS OV N I LI LCMLAURMK I X- VDMC-FZ1000 ILLMARKSMESSENSSEN PC A N
Skarpe bilder fra 25 mm og opp
80 80 80
CAMP VILLMARK - VILLMARKSMESSEN
p til 400 mm!
81 81
N Y R E V O L U S J O N E R E N D E LY D D E M P E R
EN NORDISK
82 82
N Y R E V O L U S J O N E R E N D E LY D D E M P E R
K KLASSIKER I motsetning til frikadeller blir disse kjøttbollene både kokt og stekt. Det er slett ikke så dumt som det høres ut som og resultatet overrasker alle! T E K S T O G F O T O W W W. M I N J A K T. S E
Oppskriften på de kokte kjøttbollene har vi funnet i en gammel kokebok av mesterkokken Jan Boris-Möller. 83
Y RRDEI VS O NO K EL UKS JJ ØOTNTEBROELNL DE ER LAYVD DV EI LMT P E R
Du har sikkert smakt en omgang med svenske ”kjøttboller” i IKEA’s kafeteria? De er forferdelige og gjør slett ikke ære på denne klassiske nordiske retten. Du skal lage dem selv - og selvfølgelig av vilt!
Ingredienser 1 kilo farse med cirka 15 % fettinnhold. Først og fremst vilt iblandet en passende mengde svinekjøtt. 1 egg - 2, hvis farsen har være frossen 3 spsk. sterk sennep 1 løk 2 tsk. salt 1 tsk. hvit pepper 2 spsk. brun farin 1/2 tsk. muskatnøtt 1/4 tsk. nellikk 4 spsk. smuler av brød/kavring 2 dl melk eller fløte
Slik gjør du Finhakk løken - du kan eventuelt anvende en blender for at få det ganske fint. Stek løken lett i en stekepanne til vannet har fordampet. Da sprekker ikke kjøttbollene når de stekes. Bland farsen med egg, krydder, sennep, brun farin, løk og smulene, samt melk eller fløte. Når alt er blandet er farsen klar. Prøvesmak farsen rå eller stek en prøve på stekepannen. Tilsett eventuelt mer krydder etter smak. Form små kjøttboller med en skje eller med hendene. Et godt tips er å ha farsen i en sprøytepose og press små boller ut i hendene dine. Ta litt olje i hendene, hvis farsen er for klissete. Hvis kjøttbollene skal spises med det samme, kan de stekes direkte i stekepannen. Hvis de skal fryses, er det bedre å koke dem først. Da beholder de sin kulerunde form. Fyll vann i en stor gryte og la det koke opp. Legg kjøttbollene i. La kjøttbollene koke i to til tre minutter. Rør ikke rundt i gryten i starten, da ødelegger du formen. De er oftest ferdige, når de begynner å flyte opp. Test en enkelt for å se om den er gjennomkokt. 84 84
Kjøt slo
N Y RNEOVRODLI US SK JEO N K JEØRTETNBDOEL LLEYRD DAEVMVPIEL RT
Senk de fint rundede kjøttbollene ned i det kokende vannnet.
ttboller ow food 85 85
N O R D I S K E K J ØT T B O L L E R AV V I LT En stor runde med nykokte kjøttboller. De ser ikke så lekre ut på dette stadiet, men synet dit bedrar deg. Smaken er fantastisk!
.n
ww.nrk
w https://
EN K L A SSISK NORDISK RE T T - SOM PA SSER I A L L E S AMMENHENGER Løft kjøttbollene opp med en hullsleiv og la vannet renne av. Legg de kokte kjøttbollene enkeltvis på en tallerken og frys dem ned. Etter et døgn i fryseren kan du legge de nå løsfrosne kjøttbollene i en frysepose. Når du senere tiner dem opp behøver du bare å
brune dem i en stekepanne. De får deretter en en /nyh w.svt.se ww fin stekeskorpe og er fremdeles runde fine. http://og På denne måten er det enkelt at lage mange kjøttboller på en gang. Deretter er det kun et spørsmål om at ta opp et passende antall, steke dem og nyte! Klassiske kjøttboller skal serveres i rikelige mengder med kokte poteter, fløtesaus og gjerne med tyttebær-syltetøy ... Velbekommen!
Serveringsklart! Når kjøttbollene har blitt stekt brune, ser de straks mer appetittlige ut.
