Mitt Jaktblad nr. 3/2015 by Mitt Jaktblad

3. utgave • juli 2015 • 2. årgang

GR ATIS MAGASIN VÅPENTEST SAUER 4 04

Sommerkonkurranse Min første hjortebukk Rådyr på grillen

Harejakt på øyene Tøff elgjakt i villmarka Afrikafeber 1

Utgitt av Sofaliv AS, i samarbeid med Taiga Media

Mitt Jaktblad er helt gratis for leserne, og blir finansiert av annonser og samarbeid. I magasinet er det derfor lenker til ulike produsenter, leverandører, butikker og arrangører.

REDAKTØR/GRAFISK DESIGN Morten Brekke er ansvarlig for å fylle magasinet med redaksjonelt innhold. Ta kontakt med ham hvis du vil levere tekst og/eller bilder til magasinet. Tips gjerne om hva du synes Mitt Jaktblad bør skrive om i kommendende utgaver. 920 89 873 morten@brekke.to

DAGLIG LEDER/ANNONSESALG Når Håkon Kyllesø ikke jakter, tester utstyr eller driver Sofaliv AS, selger han annonser og samarbeidsavtaler for Mitt Jaktblad. Ta kontakt med ham for en hyggelig samtale og en god avtale! 909 76 058 annonser@mittjaktblad.no

mittjaktblad.no Hjelp oss å gjøre Mitt Jaktblad kjent! Lik og del oss på Facebook: facebook.com/MittJaktblad

Mitt Jaktblad tar ikke ansvar for innsendt materiale som vi ikke har bestilt på forhånd. Tekst og bilder blir lagret digitalt, og kan bli brukt til markedsføring eller i våre søstermagasin.

Min først hjortebuk

008-0

te kk

017

INNHOLD

Nummer 03/2015

Lederen: God sommer! .............................. 004-005 Min første hjortebukk........................... 008-017 Våpentest: Sauer 404................................ 018-024 En jeger kompromisserer aldri... 026-027 Test: Skytestokk - Triggerstick .028-028 Elgjakt på Kamsjatka.............................030-045 Minimarked: Gode greier!....................... 046-048 Afrikafeber.....................................................050-065 Filmhjørnet: JAKT.........................................066-067 En perfekt morgen på harejakt... 068-076 Reiseforsikring på jakttur.............078-081 Sommerkonkurranse..................................082-083 Blinkskuddet - Instagram................. 086-087 Mat: Rådyr på grillen............................ 088-095 Drikke: Rom’ens historie........................096-099 Test: Vorn Hjort jaktsekk - ......... 100-103 Trening: Kom i form til jakta

.104-107

LEDEREN Mitt Jaktblad vil ønske alle lesere en riktig god sommer med familie og venner, både hjemme og ute i den store verden. Innholdet i Mitt Jaktblad kan du ta frem på PC, iPad og mobil – uansett hvor du måtte befinne deg. Men vær forsiktig med å spille av video når du er i utlandet, slik at du ikke får noen økonomiske overraskelser når du kommer hjem. En økonomisk overraskelse kan du også få, om du ikke sjekker betingelsene i reiseforsikringen din – hvis du drar på jaktreise i utlandet. Dette gjelder hvis du ikke har en forsikring som er god nok for å ta høyde for alle eventualiteter som kan oppstå ved sykdom eller uhell med reisegods på tur. Nordmenn flest er heldige som har slike jaktmuligheter som vi har her hjemme. Så hvis jakt er livet ditt – så kan du jo gjøre som jegeren i artikkelen Afrikafeber i dette nummeret. Med jakt i Afrika kan du forlenge jaktsesongen til å gjelde hele året. I dette nummeret starter vi også opp Filmrunden – en presentasjon av nye norske jaktfilmer med innhold fra norsk og utenlandsk jakt. Er du jaktfilmprodusent, så send oss filmen din – så skal vi se om vi kan få presentert den i Mitt Jaktblad. Men filmen må allerede ha en «teaser» på Vimeo eller YouTube. Noe av hensikten med denne spalten er at du skal kunne lese om filmen og samtidig kunne klikke på en link og se en smakebit av filmen – noe du ikke kan i tradisjonelle papir-jaktblader. Eller så bør du også bli med på konkurransen vår i sommer med 15 filmer av den siste drivjaktfilmen til Hunters Video i premier. Videre kan du i magasinet lese om flere jaktopplevelser, om våpen og utstyr – samt mat og drikke. En riktig god sommer til dere alle!

