Mitt Jaktblad DRIVJAKT-SPESIAL

DRIVJAKT SPESIAL ONLINE MAGASIN

DRIVJAKT I PAKISTAN FØRSTE DREV I POLEN SIKKERHET PÅ DRIVJAKT GALTEFEBER PÅ BRUSEBÄCK VÅPEN, OPTIKK OG AMMO TIL DRIVJAKT

1

LEDEREN Kjære leser av Mitt Jaktblad!

Dette er andre utgave av Mitt Jaktblad SPESIAL. Du fikk vel med deg forrige utgave av SPESIAL-magasinet, hvor temaet var elgjakt? Du finner det på nettsiden Jakt123.no.

Denne gangen er det nyskrevne hovedoppslaget om drivjakt i Pakistan - som jeg selv har skrevet fra en tur med bladet Jeger og firmaet Eksotisk Jakt.

Ellers er artikkelen om våpen, optikk og ammunisjon kanskje ekstra interessant for deg som skal på drivjakt for første gang og er litt usikker på hva som egentlig kreves av utstyr for å få best utbytte av drivjaktturen.

En annen artikkel, som også er viktig - er innslaget om sikkerhet på drivjakt. Les den, slik at du kjenner forholdene og regelverket best mulig før du drar. God tur!

Morten Brekke / redaktør Mitt Jaktblad / SPESIAL

Følg oss på nettstedet http://jakt123.no og les også ”daglige” nyhetssaker der.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver.

Mitt Jaktblad SPESIAL

jakt123.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent!

Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

2

920 89 873

morten@brekke.to

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad SPESIAL

DRIVJAKT

DAGLIG LEDER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale!

909 76 058 hakon@sofaliv.no

ANNONSER / SALG

Ta kontakt med Fredrik Christiansen og hans team i Deal Brokers for salg og annonser i Mitt Jaktblad. På oppfordring sender vi deg vårt mediekit, med gode tilbud om annonsering og sponsing.

471 76 596

fredrik.christiansen@ deal-brokers.com

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

3

Omslagsbilde Drivjakter har blitt veldig populære for jegere i Skandinavia, ja faktisk i hele Europa. Det er en spennende jaktform som ikke tar lang tid, alle som vil og kan ta seg råd til noen dager med jakt - kan utføre dette.

DRIVJAKT Mitt Jaktblad SPESIAL - Mai 2017

Side 08

08

20 4

Våpen,optikk og ammunisjon til villsvin- og drivjakter. En presentasjon av hvilke valg jegere har med tanke på våpen og utstyr.

Side 20 Første drev i Polen. Det er alltid spennende når en reiser til et av de europeiske villsvinlandene for først gang.

I denne historien er det svenske og norske jegere som opplever drivjaktas gleder og skuffelser for første gang.

Side 32 Sikkerhet på drivjakt.

Dette er en av de viktigste

faktorene på drivjakt. I denne

32

VIDEO

INNHOLD artikkelen tar forfatteren leseren med på hva som skal til for å gjøre drivjaktene trygge for både jegere VIDEO og drivere.

Side 50 Galtefeber på Brusebäck.

Villsvinjakt og drivjakt er også populært i vårt naboland Sverige.

Det er mange skandinavier som jakter villsvin i sydlige Sverige.

Side 64 Drivjakt i Pakistan er en spennende og fargerik opplevelse.

Litt mer eksotisk enn de europeiske drivjaktene. Det jaktes på en annen underart av villsvinet, som er litt mindre enn den europeiske - men VIDEO desto mer tallrik.

50 VIDEO

64 5

NY NETTBUTIKK

BØRSEMAKER

Sjekk utvalget på

Ledig for oppdrag og leverer raskt

WWW.SKITTJAKT.NO

UTVIDET JAKTAVDELING Kom gjerne og besøk vår nye jaktavdeling på Nygårdsveien 78 i Sandefjord

6

Gratis frakt over 1.500,-

100 Dagers åpent kjøp

Fri retur

Fast frakt 89,-

De ultimate siktene til drivjakt.

LEICA VISUS 1-4x 24 i LW Matt

Suverene til løpende vilt.

Kikkertsiktet er alfa og omega for en seriøs jeger og Leica har stått for innovasjon i en årrekke. Disse siktene egner seg særdeles godt til løpende vilt og når man har behov for å identifisere målet ekstremt hurtig. Et bredt synsfelt garanterer maksimal oversikt, god sikkerhet og mange jaktsuksesser.

Bredt synsfelt Klart og presist rødpunkt Kompakt størrelse AquaDura-coating som beskytter mot vann og smuss Skarp, klar optikk med eksepsjonell kontrast Siktene skrur seg automatisk av når de ikke er i bruk

LEICA MAGNUS 1– 6.3 x 24 i

LEICA VISUS 1-4x 24 i LW Glossy

AUtorISErtE LEICA-forhANDLErE Intersport Bogstadveien, oslo l Sportsbutikken, Molde l Magne Landrø, Lillestrøm l Vertebrae, Bergen l hagemo Jakt og friluft, Skaun l Våpenloftet, førde Våpen-Søilen, Bergen l Kikkertspesialisten, trondheim l Løvenskioldbanen Skytesenter, Eiksmarka l Jakt & friluft, Arendal l Jakt & friluft, Gjøvik

7 leicakikkert.no

VÃ¥pen, optikk og ammo til

VILLSVIN O

8

OG DRIVJAKT 9

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL GRISEJAKT

Villsvin står høyt på mange skandinaviske jegeres ønskeliste.

Både nordmenn og dansker drar til Sverige for å jakte gris på foringsplasser. Mange drar også til de europeiske landene for å være med på drivjakt. Vi presenterer begge jaktformene her, siden mange jegere kanskje også kommer til å jakte i Sverige.

T E K S T: J E N S U L R I K H Ø G H F O T O : J E N S U L R I K H Ø G H M . F L .

Å velge en allround-rifle til grisejakt er ikke så enkelt som det kan høres ut som - for de to jaktformene som er presentert i overskriften. Drivjakt og jakt på foringsplasser om natten stiller for så vidt forskjellige krav til utstyret. Hvis en drar mye på slike jakter, så kan det være lurt å ha to skreddersydde rifler. Derimot, hvis en skal bruke en rifle til begge jaktformer – så må en under alle omstendigheter være forberedt på å måtte skifte mellom forskjellige siktemidler.

NATTJAKT PÅ FORINGSPLASSER

Hele 2/3 av alle villsvin, som nedlegges i Sverige skytes om natten på ”åteljakt”. Kort fortalt lokkes de sky og nattaktive villsvinene inn til en foringsspreder og skytes fra en lukket hochsitz – en skytetårn. Kjennetegn for jakten er dårlig lys og ofte ganske korte skuddavstander. Villsvin har en fantastisk hørsel og forsvinner raskt ved det minste faresignal. Jegeren får sjeldent mer enn en skuddsjanse. Til gjengjeld er skuddene ikke vanskelige. De avgis typisk med et godt og fast anlegg. Utfordringen består primært i å se og å vurdere situasjonen i ganske dårlig lys.

RIFLEN

Målet står stille, skuddavstanden er kort, jegeren har fast anlegg. Det er gode muligheter for ett velplassert skudd hver eneste gang. Det eliminerer totalt fordelene ved et kraftig kaliber til denne jaktformen. En .308 Winchester er et glimrende valg, akkurat som andre mellomklassekalibrer, som fungerer med en kort pipe.

Hvorfor skal løpet være kort? Det er det flere årsaker til.

På denne jakten er en lyddemper en kjempefordel.

Ikke så mye fordi den demper smellet, men fordi den helt eliminerer munningsflammen, som ellers forsterkes gjennem kikkerten og fullstendig ødelegger skytterens nattesyn. Med en lyddemper er det altså betydelig større muligheter for å avgi et oppfølgingsskudd om nødvendig.

10

NATTJAKT

VÃ…PEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL NAT TJAKT

11

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL NAT TJAKT

At plassen er trang i de fleste ”grisehusene” er en annen god grunn til å begrense lengden på løpet. Man skal i den forbindelse huske, at den nevnte lyddemperen også trekker i gal retning. Våpenet skal være så kort som mulig med demperen montert.

Til denne formen for jakt er riflens vekt og balanse relativt underordnet. Det samme gjelder magasinkapasiteten. Til gjengjeld er det ekstremt viktig, at riflen kan avsikres lydløst og at den er enkel å betjene i totalt mørke.

På nattjakt er presisjonen ikke fullt så viktig. Hvis riflen kan samle gruppene på 6-7 cm på 100 meter er det faktisk tilstrekkelig – de fleste skudd avgis ofte på bare en 20 - 30 meter.

AMMUNISJON

Velg tunge kraftige kuler. De ødelegger minst mulig kjøtt og gir en god dybdevirkning. På de små grisene er kjøttødeleggelsen – eller helst mangelen på det samme – det vesentlige. På en stor galte i isfyldt vinterpels er en god dybdevirkning alfa og omega.

Bonded kuler - Norma Oryx, Geco Plus og Winchester Powermax osv – fungerer fint.

Velg de tyngste på hyllen. Jeg har også gode erfaringer med blyfrie projektiler – som Hornady GMX, RWS HIT og Barnes X. Unnlat å velge bløte ikke-bondede blyprosjektiler til denne jaktformen. De ødelegger bare en masse kjøtt til ingen verdens nytte – og det er jo for kjøttets skyld man jakter!

SIKTET

Her ligger den største utfordringen til utstyret. Villsvinjakt om natten er en av de mest mørkelagte jaktformene jeg kjenner til.

Ofte er eneste lyskilde en halv måne under vekslende skydekke. Det er så mørkt, at du ikke kan se grisene med det blotte øye, kun igjennem en lyssterk kvalitetskikkert.

Konvensjonelle kikkerter er lovlige i alle land, hvor det jaktes villsvin om natten. De tysktalende landene er stadig førende i dette ekstreme optikk-segmentet. Det handler først 12

og fremst om lysgjennomstrømning og de beste kikkertsiktene presterer å slippe 9596% av det sparsomme nattelyset igjennom til skytterens øye.

Det optimale bildet i dårlig lys oppnås, når kikkertens utredelsespupil (tversnittet av den samlede lysstrålen som forlater kikkerten) motsvarer skytterens egen mørkepupil.

Relativt unge skyttere – typisk under 40 år – har større mørkepupiller enn eldre skyttere. Målene varierer fra person til person, men ofte vil det være slik at en eldre jeger har det samme ut av en kikkert med 50 mm objektiv, som en med 56 mm. Derfor skyter jeg selv med en 2.5-10X50 med forstørrelsen på omkring 8X, hvilket gir en utredelsespupil på omkring 6 mm. Da jeg var yngre enn mine 43 år, fikk jeg litt mer ut av en 3-12X56 på 8X forstørrelse, fordi mine mørkepupiller var 7 mm eller litt større.

Et fint rødt lyspunkt i trådkorsets sentrum er en stor hjelp til skuddplassering på en klumpet svart silhuett i mørke omgivelser.

Svart trådkors på svart gris er en dårlig kombinasjon.

Har man tillatelse til det, kan man noen steder supplere kikkerten med en lampe montert på riflen. Skal dette oppsettet fungere, så er det best hvis lampen lyser rødt eller grønt og kan betjenes med en knapp på forskjeftet. Dessuten er det vesentlig at lampen kan justeres slik at den opplyser området omkring sentrum av kikkertens synsfelt.

Lamper montert på riflen gir som regel noen sekunders skytetid etter at de er slått på.

En teknisk mer avansert løsning er et lysforsterkende nattsikte, som også krever en spesiell tillatelse for bruk på jakt de fleste steder i Europa. Et slikt sikte kombinert med en IR-lampe gjør det mulig å jakte i totalt mørke.

Der er flere typer å velge imellom. Det enkleste er et selvstendig sikte, som monteres på riflen som et hvilket som helst alminnelig kikkertsikte. De typer som monteres på den eksisterende kikkerten er mer fleksible.

Noen monteres bak på kikkerten og ser målet

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL DRIVJAKT

igjennom den eksisterende kikkerten. Disse behøver ingen innskyting, men endrer fundamentalt på skytestillingen, da den normale plassen imellom øyet og kikkerten delvis opptas av NV-siktet.

