Mitt Jaktblad nr.6/2015 by Mitt Jaktblad

ONLINE MAGASINET

6. utgave • november 2015 • 2. årgang

Prosjektilet Løgnen Cesil Uforglemmelig elgjakt Partering av vilt

Hjorten i Europa Jaktfotografering Jaktklær til nordisk bruk Sikkerhet på drivjakt 1

Vår råeste jaktradio noensinne.. Zodiac Team Pro Waterproof I Zodiac er vi opptatt av å lytte og av å lære. Med jegeren på laget, har vi utviklet det vi mener er markedets beste jaktradio. Med Zodiac Team Pro Waterproof har vi ikke overlatt noe til tilfeldighetene, prøv den så skjønner du hva vi mener!

Zodiac Team Pro+ Brukervennlig meny. IP65.

Enkel tastelås

Vanntett IP67

Uttak for ekstrautstyr

Belyst grafisk display

Zodiac easyHUNT II Liten og enkel i bruk. IP54.

Enkel meny Robust kabinett

Bestill her : Radioen leveres med antenne, batteri, hurtiglader, belteklips, håndleddsreim og brukermanual.

Kontakt Telehuset Stavanger Tlf. 51 82 83 84 stavanger@telehuset.no

VORN riflesekk

Bestill her :

VORN riflesekk f책s i to utgaver: VORN Hjort for storviltjegeren kr. 2799,-

VORN Gaupe for sm책viltjegeren kr. 2299,-

LEDEREN Etter nettopp å ha deltatt på en ny drivjakt i Polen, har jeg reflektert litt over sikkerhet på jakt generelt – ikke bare på drivjakt. Alle er vel enige om at målet er å ha en nullvisjon når det gjelder skader og vådeskudd på jakt - både i Norge og i utlandet. Dessverre skjer det skader og dødsfall hvert år under utførelse av jakt i Norge. Men til tross for at det er flere jegere nå, så skjer det heldigvis ikke flere ulykker nå enn før. Det er to typer ulykker vi snakker om. Det ene er vådeskudd – uvettig våpenbehandling blant jegere, som resulterer i skader på jaktkameraten og i verste fall dødsfall. Den andre typen ulykker er der en jeger mener å se et byttedyr - som han skyter på, men som viser seg å være jaktkameraten. Ofte skjer dette med fatale konsekvenser. En sikker jaktutøvelse er eneste måten å unngå vådeskudd og andre ulykker på. Vær sikker og hold igjen skuddet! Bruk signalfarger og kle deg synlig. Heldigvis så er det et større fokus på sikkerhet i jegeropplæringen nå enn før. Les mer om sikkerhet på drivjakt på side 28 i dette nummeret. Ha en sikker jakt! Morten Brekke redaktør Mitt Jaktblad

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommende utgaver. 920 89 873 morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/UTSTYRSTESTER Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, jobber han med samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og avtale! 909 76 058 hakon@sofaliv.no

ANNONSESALG Hege Timland-Rismoen t.v. og Anita Lindberg t.h. driver Riktig Media AS - annonsesalg. Mange års erfaring innen profesjonelt annonsesalg. Ta kontakt med oss for annonsering i Mitt Jaktblad. Vi ser mulighetene! 971 77 068 Anita: anita@riktigmedia.no Hege: 909 42 095 hege@riktigmedia.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

NOVEMBER 2015

44 58

VIDEO

INNHOLD jakt 10 En uforglemmelig elgjakt En historie om utholdenhet og stahet - samt litt flaks.

28 Drivjakt i Polen Jaktas formel1 - som i all jakt, ha fokus på sikkerhet.

44 Kronhjorten

Europas vilt nummer en kjent fra sagn og mytelogi.

58 Jaktfotografering Les litt om hvordan du kan ta bedre bilder på din jaktturer.

90 Løgnen Cesil

Jakt og troverdighet bør være to sider av samme sak - men det blir ikke det hvis løgnen råder ...

Foto: Åsgeir Størdal

Soundscope pro-tect iHunt Det originale aktive hørselsvernet for jegere og skyttere.

NB! Vær klar til jakta begynner. Beregn 2 til 3 ukers leveringstid. •

Typegodkjent

•

Automatisk demping av vindsus

•

Lang batterilevetid

•

4 programmer

•

Medlemspris NJFF: Kun kr. 3990,-

Starkey Norway AS 7 00 80 Tlf: 51 82 E-post: info@starkey.no • web: www.starkey.no

NOVEMBER 2015

72 INNHOLD tester

52 Gode greier - utstyr 72 Prosjektilet - det egentlige våpenet 96 Jaktklær til nordisk høst

INNHOLD diverse 26 Slik parterer du hjortvilt

26 NOVEMBER 2015 Forsidebilde av Jens Ulrik Høgh. Mitt Jaktblad skal etter hvert komme ut 10 ganger i året. www.mittjaktblad.no

68 As Time Goes By 80 Kjøttboller av elg

DISCOVERY 4

AMBISIØS ARBEIDSKRAFT SØKER NYE UTFORDRINGER landrover.no

CMYK Blå = 100 % cyan + 68 % magenta + 54 % sort Grå = 40 % sort

Discovery 4 leveres fremdeles som varebil

Discovery 4 er eneren i varebilklassen. Den kombinerer fremragende kjøreegenskaper og unik fremkommelighet med en enestående luksusfølelse. Du får en arbeidsplass med stor lasteevne og tilhengerkapasitet på hele 3,5 tonn. Og du får 8-trinns automatgir, luftfjæring og Terrain Response™. De originale baksetene følger med, og bilen kan registreres som 5-seter på et senere tidspunkt. Opplev Discovery 4 hos oss.

Discovery 4 S Varebil TDV6 211 hk, pris fra 614.900. Pris ekskl. mva fra 515.000.

Klikk her:

Bilpaviljongen AS Vingveien 2, 4050 Sola (Stavanger) Tlf.: 51 64 83 00 Land Rover Discovery 4: Forbruk 3.0 TDV6 7,8l/100 km blandet kjøring. CO2 utslipp fra 207 g/km. Pris Personbil fra kr 1.010.900. Varebil fra kr 614.900. Pris levert Oslo inkl. frakt, leverings- og adm. 9 kostnader kr 9.950. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

M M E L G R O F U N E 10 10

T K A J G L E G I L E M Dette er historien om en uforglemmelig elgjakt og hva som kan hende om man har litt flaks og en real porsjon stahet.Â TEKST OG FOTO JOHAN KJĂ&#x2013;RK

11 11

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

nna André flyttet sydover fra Dalarna til Nässjö for to år siden. Det er bare kjærligheten som kan få noen til å flytte på den måten. Da hun giftet seg med Anders ante hun nok at jakten skulle bli en enda større del av deres liv, noe hun ikke hadde noe imot. Men når livet og alt går i hundre, så er det vanskelig å få til så mye jakt og hundetrening som man egentlig ønsker. Ibland behøver man en liten dytt for å få til det man egentlig vet at man vil og som beriker livet. Iblant kommer den puffen som en gevinst etter en konkurranse!

DET SISTE STYKKET opp mot Med-

stugan der vi skal få noen spesielle dager sammen, ser nesten ut som et reklamebilde fra et Jämtländs turistbyrå. Dalen åpner seg opp og en avlang sjø blinker mellom fjelltoppene. Rett til høyre for veien åpenbarer det seg et stort gult våningshus som en slags definisjon på en spesiell snekkerglede. På gårdsplassen treffer jeg Johan Persson, leietaker på gården og som eier firmaet Fjelljakt, som driver med jakt på en stor del av områdene vi ser rundt oss. Utenfor hundegården treffer jeg Anna og Anders, Annas ektemann, som akkurat har kommet tilbake etter en tur med sine gråhunder. Anna er den egentlige årsaken til at vi er her, men mer om det senere. Mens vi fortsatt har lys ute bestemmer vi oss for å prøveskyte våpnene våre, for å være på den sikre siden om 12

vi skulle treffe på en av storoksene vi vet går rundt her. En stykke fra gården på en gammel seter står en skytebenk og 100 meter unna står en målskive. Det viser seg at av oss fire som skal jakte sammen, så har alle valgt en RX Helix fra Merkel. En rettrekker med oppspenner, som gir et kjapt ladegrep – hvilket er en fordel på jakt, da en ikke trenger å flytte hodet. Dessuten kan du beholde anlegget og ha øynene på målet gjennom kikkertsiktet eller det utmerkede åpne siktemiddelet som finnes på våpenet. Vi er alle fire hundeførere, men jakter også på alle tenkelige måter på alt tillatt vilt. Derfor er det nødvendig med et allsidig og funksjonelt våpen. Etter noen prøveskudd med fire ulike typer ammunisjon ser vi at vi ikke kommer til å kunne skylde på våpenet om vi skyter feil de nærmeste dagene. Med en spredning fra tre centimeter til hull i hull i treskuddsgrupper, så kjennes det som dette puslespillet er på plass. Vel tilbake på Medstugan finner vi oss til rette i det store huset på våre respektive rom, og ender til slutt opp i den store stuen som vi deler med flere andre gjester som lokkes hit av områdets unike rype- og elgjakt. Johan gir en kort introduksjon til stedet og til Carl Fredrik Liljevalch som i årene 1896-97 oppførte Medstugans jaktvilla. Villaen ligger sentralt på det 16 500 hektar store området, og utgjør hovedbasen for jakta. Den finnes en stor følelse av jakttradisjoner i vegge-

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

Bildet som brakte Anna André til Jämtland. 13

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

ne på Medstugan. Her har jegere bodd siden forrige århundreskiftet og et troféskap vitner om hvordan jakten ble bedrevet på den tiden. Medstugan har i løpet av årene huset både kongelige og utenlandske storviltjegere. Vi får også en kort introduksjon til området og hvordan jakten bedrives her, samt hvorfor denne dalen er så unik og alltid har hatt en høy populasjon med vilt. I løpet av den tiden det tar å drikke en Bärnsten fra Jämtlands bryggeri, så er introduksjonen ferdig. Da er det på tide å oppleve det nest beste med Medstugan, som er maten.

DET ER IKKE UNDER hver jakt at en har en egen kokk, men som en del av denne drømmejakta så har vi akkurat det. Etter noen få smakebiter på forretten så forstår vi hvorfor vår kokk har fått den tillitten å arbeide som kjøkkenchef på noen av Åres beste restauranter. Men også hvorfor han har valgt å arbeide i litt mindre skala med råvarer som hentes inn så nære Medstugan som mulig. De nærmeste dagene spiser vi oss igjennom elg, rype, ørret som hentes innen synlig avstand fra gården. Brød og bakverk lages på plassen og jeg skal ikke engang forsøke å beskrive maten. Jeg kommer ikke til å kunne yte den full rettferdighet, men vil bare si at den må nytes! Siden dagslyset kommer sent i denne delen av Sverige i oktober, så holder det å komme seg opp på en anstendig tid, til tross for at vi har en lang jaktdag foran oss. Ut å lufte hundene og deretter samling rundt en riktig god frokost. Vær og vindprognosen ser ok ut. Johan foreslår at vi skal jakte mot et fjell nord for gården og vi har ingen innvendinger mot det.

og gjør oss ferdige til å gå. Vi skal tilbringe en lang dag på fjellet. Etter noen hundre meters gange stopper vi og justerer ryggsekkene, knyter skolissene og skjønner at dette er noe helt spesielt. Johan viser oss på kartet og peker på konturene av fjellet som vi har fremfor oss mot vest. Det dere ser på den andre siden av sjøen er vårt jaktområde, fjellet bortenfor tilhører også oss og det gjør det neste fjellet også. Det er som om alt har en annen skala her, vi legger til noen nuller på distanseskalaen, men også på opplevelseskalaen. Etter ytterligere en kort marsj stopper vi og Johan slipper Coxa løs fra båndet. Dette er en av Johans to jämthunder, og Coxa tar noen små lovende søk rundt oss før hun senere tar avgårde. Vi står igjen på våtmarkene og lytter. Vi behøver ikke vente lengre enn 15 minutter før vi hører den etterlengtede losen. Deretter begynner to spennende jaktdager gjennom skog og fjell.

DEN FØRSTE LOSEN hører vi klokken

8.50 og den flytter seg etter hvert ikke noe lenger unna. Vi beveger oss innover i dalen, men vil ikke unødig miste surt ervervede høydemeter. Terrenget i dalen består av smågran og forvridde fjellbjørker i dalsiden som brytes opp av flere bratte raviner. Vi smyger oss videre i gåsemarsj. Først går Johan, deretter Anna som skal skyte og sist kommer Anders og jeg som danner baktropp og en backup. Efter en halv time, tar vi av oss ryggsekkene og jeg og Anders blir igjen. Johan og Anna smyger seg inn de siste 300 meterne. De justerer litt for å komme rett i forhold til vinden beveger seg sakte mot den grove losen og det VI HOPPER inn i en pickup og ruller som etter all sannsynlighet er en elg av mot nord, inn på en liten og humpete ukjent størrelse. vei opp mot nordsiden av SaxvallsklumNoen hundretalls meter fra hunden pen. Etter en kort tur, parkerer vi bilen skimter vi også elgen, en stor kolle. Det 14

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

15 15

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

finnes jo gode grunner til at en elg blir så gammel. Uten at Anna riktig kommer så nære at hun får en skuddsjanse, så blir elgkua urolig og fortsetter videre i terrenget. Coxa følger på i ganglos og holder tritt med elgen. Deretter begynner en spennende reise over fjellet etter en elg og en jämthund som viser oss hvor overlegne de er til tross for vår Gore-tex og støvler med Vibram såle. Vi blir hengende etter og tar dem først igjen når losen står og vi kan komme nærmere. 16

Når vi senere smyger oss innpå ser vi godt etter hvor vi setter hver fot. Anna og Johan tar ledelsen og sniker inn på den lett irriterte elgen som hver gang lykkes å ane uråd og fortsetter uten at en god skuddsituasjon åpenbarer seg. På denne måten fortsetter vi over den vestre delen av Saxvallsklumpen og videre mot Asatjern og Finnhögen.

DET ER VANSKELIG å sette av tid til

lunch når en jakter slik. Jo lengre for-

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

middag går over i ettermiddag, så går tankene mer og mer mot det kokken har laget i stand til oss med råvarer fra fjellet rundt oss. Når det nærmer seg en fem timers los, ser vi på GPS’en at losen går videre flere kilometer øst for oss - mot Evigheten. Av erfaring vet Johan at det der kan ta evigheter. Vi blir enige om å tenne bål og varme oss lunch og koke oss litt kaffe. Innholdet i tre poser går oppi en sotet gryte over bålet, innholdet ser ganske uappetittlig ut, men smaker himmelsk! Kjøtt og

sopp fra traktene rundt med rotfrukter og annet som bare en mesterkokk har kompetanse til å smelle ihop. Grunnen til at vi sitter her i røyken fra et bjørkebål og ser på utsikten over Jämtlandsfjellene, med nye fjell i det fjerne går helt tilbake til en jakt i Småland. Der hadde vi en vellykket jakt på en elg skutt for en av Annas og Andreas’ gråhunder. Alt ble liksom udødeliggjort når Anna så at Classic Vapen annonserte en fotokonkurranse med jaktbilder og en storgevinst i premie. 17

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

Anna tok sjansen og sendte inn sitt bilde. Bildet ble utvalgt til finalen og vant til slutt konkurransen. Noen måneder og 100 mil senere sitter vi her og håper på at en Spets skal hjelpe oss til nok en storvinst igjen. Etter mat og kaffe spytter vi ut gruten fra de malte kaffebønnene, slenger på oss ryggsekkene og ser på hundepeileren. Vi konstaterer at det kommer til å bli mørkt innen vi kanskje får en skuddsjanse. Losen har nå holdt på i seks timer. Vi går tilbake til Medstugan, som dagens lange tur har brakt oss i nærheten av. Deretter kjører vi i en ny bil noen kilometer sørover nærmere den hard arbeidende Coxa.

