Mitt jaktblad nr.4/2017

ONLINE MAGASINET

Nr. 4 • mai 2017 • 4. årgang

- Elgjakt i Estland - Smygjakt - Jaktlykke - De syv dødssynder

- KJEMPEIBEX I SPANIA 1

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid.

I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN

Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver.

920 89 873 morten@brekke.to

DAGLIG LEDER

Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad.

Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale!

909 76 058

hakon@sofaliv.no

UTSTYRSTESTER

Vår nye utstyrstester Frode Kydland er mye ute i skog og mark og er derfor et ideell person for testing av klær og ustyr. Ta kontakt hvis du har nye produkter for uttesting.

986 05 781 frodekydland@hotmail.com

ANNONSER / SALG

Ta kontakt med Fredrik Christiansen og hans team i Deal Brokers for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode tilbud om annonsering og sponsing.

471 76 596

fredrik.christiansen@ deal-brokers.com

Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent!

Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

2

http://jakt123.no

Følg oss på net og les også ”da

ttstedet http://jakt123.no aglige” nyhetssaker der.

LEDEREN Kjære leser av Mitt Jaktblad Det går sakte, men sikkert mot sommer selv om Kong Vinter har vist deler av landet at han fremdeles ikke var helt klar for en ny årstid riktig ennå. Mens de fleste ivrer etter en flott og varm sommer med familie og venner, så er det mang en jeger som går og venter på at jakta skal komme i gang. I mens kan dere jo bruke litt tid på Mitt jaktblad ...

I dette nummeret tar vi for oss litt om smygjakt for bukkejegeren, en far og sønn som reiser til fjellene i Spania for å jakte stor steinbukk og hva gjør du hvis du ikke har tilgang til et elgterreng - og du vil jakte elg? Jo, du kan gjøre som en dansk jeger gjorde i vår artikkel i dette nummeret. Han kjøpte seg jakt i Estland og fikk som uerfaren elgjeger skutt fire elger på sin første elgjakt noensinne.

Ellers så kan du lese om de 7 dødssynder, bla opp på side 46 for å lese mer om dette eller du kan lese litt om flaks eller jaktlykke. Hva er det?

Og hvordan kan du som jeger få mer hell med deg på jakta? Dette skriver Jens Ulrik Høgh noen ord om i sin artikkel om dette temaet.

Ha en riktig så god vår og forsommer!

Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad

3

3

INNHOLD MAI 2017

06 06 Smygjakt på reviret 8 gode råd!

I stedenfor å bare sitte stille på bukkepost, så bryt opp jakta ved å smyge på bukken.

18

18 Kjempe-Ibex i Spania

Far og sønn reiser til Spania for å prøve seg på hver sin Beceite-steinbukk. Det blir gull!

24 Elgjakt i Estland

Å få innpass på et elgjaktlag i Norge er ikke lett. Da er det bedre å reise til Estland.

24

Elgjakt i Estland 4

sEVEN DEADLY SINS

48 DIVERSE FAKTA

38 Jaktlykke hva er det?

48 De syv dødssynder!

60

Mai 2017

60 Historiske jaktbilder, Rwanda 1920.

Historiske jaktbilder

38 Jaktlykke?

Forsidebilde av

Christian Rysgaard (hovedbilde) Mitt Jaktblad kommer ut 10 ganger per ĂĽr.

Mitt Jaktblad http://jakt123.no

5

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Mange bukkejegere kunne ha smyget litt mer på reviret, istedenfor å sitte i ro på bakken eller i en stige eller tårn. Uansett vil bevegelsene gi litt mer uro på reviret. Det er derimot litt større glede ved å skyte en bukk, som en har smyget seg innpå. Smygjakt stiller nemlig langt flere krav til jegerens kunnskaper – ut over tålmodighet, som også er nødvendig hvis man sitter på en post.

TEKST OG FOTO: PER KAUFFMANN

6

TEKNIKK AK T BUKKEJ

77

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 1: Ta pauser ofte.

8

S

om et utgangspunkt har du et langt dårligere kort på hånden enn bukken.

Når du går ut i naturen, så er du på bortebane – for uansett hvor mye tid du tilbringer ute, så er det fremdeles bukken som er på hjemmebane. Det er hans terreng, der er han konge. Men derimot skal du huske på, at du rager dobbelt så høyt i terrenget, du er mindre smidig, mer klosset, har enorme føtter, dårligere hørsel, ingen luktesans – og slett ikke den samme evnen som bukken til å «fornemme».

På den andre siden har du noen viktige fordeler på din side, som – om du utnytter dem riktig, kan gi deg et fortrinn. Du har et bedre syn, som kan forbedres enda mer med en velfungerende kikkert. Og den helt avgjørende fordelen er, at du ikke nødvendigvis MÅ bevege deg rundt i terrenget for å finne føde. Til slutt kan vi også anta, at du har en bedre evne til å observere, analysere og legge en plan.

SYN, TÅLMODIGHET og INTELLIGENS er derfor tre nøkkelord til å få flere bukker.

BLI HVOR DU ER PÅ SMYG

Tålmodighet betyr at man kan unnlate å handle eller handle for tidlig. Oversatt til bukkejegerspråk, så betyr det at du skal bli der du er - i langt større grad enn du pleier.

Som tyskerne sier: ”Pürschen gehen, ist pürschen stehen”. Med det så menes det at du skal sitte mer, oftere og lengre tid av gangen. Du skal kun bevege deg når forholdene er optimale med hensyn til underlag, vind osv. Husk at det er like så stor sjanse til å se dyr der du er nå, som dit du er på vei.

Som en hovedregel er det best å bruke den første timen eller halvannen om morgenen til å sitte stille. Deretter kan du smyge deg en tur. Det motsatte om kvelden. Sørg der-

SMYGJAKT PÅ REVIRET

for å være fremme ved et godt sted å sitte, når det er minst en time igjen til du skal avslutte.

SMYG LANGSOMT

Rådyrets syn er ikke særlig bra, men de har allikevel ingen problemer med å få øye på bevegelser. Derfor skal du fremfor alt bevege deg langsomt – spesielt når du smyger.

Uansett hvor langsomt du synes at du beveger deg, så er det en stor risiko for at det er for fort. Gå noen få meter, stå stille noen minutter – bruk kikkerten konstant og gå et par meter til. Det er ikke bare når du går, at langsomme bevegelser er avgjørende. Det samme gjelder når du tar kikkerten opp til øynene eller ned igjen – når du setter deg, reiser deg, snur på hodet eller tar termosen frem fra sekken. Alt må skje med langsomme og veloverveide bevegelser.

BEVEG DEG RIKTIG

Det beste fottøyet er sko med tynne såler, gjerne joggesko eller lignende. På den måten har du langt mer føling med underlaget. Det er også viktig hvordan du beveger deg. Normalt så setter vi helen i bakken og ruller foten frem mot tærne, samtidig som vi lener oss fremover for å gjøre bevegelsen enklere frem til neste skritt. Vi har også den vanen at vi tar lange skritt for å komme raskere frem. Det er dessverre en ineffektiv måte å bevege seg på, hvis du skal gå usett og lydløst frem. Prøv derfor å sette den fremste delen av foten i bakken først, og kun legge mer vekt i steget, når du er sikker på at du ikke trår på noe som brekker eller bråker.

