Mitt
Villmarksblad OKTOBER 2014
NORGE
Friluftsliv
1. UTGAVE
CANA DA
1. ÅRGANG
CANADA
TIPS
Villmarkspadling Fantastisk fiske Leirbål på 1-2-3
INNHOLD 1. UTGAVE - OKTOBER 2014
4 6 12 20 24 42 70 78
Leder Friluftslivet i Norge Høstpadling på Fjorda 10 viktige ting du bør pakke i sekken Leirbålet: Få fyr på 1-2-3 Med kano gjennom Canadas villmark 20 år med ekte villmarksopplevelser Fra Senja til kjemperøye i røykfylte fjell
-2-
-3-
LEDER kus på norsk natur og virkelighet. Vi blir stadig mer internasjonale og utferdstrangen har aldri vært større enn nå. Bedre økonomi og lett tilgjengelig informasjon, samt flyreiser til «alle» verdens villmarksområder har bidratt til dette. Redaksjonen i Mitt Villmarksblad vil gjerne sette fokus på det å realisere sine drømmer, inspirere flere til å bruke naturen og samtidig kanskje finne tilbake til det litt enklere villmarkslivet, der dette er nødvendig. Utøvere av friluftsliv har stadig fått mer fokus på utstyr og duppeditter for å utføre sine interesser. Vi skal følge med på denne utviklingen og presentere nytt stoff der det er hensiktsmessig, men vi ønsker også å børste støv av gamle og glemte ferdig-
Dette bilaget i Mitt Jaktblad er første utgave av Mitt Villmarksblad. Det kan bli en viktig inspirasjon til villmarksliv og friluftsopplevelser i tiden som kommer. Vi er selvfølgelig spente på din reaksjon og hva du synes. Utformingen etter hvert skal vi komme tilbake til. Frilufts- og villmarkslivet har dype røtter i den norske befolkningen og utarter seg på forskjellige måter. Vi snakker om det tradisjonelle friluftslivet, som har overlevd i over hundre år og det mer moderne som har dukket opp etter hvert som nye greiner har utviklet seg i takt med tiden og nye interesser. Mitt Villmarksblad vil forsøke å gjenspeile bruken av natur og villmark i både Norge og i utlandet – men selvfølgelig med et hovedfo-
-4-
korte førsteutgaven gir kun et lite innblikk i opplevelser og kunnskaper som forhåpentligvis mange ønsker å ta del i. Den digitale utviklingen har gjort det mulig å nå ut til mange på en innovativ og kostnadseffektiv måte, med spennende artikler med informativ tekst og mange gode bilder, til folk flest. En lenke til filmer eller andre nettsteder kan gjøre dette ekstra spennende. Om du liker presentasjonsformen og innholdet eller ikke, så oppfordrer vi deg til å ta kontakt med oss på mail, på nettsiden eller på Facebook og si din mening. Hva du mener, kan være med på å utvikle bladet til et interessant medium for alle friluftsinteresserte.
heter, som har blitt tonet ned i den moderne tiden vi lever i. Aldri har så mange benyttet seg av friluftsliv som i dag, i følge nasjonale undersøkelser. Men utfordringene er mange. Måten undersøkelsene er laget på og tolkning av svarene kan fortelle oss noe. Hva er så friluftsliv? Og hva legger vi til grunn når vi sier vi praktiserer friluftsliv? Interessen utarter seg litt forskjellig i ulike aldersgrupper. Hva med de helt unge og hva med de eldre? Hvor går utviklingen videre? Undertegnede har i mange år praktisert frilufts- og villmarksliv både i Norge og i utlandet. Det faller derfor helt naturlig å dele og formidle denne interessen til likesinnede blant natur-, jakt, og fiskeinteresserte i hele Norge. Denne
Morten Brekke – redaktør -5-
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
FRILUFTSLIVET I NORGE Allsidig, og med lange tradisjoner. Det sies at Norge har et friluftselskende folk.
-6-
M
ed røtter tilbake til Roald Amundsen, Fridtjof Nansen, Mikkjel Fønhus og Helge Ingstad med boka «Pelsjegerliv» og alaskaromanene til Jack London. Friluftsinteressen har en solid forankring i den norske befolkningen. Med nye generasjoner som vokser opp, en økende tilflytning til Norge, og en uheldig utvikling med en moderne og stillesittende livsstil – kan man spørre seg: Vil friluftsinteressen overleve i sin nuværende form? Hva er så definisjonen på friluftsliv? Omfatter det kun det tradisjonelle, det historiske eller
kan man også utvide begrepet til å gjelde de mer moderne aktivitetene, som har vokst frem i de seinere årene? Definisjonen på friluftsliv gis ifølge Stortingsmelding nr. 39 2000-2001: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Dette er den definisjonen som er lagt til grunn for all offentlig forvaltning når det gjelder tilrettelegging i Norge per i dag. En klarere grenseoppgang av friluftsliv er fortsatt ikke gjort, hva som helt konkret skal høre innunder begrepet. Det tradisjonelle begrepet av friluftsliv,
-7-
står fremdeles sterkt i nordmenns bevissthet. Men det finnes også de som kan tenke seg å utvide begrepet i ulike retninger. Historisk sett, så var ikke friluftsliv i gamle dager en overskuddsaktivitet, som det er i dag. Det å ferdes ute i naturen hadde alltid et nyttepreg over seg. Kampen for å overleve. Det innebar enten jakt eller fiske, sanking, å se etter husdyra, hente ved i skogen og så videre. Det er først i mer moderne tid at friluftsliv har blitt et overskuddsfenomen. Fridtjof Nansen var kanskje den som først etablerte begrepet friluftsliv i den norske folke-
sjela, mens Henrik Ibsen tillegges æren for å ha brukt ordet friluftsliv skriftlig for første gang. Det skjedde i hans dikt «På Viddene» i 1859. Friluftsliv som en overskuddsaktivitet kom til Norge med aristokratiet fra kontinentet på midten av 1800-tallet, og da uten det tidligere nyttepreget. Økende materiell velstand og overskudd av tid gjorde at utlendingene fikk øynene opp for den fantastiske naturen i Norge. Aktiviteter som fot- og brevandring, klatring og sportsfiske ble populært blant utenlandsk rikfolk og engelske lorder.
-8-
Et fåtall rike nordmenn fikk etter hvert også muligheten til å ta seg råd til å bruke fritid ute i naturen, men det var først utpå 1900-tallet allmenheten fikk lovfestede rettigheter som ga fritid og anledning til å praktisere friluftsliv. Den Norske Turistforeningen, som ble etablert i 1868, var også med på å gjøre tilgangen til naturområdene enklere. Utviklingen av velferdsstaten i Norge gjorde friluftsliv tilgjengelig for folk flest. Dette var tilløpet til det friluftslivet vi ser konturene av i dag. I Stortingsmelding nr. 39 20002001 blir det slått fast at: «I et samfunn der friluftslivet får
sterkere og sterkere konkurranse av andre aktiviteter, må det jevnlig fokuseres på verdien av friluftslivet». Myndighetene har derfor vedtatt at som en del av en nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv, skal «Friluftslivets år 2015» arrangeres neste år. Det er også bestemt at H.K.H. Kronprins Haakon skal være høy beskytter av «Friluftslivets år 2015». «Friluftslivets år» har blitt arrangert to ganger tidligere, sist gang i 2005, da H.M. Dronning Sonja var høy beskytter av arrangementet. Dronning Sonja skal da ha uttalt: «Friluftsliv er mer enn en hobby. Friluftsliv er en livsstil,
-9-
og det norskeste av det norske». Myndighetene vil med «Friluftslivets år 2015» forsøke å gjøre friluftslivet tilgjengelig for alle, og vil spesielt promotere «helårsfriluftslivet». Det skal gis mye fokus på barn, unge og barnefamilier, men fritidsfiske og kulturminner vil også gis ekstra oppmerksomhet. Året skal totalt sett gi en øket bevissthet om friluftslivets positive effekter knyttet til folkehelsen. Den praktiske gjennomføringen vil skje i et samarbeid med friluftsorganisasjoner og andre organisasjoner, ulike offentlige
instanser og det private næringsliv. Det praktiske ansvaret for daglig ledelse, planlegging og gjennomføring er tillagt Friluftslivets Fellesorganisasjon (FRIFO), som er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftsorganisasjoner med over 722.500 medlemmer, fordelt på 4.685 ulike lag og foreninger. Til tross for at utfordringene er mange, og at vi kanskje har tatt mulighetene for friluftsliv for gitt i alle år, så må en ha tro på fremtiden for det gode friluftslivet, og at Friluftsåret 2015 kan bli et godt bidrag i det henseende.