Vi fra syd-Sverige er vant til å jakte med spets og noen av oss har til og med gråhunder. Men selv om du har jaktet med spets i områder lik disse, så er det mye å lære når det gjelder denne hunderasen. Her er jämthunden på hjemmeplan og man opplever at egenskapene, søket, jakta, staheten, losegenskapene her kommer til sin rett.

VI GÅR TILBAKE mot bilene med mot-

stridende følelser. Gang på gang har vi fått fine sjanser til å komme inn på losen, men uten at vi har fått noen god skuddsjanse. På den andre siden VI FORLATER BILEN og går langs en tømmervei inn mot losen. Denne gang har vi fått dele en enorm opplevelse, står Coxa med elgen inne i en gammel Jämtland fra sin beste side på høsten, et hundearbeide i verdensklasse og en tett granskog. Veien tar oss innpå fire hundre meter fra hunden og da forlater lunch som kan matche det man får på restauranter med stjerner og utmervi veien og smyger nærmere gjennom kelser. Vi drar tilbake til en grandios tett granskog innpå 200, 150, 100, 75 meter, men fortsatt står grantrærne på trevilla, en badstue, en dusj og middag. Johan ruller videre og forsøker å koble feil side av elgkua. Losen løsner en liten stund og Anna og Johan gjør et sis- hunden som insisterer å følge med elte forsøk denne dagen for å komme til gen - og som nå helt sikkert er drittlei en skuddsjanse. Når de kommer innpå jämthunder. til slutt, så har de ikke lengre skytelys. Det bryr ikke Coxa seg noe om og hun TIL MIDDAG, med røye fra sjøen utenfor henger på elgkua som følger i sine spor vinduet, får vi anledning til å oppsummere dagen sammen. Hunder og tilbake mot fjellet der det hele startet samme morgen. Nå har hunden jobbet mennesker har alle kommet tilrette og vi kan bare si at vi har hatt en fantasmed elgen non stop i snart ni timer, men ser ikke ut til å tenke på å avrun- tisk dag. Med noen mil i beina og store opplevelser i sjelen er det ingen som de det hele og ta kvelden. 18

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

at dette ikke var noen elg, men snarere et dyr høyere opp i næringskjeden og vi kan være glad for at det dro bort fra oss. Etter en stund kommer også Snöa tilbake til oss. Når vi går videre er unghunden først litt trangere i søkene, det virker som om hun har blitt fornøyd med dagen. Johan beretter at hun er tilbake etter rekonvalens og en penicillinkur. Vi går videre i regnet og fortsetter langsomt opp mot fjellet gjennom gammel trolsk granskog. Hunden søker bedre og bedre i terrenget. Men etter et par kilometer bestemmer Johan at han vil gi Coxa en fornyet tillitt. Han forlater oss for å tenne bål og går tilbake til bilen for å bytte hund. I pøsende regnvær er det lettere sagt å få fyr på et bål. Det er bare Anders utholdenhet som til slutt får fyr på bålet, men jeg tror at han måtte bytte svidde øyebryn mot at bålet kom i gang. Etter noen timer er Johan tilbake og vi setter i gang igjen. Langsomt går vi opp mot fjellet og granskogen går over i fjellbjørk. Coxa fortsetter å søke ut terrenget og virker ikke å ha noe imot å gå rett opp mot snaufjellet. Rett under tregrensen skjer det vi ønsker skal skje. Coxas søk bråstopper og går over i en los bare 400 meter fra oss. Her er det glissen blandingsskog med flere små kløfter og steinete områder. Dette gjør fremdriften vår tyngre og vanskeligere. Losen står derimot stille og vi sniker oss forsiktig nærmere opp langs fjellet. Cirka 200 meter fra hunden går Johan PLUTSELIG 250 meter fra oss viker det og Anna videre alene for å snike innpå. av 90 grader mot nord og fortsetter i ra- Dette forbedrer oddsen slik at de kan sende tempo bort fra oss. Det går i vei få en skuddsjanse. Tiden som følger går uendelig sent. Vi ser på peileren at et par kilometer lengst ut på en odde hunden går i sirkler på et område cirka med utsikt over Medstugusjøen. Der blir det stopp og går over i los. Vi sam- 40 meter i diameter og at elgen tydelig ler oss og konfererer litt om hva det er står helt stille. vi har opplevd. Hva var det som kom mot oss i galopp, helt lydløst gjennom ANNA FØLGER JOHAN langsomt gjennom et steinete område. Her i den gammelskogen? Vi blir snart enige om blir sent oppe i kveld. Vi håper alle det snart skal bli en ny dag. Vi våkner av at regnet slår mot vinduene og det er et grått og trist Jämtland som møter oss den andre dagen. På med klær, ut og lufte hundene, siden møtes vi rundt frokostbordet igjen for å legge planer for dagen. Vinden har snudd og den får styre hvor vi tar veien. I dag jakter vi på den andre siden av dalen og med Johans andre Jämthund. Vi kjører mot sydvest og over en elv som renner sydøst fra Medstugusjøen, parkerer og begynner å gå sakte opp igjen mot høydekurvene. Etter noen hundre meter, prater Johan litt med unghunden sin, Snöa og slipper henne løs. Snöa er datteren til Coxa og Cent som er nordisk mester. Det er vanskelig å si hva Johan og Snöa pratet om, men hun forsvinner som en lønnslipp og drar rett vestover 500–600 hundre meter, der hun finner noe. Vi kjenner ikke igjen losen, den er lys og skingrende. Jeg ser bort på Johan, som ser litt tankefull ut. Vi ser alle ned på peileren og ser at Snöa har stoppet. Deretter vender hun tilbake mot oss, det går riktig fort nå. Anna speider i terrenget for å være beredt om det skulle bli en skuddsjanse, vi står på et flatt område med tett skog rundt oss. Hunden kommer nærmere og det går fort. Den kommer inn på 500, 400, 300 meter, ingen los, ikke noe knaking i buskene som vi håpet på – som når storoksen kommer i hundre.

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

glisne skogen nesten oppe på snaufjellet er vinden vanskelig og uberegnelig. Plutselig snur den på seg og gir Johan og Anna en mulighet for å snike rett på losen. De smyger og kravler seg inn på losen meter for meter. Losen har nesten ikke flyttet seg så lenge de har sneket innpå. De tror det kanskje kan være en stor elg, en slik som ikke trenger å bry seg så mye om en liten hund. En slik elg en bare ser på bilder fra andres drømmejakter. Forsiktig kikker Johan og Anna over en kant i det steinete området. På den 20

andre siden av steinene står det som Coxa har loset på i snart en og en halv time. Rundt 70 meter unna får de endelig se hva det er og faktisk er dette en slik elg som man vanligvis bare ser på bilder fra andres drømmejakter. Forskjellen nå er at denne gangen er dette Annas drømmejakt. Denne gangen står granene der de skal stå, avstanden er rimelig og støtten er bra – hun sikter rett i bogen, tar av sikret for deretter å langsomt trykke av.

TO HUNDRE METER unna sitter Jämt-

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

lands kanskje mest nervøse personer og brister ut i lydløs jubel da de hører skuddet gjennom fjellskogen. Straks etter hører de en smell til og da kan de ikke holde seg lenger og begynner å gå mot plassen som har vært sentrum for deres interesse de nærmeste timene. Når de kommer over den samme lille ravinekammen som Anna og Johan tittet over kanskje 15 minuttere tidligere, så ser de det som vi de har håpet på siden Anna vant Classisk Vapens konkurranse for beste jaktbilde. I en liten senkning sitter hun og Johan

ved siden av en riktig stor Jämtländs elgokse. En fattet lykkerus er nok den beste beskrivelsen på stemningen som møter oss når de kommer frem og gir dem en omfavnelse. Flere ganger prater de om det som skjedde og beskriver ulike perspektiv på det som har hendt de siste to timene. For de som har vært med og felt et større dyr vet at det er nå den egentlige jobben begynner. Å få være med på det uhørte å felle en storokse oppe på fjellet, langt fra nærmeste sti – skaper visse logistikkmessige utfordringer. 21

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

Johan begynner å gå tilbake til gården for å hente en firhjuling som kan ta seg inn her. De andre begynner å vomme ut, en stor oppgave på tre for å få kontroll på en flere hundre kilos elg. Takknemlige over at det er et par timers dagslys igjen tar de de siste dråpene fra en halvlunken termoskaffe, samtidig som de hører en slags firhjuling på vei mot seg. Det viser seg å være en firhjuling med belter satt på hjulene og på den sitter Johan som har vært nødt til å kjøre over deler av fjellet for å komme opp til oss. 22

TILSAMMEN BAKSTER og vinsjer de opp

Annas elg på vognen og deler utrustningen mellom seg. Andreas og Anna tar sekker og våpen ned fra fjellet. Johan og Anders går i motsatt retning opp mot fjellet for å finne en vei tilbake til sivilisasjonen som er farbar for firhjulingen. Det går ikke an å fortelle hvor mange ganger en hadde lyst til å gi opp på vegen over fjellet, men en kan være glad for at ikke ingen gjorde det. Vel nede krysser de en vaklevoren bro vi som de kjørte over tidligere samme dag. Fylt med inntrykk og en følelse av stor takknemlighet drar de den siste biten mot

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

Medstugan og slakteboden. Fornøyde jegere pakker bilene for å begynne å kjøre sydover. Bak på Anna og Anders bil sitter sykkelstativet der det henger, pakket inn i søplesekker, et minne for livet fra en drømmejakt i Jämtland. Det kjennes veldig godt å ha nærmere 100 mil å komme seg på etter de siste to dagers strabaser. Men dog med motstridende følelser, så kan jeg tenke meg å dra tilbake hit. 23

EN UFORGLEMMELIG ELGJAKT

25 25

VIDEO

SLIK PARTERER DU HJORTEVILT Stille og rolig eller med lynets hastighet.

Bek - vi lager d er g eoen jor t pr iv

at!

ange jegere har ikke nok erfaring i å partere store dyr som hjortevilt, men det er heldigvis råd for det. Se på den første videoen, hvor en amerikansk hvithalehjort blir partert opp. Prosessen og anatomien er identiskt for alt hjortevilt - fra rådyr til elg. Det er flere måter å gjøre dette på - denne er etter vår mening en av de bedre. Det er enkelt og resultatet blir 26

fantastisk, hvis du går metodisk frem. Det handler helt enkelt om å vite hva du gjør - rutiner er alfa og omega. Når du har lært deg prosessen, så glemmer du det aldri ... Den andre videoen her på siden viser, hvordan en profesjonell slakter parterer en hvithalehjort. Hvis en har den daglige rutinen, kan det gå fort, veldig fort - vi anbefaler derimot en roligere start!

TROFEJAKT SPANIA

CULLING SPANIA

3 overnattinger, 2 dager jakt, transport og felling av 1 ibex opp til bronse størrelse.

4 overnattinger, 3 dager jakt, transport og felling av 4 ibex hunndyr.

EURO 2800*

EURO 2000*

BECEITE IBEX

SIBIRSK IBEX KAZAKHSTAN

7 dager - 5 dager jakt 1:1, opphold, transport, Ink. 1 trofe ibex uansett størrelse!

BJØRNEJAKT

UTAH - MED HUND 7 dager - 5 dager opphold Spike camp - jakt 2:1 Ink. lisens på 1 svartbjørn

EURO 4400* SPØR OSS OM JAKTREISE VI SKREDDERSYR DIN DRØMMETUR!

*inkluderer ikke flybillett

USD 2500*

www.enjoyhunting.no

Klikk her

DRIVJAKT - p책

28 28

Artikkel med

VIDEO

T I POLEN sikkerheten lĂ¸s?

29 29

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

Drivjakter er populære, enten det er hjortejakt i Norge, i Sverige – eller på jakt etter villsvin, hjort og rådyr sydover i Europa. Når en leser trådene på jaktforum og posteringer på sosiale medier – så diskuteres drivjakter i utlandet som om dette foregår med livet som innsats og ville tilstander. Er det virkelig slik – eller er det uttalelser basert på synsing, uvitenhet og korte YouTube-klipp tatt ut av en større sammenheng? TEKST OG FOTO: MORTEN BREKKE

rivjakt på kontinentet, enten det er i Ungarn, Polen, Tyskland, Estland eller andre av de andre mellomeuropeiske landene – er en av de mest spennende jaktformene som finnes. Men den kan også være den farligste – hvis jakta ikke utføres i henhold til lover, regler og sunt alminnelig jaktvett. Å jakte innebærer et ansvar, uansett hvor du er hen i verden. Og selv om drivjakt ofte blir uttalt som jaktas formel1, hvor det kan gå fra null til hundre på kort tid – så gjelder det å holde hodet kaldt og gjøre som du er bedt om å gjøre ut fra de lokale forhold. Og norske jegere flest, med vår grundige jegeropplæring i bagasjen – bør ha en stor fordel med våre kunnskaper og erfaringer tilpassset lokale forhold.

HVORDAN FOREGÅR DRIVJAKTA?

De fleste drivjaktene som undertegnede har vært med på, har foregått i de beste områdene for gris i Polen – i nord og nordvest. Her er store områder med blandede biotoper med kulturbeite, dype løvskoger, våtmarksområder og tett vegetasjon. Ypperlig terreng for drivjakt på villsvin, men også på hjort og rådyr. På en slik drivjakt er det en fordel å være fra 12 til 18 jegere for å kunne dekke opp et stort nok område for en sikker jakt. 30

Etter ankomst fra Norge med fly eller buss blir jegerne vanligvis installert på lokale motell eller overnattingssteder nær jaktområdet. Tidlig morgen etter frokost blir jegerne enten fraktet med buss eller hentet av den lokale jaktforeningen med en «Bonanza» – en vogn trukket av en traktor. Deretter kjører de til området for det første drevet. Her stiller alle jegerne opp på den ene siden og jaktforeningen og «beaters» drivere med sine hunder på den andre siden. Det er påbudt med tolk i Polen – ofte en engelsktalende guide som oversetter alt jaktlederen sier og blir som en mellommann gjennom hele jakta. På oppstillingen blir partene litt kjent og jaktleder går gjennom alle sikkerhets-momentene for jakta. Deretter trekkes «postkortene», som bestemmer hvor hver av jegerne skal stå i drevet. De trekker et nummer, som blir deres plass gjennom alle drevene den dagen. Hvis alt går som planlagt, kan jegerne vente seg fra fem til syv drev om dagen – litt avhengig av antall jegere og størrelsen på drevene – og selvfølgelig om det skytes dyr. De fleste drivjaktene foregår over tre jaktdager – i noen tilfeller med en ekstra dag. Etter oppstilling og sikkerhetsgjennomgang blir jegene kjørt inn i

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

31 31

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

jaktområdet og satt av fra Bonanzaen – på posten hvor de skal stå gjennom hele drevet. Utplassering skjer i en hesteskoform – hvor driverne med sine hunder skal drive gris og andre dyr fra den åpne enden i hesteskoen. For å spare tid utplasseres jegerne på begge sider av hesteskoen samtidig. Hornblåseren gir til slutt signalet for jaktas start og driverne begynner å gå med høye rop, slag med stokker og andre lyder for å drive grisen og andre dyr mot postlinjen, men også for å gi jegerne beskjed om hvor driverlinjen hele tiden befinner seg. Under sikkerhetsgjennomgangen får jegerne beskjed om hva de kan skyte på, når de kan skyte og i hvilken vinkel de kan skyte i. Mer om dette senere.