Først og fremst kan du langt enklere fornemme en eventuell kvist eller annen som vil lage lyd når du trår ned. Dette gjelder spesielt ved bevegelser i tørt løv – den9

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 2: Beveg deg langsomt.

ne måten å gå på reduserer også lyden du lager. I tillegg skal du ta korte skritt, gjerne bare halvparten eller en tredjedel av normal skrittlengde. Små skritt hjelper deg å holde en god balanse, slik at du enkelt kan flytte foten – hvis du trår på noe som bråker. Det hjelper også å kunne «fryse» bevegelsen raskt og holde den posisjonen en tid. Hold hendene og armene tett inntil kroppen. Hold kroppen i samme høyde, slik at den ikke beveger seg opp og ned – men kun fremover, slik blir du mindre ”synlig”. Det er også viktig 10

at du holder et lavt tyngdepunkt ved å holde knærne litt bøyd.

NÅR DU SKREMMER OPP ET DYR

Uansett hvor dyktig du er, så kommer du til å skremme opp et dyr, en fugl eller du tråkker på en grein. Da er det viktig at du blir stående en stund. Naturligvis vil andre dyr i nærheten være vaktsomme mot stedet de neste minuttene, derfor er det en dårlig idè å fortsette umiddelbart. Stopp og la situasjonen roe seg før du fortsetter. Det er tross alt lyder som

SMYGJAKT PÅ REVIRET

er naturlige for bukken og snart vil den fortsette med det den holdt på med. Verre er det med ukjente lyder, som f.eks. metall mot metall. Den slags lyder må ikke forekomme.

RYGGSEKK OG SKYTESTOKK

Mange jegere tar med seg en ryggsekk eller en jaktstol på smyget. De kan raskt benyttes som støtte for liggende eller sittende skyting. Ved jakt i flatt terreng eller i høy vegetasjon, så har man ofte en stående skytestilling – og her rekker ikke ryggsekkstolen til. Ta derfor alltid med deg en skytestokk, når du beveger deg rundt. Om skytestokken har to, tre eller fire bein har mindre betydning. Det samme gjelder materialet den er laget av. Noen foretrekker tre, mens andre er helt komfortable med plastikkledd metall.

TILDEKKING OG BEKLEDNING

Tildekking betyr bare at du forsøker å viske ut formen din for å gå i ett med bakgrunnen. De siste årene har det vært en eksplosjon av forskjellige typer kamuflasjeklær på markedet. Husk at det viktigste er å dekke til ansiktet og hendene. Dette kan gjøres med tynne hansker og en jakthatt som også kan dekke til ansiktet. Det er dessuten viktig at tøyet ditt ikke lager noen utilsiktede lyder når du beveger deg eller kommer i kontakt med vegetasjonen.

BRUK KIKKERTEN FLITTIG

Bruk kikkerten konstant, spesielt før du går ut av skogen, ut av en skygge eller annen dekning og inn i et område du kan observere. IKKE se etter et rådyr, men se etter EN DEL av et dyr, som et sted eller en farge som avviker fra det omliggende terrenget. Det kan være dyrets pels, som du ser antydningen til i en åpning i vegetasjonen, en hvit rumpe som beveger seg, det kan være en del av ryggen på dyret – eller det kan være den karakteristiske V’en, som avslører hodet på et dyr som ser i din retning – eller det kan være et øre som beveger seg.

BRUK ØRENE – OG DET I MELLOM

Ofte får du et varsel om at noe er på vei eller at noe beveger seg i nærheten. Fuglene hjelper deg, men bare hvis du hører etter.

Når du hører at de advarer hverandre, så er det fordi at de har fått øye på deg eller fordi et dyr beveger seg i vegetasjonen. Du skal registrere lydene og benytte deg av dem. Bukken er opp11

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 3: Beveg deg riktig i terrenget.

merksom på fuglene og vil naturligvis også være i tvil om advarslene er myntet på dem selv eller noe annet.

Jeg skjøt en gang en bukk ved hjelp fra en svarttrost. Jeg hadde sett bukken på lang avstand, men da jeg kom nærmere – så hadde den gått inn i tett vegetasjon. Jeg så ingenting. Hvis ikke svarttrosten hadde røpet bukken, så hadde jeg ikke sett den igjen.

Bruk derfor enhver anledning til å smyge innpå alt mulig. Du kan trene deg på rågeita, knoppbukker og det som måtte dukke opp.

Du kan også trene på å smyge deg bort fra et dyr, det kan være ekstra vanskelig. Tren med riflen. Ikke bare på skytebanen, men også tørrtrening i stuen. Det er også viktig at du trener med skytestokken, slik at du kan få riflen på plass uten å lage en eneste lyd.

ØVELSE GJØR MESTER

HOLD ØYE MED VINDEN

Hvis du ikke lærer av dine feil, så er det ikke noen grunn til å gjøre dem i utgangspunktet.

12

Mennesket luktesans er sterkt underutviklet.

Det betyr enkelt og greit at vi ikke helt kan

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 4: En skytestokk er bra å bruke på smygjakten.

Råd nr 5: Sørg for å dekke til hender og ansiktet.

begripe hvor avgjørende den er for dyr i naturen.

På den andre siden vet vi godt at det er den aller viktigste faktoren å være oppmerksom på. Det finnes forskjellige enkle hjelpemidler til å holde styr på vinden. Foruten lighteren, en brennende fyrstikk, litt toalettpapir eller tørst gress. Du kan kjøpe en liten flaske med kalkpulver, som med et lett trykk kan avsløre selv den svakeste vind.

Men alle disse metodene krever at man må gjøre noe aktivt, noe mange har tendens å unnlate å gjøre. Jeg anbefaler at du binder et stykke tynt silkebånd øverst på skytestokken. Det har den fordel, at du helt automatisk holder øye med vindretningen. Lær deg å kjenne de stedene i skogen hvor vinden blåser og unngå dem.

13

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 6: Bruk kikkerten konstant. Da er det en sjanse for at du oppdager bukken før den oppdager deg.

FORBERED DEG

Selv de grundigste forberedelser kan ikke erstatte svineflaks. Men allikevel er det en god grunn til å forberede seg. Rydd en sti hvor du kan smyge, gjennom de områdene hvor det ligger mye kvister, greiner og blader. Det kan ta litt tid å gjøre dette, men det holder normalt gjennom hele sesongen og gjør det langt enklere å bevege seg – selv i tørt vær. Dette gjelder også den veien du bruker inn til terrenget. Lag deg gjerne to ruter frem til der du skal sitte eller smyge, slik at du kan jakte uansett hvilken vei vinden blåser.

Skitt jakt!

14

Råd nr 7: Hold øye med vinden.

Bukken har god luktesans.

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Råd nr 8: Sørg for å lage en sti igjennom smygområdet.

KONKURRANSEDYKTIGE PRISER

HUNDEPEILERE - OPTIKK - VÅPEN - BEKLEDNING M.M

W W W. B E A R S K I N . N O

15

SMYGJAKT PÅ REVIRET

Det finnes flere typer skytestokker på markedet. Velg den som passer deg best.

16

Gratismagasinet Mud&Snow 2017

Har du interesse for ATV og scooter? Hold deg oppdatert på disse produktene ved å klikke inn på Mud & Snow!