- 10 -
Villmarks- og jaktfilmer fra Taiga Media
Alle filmer kr 198 pr. stk. + porto
HØSTPADLING
Dårlig tid trenger ikke å være til hin Med kano eller kajakk, en kjølebag kompass og litt retningssans, komm
- 12 -
PĂ… FJORDA
nder for ĂĽ komme seg ut i naturen. g, et telt eller en presenning, kart og mer man langt, selv pĂĽ en kort helg.
- 13 -
TEKST
FOTO
Kari Nådland
Kari Nådland, Monica Gerhardsen og Morten Brekke
Denne padleturen til Fjorda, midt mellom Oslo og Gjøvik, var riktignok planlagt i god tid. Monica hadde kjøpt seg kajakk i løpet av våren, og Morten og jeg skulle padle en lånt sammenleggbar kano. Siste helgen i august skulle vi tre dra på padletur i vassdragene som ligger mellom Sperillen og Randsfjorden. Området heter Velmunden eller bare Fjorda – på folkemunne. Området er lett tilgjengelig for de som bor sentralt i Østlandsområdet rundt og nord for Oslo. DAG 1 - ANKOMST Vi startet tidlig lørdag morgen, med nydelig solskinn og en flott temperatur. Været var egentlig varmere enn man kunne forvente seg på denne tiden. Vi kjørte to biler, med kajakk på taket og mye utstyr. Alt for mye for bare to dager, men det var verdt hver en kilo! Veien gikk fra Oslo via Jevnaker og nordover mot Bjoneroa, før vi tok av på en grusvei inn på åsen mot Velmunden. Vel fremme startet vi med å få satt sammen Ally-kanoen, lesset i utstyr og mat og fikk sjøsatt Monicas kajakk. Det nyinnkjøpte takstativet til Monica hadde brutt sammen på grusveiene - 14 -
Siste helg i august, med rester av sommervarme i lufta, i et fantastisk vassdrag med kanaler og vann.
- 15 -
inn på åsen. Ikke på grunn av dårlige grusveier, men på grunn av en selger med for dårlige kunnskaper. Bare flaks at kajakken ikke falt av på hovedveien. Til slutt sitter vi alle i både kano og kajakk. De mange vannene er bundet sammen med trange sund og passasjer. Strengt tatt skal det ikke være nødvendig å bære kanoene, bortsett fra en overfart mellom to av vannene. Denne sommeren har vært tørr og det er lav vannstand. Dette medfører at vi etter en halvtimes padling må skyve kajakk og kano over en myr; ikke langt, men noe strabasiøst. Vi tar en liten pust i bakken før i igjen entrer båtene. Det er mye folk på vannene, men etter hvert fordeler vi oss mellom øyene. Vi føler oss nesten alene på de flotte vannene lengst sørvest i området. En nydelig stillhet senker seg over oss. Vi fotograferer litt, og så blir det opp til Morten å «stake ut kursen» for oss damene. Flere av de små og store øyene er flott tilrettelagt for overnatting, litt ulendt og steinete, men fine leirområder med bålplass. På et par av øyene er det til og med utedo. Vi padler i flere timer, før vi begynner å se oss om etter en øy hvor vi kan slå leir. Om mulig vil vi gjerne ha øya for oss selv. Det
er vel bare å finne en øy som er så liten at kun vi får plass! Vi er innom flere øyer før vi finner ønskestedet. Vi har ikke utedass, men naboøya har. Ikke det at vi kan kaste oss i kanoen hver gang vi må på do, men en sjelden gang, blir det felles do-gang, slik som jenter ofte gjør. Vi tror vi er alene, men nei! Det tar ikke lang tid før vi får en andemor på besøk med sine syv andunger. Vi rigger oss til og lager mat. Andemor er nok vant til mennesker, og ser oss ikke som noen trussel. Tvert imot blir det lett tilgjengelig mat når folk besøker heimen til andefamilien. Monica er ikke lenge om å dele pølsebrødet med endene. Leirlivet på en «øde øy» er bare helt fantastisk Vi løser mange verdensproblemer, i alle fall for en kort stund. Det å kjenne på stillheten, og høre på lydene som naturen byr på, er verdifullt. Klokken betyr ikke så mye, vi følger heller lyset. Heldige som vi var, hadde vi både klart vær og fullmåne. DAG 2 – AVREISE Vi sov i et lite og trangt telt, og hadde intet problem med å holde varmen, men det var deilig å stå opp tidlig neste morgen. Det ble
- 16 -
Monica i sin smekre enmannskajakk pü et av de større vannene i vannsystemet Velmunden.
- 17 -
01 Kari og Morten
02 Andemat
03 Leirsted
Kari og Morten padler i en Allykano. Morten er styrmann og Kari er kartleser og dekksjente.
Andemor sørger for at alle de syv ungene får seg en matbit av Monica.
Til slutt slår vi leir på en liten øy, kun stor nok til oss tre og et lite telt. Monica til venstre og Kari til høyre.
01
02
04
05
ikke noe morgenbad, det var vi visst for pysete til. Andemor med ungene var også tidlig oppe, og hun ventet tålmodig i vannkanten. Monica delte måltidet sitt med dem for andre gang. Fiskestang hadde vi ikke med
denne gang, men flere av dem vi passerte på vannet fisket. Liker en å fiske, kan det sikkert være lurt å sjekke fiskekort og muligheten for å få fisk. En søndag varer heller ikke evig, veit du, og helgen gikk mot slutten. Vi pakket sakene, matet
- 18 -
04 Vannlilje
05 Kveldsstemning
06 Velmunden
Vannlilje eller nøkkerose flyter på mange skogstjern, sjøer og elver. Den har stengler opp fra bunnen av grunnere deler av vannet.
Kveldsstemning i naturen er som balsam for sjelen. Lyden av vind og bølgeskvulp forstummer, og noen få nattelyder høres i stillheten.
Stemning på Velmunden – på høydedragene mellom Sperillen og Randsfjorden.
03
06
andefamilien en siste gang, og sa i fra om at de sannsynligvis ikke ville se noen på øya, før til helgen igjen. Da fikk de klare seg selv – så lenge. Det er viktig å gå fra leiren slik du selv ønsker å finne den. Så ta med deg søppelet dit og alt du
tok med deg inn. Deretter satte vi vår lit til Morten igjen, slik at han kunne lede oss gjennom de ulike sundene, tilbake mot start og bilene. En kort helg, men du verden hvor innholdsrik den har vært. Hit skal vi tilbake!
- 19 -
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
10 VIKTIGE B Ø R PA K K E
- 20 -
E TING DU E I SEKKEN
- 21 -
Oppskriften på en vellykket tur – lang eller kort – kommer an på deltakerne, innhold og utfall av turen. Ved siden av viktige personlige egenskaper som erfaring, fornuft og ydmykhet overfor naturen, er et minimum av nødvendig utstyr kjekt å ha for å få et visst nivå av komfort, sikkerhet og glede av turen. Dette er selvsagt for noen, men lett å glemme, spesielt på kortere turer. Hvert år leser vi om mennesker som skader seg eller forulykker på turer i fjellet eller på vannet. Vi har alle ansvar for at dette ikke skjer med oss selv. Med følgende gjenstander i sekken kan du høyne graden av sikkerhet og komfort på fiske-, camping- eller fotturen:
1
1 Topografisk kart: Det beste er å ha med et topografisk kart i minst mulig skala med mest mulig detaljer. Merk av planlagte distanser, de beste overnattingsplassene, nødvendig informasjon underveis og hvor hjelp er mulig å få hvis uhell mot all formodning skulle skje.
2
3
5
4
Hvis det finnes rutebeskrivelse av turen, gjerne fra Turistforeningen, så ta med denne og bruk den underveis. 2 Kompass: I disse digitale tider er det lett å glemme eller velge bort kompasset, til fordel for mobil med kart og moderne GPS med fargekart innlagt. Kompass sammen med et topografisk kart er det sikreste du kan benytte for å navigere i uveisomt og fremmed terreng. Men du må kunne bruke det og bruke det riktig med hensyn til blant annet misvisning. Dette beror litt på hvor du er hen i landet og i verden forøvrig. Når du kan bruke kompasset, så stol på det, selv om magefølelsen din sier noe helt annet. 3 Lommelykt: Ta med en liten LED-lykt med nye batterier. Selv om lommelykta ofte forblir ubrukt, så er den kjekk å ha i noen situasjoner, litt betinget av årstiden. Og i nødsituasjoner, som kanskje oppstår uventet, er den et nødvendig hjelpemiddel; om ikke annet enn til å signalisere din posisjon når hjelpen er nær.