32 32

FAKTA OM DRIVJAKT I POLEN

Det er kun de polske jegerforeningene som kan leie ut jakt til utenlandske jegere i Polen, og dette gjøres derfor i organiserte former. Det er mange jegerforeninger i Polen og disse har cirka 120 000 jegere. En polsk jeger må være tilknyttet en jaktforening for å kunne jakte. Jakta foregår enten på statsrevirer eller på privat grunn, men viltet tilhører i utgangspunktet staten. Jegerklubbene som leier terreng av grunneiere får tilgang til viltet og må selge noe av jakta til pengesterke utlendinger for å finansiere egen jakt, viltpleie og for å kunne få råd til å betale grunneier en erstatning for villsvinenes ødeleggelser på dyrket mark. Jo mer gris, jo mer skade blir gjort, men med et desto større uttak av vilt eget bruk og salg.

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

EN PERFEKT SKUDDSITUASJON

Det er ettermiddag og de norske jegerne blir plassert ut langs en skogsbilvei i et kupert terreng med småbekker, dype løvskoger og åpne glenner i skogen. Steinar Akselsen blir satt av fra Bonanza’en sammen med jaktfotograf Morten Brekke. Jaktleder viser Steinar hvor han skal stå og hvilke skytevinkler han kan benytte seg av. Jaktfotografen må stå rett bak jegeren gjennom hele drevets lengde. Dette var den nest siste utplasseringen av jegere i dette drevet og hornblåseren setter i gang jakta kort tid senere. I det fjerne kan jeger og fotograf høre drivernes gang gjennom skogen. Av og til lyder et hundebjeff når en av hundene går på en gris og forsøker å drive denne ut av det tette

buskaset. Det kan være stille i lange periode, før en kanonade av skudd lyder gjennom skogen. For Henry er det rolig i hans hjørne av drevet, men til slutt hører han en tassende lyd i løvet under eiketrærne - mot posten sin. En middels stor gris traver rolig i diagonal retning forbi posten – cirka 50 meter borte. Henry løfter riflen, sakte, han har god tid - tar til slutt sikte og følger grisen med trådkorset mellom trærne. Midt mellom to store eiketrær faller skuddet og villsvinet kaster seg rundt i luften, før Steinar setter en ny kule i dyret. En udramatisk og heller sjelden situasjon hvor villsvinet kommer rolig mot jegeren. Jeger får både god tid og anledning til å vurdere situasjonen før skuddet avfyres. Klikk på bildet under og se film!

33 33

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

JERNBANEGRIS

I motsatt ende av skalaen kan det oppstå situasjoner hvor villsvina høyst motvillig lar seg drive ut av tett buskas, men når de først kommer – så kommer de i ekspressfart. Da må jegerne både være klare og ha alle sansene skjerpa, samt vite hvor de kan skyte – og alle viktigst hvor de IKKE skal skyte. I dette drevet er det utplassert en postrekke langs en nedlagt jernbanelinje, hvor grisen har flere tråkk over linjen. I enden av denne postlinjen står Tom Jensen med jaktfotografen bak seg. Bortenfor Tom står tre andre jegere godt synlig langs toglinjen. To av dem har en person stående bak seg, en jaktmagasinfotograf og den andre en guide. Drevet har pågått en lang stund og en større villsvinflokk har «forskanset» seg inne i et tykt buskas. De vil ikke kom-

34 34

me ut frivillig – selv om driverne med sine hunder førsøker å drive dem ut på alle mulige måter. Hundene som brukes, små terriere og andre blandingshunder er fryktløse, men har allikevel stor respekt for de skarpe tennene på voksen gris. Til slutt løsner griseflokken i to grupperinger og med ledersugga foran kommer den største flokken løpende ned en bratt skrent mellom Tom og nabopostene. Det første synet av villsvinflokken er et stort grisetryne – ledersugga, som tar et kort overblikk over situasjonen før hele flokken dundrer ned bakken mot jegerne. Tom får anledning til å fyre av det første skuddet inn i drevet og starter dermed det hele - med skråningen som kulefang. Neste post følger på med sine skudd. Begge har halvauto med en rask

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

skuddtakt, så det høres etter hvert ut som landskytterstevnet. Du legger ikke nødvendigvis ned noe mer dyr med halvauto, men du kan få en effektiv skuddtakt, hvor hvert skudd bør telle, ikke mengden av avfyrte skudd. Når hele griseflokken er på høyde og passerer jernbanelinjen skyter også tredjemann på grisen – ut av drevet. Det både høres og ser voldsomt ut med jegere og løpende villsvin overalt. Et par dyr får tydelig bly i kroppen – men siden villsvin er hardskutte dyr faller de ikke om umiddelbart. Filmfotografen filmer det hele, og når du ser på filmen ser det ut som om jegerne står skulder til skulder og skyter forbi ansiktene på hverandre. Hadde videokameraet vært innstilt med full vidvinkel og ikke mer

zoom, så ville det hele sett litt annerledes ut – og ikke fullt så dramatisk. Når grisen er borte, støvet har lagt seg og ekko fra rykende børser har forstummet, så kommer stillheten tilbake i skogen en kort stund. En stor ugle letter bak fotografen – merkelig nok først når stillheten er tilbake. Deretter kommer driverne med hundene og letingen etter skutt gris kan begynne. Dette var det siste drevet denne jaktdagen, så grisen samles og vommes ut før oppstilling på paradeplassen. Der blir det fanfarer for hver av viltartene som er skutt – som en siste respekt for de falne dyrene og deretter taler fra både guide og jegere. Nok en vellykkett jaktdag er over i Polen. Klikk på bildet til venstre og se film! 35 35

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

FRA BOM TIL DOUBLÉ

I Polen regner man tre skudd per drepte vilt. Hvert skudd bør sitte, men det blir alltid noen bom og det hender også at dyr får skudd nummer to – når du får anledning til det. Å skyte på løpende vilt er en stor utfordring og ikke noe en bør forsøke seg på uten å ha trent mye på «løpende elg» – på

36 36

skytebanen hjemme i Norge – før en drar. Som alle jegere vet – å skyte på løpende vilt øker sjansen for skadeskyting. Med mye trening kan en redusere denne risikoen – til en viss grad. Den unge jegeren Jonas Filtvedt fikk fotografen på post allerede tidlig første jaktdag og får selvfølgelig en stor sugge løpende mot seg over et jorde. Et gjer-

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

de stopper ikke grisen, men det gjør ikke jegerens rifle heller. Som unnskyldning for den erfarne unggutten, får en si at det må ha vært fotografens negative influens som gjorde dette utfallet. Samme kveld får Jonas revansj og står på bakpost i enden av en glenne mellom to skogholt – med fotografen bak seg. Hornsignalet lyder gjennom skogen og driverne med hundene passerer snart glenna foran Jonas. Lydene fra driverne og hundene forstummer og de siste innsektene summer litt i kveldsbrisen. Jonas er en erfaren kon- kurranseskyter og vet hva som kreves av ham i en gitt situasjon og er klar med alle sansene spent. Han vet også hva en bakpost kan oppdrive av muligheter. Og da en stor hjortebukk til slutt speider ut av den tette vegetasjonen i buskene til høyre, der driverne forsvant – har han allerede riflen klart til skudd. Hjorten føler seg trygg nok til å krysse glenna mellom trærne og Jonas følger på med riflen. Skuddet smeller midtveis på glenna før hjorten forsvinner inn i den andre skogtykningen. Vanskelig å se noen skuddreaksjon i dyret, for dyret er allerede borte. Med halvauto er Jonas allerede klar til skudd – når neste hjort dukker opp sekunder senere. Det belønnes med en reprise på forrige situasjon. Jonas følger på med hjorten i siktet på vei over lysningen. Han skyter på samme sted som sist og hjorten blir atter borte i vegetasjonen. Her kunne historien ha sluttet på en kjedelig måte, med to ettersøk i skumringen og med de utfordringene dette fører med seg. Men ikke denne gangen. Med konkurranseskytingen i ryggen og mye jakttrening har Jonas satt to riktig plasserte skudd i bogen på hver av hjortene. Driverne finner begge dyrene rett inne i skogen. En heller uvanlig jaktsituasjon, som de færreste får oppleve. Klikk og se film til venstre!

FAKTA OM VILLSVIN

Villsvinet er utbredt over store deler av Europa og populasjonen har så og si vært i konstant vekst siden 1980-tallet. Etablering av gris i nye områder ser mer ut til å være begrenset av mattilgang og ikke så mye av klimaet. Men klimaet har litt å si for antall gris som både fødes og som overlever. Opp til 2010 var villsvinpopulasjonen ekstremt stor i Europa med et stort uttak av villsvin. I Polen ble det skutt over 200 000 villsvin hvert år. I Tyskland ble det skutt cirka 500 000 villsvin hvert år. Tilsvarende tall finnes i Frankrike og andre store villsvinland. I årene 2013 og 2014 var vintrene i Nord-Europa ekstrem kalde og med mye snø på bakken. Dette resulterte i at færre vinnsvinunger overlevde - til tross for at suggene får opptil flere kull om året. Villsvinnbestand bremset litt opp i en periode før de i 2015 har tatt seg betraktelig opp igjen med rekordhøye bestander i Tyskland og Frankrike.

EN GUIDE TIL SIKKERHET

Det er klart det skjer feil og skadeskyting på drivjakt i Polen, men det gjør det hjemme i Norge også. Siden konsekvensene kan bli større, jo flere jegere som jakter sammen og med en jaktform og viltarter som får et meget høyt tempo, er det viktig og alltid ha et stort fokus på sikkerhet. Undertegnede opplever at dette er tilfelle der han har vært med på jakt i Polen. Men det er viktig å kun bruke seriøse operatører som har gode samarbeidspartnere i Polen, som gjør alt etter boken og setter sikkerheten i høysetet og at de følges. Men sikkerheten kan aldri bli større/bedre enn det hver av jegerne yter enkeltvis for å unngå av skader og skadeskyting på dyr. Bla om og les om sikkerhet i Polen: 37

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

Dette er noen viktige retningslinjer for en sikker jakt i Polen og andre land: 1. Under morgenoppstilling går den polske jaktlederen gjennom sikkerhetsreglene og forklarer hvilket vilt som er til avskyting og om det er noen begrensninger per dag for enkelte dyr. 2. Alle jegere må ha signalvest eller signalplagg på seg under jakten. 3. På tildelt post kan du kun bevege deg tre skritt til høyre eller til venstre. IKKE frem eller tilbake. Alle jegerne SKAL stå på en rett linje langs skogkanten. 4. Gi et signal med armen til jegerne på sidepostene – slik at de vet hvor du står på post. 5. Alle jegere skal gå stille inn til postene siden og være stille under selve jakten. 6. Riflene skal KUN lades ved ankomst til tildelt post og når jakta skal starte. Ellers under jakten skal sluttstykket ALLTID være åpent. 7. Det er forbudt å bruke automat/lyddemper – kun halvauto eller boltrifle. 8. Dette er viktig: Du kan kun skyte villsvin og rovdyr inn i drevet – og på maks 40 meter. Hjort og rådyr kan

du kun skyte ut av drevet opp til 100 meter. Husk sikker føring av riflen over linjen. Jaktlederen kan gi tillatelse til å skyte rådyr og hjort inn i drevet – dersom det er skuddfang på posten. 9. Skudd på linjen: Det er forbudt å skyte på postlinjen – å føre riflen på linjen. Skudd langs linjen må være 15 meter fra linjen hvor jegerne står på post. 30 graders regelen. Den som bryter dette kan bli utelukket fra jakten resten av dagen. 10. Det er forbudt å skyte sittende eller liggende. Du må stå og skyte for å få så bratt skuddvinkel som mulig – ned i bakken. 11. Viktig: Det er forbudt å forlate posten under drevet – ikke under noen omstendighet. Heller ikke for å avlive påskutt vilt – ettersøk vil bli gjort med hund etter drevet. 12. Du kan IKKE skyte inn i drevet når driverne er nærmere enn 100 meter fra postlinjen. 13. Alkohol er bannlyst under jakta – møter du påvirket av alkohol på morgenen, så får du ikke delta på jakta. Brudd på disse reglene kan føre til bortvisning fra jakta.

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

39 39

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

40 40

SIKKERHET PÅ DRIVJAKT

41 41

Bergans Trollhetta – lavere versjon av Pasvik.

Bergans Trollhetta Lady – lavere versjon av Pasvik Lady.

NYHET

Pasvik Hunting Boot High Bergans Pasvik er en meget komfortabel og stabil jaktstøvel i fullnarvet lær. Støvelen er tilpasset nordiske føtter, har Dermizax® vanntett og pustende membran, og patentert såle med ekstremt god gripeevne. Støvelens overdel er polstert med PORON® Memory Foam, et materiale som tilpasser seg til foten og gir perfekt passform. Den støtdempende og lette mellomsålen, Berglite®, bidrar til at støvelen har en totalvekt på bare 986 g (str. 43). Pasvik er testet og utviklet i samarbeid med svært aktive og erfarne friluftsfolk. Finnes også som damemodell – Med rød såle. Selges kun hos

og bergans.no

EKSTREM TURGLEDE bergans.no

BERGANS.NO

Klikk her

HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Lav vekt. HĂ¸y komfort. Ekstremt godt grep. Bladet JEGER testet Pasvik i 50 dager. Karakter: 5,5 av 6.

HJORTEN - Europas kongelige vilt

Det er få dyr som fyller så mye av den europeiske jegers bevissthet som kronhjorten. Fra gammel tid har denne arten vært jegerens yndling, som tydelig gjenspeiler seg i kunsten, i sagn, mytologien og i litteraturen. TEKST OG FOTO: JENS ULRIK HØGH

44 44

Hjorten med det lysende krusifiks mellom takkene er et kjent symbol blant jegere verden over. 45 45

KRONHJORTEN I EUROPA

en ekte hjorten, hvor kronhjorten (Cervus elaphus) regnes som den mest karakteristiske, er utbredt i et belte rundt jorden på den nordlige halvkule. I Europa finnes hjorten overalt, det er først når vi kommer lenger østover – at det finnes overgangsformer til maralhjorten (Cervus elaphus maral) – som dominerer i Sentral-Asia. På den andre siden av kloden hersker diverse underarten av Wapitien (Cervus elaphus canadensis), som finnes i Øst-Asia og i hele Nord-Amerika. Kronhjorten har i århundrer vært det største landlevende pattedyr over det meste av Europa – unntatt elgen i det nordlige Skandinavia. Hjorten kom til Skandinavia etter siste istid for cirka 10 000 år siden og har siden holdt stand, til tross for iherdige forsøk på å utrydde den staselige hjorten i utviklingens hellige navn. Kronhjorten sies å ha fått sitt skandinaviske navn på grunn av det utvokste gevirets karakteristiske form, som ender i en krone. Andre mener at navnet må ha sin opprinnelse i det faktum, at dette edle vilt i mange århundrer 46

var forbeholdt den herskende klassen i samfunnet. Det er kun i de nordiske landene at kronvilt heter kronhjort. Syd og vest for oss er det den flotte fargen på pelsen, som har gitt den sitt navn. På engelsk heter arten: «Red Deer», på tysk: «Rotwild» og på fransk: «Cerf rouge». Innenfor hjortens europeiske utbredelsesområde er det en utrolig stor variasjon i så vel kropp- og trofé-størrelse. De minste hjortene finnes i det skotske høylandet, de største i det nordlige Kaukasus, men som tidligere nevnt er grensen mellom kronhjort og maralhjort flytende. Også lokalt kan det være stor variasjon i hjortebestanden. Dette skyldes både mattilgang, genetikk og jakttrykk. At de største hjortene finnes i heng og i dyrehager er derfor ingen overraskelse, ettersom tilgang på føde her er optimal, det genetiske er styrt gjennom århundrers selektiv jakt og jakttrykket er tilpasset størst mulig høsting av store troféer. Geviret på en kronhjort i vill tilstand er derimot på sitt beste når hjorten er mellom syv og 11 år gammel.