Nytt nummer her

Mud & Snow- et webmagasin fra Erling Sande A/S

www.erling-sande.no 17

TIL KAMP FOR RYPEBIOTOPENE

SPANSK KJ

18

TIL KAMP FOR RYPEBIOTOPENE

JEMPEIBEX

19 19

JAKT PÅ SPANSK KJEMPEIBEX

Bli med til de spanske fjellene og følg danske Vagn Leth og hans sønn i jakt på stor steinbukk.

Han skyter et eksemplar i gullmedaljeklassen. Den blir oppmålt til 249,32 points og senere viser det seg at den er innenfor topp 20 på verdenslisten.

D

TEKST OG FOTO: NIELS DYGAARD

et var kun åtte dager til jul i 2015, da min sønn Andreas og jeg atter satt på flyet på vei til Madrid i Spania. Vi hadde vært av gårde i mai for å jakte på en stor og gammel Beceite Ibex, men uten å lykkes med den helt store.

Guiden vår Luis, hadde i flere områder speidet etter en steinbukk i gullmedaljeklassen. Det var en slik vi var på jakt etter. Guiden hadde sett flere store dyr.

Nå hadde vi forlenget turen med to dager, så vi hadde tid nok. Det var også meningen at Andreas skulle skyte en overskuddsbukk, når jeg hadde skutt min gullbukk.

Vi ankom som planlagt flyplassen i Madrid og ble hentet av Luis, som kjørte oss til jaktområdet. Der hadde han funnet et koselig hotell til oss. Neste morgen var det ut for å se etter steinbukk. Vi kjørte opp i forskjellige høydepartier i fjellet for å speide. Etter et par timer så vi en stor ibex helt oppe på toppen av et fjell. Det ble raskt laget en plan. Vi kjørte ned til foten av fjellet for å bestige det fra den andre siden. Det ble en raskt og tung oppstigning. Det er utrolig hvor fort en går tom for luft. Vi kom opp til stedet hvor bukken hadde lagt seg ned – bare 60 meter fra oss.

Plutselig var den på beina og sammen med en del hunndyr forsvant den ned fra fjellet i raskt tempo. Det ble

20

ikke mulighet for skudd. Denne sjansen var forspilt. Deretter var det ned fra fjellet for å starte speidingen på nytt. Slik gikk den første dagen.

Den 20. desember opprant med store forhåpninger om at vi nok skulle lykkes i dag. Vi kjørte til et nytt område og vi hadde alliert oss med ytterligere to guider, som hadde jobbet i skogen her de siste 18 årene. Det var erfarne folk vi hadde med på laget.

Vi fant en fjelltopp, hvor vi kunne speide over til den motsatte fjellsiden – cirka 900 meter unna. Det var mye dyr i terrenget og plutselig får vi øye på «bukken vår». Du kunne nesten se hvor stor den var, selv uten kikkert. Dessverre så var den sammen med flere hunndyr i et lite skogholt på den andre siden av dalen. Det ville bli vanskelig å komme inn på skuddhold, så vi måtte vente for å se hva dyrene kom til gjøre videre. Det ble varmere og varmere, så vi håpet at han ville søke ned i dalen.

Etter enda mer venting besluttet vi å kjøre ned i dalen i håp om at bukken også ville gå ned. Plutselig stoppet Luis bilen og pekte til venstre: «Se, der kommer bukken – skynd deg å legge an på steinen der»! Som sagt så gjort, men dette var ingen optimal situasjon. Da jeg til slutt fikk dyret på kornet, så gikk han fra meg. Jeg håpet at den vil vende bredsiden til, men nei – den gikk bare

JAKT PÃ… SPANSK KJEMPEIBEX

21 21

JAKT PÅ SPANSK KJEMPEIBEX lenger unna. Jeg la meg ned på veien, den passerte på 280 meter – men jeg fikk ikke skutt. Luis var ikke tilfreds med det, men slik var det.

Det viste jeg senere at denne steinbukken, som jeg hadde siktet på – var den største de noensinne hadde sett i dette området. Den hadde over 90 centimeter horn og var cirka 13 år gammel. Du kan tenke deg hvordan jeg angret meg. Etter frokost speidet vi igjen, men ikke i det samme området.

Noe jeg forundret meg over. Første på slutten av ettermiddagen kom vi tilbake til det samme området.

Vi gikk opp på en fjelltopp og speidet ned på noen klippefremspring under oss.

Luis stoppet plutselig og vinket forsiktig på meg.

Under oss i en vinkel på cirka 35 grader, stod den

22

samme kjempebukken! Jeg la meg raskt ned og tok sikte. Avstanden var 175 meter, men jeg kunne bare se ryggen bak skulderen i siktet. Skuddet gikk og jeg kunne tydelig se at den var truffet. Den løp 50 meter og stod stille. Jeg skjøt igjen, men skuddet gikk over. Så forsvant bukken. Vi fulgte på, nærmest loddrett nedover. Litt lenger nede fant vi dyret, liggende i noen busker. Jeg ga ham et skudd i halsen og det var det.

Da vi langt om lenge kom ned til bukken, kunne vi se at den var enorm. 93 og 97 centimeter lange horn. En meget stor gullbukk! Det ble senere målt til den tjuende største i verden. Andreas fikk dagen etter sin bukk og den 23. desember kunne vi glade reise hjem til jul.

Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende - ideelt på drivjakter

Kr. 1149,-

Gå til nettside KLIKK

23

ELGJAKT I 24

ESTLAND 25 25

ELGJAKT I ESTLAND

Jeg har dratt på elgjakt til Estland med et dansk jaktreisebyrå. I et svakt øyeblikk foran PC’en med jaktabstinenser i den kalde årstiden – hadde jeg bestilt denne turen. I et stort skogområde øst for Tallin hadde den lokale jaktforeningen en kvote på elg, de skulle jakte på. Jeg hadde heller aldri skutt elg før. Dette burde kunne bli en utmerket utgangspunkt for en god jakttur.

D

TEKST OG FOTO: CHRISTIAN RYSGAARD

et starter ikke imponerende bra. Jeg trykker på avtrekkeren, men det kommer bare et høyt klikk fra riflen. Høyt nok til av min estiske jaktguide, Heiki kan høre lyden over larmen fra elgoksen. Den passerer på bare 20 meters hold, på skogsstien hvor vi står. Den passerer lynraskt med lange og myke steg og med en forbløffende eleganse. Før jeg har fått ladet om med et nytt skudd i kammeret, så er elgen for lengst 26

forsvunnet i den tette skogen. Rett bak følger en halsende elghund og Heiki slenger også et par sammenbitte gloser etter elgen. Til tross for en del språklige vanskeligheter, så er det ikke spesielt vanskelig å gjette betydningen av ordet «Verdammt»!

NYBEGYNNERFEIL

På tjue meters avstand er en elgokse temmelig stor. Den kan være nesten to meter i

ELGJAKT I ESTLAND

skulderhøyde og veie 600-700 kilo – Nordens majestetiske kjempe. Denne var nok litt mindre, men i riflekikkerten er det vanskelig å se andre detaljer enn grå-svart, selv om man har skrudd ned forstørrelsen. Elg er utrolig elegante på sine høye og nesten stive bein, og nesten usynlige for det utrente øye, når de står i den mosekledte skogbunnen og holder øye med deg i skyggen av den mørke granskogen.