6 - 22 -
4 Nødrasjoner: Vann og mat er alfa og omega i nødsituasjoner. I et land med så mye rent vann som
Norge, er vannet lett å glemme. Husk i hvert fall å ta med en flaske 7 9 og fyll opp underveis. Nødrasjoner av mat trenger ikke være komplette måltider, men må være ikke-bedervelige, slik at mann unngår forråtnelse. Det viktige er at den gir deg energi og 8 en følelse av å bli mett. Tørket kjøtt og frukt, rosiner, nøtteblanding og energibarer er ideell mat å ha på lur i 7 En skarp kniv: sekken. Blandt de viktigste redskapene. Størrelse 5 Ekstra klær og nød-bivuakk: Dette er 10 er mindre viktig enn allselvsagt for mange, men du merker fort sidighet. Multiverktøy er et når du har glemt det. Husk langt undergodt valg, tar liten plass og er tøy (ull i den kalde årstiden) og ullue, meget anvendelig. tynne hansker og skjerf. En poncho, space-blanket, en jerven-duk eller et 8 Fyrstikker: Uansett type bør de opplite telt vil hjelpe deg godt i en nødbevares i en vanntett beholder. situasjon. En liten presenning og litt Behold fyrstikkene som en nødtynt tau/snøre er heller ikke dumt å ha løsning, mens du bruker en lighter til med seg. de daglige oppgavene. 6 Solbriller, solkrem og myggmiddel: 9 Hjelpemidler til opptenning: Uten å Du overlever uten disse hjelpemidlene, fornærme en skikkelig villmarking, så men du verden hvor mye mer behaer dette noe av det viktigste du kan ta geligere du får det. Solbriller hindrer med deg hjemmenfra. Dette kan være ubehag med øyene og hodepine, samt bjerkenever, opptenningsbriketter, litt bedrer sikten. Solbrenthet kan være tyri eller en bit av en sykkelslange. I en smertefullt, og kan tappe deg for krefter krisesituasjon er det viktig å få raskt helt plutselig. Det finnes forskjellige fyr på bålet, som når du er kald, våt og typer av myggmiddel på markedet, ikke opptatt av å vise bålferdigheter. hvis middelet inneholder DEET (i utlandet), så bør et nivå på 30 % av- 10 Førstehjelpssaker: Ikke glem dette! Bør være enklest mulig, men bør skrekke de verste av innsektene. I minst inneholde forbindingsutstyr, Norge er det tillatt med maks 20 % sportstape, sårvask, smertestillende, DEET i myggmiddelet. Men husk på antihistaminer, gnagsårplaster og at dette middelet også kan ha uheldige vanlig plaster. Bredspektret antibiotika bivirkninger. Ikke bruk det i anpå lengre turer. Personlige medisiner. siktet og inne i håndflatene. - 23 -
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
- 24 -
LEIRBÅLET FÅ FYR PÅ 1-2-3
Du har kanskje hatt problemer med å tenne bålet når du er ute på tur, at bålet slukner underveis, at ilden spruter en masse gnister eller at veden brenner opp altfor fort? Ja, da er du ikke alene. Les videre, så får du noen løsninger på problemene du har opplevd.
- 25 -
Å
tenne bål med én fyrstikk er ikke nødvendigvis et mål i seg selv. Det er viktig å mestre båltenningens kunst, men dersom du bare har én fyrstikk igjen, så har du kanskje gjort noen fundamentale feil underveis. I denne artikkelen vil vi vise deg den grunnleggende teknikken for å tenne bål, ulike båltyper som finnes og når du bør bruke dem. Har du først lært å tenne bål på måten vi viser deg, og filosofien bak denne, så vil det heller aldri være noe problem å tenne et bål med bare én fyrstikk! HVA SKJER I BÅLET? Når vi er på tur og fyrer bål, så tenker vi ikke så mye på hva som egentlig skjer når vi tenner opp.
Det viktige for de fleste er hva bålet kan gjøre for deg, et middel til å ha det sosialt og hyggelig, til å lage mat og å holde varmen. De fleste er da fornøyde. For å få en grunnleggende forståelse av hva som skjer i bålet, både fysisk og kjemisk, er det nødvendig å spørre seg om hva ild og varme egentlig består av. Men trenger jeg egentlig å vite det? Jo, det vil lette forståelsen av det som skjer når du setter en fyrstikk eller lighter bort i brennbart materiale og hva du må gjøre riktig for å lage et så godt bål som mulig. Det er dessverre mange som synder under selve oppbygningen av bålet, før de i det hele tatt tenner fyrstikken.
01
- 26 -
01 Kaffebålet
02
Det lille kaffebålet er mye brukt på turer i skog og mark. Det fungerer også som et sosialt samlingspunkt, og kanskje til å varme en kald hånd eller to. 02 Varmebålet
Når kvelden kommer og middagen putrer i kjele i glørne, er det også godt å varme seg litt rundt bålet. Det setter også stemningen i kveldsmørket. 03 Grundig forarbeid
03
Det beste bålet lager du når du har forberedt deg grundig før du tenner den første flammen.
- 27 -
OKSYGEN
BRENNBART MATERIALE
VARME
ILDENS HOVEDDELER Et brennende bål består av tre hovedkomponenter. De er vesentlige for om vi i det hele tatt lykkes med å tenne bålet eller å få det til å brenne skikkelig. De tre fundamentale elementene er brennbart materiale, oksygen og varme. Selvfølgelig, vil du sikkert si, men fjerner du et av elementene, så får du straks problemer med bålet. Løsningen er å ha tilstrekkelige mengder av disse komponentene, ikke for lite og heller ikke for mye. Brennbart materiale: Dette er selvfølgelig opptenningsmateriale, tynne pinner og vedkubber, eller også papir, gress, klær, etc. Oksygen eller luft: To sider av samme sak. Vi tar nok oksygenet for gitt: Det er jo overalt! Eksempel på et problem: Legg to ved-
kubber for tett inntil hverandre i bålet, slik at oksygen ikke kommer til, så vil kubbene heller ikke brenne skikkelig. Varme: Fyrstikker og lynnedslag virker som en katalysator for å starte forbrenningen av brennbart materiale og oksygen. Se for deg problemene du har med å få fyr på vått materiale en kald og rå høstdag! Mangler du varme, så vil jo heller ikke bålet ta fyr. Hvis du fjerner bare ett av elementene, vil du altså få store problemer med enten å tenne bålet eller med å få det til å brenne skikkelig. Heller du for eksempel vann på et bål, så vil varmen forsvinne. Selv om det fremdeles er brennbart materiale og oksygen i bålet, så vil vannet dempe mye av flammene.
- 28 -
Veden i bålet forbrenner gjennom en kompleks prosess.
HVORDAN VEDEN BRENNER Forbrenningen av ved er en kompleks prosess, som kan deles inn i tre faser: 1. Vannet fordamper: Fersk, nykuttet ved inneholder så mye som 50 prosent vann. Når veden er ferdig tørket, er vanninnholdet redusert til mindre enn 20 prosent. Jo fuktigere veden i bålet er, jo mer energi må forbrukes for å tørke veden før den brenner skikkelig. Mens veden tørker, så «koker» den. 2. Når temperaturen stiger i et brennende vedstykke, så avgir veden røyk. Dette er et resultat av brennbare gasser og dråper med
tjære i veden. Veden vil begynne å brenne når temperaturen er høy nok og oksygen er tilgjengelig. 3. Når mesteparten av gassene og tjæren har brent opp og fordampet ut av trevirket, er det nesten bare glør igjen. Glør er omtrent ren karbon og brenner med en rød glød og med svært liten ild eller røyk. Karbon eller kull brenner lett og rent hvis det får nok oksygen, men avgir mye karbonmonoksid i prosessen. I realiteten skjer alle tre fasene i forbrenningen samtidig i bålet. Du kan finne glør i den ene enden av en vedkubbe, mens fuktigheten ennå fordamper i den andre enden av kubben.