86
Litt småstoff! Helse er et tema de fleste er opptatt av - enten du er jeger, fisker, friluftskvinne eller sofagris. Under finner du er par vinklinger du kan lese mer om ved å klikke på riktige linker. 14
239 a-1.126 -for-hels ra b tk elgja erfor-erno/ho/d
En ny masteroppgave bekrefter det mange jegere allerede vet! Arne Storløpa Sneli har i forbindelse ved studier på Høgskolen i Hedmark skrevet en masterooppgave med tittelen: Elgjakt som helsekilde. Konklusjonen hans er at elgjakt gir både fysisk og psykisk velvære og forener mennesker på tvers av alder, klasse og kjønn. Jakten gir en helsegevinst på flere måter og kvinnelige jegere bidrar til et bedre jaktmiljø. Les mer ved å klikke på bildet til venstre! dor
isk
orre-r rikes/st heter/in
lska a-horse re-att-f a g a -j e sand -for-snu
Jegere som bruker snus eller røker har en større risiko for å få hørselskader. En svensk doktoravhandling viser at dette er tilfellet. 1800 jegere i Sverige har vært med i denne undersøkelsen, som viste en stor sammenheng mellom tobakksforbruk og hørselsskader. Både jegere og soldater som snuste eller røkte var mer utsatt for hørselskader enn de som ikke røkte/snuste. Les mer om de bakenforliggende årsake- ne ved å klikke på bildet til venstre!
87
CAMP VILLMARK - VILLMARKSMESSEN
Rom fra skyene
T
idligere har jeg lovet dere å komme tilbake med litt mer utfyllende informasjon om fatlagret rom. Den kommer her. En bør kanskje begynne med å beskrive kulturen og menneskene for de som ennå ikke har besøkt Karibien og de Vest-Indiske øyer. Å kommentere ovenfor en som bor på Barbados at han er en time for sent ut til avtalen er ingen god start på en relasjon! Lev i nuet, nyt solen og sug inn atmosfæren. Og når han eller hun slentrer inn på hotellet med et bredt smil, så hils på klienten din, verten, guiden eller hvem det nå kan være – på en like hyggelig måte. Jeg har vært på studiebesøk til noen øyer i Karibien – hvor blant annet Martinique og Barbados pekte seg ut. Martinique tilhører Frankrike og lager en såkalt Agricole Rhum, et produkt som destilleres på den første sukkerrør-juicen - «Vesoun». På Barbados (og på de fleste øyene i denne guddommelige del av verden), så bruker de melasse som basis og denne typen kalles for industriell rom. Jeg nevnte tempoet eller hva vi skal kalle deres tilnærmelse til bevegelse. Etter noen dager i konstant 35 graders varme, så forstår man bedre hvorfor ting tar tid. Midt på dagen må man ta en pause og denne har en tendens til å dra ut i tid. Du kommer snart inn i denne samme behagelige «halvfarten». Merk deg mine ord. Deres lokale drikken er basert på et av verdens mest konsumerte produkter – ja, basert på akkurat sukker. Rommens begynnelse, den oppstod når Christoffer Columbus tok med seg sukkerrørplanter fra Kanariøyene og introduserte disse på øya Hispaniola i Vestindia på sin andre amerikareise året 1493. Den karibiske øyverdenen viste seg å være ideell for dyrking av sukkerroer og denne produksjonen ble
88 88
snart en stor næring på øyene. Fremstillingen av sukker førte med seg store mengder av restproduktet melasse og snart fant man frem til å blande melasse med vann. Denne lot de stå fremme i solen og den begynte da å gjære / fermentere. Dette førte til at man på 1650-tallet begynte å destillere dette restproduktet til en alkoholholdig drikk. Drikken skulle i de engelsktalende koloniene bli kalt for Kill Devil eller «rombullion», som med årene ble kortet ned til dagens rom. En annen teori er at ordet kommer fra det latinske ordet for sukker – saccharum. Spritdrikken ble en suksess og på 1700-tallet drakk for eksempel en gjennomsnittsamerikaner cirka 10 liter rom hvert år. Drikken ble brukt i området som en universalkur mot alle mulige sykdommer og kramper. Den ble solgt billig av den lokale kjøpmannen til orlogsfartøy for å oppmuntre til deres nærvær og dermed avskrekke eventuelle pirater i området. På 1730-tallet innførte den engelske flåten en daglig rasjon med rom på sine fartøy. Etter en tid minsket de rasjonen ved å spe den ut med halvparten vann, som resulterte i en drikk som de kalte for pjolter (og da var pjolteren født). Drikken spredte seg etter hvert med handelsfartøy og ble veldig populær i både Nord-Amerika og Storbritannia, der den på 1800-tallet erstattet gin som den mest populære spritdrikken. Men når de i Europa lærte seg å utvinne sukker fra sukkerroer minsket etterspørselen etter karibisk sukker. Med det så ble det også produsert mindre mengder med melasse. Dette førte til en mindre produksjon av rom og spredningen ble begrenset til de områdene der de hadde sukkerproduksjon. I moderne tid har rommen igjen fått en renessanse, mest takket være