Jeg hadde tatt ladegrep med min ellers trofaste rifle, en fullskjeftet Sauer 80 og patronen, en Norma Oryx i kaliber 30.06 med en 11,7 grams kule – ligger fint i gresset og skinner som ny helt uten spor etter slagstiften. I kampens hete hadde jeg ikke fått avsikret riflen skikkelig. Den trenger bare et ekstra trykk, når den er spent. En pinlig nybegynnerfeil – en stor skuffelse, ikke minst 27

ELGJAKT I ESTLAND

for Heiki.

På grunn av størrelsen på området og elgens store bevegelighet, så foregår morgendrevet som autopürch. Vi blir fordelt med to mann i hver bil med en guide og så kjører vi rundt i skogdistriktet med øynene klistret til den smale enden av kikkerten. Ved første tegn til elg, så stiger vi ut av bilen og fortsetter til fots. Dette er en jaktform jeg aldri har opplevd før, men jaktformen er jo tilpasset landet du er i.

Det vil være nesten umulig å finne noen elg her ved bare å gå en liten tur. Det første morgendrevet forløper uten et eneste dyr i kikkerten. Vi returnerer til hotellet for å få oss en solid frokost. Etter tre timer i en bil med bare en kopp kaffe og en halvbløt småkake i magen, så føles dette nødvendig.

Det ble skutt en elgokse bare ti minutter etter jaktstart og over frokostbordet fortelles allerede den første jakthistorien. Mette og varme blir vi på oppstillingen spurt om vi utelukkende ønsket å skyte store elgokser.

Jeg er den eneste som står frem og kommer med den kjekke påstanden om at jeg skyter det som kommer. Det gjør selvfølgelig min begynnerfeil ennå mer morsomt. Men det skal vise seg senere at det ikke var så veldig dumt allikevel.

Ti jegere blir nå kjørt ut til et nytt skogsområde og plassert ut med jevne mellomrom.

Deretter slippes elghundene i den motsatte enden av skogen, og så følges de på GPS. Hvis hundene driver elgen i feil retning, så blir bare jegerne flyttet – slik at de får en bedre skuddsjanse i de åpne områdene underveis. Det blir mye inn og ut av bilen og vill rallykjøring på smale skogsveier, for å komme foran elgen og hundene – for så å prøve å komme til skudd. Men alt dette vet jeg lite om. Jeg blir i stedet plassert med hundene og Heiki. Vi går etter halsingen deres gjennom 28

skogen. Elgen blir bare stående og gidder ikke lenger å flytte seg. De andre jegerne fryser og kjeder seg, men det er ikke vanskelig å holde gnisten og varmen når man skal følge med en elghund. Etter den litt skuffende nybegynnerfeilen med riflen, så slutter min første jaktdag uten flere elg i kikkertsiktet.

HARDT ARBEIDE

Neste dag blir det mer av det samme. Vi starter med et «nærende» måltid av kaffe og en halvbløt småkake som i går og deretter en ny autopürch. Jeg blir plassert inn i bilen til hundeføreren jeg fulgte med i går. Heiki er en

ELGJAKT I ESTLAND

av de lokale skogvokterne, tror jeg – men vårt felles ordforråd kan nok telles på en hånd.

Den eneste felles referansen er en tynnslitt tysk-estisk ordbok. Men «jakt är jakt», som de sier på svensk – hvor vanskelig kan dette være? Vi kjører langsomt gjennom de uendelige skogsområdene, stopper opp med motoren på tomgang og speider med kikkerten. Langsomt våkner dagen til liv. Vi speider forgjeves etter elg og etter en time med uendelige rekker av grantrær, så kjemper jeg en innbitt kamp mot å sovne i bilen – uten stort hell. Til slutt returnerer vi til frokost og resten av jaktselskapet.

Resten av jaktdagen kommer til å utspille seg i et stort område nær den lokale jaktforeningens flotte jakthytte. Plassen foran hytta er dominert av et stort stativ med en winch, som er laget for å tåle fire av de største elgene samtidig. Alt her er bare større enn det jeg er vant til, når en skal håndtere elg i stedet for rådyr. Her hjelper det ikke med en liten kvikkfiks med en firhjuling. Her må man til med en stor skogstraktor for å hente hjem byttet.

Jegerne fordeles langt inn i det neste kirkesognet og hundene slippes løs sammen med et par klappere. Heiki og jeg danner en 29

ELGJAKT I ESTLAND TRE HUNDER OG TRE ELG

mobil baktropp og dirigeres til stadig nye områder, hvor elgen blir hengene litt igjen – og hundene gjør sitt for å få dem i bevegelse igjen. Vi har som regel en 3-400 meters gange fra bilen og deretter en 100 meters smyg for å komme på skuddhold. Men elgen blir ikke stående lenge, før de setter seg i bevegelse igjen. De er svært vanskelige å komme innpå.

Vi har for lengst passert frokosttid, og jeg har også for lengst drukket opp min vannflaske – som er så altfor liten. Og da plutselig får jeg min første reelle skuddsjanse på elg.

Elgen løper tydeligvis i store sirkler omkring oss. Jeg kjenner igjen området fra dagen før, hvor jeg ventet forgjeves i en halv time i en bred gate i skogen – hvor en høyspentmast går igjennom terrenget. Jeg tror jeg har god tid før elgen kommer. Jeg småløper ved siden av Heiki og jeg har dessuten lært meg å lese av hundenes posisjon på GPS’en. Jeg vet at elgen er et stykke foran hundene, med elgen overrasker oss allikevel – da de bryter ut av skogen på 70 meters hold. Først kommer elgkua og jeg slenger riflen til skulderen og må skru ned forstørrelsen. Deretter følger kalven, med trådkorset mitt dansende på skulderen.

Pusten min løper løpsk. Vi hadde løpt til stedet der vi trodde de ville komme ut. Men de beveget seg raskere enn vi trodde, så vi

30

blir stående ute i åpent lende. Vi står også i vann til like under støvlekanten. Det er ikke annet å gjøre enn å håpe de ikke bryr seg om oss. De fortsetter på skrå forbi oss – akkurat som om vi ikke er der. Jeg finner ikke roen til å få siktet skikkelig. Elgkua stopper plutselig opp midt ute i det åpne terrenget og ser direkte på meg. Kalven løper videre i raskt trav og jeg fyrer av et forhastet skudd og treffer foran dyret på bare femti meters avstand.

En vannsøyle står i været og kalven snur og løper tilbake – der den kom fra. Elgkua våkner til liv og setter fart mot skogkanten.

Jeg tar et nytt ladegrep og kaster riflen til skulderen for å skyte, men Heiki tar meg på skulderen og sier stille: «Ruhig, ruhig, kleine shiessen». Jeg tar et dypt magadrag og finner kalven i siktet, avsikrer og skyter igjen – denne gangen uten å holde foran. Kalven detter umiddelbart og spreller voldsomt.

Beina er utrolig lange og det flyr grastufser og vann, mens den forsøker å komme seg på beina igjen. Jeg lader om og sikter på nytt på kalven, men nå har hundene kommer frem og Heiki håper at jeg ikke skyter. Elgkua er nå inne i skogen og gir ingen mulighet for skudd.