- 29 -
- 30 -
- 31 -
FORBEREDELSENE Det er flere viktige elementer du må ha i tankene før du bygger opp og tenner bålet. Dette bør du tenke nøye igjennom før du i det hele tatt skal lage til et bål: Hvor plasserer jeg bålet? Hvordan er underlaget? Helst bør du legge det på steinfylt eller sandfylt grunn eller annen grunn som ikke kan antennes. Legg også en ring av stein rundt bålet – hvis mulig. Da hindrer du at ilden kan spre seg. Pass på at ikke glør fra bålet setter fyr på skogen rundt deg. Hvordan er vindretningen? Du bør ha vinden i ryggen når du lager bålet og bygge åpningen i bålet mot deg og vinden. Men prøv først å finne en plass som er mest mulig i le for vinden. Men et lite drag i luften må du ha. Nok ved og vann. Du bør legge bålet så nær vedkilden som mulig, og helst i nærheten av vann, i tilfelle du må slokke bålet. Planlegg bålet og hogg nok ved til bålets levetid. Bruk kun tørr ved fra nedfallstrær eller tørr ved som du finner på bakken. Et godt råd er å samle dobbelt så mye ved som du tror du trenger. Bruk småved som knekker når du brekker veden. Vedpinner som bøyer seg er ikke tørre! Ved av bartrær, som gran og
furu, brenner raskt og slår mye gnister. Lett tilgjengelig. Hardved/ løvtrær som eik, bøk og ask brenner lenge og gir bra med glør. Vanskelig tilgjengelig. Kjerneveden midt i treet er det beste å bruke som brensel, uansett treslag. Husk at du trenger grunneiers tillatelse hvis du skal bruke noe mer enn tørrveden du finner på bakken. Husk opptenningsmateriale. Dette finner du enten rundt bålplassen, noe du samler underveis og legger i lomma, slik at det tørker, eller du tar det med hjemmefra. Tynne og tørre grankvister finner du inne ved stammen nederst på grana. Tynne flak av hvit bjørkenever finner du på bjørka. I furuskoger finner du tyrived i gamle furu-stubber. Tyri er en konsentrasjon av harpiksstoffer i kjerneveden, midt i den gamle furustammen. I tørrvær kan du bruke tørt gress og buskas du bunter sammen og binder en hyssing rundt. Alternativt kan du bruke medbrakte opptenningsbrikker eller toalettpapir. OPPTENNINGEN AV BÅLET Når du begynner å lage selve bålet må du tenke på bålpyramiden og du må ha de tre primærelementene – brennbart materiale,
- 32 -
oksygen og varme – i tankene hele tiden. En annen viktig ting er at flammene stiger opp, så pass på at du legger det lettest brennbare nederst og det litt tykkere over dette. Øverst legger du de tykkeste pinnene. Bygg bålet oppover, ikke utover! Husk også på å ha nok mellomrom til oksygen mellom pinnene. Dette er kanskje selvsagt for mange, men like viktig å huske på i hele opptenningsfasen. Når du tenner en fyrstikk på ripa på esken, skal du alltid ha et godt tak om fyrstikken med tre fingre og alltid tenne fyrstikken mot deg, ikke fra deg. Skjerm den brennende fyrstikken med begge hendene, som en kopp og bøy deg fremover og tenn bålet. Når du tenner bålet med en fyrstikk eller en lighter, så hold fyrstikken rolig til opptenningsmaterialet er antent. Ikke kast fyrstikken bort på opptenningsmaterialet. Sørg for å bruke vinden til å blåse flammene inn i mer brennbart materiale; fra deg. Husk å ha vinden i ryggen. Når bålet har tatt ordentlig fyr, må du fôre bålet med stadig større pinner eller ved. Ikke sleng veden opp i bålet. Sett pinnene eller kubbene forsiktig på høykant, som i en pyramide med luft i mellom.
NOEN VANLIGE FEIL Når du gjør klart til å lage et bål må du som sagt, hele tiden ha de tre elementene i tankene. Folk flest, som har problemer med å tenne bål, gjør ofte en feil slik at disse elementene ikke får anledning til å jobbe sammen slik de skal. Mangel på oksygen er ofte det største problemet. Dette kan vise seg på to måter: • For store vedkubber for tidlig i opptenningsfasen, med for mye luft mellom kubbene. Bruk mindre trestykker som ligger litt tettere sammen. • Småved for flatt i bålet, som fører til for lite oksygen. Legg småpinner og mindre vedkubber oppå hverandre i pyramideform med tilstrekkelig luft i mellom. Tenk også på vinden og vindretningen. For mye vind gjør at veden brenner for raskt. FORSKJELLIGE BÅL-TYPER Som nevnt innledningsvis er det primært tre hovedgrunner til at vi fyrer bål: Varme, matlaging og sosial hygge. Avhengig av behovet, så er det flere båltyper vi kan benytte oss av. Husk at det er bedre med et lite bål du kan sitte nært, enn et stort bål hvor varmen får deg til å trekke deg unna!
- 33 -
Tipibålet
Tipibålet er pyramideformet og lett å tenne. Det brenner lett og raskt, så legg på mer ved etter hvert.
Tipibålet er en av de mest praktiske båltypene, og det enkleste å få fyr på. Bålet danner en konsentrert flamme, som egner seg godt til å henge en kaffekjele over. Det må da vedlikeholdes hele tiden. Start med å stikke tre, fire pinner ned i bakken som støtte for resten av vedpinnene. Legg opptenningsmaterialet i bunnen av tipien – i pyramideform – og sett mer brennbart materiale rundt det hele, men mest på baksiden, på lesiden for vinden. La det være en åpning foran – mot deg – der du skal tenne bålet. Utenpå de tynne pinnene, setter du litt tykkere vedkubber, men husk å la luften slippe til mellom pinnene. Ikke glem å ha mer brennbart materiale og vedpinner liggende klart til bruk. Deretter tenner du bålet i «døråpningen». Denne bålformen brenner raskt og faller snart sammen i en haug av glør. Du kan nå fortsette bålet ved for eksempel å legge tynne og tykkere vedstokker i en firkant som en tømmerbygning rundt tipibålet.
- 34 -
Tømmerhyttebålet
Tømmerhyttebålet er enkelt å lage og brenner greit, men det er litt vanskelig å tenne de første gangene.
Tømmerhyttebålet er et av de enkleste og beste båltypene å lage for de som skal lage bål for første gang. Begynn med å lage et mini-tipibål med brennbart materiale inni. Utenpå denne legger du litt kraftigere pinner i firkantet tømmerhytte-fasong, og bygger dette opp til over høyden på tipibålet inni. Oppå «tømmerhytta» legger du stokker på tvers som et tak, men ikke for tett; husk at oksygen må få slippe til for at bålet skal brenne skikkelig. Deretter må du bruke en lang fyrstikk eller et sammenrullet papir for å sette fyr på opptenningsmaterialet inne i tipien. Dette danner et godt bål med mye glør etter hvert, og er godt brukbart til å lage mat på. En liten utfordring er å få fyr på bålet. Gapahukbålet har en stor åpning foran, som gjør det lett å tenne, og du kan få litt hjelp av vinden hvis det blåser litt. Du begynner med å stikke en litt tykkere pinne på skrått ned i bakken. Pinnen skal peke mot vinden. Deretter plasserer du opptenningsmaterialet under denne pinnen.
- 35 -
Gapahukbålet
Gapahuk-bålet er enkelt å tenne opp, og brenner fort. Ha mer ved lett tilgjengelig.
Jaktbålet
Jaktbålet egner seg godt til bruk på jakt, eller til andre situasjoner når du både vil lage mat og ha et bål som kan brenne lenge.
Sosialt kjempebål
For sosialt samvær kan kjempebålet være et alternativ, hvis du tar dine forhåndsregler med hensyn til slokking og sikkerhet.
- 36 -
Plasser så ekstra tynne pinner mot det brennbare materialet. Pass på at du får sammen vinkel som pinnen i bakken. Så setter du litt tykkere pinner opp mot stokken ned i bakken. Utenpå dette setter du enda tykkere pinner. Sørg for at det blir luft mellom pinnene. Utenpå den lille gapahuken kan du så sette et nytt lag av ved med mye luft i mellom. Gapahukbålet er enkelt å tenne på, men pass på at du ikke brenner opp alt opptenningsmaterialet før det tar skikkelig fyr i resten av «gapahuken». Jaktbålet egner seg godt til matlaging og er automatisk godt beskyttet mot vinden. Det er derimot ikke så egnet for generell oppvarming eller som et sosialt bål. Finn to meterlange rundstokker, populært kalt slitere, med en diameter på 15-17 centimeter. Legg stokkene parallelt med ca. 15 centimeters klaring i den ene enden og ca. 8 centimeters klaring i den andre enden. Lag et lite tipibål mellom stokkene på midten og fyr dette til du har mye glør i mellom. Bruk stokkene i V-form som en base til kjele og panne for å lage mat. For å regulere varmen under kjelene kan du spre eller samle glørne etter behov. Behold fyr i bålet i den bredeste enden av de to stokkene, for å etterfylle med glør hvis nødvendig.