Morten Brekke redaktør Mitt Jaktblad

En riktig god

sommer ...

Et rimeligere kikkersikte, men med den samme kvaliteten du er vant til fra Nightforce

3-10x42 4-14x56 5-20x56 6

nightforceoptics.com

Klikk her: 7 www.tenoastro.no | post@tenoastro.no

Min fĂ¸rste 8

hjortebukk Hvem husker ikke sin første dag på hjortejakt? Alle forventningene, spenningen, usikkerheten og alle spørsmålene? Kommer det dyr, hvordan er vinden i dag, mulig skuddavstand og alt det andre som hører med til jakta. Dette er mine erindringer fra mitt første «bukkefall» for nesten 20 år siden … Tekst og foto: Morten Brekke

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

et er tredje dag i jakta. Morgensolen vil snart tørke opp natteduggen denne vindstille høstdagen. Jeg er invitert med på jakta av min jaktkompis Thorleif. Han er en erfaren hjortejeger og en av få vestlendinger som har skutt Kodiak-bjørn i Alaska. Uerfaren som jeg er, sitter vi sammen på en god post i den bratte lia ned mot fjorden. Vi jakter på gården Hunvin i Nordfjord på Vestlandet. En myr med et hjortetråkk ligger foran oss. Hvis driverne nede i lia støkker ut hjort, så kan de komme opp dette tråkket. Jaktlaget består av åtte mann, som disponerer et jaktområde på 6000 dekar – en liten del av et større hjortevald. Området ligger ved tettstedet Eid, i Sogn og Fjordane – fylket hvor det felles mest hjort i Norge. I år har jaktlaget seks hjorter på kvoten, fem valgfrie dyr og en kalv. Det vanlige for kommunen er å tildele ett dyr per tusen mål. På dagen legger hjorten seg ofte til i en skråning med vinden i nakken og med en god utsikt foran seg. Hjorten bruker synet frem-

over for å kontrollere omgivelsene - hørsel og luktesansen bakover. Et jag vil bestå i å skremme opp hjorten fra dagleie mot postene – det vil si i teorien. Thorleif og jeg har bare sittet på post i kort tid da et skudd smeller nede i lia. Jagerne har nettopp begynt å gå. Thorleif snur seg mot meg, peker ned lia og hvisker: - Det kan komme flere dyr, så følg godt med! Jeg har hundre prosent fokus på myra og vegetasjonen hvor tråkket kommer ut fra den tette vegetasjonen. Det er nå eller aldri. Men ingen ting skjer! Først en halv time senere ser vi Jarle – en av driverne komme opp mot myra. Thorleif senker rifleløpet og sier til Jarle: - Er det noen som har skutt dyr? - Ja, jeg har skutt en bukk – en kjempebukk! Jarle skjelver i stemmen og øynene lyser.

TO DAGER TIDLIGERE hadde laget møttes på

gården Hunvin, første dag i hjortejakta - den 10. september. Det faste jaktlaget bestod av

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

brødrene Jarle og Sam Kjetil, jaktleder Reidar, Per Inge og Thorleif. De tre siste jegerne Håkon, Ove og Engebret var ikke med den første dagen i jakta. Selv er jeg bare på gjestebesøk denne jaktsesongen. Som vanlig ble strategien for det første drevet diskutert. Hvor dyra kunne stå, været, vindretning og hvor det sist ble sett hjort i dagene før jakta. Hvem som skulle jage og hvem som skulle sitte på post, avgjøres alltid med loddtrekning – med strå. De som trakk de korteste stråene, måtte sitte på post. De fleste vil jage, men noen må også sitte på post. I første morgendrev satt Thorleif og jeg høyt oppe i lia, Jarle midt i lia og Per Inge satt nederst, mens Reidar og Sam Kjetil skulle drive fra gården og mot postrekken. Jaktradioer ble ikke brukt på denne jakta. Hjortejakt er en vanskelig form for jakt. Annerledes og mer krevende enn jakt på både elg, rådyr og villrein. Hjorten er sky og forsiktig - bukkene beveger seg sjelden ut av den beskyttende vegetasjonen mer enn nødven-

dig. Jaktområdet i lia består av tett løvskog med små myrdrag i mellom, samt noen få koller med furuskog. Sikten er vanskelig for jegerne, så lenge det grønne løvet fremdeles henger på trærne. Det første drevet ble kort. Ingen skuddsjanser. Men det ble sett mye spor, så det har vært bevegelse i terrenget. Entusiastiske som jegerne var, ble det flere drev den første dagen. I år er det mye dyr, så det vil kun være et spørsmål før skuddsjansene vil dukke opp. Jaktlaget har søkt om å få ta ut flere dyr, bestanden er bedre enn på lenge. I områder med en tett bestand kan det gis fellingstillatelse på opptil to dyr per tusen mål.