AFTER HUNT med Micke Lundén
89
RON ZACAPA CENTENARIO
”DE T REL ATIV T K JØLIGE KLIMAE T OPPE I FJELLENE G JØR AT Z ACAPA S ROM MODNER L ANG SOMT” den internasjonale turismen – som fikk mange reisende til å oppsøke varmere breddegrader og gjenoppdage drikken. Størsteparten av all rom i verden fremstilles fra melasse, som enkelt og greit er et restprodukt fra sukkerproduksjon. Denne rommen kalles «rhum industrielle». Melassen inneholder, foruten sukker og vann en hel del andre ingredienser som gir sluttproduktet den karakteristiske smaken og aromaen. «Rhum industrielle» destilleres til en høyt alkoholinnhold og lagres sjelden mer enn kort tid på fat. I bland farges spriten med sukkerkulør og/eller smaktilsettes. I motsetning kalles rommen som mange anser for å ha en høyere kvalitet, for «Rhum agricole». Den fremstilles av den rene sukkerrørsaften. Denne rommen destilleres i en enkel panne eller fransk «alambic charentais». Med denne destillasjonsmetoden så får man som i all annen sprit mer karakter fra råvarene i form av aromaer og smak. Ved lagring av rom benyttes ofte brukte bourbonfat, men det er også tillatt å bruke andre fat. Modningsprosessen i fatet går relativt raskt takket være det varme klimaet. De fleste sorter rom som er til salgs er blandinger fra 15 til 20 ulike destillat. Dette for å kunne holde samme smak og en jevn kvalitet på produktet. Det blir mer vanlig å nyte lagret rom som avec. Men oftest så konsumeres rom som en ingrediens
90 90
i ulike drinker. Den absolutt vanligste er Cuba Libre (rom, Coca Cola og lime) som ble skapt i Havanna på Cuba tidlig på 1900-tallet. I dette nummeret kan jeg presentere for dere lesere - en formidabel akkompagnatør til sigarer, til sjokolade eller til en italiensk kaffe. Ron Zacapa Centenario er en rom som produseres i byen Zacapa på Guatemalas høyplatå. Den regnes av mange rom-kjennere som verdens beste rom og har vunnet utallige priser. Zacapa 23 YO. Zacapa produseres i Guatemala og lagringen skjer høyt oppe i fjellet – i det som kalles «House Above the Clouds». Når byen Zacapa feiret sitt hundreårs-jubileum valgte Ron Zacapa (destilleriet) å sette navnet «Centenario» på sin populære 23-åring. Ron Zacapa 23 produseres på sukkerroer av veldig god kvalitet – den såkalte Virgin Sugar Canes. Når sukkerroene presses, så er det kun den aller første pressingen som benyttes til Zacapa 23. Zacapa bruker senere Solera-metoden i sin lagringsprosess hvor lagringstiden blir mellom seks og 23 år. Solera-metoden innebærer at man tapper ut 15-18 % av innholdet i fatet (varierer fra produsent til pro-
AFTER HUNT med Micke Lundén
dusent), deretter fyller en opp tønnene med yngre rom. Dette gjør at den yngre romen får karakteren av den eldre og på det måten beholder stilen som produsentene ønsker. Tønnene som rommen lagres på er en blanding av fat som tidligere har vært brukt til amerikansk whisky, men det forekommer også fat som har inneholdt Oloroso-sherry og Pedro Ximenez-sherry. Det relativt kjølige klimaet oppe i fjellene gjør at Zacapas-rommen modnes langsomt. Kvaliteten på hver blanding sikres til slutt av Ron Zacapas master-blender Lorena Vasquez Ampié. Hver flaske av Zacapa 23 pyntes med et håndvevet bånd av palmeplader – et sakalt Petate, som er en tradisjon fra Maya-folket. Disse båndene lages i dag av den lokale befolkningen. Og så – hva koster denne lekkerbiskenen? På Polet må du ut med cirka 600 kroner og da tilbys du en nyansert duft av krydder og eik. Den har også et innslag av frukt, mørk sjokolade, marsipan, vanilje og arak som tar deg med videre på denne smakfulle reisen. Jeg må innrømme en ting, til tross for min svært så hyppige testing av edelt destillat – så er det ikke mye som matcher Zacapas 23! Jeg vil passe på å ønske alle en god sommer, mye godt sosialt samvær foran bålet med de gode og dype samtalene om livet, jakt, mat og drikke. Ha en god sommer! Hilsen fra Micke Lundén. Jeg kan kontaktes med spørsmål om drikke, sigarer, vin og destillater: mikael@lureco.se
Mikael Lundén, Keeper of the Quaich, jeger og sybarit
91
92 92
Neste nummer av Mitt Jaktblad kommer mot slutten av august!
93