Sosialt kjempebål er bålet for større festligheter og samling av mange mennesker. Som med alle båltyper, ta dine forhåndsregler med tanke på slokking, hvis bålet skulle spre seg eller komme ut av kontroll. Her kan du fyre med større ved og med god underholdning i selve bålet; naturens eget villmarks-TV. Du bygger bålet lagvis, og det vil brenne i lang tid. Legg fire passende stokker, med en diameter på ca. 15 centimeter, ved siden av hverandre med ca. ti centimeters mellomrom mellom stokkene. På kryss oppå disse legger du seks kortere stokker, med en diameter på ca. ti centimeter hver, i passe avstand til hverandre. På tvers av disse legger du fire stokker med en diameter på syv-åtte centimeter i passe avstand. Deretter følger du på med to lag stokker med seks centimeter tykkelse vinkelrett på hverandre. Oppå dette legger du to lag med stokker med en mindre diameter. Mellom åpningen i lagene stikker du inn mange splittede pinner eller opptenningsved. Til slutt lager du et tipibål som du fyrer opp inni. Pass på at du får skikkelig fyr i tipibålet. Deretter vil bålet brenne seg nedover i de forskjellige lagene. Dette bålet vil brenne i lang tid, etter som flammene og glørne stadig vil jobbe seg nedover i lagene, og stadig antenne et nytt lag under. En
- 37 -
Stjernebålet
Stjernebålet egner seg godt hvis du bare skal lage litt mat eller koke vann. Det brenner med en relativ liten flamme. Bålet har derfor liten strålevarme
Reflektorbålet
Ved å bygge en reflektor av tykke kvister eller tynne stokke kan du reflektere strålevarmen fra bålet mot deg selv.
- 38 -
mindre utgave av denne båltypen kalles et pagodebål. Pagodebålet blir bygget etter samme prinsipp, med kryssende lag, og egner seg godt til matlaging. Bålet gir relativt lite røyk, og trenger lite tilførsel av ved mens maten koker. ANDRE BÅLTYPER Det finnes en rekke andre båltyper som du kan benytte i forskjellige situasjoner. Nedenfor er noen av de mest vanlige kortfattet beskrevet:
Reflektorbålet: Du fyrer opp med en av båltypene som passer best, og legger bålet inntil en reflektorvegg av stein eller trestokker. Vær forsiktig ved begge typer. Reflektorstokkene kan ta fyr. Bruk helst «grønn» ved, altså ferske trestokker. Stein kan også sprekke og «sprute» når den blir opphetet.
Grillbålet: Fyr opp mye brensel på bålet, hold ilden ved like til glohaugen er stor nok til å holde på varmen en god stund. Spre glørne utover og grillbålet er klart til bruk med pølseklype og grillspyd. Husk at løvtrær gir bedre glør enn bartrær.
Myggbålet: Hvis du er plaget av mygg og innsekter kan du legge litt rå ved på bålet. Røyken fra den rå veden kan holde innsektene borte. Men den kan også plage deg. Eller du kan forsøke å finne noen av de store sopputvekstene som vokser på gamle bjørketrær. Legg en av dem på bålet. Når den brenner og begynner å ryke, kan du legge den rykende soppen ved siden av deg. Røyken vil irritere myggen.
Stjernebålet: Dette er en annen form for matlagingsbål. Stjernebålet gir en relativt liten flamme, og egner seg godt hvis du har begrenset med ved, eller hvis du vil slippe å hugge opp for mye ved. Fyr opp et bål og legg fire stokker i kors ut fra bålet. Etter hvert som stokkene tar fyr, skyver du de videre inn i flammene mot midten. Nå kan du lage mat eller koke vann rett over krysset som de fire stokkene danner.
Nøkkelhullsbålet: Dette bålet er velegnet til matlaging. Legg stein på bakken formet som et nøkkelhull. I sirkelen øverst tenner du bålet og lar det brenne til du har mye glør. Hold bålet ved like, men rak glørne ned i det smaleste partiet. Sørg for at du har lagt noen flate steiner på hver side som du kan sette en stekepanne eller kjele over. Varmen regulerer du ved å rake stadig mer eller mindre glør inn under kjelen.
- 39 -
Myggbålet
Å gardere seg mot helt mot mygg, er vanskelig. Selv i røken fra bålet.
Nøkkelhullbålet
Nøkkelhullbålet egner seg veldig godt til matlaging. Når bålet har brent en stund – raker du glørne ned i den smaleste enden og setter kaffekjelen eller maten over glørne.
- 40 -
GODE RÅD OG VINK Skal du brenne bål vinterstid, og ikke kan grave deg ned til fast grunn, kan du lagvis legge ferske eller rå stokker (ikke tørre) oppå snøen. Tramp snøen sammen først. Legg gjerne noe annet ikke-brennbart oppå også. Deretter fyrer du opp bålet oppå dette. Hvis det blåser kraftig og du ikke kan finne le, så kan du forsøke å grave eller finne en forsenkning i terrenget du kan tenne bålet nedi. Fyrer du bål i kaldt vær og trenger ekstra varme kan du forsøke å bygge en reflektor av trestokker på den ene siden og en gapahuk med skarp vinkel på den andre siden. Da får du en reflektor i ryggen også. Du kan enkelt sjekke om døde trær
egner seg til bålfyring, ved å banke på trestammen. Hører du en hul og dump lys, så er kanskje stokken råtten og dårlig som fyringsved. Ikke glem å slukke bålet helt etter bruk. Ikke ta noen sjanser, og hell nok vann på bålet. Glør kan overleve lenge i bakken og blusse opp igjen. Det er en god regel at du forlater bål-/leirplassen i bedre stand når du drar, enn den var i da du kom. Med litt mer kunnskap om bål og bålfyring, sammen med fornuftig bruk og forsiktighet, kan bålet bli en god tjener med hygge og nytte for deg og dine venner. Husk bålforbudet fra 15. mai til 15. september!
God tur og lykke til! - 41 -
MED KANO GJENNOM CANADAS VILLMARK
- 42 -
En padletur pü 650 kilometer gjennom mektig natur. Ned ville stryk med elg, grizzly og ulv som tilskuere. Men ogsü et drama med skogbrann og funn av et lik i Dødens dal. Slik opplevde fire eventyrere kanadisk villmark pü godt og vondt.
- 43 -
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
Lunsj i fjellheimen. Fra venstre: Morten Brekke, Einar Fossheim, Ole Per Schei og Frithjof Frøhaug.
- 44 -
J
eg stirrer rett inn i øynene på den svarte hanulven. Et digert beist. Det er som å få et blikk inn i urtiden. Det går kaldt ned over ryggen min. Frithjof og jeg sitter i kanoen på fjellvannet i skumringen bare 30 meter unna ulven. Driver sakte nærmere. Halvmånen bak oss kaster et trolsk skjær over stevnemøtet. Padleåren i hendene mine er som forsteinet. Sekundene virker lange, før ulven plutselig bryter fortryllelsen og fortsetter rypejakta i vidjekrattet. Vi er i Canadas villmark, på Hart Lake i Ogilvie-fjellene i det nordøstre Yukon-territoriet. Et Cessna sjøfly hadde dagen før fraktet Einar Fossheim, Ole Per Schei, Frithjof Frøshaug og meg selv inn hit fra gruvestedet Mayo.
I fem uker skal vi padle 650 kilometer ned Hart- og Peel-elven i det store Mackenzie-fjellområdet på grensen mellom Yukon og Nordvestterritoriet. Dette er et meget avsidesliggende område, og Hart-elven skal kun være padlet en gang tidligere i hele sin lengde – av en gruppe amerikanere. ET JAKT- OG FISKEELDORADO Bølgene har knapt slått seg til ro etter sjøflyet, før vi har fiskestengene fremme. Innsektene summer over vannspeilet. Fisken vaker intenst, og ti harr er i lufta samtidig. Etter å ha montert Ally-kanoene på rekordtid, er vi utpå for å sikre middagen. Fisken biter på alt. Vi lander mange, men beholder
- 45 -
Ole Per og Einar drar opp den ene harren etter den andre i innsjøen Hart Lake.