KRONHJORTEN I EUROPA

EDEL SKJØNNHET

Jaktskribenten Alwin Pedersen skrev i 1956 de treffende ord: «Kronhjorten er et kongelig vilt. Allerede for våre forfedre var kronhjorten ikke bare en edel skjønnhet og styrke, men også en legemliggjørelse av den høyeste glede som jakten kunne by dem og intet har forandret seg den dag i dag». Overalt i kronhjortens utbredelsesområde finnes tallrike eksempler på hulemalerier og helleristninger, som viser bilder av hjonhjort – og ikke minst jakten på dyret. Disse avbildningene bekrefter, at også våre forfedre var betatt av den sjeldne kombinasjonen av styrke og eleganse, som kjennetegner en voksen kronhjort. Dette kunstneriske uttrykket har siden preget kronhjorten og gjør det i aller høyeste grad i våre dager. Tenk på møbler og puter som pryder tusenvis av hjem, som skal forestille velutstyrte kronhjorten ved bredden av flotte skogsvann. På de engelske øyene er fellesbetegnelsen for disse kunstnerbildene «Monarch of the glen» eller noe i retning av «Dalens konge» og de forestiller stort sett alltid en majestetisk hjort med bakgrunn fra det skotske høylandet og en truende uværshimmel. Slike bilder er et fenomen overalt i kronhjortens utbredelsesområde. Det er ikke kun blant jegere at kronhjorten høster anerkjennelse, også blant resten av befolkningen har denne edle hjorten en stor tilhengerskare. Tidlige sivilisasjoner tilla hjorten stor guddommelighet og brukte dyret flittig i sin stiliserende smykkekunst. I den greske mytelogien spiller også hjorten flere viktige roller. Først og fremst som jaktgudinnens Artemis hellige dyr, men også i en rekke heltesagn. Vi har for eksempel historien om den ivrige jegeren Acteon, som under en hjortejakt med sine hunder ganske uforva-

rende kom til å kaste et flyktig blikk på Artemis, som sammen med sine - etter sigende ganske lekre nymfer, badet i et skogstjern. Den jomfruelige gudinnen ble så arg på dette brudd på privatlivets fred, at hun på stedet forvandlet jegeren til en prektig hjort og sendte hans egne hunder etter ham. Hundene rev i stykker den forvandlede Acteon uten å vite at det var deres elskede herre, som brølte fortvilet i sin dødskamp mellom deres frådende kjever. Den sagnomspunnede helten Agamemnon stiftet også bekjentskap med jaktgudinnens jomfrunalske raserianfall. Han kom til å nedlegge en hjort i hennes skog og hun straffet heltens krypskytteri ved å løye vinden, som skulle føre hans krigsflåte til Troja. Agamemnon var nødt til å ofre sin egen datter for å få vind i seilene igjen. Artemis tvillingbror Apollo anså også hjortens for å være ganske spesiell. Apollo var biseksuell og pedofil og han kastet på et tidspunkt sin kjærlighet på en velskapt gutt, som het Cyparissus. Som en elskovsgave til gutten skjenket Apollo ham en hellig hjortekalv, som «loverboyen» naturligvis ble veldig glad i. Ved et hendelig uhell drepte Cyparissus imidlertid kalven med et spyd. Han ble så trist at han ønsket å dø. Han ba Apollo om at han måtte la sine tårer falle i all evighet. Apollo forvandlet ham i stedet til et sypresstre – hvor harpiksen som bekjent renner som tårer fra dens stamme. Betrakt historien som en tidlig leksjon i viktigheten av sikkerhet i omgang med skytevåpen. På våre egne breddegrader spiller kronhjorten også en viktig rolle i mytologien. Livets tre Yggdrasil, som bærer æsenes, jettenes og vår egen verden huser fire hjorter – som farer rundt i greinene og nipper til knopper og blader. Disse hjortene representerer 47

KRONHJORTEN I EUROPA

henholdsvis østa-, vesta-, norda- og sønnavinden. Kelterne som bebodde de engelske øyene hadde en stor respekt for den majestetiske kronhjorten. Det heter seg således, at en hjort kunne bli tre ganger så gammel som en mann og den ble dermed forbundet med så vel styrke som visdom og livskraft. Senere i historien utgjorde kronhjorten også en brikke i de kristnes forestillingsverden. Hjorten har således i den middelalderske billedkunsten vært en av mange symboler på selveste Jesus Kristus. At hjorten oppnådde denne ærefulle status skyltes den gamle folketroen, at hjorten med sitt åndedrag trekker slangene opp av deres hull og deretter tramper dem til døde med sine klover. Og slanger er som bekjent dyrerikets fremste stedfortreder for Satan selv. Kronhjorten er også et symbol på ikke mindre enn tre katolske helgener,

mens den med et strålende krusifiks mellom gevirstengene spiller hovedrollen i enda en kristen legende, som alle beleste jegere kjenner. En juledag en gang i det syvende århundre var det en ivrig jeger i Ardennene som ikke holdt hviledagen hellig ved at han jaktet hjort med hundene sine i fjellskogen. En prektig hjort trådde frem for jegeren og mellom takkene strålte et krusifiks. Lamslått av dette synet falt jegeren på kne for sin gud og arbeidet deretter resten av sin tid i vår herres tjeneste. Han ble senere biskop i Liége, patronisert og opphøyet til jegernes skytsengel under navnet Sankt Hubertus.

KONGENS VILT

Før 1700-tallets utryddelskampanjer ble hjorteviltet ansett som en forutsetning for den edle jaktsporten, som kongehus og adel satte så stor pris på. Enorme landområder og viltområder ble reservert jakta, hvor det i perioder ble dre-

KRONHJORTEN I EUROPA

vet parforsejakt, en kongelig jaktform til hest med hunder - som gikk ut på å utmatte hjorten før den ble avlivet med kniv eller dolk. Andre ganger ble det foretatt drivjakter i de samme områdene. Man får et begrep om jaktens betydning for regentene, når man i historiebøkene kan lese at Christian IV nedla 1600 flotte hjorter på en jakt i Jylland i 1593 og at hjorten på et tidspunkt stod så tett på Falster, at de sperret for trafikken. I en årrekke var man fra kongehuset så fokusert på hjortejakt, at festebøndene i området fikk forbud mot å ha hund, med mindre et ben var amputert. Skulle noen jakte kongens vilt, så skulle det være kongen selv og ikke en ussel bondehund. Christian den IV’s barnebarn, Christian V var en av de ivrigste jegerne i de danske kongerekker. Særlig parforsejakten stod hans hjerte nær og han drev den med stor iver. Til tross for at han var sykelig og måtte bæres inn i kirken, så ville han delta på Hubertusjakten, som i 1698 ble holdt den 19. oktober. Det tok lang tid å få utmattet hjorten, men da det hadde skjedd ble kongen hentet for å drepe dyret med sin hirschfänger, som er et kort, rett jaktsverd beregnet til å gi nådestøtet i «la coup de gras». Dette var normalt forholdsvis ufarlig, da hjorten som regel hadde kollapset av ren utmattelse. Den ble dessuten holdt nede av hundene, som var dressert til å avvæpne dette stolte dyret ved å holde det fast i ører og snute. Denne hjorten skulle imidlertid vise seg å tilføye jakten mer dramatikk enn vanlig. I det kongen kjørte sverdet i hjorten, sprang den opp og veltet over majesteten og ga ham et velrettet spark i beinet med et av sine bakbein. I denne dramatiske delen av Danmarks historie døde kongen i tidlig

alder den etterfølgende sensommer, som en direkte følge av den dramatiske hendelsen. Sett i lys av at han deltok aktivt i tre parforsejakter i måneden, før han dro sitt siste åndedrag – var dette nok en unødig dramatisering av sannheten … I et større historisk perspektiv blekner de danske kongers bedrifter på hjortejakt noe i forhold til utenlandske fyrsters utrolige resultater. Det berettes således om den første Johan Georg av Sachsen, at han i årene 1611-55 nedla ikke mindre enn 47 239 hjortevilt – herav 25 563 hjort. Rett i nærheten på slottet Moritzburg oppbevares for øvrig den tids fineste samling av hjortetroféer, og her finnes 71 eksemplarer med mer enn 24 takker. Den sjeldneste, for vakker er den ikke – var et 66-enders gevir, nedlagt i 1696 av kong Frederik av Prøysen. I nyere tid har også det østeriskungarske og det tyske kongehuset dyrket hjortejakten med stor iver. Den siste tyske keiser rakk å nedlegge 1 880 hjort, mens hans nære venn, den østeriske tronfølger Franz Ferdinand fikk ram på mer enn 5 000 dyr – før en serbisk nasjonalist fikk ram på ham. At hjorten er og blir den herskenes klasses mest ettertraktede viltart er senere slått fast av så vel nazister, i særdeleshet Herman Göring – og kommunister. Den nå avdøde rumenske sjarmtroll Ceausescu oppnådde før sin plutselige fratreden en samling på ikke mindre enn 33 hjorte-troféer på over 220 C.I.C. poeng. Når en skandinavisk jeger får et anfall av bukkefeber ved synet av sin livs hjort, så er han i godt selskap i klubben av de utvalgte, som har opplevd suset ved jakten på Europas ukronede viltkonge.

KRONHJORTEN I EUROPA

HVOR KAN JEG JAKTE KRONHJORT?

Når vi ser bort fra jakt i vårt eget land, så kan det jaktes kronhjort i alle de tradisjonelle europeiske jaktreiselandene. Men før man booker en hjortejakt, må en gjøre seg opp en mening om hva som har høyest prioritet. Om det er selve jaktopplevelsen, økonomien eller troféet som er viktigst. Vil man på en spennende jakt til en rimeligst mulig pris, så er en tur til Øst-Europa en mulighet – men da med en mindre størrelse på hjorten. Jakt i det skotske høylandet er også relativt rimelig, men her har jakta en helt annen karakter – i et helt åpent og kupert landskap. Det krever god kondisjon, men til gjengjeld så gir det jegeren en innlysende fordel – at du kan se hjorten flere kilometer borte. Hvis du skal gå etter de virkelige store troféene, så har du tre reelle muligheter. Man kan velge å måtte betale for det og oppsøke hjorten i brunsten

på fri viltbane. Jo lenger syd-østover man drar, desto større blir troféene. Dessverre er prisene også høyere og det er ingen myte at en eksepsjonelt stor hjort kan koste like mye som en bil. Hvis en ikke har aversjoner mot å skyte i hegn, kan en på denne måten skyte ekstremt store gevirer til en relativt rimelig pris (sammenlignet med å skyte tilsvarende dyr på fri viltbane). Men prisene varierer litt fra sted til sted. Den siste mulighet er å oppsøke hjorten på den sydlige halvkule – hvor hjorten er satt ut i naturen og har etablert seg med gode bestander. I denne forbindelse skal særlig New Zealand og Argentina fremheves som to steder hvor det på fri viltbane (eller i enorme hegn) er mulig å skyte store hjorter. Prisen kan variere mye på denne type jakt, og er ikke nødvendigvis førstevalget for norske jaktreisende.

VILDSVINEFEBER! - vil du med i den næste film?

LD E M L I T ! U N G I D denne side:

Besøg H9ZF o.gl/EK o g . w ww

Hunters Video er verdens førende producent af jagtfilm. Med mere end 100 titler om jagt fra hele verden leverer vi inspiration og underholdning til alle jægere. Besøg din lokale jagtbutik eller www.huntersvideo.com for at finde timevis af jagtfilm af den bedste kvalitet.

Følg os på:

www.huntersvideo.com

MINIMARKED

Inspirasjon fra Afrika

Helles Didi Galgalu er gitt navn etter ørkenen i det nordlige Kenya som av mange ses som den siste villmarken i Afrika. Presentert på Huntex 2015 i Syd-Afrika vekket den stor beundring for sin enkle, men praktiske formgivning. Hellang tang-konstruksjon for øket styrke. Handtaket i afrikanskt teak er forsterket med tre nagler hvor den tredje naglen er et gjennomgående hull til for eksempel en reim. Det 129 mm lange og 3 mm tynne bladet av svenskt Sandvik 12C27 rustfritt stål er tynt nok til å både skjære og spikke, men allikevel bred nok for å tåle litt hardere tak. På lærsliren finnes en relief av Afrika for å knytte seg ytterligere til sin inspirasjonsplass.

Vekt: 193 g (kniv) 57 g (lærslire) Lengde: 249 mm

Pris 1 599 kroner

52 52

www.helle.com

MINIMARKED

GODEGREIER

SISTE NYTT PÅ UTSTYRSFRONTEN

Passer overalt Med Expedition dunjakke hever Härkila listen for varme jaktjakker. Dunjakken Expedition har et ytre skall av GORE WINDSTOPPER®-membran som effektivt stopper kalde nordavinder. Isolasjonen består av dun som gir en ekstraordinær isolasjons- egenskap samtidig som det gjør plagget lett. Jakken har også blitt utstyrt med funksjonelle jakt-detaljer som radiolomme, store frontlommer, varmelommer og en avtagbar hette. Anbefalt pris: 4 990 kroner www.harkila.com

Regnfrakk til riflen Har du akkurat investert i en ny rifle i en høy prisklasse? Da skal du beskytte investeringen med dette overtrekket fra Neverlost! Bare trekk det over riflen og legg i vei mot posten, og det gjør jo ingenting om signalfargen gjør at du synes godt - synes du ikke, finnes du ikke! På posten er det bare å rulle sammen trekket og stappe det i lommen. Det koster cirka 250 kroner. www.norma.no 53

MINIMARKED

Flash light-ring Oppladbart lysende hundehalsbånd med USB-kabel. Kan både blinke og lyse (ca. 8 timers blinkende lys og 5 timers kontinuerlig lys). Både USB-kabel og skrutrekker inngår i prisen. Laget av PVC/nylon. Sprutsikkert. Kan enkelt og greit klippes til en mindre størrelse. Finnes i flere farger og størrelser Fra 129:- www.hundsomhobby.no

Olivengrønn jaktvest En jaktvest for de med og uten midje. Roberta dame-modell og Robert for mennene. En vattert vest passer godt når det er kaldt ute. Doble front-klaff lommer, brystlommer og innvendig glidelåslommer gir rikelig med oppbevaringsmuligheter. Størrelser XS-XXL Pris 799 kroner www.pinewood.eu

MINIMARKED

220 kilo i timen En real kjøttkvern med høy kapasitet. Utrustet med revers og overbelastningsvern. Motorhus av aluminium. Matebrett i rustfritt stål, kjøttkniv, 2 stykker halskiver 6 resp. 8 mm, nedtrykkningsverktøy samt pølsehorn for pølsestapping inngår. Makshastighet på bladene: 200 v/min. Vekt: 24,5 kg Mål: L45,5xB27xH36,5 cm Spenning: 230 V Effekt: 800 W Kapasitet: 220 kg/h 4999 kroner hos www.jula.no