PÅ ETTERMIDDAGEN – dag nummer to satt Thorleif på post høyt opp i fjellet. Jeg satt litt bortenfor. På andre siden av Thorleif, satt Sam Kjetil. Jaktlaget var fulltallig i dag, med nok jegere til både posting og driving. Ikke lenge etter at driverne begynte å gå, ble det bevegelse i terrenget opp mot fjellet.

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

En stor kolle med kalv kom rett opp mot postrekken hvor Thorleif og Sam Kjetil satt. Jeg observerte fra min post og fulgte nøye med på kolla og kalvens bevegelser. Kaldt og rolig slapp Thorleif dyra nærmere og nærmere. De kom i småtrav rett mot postrekken. Ikke skremt, men fast bestem på å komme seg unna driverrekken nede i lia bak dem. Thorleif var klar, det samme var Sam Kjetil. Sytti meter unna. Thorleif fulgte kolla i trådkorset. Sam Kjetil siktet seg inn på kalven. Litt nærmere nå, så ville kolle og kalv være historie – og jaktlagets første dyr ville være i boks denne jaktsesongen. Seksti meter unna - på en oversiktlig flate plystret Thorleif. Kolla bråstanset og speidet vaktsomt mot lyden. Thorleif korrigerte siktepunktet i kikkertsiktet – fant bogen til kolla og skuddet gikk. Kalven fikk også sin ladning med en 110 grams blykule. Sam Kjetil hadde fulgt opp – bare sekunder etter Thorleif. Kolla hoppet til i skuddet og forsvant ut av mitt synsfelt – bak en bergrabb i fjellet. Thorleif reiste seg opp og ga kolla nok en kule. Ikke nødvendig, men et barmhjertig skudd som momentant la hjorten i bakken. Det ble skutt to dyr til i dette fantastiske drevet. En av de andre postjegerne – storjegeren Jarle skjøt en enslig, liten kolle – litt lenger borte i fjellskråningen. Håkon, en av driverne skjøt en kolle nede i lia. Fire dyr i bakken på dag nummer to. Et kjempebra resultat. Over halve kvoten var allerede i boks.

TREDJE DAG BLIR DET knall og fall allerede i

første drev. Jarle skyter som sagt en rekordstor bukk. Etter at Jarle kommer opp til Thorleif og meg, blir det en samling av jegere oppe i lia. De siste driverne kommer opp til resten av jegerne. Jarle må fortelle historien med den store bukken enda en gang. Neste mann til samlingen er Sam Kjetil – bror til Jarle. 12

- Var det deg Jarle? - Ja, en stor bukk! - Å fanken, det var såpass ja. Sam Kjetil gir bror sin en stor neve og gratulerer. En liten stund etter at Jarle og resten av driverne hadde begynt å gå nede i lia, hadde han gått opp en smal berghylle i den bratte lia. Plutselig stod han ansikt til ansikt med en stor hjortebukk. Alt Jarle rakk å se var et kjempestort gevir og en stor kropp – cirka 8-10 meter unna. Bukken bråstanset på stive bein. Mange års jakterfaring gjorde at Jarle handlet på ren refleks. Han hevet rifleløpet fra hofta og avsikret i en lynsnar bevegelse - før han prøvde å sikte seg inn på brystpartiet og trakk av. Bukken snudde seg i samme øyeblikk og .30-06 kula traff bukken i halsen på ti meters hold - rev av halsvirvelen og kuttet blodtilførselen til hjernen. Bukken falt i skuddet og ble liggende. Jarle nærmet seg forsiktig, klar med riflen og skjelvende i beina. Bukken var ferdig. Til tross for hjortens listighet, nedarvet gjennom 8000 år med tilpasning og kamp mot mennesket og naturkreftene i Norge og Skandinavia - hadde jegererfaring og et teknologisk overtak overlistet hjorten denne morgenen. Godt hjulpet av en stor porsjon flaks.