- 46 -
kun noen få over 500 gram. Middagen er sikret. Den største harren var på rett over kiloen. Ved ellevetiden på kvelden forsvinner sola bak fjellene, og da starter et forferdelig spetakkel med rypekakling. De færreste lirypene flyr opp når vi nærmer oss i vidjekrattet. De løper bare noen få meter til siden. Jakt her kan vel nesten ikke kalles jakt, heller matauke. Bestanden av rype- og jerpe i Yukon blir i svært liten grad beskattet av mennesker. Her er rypa mest mat for rovfugler, rev, coyote og ulv. Vi sitter mette rundt det flakkende leirbålet i den lyse sensommernatten, tørker fettet fra munnviken og lytter
til rypekaklingen i buskene. En arktisk lom kaller nede fra vannet. En annen lom kommer med sitt trolske svar lenger bort. Dette er skikkelig villmark. Her ser naturen ut til å være i balanse og artsmangfoldet intakt. Storbyens stress ligger nå flere dager bak oss. RASK ELV Etter et par dager padler vi de tunge kanoene mot utløpet av innsjøen. I begynnelsen er Hart-elven både smal og grunn. Vi må bære en del av utstyret og dra kanoene over steiner og beverdammer. Kilometer etter kilometer. Vi vekselvis padler, drar, bærer og hugger oss gjennom jungellignende vegetasjon i dette myggfulle paradiset. Våtdraktene
- 47 -
De første par dagene mü vi jobbe oss gjennom tykk vegetasjon i en grunn elv, over beverdammer og slüss mot sulten mygg.
- 48 -
- 49 -
I Taiga Valley kom Einar og Ole Per bort fra oss andre. To dager skulle gü før vi fant sammen igjen.
- 50 -
beskytter mot det kalde vannet og den blodtørstige myggen. Landskapet er fantastisk. Til tross for mye slit legger vi merke til høye, spisse fjell med skarpe konturer. Grå massive silhuetter speiler seg i elv og fjellvann. Elven faller hurtig i den trange dalen. I løpet av de ti første kilometerne faller den 160 meter, men etter hvert flater den ut. Vi begynner så smått å padle blant bever, moskusrotter og ender. En enslig hauk betrakter kanoene med et skarpt blikk, der den svever over oss. Vi kommer til slutt ned i fjellskogen, rett under 1.200-1.300 meters høyde. Utsikten til fjellene reduseres, men oppveies av et fantastisk harrfiske, et rikt dyreliv og flotte naturopplevelser.
HVOR DE DE ANDRE? I den langstrakte Taiga Valley deler elven seg opp i flere løp i det flatere dalføret. Elveløpene renner mellom øyer, sandbanker, små koller med skog og digre tømmerkvaser. Samlingen med tømmer danner farlige partier i elven, hvor strømmen går stri under stokkene. Einar og Ole Per ligger alltid et par hundre meter foran på elven. Frithjof og jeg bruker lenger tid på å fotografere og filme naturen og dyrelivet. De pleier alltid å vente på oss, til vi tar dem igjen. Plutselig er de borte! Vi venter på dem der elven samler seg til ett løp igjen. Fyrer av et par skudd med hagla til Frithjof. Tenner et stort bål med granbar og fuktig ved. Forsøker å lage
- 51 -
Frithjof og jeg må overnatte i en gammel, myggfull tømmerkoie før vi snur.
- 52 -
indianske røyksignaler. Hvor er de? Mange timer har gått. Vi blir bekymret. Kan de ha kantret eller ødelagt kanoen? Har de vært uforsiktige med en av tømmerkvasene? Er de foran eller bak oss? Vi håper de er foran og venter på oss et sted langs elven. Vi fortsetter. Det blir kveld. Ingen kano eller kamerater. Vi slår opp teltet godt synlig fra elven. Tenner bålet og lar det brenne litt ekstra i det natten faller på. En hornugle hukrer i et tre. Prøver den å fortelle oss noe? Natten blir lang og søvn blir det lite av. Neste dag må vi fiske for å skaffe oss mat. Mesteparten av tørrmaten er i den andre kanoen. Midt på dagen
begynner vi å lete vi etter dem oppover elven, ovenfor stedet der vi brant bål i går med røyksignaler. Vi klatrer opp på bredden og holder oss i høydedragene langs elven. Da får vi anledning til å se ned i sideløpene vi ikke padlet. Terrenget er vanskelig å gå i og klokken tre om natten må vi legge oss til i en gammel og trekkfull pelsjegerkoie. Et muggent telt funger som teppe. Myggspiste og sultne går vi neste morgen tilbake til leiren og kanoen. Einar og Ole Per er ikke å se. Da må de være foran oss på elven. En granjerpe flyr opp i granbuskene og Frithjof sikrer oss middagen med hagla. Tidlig på kvelden er vi tilbake i leiren og synker slitne ned foran teltet.
- 53 -
Pü kvelden den andre dagen kommer Einar og Ole Per motstrøms opp elva. De har vÌrt helt nede ved fjellene.
- 54 -
Plutselig hører vi flere hagleskudd på den andre siden av elven. Vi reiser oss og ser Einar og Ole Per vasse over elven med kanoen på slep. Gjensynsgleden er stor og vi tilbereder et herlig måltid av gryterett med kjøtt, fisk og bannoc – pinnebrød stekt i stekepannen. Einar og Ole Per hadde ventet på oss midt i et sideløp av elven. Da vi ikke dukket opp, regnet de med at vi hadde passert dem i det andre løpet og padlet etter oss nedover. På kvelden var de plutselig ved fjellene i den andre enden av dalen. Neste dag hadde de vasset motstrøms tilbake for å se etter oss. Dagen etter padler vi inn mellom fjellene. Høye fjellvegger reiser seg rett opp fra elven i et ravinelandskap
med et fargespill fra grått til rødt. En liten foss kaster seg utfor klippekanten ned i elven. I dalførene mellom disse eiendommelige fjellformasjonene står granskogen tett ned mot bredden. Vi driver videre med strømmen. To elgokser traver målbevisst langs elvekanten og en flokk med villsauer gresser på de grønne klippene over elven. En majestetisk hvithodeørn – en «Bald Eagle» – sitter i toppen av et bomullstre, og speider døsig etter fisk i ettermiddagssolen. En stor grizzly spiser bær på bredden da vi runder en sving i elven. Bjørnen står lenge og betrakter oss da vi sakte siger nærmere. Med et grynt forsvinner den i buskene.
- 55 -
Jordekornet var meget nysgjerrig, og fulgte ivrig med p책 hva vi foretok oss.
Rypesteggen ved kildevannet var lite redd for mennesker.
- 56 -
Caribouen, den kanadiske fjellreinen, st책r ofte i vinddraget nede ved elven for 책 slippe unna innsektene. Elg s책 vi nesten hver dag p책 elven.
- 57 -
P책 vei ut av fjellene begynner strykene 책 tilta i antall og i volum.
- 58 -
Et spennende møte med en vandrefalk, som tar en and i elven blir dagens høydepunkt. Kampen er kort etter at falken stuper ned på anda og tar fuglen i et stålgrep med klørne. Men anda er for tung for den unge vandrefalken og med vårt nærvær må falken la det skadde bytte gå. Men kampen vil nok fortsette når vi er borte. Et par timer senere ligger vi mette og tilfredse rundt et bål med masse glør. Røken fra noen fuktige vedkubber holder mesteparten av myggen unna. Vi døser i den behagelige varmen fra bålet, klukkingen fra elven og hukringen fra et hornuglepar i trærne på den andre siden.
VILLE STRYK Dagene går. Været er tørt og klart. Hver morgen våkner vi til at det er brennhett i teltene, men kjøligere utenfor. Det tar tid å bryte leiren og vi padler derfor til langt ut på kvelden. Da er også sjansen større for å se dyr langs elven. Til slutt er vi ute av fjellene. Landskapet er flatt, åpent og Taiga-aktig. Her møter vi Peel-elven, og vannføringen fordobles. Terrenget blir igjen kupert og ravinepreget. Lenger nede blir strykene enda villere. Vi må vekselvis speide og padle for å komme forbi de vanskelige terskelstrykene som denne elven er kjent for.
- 59 -
Vi har kommet ned til Peel River og de vanskelige terskelstrykene, som denne elven er kjent for.