Mitt Jaktblads favorittkamera I 2012 kom Panasonic med DMC-FZ200, som i flere henseende revolusjonerte markedet for superzoom kompaktkameraer Dels gjennom det veldig store zoomområdet, dels gjennom den unikt gode lysstyrken på f/2,8 gjennom hela zoomintervallet. Nå tre år senere er det til slutt klart for oppfølgeren DMC-FZ300. Den har den samme fine optikken fra foregjengeren. Selv sensoren er den samme. Forskjellen ligger i omfattende forbedringer og utvidelser, snarere enn en total redesign. Autofokussystemet har fått en real ansiktsløftning. Blant annet ved å legge til Panasonics DFD-teknikk (depth from defocus) så har det lykkes å få en raskere fokusering som også skal være 200 % bedre på kontinuerlig motivfølge-fokus enn forgjengeren. Koster 6799 kroner hos www.scandinavianphoto.no 55

MINIMARKED

AP Micro H2 med Tikka T3 feste Aimpoint tilbyr nå et antall nye fester, tilpasset særskilte vapenfabrikanter med spesifike løsninger for hver og et av disse våpnene. Samtlige fester selges som pakkeløsninger tilsammen med nye Aimpoint® Micro H-2. Disse festene kan også kjøpes separat. Festet for Tikka T3 lavskinnefeste er laget på forespørsel av hundeførere med ønske om en robust og lav montasje mellom Aimpoint Micro og Tikka T3. Montasjens festesfunksjon med to festepunkter er et veldig profesjonelt feste for den mest krevende jegeren. Aimpoint® Pris 6 155kr www.schouvapen.no

Ekstremt bøybar

En ny skogsantenne fra ProEquip til ICOM jaktradio. Ekstremt elastisk/bøybar. Ifølge hva som er kunne slå knute på den uten at den går i stykker. Den øker rekkevidden i forhold til standardan bedre rekkevidde enn den tidigere skogsantennen. Pris 349 kr www.shop-vhf.no 56

MINIMARKED Härkila Triq Half Zip - en riktig behagelig og lett fleecetrøye i Actiwool fra Härkila. Høy krage med omvendt glidelås som ikke skal sette seg fast. Ermene er gitt en øket bevegelsesfrihet og hull for tomlene for ekstra oppvarming av hendene. Triq har ingen membran uten den spesielle utførelsen som Actiwool bygger på. Det gjør at den både isolerer og transporterer fuktighet. En klar favoritt både før og etter jakta. Pris 1 499 kroner hos www.harkila.com

Trøtt av dårlige stekepanner? Det franske merket De Buyers kullstålpanner fra serien Mineral B Element har laget kjøkken og stekeutrustning for restauranter og storkjøkken siden 1830 og har nå et konsumentsortiment. Stekepannene kan gjenvinnes og de har ikke noe belegg som kan skades. De tåler høy varme og fungerer på alle varmekilder - inklusive induksjon. Under oppvarming og avkjølning må opp/nedkjøling skje litt mer langsomt slik at ikke jernet slår seg. Pannene er sprayet med bivoks som forbedrer "slipp lett effekten" under innstekningsprosessen. Bivoks beskytter til og med mot rust. De finnes i forskjellige utførelser Fra 500 kroner hos www.bakerenogkokken.no

r sagt så skal en til og med ntennen og gir en enda 57

Jaktfotografering BEDRE BILDER PÅ JAKT

Jakta har en stor plass i våre liv. Vi bruker en masse tid på interessen vår – og vi arbeider hardt for å tjene penger til å finansiere jakta. Men selve jakta er alt for kort og når den er vel overstått, har vi kun minnene tilbake. Minner, som langsomt viskes ut, hvis de ikke holdes levende. Det er ikke noe som løser denne oppgaven bedre enn gode jaktbilder – men ”å få dem i boks” er lettere sagt enn gjort. TEKST OG FOTO: JENS ULRIK HØGH

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

il tross for en utrolig teknisk utvikling av moderne kameraer er det fortsatt like viktig og et håndverk å ta gode bilder. Profesjonelle fotografer går flere år i lære for å lære seg den kunsten. Vi andre må lære å leve med, at perfeksjon innen den edle dissiplinen ”å ta et godt bilde” akkurat som jakta krever mye trening. Men med rett moderne utstyr og noen få enkle grunnregler i bakhodet, kan man på ganske kort tid levere særdeles brukbare resultater. Hva er et godt jaktbilde? For meg er det et bilde, som forteller en historie om jakten det kommer fra, et bilde som utstråler en viss håndverksmessig innsats fra fotografens side og ikke minst et bilde, som tåler å bli vist også for mennesker, som ikke går på jakt. Å få til et slikt resultat krever en avveid blanding av godt utstyr, omhyggelig arbeide og kreativitet. Utstyret og den tekniske kvaliteten Moderne digitale kameraer har revolusjonert fotograferingens kunst for alle, selv de som ikke har fotografering som en altoverskyggende interesse. Muligheten for å se resultatet med det samme – og ta bildet på nytt, hvis det ikke er tilfredsstillende, minnekortenes enorme kapasitet og det faktum, at det ferdige fotoet er digitalt og kan bearbeides og sendes rundt fra PC’en, er en kjempefordel, som alle kan nyte godt av. Så kommer også kameraenes øvrige funksjoner som optikk, autofokus, blenderstyring og programvalg som har blitt dramatisk forbedret på relativt kort tid. Rent utstyrsmessig har det derfor aldri vært lettere å ta gode bilder enn det er i dag. Der er ingen tvil om at det moderne speilreflekskameraet (nå også de speilløse kameraene) gir best kontroll med det ferdige bildet og gir dermed flest kreative muligheter for fotografen. 60

I og for seg et utmerket troféfoto, hvis hadde fotografert gjennom sine egne s – men bare hvis man også har et bilde rettet ved en kontroll av bildet umidde

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

s ikke personen som tok bildet, sigarettrøykskyer. Bildet er morsomt e uten ”tåke”. Feilen kunne ha vært elbart, etter at bildet ble tatt. 61

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

Men et slikt kamera er dyrt, tungt og – i forhold til mange jegeres reelle behov - unødig komplisert. Mange – også garvede fotoentusiaster - velger derfor et pocketkamera, når en skal fotografere fysiske utendørsaktiviteter som jakt og frilutsliv. I handelen finnes et stort utvalg av disse små håndterbare lommekameraene og nye modeller kommer også til. I det siste har også de dyrere mobilene fått en god kvalitet. La det være sagt med det samme: Får du fantastiske bilder av levende vilt med et lommekamera, så er det mer flaks enn forstand. La ikke dette forhindre deg i å forsøke – du skal bare vite det, at det kreves teleobjektiver med store blendeåpninger, hvis man målrettet går for å ta gode bilder av ville dyr. Et lommekamera er i realiteten begrenset til situasjonsbilder under jakta og trofébilder. Når jaktkameraet skal velges, er det klokt å fokusere på kameraets Tror du ikke at dette bildet hadde motstandsdyktighed i forhold til vann blitt litt mer harmonisk uten plastog støv, kameraets lysfølsomhet, at minneskortet er av en lettilgjengelig baljen og bilen i bakgrunnen? type og at det optiske zoomområde er størst mulig. Optisk kvalitet, anti-shake system og andre brukbare finesser er naturligvis interessante, uansett hva kameraet skal brukes til. Ikke ha for mye fokus på Megapixels – alt over 6-8 er brukbart og såkalt ”digital zoom” kan du heller ikke bruke til noe fornuftig, da det bare fungerer som en tvangsbeskjæring av ditt bilde! Husk å sørge for, at du alltid har et ekstra batteri og ekstra minnekort, når du skal ut på lengre turer! Jaktfotografisk håndverk Først et par helt overordnede råd. Konsentrer deg om å ta gode bilder, de kommer ikke av seg selv! Gi deg god tid til å se bildet gjennom søkeren. Fotografering er ikke bare et rituale, som skal 62

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

En dårlig beskjæring av både jeger og vilt. skje i en fart, resultatet avhenger helt og holdent av din beviste konsentrasjon om oppgaven. Det du ser i søkeren, er det du får, så studer motivet før du trykker og ta flere bilder av hvert motiv, så kan du siden velge ut de beste bildene. Sørg for at motivet ditt er med på bildet i sin helhet og fyller billedflaten godt ut. Et halvt avskåret hode kan ikke gjenskapes av selv den dyktigste bildebehandler og er motivet ditt bare en liten sløret prikk i horisonten, vil det for alltid kun være deg selv, som får et minimalt utbytte av opptaket (fordi du vet, hva ”prikken” forestiller). Velg gjerne alternative opptakssvinkler og eksperimenter gjerne med forskjellige utsnitt med zoomen for å skape litt spenning og overraskelse rundt dine motiver.

Ta bildene i maksimal størrelse,

som gir mer frihet til beskjæring eller store forstørrelser. Bilder på jakt kan naturligvis både være situasjonsbilder fra jakta og oppstillede troféfotos. Situasjonsbildene er ofte de vanskeligste, da de i sakens natur skal tas, når anledningen byr seg. Er det andre jegere, du tar bilder av, så gjelder det at de ikke oppdager deg i situasjonen og kliner til med anspente ”smil-til-fotografen-grimaser”. Et godt råd i den forbindelse er å arbeide med en stor zoom-faktor, så du kan holde deg på litt lengre avstand og allikevel få fylt bildefeltet med personen du fotograferer. Få øynene opp for spennende detaljer, som kan bidra til historien som dine bilder siden skal fortelle – en bloddråpe på et vissent blad i skogbunnen, hundens oppmerksomme blikk på de innflyvende ender, disen over et tjern i skogen etc. Ignorer ethvert tilløp til kammeratslige fnis og dumsmarte kommentarer, når du smyger deg rundt i skogen på jakten etter dine motiver! Trofébildet Troféfotografiet er alltid oppstilt og dermed i prinsippet enklere å få tatt på en bra måte enn situasjonsbildet. Trofébildet avspeiler jegerens forhold til det nedlagte viltet. Før i tiden var det vanlig at jegeren poserte med en fot på ryggen av viltet, han hadde ”nedkjempet”. I våre dager vil mange betrakte det som negativt å sitte på viltet eller til og med å holde fast i det. Tenk litt på, hvilket budskap dit bilde sender – det er du som bestemmer. En god grunnregel er å få bildet tatt så snart som mulig – helst før du vommer ut. Er man alene på jakt, vil det oftest være umulig å få seg selv med på bildet, som er litt synd, da man selv er en viktig del av bildets tilblivelse. I så fall må man ta bilder som man kan av viltet, vomme ut og få det flyttet til 63

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

en plass, hvor det kan tas et ordentlig bilde, som inkluderer jegeren. Velg en naturlig plass for fotograferingen og rydd opp i det området som kommer med på bildet. Bakparten på en bil, spissen på et våpenfutteral, asfalt og tørkestativer og annet gjør seg ikke særlig bra på et trofébilde! La gjerne ditt valg av sted gjenspeile hele landskapet som du jakter i – det er også en del av bildets historie. Når du arrangerer det nedlagte viltet for fotografering, så gi deg tid til å få det til å ligge skikkelig – bruk tilgjengelige greiner eller steiner til å støtte oppstillingen. Er det et trofébærende vilt, bør geviret skille seg tydelig ut fra bakgrunnen på det ferdige bildet. Et lavt utsnitt, hvor fotografen ligger nede, gjør det mulig å få himmelen som bakgrunn for geviret, alternativt kan en mørk eller sløret bakgrunn gi tilsvarende effekt. Rengjør viltet for blod med vann eller kamufler eventuelle blodflekker med støv. Stikker tungen ut, så dytt den inn igjen! Jegeren plasseres bak viltet. Mange velger å la jegeren sette seg et stykke bak viltet, som får troféet til å virke større. Selv synes jeg, at det ferdige resultatet blir mer naturlig, hvis jegeren sitter fremme ved viltet, hvilket gir en reel oppfattelse av viltets størrelse. De fleste jegere sitter med sine våpen, noen har en eller flere jakthunder med på bildet eller en guide eller en tracker. Alle disse ”rekvisittene” kan ha sin berettigelse, så benytt deg av dem og ta flere forskjellige opptak med og uten andre aktører enn jegeren selv. I utgangspunktet er det en dårlig

idé, at jegeren har hatt eller solbriller på, når bildet tas. Skyggen fra hatten får ofte jegerens ansikt til at forsvinne og det samme gjelder solbriller. Ofte er det en god idé å ta trofébildene med blitz. I solskinn er det direkte nødvendig for å unngå stygge svarte slagskygger, som visker ut alle detaljer og selv i alminnelig dagslys utfyller blitzen de mørkeste områdene og gir bedre detaljer. Vær oppmerksom på at viltes øyne ofte gir et grønt-blått gjenskinn svarende menneskenes røde øyne på blitzfotografier. Et dette et problem så forsøk med litt andre vinkler og ta også et par bilder uten blitz, hvis der er lys nok til det. Problemet er aldri større, enn at det enkelt kan fjernes i et bildedigeringsprogram. Viktigheten av å ta seg tid til å sikre seg et godt bilde kan ikke understrekes nok. Du har rikelig med tid til å ta et ordentlig trofébilde, når viltet ligger på på bakken, men når dyret er fjernet, kan du ikke gjøre om på et dårlig resultat. Sjekk derfor bildene dine med det samme og ta dem om igjen, hvis du ikke er tilfreds. Er det en annen, som skal ta bilder av deg og ditt velfortjente jakttrofé, er dette ikke mindre relevant. En rumensk sauebonde, som tilfeldigvis er en glimrende jaktguide, er ikke nødvendigvis en god fotograf. Så la ham ta bildet og bruk det deretter til å illustrere for ham, hvordan du i virkeligheten vil ha bildet tatt! Det er ikke pinlig å bruke litt tid på å ta et ordentlig bilde av seg selv, det kan også være andre enn deg selv, som siden kan sette pris på det.