Andre typer settes foran en eksisterende kikkert. Det betyr, at riflen må skytes inn, men at den under jakt kan betjenes som normalt.

Man ser målet igjennom den vanlige kikkerten i samme skytestilling som man pleier.

Jakt på foringsplasser

Viltets størrelse: 10-300 kg Treffområdets størrelse: Fra 10 – 30 cm Bevegelige mål: Nei Typisk skuddavstand: Under 50 m Kaliberkrav: Klasse 1 Lysforhold: Nattjakt – månelys Fysisk utfordring: Ingen – totalt stillesittende Plass til skyting: Trangt Temperatur: - 30 til + 30 grader Celcius

DRIVJAKT PÅ VILLSVIN

Villsvin beveger seg forbi skytterne – ofte i stor fart. Skuddavstanden er relativ kort, men skuddet vil i utgangspunktet bli avgitt på frihånd. Skudd på løpende mål er en vanskelig disiplin!

Denne jaktformen krever at riflen på alle måter er tilpasset skytteren. Når våpenet kastes opp, så skal en se direkte igjennom siktet uten å måtte flytte hodet på plass. Vekt og balanse skal understøtte en stabil medsving, slik at skyt-

teren i prinsippet ikke behøver å fokusere på annet enn målet. Det er dessuten sjeldent at du får et tydelig tegn på at skuddet treffer grisen, så selv om konsekvensen er større kjøttødeleggelse – så benytt en større magasinkapasitet og de skuddsjansene du har tilgjengelig.

Kalibermessig foretrekker jeg å levere en betydelig større anslagsenergi på målet enn det en .308 kan levere. De fleste av mine drivjaktgriser har jeg skutt med en .300 Win, men en 9,3x62 fungerer like bra.

Drivjaktriflen kan gjerne være med et langt løp og litt nesetung. Det gir en god medsving.

En lyddemper er et godt valg, da de muliggjør ett hurtig oppfølgingsskudd på grunn av en redusert rekyl og den endrer riflens balanse i den retning at den gjør det enklere å skyte på løpende mål. Dessverre så er lyddempere totalt forbudt i de fleste typiske drivjaktlandene. Hvis en konsekvent bruker hørselvern, så er en munningsbrems et godt lovlig alternativ til lyddemperen. Den endrer ikke nevneverdig på balansen, men den temmer rekylen og gjør det lettere med et oppfølgingsskudd.

Det skjer av og til på drivjakt, at en får flere

DRIVJAKT

13

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL DRIVJAKT

skuddsjanser på relativ kort tid. Det skjer også at man blir tvunget til å følge opp dårlige skudd. Magasinkapasiteten er derfor en vesentlig faktor. Jeg ville aldri velge en rifle med mindre enn fem skudd i magasinet og kammeret. Jeg kan ikke fordra våpen som det tar lang tid å lade om på – når det gjelder denne jaktformen. For meg er det ideelt med utskiftbare magasiner.

Det er ikke noe tvil om at hurtig repetering er en fordel av innlysende karakter. Ikke noe kan derfor måle seg med en halvautomatisk rifle, men i de fleste steder i Europa er magasinkapasiteten ved lov begrenset til bare to skudd. Derfor er det mer relavant med en repeterrifle. Og hvilke rifler repeterer raskest?

En pumperifle vinner lett denne konkurransen, men dette systemet har aldri riktig falt i europeernes smak. Forskjellige rettrekkere ses ofte på drivjakter, men helt alminnelige sylinderlåsrifler kan i hendene på trente skyttere levere skyting i noenlunde samme tempo.

Da skuddavstanden er relativ kort, så er presisjonen ikke alltid like viktig.

AMMUNISJONEN

På drivjakter ønsker vi oss tydelige skuddreaksjoner. Dette avspeiles naturligvis i like stor grad i ammunisjonsvalget som i valget av kaliber. I min .300 Win har jeg riktig så gode erfaringer med relativ lette blyfrie kuler, slik

14

som Hornady GMX eller Norma ECO Strike – som treffer målet med nesten 1000 m/s. Tro meg: Dette resulterer i tydelige skuddreaksjoner og en effektiv avlivning. Jeg har sett imponerende prestasjoner med 9,3x62 og den lett ekspanderende kulen RWS EVO Green.

Grisene triller som harer.

Generelt handler det om å velge kuler som har stoppeffekt – gjør stor skade. I mellomklasse-kalibrene (.308, .30-06 osv) er lett ekspanderende blykuler bra til drivjakt. Forvent ikke at du får umiddelbar stopp-effekt fra disse kalibrene, som du kan oppnå med magnumkalibre eller tunge kalibre som 9,3 mm eller .45. Villsvin er også underlagt fysikkens lover i deres siste sekunder.

SIKTET

Drivjakt foregår i dagslys. Det er med andre

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL DRIVJAKT

ord ikke behov for lyssterke kikkerter.

Derimot har vi bruk for lave forstørrelser med maksimalt synsfelt og et klart siktepunkt – som skiller seg tydelig ut fra den svarte grisekroppen. Moderne drivjaktkikkerter har to primære egenskaper: Liten forstørrelse og et lysende punkt i midten av trådkorset. Det er to veier å gå: En konvensjonell drivjaktkikkert med zoom eller et rødpunktsikte helt uten forstørrelse.

Fordelene med en zoomkikkert er naturligvis at man, hvis sjansen byr seg til å zoome helt inn på et stillestående mål litt lengre borte og dermed utnytte de mulighetene også. Jo tettere man kommer 1X forstørrelse i den lave enden av zoom-området, jo bedre.

Om zoomringen stopper på 4X eller 8X er mindre vesentlig. At fler og fler allikevel foretrekker et rødpunktsikte uten forstørrelse, skyldes at det er langt det hurtigste siktet å komme til skudd med i de fleste skuddsituasjonene du får på en drivjakt. Merk deg at det er viktig at siktet er paralaksefritt, og det er det p.t. kun ett av merkene som er. Dette er nok en av årsakene til Aimpoint’s dominans på markedet for rødpunktsikter.

Avhengig av den enkelte skytterens øyedominans, så kan en lære seg å sikte med begge øynene åpne ved lave forstørrelser. Ved 1X (ingen forstørrelse) fungerer det for alle å holde begge øynene oppe og dermed nyte godt av et ubegrenset synsfelt.

Drivjakt på villsvin

Viltets størrelse: 10-300 kg Treffområdets størrelse: Fra 10 – 30 cm Bevegelige mål: Ja Typisk skuddavstand: Under 70 m Kaliberkrav: Klasse 1 Lysforhold: Dagslys Fysisk utfordring: Liten Plass til skyting: God Temperatur: - 30 til + 30 grader Celcius

EN KOMBINERT LØSNING?

En enkel rifle til grisejakt? Det er mulig med få kompromisser.

Hvis man f.eks. velger en 9,3x62 og omtimerer den til drivjakt, så behøver en i realiteten kun å variere siktet og ammunisjonen for å bruke riflen til nattjakt på foringsplass i Sverige.

Man bruker selvfølgelig et mye større ”trykk” enn nødvendig på nattjakt, men kjøttødeleggelsen kan minimeres ved å velge tunge og harde prosjektiler.

Jeg ville ha valgt en rifle med relativ kort, men kraftig pipe og helt klart bruke lyddemperen, der det er lovlig. Man kommer under ingen annen omstendighet utenom nødvendigheten av å ha to forskjellige sikter. En god avtagbar montasje er derfor nødvendig å ha i utrustningen.

Ekstra utstyr En avtagbar reim er godt å ha. Klikk den av når du sitter og venter på grisene. Kjøp et solid futteral og et godt rensesett, skyt mini-

mum 200 skudd på skytebanen årlig og vedlikehold våpenet ditt omhyggelig.

15

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL GRISEJAKT

AFFEKSJONSVALGET Mauser 03 – Zeiss Victory HT 2.5-10x50 – A-Tec Carbon 02.

I mine øyne det beste av det beste og koster i området kr.

45.000,-. Til gjengjeld får man et optimalt våpen som superenkelt kan forvandles og tilpasses til hvilken som helst jaktform.

Hvis jeg ikke trengte å tenke på økonomi i det hele tatt, så ville valget mitt falle på Mauser M03 Solid. Jeg ville velge en ultra-kort pipe (47 cm) i .308 Win uten åpent sikte og med munningsbrems.

Hvis jeg ikke trengte å tenke på økonomi i det hele tatt, så ville valget mitt falle på Mauser M03 Solid. Jeg ville velge en ultra-kort pipe (47 cm) i .308 Win uten åpent sikte og med munningsbrems.

Det ultimate konvensjonelle nattsiktet finnes i HT-serien fra Zeiss. Det tyske firmaet er kjent for å ligge i tet når det gjelder lystransmisjon og de store kikkertene i HT-serien er optimert for nettopp denne formen for jakt. Da jeg er på den voksne siden av 40 år - så er 2,5-10x50 et like så godt valg som en 3-12x56. Yngre jegere - med yngre øyne, kan få litt mer ut av den store.

Det skal naturligvis en førsteklasses lyddemper på den ultimate griseriflen. En A-Tec Carbon 02 legger ikke til så mye vekt og bygger kun 15 centimeter på løpet. Min rifle med demper blir kun 62 cm lang - mer kompakt kan det ikke bli.

Med blyfrie Norma ECOSTRIKE får jeg både en god dybdevirkning og minimal kjøttødeleggelse.

Det duger!

16

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL GRISEJAKT

DET FORNUFTIGE VALGET Tikka T3 Forest - Meopta Meostar RD 2-12x50 - Sonic 45 Skulle jeg velge et sett med utstyr sammensatt av anerkjente merker i riktig god kvalitet til en rimelig penge, så ville valget mitt falt på en Tikka T3 Forest med treskjefte og 51 cm pipe i .308 Winchester. Tikkas rifler er kjent for sin driftssikkerhet og presisjon. Det er et ukomplisert og gjennomprøvet valg. Jeg ville ha montert en Meopta Meostar RD 2-12x50 på toppen. Samlet vil det hele til veiledende priser koste meg cirka 20.000,- kroner.

Tikka T3 Forest er en skikkelig arbeidshest. Jeg velger meg MT-modellen med 51 cm pipe i .308 Win. Du kan ha full tillitt til at dette våpenet fungerer rett fra butikken og i flere gererasjoner.

Tjekkiske Meopta leverer mye optisk kvalitet for pengene og som en europeisk produsent så forstår de vilkårene for nattjakt på gris. Jeg velger en Meostar RD 2-12x50.

En Sonic 45 lyddemper fra Nielsen Gun Parts kan monteres for kr. 1500 ,- - en riktig fornuftig investering.

Velg først og fremst ammunisjon som skyter godt i riflen din. Prisen kommer i andre rekke. Jeg har veldig gode erfaringer med Hornady og ville på denne jakta ha valgt GMX. 17

VÅPEN, OPTIKK OG AMMUNISJON TIL GRISEJAKT

MEST FOR PENGENE

Browning X-bolt – Meopta Artemis 2100 7x50 RD – Sonic 45 Det lar seg gjøre å sette sammen en fornuftig utstyrspakke til en relativ grei pris uten å gå vesentlig på akkord med bruksegenskapene. Her er mitt forslag til den ferske jegeren eller til den jeger som ganske enkelt skal ha et verktøy som løser oppgaven til lavest mulig pris. Jeg ville ha valgt en Bwowning X-Bolt i kaliber .308 med en Sonic 45 demper og montere en Meopta Artemis 2100 7x50 RD. Alt i alt burde en få det hele for under kr. 14.000,Rent skyteteknisk ville utstyrspakken med garanti leve opp til langt dyrere løsninger.

En Browning X-Bolt i kaliber .308 gir mye kvalitet for pengene. I forbindelse med montasje av demper, så ville jeg ha valgt en avkorting av løpet til omtrent 45 cm.

Mitt valg faller på Meopta Artemis 2100 7x50 RD. En kikkert med fast forstørrelse og lys. Du behøver ikke noen zoom i mørket og med fast forstørrelse får du optimal lysgjennomstrømning og en supersolid kikkert optimert for nattjakt.

Prisen er under kr. 5.000,- - et røverkjøp for en europeisk nattkikkert med lys.