Vi løper ned til kalven, i den grad det er mulig med rifle, gummistøvler i knehøyt vann og småbukser. Og for mitt vedkommende,

ELGJAKT I ESTLAND

31 31

ELGJAKT I ESTLAND

nok adrenalin til å holde et helt fotballag i gang. Jeg detter en gang så lang jeg er, men sørger heldigvis for å holde riflen over vann.

Heiki fjerner hunden sin, mens han forsiktig unngår de sparkende klauvene til kalven, slik at jeg får gitt kalven nådestøtet. Den slukner umiddelbart.

Deretter blir det stille og jeg kan endelig studere kalven min på nært hold. Det er en oksekalv med små antydninger til et begynnende trofé. Desidert ikke den største elgen og heller ikke det beste skuddet, men nå kan jeg skjære et lite hakk i kolben. Resten av

nok også en smule. På nattbordet ligger også jaktcaps’en min med grankvisten, som Heiki høytidelig overrakte meg sammen med tomhylsen fra avlivningsskuddet.

følget er plutselig der og jeg får ikke tatt et skikkelig trofébilde før kalven er slept bort.

Da adrenalinet fordunster, er jeg våt av svette og myrvann, forferdelig tørst, sulten og litt sliten.

Elgen min feires skikkelig under middagen, men jeg kan ikke helt finne den gode stemningen eller lysten til å gjenfortelle jakthistorien. Jeg føler ikke at min første elg var velfortjent med et bomskudd og deretter et dårlig skudd i ryggen. Jeg sover heldigvis som en stein, og den estiske vodkaen hjalp

og sluttstykket er trukket tilbake. Jeg fryser så jeg skjelver og stoler ikke mye på mine ferdigheter akkurat nå. Det tar litt tid før jeg kommer i gang om morgenen og jeg er ikke så veldig fornøyd med meg selv og synes ikke de to første dagene har vært overbevisende positive for meg.

Jeg tar meg i å sitte og håpe at vi ikke ser noe dyr i dag. Det er virkelig for dumt.

Heiki skyver riflemunningen til side, åpner hanskerommet og trekker frem en flaske med klar veske i. «Sehr kalt», sier han på tysk –

32

MUNNVANN OG REN FLAKS

Neste morgen ligger tåken lav, tjukk og kald mens Heiki kjører uendelig langsomt rundt i de store skogene og speider forgjeves med nedrullede vinduer i halvmørket ved daggry. Jeg har riflen stående mellom knærne og tar støtene fra bilens bevegelser med kroppen. Magasinet er fylt med fem skudd

ELGJAKT I ESTLAND

tar en slurk av flasken og gir den videre til meg. Jeg drikker verken før eller under jakt, men det forekommer for meg at det er uhøflig å avslå. Jeg tar en veldig liten slurk av flasken, det blir mer som et munnskyll med 50 % vodka - med mintsmak. Ikke den mest utsøkte drikken jeg har fått, men det gir faktisk litt varme i kropp og sjel.

Det er litt dumt å påstå at tåken letter, men det er faktisk hva som skjer i løpet av fem minutter. Plutselig kan vi se hva som er på gang i skogen. Etter to kilometer skjer det noe. En elgku med kalv står rolig 200 meter

riflen, drar sluttstykket frem og avsikrer – mens jeg finner elgen i siktet. Trærne danner et nesten tett nettverk på denne avstanden, men på en eller annen merkelig måte så er det en glenne i skogen hele veien frem til elgen. Flaks? Kalven står tett inntil kua som blokkerer for skuddet, men den er i bevegelse. Den tar et stort skritt frem, deretter nok et skritt for så å stå fritt, men den står litt for mye på skrå. Riflen min er innskutt på 100 meter og kulen faller cirka fem centimeter på 150 meter og 15 centimeter på 200 meter.

Derfor holder jeg siktet en god håndflate over

inne i skogen. Jeg strekker meg bakover for å gripe skytestokken min, men Heiki stopper meg og sier: «Auto ist ein gute stick». Bilen er en glimrende skytestokk. Han stopper bilen, skrur av motoren og griper løpet på riflen og fører det langsomt ut av vinduet på førersiden – slik at det hviler på vindusrammen. Så drar han setet tilbake og holder seg for begge ørene samtidig som han nikker oppmuntrende til meg. Av og til må man kanskje følge anbefalingene en får. Jeg tenker meg ikke lenge om, roterer overkroppen og lener meg mot

stedet jeg tror at hjertet sittet og klemmer forsiktig av skuddet.

Effekten i den lille bilen er ikke til å ta feil av.

Hørselen min er litt redusert, for det elektroniske hørselsvernet ligger selvfølgelig i brystlommen og der hjelper det ikke mye. Samtidig fjerner røken fra skuddet alle sjansene for å se hva som foregår ute. Supert! Jeg tar nytt ladegrep mens Heiki speider i kikkerten. Det er umiddelbart ingenting å se, så vi går begge ut av bilen og går frem til skuddplassen. Jeg går fremst med riflen klar og alle sansene i høyspenn. Heiki går bak og 33

ELGJAKT I ESTLAND

speider med kikkerten.

Det er ikke noe blod på skuddstedet og håpet mitt forsvinner. Vi har begge to sett og hørt dyr bevege seg lenger inne i skogen, så vi begynner å gå i den retningen. Straks finner vi blodspor. Det er tydelig spor av blod og vev fra lunger eller lever. Det er sprøytet blod på vegetasjonen rundt. Så ser vi kalven begge to. Den ligger i mørket under et grantre i en helt annen retning enn forventet. Hodet er reist, men det gjør ikke tegn til å bevege seg.

Jeg finner fast anlegg på et tre og skyter den igjen i halsen, det eneste jeg kan se i mørket.

Den spreller når vi kommer frem, men det er bare krampetrekninger. Kalven har falt på et flottest mulig sted. Et stort område med kritthvit mose omkranser den under det mørkegrønne grantreet. Det viktigste av alt er at jeg får ti minutter alene med elgen, mens Heiki henter utstyr for å vomme ut og slepe den tilbake til veien. Jeg nyter roen i skogen og muligheten for å vise dyret den siste respekt.

Den grønne kvisten fra Heiki føles velfortjent, det var et bra skudd, om enn litt for kontroversielt for danske eller norske forhold.

34

EN PERFEKT AVSLUTNING I GRANSKOGEN

Den siste morgenen kjører Heiki igjen på tomgang gjennom de uendelige store estiske granskogene. Skogsbilveiene strekker seg snorrett mellom grantrærne, som kneiser mot en frostklar morgenhimmel. Vi er i Heikis egen bakgård. Her bor han alene med sin voksne sønn, så vi stopper så vidt innom for å få oss litt gloheit kaffe. Han viser meg stolt flere ulveskinn ved siden av sofaen, fra et langt liv med jakt. Den ene veggen i huset er dekorert med et prakteksemplar av en estisk elgokse. Den er skutt ute på en eng bak gården, jeg har forstått det slik. Jeg er imponert.

Det tror jeg han ser med mitt sultne blikk og min åpne munn, men språket er en konstant hindring.