En stor og flott keiler – men hvor er jegeren? Grisen ligger der den falt og bildet er både blodig og intetsigende, så det har utelukkende en verdi for jegeren selv. Hadde jegeren gjort seg den umake å bedt en annen om å hjelpe til litt med fotografering og tatt seg tid til å arrangere bildet bildet, bedre, så hadde hadde så det vært detetvært mer et varig merminne varig minne å setteåpris sette påpris ... på ... 65

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

Et flott og stemningsfylt minne om brunstjakt i Polen. Bukkene ligger flott arrangert. De modne nedfallseplene i kombinasjon med det grønne løvet i bakgrunnen og det fine sommerværet formidler stemningen i jaktområdet perfekt. Jegeren er avslappet og glad. Et superbra bilde, som man kan være bekjent av å ha hengende! Eneste lille dråpe malurt er riflens plassering. Den kunne evt. ha stått opp mot treet bak jegeren. 66 66

TA BEDRE BILDER PÅ JAKT

67 67

As Time Goes By

68 68

AV JENS ULRIK HØGH

India 1880-1890. Den engelske kronkoloni, Imperiets juvel – var splittet opp i et lappeteppe av engelske jordeiere og mer enn 500 små og store prinsestater under ledelse av lokale kongefamilier. Et sant mylder av prinser, nizam’er og maharaja’er jaktet storvilt på deres enemerker, inspirert av de britiske koloniherrer og deres livsstil. Å jakte tigrer fra elefantryggen var en ansett sport blant de unge indiske fyrstelige – og som regel skjedde det med noen av de fineste engelske dobbelt-riflene, som kunne kjøpes for penger. En stor del av disse lokale jegerne var ufattelig velstående og arrangerte ekstravagante shikars (som jakta kaltes) med hundrervis - eller tusener - av lokale bønder utkommandert som hjelpere for å drive igjennom bushen foran jegerne. Ikke overraskende, lykkes det for en del av disse jegere å nedlegge ekstreme mengder med vilt. En enkelt maharaja nedla f.eks. mer enn 1.700 tigrer, innen han døde som 48-åring – det tilsvarer cirka halvparten av den nålevende ville tigerbestanden i verden ... Det har heldigvis skjedd en utvikling I administrasjonen av verdens storvilt siden dette ... 69 69

Et rimeligere kikkersikte, men med den samme kvaliteten du er vant til fra Nightforce

3-10x42 4-14x56 5-20x56 70

nightforceoptics.com

Klikk her: 71 www.tenoastro.no | post@tenoastro.no

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET Prosjektilteori ... TEKST JENS ULRIK HØGH FOTO: MORTEN HØGH, JENS ULRIK HØGH OG FOTOLIA.COM

Ingen del av rifleljegerens utrustning er viktigere enn selve prosjektilet. Rifle, kikkert, patronhylster, krutt og fenghette er til syvende og sist bare deler av ”avfyringsrampen”, som skal levere prosjektilet på rett sted med tilstrekkelig hastighet til å få arbeidet gjort. Det er ”kulen” som dreper – prosjektilvalget er viktig! Denne artikkel handler om terminalballistikk - prosjektilets arbeide i viltkroppen.

Hva er det vi ønsker?

I en tidligere artikkel belyste jeg valget av riflelkaliber og argumenterte for, at det som skal til for å oppnå en human og effektiv avlivning med et riflelprosjektil, er en sårkanal på et par centimeter i diameter, som er dyb nok til å perforere begge lungene. Hverken mer eller mindre. Et mer omfattende sår er kun ensbetydende med mer kjøttødeleggelse og fører ikke til en hurtigere død. Evnen til å drepe effektivt er nok den vigtigste, men ikke det eneste parameteret, som et projektil skal bedømmes på. Presisjonen skal være tilstrekkelig god, de ballistiske egen-

skapene skal avpasses jaktformen, og kjøttødeleggelsen skal være akseptabel. Utover dette kan det være sikkerhetsog miljømessige overveielser, som kan prioriteres høyere eller lavere i hvert enkelt tilfelle.

Virkningen i viltkroppen

Når projektilet rammer, har det en bevegelsesenergi, anslagsenergien – som i større eller mindre grad blir omsatt i ødeleggelse av kroppsvev. Det effektive arbeidet – dannelsen av en sårkanal – er imidlertid ikke nødvendigvis den eneste årsak til prosjektilets energitap. Hvis prosjektilet endrer fasong underveis gjennom viltkroppen, mister det også betydelige mengder energi til deformasjonsprosessen – energi som ikke direkte medvirker til å drebe viltet. Under passering i viltkroppen oppstår det bak på prosjektilet et luftfylt hulrum, en såkalt midlertidig ”kavitasjon”, som skyldes at prosjektilet dels knuser seg mekanisk gjennom vevet, og dels kastes kroppsvev til side med en kraft, som først og fremst avhenger av prosjektilspissens utseende, slik den ser ut på det gitte tidspunkt i forløpet. 73

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

Strømlinjeformede prosjektiler kaster ikke vevet så voldsomt til siden som f.eks. flatnesede prosjektiler. Etter prosjektilets passasje trekker det elastiske vevet seg noe sammen igjen, men ikke mer enn at det fortsatt vil være en permanent skade, en permanent ”kavitasjon” – det egentlige sår. Bredden av sårkanalen avhenger av den energi, som prosjektilet avsetter i målet, og av vevet som omgir prosjektilet, etter hvert som det trenger seg frem. Hvor dypt prosjektilet trenger inn avhenger av anslagsenergien, prosjektilvekten, tversnittsarealet og prosjektilspissens fasong. Tendensen er at øket bevegelsesenergi gir større dybdevirkning, mens øket tversnittsareal og mindre stømlinjeformede prosjektilspisser trekker i motsatt retning. Man snakker ofte om prosjektilets tversnittsbelastning – eller som det oftest uttrykkes: Sectional Density (SD) – som er et 74

uttrykk for forholdet mellom prosjektilets vekt og dets tversnittsareal. Det er klart, at jo større tversnittsbelastning (SD) et prosjektil innehar, desto dypere vil det trenge inn ved en gitt anslagsenergi.

Aldri samme situasjon

En viltkropp utgjør desverre ikke et ensartet mål. Alt etter hvor prosjektilet treffer, støter det inn i så forskjellige vevstyper som massive knokler, veskerikt muskelvev og luftfylt lungevev. Det sier seg selv, at de prøvelser, som prosjektilet utsettes for, varierer i ekstrem grad fra skudd til skudd. Levende vev er uansett type minst 1.000 ganger tyngre enn luft. Når et prosjektil treffer viltkroppen, utsettes det derfor under alle omstendigheter for voldsomme krefter. Dette illustreres på utmerket vis av grafen (i figuren på side 73), som viser det dynamiske trykket, som oppstår, når et prosjektil

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

beveger seg gjennom vann ved ballistisk relevante hastigheter. I virkeligheten vil trykket være noe større ved de samme hastigheter i viltkroppen alt etter vevstypen. Det skyldes at kroppsvev i motsetning til vann besitter mekanisk styrke. Vi må dog ta til takke med denne forenklede illustrasjonen, da et hvert skudd som nevnt allikevel vil forløpe forskjellig. En konsekvens av, at bevegelsesmotstanden stiger drastisk med stigende anslagshastighet er, at inntrengningsdybden ikke er direkte proporsjonal med anslagsenergien. Et gitt prosjektil trenger derfor ikke dobbelt så langt inn i målet, hvis dets anslagsenergi økes til det dobbelte. Denne effekten av hastighet kjennes av alle, som har lekt med vann. Slår man en flat hånd i vannet med høy hastighet, så lager det et skikkelig plask i overflaten, mens hånden bremses voldsomt og trenger ikke dypt ned i vannet. Fører

man imidlertid hånden langsomt ned, kan man uten større energiforbruk føre hånden dypt ned i vannet. Er trykket på prosjektilet tilstrekkelig høyt blir metallet, som prosjektilet er laget av, flytende og deformeres. Rent bly smelter ved et trykk på 35 bar. Ved en legering (først og fremst med antimon) kan det bringes til å motstå trykk helt opp til ca. 750 bar. Rent kobber smelter ved ca. 700 bar, mens harde kobberlegeringer slik som messing kan motstå trykk på over 2.000 bar uten å deformeres. Dette leder oss til en logisk inndeling av rifleprosjektiler i to hovedtyper: Formstabile prosjektiler, som er så mekanisk sterke, at de ikke endrer fasong i viltkroppen, og ekspanderende prosjektiler, som deformeres i sammenstøtet med målet. Sistnevnte prosjektiler blir populært sagt most flate, hvilket innebærer, at deres tversnittsareal økes – de ekspanderer (herav navnet). 75

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

Prosjektilvalgdiagram

De formstabile prosjektilene kjennetegnes ved konstant tversnittsbelastning, mens de ekspanderende prosjektilenes tversnittsbelastning faller under passasjen i viltkroppen. Det skjer både i kraft av, at ekspanderende prosjektilers tversnittsareal økes som følge av deformasjon, og i de fleste tilfeller også fordi prosjektilet i en eller annen utstrekning fragmenterer underveis. Større eller mindre deler av prosjektilet vris simpelthen av og fortsetter på egen hånd – prosjektilet ”taper seg”. Forløpet til prosjektilets bane i viltkroppen avhenger i høy grad av hvilke hindringer, prosjektilet møter. Således vil sterkt vev som knokler yte ekspanderende prosjektiler større motstand enn svakt vev som muskler eller luftfylt lungevev. Motstanden, som møter formstabile prosjektiler, vil i høyere grad avgjøres av vevets massefyll enn av dets styrkeegenskaper.

Formstabile prosjektiler

Et sterkt fullkappet eller massivt prosjektil endrer i regelen ikke form ved det voldsomme sammenstøtet med viltkroppen. Dermed forbrukes ikke noe av prosjektilets bevegelsesenergi til deformasjon av prosjektilet. Så fremt 76

Virkningen av et ekspanderende prosjektil i en viltkropp – ideelt sett. Prosjektilet treffer viltkroppen (rød masse) til venstre. Etter noen få cm begynner oppsvulmingen, og det dannes et stort luftfylt hulrum – en midlertidig kavitasjon (orange) – bak prosjektilet. Når oppsvulmingen ender, er resten av sårkanalen konisk og blir bare smalere og smalere, etter som som hastigheten synker. Den midlertidige kavitasjon trekker seg sammen og etterlater det egentlige sår – en permanent kavitasjon (hvitt).

prosjektilet er retningsstabilt og således ikke vris i viltkroppen, vil det lage en ensartet sårkanal, som vil være vesentlig smalere og dypere, enn hvis det samme prosjektil hadde vært ekspanderende. Sårkanalens dybde og diameter avhenger for et retningsstabilt prosjektil (med en gitt masse og hastighet) alene av diameteren og prosjektilspissens fasong. Desto mer strømlinjeformet prosjektilet er, desto smalere sårkanal vil det etterlate. Et flatneset prosjektil med en stor meplat (prosjektilspiss) er dermed den mest ødeleggende type av form- og retningsstabile prosjektiler og kan i praksis lage et meget effektivt sår. Faktisk kan det være like effektivt og humant som de ekspanderende typer, men det er ikke p.t. tillat i Danmark og de øvrige nordiske land til jakt på klovbærende vilt. Dette skyldes antageligvis først og fremst, at rundskarpe prosjektiler av gammel militær type var det man forbandt med ikke-ekspanderende prosjektiler, da reglene ble skrevet. Er prosjektilet ikke retningsstabilt, vil effekten være temmelig uforutsigbart, men under alle omstendigheter mer voldsomt. Nøkkelen til prosjektilets stabilitet ligger i formen. Desto større

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

Grafen viser, hvordan trykket på et prosjektil, som beveger seg gjennom vann, stiger med hastigheten. Ved 600 m/s blir selv de hardeste prosjektiler deformerte.

avstand det er i mellom prosjektilspiss og tyngdepunkt, desto mindre stabilt vil prosjektilet være. Lange spisse prosjektiler som de som typisk benyttes militært og til baneskyting, er sjeldent stabile i viltkroppen, mens korte, rundskarpe eller flatnesede prosjektiler ikke vris under passasjen. Det er derfor de rundskarpe og flatnesede prosjektiler er interessante i forhold til praktisk jakt, hvis målet er minimal ødeleggelse av småvilt eller maksimal dybdevirkning på storvilt.

Ekspanderende prosjektiler

Virkningen av de mest anvendte jaktprosjektiler – ekspanderende prosjektiler – er komplisert å beskrive, i det disse endrer form i viltkroppen. Tversnittsarealet ekspanderer, og prosjektilspissen blir mindre strømlinjeformet. Dette fører naturligvis til voldsomt øket bevegelsesmotstand, som igjen fører

til øket energiavsetning og dermed til øket ødeleggelse av vevet omkring sårkanalen. Til selve deformasjonen av prosjektilet forbrukes det naturligvis en hel del energi, som altså ikke omsettes i ødeleggelse av kropssvev. Det kompliserer saken ytterligere, at de fleste ekspanderende prosjektiler fragmenterer underveis. Det følgende vekttapet er i seg selv et tap av bevegelsesenergi og fører derfor naturligvis til redusert dybdevirkning. Det ekspanderende prosjektils bane gjennom viltkroppen starter som regel med et noenlunde kaliberstort inngangshull, mens sårkanalen vokser hurtig i omfang, etter som som prosjektilet på sin vei i kroppen ekspanderer og avsetter større energimengder i vevet. Et stykke inn i kroppen er energiavsetningen maksimal. Prosjektilet er godt ekspandert, men på grunn av energita77

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

Prosjektilers ekspansjon henger nøye sammen med anslagshastigheten. Her ses forløpet for hhv. Swift Scirocco og A-Frame innskutt i ballistisk gelatine. A-Frame behøver faktisk en anslagshastighet 100 m/s høyere enn Scirocco for danne soppformen, men klarer høyere hastigheter i den hurtige enden av skalaen. pet har hastigheten gått ned, og etter som prosjektilet oppbremses ytterligere, blir energiavsetningen raskt mindre, som igjen resulterer i en stadig mindre sårkanal. Det er klart at utstrekningen av det skissertee forløp avhenger av utrolig mange faktorer. Hvor lett, og dermed hurtig, ekspanderer prosjektilet, og hvilket tversnittsareal oppnår det? Forblir prosjektilet i ett stykke, eller splintres det med en voldsom energiavsetning som følge? Holder prosjektilet kursen gjennom viltkroppen, eller snur det seg og passerer sidelengs? Svarene på disse og alle de andre relevante spørsmål, som oppstår i kjølvandet av teorien, finnes i henholdsvis prosjektilenes konstruksjon og omstendighedene ved det enkelte treff. Sistnevnte parameter kan ingen ta fullsstendig høyde for, men markedets utrolig brede tilbud av forskjellige prosjektilkonstruksjoner kan i prinsippet utruste jegeren i de fleste situasjoner. Først og fremst er de forskjellige konstruksjonene optimert i forhold til forventet anslagshastighet. Flyr prosjektilet langsommere, uteblir den effektive ekspansjon, og går det hurtigere, blir virkningen for voldsom, hvilket resulterer i forringet – kanskje utilstrekkelig – dybdevirkning. I et senere nummer omsetter jeg teorien i praksis og gjennomgår det egentlige valget av prosjektiler til en gitt kaliber og vilttart. 78

PROSJEKTILET - DET EGENTLIGE VÅPENET

Det er på hardskutt vilt at forskjellen på prosjektiler for alvor åpenbares – især når vi etterstreber det med alminnelige kalibrer. Å nedlegge en gnu med kaliber .416 Rigby kan gjøres effektivt med et hvilket som helst prosjektil, men anvendes det en .308 Win skal prosjektilet velges med omhu.

Europas største vilt – visenten eller den europeiske bison – er storvilt i ordets rette forstand. Her er de store projektilene med stor anslagsenergi et must.

Grillede elg

â&#x20AC;&#x201C;m

80 80

gkjĂ¸ttboller

med en italiensk vri

81 81

GRILLEDE KJØTTBOLLER

Kjøttboller er en nasjonalrett hos våre naboer i øst og formelen for den perfekt kjøttbollen er, tross drøye 300 hundre år med kjøttboller - fremdeles et omstridt tema. Blandingsfarse sier noen, kjøttdeig sier andre. Egentlig er det bare den geometriske formen på retten som er fellesnevneren hos kokkene. T E K S T O G F OTO W W W. K A R N I V O R . S E

I denne oppskriften byr Karnivor på noe du kanskje aldri har prøvd før: Grillede elgkjøttboller – med en smak av Italia. Du behøver følgende Til elgkjøttbollene: 800 gram elgfarse 1 dl revet parmesan To hele egg Strøbrød En stor gul løk 1,5 dl fløte Kinesisk soya Salt og svart pepper Tomatsaus 2 bokser med finknuste tomater, f. eksempel Mutti Polpa Soltørkede tomater Fersk basilika Gul løk Hvitløk 82

Tomatpuré Grønsaksbuljong Oregano Pasta Gjerne en bred variant som for eksempel Papardelle.