Også i denne kategorien faller mitt valg av lyddemper på en Sonic 45 fra Nielsen Gun Parts.

Den fåes ikke rimeligere og kvaliteten er veldig god i forhold til prisen!

18

Nok en gang handler ammunisjonsvalget om hva som fungerer optimalt i riflen (og i grisen) - mer enn pris. En bonded kule fra Geco Plus fungerer fint i de fleste våpen, er meget pålitelig og gir en begrenset kjøttskade. Den er også relativ billig prøv den!

OPTIMAL YTELSE. PERFEKT DESIGNET.

Z8i er den nye standarden som SWAROVSKI OPTIK har satt. Med 8x zoom og fremragende optikk er du utstyrt for enhver type jakt. Dets slanke 30 mm rør passer naturlig på ethvert jaktvåpen.

Det fleksible ballistikktårnet og FLEXCHANGE, det første valgbare retikkelet, gir maksimal allsidighet i enhver situasjon. Når sekundene teller – SWAROVSKI OPTIK.

SEE THE UNSEEN WWW.SWAROVSKIOPTIK.COM

19

Første drev i P Hvis man først har fått smak på drivjakt på villsvin, så er sjansen stor for at man blir avhengig og den er meget vanskelig å bli kvitt. Den eneste måten å tilfredsstille denne avhengigheten på – det er å reise på drivjakt til Polen.

TEKST OG FOTO: RICKARD FAIVRE

20

hadde blitt noen gang. Når dyrene kom mot posten som i sakte film - så var dette det eneste som var til stede i mitt univers gjennom kikkertsiktet på riflen min der og da. Helt siden den dagen, har jeg ikke, til tross for mange jaktsituasjoner - ikke helt lykkes å komme i nærheten av den situasjonen.

HEKTET PÅ DRIVJAKT Etter dette har jeg blitt helt frelst på drivjakt. Ikke posteringsjakt - eller jakt på foringsplasser, for det har jeg ikke tålmodighet til. Drivjakt er det som gjør at jeg føler at jeg lever. Villsvin er ikke

t

F

or nesten to år siden ble jeg invitert på en klassisk drivjakt på et gods i Skåne i Sverige.

Klassisk i den forstand at drevet bestod av både drivere og hunder. Dette var en helt ny opplevelse for meg. Noe jeg tidligere kun hadde sett i utenlandske jaktfilmer. Det adrealinrushet du fikk når skogen plutselig eksploderte av liv med halsende hunder som rev i kjettinglenken, slik at du måtte senke lydnivået på det aktive hørselsvernet – var helt utrolig. Når viltet deretter passerte postlinjen og du hørte det begynte å smelle rundt deg, da økte adrenalinet enda en grad – og jeg følte sansene mine ble skjerpet som de aldri før

Polen

EN TROLSK MORGEN i bøkeskogen møter meg i første drev første jaktdag. Det er minusgrader og løvet er frossent.

Hver lyd jeg hører høyner adrenalinnivået og her og der skimter jeg skygger av dyr som farer forbi på for lange hold, men dog hvilken følelse.

21

DET FØRSTE DREVET I POLEN

”DET TE ER VERDT HVER KRONE OG D E T E R G O D T Å K J E N N E AT M A N L E V E R ”

noen dumme dyr. Heller tvert i mot. De lærer å tilpasse seg. De mest erfarne grisene løper ut bakpostene, fordi de vet at det medfører fare å løpe gjennom hele drevet. Nærmer de seg en åpning i skogen, så stopper de opp for å speide – før de raskt tar seg over lysningen til sikkerheten i skogen på andre siden. De kan krysse en skogsbilvei for deretter å krysse tilbake 100 meter lenger nede. De gjør alt for å forvirre jegerne. Det er utfordrende og det er spennende.

At villsvin kan bli såpass store med en skulderhøyde på bortimot en meter og veie over 200 kilo, og ikke viker unna for verken hunder eller jegere – øker bare spenningen i mine øyne. Til tross for sin vekt og korte bein, så er de overraskende hurtige som gir en bevegelig og spennende jakt, som stiller store krav til jegeren. Hvis du så legger 22 22

til villsvinets velutviklede luktesans og hørsel, så har du en høyst verdig motstander.

VILLSVINBESTANDEN I SVERIGE Litt avhengig av hvordan du ser på villsvinbestanden i Sverige, så er bestanden på over 300 000 dyr. Det burde være nok til å få noen fantastiske jaktopplevelser – eller hva? Merkelig nok er det min erfaring at det er vanskelig å få til en bra jakt på villsvin i Sverige. Grunneiere som bare har fokus på elgjakt en gang i året – slipper ikke alltid andre jegere til for å jakte gris.

Samtidig er det grunneiere som klager over villsvinet og de skader som griser påfører avlingene, men vil allikevel ha kr. 3000,- for en jaktdag, pluss en fellingsavgift på 1500 kroner per gris for å bukt med sitt griseproblem. Er det noe rart at je-

DET FØRSTE DREVET I POLEN

MELLOM DREVENE innbyr turen i Bonanza’en til en liten prat for å dele litt av opplevelsene fra det forrige drevet . Dialogene høyner stemningen og man lærer hverandre å kjenne.

gerne ikke står i kø for å jakte villsvin i Sverige?

DRIVJAKT I POLEN En kald novemberdag i fjor ble jeg oppringt av den samme personen som hadde invitert meg på villsvinjakt i Sverige. Nå spurte han om jeg ville være med på en drivjakttur til Polen – den første uken i januar? Jeg hadde aldri før jaktet i utlandet, men hver mulighet jeg får til å jakte – det er det som gjør livet verdt å leve. Dessuten ville det være en bra terapi for meg som ikke er spesielt glad i jul og nyttårsfeiringer. Og siden jeg hadde en liten drøm om å felle en gris på en drivjakt med åpent sikte – så skulle jeg i følge stemmen i den andre enden av telefonen kunne oppfylle dette ønsket i Polen. Jakten ble arrangert av norsk-svensk jaktarrangør og

gruppen bestod av 13 norske og svenske jegere. Det nesten fullbookede flyet gikk direkte fra Oslo til Stettin – nordvest i Polen.

Vel fremme på flyplassen så man ganske snart de andre medlemmene i jaktgruppen. Det var ennå ikke kommet noen halvannen meter lange våpenkofferter på bagasjebåndet – som kunne vitne om formålet med turen deres. Men de satt nesten alle sammen på stolsekkene sine og pratet jakt. Innimellom kom det selvfølgelig en og annen nervøs vits om våpen som ikke kom med på flyet og eierne som kanskje måtte nøye seg med sightseeing istedenfor. Å si at forventningene til de kommende tre jaktdagene var skyhøye, det var ikke å overdrive. Det gikk et lettelsens sukk gjennom gruppen med jegere for hvert våpen som til 23 23

DET FØRSTE DREVET I POLEN

” N O R D M A N N E N F I K K G R AT I S K R O N H J O R T O G G R AT I S D R I K K E , M E N D E T VA R N ÆR E PÅ – N E S T E G A N G TA R V I D E M ”

LUNCHPAUSE med en flott stund for avkopling og refleksjon. Maten som tydeligvis alltid består av en slags suppe i Polen er ikke bare god, men den varmer også kroppen.

Den kjøres ut ”just on time” til hele jaktselskapet.

24

DET FØRSTE DREVET I POLEN slutt dukket opp på bagasjebåndet. Nå ble det full gass fra sikkerhetspersonalet som ville inspisere våpnene mot våpenpasset før vi fikk slippe inn i landet. Denne prosessen gikk derimot hurtig med nesten en tjenestemann per jeger og var over på under 15 minutter. Etter dette var det den obligatoriske røykepausen utenfor og deretter var vi på vei mot hotellet som lå bare en halvtime unna.

NORGE MOT SVERIGE Med humøret på topp begynte snart svenske- og norskevitsene å komme på løpende bånd. Dette resulterte i at det ble bestemt at den på landslaget som skjøt mest vilt under den første dagens jakt, skulle bli påspandert drikke av taperlaget på kvelden. «So far so good». Dette er vel akkurat som forventet når du setter en gjeng med svensker og nordmenn på samme jaktreise. Det blir ikke feil å bli påspandert drikkevarer i tre dager av nordmennene – tenker «svensken» i meg.

Første jaktdag var det opp klokken halv seks på morgenen. Frokost og deretter avreise kvart på syv med ankomst i jaktområdet klokken halv åtte. Reiselederen gikk rundt og banket hyggelig på døren på en måte som minnet meg om førstegangstjenesten i militæret. De fleste av oss var allerede oppe og klare. Avtrekkerfingeren hadde jo klødd hele natten. Det var et par minusgrader ute, som var usedvanlig varmt for denne tiden av året. Vi steg om bord i minibussen som skulle frakte oss til det ventende lokale jaktlaget som skulle arrangere dagens jakt. Etter en presentasjon og gjennomgang av sikkerhetsreglene, trekning av posteringer, litt hornblåsing og andre diverse ritualer – så var det til slutt utpostering av jegerne. Det var meningen å ha 12 drev i løpet av dagen med 13 jegere, ni hundeførere og ett tjuetalls drivere. Dette føltes bra, det var stort, men det var kanskje litt ambisiøst med så mange drev i løpet av dagen.

SKOGSPOST og 80 meter til naboposten. Ikke så trangt denne gangen.

FORDELING AV POSTENE I følge posteringskortet jeg hadde trukket – så skulle jeg stå på post nummer fire. Posteringskortene er et finurlig system jeg aldri før hadde sett hjemme i Sverige. Hvis man for eksempel er 14 jegere og skal ha 12 drev – så gis det et kort til hver jeger. På kortet er det en X-akse med antall drev og en Y-akse med antall jegere. For hver X og Y er det et unikt postnummer. Her kan ingen komme og si at noen får bedre plassering enn andre – etter som det er kortet som avgjør.

Post nummer fire viser seg å være en post i skogen ved et lite tråkk. Det var her cirka 70 – 80 meter mellom skytterne og i morgentåken kunne du så vidt skimte jegerne på nabopostene takket være de obligatoriske orange vestene. Det gikk noen minutter før jakta ble blåst i gang. Jeg ble overrasket hvor fort utplassering av jegerne hadde gått – og lurte på om dette virkelig var tilfellet.

Vanligvis ville man ha sjekket dette over radioen – men her måtte du ha lisens for å bruke jaktradio, så den var blitt igjen hjemme.

Det frosne løvet raslet i det aktive hørselsvernet og i tåken litt lenger bort kunne jeg se skygger av vilt om trakk mot postlinjen med driverne noen hundre meter bakenfor. Det smalt her og der, som økte adrenalinet i kroppen, men på min post ble det ikke noen kruttrøyk denne gang. Knappe ti minutter etter det første skuddet, så ble det hele avblåst.

25 25

DET FØRSTE DREVET I POLEN Sliten etter en dag med mange drev Vi ble hentet av traktoren med tilhenger og fikk utvekslet litt jaktprat før vi ble satt ut på nye poster. En halvtime senere var vi i gang igjen. Nå var det ikke spørsmål om å forflytte seg på den samme postlinjen. Nå hadde vi forflyttet oss til en annen del av terrenget med nye muligheter. Resten av dagen fortsatte med samme intensitet i nye deler av terrenget. Vi rakk ni drev før det begynte å bli mørkt. Det føltes nesten som om en hadde sprunget et maraton-løp. Adrenalinet hadde øket for hvert drev. Da vi til slutt var samlet på viltparaden med en varm suppe – så måtte vi forsøke å trappe ned for kvelden, det ble jo ikke mer jakt i kveld. Trettheten kom etter hvert sigende og det var mange inntrykk som måtte fordøyes.

NY JAKTFORENING OG JAKTOMRÅDE Den andre dagen ble vi presentert for et nytt jaktlag og et nytt jaktterreng. Dette innebar at vi måtte hilse på det nye vertskapet og nye sikkerhetsforskrifter og jaktregler. I dette området fikk man for eksempel ikke skyte rådyr, som gikk veldig bra på jakta i går.

Allerede under første drev ble vi klar over at rådyrene her var fredet. Jeg kom ut av tellingen etter 46 rådyr på posten min. De andre hadde lignende observasjoner, selv om de samme rådyrene sikker ble sett flere ganger. Det ble til slutt flere hundre dyr på 25 minutter. Det ble i hvert fall skutt en rev i det første drevet. Hvis vi kunne ha skutt rådyr, så ville vi ha gått tomme for ammunisjon før andre drev.