Deretter kjører vi i total stillhet, mens vi speider etter elg. Denne gang er det jeg som ser elgen først. Inne i skogen, i kanten av en liten lysning fanger mine øyne en liten bevegelse, kontrasten mellom den lyse magen, de lange beina mot den lysere bakgrunnen.

To stykker. En elgku og en kalv. De har for lengst oppdaget oss, da jeg prikker Heiki på

ELGJAKT I ESTLAND

skulderen og peker. Han nikker anerkjennende og fortsetter et par hundre meter før han stopper. Vi smyger oss ut av bilen, som vi forlater med åpne dører og med motoren på tomgang. Vi går med myke og rolige bevegelser, men vinden i ansiktet og riflen ladd. Skytestokken blir i bilen denne gang, det er nok av trær jeg kan bruke som anlegg. Heiki lar meg gå videre alene. Han stoler på meg nå.

Han vinker meg fremover og signaliserer med to fingre at jeg kan skyte begge to, tror jeg.

Trærne står ikke så tett her og skogbunnen er bløt. Tjue centimeter med fuktig, bløt mose. Det er lett å snike seg lydløst fremover.

Mørket skjuler meg, så snart jeg er under greinene på de første trærne. Jeg beveger meg langsomt mot elgene, mens jeg spotter i kikkerten i skjul bak trærne. Jeg beveger meg 100 meter inn i skogen, før jeg krysser mot stedet der elgen stod da jeg oppdaget dem.

Og de står der fremdeles. Årvåkent stirrer de mot Heiki, som nå står og røyker ved bilen.

Begge elgene står fritt med bredsiden perfekt mot meg, så jeg sikter først på kalven.

Jeg finner god støtte på et tre og denne gang

er pulsen min ganske rolig. Alle bevegelsene mine er myke, de matcher skogen, mosen og stillheten. Jeg justerer forstørrelsen, finner punktet over høyre forbein, tar ladegrep, avsikrer, puster dypt ut, finner avtrekkeren og lar riflen skyte helt av seg selv. Kalven detter sammen og blir liggende. Elgkua springer fremover, men stopper og snur seg. Den klager høylydt, mens jeg lader om og sikter meg inn. Det samme gjentar seg nå, avsikrer, tar et dypt åndedrag, pekefinger på avtrekker og sikter. Nå er riflen en helt naturlig forlengelse av kroppen min. Skuddet går av og kua springer frem for deretter å dette sammen.

Jeg tar nytt ladegrep, men løfter ikke riflen.

Blir bare sittende med høyre kne i mosen ser mot de to elgene, som begge to beveger seg i krampetrekninger. Jeg ser bort og blikket finner de to tomme 30.06 tomhylsene, som ligger i mosen like bortenfor. Jeg er glad jeg sitter her alene nå, tenker jeg. Jeg vet ikke hvor lenge jeg har sittet, før Heiki står ved siden av meg med to grankvister til cap’sen min og spør om vi skal gå bort og se på dem.

Vi er raskt borte hos elgene. De har falt sam-

35

ELGJAKT I ESTLAND

men med kort avstand fra hverandre. Skogen er ikke lenger stille nå. Nå skal det arbeides hardt, men vi er heldigvis ikke langt fra der Heiki bor. Heiki får tak i sin sønn og en nabo over radioen. De ankommer raskt og begynner arbeidet med å vomme ut den store elgkua. Jeg blir overlatt til elgkalven, mens de griner på nesen av min lille, men skarpe lommekniv.

Jeg setter fra meg riflen, tar av meg jakken, bretter opp armene og går i gang med en stor indre glede. Underveis kommer det muntre tilrop fra to lokale jegere og alt er som det skal være på jakt. Det lykkes meg å unngå å få hull på magesekken og blæra. Det er faktisk lettere å vomme ut en liten elg enn et lite rådyr. Vi vasker fingrene med en flaske vann og jeg drikker grådig resten. Sønnen skjærer av noe fra kuas innvoller, tar frem en plastpose og studerer det grundig før han legger det i lommen. «I am collecting vaginas», sier han tilfeldig før han snur seg for å gå.

Jeg spytter ut vannet og detter sammen av latter på skogbunnen, mens naboen til Heiki må støtte seg til et tre i latterkrampe. «For science», tilføyer han forfjamset. Det hjelper ikke på latterbrølet. Den historien skal selv36

følgelig gjenfortelles under frokosten neste morgen. En perfekt jakthistorie har blitt født i de dype estiske skoger.

Heiki dukker opp med en stor traktor og heiser opp begge elgene på vognen og drar av gårde igjen. Hjemme på gården feirer vi med en ekstra omgang med seriøs estisk munnskyllevann direkte fra flasken, mens jeg betrakter stativet hvor det nå henger fire elger – skutt de siste par dagene. Jeg dukker dessuten opp under frokosten med det bredeste smil, med blodige hender, med to grønne kvister i cap’sen og med en nesten full flaske med munnskyllevann og med historier som skal deles med de andre.

Dette har ikke vært så aller verst tur allikevel, hvis jeg skal si det selv. Det bekymrer ikke meg at jeg ikke har skutt noen elgokse.

Jeg misunner allikevel de andres elggevirer en smule, da de er klargjort for transport til flyplassen. Jeg må selvfølgelig reise tilbake hit og skyte en stor elgokse, for selv å henge opp geviret over peisen hjemme. Men med hele fire skutte elger og de to siste med helt perfekte skudd, så blir det ikke nødvendig å reise tilbake med det første …

Vår råeste jaktradio noensinne..

Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny.

IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk.

IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

37

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

37

Jaktlykke 38

Noen jegere kommer nesten aldri tomhendte hjem fra jakt. På drivjakter er det nesten alltid de samme som skyter mest dyr. I bukkejakta er det ofte de samme jegerne som får den store eller flest av de små – sesong etter sesong. Slik er det også i aller høyeste grad på jaktreiser.

AV JENS ULRIK HØGH

eller ikke?

39 39 38•39 2•3

J A K T LY K K E E L L E R I K K E ?

Å

kalle dette for «flaks» er i bunn og grunn bare et uttrykk for bitter avmakt.

Tilfeldigheter kan falle positivt ut for den enkelte jeger i en gitt situasjon, men det er ingen som en heldige hele tiden. Det er ikke noe mystisk som er involvert: Flaksen følger alltid den av jegerne som er best forberedt. Disse kan både få og utnytte hva andre ikke betrakter som en skuddsjanse.

Den gode nyheten er at langt de fleste kan få flere reelle skuddsjanser under jakt og på deres jaktreiser.

KONDISJON Hvis en har valgt en jaktform, hvor en må bevege seg etter viltet – så er jegerens fysiske form av stor betydning for resultatet.

Det er ganske enkelt: Kan du gå dobbelt så langt på en dag, så ser du dobbelt så mye.

Hvis du ikke kan klatre opp på toppen av en klippe, så får du aldri skuddsjansen på monster-troféet i bushen på den andre siden.

Kan du heller ikke bevege deg relativt stille på grunn av tretthet i beina og gispende pust, så ser du stort sett ingen ting. Hvis du derimot kan forflytte deg raskt, så får du kanskje en ekstra sjanse fra en bedre skuddposisjon før viltet forsvinner ut av syne. På samme måte er god fysisk form en avgjørende forutsetning for å redde en situasjon som er på vei til å gå galt.