SIDEN DETTE VAR MIN første jakt på hjorte-

kolle og stor bukk, skulle en nesten tro at jeg kunne være skuffet over at det ikke var jeg som hadde hatt sjansen til å avfyre skudd på hjort så langt i jakta. Men nei! Dette var min aller første jakt med videokamera på hjortejakt i Norge! Tidligere hadde jeg kun jobbet som videofotograf på elgjakt her hjemme og et par andre arter i utlandet. Jeg var relativt ny som jaktfotograf med videokamera og denne første hjortejakta var en utrolig og fantastisk introduksjon til stort bukkefall i Norge!

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

Jarle gjør seg ferdig med historien sin og ser rundt på jaktkameratene og sier: - Skal vi gå ned og se på hjorten? Følg meg! Jarle leder an og vi går ned et par bratte skråninger mot berghyllen hvor hjorten ligger. Gutta tror nesten ikke sine egne øyne. Yngstemann på laget har aldri sett så stor hjort før. - Gratulerer broder, dette må være den største hjorten som er skutt i bygda på 40 år! Sam 14

Kjetil ser på bror sin med ærefrykt i stemmen. Jarle må sette seg bak hjorten slik at videofotografen kan få sine trofé-scener og alle jegerne kan få tatt sine bilder for Jarle, for familie og venner. Senere setter Thorleif seg bak hjorten og viser den frem i forskjellige posisjoner. Hjorten er stor, nærmere 140 kilo tung. Det er en tretten-ender – en sjugreiner med tre tagger i den ene krona og fire i den andre.

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

Til slutt vommes bukken ut før den blir bastet og bundet etter alle kunstens regler - for forsvarlig å bli dratt gjennom terrenget ned til fjorden. Her lastes den over i en båt og kjøres til brygga, før den fraktes med traktor opp til slakteriet på gården. Dette ble en stor dag for jaktlaget Hunvin i denne avsidesliggende bygda ned mot fjorden - syd for tettstedet Eid. Det er aldri senere blitt

skutt så stort bukk igjen. Lokalavisen Fjordabladet skrev en liten notis om jakta, og som jaktfotograf fikk jeg en brakdebut på hjortefilming i Norge. En flying start. Det siste dyret blir skutt allerede neste jaktdag. Dermed er hjortejakta over for denne gang i dette jaktterrenget. Til neste år håper jegerne å kunne øke kvoten med et par ekstra dyr! 15

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

Klikk på skjermen til høyre for å spille av film fra jakta, du nettopp har lest om på de foregående sidene.

MIN FØRSTE HJORTEBUKK

SAUER 4

– en klassiker er fø

en klassi

VÅPENTEST

404

ødt!

Det gikk lenge rykter om en ny jaktrifle fra Sauer. De fleste hadde nok forventet en repeterrifle, en videreutvikling fra modell 202. Nå er den her – Sauer 404. Vi har testet denne modellen – både på skytebanen og på jakt.

iker

TEKST OG FOTO JENS ULRIK HØGH

SAUER 404 - EN KLASSIKER ER FØDT!

H LITEN EKSTR

en velkjente Sauer-riflen var i sin storhetstid en av de absolutt mest populære riflene i Skandinavia og med en stor skare av trofaste tilhengere. Den gamle modellen er mer enn 20 år gammel og var den første som kom med muligheten til å skifte løp. Men den har også elementer som delte potensielle kjøpere i to leire. Den har for eksempel en litt spesiell sikring, som må betjenes med avtrekkerfingeren inne i avtrekkerbøylen. Dette har avholdt mange fra å anskaffe seg en Sauer 202-rifle. De siste fire årene har Sauers ingeniører på fabrikken i Isny i syd-Tyskland arbeidet med en ny repeterrifle som skulle avløse den gamle 202-modellen - som bedriftens «high-end» sylinderrepeter-rifle. Utviklingsarbeidet har fremkommet med modell 404. En rifle som ved første øyekast likner litt på en oppgradert 202, men som egentlig er nyutviklet på så mange områder at det i realiteten er snakk om en helt ny rifle.