I det syvende drevet, rett etter lunch – stod jeg på post ved en skogsbilvei med tett skog foran meg og helt åpen mark bak meg. Noen minutter etter at drevet kom i gang, hørte jeg en lyd jeg aldri hadde hørt før. Det var en form for klakkklakk lyd – som om noen slo noen pinner mot hverandre. Lyden var ikke langt borte, men jeg kunne ikke se hva det var. Det ble stille en kort stund før den begynte igjen. Den kom nærmere 26

og intensiteten steg. Plutselig så jeg hva det var. Rett til venstre for meg hadde en flokk med syv- åtte kronhjorter klumpet seg sammen inne i skogen – rett ved veien og det åpne feltet. De gikk rundt hverandre som i en fiskestim og gevirene slo mot hverandre. Det var den lyden jeg hadde hørt.

KRONHJORT I DREVET Driverne begynte å nærme seg og plutselig gjorde hele flokken et utfall mot veien. På knappe ti meters hold kom den ene hjorten etter den andre flygende ut av skogen. Jeg har aldri opplevd noe så majestetisk i mitt liv – da disse staseligt og grasiøst – nesten lydløst krysset veien og løp ut på marken bak oss med de store kronekledde hodene holdt høyt bakover. En av jaktguidene smålo og pekte på munnen sin da det hele var over. Jeg forstod at han mente at jeg hadde stått og bare gapet mens hjorten hadde passert.

Til tross for at vi hadde hele 12 drev den dagen i stadig nytt terreng, så ble det ganske magert på viltparaden med kun et fåtall med gris og et par rev. Om jeg skal på bukkejakt noen gang, så er det hit jeg skal dra. Ikke noe tvil om det. Dagen ble reddet av kronhjortobservasjonene vi hadde og som skulle vise seg å gi oss fornyede krefter på den tredje og siste jaktdagen.

TREDJE JAKTDAG OG GALTE PÅ POST Den tredje dagen begynner med en ny jaktforening og nye jaktmarker. Men i dag kunne vi igjen skyte rådyr og som en bonus for at vi hadde en såpass dårlig dag i går – så skulle vi i dag kunne skyte to kronhjorter gratis med gevir opp til fem kilo. Dette likte alle sammen veldig godt og skuffelsen over gårsdagen var med ett borte. En ny dag med nye muligheter. Nå snødde det lett og det var kaldt i luften.

Mot slutten av det andre drevet kom det en fjorårsgalte på en 70 – 80 kilo på posten min på en 15 meters hold – og bredsiden mot. Jeg usikret

DET FØRSTE DREVET I POLEN

PÅ VEI UT til en av dagens tolv poster.

KONKURRANSEDYKTIGE PRISER

HUNDEPEILERE - OPTIKK - VÅPEN - BEKLEDNING M.M

W W W. B E A R S K I N . N O

27

DET FØRSTE DREVET I POLEN våpenet og samtidig hver sin kronhjort. Ikke som jeg siktet på grinok med at det var sen, så fikk den øye deres første kronhjort, på meg og begynte de var dessuten gratis. å løpe. Jeg dro av et Vi andre delte deres skudd som traff noe glede – for dette var en lavt, ladet om og fin avslutning på tre ALT som trengs! fikk satt et skudd litt intensive og adrenahøyere opp i kroppen. linfylte dager. Selv fikk Ti meter inn i skogen jeg på grunn av visse datt grisen om. Jeg språklige misforståelser hadde felt min første gris med åpent siktemiddel. oppleve den polske tradisjonen for den som feller Noe jeg lenge hadde ønsket meg – hadde nå blitt sitt første villsvin. Ritualet holder jeg for meg selv, en realitet. slik at jeg ikke ødelegger opplevelsen for de som Jaktlederen kom frem og gratulerte meg. Han vurderer å reise dit. likte at jeg ikke hadde noe optisk siktemiddel, for han selv jaktet også med åpent sikte. Jeg fortalte NOEN TANKER ETTER JAKTA at det var min første gris uten kikkertsikte, men Det ble ikke noe av den villsvinfilmen jeg hadde senere så ble jeg fortalt at han ikke hadde forfantasert om å lage - før jeg dro, men samtidig stått meg riktig. var ikke dette noe jakt i heng heller. For meg ble I det sjette drevet rett før lunch, fikk vi øye på dette en ny og større innsikt i jaktas verden. Selv de første kronhjortene. Postjegeren nærmest meg utenfor Sverige finnes uttrykket «jakt er jakt». klarte å filme dem med et kamera montert på Jakt er en totalopplevelse der alle faktorer er like riflen. Han torde ikke skyte fordi det var umulig å viktige og til sammen avgjør de om det blir en skille ut noen hjort fra de andre i flokken – på den suksessfull jakt eller ikke. korte tiden han hadde til rådighet.

Det organisatoriske må være på plass og det fantes i Polen med raske utplasseringer av posSNYTT FOR EN GRIS tene av folk som kunne sine saker. Minimalt med I det syvende drevet hørte jeg to skudd fra nabodødtid mellom drevene og ettersøket ble tatt posten. Det var en dobbeltrifle som hadde gitt lyd hånd om etter at gjestejegerne hadde dratt videre fra seg. Jeg kunne ikke se ham, men jeg fikk øye til neste drev. På denne måten fikk drivjegerne på en gris som løp over feltet foran meg i riktig maksimert sin jakttid. retning fra naboposten. Det var cirka hunder meKameratskap og glede må være til stede og ter fra meg til grisen. Jeg usikret riflen, tok sikte det var det både i reisefølget og hos vårt polske og skulle akkurat til å trekke av skuddet, da nok vertskap. Vi lo, utvekslet historier og gratulerte et skudd brøt stillheten og grisen datt som en hverandre når det ble felt vilt. Samtidig fleipet sekk. vi kameratslig når skuddene bommet og vi delte Skitt, det hadde vært morsomt og snytt ham den samme høye entusiasmen før hvert nye drev. for den grisen. Jeg bannet litt for meg selv fordi Vi ble presentert for mye vilt, men det var ikke jeg ikke hadde vært et sekund raskere ute. På alltid at viltet var skytbart, at vi fikk sjansen – elviltparaden den ettermiddagen hadde vi fått noen ler hadde råd til å skyte. griser til og to lykkelige jaktkamerater hadde fått 28

DET FØRSTE DREVET I POLEN

EN DRØM som gikk i oppfyllelse. Å felle en gris på en på klassisk drivjakt med åpent sikte.

”DE T H A DDE VÆR T MORO Å ”S T JEL E” GR ISEN FR A H AM OG JEG A NGRE T FOR AT JEG IK K E H A DDE VÆR T E T SEK UND R A SK ERE U T E”

29

DET FØRSTE DREVET I POLEN

NY DRIVJAKT TIL POLEN Om jeg reiser tilbake til Polen? Absolutt! Neste jakt ble booket allerede ved hjemkomsten. Jeg har allerede fått et par kamerater til å legge til side penger for å bli med på den turen.

BAGASJEN hjem kan se De var litt skeptiske, men ulik ut for deltakerne jeg vet at når de først har dratt ned – så vil de nesten ikke reise hjem igjen. Min tanke er at dette skal bli en årlig jaktreise for oss gutta.

Hvordan det gikk med konkurransen? En av nordmennene fikk gratis kronhjort og gratis drikke. Det var nære på – neste gang tar vi dem.

På samme måte som en planlegger en reise til for eksempel Thailand med familien, så skal en overveie å skjemme seg bort med en bra jaktreise. Det er ikke så dyrt og det er en opplevelse utenom det vanlige. For meg var det den første reisen i mitt liv som jeg kan kalle for ferie. For første gang trengte jeg ikke noe hvile da jeg kom hjem. Jeg følte meg uthvilt og fylt med energi. Det er hva jakta kan gjøre for kropp og sjel!

DRIVJAKT I POLEN I Polen er mye av grunnen eid av staten. Staten leier ut marken til bønder som bruker jorda og til jaktklubber som da innehar jaktretten. Jaktretten er ikke spesielt dyr, men kanskje 100–200 kroner per jeger per år, men jaktklubbene må erstatte bøndene for den skaden som viltet forårsaker på avlingene. Denne kostnaden kan være bortimot en halv million kroner per år for et normalt stort jordbruksområde. For å kunne betale slike summer er jaktklubbene avhengig av betalende gjestejegere.

Avskytingen som gjestejegerne står for er også en viktig del i viltforvaltningen. Kjøttet tar jaktklubbene hånd om og selges videre for å få en ytterligere inntjening. Som gjestejeger tar man altså ikke jakta ifra de lokale jegerne. Det er derimot en uunnværlig forutsetning for dem, for selv å være i stand til å nyte det vi alle har til felles - nemlig spenningen ved jakten.

Dette betyr også at jaktklubbene anstrenger seg til det ytterste for å kunne tilby en så bra jaktopplevelse som mulig. En dårlig arrangert jakt gir et dårlig rykte og tapte inntekter.

30

GODE RÅD TIL DRIVJAKTA • Skaff deg et europeisk våpenpass i god tid før avreise. Søknaden leveres hos politiet. Dobbelsjekk når du får passet at alt stemmer til punkt og prikke, ellers kan det by på problemer hos nitidige tolltjenestemenn.

• Hvis du skal reise til et EU-land og du har et gyldig våpenpass - så er dette bra nok.

Skal du være lenger borte enn 3 mnd i et EU-land - eller du skal utenfor EU, så må du tolldeklarere våpenet for utførsel hos Tolletaten både ved utreise og innreise. Papire- ne får du hos Tolletaten eller last de ned på politiets nettsider. Du kan ikke ta med et lånt våpen til utlandet.

• Kjøp en bra og solid koffert til riflen, som du kan låse med f.eks. en hengelås. Flyselskapet er ikke så snille med bagger, så beskytt våpenet skikkelig.

Hvis du har reist en gang med en 1.40 me- ter lang bag, så ser du deg snart om etter en rifle du kan ta fra hverandre. Tro meg.

• Sluttstykket og ammunisjon oppbevares i den vanlige bagasjen som sjekkes inn.

Kikkertsiktet kan man ofte ha i håndbagasjen, men sjekk for sikkerhets skyld med reisearrangøren før du drar.

• Sjekk også med reisearrangøren om det er noen restriksjoner dit du skal reise. Kan du bruke lyddemper? Jaktradio? I Tyskland kan de tro at opplyste sikter er laser- sikter, som ikke er tillatt.

• Når du velger reisearrangør og reise, så vær nøye med å sjekke opp eventuelle fellingsavgifter. En grisejakt i Polen kan ellers bli en veldig dyr opplevelse.

• Se også på reisearrangørens villkår og garantier for jakta. Jakt er jakt, men en dårlig opplevelse gir en bitter ettersmak i lommeboken. Hvordan kom- penserer arrangøren - om det ikke presenteres et bestemt antall vilt? Drar man på grisejakt, så er det kanske ikke så interessant å bare se kronhjort som koster 14 000 kroner per stykk å felle.

• Ikke glem driks til driverne. Det er ofte ungdommer som sliter hardt og gjør det for å få være med i jaktlaget.

En liten gest med belønning betyr mye for dem og er et insitament for å jobbe ekstra hardt for din opplevelses skyld. 50 kr per jeger og jaktdag i driks er en bra tommelfingerregel.

STEINER RANGER

4-16x56

13 390,-

– for en vellykket jakt!

• Lyspunkt i retikkel • Vanntett til 2 meter (IP 67) • 92%+ lysgjennomgang • 10 års garanti.

Stilrent design på samtlige modeller. Kompakte i forhold til sine konkurrenter. Stor flate for enkel montering, selv på våpen med stor avstand mellom ringer. Synsfelt på opptil 37 meter (1-4X).

4A-I retikkel med lys (rødpunkt) dag/natt funksjon i andre billedplan. Øyeavstand på 90mm. Alle kikkertene er vanntette ned til 2 meter! Ekstremt god lysgjennomgang på 92%+. Modeller til alle jaktformer til fornuftige priser. 10 års garanti!