På jakt er en god grunnleggende fysikk også temmelig avgjørende hvor godt du skyter. Det er ikke for moro skyld at skyttere i toppsjiktet (som jo egentlig ikke beveger seg mye under konkurransene) driver med mosjons- og styrketrening. Med pulsen i det røde feltet og med et gispende åndedrett, så er det praksis umulig å skyte presist. Jo dårligere grunnformen er, jo desto lengre tid tar det å få kontroll på pusten og åndedrettet – når 40

sjansen plutselig oppstår. Kort fortalt: Jo bedre kondisjon du har, desto mer intensivt kan du jakte og dermed øke dine sjanser til å få kontakt med viltet.

Det finnes ingen snarveier – «de i dårlig form må svette» - trening, trening, trening … Du kan alltid bli litt bedre – for mitt vedkommende kan det for eksempel bli mye bedre …

Jeg har mange ganger forbannet meg selv for min dårlige kondisjon, når jeg reiser bort på jakt. Det er ingen glede å jakte med blytunge bein og en gispende pust ute av stand til å fokusere på annet enn å holde følge med de andre. Derfor trener jeg nå regelmessig, selv om jeg i bunn og grunn synes det er dødsens kjedelig.

Det viktigste er at kondisjonstreningen skjer regelmessig. Å reise seg fra sofaen og ta på joggeskoene et par uker får fjelljakta, hjelper ikke stort. Husk også å trene realistisk. Du bruker ikke de samme musklene når du klatrer i bratte fjell med tung oppakning, som man bruker når du løpet langs en flat landevei …

SKYTING En reell skuddsjanse er et skudd på den ønskede viltarten i tilstrekkelig lang tid til at du kan få avgitt et sikkert skudd. Avstand, vinkel, bevegelse og tidsvindu utgjør hele forskjellen på en reell skuddsituasjon og en enkel viltobservasjon. Det er i grunnen skytterens evner, som setter rammene for hvilke skuddsjanser som kan betraktes som reelle. Det hjelper lite å se verdens flotteste Marco Polo-bukk på 330 meter, hvis en kun føler seg trygg med å skyte på 200 meter. Det regner heller ikke med som en skuddsjanse å bli overrasket av en keiler – en villsvingalte som

ISKE VAMPYRER H J O R T O G JVAIKLKTLI LSNYVEKISN K E P EÃ… L LMEARU IRKI KT IEU? S

41 41

J AKKI NT LEYSKI SK KE E E VL LA EMRP YI KR KE ER?

42

KINESISKE VAMPYRER J A K T LY K K E E L L E R I K K E ?

PR AK TISK SK Y TE TRENING ER EN GOD ME TODE TIL Å FÅ EN S TOR FORBEDRING AV ”JAK TLYKKEN” FOR DE FLES TE .

43 43

J AKKI NT LEYSKI SK KE E E VL LA EMRP YI KR KE ER?

passerer posten i fullt firsprang to meter foran nesetippen din, hvis en ikke kan skyte på vilt i bevegelse. Derfor vil en jeger som skyter godt alene i kraft av sine ferdigheter få betydelige flere reelle skuddsjanser enn en jeger som skyter mindre godt. Dette er fakta!

Praktisk skytetrening er derfor en metode til en voldsom forbedring av «jaktlykken» for de fleste.

Igjen så er matematikken ganske enkel. Hvis du kan trene deg opp til å skyte sikkert og treffe målet på den dobbelte avstanden, så kan du i prinsippet utnytte alle skuddsjansene – som oppstår på et areal som er fire ganger så stort!

Likedan vil antall reelle sjanser øke voldsomt, hvis du lærer deg å skyte raskere og skyte godt på vilt i bevegelse.

Det skal her ikke oppfordres til å begynne å skyte på en hasardiøs måte, men derimot som en sterk oppfordring til å trene.

Ingen tvinger deg til å utnytte de skuddsjansene du får, men du er under alle omstendigheter betydelig bedre rustet, hvis du med sikkerhet kan treffe et vanskeligere mål, enn om du ikke har denne rutinen inne.

Hvis du jakter mye, så vil du før eller senere befinne deg i en situasjon hvor forskjellen på suksess og fiasko ligger i om du kan treffe et påskutt dyr, som i høy fart er på vei bort over den 44

KINESISKE VAMPYRER J A K T LY K K E E L L E R I K K E ?

nærmeste bakkekammen. Jeg har gjennom årene opplevd mange eksempler på forskjellen mellom god og dårlig skyting. Jeg undrer meg til stadighet over hvorfor alt for mange jegere ikke i langt høyere grad motiveres til en mer intensiv trening for å bøte på sin mangel på skyteferdigheter. Et eksempel: På en stor monteria (drivjakt) i Spania for et par år siden, så nedla hver av de spanske jegerne i gjennomsnitt fem vilt om dagen med 36 skudd eller godt og vel syv skudd per levert skutte vilt.

En skandinavisk deltaker på samme jakt nedlag 18 stykk hjortevilt og et villsvin med 23 skudd.

Tilsvarende har jeg opplevd jegere som gang på gang de kommer til Afri45 45

J AKKI NT LEYSKI SK KE E E VL LA EMRP YI KR KE ER?

ka og bruker en stor del av jaktdagene deres til ettersøk av påskutt vilt. Det er helt åpenbart at disse menneskene har en dårlig opplevelse av dette, men samtidig så drar de ikke mer på skytebanen mellom utenlandsjaktene for det. Prøv å bryte dette mønsteret kom dere av gårde på banen! Bedre skyteferdighet fører til bedre jaktopplevelser og dermed også flere reelle skuddsjanser.

TRENING Tren først og fremst på samme skyting, som du vil oppleve på jakten. I skogen finnes det ingen gode skytebenker, hvor du kan sitte med riflen i støtte og klemme i vei med presise skudd fra morgen til kveld. Skyt stående, sittende og liggende. Skyt med skytestokk, med ryggsekk, jaktstoler og naturlig anlegg.

Skyt på mål i bevegelse. Skyt mye og sett deg selv under press!

Jaktfeltskyting er en fremragende og jaktrealistisk trening, hvor en både beveger seg og har konkurranseinstinktet til å simulere bukkefeberen.

Til syvende og sist har de som skyter best, de beste forutsetningene for å få vilt, men det vil alltid være min påstand, at de beste jaktopplevelsene har de jegerne som kjenner sine begrensninger og handler deretter. Disse jegerne opplever betydelige færre skadeskytinger, dårlig skuddplasseringer og bomskudd – enn de som overvurderer sine egne prestasjoner eller rett og slett er likeglade. Eller for å si det på en annen måte: Selv vil jeg heller legge ned tre bukker med tre skudd enn syv bukker med ni skudd.

46

SKYTESTOKK En enkel og grei utstyrsmessig snarvei til bedre rifleskyting, som benyttes av altfor få – er å venne seg til å benytte seg av en skytestokk. Hvis man ikke har prøvd det før, så vil man få seg en skikkelig aha-opplevelse. Det finnes flere stabile konstruksjoner på markedet og de forbedrer de praktiske skyteresultatene betraktelig. I forbindelse med jaktreiser har jeg hatt stor glede av å ta med meg en skytestokk hjemmenfra. Det er ikke så mange som passer størrelsen til en riflekoffert, men det er verdt pengene å sjekke litt rundt for å finne en brukbar løsning. Du kan aldri være sikker på om du får tak i en skytestokk på destinasjonen og du skyter alltid best med din egen velkjente skytestokk.