SELVE LÅSEKASSEN med låsing direkte i løpet,

som er fastgjort i en rørklemme, ser stort sett ut som på 202-riflen. Nytt nå er at låsestolen nå kommer kun i en størrelse (Magnum) slik 20

at den samme riflen nå kan veksle mellom alle tilgjengelige kalibre. Dette gjør det mulig å skifte ut sluttstykkehodet i de forskjellige kalibergruppene. Med den nye Sauer 404 kan man altså helt enkelt bytte mellom en 6,5x55 og en .375 H&H ettersom man ikke lenger er bundet til en bestemt kalibergruppe. De mindre kalibrene som for eksempel .223 Remington, vil derimot ikke inngå i utvalget. Det utskriftbare sluttstykkeshodet byttes på et par sekunder og dette gjøres helt uten verktøy. En jeger på reise, som må etterlate våpenet i bilen eller på hotellrommet, kan enkelt og greit bare ta ut sluttstykkehodet og legge det i lommen. Dette gjør våpenet helt ubrukelig. På modell 404 er låsekassen i standardutgave gjort i aluminium. Mange Sauer 202-skyttere valgte bort aluminiums-låsestolen til fordel for den tyngre stålvarianten fordi de små skruene til kikkertsiktefestet kunne arbeide seg ut av festene ved hard bruk ved for mange skudd. Dette skyldes at aluminium er mykere enn stål. Dette problemet er nå elimineret med Sauer 404 hvor festet til kikkertsiktet er integrert i låsekassen.

VIS DU ØNSKER DET, SÅ KAN DU MOT EN RA KOSTNAD VELGE EN LÅSEKASSE I STÅL Sauer har laget sitt eget system hvor de har utviklet et utvalg av skuddfaste avtagbare montasjer til de mest vanlige kikkertsiktene. Montasjen består av et klikksystem og minner litt om løsningen på en Mauser M03. Kikkerten kan monteres og tas av på sekunder. Hvis du ønsker det kan du mot en relativ liten ekstrakostnad velge en låsekasse i stål. Det gjør riflen en halv kilo tyngre, men vekten er plassert mellom hendene - så balansen påvirkes ikke. Hvis du kommer til å bruke hardslående magnumkalibre, så kan det være bra å ha litt ekstra vekt for å minske rekylen. Du får derimot ikke et mer holdbart våpen eller en bedre presisjon med stål - bare en tyngre rifle. Nytt med 404-riflen er at den kan demonteres og settes sammen igjen med ett enkelt verktøy, som er integrert i den avtagbare fremre remfestet (Universal Tool). Den klikkes bare av. Umbrakonøkkelen tas ut og med

en halv omdreining løsner en den lille skruen i forskjeftet, som tas av. Med samme verktøy kan du skifte løp, kolben og justere avtrekket. Smart!

DEN KONTROVERSIELLE sikringen på

Sauer 202 er byttet ut med en skyveknapp på bunnstykket som betjenes med høyre tommelfinger. I forhold til andre tilsvarende systemer på markedet er løsningen på Sauer 404 usedvanlig myk og lettbetjent. En klar fordel på praktisk jakt. Avtrekket er også nyutviklet og er på ingen måte «i familie» med den gamle 202-avtrekkeren, som var meget komplisert og hadde sine små svakheter. Det nye avtrekket er helt spesielt. Det føles faktiskt som et av de dyrere «custom-avtrekk» som finnes på markedet til ettermontasje på amerikanske rifler. Avtrekket kan justeres i fire vekttrinn fra cirka 500 gram og opp til 1300 gram. Avtrekkeren er ganske bred, hvilket gir en følelse av 21

SAUER 404 - EN KLASSIKER ER FØDT!

distanseskyttere og andre med forkjærlighet for optimalt utstyr til presisjonsskyting.

JEG VAR I ISNY i begynnelsen av januar for

et lavere trykk. Dessuten kan dens plassering i avtrekkerbøylen justeres frem og tilbake og fra side til side. Den kan dermed tilpasses den enkelte skytters hånd. Dette resulterer i en enestående god følelse med avtrekket, som ellers kun har vært mulig på dyrere presisjonsrifler. Jeg spår på denne bakgrunn at Sauer 404 vil få en stor fremtid blant lang-

å prøveskyte den nye riflen. Førstehåndsinntrykket var veldigt positivt. Jeg synes at Sauer med den nye modellen har tilført en lang rekke med reelle forbedringer i forhold til 202-riflen. De har ikke minst forstått å finne bedre løsninger på såvel sikring som avtrekk de to punktene som 202-modellen ble kritisert mest for. Velger man en klassisk modell med treskjefte, så får en virkelig et våpen i metall og tre - stort sett uten kunststoff-detaljer. Bakkappen og magasinet er stort det eneste av plastmaterialer man finner på riflen. Men det gir mening å benytte dette materialet i nettopp disse detaljene. På skytebanen klarte 404-riflen, ikke helt overraskende, seg riktig bra med tre-skuddgrupper på 15-20mm på 100 meter. Hadde Sauer’en vært mindre enn perfekt i presisjonsdisiplin ville den nye modellen vært helt dødfødt. Moderne jegere har vendt seg til en ekstremt god presisjon!