3-12x56

12 190,-

2-8x42

11 590,-

1-4x24

10 950,-

Importør

31

DRIVJ - på

32 32

JAKT

sikkerheten løs?

33 33

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

Drivjakter er populære, enten det er hjortejakt i Norge, i Sverige – eller på jakt etter villsvin, hjort og rådyr sydover i Europa. Når en leser trådene på jaktforum og posteringer på sosiale medier – så diskuteres drivjakter i utlandet som om dette foregår med livet som innsats og ville tilstander. Er det virkelig slik – eller er det uttalelser basert på synsing, uvitenhet og korte YouTube-klipp tatt ut av en større sammenheng?

TEKST OG FOTO: MORTEN BREKKE

D

rivjakt på kontinentet, enten det er i Ungarn, Polen, Tyskland, Estland eller andre av de andre mellomeuropeiske landene – er en av de mest spennende jaktformene som finnes.

Men den kan også være den farligste – hvis jakta ikke utføres i henhold til lover, regler og sunt alminnelig jaktvett. Å jakte innebærer et ansvar, uansett hvor du er hen i verden. Og selv om drivjakt ofte blir uttalt som jaktas formel1, hvor det kan gå fra null til hundre på kort tid – så gjelder det å holde hodet kaldt og gjøre som du er bedt om å gjøre ut fra de lokale forhold. Og norske jegere flest, med vår grundige jegeropplæring i bagasjen – bør ha en stor fordel med våre kunnskaper og erfaringer tilpasset lokale forhold.

HVORDAN FOREGÅR DRIVJAKTA?

De fleste drivjaktene som undertegnede har vært med på, har foregått i de beste områdene for gris i Polen – i nord og nordvest. Her er store områder med blandede biotoper med kulturbeite, dype løvskoger, våtmarksområder og tett vegetasjon. Ypperlig terreng for drivjakt på villsvin, men også på hjort og rådyr. På en slik drivjakt er det en fordel å være fra 12 til 18 jegere for å kunne dekke opp et stort nok område for en sikker jakt.

34

Etter ankomst fra Norge med fly eller buss blir jegerne vanligvis installert på lokale motell eller overnattingssteder nær jaktområdet. Tidlig morgen etter frokost blir jegerne enten fraktet med buss eller hentet av den lokale jaktforeningen med en «Bonanza» – en vogn trukket av en traktor. Deretter kjører de til området for det første drevet.

Her stiller alle jegerne opp på den ene siden og jaktforeningen og «beaters» drivere med sine hunder på den andre siden.

Det er påbudt med tolk i Polen – ofte en engelsktalende guide som oversetter alt jaktlederen sier og blir som en mellommann gjennom hele jakta.

På oppstillingen blir partene litt kjent og jaktleder går gjennom alle sikkerhets-momentene for jakta. Deretter trekkes «postkortene», som bestemmer hvor hver av jegerne skal stå i drevet.

De trekker et nummer, som blir deres plass gjennom alle drevene den dagen.

Hvis alt går som planlagt, kan jegerne vente seg fra fem til syv drev om dagen – litt avhengig av antall jegere og størrelsen på drevene – og selvfølgelig om det skytes dyr. De fleste drivjaktene foregår over tre jaktdager – i noen tilfeller med en ekstra dag.

Etter oppstilling og sikkerhetsgjennomgang blir jegene kjørt inn i

SIKKERHET PÃ… DRIVJAKT

35 35

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

jaktområdet og satt av fra Bonanzaen – på posten hvor de skal stå gjennom hele drevet. Utplassering skjer i en hesteskoform – hvor driverne med sine hunder skal drive gris og andre dyr fra den åpne enden i hesteskoen. For å spare tid utplasseres jegerne på begge sider av hesteskoen samtidig.

Hornblåseren gir til slutt signalet for jaktas start og driverne begynner å gå med høye rop, slag med stokker og andre lyder for å drive grisen og andre dyr mot postlinjen, men også for å gi jegerne beskjed om hvor driverlinjen hele tiden befinner seg. Under sikkerhetsgjennomgangen får jegerne beskjed om hva de kan skyte på, når de kan skyte og i hvilken vinkel de kan skyte i.

Mer om dette senere.

36 36

FAKTA OM DRIVJAKT I POLEN

Det er kun de polske jegerforeningene som kan leie ut jakt til utenlandske jegere i Polen, og dette gjøres derfor i organiserte former. Det er mange jegerforeninger i Polen og disse har cirka 120 000 jegere. En polsk jeger må være tilknyttet en jaktforening for å kunne jakte. Jakta foregår enten på statsrevirer eller på privat grunn, men viltet tilhører i utgangspunktet staten. Jegerklubbene som leier terreng av grunneiere får tilgang til viltet og må selge noe av jakta til pengesterke utlendinger for å finansiere egen jakt, viltpleie og for å kunne få råd til å betale grunneier en erstatning for villsvinenes ødeleggelser på dyrket mark. Jo mer gris, jo mer skade blir gjort, men med et desto større uttak av vilt til eget bruk og salg.

Drivjakter - råbukk - hjort

Safari Max AS har i mange år hatt svært gode jakter i Polen. Tilretteleggeren er en polsk mester og Europamester i lokking mange ganger. Det sikrer topp kvalitet og gode områder for jakt. Siste sesong på drivjakt var svært god med mellom 50 – 100 dyr på tre dager. Mange reiser dit gjentatte ganger. Ta kontakt for ledige områder og datoer dette året, vi har mange gode steder! Det gjelder også for råbukk og hjort. Ønsker du brunstjakt på hjort med Europamesteren i lokking - så ta kontakt!

Tlf: 926 51 377 - web: www.safarimax.no

KLIKK

KLIKK 37

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

EN PERFEKT SKUDDSITUASJON

Det er ettermiddag og de norske jegerne blir plassert ut langs en skogsbilvei i et kupert terreng med småbekker, dype løvskoger og åpne glenner i skogen. Steinar Akselsen blir satt av fra Bonanza’en sammen med jaktfotograf Morten Brekke. Jaktleder viser Steinar hvor han skal stå og hvilke skytevinkler han kan benytte seg av. Jaktfotografen må stå rett bak jegeren gjennom hele drevets lengde.

Dette var den nest siste utplasseringen av jegere i dette drevet og hornblåseren setter i gang jakta kort tid senere. I det fjerne kan jeger og fotograf høre drivernes gang gjennom skogen. Av og til lyder et hundebjeff når en av hundene går på en gris og forsøker å drive denne ut av det tette

38

38

buskaset. Det kan være stille i lange periode, før en kanonade av skudd lyder gjennom skogen. For Henry er det rolig i hans hjørne av drevet, men til slutt hører han en tassende lyd i løvet under eiketrærne - mot posten sin. En middels stor gris traver rolig i diagonal retning forbi posten – cirka 50 meter borte.

Henry løfter riflen, sakte, han har god tid - tar til slutt sikte og følger grisen med trådkorset mellom trærne. Midt mellom to store eiketrær faller skuddet og villsvinet kaster seg rundt i luften, før Steinar setter en ny kule i dyret. En udramatisk og heller sjelden situasjon hvor villsvinet kommer rolig mot jegeren.

Jeger får både god tid og anledning til å vurdere situasjonen før skuddet avfyres.

Klikk på bildet under og se film!

SIKKERHET PÃ… DRIVJAKT

39

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

JERNBANEGRIS

I motsatt ende av skalaen kan det oppstå situasjoner hvor villsvina høyst motvillig lar seg drive ut av tett buskas, men når de først kommer – så kommer de i ekspressfart. Da må jegerne både være klare og ha alle sansene skjerpa, samt vite hvor de kan skyte – og aller viktigst hvor de IKKE skal skyte.

I dette drevet er det utplassert en postrekke langs en nedlagt jernbanelinje, hvor grisen har flere tråkk over linjen. I enden av denne postlinjen står Tom Jensen med jaktfotografen bak seg. Bortenfor Tom står tre andre jegere godt synlig langs toglinjen. To av dem har en person stående bak seg, en jaktmagasinfotograf og den andre en guide.

Drevet har pågått en lang stund og en større villsvinflokk har «forskanset» seg inne i et tykt buskas. De vil ikke kom-

40 40

me ut frivillig – selv om driverne med sine hunder førsøker å drive dem ut på alle mulige måter. Hundene som brukes, små terriere og andre blandingshunder er fryktløse, men har allikevel stor respekt for de skarpe tennene på voksen gris.

Til slutt løsner griseflokken i to grupperinger og med ledersugga foran kommer den største flokken løpende ned en bratt skrent mellom Tom og nabopostene. Det første synet av villsvinflokken er et stort grisetryne – ledersugga, som tar et kort overblikk over situasjonen før hele flokken dundrer ned bakken mot jegerne.

Tom får anledning til å fyre av det første skuddet inn i drevet og starter dermed det hele - med skråningen som kulefang. Neste post følger på med sine skudd. Begge har halvauto med en rask

I KKKSEERRH IE T TPRÅØ NDDR EI VL AJ AGK T S T O RS O

skuddtakt, så det høres etter hvert ut som landskytterstevnet. Du legger ikke nødvendigvis ned noe mer dyr med halvauto, men du kan få en effektiv skuddtakt, hvor hvert skudd bør telle, ikke mengden av avfyrte skudd.

Når hele griseflokken er på høyde og passerer jernbanelinjen skyter også tredjemann på grisen – ut av drevet.

Det både høres og ser voldsomt ut med jegere og løpende villsvin overalt. Et par dyr får tydelig bly i kroppen – men siden villsvin er hardskutte dyr faller de ikke om umiddelbart. Filmfotografen filmer det hele, og når du ser på filmen ser det ut som om jegerne står skulder til skulder og skyter forbi ansiktene på hverandre. Hadde videokameraet vært innstilt med full vidvinkel og ikke mer

zoom, så ville det hele sett litt annerledes ut – og ikke fullt så dramatisk.

Når grisen er borte, støvet har lagt seg og ekko fra rykende børser har forstummet, så kommer stillheten tilbake i skogen en kort stund. En stor ugle letter bak fotografen – merkelig nok først når stillheten er tilbake. Deretter kommer driverne med hundene og letingen etter skutt gris kan begynne.

Dette var det siste drevet denne jaktdagen, så grisen samles og vommes ut før oppstilling på paradeplassen. Der blir det fanfarer for hver av viltartene som er skutt – som en siste respekt for de falne dyrene og deretter taler fra både guide og jegere. Nok en vellykkett jaktdag er over i Polen.

Klikk på bildet til venstre og se film!

41 41

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

FRA BOM TIL DOUBLÉ

I Polen regner man tre skudd per drepte vilt. Hvert skudd bør sitte, men det blir alltid noen bom og det hender også at dyr får skudd nummer to – når du får anledning til det. Å skyte på løpende vilt er en stor utfordring og ikke noe en bør forsøke seg på uten å ha trent mye på «løpende elg» – på

42 42

skytebanen hjemme i Norge – før en drar. Som alle jegere vet – å skyte på løpende vilt øker sjansen for skadeskyting. Med mye trening kan en redusere denne risikoen – til en viss grad.

Den unge jegeren Jonas Filtvedt fikk fotografen på post allerede tidlig første jaktdag og får selvfølgelig en stor sugge løpende mot seg over et jorde. Et gjer-

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

de stopper ikke grisen, men det gjør ikke jegerens rifle heller. Som unnskyldning for den erfarne unggutten, får en si at det må ha vært fotografens negative influens som gjorde dette utfallet.

Samme kveld får Jonas revansj og står på bakpost i enden av en glenne mellom to skogholt – med fotografen bak seg. Hornsignalet lyder gjennom skogen og driverne med hundene passerer snart glenna foran Jonas. Lydene fra driverne og hundene forstummer og de siste innsektene summer litt i kveldsbrisen. Jonas er en erfaren konkurranseskyter og vet hva som kreves av ham i en gitt situasjon og er klar med alle sansene spent. Han vet også hva en bakpost kan oppdrive av muligheter.

Og da en stor hjortebukk til slutt speider ut av den tette vegetasjonen i buskene til høyre, der driverne forsvant – har han allerede riflen klart til skudd.