J A KK ITNL EY SK IKSEK EE LVLAE M R PIYKRKEER?

47 47

KINESISKE VAMPYRER

De syv dødssynder 48

KINESISKE VAMPYRER

sEVEN DEADLY SINS 49 49

DE SYV DØDSSYNDER

De som ikke er jegere av natur, forstår ikke den fasinasj lig jeger verdsetter følelsen ved å la fingerspissene gli o mens en betrakter de snirklende graveringene og roser d en rifle som denne - fra Karl Ha

T E K S T: H A U P T M A N N A N D PHOTO: KARL HAUPTMAN

Denne riflen blir kalt «De syv dødssynder». Et navn som er valgt da disse syndene ikke ligger nærmere overflaten hos mennesket noe annet sted enn ved jakt. Inngraveringene på denne tre-løpete riflen for-

50

DE SYV DØDSSYNDER

jonen jegere verden over har med vakre våpen. En virkeover det glatte treverket og frem mot det blånerte stålet, det fremragende håndverket og konstruksjonsarbeidet på aupmann Jagdwaffen i Østerrike.

TORBEN MØLLER-NIELSEN NN JAGDWAFFEN

teller denne historien. En vakker rifle bør også ha en vakker koffert og den gamle ordtaket: «Bedøm ikke boken kun på grunnlag av omslaget!» passer bestemt på denne boklignende kofferten.

51 51

DE SYV DØDSSYNDER

”De syv dø Et navn som er valgt da disse re overflaten hos mennesket TEKNISKE DATA En kuledrilling i kaliber 8x57IRS System: Holland & Holland sidelås og bokslås for det midterste løpet.

Den forreste avtrekker tjener som «snelle» for det midterste løp og den bakerste avtrekker som en single trigger for de to andre løpene.

Dobbelte låseknaster forsterket til 10 mm.

Løpet er utført i «Böhler Super Blitz» stål med en lengde på 58 centimeter.

Løpet er med kvart ribbe og med forreste og bakerste siktemid-

52

DE SYV DØDSSYNDER

ødssynder”. e syndene ikke ligger nærmenoe annet sted enn ved jakt. del laget i et stykke med det midterste løpet.

Riflen er utstyrt med et ekspress sikte med svingmontasje til en Swarovski 1,7-10x42 kikkert, innstilt på 75 meter.

Skjeftet er av det fineste og utsøkte skjeftetre, utført med lik rygg, avrundet kinnpute, metall pistolgreprosett, bakkappe «WEGU Old English», en fin nettskjæring og oljet finish. Skjeftelengden er 38 centimeter.

Kaliber og firmanavn inngravert på løpet, riflenummer i gull-innlegg ved avslutning av avtrekkerbøylen.

Riflen har en case-hardened lås med sølv finish.

53

DE SYV DØDSSYNDER

Ideen til inngraverin renessan INNGRAVERING Inngraveringene av «Seven Deadly Sins» er laget av mestergravøren Gregor Stögner, som har brukt ti måneder med intensivt arbeide for å fullføre prosjektet.

54

DE SYV DĂ˜DSSYNDER

ngene stammer fra et nsemotiv.

Ideen til inngraveringene stammer fra et renessanse-motiv. Den dybt meislede stilen med alle dens fine elementer er i absolutt verdensklasse og forteller en overbevisende historie med høy faglig dyktighet.

55 55

DE SYV DØDSSYNDER

KOFFERTEN Kofferten ble laget av et lite firma som har spesialisert seg på restaurering av gamle bøker og fremstilling av nye, spesielle

56

DE SYV DØDSSYNDER

bøker. Hver eneste detalj er laget på samme måten som bøkene ble på 1600-tallet. Kofferten åpnes og lukkes med en bajonettlukker. Den opplyste prisen er på 350.000 Euro.

57 57

DE SYV DØDSSYNDER

HISTORIEN BAK KARL HAUPTMANNS RIFLER De første kjente våpnene fra Georg Hauptmann stammer fra 1902, Karl Hamptmann I. I følge den muntlige overleveringen er navnet på våre dagers «Bergstutzen» en idé han fikk.

Han arbeidet i våpenfabrikken i Steyr i perioden 1930 til 1935.

1939: Grunnlegging av Karl Hauptmann firmaet.

1964: Forretningsovertagelse av Karl Hauptmann II. Han lager den

sEVEN DEADLY SINS 58

DE SYV DØDSSYNDER

første treløpede riflen i 1994 og får patentrettigheter på den.

2005: Overdragelse til Georg Hauptmann.

Spesielle egenskaper ved Hauptmanns rifler er «ejector for side by side» kuledrilling, titanium løp, avtrekkerplate-montert kasselås og «Light Pull» avtrekkersystem. De fleste av disse nyskapningene er patentert og tilbys derfor kun av «Karl Hauptmann Jagdwaffen».

59 59

As Time Goes By

60 60

Je

HISTORISKE JAKTBILDER

ens Ulrik Høgh presenterer

R

wanda, Centralafrika 1920.

Den svenske prins Wilhelm, en yngre bror til den daværende kronprins, ledet en ekspedisjon til Sentral-Afrikas mørke jungler med det formål å samle inn prøver fra så mange arter til vitebegjærlige forskere, som hungret etter materiale å basere deres studier på.

Rwanda var en del av Belgisk Congo – en koloni, som var den belgiske kong Leopolds personlige eiendom. Dette gjorde ham til verdens utetingende største jordeier. Til tross for det blå blodet i prins Wilhelms årer, tok det lang tid for ekspedisjonen å oppnå spesialtillatelse fra kolonimyndighetene til å skyte 14 gorillaer. «En på hver vulkan», som det stod skrevet i lisensen.

Et stort følge av biologer, jaktvenner, lokale hjelpere og en filmfotograf fulgte med prinsen på jakteventyret (som de hårdnakket betegnet som en vitenskapelig ekspedisjon). De lykkes med å samle inn hundrevis av ville dyr, som krysset deres vei.

Wilhelm skjøt de fleste av de større dyrene med sin Rigby Mauser, som på bildet lener seg opp mot den nedlagte «silverback». Riflen var i kaliber .350 Rigby – et kaliber som ligger tett opp mot 9,3x62 – og prinsen var fryktelig fornøyd med dette våpenet. «Jeg tviler på, at det finnes et bedre våpen enn deres .350 Magnum», skrev han senere om Rigby-riflen.

Utover alle de hjembrakte eksemplarene av ville dyr, munnet ekspedisjonen ut i en populær bok – forfattet av prinsen selv. Den kom ut i en lang rekke med land – derimot Danmark. Filmen fra ekspedisjonen ble vist på kinoer over hele verden og det oppstod en hel del debatter rundt drapene på gorillaene. Men det berørte ikke prinsen det minste – jakten tjente jo et edelt vitenskapelig formål …

61 61

62

Følg med Mitt Jaktblad videre.