- 60 -
Plutselig kan strykene gå ville i hele elvens bredde, og fallet kan være på opptil én meter, med store stående bølger nedenfor. Først må vi styre klar av eventuelle steinpartier, som stikker opp av elven, og deretter må vi unngå de verste bølgene nedenfor. Selv med spruttrekk på kanoene kan disse bølgene fort velte en tunglastet kano. I år er vannstanden heldigvis liten etter en tidlig vår og tørr sommer. «Stopp! Padle bakover!» Frithjof roper til meg fra fronten av kanoen, samtidig som Einar peker på noe i elven lenger fremme. Vi er på kanten av et slikt stryk. Denne gangen er det halvannen meter ned og vi er for nære kanten til å kunne skifte kurs. Vi må
bare la det stå til. Strømmen griper fatt i kanoen og dytter oss utfor. Frithjof forsvinner foran meg og jeg kastes nesten fremover i kanoen. Deretter griper den stående bølgen tak i kanoen og spruter en kaskade av vann over Frithjof og meg. Den fleksible Allykanoen flyter heldigvis som en dupp og vi spyttes ut av skumsprøyten nedenfor. Strykene fortsetter og blir stadig mer alvorlige, med roligere partier i mellom. Vi må bruke mer tid på å lese elven og i verste fall bære forbi strykene. Vi padler fra side til side, for å finne det roligste partiet til å komme forbi de komplekse strykene. Mens vi holder på å passere et spesielt vanskelig stryk,
- 61 -
På bredden ligger en druknet elgokse som grizzlybjørnen har spist på.
- 62 -
blir vi distrahert av en diger elgokse inne på bredden. Det koker i elven og i hodet mitt samtidig. Jeg tenker på stryk, padletak og kamera på en gang. Det er et under at det ikke går fullstendig galt. SKOGEN BRENNER Strykene blir nå for vanskelige å padle i, og vi er også ved inngangen til den farlige kløften Aberdeen Canyon. Den er umulig å padle gjennom med livet i behold. Flere kanopadlere har druknet i de mektige strykene i bunnen av kløften. Peelelven er populær blant kanopadlere som liker strykpadling og et spennende ravinelandskap.
Vi forlater et elgkadaver, som er tatt av en grizzly, og bærer utstyret ned til stedet hvor vi slår leir for natten. Neste morgen må vi begynne å bære kanoer og utstyr forbi strykene og den fem kilometer lange og trange kløften. Dagen etter våkner jeg av røyklukt i teltet. Jeg stikker hodet ut og kommer meg raskt i klærne, før jeg vekker de andre. «Skogen på den andre siden av elva står i flammer». Frithjof er rask med å få på seg klærne og Einar og Ole Per stikker begge hodene ut av det andre teltet. Som mange av skogbrannene i Canada, er nok denne også antent av lynnedslag. Vi konkluderer med at den ikke representerer noen umiddelbar fare for oss nå.
- 63 -
På andre siden av elven brenner skogen, men flammene ser ikke ut til å spre seg til vår side med det første.
- 64 -
Einar og Ole Per ser ned pü de ville fossefallene i den farlige kløften nedenfor.
- 65 -
I kløften nedenfor de ville fossefallene finner vi en druknet mann i elva.
- 66 -
DØD MANN I ELVA Om kvelden tre dager senere padler vi videre mellom steile klippevegger i en 30 grader varm og røykfylt canyon. Sola står lavt og kaster lange skygger. Innunder en klippe står fremdeles et fossefall av is, som minner om en svunnen vinter. Den står i sterk kontrast til truende røykskyer. Et forvarsel om at noe kan komme til å skje? Einar og Ole Per ligger som vanlig først, og roper plutselig tilbake til Frithjof og meg. «Det ligger en mann i elven her.» Frithjof og jeg tror først det er en dårlig fleip. I vannet ved bredden under steile klippevegger ligger det derimot en druknet mann. Uhyggen
brer seg. Vi driver forsiktig nærmere med kanoene og kan nesten ikke tro synet foran oss. Personen må ha druknet i de ville strykene i den smale kløften ovenfor. Han er ille tilredt etter flere uker i vannet. Jeg setter padleåren borti overkroppen på liket og dytter forsiktig. Kroppen beveger seg i en halvsirkel i vannet, men svinger tilbake til utgangspunktet. Det ene beinet må sitte fast nede i noe. Jeg merker av den nøyaktige posisjonen på det topografiske kartet. Vi bestemmer oss for å komme oss tilbake til sivilisasjonene så raskt som mulig og rapportere om funnet til det kanadiske politiet. Vi har verken GPS eller satellittelefon.
- 67 -
Etter funnet av den døde personen i elva, blir det ikke like naturlig ü nyte villmarkslivet og naturen. Transportetappene blir lange og slitsomme.
- 68 -
Etter å ha forsikret oss om at ikke kroppen driver av sted i elven, snur vi oss en siste gang før vi padler videre mellom de truende klippeveggene. Naturen er nådeløs og det forteller oss at en ikke kan være forsiktig nok på ferdsel i naturen. Det blir sent før vi finner en leirplass og endelig får gått til ro for natten. Så mye søvn ble det heller ikke. En uke senere padler vi den siste etappen mot sivilisasjonen. Vi har krysset polarsirkelen og grensen til Nordvestterritoriet. Høstvær med vind og regn gjør livet på elven mer ubehagelig.
Landskapet er nå flatt og monotont med tett granskog. Om kvelden stiger vi tankefulle, mette av opplevelser og sanseinntrykk i land på fergekaia utenfor indianerlandsbyen Ft.McPherson. Først må vi ha et møte med politiet, for å fortelle om likfunnet, deretter skal vi spise middag på landsbyens eneste hamburger-restaurant. Vi har fått oppfylt drømmen. En dag når livet i sivilisasjonen blir for påtrengende, vil vi kanskje legge ut på nye villmarkseventyr.
- 69 -
Arktisk Villmarksklubb:
20 ÅR MED EKTE
VILLMARKSOPPLEVELSER
- 70 -
At en gammel drøm med eventyrlyst skulle føre til noe mer enn bare å gjennomføre villmarksidéen, hadde ingen av Canada-farerne tenkt seg den gang. Nå, tretti år senere, har Arktisk Villmarksklubb over 150 medlemmer og egen nettside, og det uten å bruke en eneste krone på markedsføring.
- 71 -
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
I
2010 feiret Arktisk Villmarksklubb 20-årsjubileum som en offisiell klubb med betalende medlemmer, møtelokaler og eget medlemsblad. Karl Jørgen Aanderaa, en av tre initiativtakere til foreningen forteller om ungkarsleiligheten sin i Schweigaardsgate i Oslo, som var møteplass for Canada-treffene de første årene. «Her har det vært mye villmarksfolk innom», sier han. «Som for eksempel Iver Løchen, Wenche Haugan, Lars og Morten Brekke – som overvintret i Canada. Geir Randby – som var en av de første som gikk «unsupported» til Nordpolen, Tom Stemre som padlet Coppermine sammen med meg i 1979, samt Helge Akerhaugen og mange andre». OFFISIELL MEDLEMSKLUBB De første medlemslistene så dagens lys i 1990, samtidig som medlemsbladet Arktisk Magasin kom på «trykk» for
Fremsiden ti l den første u tgaven av Ar Magasin. Bla ktisk det ble gitt u t i A 5 -format, og «trykket» på en svart/hvittkopimaskin.
første gang. Det vil si en «blekke» – en samling med artikler og villmarksstoff, som ble satt sammen og mangfoldiggjort på en svart/hvitt-kopimaskin. De første to-tre årene var medlemskapet gratis, kun finansiert av loddsalg på møtene. Gjennom årene, frem til 10-årsjubileet i 2000, utviklet klubben seg mye, og medlemsmagasinet ble et
- 72 -
Klikk på logoen til høyre for å gå til Arktisk Villmarksklubb sin nettside.
populært blad for alle medlemmene. Sterkt forbedret, både redaksjonelt og layoutmessig, men fremdeles i svart/ hvitt. Arktisk Villmarksklubb har som målsetning å være en medlemsforening for villmarks- og opplevelsesinteresserte mennesker som har reist til, ønsker å reise til eller har interesse for arktiske villmarksområder i Europa, Nord-Amerika og Russland. Klubben blir dermed drevet etter et svært så omfattende mål.
FOREDRAG, KAFFE OG SAMVÆR Klubben har et styre, en redaksjonsgruppe og medlemssamlinger to ganger i året – hver vår og høst. Medlemsbladet fungerer også som en innkalling til medlemsmøtene. På møtene, som holdes på Grorud Motorsenter i Oslo er det foredrag av medlemmene, et hyggelig samvær, kaffeservering og utveksling av erfaringer. Vanligvis kommer det mellom 30 og 50 fremmøtte hver gang – litt avhengig av tidspunkt og innhold.
- 73 -
Yukon, Nordvestterritoriet og Nunavut i Canada har over 10 prosent av alt ferskvann p책 jorda.
- 74 -
- 75 -
Avisomtale i 2010.