GRILLEDE KJØTTBOLLEER

GRILLEDE KJØTTBOLLER

tart med å lage tomatsausen. En riktig god tomatsaus tar tid å lage for at man skal gi alle smakene mulighet til å utvikle sitt fulle potensiale. Begynn med å finhakke den gule løken og hvitløken. Deretter brun disse i en kasserolle eller gryte. Mens dette pågår passer det å finhakke den ferske basilikan og de soltørkede tomatene. Når løken er myk og har fått en fin farge slår du den ferske basilikan og de soltørkede tomatene sammen med løken. Nå tilsettes også litt vann og en buljongterning. Sett ned varmen og la kompotten småkoke en liten stund. Når kompotten har fått småkokt en liten stund og buljongen er helt oppløst er det på tide å tilsette cirka to spiseskjeer med tomatpuré og krydre med oregano etter smak. Rør ordentlig og la det hele trekke i et par minutter. Da er det på tide å ha i de knuste tomatene. Rør ordentlig i sausen og sett ned varmen slik

84 84

at sausen kan stå med lokk uten å koke over. Nå klarer den seg stort sett selv, og blir egentlig bare bedre og bedre jo lengre tid man gir den. Når tomatsausen står og småkoker i fred og ro er det på tide å sette i gang med kjøttbollene. Siden elgfarse som kjent er magert så kreves det at man tilsetter fett. I denne oppskriften så tilsetter vi to fettkilder, fløte og parmesan, to kjente og gode smakforsterkere. Start med å rive en stor gul løk og blande den sammen med elgfarsen. Ta deretter og bland i alle de resterende ingrediensene bortsett fra strøbrød. Nå kommer du til å få en forholdsvis bløt deig, så avslutt med å forsiktig sikte i strøsmulene til du får en fast nok konsistens på blandningen til å håndtere dette senere. Sett inn den ferdige deigen i kjøleskapet i cirka 15-20 minutter. Dette kommer å forenkle håndteringen når du skal rulle kjøttbollene. Mens blandningen står i kjøleskapet passer det bra å sette i gang grillen.

GRILLEDE KJØTTBOLLEER

85 85

GRILLEDE KJØTTBOLLER

Forbered grillen for indirekte grilling med et kullområde som dekker cirka 50 prosent av gitteroverflaten. Ta sikte på at grillen skal ha få en temperatur på cirka 180-200 grader. Prøv å benytt et så rent og oppvarmet grillgitter som mulig, for å unngå at kjøttbollene brenner seg fast. Til denne oppskriften fungerer vanlig grillkull såvel som briketter utmerket. Når farsedeigen har stått i kjøleskapet i 1520 minutter er det på tide å rulle kjøttbollene. Karnivor anbefaler at du bruker plasthansker som forenkler prosessen betraktelig da røren er relativ klebrig. Når kjøttbollene er ferdigrullet og grillens temperatur er passe - så er det bare å sette i gang. Plasser kjøttbollene over den indirekte varmen - med litt mellomrom mellom bollene og sett lokket på grillen. Juster spjellet slik at du får en temperatur på mellom 180-200 grader. Når elgkkjøttbollene har vært under lokk i cirka 20 minuter er det på tide å gi dem den

siste touchen: En fin overflate på kjøttbollene. Her kommer soyan til hjelp, foruten smak og med sitt sukkerinnehold - gir den en lett karamellisert overflate. Ta en stekespade i metall og skyv kjøttbollene over til siden med direkte varme. Prosessen er lik den ved tradisjonell kjøttbollesteking, men litt mer artig med røk og lukt - som kommer i tillegg. Grill elgkjøttbollene direkte over glørne et par minutter eller til du er fornøyd med fargen. Men ikke vær for overambisiøs, da resultatet kan bli at bollene blir unødig tørre. Kok din favoritpasta og server sammen med kjøttbollene og den hjertelig tomatsausen. Pynt med reven parmesan. Det nordiske kjøkkenet møter det italienske i en herlig symfoni. La maten smake vel, Karnivor!

GRILLEDE KJØTTBOLLEER

87 87

Vi har eget verksted. Vi holder mange forskjellige jakt- og skyterelaterte kurs, Ta kontakt for tilbud Vi videreformidler jaktkurs, slaktekurs og jaktreiser.

Jaktsport AS holder til i trivelige lokaler i Nikkelveien 12, 4313 Sandnes. Tlf 51661029 eller 46 97 05 00 Mail: post@jaktsport.no 89

LØGNEN CESIL Foranledingen til drittkastingen Av Jens Ulrik Høgh

irka en måneds tid etter selve jakten brøt helvete løs. Den 26. juli ble først The Guardian og siden BBC kontaktet av ”naturbeskytteren” Johnny Rodrigues fra organisasjonen ”Zimbabwe Conservation Task Force”, som kunne fortelle at ”Cecil” – en hannløve, som var kjent av Hwange-parkens guider – var blitt skutt illegalt av en ukjent spansk jeger med en armbrøst. Han ble sitert for å ha utalt at ”jegeren hadde betalt 55.000 USD i bestikkelse til guider for å skyte den ikoniske løven og at valget av våpen var skjedd for ikke å bli avslørt med geværskudd. ”Armbrøst er stille. Hvis du vil gjøre noe ulovlig, så er det måten å gjøre det på”, hadde Rodrigues opplyst ifølge BBC. Et trofébilde av den døde løven og hans banemann sirkulerte snart på sosiale medier, og det var ikke lenge før det stod klart, at jegeren ikke var spansk som opplyst, men amerikansk. Der var snakk om en tannlege fra Minnesot, Walter Palmer – som i løpet av 90

timer kunne påberope seg tittelen som den mest hatede mann på Facebook.

Drittkasting

Historien utviklet seg ytterligere. Cecil skulle på ulovlig vis ha blitt lokket ut av nasjonalparken med lokkemat utlagt til formålet, hvor tannlegen deretter skulle ha skutt løven med bue. Etter et ettersøk i nesten to døgn skulle løven ha vært sporet opp og skutt med rifle, hvorpå Cecil – som hele verden nå var på fornavn med – var blitt flådd og hadde deretter fått hodet skåret av. Hundretusener delte forargede oppslag på Facebook og forsøkte på kreativt vis å overgå hverandre i hatske kommentarer, som spådde død og ødeleggelse over troféjakt i sin alminnelighet og Walter Palmer og hans afrikanske PH – Theo Bronkhorst – i særdeleshet. En sint folkemengde utenfor jegerens tannlegepraksis tvang ham til å stenge praksisen på ubestemt tid og gå under jorden av hensyn til sin egen sikkerhet.

91 91

LØGNEN CESIL

hadde lisens for. Et faktum som ble oppfattet som et sterkt indisium for at tingene heller ikke hadde gått etter boken i ”Cecil-saken”. Kjendiser og politikere fisket lystig i det opprørte vannet. Alle hadde en mening, og de stod i kø for å komme ut med den. Der ble verden over fremsatt lovforslag omkring forbud mot troféjakt eller mot import av selve troféne. I Danmark var både Dansk Folkeparti og Enhedslisten ute med hasteforslag omkring forbud mot import av løvetroDet ble også presentert som et faktum, féer. Luftfartsselskaper og rederier stod på linje for å offentliggjøre deres støtte at når Cecils løveflokk ble overtatt av til ”kampen mot troféjakt” ved å nekte andre hannløver, ville alle hans unger å transportere jakttroféer. bli drebt og at skadens omfang derfor Flere og flere detaljer blev føyet til historien. Cecil var etter sigende kjent og elsket – ikke bare av gjester og safariguider i Zimbabwes berømte nasjonalpark Hwange, men av hele landets utrarmede befolkning, som anså løven som en form for nasjonalsymbol. Det lød videre, at løven bar på et GPS-halsbånd, fordi den var en viktig del av et forskningsprosjekt ledet av forskere fra Oxford og at det – selvfølgelig – var strengt ulovlig å nedlegge løver med halsbånd.

var langt større enn bare tapet av Cecil.

I alle verdens medier

Allverdens nyhetsmedier kastet seg på toget og viderebrakte helt ukritisk historien slik den sirkulerte på Facebook. I starten var sladderpressen som alltid lengst fremme i køen, men det varte ikke lenge før mer seriøse medier fulgte opp. Alle skrev og fortalte om Cecil. Myndighetene i Zimbabwe kom under massivt press, og snart ble det opplyst, at der var reist tiltale mot jegeren for ulovlig jakt, hans PH og eieren av eiendommen utenfor nasjonalparken, hvor jakten hadde funnet sted. De zimbabweanske myndigheter opplyste videre, at de hadde startet en utleveringssak med henblikk på å rettsforfølge Walter Palmer i Zimbabwe. Jegeren fastholdt, at han simpelthen hadde kjøpt et jaktarrangement på helt normalt vis og at han hadde hatt full tillit til at hans outfitter hadde 100% styr på alle de nødvendige tillatelser til jakten. PH’en fastholdt at alle papirer var i orden. Det viste seg, at jegeren tidligere var idømt en bot i USA for at ha felt en svartbjørn utenfor det området han 92

En annen vinkling

Etter hvert dukket det også opp andre røster i den opphetede debatten. F.eks. var forskeren som stod for prosjektet, som fulgte Cecil og de andre Hwange-løvenes ferd, ute med en melding om at man skulle være ekstremt forsiktig med å forby jakt og dermed miste inntektene fra regulert troféjakt som en del av det praktiske bevaringsarbeide.

BBC Klikk på bildet over og spill av fra BBC! Tilsvarende var andre vitenskapsfolk ute med lignende meldinger i de medier, som tross alt ville balansere debatten. Der var også flere tungvektere blant dem. Blant annet gjorde Rosie Cooney – formann for IUCN’s Species

LØGNEN CESIL

93 93

LØGNEN CESIL

kastingen, var så fakta-fordreid at det var mere løgn her enn sannhet. Johnny Rodrigues fra organisationen ” Zimbabwe Conservation Task Force” (ZCTF), som opprinnelig kontaktet BBC med historien, er ikke som mange tror, Les om hvilke konsekvenser et en myndighetsperson eller en repreforbud mot troféjakt kunne få! sentant for en stor naturbeskyttelsesorEn zimbabweansk utvekslingsstudent i ganisasjon. ZCTF – som ifølge hjemmeUSA, Goodwell Nzou – skrev et leserbrev siden utelukkende opererer i Hwange – drives reelt av Rodrigues alene. Det er i New York Times med overskriften: ”I hans levebrød og han er 100% avhengig Zimbabwe gråter vi ikke over løver”. Han forklarte her, hvordan løver utenfor av kommende donasjoner utenfra. Han nasjonalparkene er en daglig utfordring hadde en sterk personlig og økonomisk for lokalbefolkningen, som relativt ofte interesse i å henlede verdens oppmerksomblir overfalt og drept av de store katte- het på sin ”organisasjon”. Om dette var ne. Han sluttet sitt leserbrev med disse årsaken for kontakten med BBC, får vi ordene: ”Kondoler ikke meg med Cecil, nok aldri noe svar på. Hva som derimot er klart, er at ”histomed mindre du også vil kondolere alle rien”, som Rodrigues fortalte ikke harde landsbyboere, som blir drebt eller monerer særlig godt med virkeligheten. overlatt til å sulte ihjel”. Jegeren var amerikansk – ikke spansk. Les om Goodwell Nzou’s uttalelser her! Han skjøt med en jaktbue – ikke armbrøst – og han gjorde det, fordi han er en pasjonert buejeger – ikke for å Ingen av de mer avbalanserte innlegg unngå å bli hørt. Walter Palmer hadde fikk noen særlig medvind på sociale ikke bestukket Theo Bronkhorst for å medier, som temmelig ensidig kastet få lov til å jakte Cecil – han hadde rett død og ødelæggelse over alle troféjeog slett betalt for en troféjakt på helt gere. ordinært vis. Det er heller ikke som Selv ble jeg, mens stormen raste opplyst ulovlig, å skyte en løve med på det verste, invitert til Aftenshowet GPS-halsbånd. på DR for at snakke om troféjakt, Cecil var ikke kjent og elsket av Zimhvilket resulterte i hundrevis av Facebabwes befolkning, som reelt ikke ante, at book-kommentarer, hvor omtrent 95% de hadde denne løven gående. Han var en var ekstremt hatske. Som alle andre, fotogen løve i en nasjonalpark, som var blitt som hadde stukket hånden i vepsebolet, fikk også jeg en håndfull dødstruss- døpt av parkens guider, for å gjøre ham til en turistattraksjon for parken, verken mer ler. eller mindre. Det er sterkt usannsynlig at Cecil i en Status i saken alder av 13 år – som er en ekstrem høy alNå når stormen stort sett har lagt seg, er det kanskje på sin plass å se tilbake der for en vill løve – var alfahann i en løveflokk, og ut fra en ren biologisk betraktning på det som skjedde. var han derfor den perfekte løve å bli valgt Jeg må konstatere, at den opprinut til troféjakt. Han ville nemlig allikevel dø nelige historien om den spanske jeger innen kort tid. De bilder, som ble vist av på ulovlig jakt med armbrøst, som var Cecil overalt, viste en løve i sin beste alder, grunnlaget for hele den massive drittSurvival Commission (SSC) – det lysende klart, at forbud mot regulert troféjakt fører til øket illegal jakt og et drastisk fall i bestanden av ville dyr.

LØGNEN CESIL

ikke en olding – og bildene hadde dermed noen år på baken. Walter Palmer er her to måneder etter at saken ble reist ikke blitt gjort kjent med siktelser eller utleveringskrav reist av zimbabweanske eller amerikanske myndigheter. Outfitter og PH Theo Bronkhorst er blitt fremstilt i retten i Victoria Falls siktet for ”å ikke ha forhindret illegal jakt”. Han har fastholdt, at han har alle nødvendige lisenser i orden. I første omgang ble han løslatt mot en kausjon på 1.000 USD og ved det seneste rettsmøtet, ble saken utsatt til 15. oktober, mens dommeren gransker sakens dokumenter. Bronkhorsts forsvarer har begjært saken avvist som åpenlyst grunnløs. Jordeieren er ikke lenger siktet i saken. Ingen kan med sikkerhet forutsi resultatet av rettsaken, men meget tyder på, at jakten på den vedkommende løven meget vel kan ha foregått helt etter boken. Hvis det viser seg å være tilfellet, da blir det spennende å se om alverdens medier vil ofre den samme spalteplass på å formidle den nyhet, som de brukte på løgnen om Cecil ... vi avventer i spenning sakens utfall.

FAKTABOKS: Følgende store luftfartssel-

skaper har i kjølvannet av Cecils-saken hoppet på popularitetsbølgen og nekter nå generelt å transportere jakttroféer – og de er helt likeglade om troféene er resultatet av legal regulert jakt eller ikke – dette er en aksjon imot jegere generelt: KLM Virgin Atlantic Virgin Australia Virgin America Air France British Airways Qantas Singapore Airways Austrian Airlines LOT Polish Airlines Aer Lingus Ethiopian Airlines Iberia Airlines Finnair Airberlin.