Hjorten føler seg trygg nok til å krysse glenna mellom trærne og Jonas følger på med riflen. Skuddet smeller midtveis på glenna før hjorten forsvinner inn i den andre skogtykningen. Vanskelig å se noen skuddreaksjon i dyret, for dyret er allerede borte.

Med halvauto er Jonas allerede klar til skudd – når neste hjort dukker opp sekunder senere. Det belønnes med en reprise på forrige situasjon. Jonas følger på med hjorten i siktet på vei over lysningen. Han skyter på samme sted som sist og hjorten blir atter borte i vegetasjonen. Her kunne historien ha sluttet på en kjedelig måte, med to ettersøk i skumringen og med de utfordringene dette fører med seg. Men ikke denne gangen. Med konkurranseskytingen i ryggen og mye jakttrening har Jonas satt to riktig plasserte skudd i bogen på hver av hjortene. Driverne finner begge dyrene rett inne i skogen. En heller uvanlig jaktsituasjon, som de færreste får oppleve. Klikk og se film til venstre!

FAKTA OM VILLSVIN

Villsvinet er utbredt over store deler av Europa og populasjonen har så og si vært i konstant vekst siden 1980-tallet.

Etablering av gris i nye områder ser mer ut til å være begrenset av mattilgang og ikke så mye av klimaet. Men klimaet har litt å si for antall gris som både fødes og som overlever.

Opp til 2010 var villsvinpopulasjonen ekstremt stor i Europa med et stort uttak av villsvin. I Polen ble det skutt over 200 000 villsvin hvert år. I Tyskland ble det skutt cirka 500 000 villsvin hvert år. Tilsvarende tall finnes i Frankrike og andre store villsvinland.

I årene 2013 og 2014 var vintrene i Nord-Europa ekstrem kalde og med mye snø på bakken. Dette resulterte i at færre villsvinunger overlevde - til tross for at suggene får opptil flere kull om året. Villsvinbestand bremset litt opp i en periode før de i 2015 har tatt seg betraktelig opp igjen med rekordhøye bestander i Tyskland og Frankrike.

EN GUIDE TIL SIKKERHET

Det er klart det skjer feil og skadeskyting på drivjakt i Polen, men det gjør det hjemme i Norge også. Siden konsekvensene kan bli større, jo flere jegere som jakter sammen og med en jaktform og viltarter som får et meget høyt tempo, er det viktig å alltid ha et stort fokus på sikkerhet. Undertegnede opplever at dette er tilfelle der han har vært med på jakt i Polen. Men det er viktig å kun bruke seriøse operatører som har gode samarbeidspartnere i Polen, som gjør alt etter boken og setter sikkerheten i høysetet og at de følges.

Men sikkerheten kan aldri bli større/bedre enn det hver av jegerne yter enkeltvis for å unngå av skader og skadeskyting på dyr.

Bla om og les om sikkerhet på drivjakt: 43

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

Dette er noen viktige retningslinjer for en sikker jakt i Polen og andre land: 1. Under morgenoppstilling går den polske jaktlederen gjennom sikkerhetsreglene og forklarer hvilket vilt som er til avskyting og om det er noen begrensninger per dag for enkelte dyr.

2. Alle jegere må ha signalvest eller signalplagg på seg under jakten.

3. På tildelt post kan du kun bevege deg tre skritt til høyre eller til venstre.

IKKE frem eller tilbake. Alle jegerne SKAL stå på en rett linje langs skogkanten eller langs veien.

4. Gi et signal med armen til jegerne på sidepostene – slik at de vet hvor du står på post.

5. Alle jegere skal gå stille inn til postene siden og være stille under selve jakten.

6. Riflene skal KUN lades ved ankomst til tildelt post og når jakta skal starte.

Ellers under jakten skal sluttstykket ALLTID være åpent.

7. Det er forbudt å bruke automat/lyddemper – kun halvauto eller boltrifle.

8. Dette er viktig: Du kan kun skyte villsvin og rovdyr inn i drevet – og på maks 40 meter. Hjort og rådyr kan

44

du kun skyte ut av drevet opp til 100 meter. Husk sikker føring av riflen over linjen. Jaktlederen kan gi tillatelse til å skyte rådyr og hjort inn i drevet – dersom det er skuddfang på posten.

9. Skudd på linjen: Det er forbudt å skyte på postlinjen – å føre riflen på linjen. Skudd langs linjen må være 15 meter fra linjen hvor jegerne står på post. 30 graders regelen. Den som bryter dette kan bli utelukket fra jakten resten av dagen.

10. Det er forbudt å skyte sittende eller liggende. Du må stå og skyte for å få så bratt skuddvinkel som mulig – ned i bakken.

11. Viktig: Det er forbudt å forlate posten under drevet – ikke under noen omstendighet. Heller ikke for å avlive påskutt vilt – ettersøk vil bli gjort med hund etter drevet.

12. Du kan IKKE skyte inn i drevet når driverne er nærmere enn 100 meter fra postlinjen.

13. Alkohol er bannlyst under jakta – møter du påvirket av alkohol på morgenen, så får du ikke delta på jakta.

Brudd på disse reglene kan føre til bortvisning fra jakta.

45

SIKKERHET PÃ… DRIVJAKT

46 46

SIKKERHET PÃ… DRIVJAKT

47 47

SIKKERHET PÃ… DRIVJAKT

48

49

STORFUGLJAKT I NORD

Galtefeber på Uansett hvor mye en har opplevd rundt omkring i verden, så kan det være en helt vanlig jaktdag hjemme – en husker best. Jens Ulrik Høgh forteller her om en dag i det nordlige Skåne - i Sverige, som ikke er så lett å glemme.

TEKST JENS ULRIK HØGH - FOTO MATS GYLLSAND

50

STORFUGLJAKT I NORD

å Brusebäck

51 51

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

D

et er tid for dagens siste drev og jeg har fått tildelt post nummer 57, et høyt tårn på en gresslette mellom to skogholt med tett vegetasjon. Det hele ser meget lovende ut. Noen meter bak tårnet går det et tydelig vilttråkk ut fra vegetasjonen i det ene skogholtet. Tråkket leder videre ut på sletten og videre mot det tette skogspartiet på andre siden - 70 meter borte. Et steinkast til høyre for meg går en liten grusvei og på min venstre side er det et åpent skogsparti med furu. Hvis det går som 52 52

jeg tror, så vil villsvinene trykke i det tette skogholtet foran meg, eller bak tårnet – og blir de presset, så vil de komme rett forbi meg. I mitt indre blikk ser jeg en stor galte som faller om på tråkket etter et velplassert skudd.

Jeg smilte for meg selv da jeg klatret opp i det åpne tårnet. Fordi magefølelsen for denne posten var så bra som den var, men enda mer fordi jeg vet at det aldri går som du forventer. Allikevel, jeg har aldri opplevd å bli tildelt en post som ikke har gitt meg håp og

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

dagdrømmer, hva som kan skje hvis alt faller på plass. Det er utrolig, og litt bekymringsfullt – når jeg tenker etter, at jeg gang på gang ser for meg ulike scenarier som utspiller seg, når min barnslige forventning tar over for det rasjonelle.

DA JEG NÅR DET øverste trinnet har jeg alle-

rede kommet frem til konklusjonen at jeg skal være glad for at jeg aldri mister gnisten, uansett om jakten utvikler seg bra eller dårlig. Jeg

er en optimist til det siste. Selv denne dagen hvor ingen av postene har gitt meg en eneste skuddsjanse.

Hele dagen hadde været vist seg fra sin verste side. Vått, kaldt og mørkt – det grønskekledde gulvet i tårnet var såpeglatt. Det var faktisk så glatt at det ikke gikk an å stå å skyte.

Føttene levde sitt eget liv og gled unna når jeg forsøkte å reise meg, uansett hva jeg gjorde for å unngå det. Heller ikke på dagens siste post – selve drømmeposten, var det noe annerledes.

53 53

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

Jeg kom til å tenke på det flotte informasjonsmateriellet med sikkerhetsforskrifter og kart som ble delt ut under sikkerhetsbriefingen på morgenens jaktgjennomgang. Jeg fant frem papirene fra sekken og la noen av dem på gulvet og satte støvlene forsiktig på papiret. Det fungerte! Ganske hjulbeint, men så lenge jeg ikke flyttet føttene, kunne jeg stå oppreist og skyte uten å ramle ned fra tårnet.

Det var ikke bekvemt, men jeg dekket de fleste av de tenkbare skytevinklene. Jeg forsikret meg at siktet var tent og at forstørrelsen var på to og en halv gang. Nå var jeg klar – nå kunne villsvina bare komme!

Solen stod nå lavt på himmelen og lyset hadde fått en varmere tone. Ikke mye dagslys igjen, men det hadde klarnet opp, så det var en fin ettermiddag.

UNDER DAGENS FØRSTE drev ble det felt en

håndfull med villsvin. Selv så jeg en årsgammel gris i det første drevet med en stor hund i helene – den holdt seg på så stor avstand at det ikke ble noen skuddsjanse. I det andre drevet rett før lunch kunne jeg i opphisselse se den mørke silhuetten av en stor gris som kom gjennom tett vegetasjon. Jeg så den kun i et par sekunder – før den endret retning og forsvant. Jeg rakk ikke engang å vurdere å skyte. I dette drevet var det mye gris og hundene hadde mange kontakter, men de lykkes ikke å få dem frem til skytterne. Slik er det med jakt, en mislykkes ofte – takk og pris.

Det ville være altfor trist hvis det var altfor lett.

Nå må jeg vel være heldig. Jeg var fortsatt overbevist om at det var i dagens siste drev det skulle hende, og at nå skulle alt vise seg fra sin beste side. En hund begynte å lose i tetta bak meg, men den var langt borte. Dette til tross så hørtes losen godt i den kalde og klare luften. Jeg tok et dypt åndedrag, det var helt vindstille og luften duftet av våt mose.

NOK ET PAR BJEFF FRA LOSEN, denne gangen hørtes det ut som om det var litt nærmere.

Raskt tok jeg tak i riflen og fingeren søkte seg 54

automatisk mot avtrekkeren.

Det kom en dempet lyd, som om det var en tørr kvist som knakk på den bløte bakken - litt inni skogen. Et større dyr var nok på vei.

Rett etter hører jeg til og med lyden av noe som kommer løpende gjennom skogen. Jeg gjør meg klar, løfter Mauseren halvveis opp og holder pusten – jeg kan nesten høre min egen puls …

Plutselig kommer en stor svart kropp ut av skogen. Den kommer sakte på vilttråkket jeg hadde speidet på tidligere. Da jeg løfter riflen det siste stykket opp i skuddposisjon, setter den store svarte kroppen opp en vill fart. Det er en stor galte! Jeg svinger med dyret av instinkt, avstanden er ikke mer enn tretti meter. Jeg holder litt foran den løpende grisen og trykker forsiktig av – før grisen forsvinner i skogen igjen. Skuddet traff helt som jeg ønsket det skulle treffe og idet jeg tar nytt ladegrep faller villsvinet omkring med begge beina sprellende i luften. Det tar derimot bare noen få sekunder før den ligger stille og dør.

JEG GA BESKJED på radioen at jeg hadde

skutt på en «jævlig stor gris» og at den ligger rett nedenfor tårnet. Jeg ler litt for meg selv, når det går opp for meg at jeg har opplevd noe man sjelden opplever. Situasjonen hadde utviklet seg akkurat som jeg hadde forestilt meg. Galten på drøye 130 kilo hadde kommet løpende langs tråkket, akkurat der jeg hadde forventet meg at den ville komme – da jeg klatret opp i tårnet. Det falt også for et velrettet skudd. Helt magisk!

Jeg var alt annet enn misfornøyd med dagen og min egen innsats. Jeg gjenopplevde de hektiske sekundene i hendelsen for meg selv – gang på gang. Jeg var såpass borte i mine egne tanker at jeg ikke oppdaget at det hadde kommet en stor rev den samme veien som galten.

Jeg spente riflen samtidig som jeg løftet den og reven kikket opp mot meg i det jeg trakk av. Den falt på plassen og rørte seg ikke igjen. Den ble liggende bare noen meter fra den store galten.

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

Jeg kan sannsynligvis ikke nekte for at min tilfredsstillelse ble hørt på radioen, da jeg rapporterte.

– Post 57, ett skudd, en rev, den ligger!