Da Robert Sørlie holdt foredrag i klubben i 2003 – etter å ha vunnet hundeløpet Iditarod i Alaska første gang – var det nesten 50 personer til stede. Ved en anledning i 2007, var det hele 57 villmarkinger til stede. Lars Monsen fikk også litt hjelp og inspirasjon av klubben før han gikk gjennom Alaska med Marit i 1994/1995. Han har senere fått invitasjon til å holde foredrag i klubben, men det har aldri passet
inn i hans reise- og villmarksplaner. I 2010 feiret foreningen 20-årsjubileum. En moden klubb med over 150 entusiastiske medlemmer, fra Kristiansand i syd til Setermoen i nord. Det har blitt et hundretall med foredrag gjennom disse årene, et utall av artikler fra Norge og Svalbard, Alaska, Canada, Grønland, Russland og Antarktis – for å nevne noen blant favorittreisemålene. Den mest særpregede artikkelen på trykk var om to
- 76 -
Foredragsholderne i klubben forbereder seg til visning og publikum følger nøye med.
kamerater som reiste med en prærievogn og hest fra Østlandet til Voss. De største utfordringene var tunellene. I flere år arrangerte også klubben en årlig elgfest og vårpadling, selv om dette ikke alltid var så lett å gjennomføre, med en medlemsmasse spredt over hele landet. Per i dag har medlemsmagasinet fått digitalt fargetrykk med stadig nye, spennende beretninger og artikler
fra medlemmene og fra redaksjonen. Klubben har også fått sin egen nettside: www.arktiskvillmarksklubb.no, og har også en egen Facebook-gruppe tilgjengelig for de som allerede har en profil på Facebook. Nye medlemmer kommer til klubben hvert år, mens noen også velger å trekke seg ut. Med mange nye reiser og opplevelser, ser fremtiden lys ut for villmarksklubben.
- 77 -
TEKST OG FOTO
Morten Brekke
En grønn kano glir lydløst fremover i det stille vannet. To av guttene er tidlig oppe for å se etter dyr i morgentåken.
- 78 -
FRA SENJA TIL
KJEMPERﾃ郎E I Rﾃ郎KFYLTE FJELL
- 79 -
E
n grønn kano glir lydløst gjennom morgentåken på Elliot Lake i de mektige Werneckefjellene nordvest i Canada. Elgkua som trolsk står med hodet under vann 100 meter unna, har ennå ikke oppdaget Jon og Morten, som sakte glir nærmere den beitende elgkua. Med ett trekker dyret det store hodet opp av vannet og litervis med vann fosser av pelsen. Elgen vender hodet mot gutta og de store ørene rettes forover mot inntrengerne i fjellheimen. Sakte snur elgkua seg og vasser majestetisk mot bredden. Audiensen med fjellets dronning er over denne grytidlige morgenen. Bare et par dager tidligere hadde elleve gutter fløyet langt inn i fjell-
heimen, flere runder med et lite sjøfly fra den lille gruvebyen Mayo, syd for den kjente gullgraverbyen Dawson City. Etter den lange flyturen fra Norge via Vancouver til Whitehorse, hovedstaden i Yukon, samt en lengre busstur, er det befriende å endelig kjenne den friske fjellukten i nesen. Innsjøen Elliot Lake ligger cirka 1.100 meter over havet, på samme breddegrad som Steinkjer. Tynne og spinkle svartgraner står tett ned mot vannkanten. Leiren til gutta ligger på en åpen landtunge nesten fri for trær, mellom to av vannene. Her er myggplagen mindre. De siste som ble fløyet inn holder fremdeles på å reise teltene da Odd løper inn i leiren og griper kameraet.
- 80 -
Under sjøflyet ligger Elliot Lake – som skal være guttas villmarksparadis i ti dager.
- 81 -
I skogen og i våtmarksområdene rundt innsjøen beitet elgen på frisk vegetasjon og vannplanter. - 82 -
- 83 -
Alle gutta er samlet ved lavvoen. Fra venstre foran sitter Per Gunnar, Jon, Jo, Kato og Gunnar. Bak fra venstre st책r Tommy, Odd, Lars Erik, Atle, K책re og forfatter Morten Brekke.
- 84 -
«Elgoksen står oppe i det øvre vannet!» Like snart som han kom, er Odd på vei tilbake til høyden bak leiren. De andre finner kikkert eller kamera og følger etter ham opp skråningen. Dette er villmarka i Canada! En drøm gutta har båret på i mange år. Under innflygning som første gruppe hadde Kato og Morten, og piloten Charlie, oppdaget to store elgokser i et lite vann med mineralrike vannplanter, ikke så langt fra det som skulle bli leirplassen de neste to ukene. De fleste som drømmer om Alaska og Canada har fiske høyt oppe på prioriteringslisten. Denne gruppa er intet unntak. Både Kato, Lars Erik, Odd, Tommy, Per Gunnar, Kåre og
Gunnar hadde fiskestenger med fra Norge. Jo, Atle og Jon kjøpte stenger og utstyr for fiske i Whitehorse. Morten hadde jobb nok med pumpehagla, videokameraet og som leder for gruppen i villmarka. Odd og Per Gunnar er de første som virkelig prøver fisket fra den sammenleggbare kanoen. Etter et par timer spennende jobbing ute på det myggfulle vannet er de igjen tilbake i leiren med dagens fangst. Middagen er reddet. Odds kanadarøye på 2,7 kilo kommer til å fylle opp hele steikepanna. Per Gunnars mange småharr rundt kiloen smaker ikke dårligere, selv om størrelsen er langt mindre enn rekorden i Canada på 2.6 kilo. Denne gangen ble all fisken tatt på
- 85 -
spinner og sluk. Det skal bli mer fisk de neste dagene og det skal vise seg at Kåre som er fersk som storfisker, skal gå av med seieren i guttas fiskekonkurranse. Hans røyerekord på 4,7 kilo blir stående når gutta drar hjem nesten to uker senere. Kato fra Senja er vant til barske nordnorske fjell. Hans første kommentar, da han fløy inn i villmarka var imidlertid i sterke, nordnorske ordelag: «Dæven steike! Se på de rå fjellan!» Kato er også den første til å foreslå tur i de fantastiske fjellmassivene. I løpet av to uker i fjellene blir det tid til fem lengre fjellturer. På begge sider av det langstrakte vannet strekker fjellene seg opp i over 1.500 meters
høyde, og på østsiden er den største toppen over 2.000 meter høy. Den ligger vanskelig tilgjengelig, med loddrette klippevegger og løse steinblokker. Nabotoppen derimot, er på de aller flestes ønskeliste. En av de siste dagene i villmarka legger alle i vei mot den første toppen i fjellrekken. Noen lange og spennende timer senere når syv av gutta målet for turen, snupunktet mellom de raggete og ufremkommelige steinpillarene, som ligger på like over 1900 meter. Jo og Morten sier seg fornøyd på et lite gressplatå 100 meter under toppen der de andre snudde. Kåre, Odd og Per Gunnar snudde lenger nede i fjellmassivet.
- 86 -
Kåre er helt fersk som storfisker, men gikk av med seieren i guttas fiskekonkurranse. Hans røyerekord på 4,7 kilo ble aldri slått.
- 87 -
- 88 -
Fjellene rundt innsjøen var forrevne og delvis utilgjengelige, men det hindret ikke gutta ü gü turer i fjellet.
- 89 -
Gutta ser fram til en varm middag med hjemmelagde fiskekaker og stekt røye.
Klokken åtte er alle tilbake i leiren. Alle er slitne, svette, sultne og fornøyde selv om Jon har fått et dypt kutt i den ene hånden. Han tråkket på en løs steinblokk og måtte støtte seg på en stein skarp som en kniv. Alle ser nå frem til en varm middag med hjemmelagde fiskekaker og stekt røye. Alaska og Yukon har som i andre nordområder mye vær. I Alaska sier de: «Er du misfornøyd med været? Vent i fem minutter! Da kan været allerede ha forandret seg.» Denne
sommeren er derimot spesiell i Yukon, med de verste skogbrannene på 30 år. De siste dagene har solen vært tilslørt av en dis, forårsaket av aske fra de mange brannene nord for Dawson City. Til tross for mye vær, mangel på sol og for mye sol er alle svært fornøyde med en spennende tur i noen av verdens siste villmarksområder. Odd fra Tretten uttrykte det på denne måten: «Tross flere medaljer i internasjonale idrettsmesterskap, er dette det største jeg noensinne har opplevd!»
- 90 -
Uvær med røykskyer. Denne sommeren er ekstrem tørr med mange skogbranner i Yukonterritoriet. Å tenne bål kan medføre en bot på kr 30.000.
- 91 -
ER DU OGSÅ INTERESSERT I JAKT? LES VÅRT SAMARBEIDSMAGASIN:
mittjaktblad.no - 92 -