Jaktklær til

NORDISK HØST Å velge riktige jaktklær er en av de viktigste forutsetningene for suksess på jakt i kaldt og vått skandinavisk vær. Tekst Jens Ulrik Høgh Fotos: Gitte Bach Høgh m.fl.

enneskekroppen fungerer ved M en konstant indre temperatur på 37,5 grader Celsius og ethvert

nevnt er kroppen særdeles følsom overfor selv små temperatursvinginger. avvik på +/- en halv grad fra denne Den konstante temperaturen i temperaturen vil medføre vesentkroppens indre resulterer i en likelig ubehag. Derfor er kroppen godt dan nesten konstant temperatur på innrettet til selv å regulere tempehudoverflaten, som ligger på cirka raturen i begge retninger, men det 28 grader celsius. Hvis huden blir skjer ikke så sjeldent, at vi setter varmere end disse små 30 grader, systemet på en hard prøve. hvilket kan skje som følge av en Kroppen produserer konstant ytre varme eller anstrengelse av varme ved forbrenning av de kalomusklene, reagerer den ved å skille rier vi får i oss. Denne forbrenning ut svette, som primært består av skjer dels utenfor vår beviste konvann. Når vannet fordamper, avtroll i de indre organer og dels i kjøles den underliggende huden og kroppens muskler, når vi beveger kroppen slipper på denne måten ut oss. overskuddsvarme. Hvis ikke kropBlir kroppen kald, settes den pen hadde hatt denne avkjølingsmeubeviste forbrenningen i gang og kanismen, så ville vi bukke under omvendt blir forbrenningen satt på for heteslag, når temperaturen kom sparebluss, hvis kroppen har det for over 30-35 grader. varmt. Denne temperaturreguleringn Blir huden omvendt avkjølt, reer dog langt fra tilstrekkelig, for som agerer kroppen i første omgang ved 96

å lukke fullstendig for fordampning fra hudoverfladen. Det skjer ved at svettekjertlene trekkes sammen – et fenomen, som kjennes som ”gåsehud”. Fortsetter avkjølingen, begynner musklene å sitre for å skape varme. Lykkes det heller ikke på denne måte å reetablere kroppstemperaturen, er man godt på vei til nedkjøling eller hypotermi, som det teknisk sett kalles, og man er under alle omstendigheter så langt på vei, at det er meget ubehagelig å oppleve. Rent fysisk er mennesket altså fra naturens side skapt til å gå splitter naken rundt i et klima, hvor dagtemperaturene sjeldent kommer under 20 grader celsius. Denne mulighet gikk imidlertid i vasken for våre forfedre, da de valgte å bosette seg i Skandinavia og vi må derfor ty til klær for å tilpasse oss ytre omstendigheter, som i virkeligheten passer oss dårlig. Men klær er ikke bare gunstig, for tøyet hemmer vår naturlige temperaturregulering. Hvis vi bruker kroppen og maser, kan vi få det for varmt selv i et arktisk klima og svetten som skilles ut, når det blir for varmt, trekker ut i klærne i stedet for å fordampe direkte fra huden. Det betyr at klærne reelt sett blir en årsak til overopphetingen, når musklene arbeider og siden når svetten damper av det våte tøyet – så går tøyet gjennom en langsom avkjøling, som kroppen ikke har bruk for. Det er dessuten også ubehagelig for oss å ha en konstant fuktig hud. Når vi velger jakttøy, gjelder det derfor å gjøre det så lett som mulig for kroppen å opprettholde en konstant temperatur, som hverken er for varm eller for kald, samtidig som

ulempene ved tøyet – overskuddsvarmen og fuktigheten – skal motarbeides. Det sier seg selv, at en visst forhåndskjennskap til både klimaet og det fysiske aktivitetsnivået er et klart nødvendig grunnlag for et fornuftig valg. Lag på lag Det typisk nordiske høstvær kan enkelt betegnes med to ord: Kaldt og vått, og bekledningen skal derfor både holde vind og vann ute, isolere mot kulden og i bredest mulig omfang tillate kroppen å ”puste” så naturlig som mulig. Oppgaven vanskeliggjøres av jaktens varierende karakter. I noen situasjoner anstrenger vi oss fysisk – f.eks. for å nå frem til en fjernt elgpost – i andre situasjoner står vi stille i den bitende kalde vinden i timesvis. En utstrakt grad av fleksibilitet er derfor nødvendig og den oppnås best ved å dele bekledningen opp i funksjonelle lag, som raskt kan tas av og på. Fra innerst til ytterst utgjør denne lagdeling av følgende: undertøyet, et fuktabsorberende lag, et isolerende lag og ytterst yttertøyet, som fungerer som vår klimabarriere. Det innerste laget mot kroppen – undertøyet – skal først og fremst være svettetransporterende. Det vil si, at svetten ledes bort fra hudoverflaten, slik at denne føles konstant tørr. Man kan i dag velge mellom et bredt utvalg av svettetransporterende undertøy og en gylden regel er, at det litt dyrere i regelen også er bedre. Undertøyet er laget av kunstfibre med kapillarrørseffekt som transporterer fukten fra kroppen til tøyets overflate. Dette fungerer dog kun under forutsetning av, at fukten transporteres videre, så undertøyets fibre ikke mettes med vann. 97

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Det neste laget skal derfor fungere som et reservoar for vannet, som ledes igjennom undertøyet. Dette er nødvendig, fordi selv det beste av de såkalte ”pustbare” overtøy ikke kan la svetten passere i det tempo, som kroppen gir den, når det arbeides hardt, og det er derfor bruk for et ”bufferlager” i mellom undertøyet og overtøyet. Utelates det fuktabsorberende laget, så vil vann som nevnt mette undertøyets fibre og i noe utstrekning kondensere på overtøyets innerside og dermed hemme dets pustbarhet. Bomull har en fantastisk evne til at suge opp vann, hvilket gjør materialet fullstendig uegnet som undertøy, men særdeles velegnet som ”vannreservoar”. Altså bør man ha en bomulls t-shirt eller en flanellskjorte, samt et par bomullsunderbukser utenpå det svettetransporterende undertøyet. Det tredje laget skal isolere samtidig med at det tillater vanndamp å passere uhindret. Kunstmaterialet fleece er ideelt til denne funksjonen. Naturmaterialet ull kan bestemt også brukes. En tynn dunvest er ideelt til sterk kulde. Isoleringen skal tilpasses situasjonen. Under bevegelse er isoleringen oftest et problem og står man stille, kan det være vanskelig å få på nok tøy for å holde varmen. Isoleringslaget kan fint bestå av flere separate trøyer/ bukser. Siste lag er yttertøyet, som dels skal være vind- og vanntett, men samtidig tillate vanndamp innenfra å passere. Det er grovt sagt kun moderne membrantøy, som har denne egenskap. I mange jegeres bevisthet er membrantøy ensbetydende med Gore-tex, men det finnes mange forskjellige membraner med 98

forskellige verdier for pustbarhet og vanntetthet – verdier som i sakens natur er altavgjørende for yttertøyets funksjon. Generelt er det fornuftig å velge hvert enkelt klesplagg slik at de kun oppfyller akkurat det formål den skal. På denne måten kan man sette sammen sin bekledning i moduler og deretter tilpasse seg enhver situasjon. Kjøper man svettetransporterende undertøy, som også isolerer eller puster, begrenser man sin fleksibilitet. Er delene omvendt begrenset til å oppfylle deres primære funksjon, kan man hurtig omstille seg og for eksempel ta på en tykkere fleecetrøye, når man skal sitte stille eller fjerne det isolerende lag helt, når man skal gå eller slite litt. Pris og kvalitet Dedikert jakttøy, slik det henger på tøystativene i jaktforretningene, er ofte temmelig dyrt. Som regel skyldes dette at det er snakk om høyteknologiske produkter, som langt bedre oppfylder kravene til jakttøy enn det rimeligere utvalget i det nærmeste supermarked. Husk på at det nå engang er forskjell på å en liten tur opp og ned i gågaten og å tilbringe ni dager i pøsende regn i den russiske villmarken i oktober. Jeg skal ikke påstå at det aller dyreste alltid er det beste. Det tror jeg nå nødvendigvis ikke, men jeg vet av erfaring at det absolutt billigste sjeldent kan brukes til noe som helst! Vanntett og pustbart yttertøy er høyteknologiske bekledningsgjenstander, hvor du ikke bør gå på kompromiss med kvaliteten. På de følgende sidene presentes et lite utvalg av yttertøy designet til å klare utfordringene på høstens jaktturer.

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Bla om for å se presentasjonen!

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Pinewood Hunter Wood Extreme

Pris: 1.599,-

Pinewood, som opprinnelig ble grunnlagt som et merke i starten av 1990-årene i Sverige, utvikles i dag i et samarbeide mellom flere virksomheter med samme navn i Skandinavia. I Danmark eies merket av T. N. Fashion. Tøyet er – og har alltid vært – et funksjonelt skandinavisk jakttøy til en fornuftig pris. Produktsortimentet har gjennom alle år vokst og omfatter nå alt fra enkle skjorter og fleecetrøyer til avanserte jaktsett som dette viste testsettet. Hunter Pro Xtreme jakken er en skalljakke med ventilasjonsåpninger i siden ved behov for ekstra ventilasjon – altså en jakke, som er velegnet til jegere, som beveger seg mye. Jakken er vanntett og pustbar. Alle sømmene er limt og alle lynlåsene på lommene er av vanntett type. Hetten er avtagbar. Buksene svarer til jakken og er også forsynt med store ventilasjonsåpninger. Systemet fungerer – det er masser av luft i dette settet til hardtarbeidende jegere og hundefolk.

100

KLÆR TIL HØSTJAKTA

101 101

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Beretta Extreme Ducker Light

Pris: 3.999,-

Beretta har i de seneste årene satt navn på en voksende kolleksjon av funksjonelt jakttøy – herunder dette high-tech settet som spesielt henvender seg til fuglejegere. Extreme Duckers er en lett vanntett og pustbar skalljakke med Gore-Tex membran. Kamuflasjemønsteret er Optifade spesialkamuflasje utviklet av Gore til jakt på andefugler verden over. For det menneskelige øyet er tøyet nærmest usynlig i tørt gress, siv og halm – mon tro om det ikke har samme effekt på gjess? Settet har masser av smarte tekniske detaljer, som gjør livet som ande- og gåsejeger litt enklere. Som store forsterkede lommer til patronesker. Lommene kan selvfølgelig holdes åpne for lett tilgang til ammunisjonen. Hetten kan dessuten festes på hodet med et bredt elastisk bånd, så den følger hodets bevegelser – en kjempefordel under skyting! Ingen tvil om at dette jakttøyet er på hjemmebane i regn og ruskevær på en and- eller gåsejakt. Jeg kunne til og med forstille meg å gjemme meg i settet på en av høstens drivjakter – men det er ikke lydløst nok til å snike i.

102

KLÆR TIL HØSTJAKTA

103 103

KLÆR TIL HØSTJAKTA

104 104

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Härkila Pro Hunter

Pris: 4.599,-

Härkila er ubetinget det mest populære klesmerket i Danmark. Härkila var opprindelig svensk, men merket har nå i mange år tilhørt Seeland i Danmark, som også har Härkilas egne designere. En vesentlig del av årsaken til Härkilas suksess var det opprinnelige Pro Hunter jaktsettet, som fremstilles under modellbetegnelsen ”Classic”. Pro Hunter X er den nye utgaven, med et oppgradert og mer moderne ”snitt”, men med de samme grunnleggende egenskapene, som har gjort Pro Hunter-serien kjent: Rå funksjonalitet på jakt og en nærmest uutslitelig kvalitet. Pro Hunter X er vanntett og puster takket være en Gore-Tex membran. Det gis hele 5 års garanti på tøyet – det er sjeldent å se at produsentene har en slik tillit til deres eget produkt. I mine øyne er dette en utpreget all-round løsning til stort sett alle former for Skandinavisk høstjakt. Perfekt til postjakt og smyg i regn og sludd. Jeg ville nok velge en lettere og mere luftig løsning til jakter med ekstrem og fysisk aktivitet (fjelljakt og hundeførerarbeide) i særdeleshet i de litt varmere høstperiodene – de har Härkila også flere av i sitt brede sortiment.

105

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Fjällräven Lappland Hybrid

Pris: 2.599,-

Fjällräven er en gammel kjenning, men merket har holdt lav profil på det danske/skandinaviske jaktmarkedet nå i noen år. Nå satses der hardt på å få skandinaviske jegere tilbake som kunder hos den svenske outdoor-produsenten, som har drevet på siden 1960. En helt ny kolleksjon av funksjonelt jakttøy er nettopp lansert og Lappland-settet er et riktigt godt tilbud på en bra kombinasjon til aktive jegere. Det lette plagget er fremstilt i en kombinasjon af Fjällrävens kjente G-1000 materiale og stretch på strategiske steder. Du har en utrolig bevegelsesfrihet i tøyet og rikelige muligheter for å åpne for ekstra ventilasjon, når du begynner å bli svett. Settet er ekstremt ventilerbart. Tøyet er vannavvisende – ikke 100% vanntett – fra fabrikken, da det er opp til eieren, hvordan man vil vektlegge vanntetthet i forhold til pustbarhet. Ønsker man bedre vannavvisning kan man enkelt impregnere G-1000 stoffet med Greenland Wax. Jeg ville med en stor ro velge dette settet til anstrengende turer på fjell og vidder.

106

KLÆR TIL HØSTJAKTA

107 107

KLÆR TIL HØSTJAKTA

108

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Laksen Shooting jacket mod Wingfield

Pris: 5499,-

Tweed. Noen elsker det, andre elsker å hate det. Selv er jeg en stor fan av det tradisjonelle engelske jakttøyet, som har en masse tekniske kvaliteter som gjør, at det har overlevd de fleste andre påfunn i jaktbekledningsbransjen gjennom det siste århundret. Danske Laksen er i våre dager en av Europas førende leverandører av funksjonelt jakttøy i klassisk tweed. At Laksen har masser av stamkunder i tweedens hjemland – Storbritania – er i hvert fall et håndfast bevis på at kvaliteten i Laksens produkter er i orden (og litt til!). Vi har prøvd Wingfield tweedjakken med tilhørende breeks og cap fra Laksens Dorset serie av tweedbekledning. Tøyet er en ren fornøyelse å bruke. Super bevegelsesfrihet og en deilig fornemmelse. Helt klart et utmerket valg til høstens jakt og også en jakke man kan bruke til hverdags! Husk: Selv om den danske og de skandinaviske jaktlovene er av de mest restriktive i Europa, så er det fremdeles tillatt, å se litt smart ut på jakt.

109

KLÆR TIL HØSTJAKTA

Alan Paine Compton tweed

Pris: 3.499,-

Alan Paine er en engelsk klesprodusent med røtter i mer enn 100 års produksjon av kvalitetsbekledning til jegere og andre utendørsmennesker. Vi har prøvd firmaets Compton tweed jakke med tilhørende breeks. Jakken som er fremstilt av det fineste tweed i 100% ull er utstyrt med en AP-EX membran, som gjør tøyet vanntett uten å gi avkall på pustbarheten. Designet er klassisk engelsk – helt klart en jakke som passer perfekt til høstens fuglejakt. Bevegelsesfriheten er god og jakken er varm og en fornøyelse å ha på. Jeg kan vanskelig slippe tankene på den friske oktoberluften, en buldrene vedovn og et glass single malt etter jakten, når jeg har på denne jakken. Tweed er både hyggelig, praktisk og smart – det er ivertfall min mening!

110

KLÆR TIL HØSTJAKTA

111 111

FØLG OSS PÅ NETTSTEDET:

mittjaktblad.no

112 112

113 113