SAUER 404 - EN KLASSIKER ER FØDT!

Sauer 404 kan nå bestilles i våpenhandelen og fås i den konfigurasjon som kunden selv ønsker. Som sin forgjenger vil den kunne kjøpes i et utall av kombinasjoner med forskjellige kalibre, løpsvarianter, forskjellige skjefter etc. Den vil være å få med både treskjefte og syntetiske skjefter - sistnevnte både med og uten tommelhull. En link-versjon er under utvikling og magasiner med større kapasitet kommer til høsten. En nysgjerrig jeger, som visste at jeg hadde prøveskutt riflen, spurte meg om tysk ingeniørkunst gikk så langt til at løpene fra 202-riflen kunne brukes på den nye 404-modellen! Jeg måtte svare at teknisk sett så ville ikke det ha vært noe problem, men at det salgsmessige ville nok være et hinder for det. Du kan altså ikke bruke dine gamle 202-løp på den nye 404-riflen! Til tross for den ytre likheten mellom de to riflene, er det faktiskt kun kolben som kan byttes mellom dem. Den gamle 202-modellen går ut av produksjon og kan bli vanskeligere å få tak i som ny - for de som fremdeles ønsker en utgave av den gamle modellen med den helt spesielle sikringen. Prismessig sett koster den nye 404-modellen omtrent det samme som en Blaser R8. Min følelse er at Sauer med 404-riflen har lagt grunn for en ny klassiker som vi kommer til å høre mye om i de kommende årene.

SAUER 404 SAUER 404 Kan bestilles i følgende kalibere: Medium: .243 Win., 6.5 55 SE, .270 Win., 7 64, .308 Win., .3006 Spring., 8 57 IS, 9.3 62 Magnum: 7 mm Rem. Mag., .300 Win. Mag., 8 68 S, .338 Win. Mag. Big Game: .375 H&H Mag. Magasinkapasitet: 3+1 skudd (medium), 2+1 skudd (magnum) Lengde: 101.5 cm (løp 51 cm),106.5 cm (løp 56 cm), 112.5 cm (løp 62 cm) Vekt: fra cirka 3,22 kg (beror bl.a. på treets densitet, samt valg av løp) Avtrekksvekter: Stillbart av skytteren: 550g/750g/1000g/1250g (±50g)

TROFEJAKT SPANIA

CULLING SPANIA

3 overnattinger, 2 dager jakt, transport og felling av 1 ibex opp til bronse størrelse.

4 overnattinger, 3 dager jakt, transport og felling av 4 ibex hunndyr.

EURO 2800*

EURO 2000*

BECEITE IBEX

SIBIRSK IBEX KAZAKHSTAN

7 dager - 5 dager jakt 1:1, opphold, transport, Ink. 1 trofe ibex uansett størrelse!

BJØRNEJAKT

UTAH - MED HUND 7 dager - 5 dager opphold Spike camp - jakt 2:1 Ink. lisens på 1 svartbjørn

EURO 4400* SPØR OSS OM JAKTREISE VI SKREDDERSYR DIN DRØMMETUR!

*inkluderer ikke flybillett

USD 2500*

www.enjoyhunting.no

Klikk her

SAUER 404 - EN KLASSIKER ER FØDT!

”En ekte jeger kom Hva er en ekte jeger? En ekte jeger er en som aldri kompromisser med sine idealer, som hele tiden fortsetter å flytte grensene for sine prestasjoner, strever etter å bli så bra som han kan bli. Som jeger forsøker jeg å leve opp til mine idealer i alt jeg gjør og jeg krever det samme av min utrustning. Den siste jaktsesongen har det vært mitt privilegium å teste prototypen til Sauer 404 på tre ulike kontinenter. Den har gått med meg gjennom regn og snø i villmarken i British Columbia. Den har blitt slept gjennom den stenete, fuktige og stikkende «bushen» i Syd-Afrika. Jeg har testet dens grenser på skytebanen og jeg har tilbrakt mange spennende timer med den på drev- og pyrsjakter i de skandinaviske skogene. I løpet av denne sesongen har min Sauer 404 sett mer vann, leire, blod og skitt enn hva mange rifler blir utsatt for over veldig lang tid. Etter denne mishandlingen kan 26

jeg ærlig si at Sauer denne gang har lykkes å presse grensene for hva man normalt kan forvente av en rifle.