For en post! Det er en berusende følelse når jaktlykken overgår ens villeste forventninger.

Langt borte kunne jeg fortsatt høre hundene som loset, det var til og med en hund som loset på motsatt side av plassen der jeg satt. Jeg tok ut magasinet og satt inn nye skudd. Idet jeg skulle sette magasinet tilbake i riflen, hørte jeg en kvist som knakk på motsatt side av den åpne plassen jeg satt. Jeg snur meg forsiktig i retning mot lyden og ser til min store forundring at nok en stor galte kommer springende i full fart mot tårnet.

Magasinet var nesten på plass, jeg tok ladegrep og løftet den for å skyte. Nå var den enorme galten ikke mer enn 20 meter fra meg. Jeg konstaterte at denne galten var ekstremt stor og jeg kunne tydelig se de gulaktige hjørnetennene stikke opp som to stearinlys på hver side i det lange grisetrynet. Jeg hadde derimot ingen tid til å fundere nærmere på dette, før jeg i en ren refleksbevegelse skjøt et skudd på den springende galten. Kulen gikk inn i brystet etter å ha gått inn i dyret skrått forfra gjennom halsen. På en

55

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K STORFUGLJAKT I NORD

avstand på ti til femten meter kollapset den store galten uten en lyd eller bevegelse. På grunn av farten gled den fremover i det våte gresset til den stanset mot en liten stubbe.

Verden stod nesten stille …

Jeg tok et nytt ladegrep med blikket stadig mot den behårede muskelbunten foran meg, men det eneste som rørte på seg, var luften som kom ut av hullet der kulen hadde gått inn. Det var det eneste tegnet på at tiden ikke hadde opphørt å eksistere. Omsider gikk det opp for meg hva som hadde skjedd og med en skjelvende hånd trykket jeg for tredje gang inn sendeknappen på radioen på denne posten.

– Post 57, ett skudd til, enda en galte! Denne er et monster!

DET GIKK EN HALVTIME før en av hundeførerne nærmet seg posten min. Før det så hørtes et par tre skudd fra noen av de andre postene. Her og der hadde mine jaktkamerater hatt vekslende framgang, som hele tiden ble rapportert inn på jaktradioen. Fra mitt tårn ser jeg en ensom elg langt inne i granskogen, og jeg har også hatt tid til å tenke litt over hva lykke egentlig betyr for ens jaktflaks. Jeg hadde så klart benyttet meg av de sjansene jeg hadde fått, men det var ren flaks at det var jeg som satt på denne posten akkurat i dag. Ingen kunne derimot å forutse at det skulle komme to store galter springende akkurat her, og sannsynligheten for det er mindre enn å vinne i lotto.

56

Men det er et faktum at lykken iblant står på vår side og for jegere er det også viktig for moralen. Det er disse erfaringene som gjør at vi står ut et helt jaktliv med hakkende tenner i kulde, vind og regn. Man kjenner seg selv – og at de mest utrolige ting kan hende når du minst venter det …

Hundeføreren hadde hørt på radioen at det var blitt skutt gris på min post og hun spurte hvor den lå. Jeg pekte mot gresset rett bortenfor hvor hun umiddelbart fant den første galten og reven.

– Det var en fin galte, ropte hun på et språk blandet av dansk og svensk, samtidig som hun holdt tommelen opp mot meg i tårnet.

Jag svarte at jeg hadde det samme inntrykket, men at jeg var ganske sikker på at den andre var betydelig større.

Litt tvilende så hun opp på meg, og jeg

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

VILTSLAKTERIET I SJUNKARÖD veide galten før den ble slaktet, og når pilen stanset viste den 210 kilo – det er omtrent tre ganger så mye som jegeren selv veier. Rundt halsen, rett bak ørene der halsen er smalest, målte galten 122 centimeter med det tynne målebåndet spent inntil skinnet. Det skal mye til for et stort menneske å matche det – rundt livet.

57

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

var tvunget til å si det flere ganger – at jeg faktisk hadde skutt to galter. Hun gikk ytterligere 15 meter og fant den største galten.

Jeg var på vei ned stigen da jeg hørte henne skrike.

– Den er jo gigantisk!

Noen sekunder senere kunne jeg selv se nærmere på galten, og den var større enn jeg hadde forestilt meg oppe fra tårnet. Der den lå i gresset, så den ut som noe fra en annen planet. Jeg har gjennom årene sett mange døde villsvin, og har en klar oppfatning om hvordan de ”pleier” å se ut på våre breddegrader, men denne galten satte ting på hodet! Den var enorm, lang, hårete og pakket med muskler. I munnen hadde den grove, og sylkvasse tenner. Synet forlangte respekt, dette var en galte jeg ikke ville ha møtt under et ettersøk en mørk kveld i lyset fra en hodelykt.

Det var med ærbødighet jeg dro hånden gjennom pelsen på den store, gjørmete kjempen mens jeg stille tenkte at jeg sannsynligvis hadde ”ranet” området for en av de største galtene som noensinne hadde gått her. Jeg kjente meg litt skyldig, men det faktum at den hadde kunnet spre sine sterke gener gjennom mange år, ga meg en viss trøst.

58

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

59

GEAI LKTEESFDEABLEERN P- Å NBART UT JSAEKBTÄCPKÅ H J O R T

BRUSEBÄCK Brusebäck, der vi jaktet - er en skogseiendom i det nordlige Skåne på grensen til Småland. Den har blitt utviklet takket være eierens store interesse for jakt. Det begynte for mange år siden med en vakker skogsgård, som siden da har vokst gjennom oppkjøp av tilstøtende eiendommer. I dag omfatter eiendommen 1 600 hektar som drives av en ansatt yrkesjeger, som først og fremst tar hand om gårdens berømte andejakter. Det er hyggelig når ens interesse for jakt kan skape noe så fint som Brusebäck er i dag.

60

G A L T E F E B E R P Å B R U S E B ÄC K

61

Steadify skytestokk Støtt riflen i vanskelige situasjoner. Kan brukes: - stående - sittende - liggende - ideelt på drivjakter

Kr. 1149,-

Gå til nettside KLIKK

Ideelt til drivjakt!

62

62

DRIVJAKTFEBER? – Vi har kuren!

* Bli med til Kroatias bøkeskogar på klassisk drivjakt på villsvin med hund * Eller til Serbias sletter etter medaljebukken * Klatre i slovenske alpar etter gemse – om du tør.

Opplev Balkan – Europas best bevarte jakthemmelegheit!

Kontakt oss for ein uforpliktande jaktprat eller eit tilbod: www.veidemanns-reiser.no info@veidemanns-reiser.no

63

DRIVJAKT PÅ - på pakistansk vis

64

PÃ… VILLSVIN 65 65

DRIVJAKT I PAKISTAN

Elleve drivjaktjegere reiser halve jorda rundt for å jakte villsvin i Pakistan. Det blir en fargerik og kulturell opplevelse med et 30 – 40 talls drivere med hunder, høye rop og trommevirvler, samt mange skuddsjanser og mye gris på bakken etter endt jakt.

N

TEKST OG FOTOS: MORTEN BREKKE

å en tenker drivjakt på villsvin, så går tankene umiddelbart til villsvinjakt i Syd-Sverige og de tradisjonelle drivjaktlandene i Europa som Polen, Tsjekkia, Tyskland og så videre. Når det så dukker opp et tilbud om å være med på en såpass eksotisk jakt som villsvinjakt i Pakistan, så får en lyst til å slå til på dette tilbudet med en gang. Og spesielt når en hører at de skyter mye gris der, veldig mye gris … Men stopp en halv! Hva med bombeterror og Taliban? Er det ikke dette vi hører om på nyhetene og leser om i avisene stadig vekk?

Vi gjorde derimot en grundig jobb før avreisen sent i desember. En av jegerne sjekket opp med UD, om reiser til nordøstlige Paki66

stan i det hele tatt var tilrådelig? Vi ble beroliget med at dette var den «rolige» delen av Pakistan og så lenge en tok de hensyn som var nødvendige – så ville dette gå bra.

KULTURSJOKK OG GRISEJAKT

En lang flyreise bringer oss fra Gardermoen til flyplassen i Rawalpindi og Islamabad – nordøst i Pakistan. Det blir et kontrastfullt møte med en helt annen kultur og forståelse av tid, men snart er vi på vei med våre respektive sjåfører i røffe pickup’er – ut av storbyen. To timer senere er vi på plass i jakthuset vårt i den lille landsbyen Jhamera – nær jaktområdet. Etter litt mat, et kjapt klesbytte og klargjøring av våpen – så er elleve

DRIVJAKT I PAKISTAN

jegere og guider klare for noen timers jakt før kveldsmørket kommer i 17.30-tiden.

Den første ettermiddagen rekker vi kun to drev. Elleve jegere fra hele syd-Norge plasseres ut i et gresskledt ravinelandskap med topper og slukter hvor det er lett for villsvina å gjemme seg bort. Resultatet etter at et 30-talls drivere med hunder har drevet gjennom området blir en sjakal og en gris. En «slow start» - som de sier.

Neste og siste drev i dag blir langs et nyplantet jordstykke opp mot en åsrygg som ser ut til å inneholde gris – det er i hvert fall håp om gris. Jeg står på post med Kåre Vidar Pedersen fra bladet Jeger. For oss blir det en rolig opplevelse visuelt sett, men vi kan høre moroa jegerne har oppe i åsen. Der skytes det flere skudd og det ligger i hvert fall tre villsvin på bakken når solen går ned i vest.

VILLSVIN OG DRIVJAKT

Villsvina i Pakistan er litt mindre enn dyrene i Europa, men størrelsen oppveies med et stort antall dyr – over store deler av Pakistan.

Majoriteten av befolkningen er muslimer og i følge deres religion er disse dyrene urene.

De får da stort sett leve i fred, til tross for at dyrene gjør stor skade i avlingene til bøndene på landsbygda og de spiser også søppel og lager store problemer i byene.

Utenlandske drivjaktjegere ønskes derfor velkommen for å prøve å desimere bestanden av gris. Og der er jo her vi kommer inn i bildet. Det lille norske selskapet Eksotisk Jakt, som eies av en norskpakistaner har gjort en avtale med bladet Jeger om å arrangere en slik drivjakttur for dem i Pakistan. Klokken seks neste morgen er jegere, fotograf, guider og sjåfører oppe. Etter frokost er alle på plass i bilene for å kjøre en time inn i et fjellområde - for å prøve ut et lovende drivjaktområde for gris.

67

DRIVJAKT I PAKISTAN

INN I JAKTOMRÅDET

Vel fremme i jaktområdet får vi beskjed om å bevege oss stille inn i terrenget. Vi følger en ravine eller en slukt innover til fots med en liten bekk klukkende i dalbunnen. Bare tre dager før vi kom hadde de et kraftig regnvær i området, av den grunn er det lite støv i luften og relativt grønt og frodig i dette området.

Etter hvert som vi stiger oppover i høyden plasseres det ut jegere med jevne mellomrom - som alle får sin personlige guide stående bak seg på posten. Eieren av jaktselskapet her i Pakistan, Kaiser – har over 60 personer på sin lønningsliste. Jeg blir stående sammen med Hans Roar Moen på en av de øverste postene i det grønne landskapet – med hele to guider bak oss! Etter at drevet settes i gang med to hagleskudd – av sjefsguiden Aman, så starter et 30 talls drivere med hunder, spyd og trommer sitt teatralske skuespill for å lede grisene mot postrekken.

Og grisen kommer, men ikke i det antall vi hadde forespeilet oss. På vei oppover hadde vi sett masse spor etter gris. Villsvina har tilhold og dagleie i disse fjellene, mens de går 68

ned for å ete på markene til bøndene i områdene rundt fjellene.

Spetakkelet starter på øverste post og jegeren der skyter et par, tre skudd på flyktende gris. Hans Roar, som jeg står på post med får en liten gris rett i fanget og skyter denne med videokameraet mitt som ivrig følgesvenn. Spennende, men ikke helt som forventet. De nederste postene var for langt unna til at vi kunne høre noe fra dem.