DAVID C PEDERSEN

mpromisser aldri” Med sitt elegante treskjefte og kompakte linjer har den vært gjenstand for misunnelse av alle som fått anledning til å se den og i sin komposittutgave har den vært både et lett og robust verktøy, som ikke en mengde med slag eller skraper har vært i stand til å ødelegge. Takket være den fine balansen i Sauer-riflen kjennes den lett i hånden og skyteopplevelsen er positiv med lite rekyl og selv etter tøff trening, selv med et større kaliber. Med en sikring lik den på et haglgevær med sitt manuelle låsesystem er intet overlatt til tilfeldighetene. Den er myk og manøvreres med instinktiv enkelhet slik at jegeren kan få til raske skudd som er nødvendig på en drivjakt og for oppfølgningsskudd i tett buskas. Høykvalitetsløpet sammen med den karakteristiske og ergonomisk justerbare avtrykket gir jegeren tillit til å ta lengre skudd enn vanlig - når det virkelig er påkrevet.

Enten du sitter på post eller smyger i tett skog, skyter villsvin på drivjakt eller jakter i Afrika lar det hurtigkoblede sluttstykke- og løpsbytte-systemet deg tilpasse riflen til det kaliberet som passer jaktbyttet ditt, selv uten behov for noe ekstra verktøy. Det eneste verktøyet du behøver har du alltid med deg - det er en liten umbrakonøkkel som er integrert i det fremre remfestet. Å skjule verktøyet på denne måten er både smart og praktisk og en vet da alltid at det følger våpenet. Med tilpasningssmulighetene på dette nivået blir 404-riflen raskt en forlengelse av deg selv, der du tilpasser våpenet til din jaktstil og ikke motsatt. Med et høyt ytelsesnivå, sin brukervennlighet, velbalansert følelse og kraftige kapasitet, er jeg overbevist om at 404-riflen kommer til å passe alle jegere som virkelig er dedikert til en kompromissløs jakt. 27

TRIGGERSTICK GEN II

UTSTYRSTEST

T E K S T O G F O T O R I C K A R D FA I V R E

Skytestokk m/3 føtter Primos Triggerstick Gen II, Jim Shockey Edition Tall Dette er den seneste generasjon av Primos Trigger Stick med forbedrede og helt lydløse funksjoner. Høyden på beina justeres med en knapp og lar brukeren raskt finne rett posisjon. Med et vridbart hode og fleksible bein kan man vinkle, vri, heve og senke, akkurat som en ønsker. Den 360° roterende feste (V-yoke) er avtagbart og på det standardgjengede skruehodet kan man istedet feste kamera, kikkert etc. En liten negativ detalj er at på toppen av den standardgjengede skruen sitter et adapter for den skruen som skal passe V-yoken. For å ta bort adapteret må man skru ut tre stykker 2 mm sekskantskruer, fjerne adapteret og skru tillbake platen. Det hade vært betydelig smartere av Primos å løse dette på en annen måte. Stativet kan låses i ønsket lengde med Trigger Lock. De ekstremt fleksible beina kan felles nesten helt ut og skytestokken kan brukes av både stående og sittende skyttere. Overflatebehandlingen på Gen II gjør at når du trykker på knappen går beina inn og ut - i prinsippet helt lydløst. Konstruksjonen med et sterkt og lett 7075 aluminium gjør stativet stabilt, men samtidigt lett og smidigt å bære med seg. Denne er mer motstandsdyktig mot rust. Lengde 61-157 cm Gripemateriale Gummi & komposit Materiale 7075 aluminum Feste 1/4»-20 & 3/8»-16 kamera std Pris 1 599 kr www.xxl.no 28

DISCOVERY 4

AMBISIØS ARBEIDSKRAFT SØKER NYE UTFORDRINGER landrover.no

CMYK Blå = 100 % cyan + 68 % magenta + 54 % sort Grå = 40 % sort

Discovery 4 leveres fremdeles som varebil

Discovery 4 er eneren i varebilklassen. Den kombinerer fremragende kjøreegenskaper og unik fremkommelighet med en enestående luksusfølelse. Du får en arbeidsplass med stor lasteevne og tilhengerkapasitet på hele 3,5 tonn. Og du får 8-trinns automatgir, luftfjæring og Terrain Response™. De originale baksetene følger med, og bilen kan registreres som 5-seter på et senere tidspunkt. Opplev Discovery 4 hos oss.