FANTASTISK DREV I HØYDEN

Etter at drevet er over uten at det skjer så veldig mye mer av interesse, så gjør sjefsguiden Aman noe ingen drivjaktjegere liker å oppleve. Han nærmest bare snur postrekken 180 grader. Når dette for eksempel skjer i Polen, så blir det misnøye blant jegerne. Men vi er ikke i Polen, vi er i Pakistan!

I realiteten må de fleste jegerne forflytte seg litt i terrenget for å finne en bedre plassering med gode skuddmuligheter, mens driverne må kjøre rundt fjellet for å drive inn fra den andre retningen. Hva som skjer med vindretningen har vi lite kontroll over. Det blir

DRIVJAKT I PAKISTAN

litt misnøye for at dette skjer slik det skjer.

Vi behøver ikke bekymre oss særlig over dette, siden vi er i Pakistan med store forekomster av gris. Drevet blir helt fantastisk. Jeg blir stående med Olav Haaverstad fra Asker, med Inam, den norske eieren av Eksotisk Jakt og en pakistansk guide på en flott knivsegg i landskapet. Vi har utsikt til alle sider – ned i dalbunnen, til noen av de andre postene og lenger opp i fjellryggene. Vi hører plutselig en lyd bak oss og bråsnur oss. Nei, det er bare en kameldriver som kommer ned fra fjellet med et lass med friske busker til buskapen sin.

Spetakkelet starter nede i dalen hvor Vegard fra Mylla Jaktreiser står på en flott post – ikke ulik vår post. Senere følges dette opp av andre jegere på andre poster rundt oss i retning av der driverne kommer. Vi hører trommingen og ropene deres lenger opp i fjellet. Plutselig kommer en lang rekke med gris i terrenget under oss. Olav får det travelt opp med å skyte på dyrene. Litt langt hold kanskje, han sikter seg inn og legger dyr i bakken. Plutselig er det stille, før spetakkelet

starter igjen i en annen retning litt senere.

Olav får flere sjanser fra sin post.

Mot slutten av drevet får Olav sin siste sjanse på gris her. Et middels stort villsvin kommer nesten i armene på ham. Ultra Bond-kulen fra hans 30.06 Tikka Master 695 treffer dyret og det ruller ned en skråning og blir liggende stille.

Totalt telles 21 skutte dyr på slutten av dette drevet. Ikke verst for et så langt drev med så mange muligheter for villsvina å stikke seg bort. De smarteste galtene hadde helt sikkert stukket seg bort via bakpostene tidlig i drevet.

69

DRIVJAKT I PAKISTAN

TØRRERE LANDSKAP

Neste dag kjører vi langt gjennom et tørrere landskap. Gjennom trange landsbyer med nysgjerrige unger og tilslørte kvinner som kikkert ut gjennom vinduer og trange portrom.

Mannfolkene står sammen i grupper og følger med bilkortesjen med jegere og drivere på vei til det nye jaktområdet.

Til slutt stanser bilene opp i en åpen dal mellom noen lave fjell. Jegerne samler seg og begynner å følge guidene oppetter et dalføre hvor jegerne posteres i det tørre og steinete landskapet som består av torner og kratt. I det første drevet avfyres det to skudd og to gris ligger på bakken. Knut Lande fra Øvre Eiker er den heldige jegeren. Det andre drevet resulterer i noen flere skutte villsvin. Anders skyter to gris, Morten to, Hans ett dyr og Kai skyter tre dyr. Et bra drev. I det tredje drevet løsnes det ikke ett eneste skudd, da dyra trekker opp og ut gjennom en vanskelig bakpost – som ikke var dekket opp.

Denne dagen så rekker guidene å legge opp

til ett fjerde drev og det blir det mest spennende drevet – om enn ikke det mest produktive. Denne gangen går postrekken litt oppe i åsen med overhøyde over et slettelandskap med veldig god utsikt. Jeg sitter med kameraet ytterst i postrekken mot venstre sammen med svenske Anders Södermann – bosatt i Norge. Mot slutten av drevet nærmer driverne seg åsryggen med høye takfaste rop og trommeslag. Plutselig forandres intensiteten på ropene og trommeslagene. Nå blir det synlig gris i vegetasjonen foran oss. Med ett slipper dyrene seg ut av skjulestedet sitt og løper fra venstre mot høyre. De passerer hele postrekken mellom spredte trær og tett buskas.

På løpende gris gjelder det å holde foran – følge grisen med et jevnt drag og klemme bestemt inn avtrekkeren uten å stoppe bevegelsen. Det smeller fra mange jegere i postrekken og det skal bli gøy å se hvem som kan hevde sin rett på hvilke dyr i en slik situasjon.

EN GRIS - som muligens ble skutt på av tre jegere.

70

E L G J A K TD RPIÃ…V J NA EK W T FI O PUANKDI LSAT N AN D

OLE EGIL- med en sjakal skutt i dette drevet.

71 71

DRIVJAKT I PAKISTAN

MÅNEDENS HØYDEPUNKT - drivjaktjegere på besøk.

FJERDE JAKTDAG MED ENDA STØRRE UTTELLING

Opp før solen og småfuglene, litt frokost og vi kjører av garde i grålysningen. I dag skal vi inn i et annet lovende fjellområde. Det er det vi er blitt fortalt kvelden før. Selv blir jeg sittende med Ole Egil Andreassen nede på slettene ved foten av fjellene.

- Morten, se der – en sjakal. Ole Egil peker med riflen mot dyret som kommer ned fra høydene hvor driverne vil komme.

- Er du klar? Jeg skyter. Et øyeblikk senere smeller det fra Sauer 202-riflen til Ole Egil.

Sjakalen snubler liksom i stegene før den slår en salto og blir liggende. Det blir ikke noe gris på Ole Egil på denne posten. Det ordner gutta med - lenger oppe i høydene mot fjellet.

Ole Egil må nok greie seg med en sjakal og en rev som merkelig nok kommer motsatt vei litt senere i drevet. Det kommer aldri frem til 72

bestemmelsesstedet sitt.

Drevet er over og vi skal ha samling oppe på en lav ås før vi skal gå opp i selve fjellet til neste postering og drev. På vei opp kommer en pakistansk guide viftende med en liten kalasjnikov mot Ole Egil og gestikulerer at han skal følge med. Pakistaneren vil ha ham til å avlive en skadeskutt gris på den andre siden av en liten dal. Langt hold, men grisen beveger seg sakte i mellom buskvegetasjonen. Ole Egil tar anlegg og skyter ett skudd på grisen, som detter i skuddet. Guiden er fornøyd, rister med kalasjnikoven og smiler fra øre til øre under den store krokete ørnenesen.

Ellers i dette drevet har både Vegard og Hans skutt gris. Totalt ble det skutt syv dyr i dette drevet. Vi samler oss og følger sjefsguiden Aman opp de bratte kneikene til de neste postene.

DRIVJAKT I PAKISTAN

24 SKUTTE GRIS I DREVET

I dette drevet blir jeg sittende med Kai på en bakpost, som kunne ha vært produktiv – men som denne gangen ikke blir det. Hoveddrevet skal gå opp en trang dal - som ender i en blinddal med posteringer rundt hele. Grisen her vil ikke ha noen sjanse. Kai og jeg kan høre alt som foregår og ser hodene til jegerne løpe frem og tilbake oppe på åskammen.

Det blir som å sitte med et spennende radioteater med bind for øynene - vi hører smellene, ropene og skrikene fra grisen. Det holder på en lang stund og til slutt blir det stille. Da ligger det 24 gris i terrenget. Nesten som et slakt. På den andre siden kan en si at gutta får valuta for pengene sine og de gjør bøndene i området en stor tjeneste. Nå får de i dette området i hvert fall beholde litt mer av avlingene sine selv. Dette må være en god god form for uhjelp i denne del av dette store landet.

I vårt siste drev denne dagen blir det kun skutt syv gris. Nesten som en liten nedtur,

men vi ser ikke slik på det.

EN FLOTT AVSLUTNING PÅ JAKTA

Siste jaktdag kjører vi langt inn i fjellene i et nytt område. Vi passerer et steinknuseri som tar ut fyllmasser i det kalkholdige fjellet.

Lyden av stein som knuses følger oss mens vi går langt inn fjellene til fots.

Utpostingen går smertefritt og til slutt er drevet i gang og driverne begynner å nærme seg. Vi hører grisen komme opp en slukt under oss og straks etter smeller det første skuddet under oss fra posten lengst nede.

Deretter kobler neste post seg på med en like høy skuddtakt og deretter tredje post litt lenger opp.

Plutselig kommer fire - fem gris til syne for jegeren jeg sitter på post med. Han begynner å skyte og den bakerste grisen rykker til i det kulen treffer, men fortsetter opp i mellom buskvegetasjonen i skråningen over oss. Flere gris kommer til syne og flere skudd smeller fra riflen foran meg. Skuddene stilner av på

JEGERER OG DRIVERE - resultatet fra noen jegere.

73

DRIVJAKT I PAKISTAN

denne siden av kollen, men de fortsetter på andre siden av en liten rygg i terrenget. I hvertfall tre gris ligger i vegetasjoene foran oss.

Litt senere er det samling oppe på grusveien bak oss for prat og fotografering av jegere med gris - før vi fortsetter til neste posteringer i dette terrenget.

SISTE POSTERING MED GRIS I DREVET

I siste postering sitter jeg på en bakpost lengst inn i terrenget. Sammen med Olav går jeg inn med sønnen til sjefsguiden og plasserer oss på en bra plass med god utsikt til hele terrenget under posten.

Vi hører driverne komme og Olav oppdager den første grisen til høyre i terrenget cirka 150 - 170 meter borte. De løper mot venstre på en lang rekke og kommer stadig nærmere.

Olav begynner å skyte og en gris blir hengende etter de andre. En av de andre detter og slår kolbøtte luften. En stor galte må også

74

bite i det tørre gresset før driverne kommer til syne i terrenget. Da er jakta over for oss og vi får lov til å gå bort til grisen vi har skutt.

Hjelperen vår leder an og vi er snart borte borte ved den første grisen på bakken, som er den store galten. Da vi kommer frem virker som om en hel landsbybefolkning er til stede ved grisen. Det virker som om dette må være dagens høydepunkt for både barn og voksne.

En av driverne, som er kristen og ikke muslim hugger ut de store, skarpe hjørnetennene til Olav - slik at han skal få med dem hjem som en souvenir.

Dette blir den siste runden med dyr i drevet for de elleve jegerne på denne reisen.

Jakta har vært meget vellykket med nesten 130 felte gris. Jakta var ikke så lett som det kanskje kan høres ut som med relativ lange drev, skuddhold og mye løpende smågris.

Pakistan har vist seg om et spennende jaktland og ikke kun som et utviklingsland i den sørøstlige del av verden.

KRISTEN PAKISTANER I MIDTEN- Olav får tennene fra denne grisen.

E L G J A K TD RPIÅV J NA EK W T FI O PUANKDI LSAT N AN D

DRIVER MED HUND - se våpenspydet i hånden hans.

75 75

E LRGI VJ AJ AK KT T P IÅ PNAEKWI SF TOAUNN D L A N D D

FAKTA OM PAKISTAN, VILLSVIN OG DENNE JAKTREISEN

Pakistan

Flateinnhold: 2 1/2 større enn Norge.

Befolkning: Cirka 145 millioner.

Hovedstad: Islamabad / 38% analfabeter 50% av befolkningen jobber i landbruket.

Villsvinet

Villsvinet i Pakistan tilhører den indiske underarten (Sus scrofa cristatus).

Områder med høyest konsentrasjon: har opptil 32 gris per kvadratkilometer.

76 Villsvinet lever i opptil 900 meters høyde.

Jakttid: fra oktober til mars

Vekt på grisen: Hann 135 kg/hunn 85 kg.

Kan ta opptil 30 % av bondens avlinger.

Drivjakt på villsvin i Pakistan:

Antall skudd pr. felte dyr: 4 skudd Ammunisjonsbehov: 100 - 150 skudd Antall jaktdager: 4-5 dager

Kontakt: www.eksotiskjakt.no Mobil: 920 10208

E L G J A K TD RPIร V J NA EK W T FI O PUANKDI LSAT N AN D

Foto: Anders Sรถdermann

SE ET LITE FILMINNSLAG FRA JAKTA I PAKISTAN 77 77

Følg med Mitt Jaktblad videre.

78 78