Discovery 4 S Varebil TDV6 211 hk, pris fra 614.900. Pris ekskl. mva fra 515.000.

Klikk her:

Bilpaviljongen AS Vingveien 2, 4050 Sola (Stavanger) Tlf.: 51 64 83 00 Land Rover Discovery 4: Forbruk 3.0 TDV6 7,8l/100 km blandet kjøring. CO2 utslipp fra 207 g/km. Pris Personbil fra kr 1.010.900. Varebil fra kr 614.900. Pris levert Oslo inkl. frakt, leverings- og adm. kostnader kr 9.950. Forbehold om prisendringer og trykkfeil.

KAMSJ

Jakte 31

JATKA

eventyr i villmarka Bli med oss til Kamsjatka i Russland på en virkelig tøff elgjakt i snøen. Stort kaldere blir det ikke når vinteren har overtatt etter høstens farger! TEKST OG FOTO JENS ULRIK HØGH

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

alenderen viste slutten av november og vinteren bet allerede fra seg. Klokken var cirka ni om morgenen, men min indre klokke var snudd på hodet etter den lange reisen over 11 tidssoner. Vi hadde vært på reise i tre døgn, da vi stanset pickup-bilen ved bredden av elven Kamsjatka, som krysser denne halvøya ved den russiske Stillehavskysten fra nord til syd. Planen var at en liten ferge, som kunne ta to biler av gangen, skulle frakte oss over elven. Men i Russland er planer ganske flyktige. Fergen lå stille med siden 32

mot seilretningen 20 meter ute i elven - med to småbiler ombord. Båten var hjelpeløst strandet på en sandbanke. Et tykt lag med rimfrost på bilenes frontruter fortalte oss, at båten hadde ligget der hele natten. Jaktsjefen Yevgenij, som skulle kjøre oss ut i jaktområdet, sukket høylytt da han så den ramponerte båten. Han ristet oppgitt på hodet og gikk ut for å løse problemet. En gammel kone og hennes middelaldrende sønn fisket laks med tykke nylonliner, gjennom små hull i isbremmen langs bredden. De bevegde

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

seg ganske uforstyrret på isen, kun få meter fra strømmen i elven, som var fyllt med store drivende isflak. Det gikk ikke lang tid før det kom flere folk til stedet. Guidene våre kom kjørende med store firehjulstrekkere med snøskootere, sleder og proviant på tilhengere. Folk fra landsbyen noen kilometer unna, dukket også opp. Mest for å se på og komme med gode råd. Til slutt dukket det opp en stor lastebil med en stor bulldozer. En modig mann i en liten gummibåt fikk kjørt en trosse ut til den ventende fergen.

Etter en time lykkes de å trekke fergen til land og de to billistene, som hadde tilbrakt mer enn to døgn på fergen, kunne kjøre i land. Desverre var alt håp ute for å krysse over med fergen, siden den fremdeles satt fast i mudderet i elven. Vi hadde med andre ord brukt tre timer til ingen nytte. ET NYTT FORSØK. Men Yevgenij gav ikke opp. Etter ytterligere en times venting i den bitende kulden, ankom en stor sekshjulsdreven russisk militær lastebil, den motsatte bredden. Den hadde 33

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

34 34

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

med seg en liten aluminiumsbåt med påhengsmotor, som ble satt på vannet mellom de drivende isflakene. Ganske udramatisk, krysset båten den 200 meter brede elven. Russerne trakk båten på land og begynte straks å fylle den med proviant og forsyninger. Kort tid senere krysset den tungt lastede båten motsatt vei og ble losset på den andre siden. Dette gjentok seg flere ganger med transport av forsyninger. Timene gikk. Jeg vet ikke akkurat hva vi hadde forventet. Til slutt var det kun jegere og guider, samt tre store snøskootere tilbake på vår side av elven. Både jeg og min medreisende – den 65 årige svenske jegeren Mats Inge, ble overasket over at det var russernes plan å seile snøskooterne over med den lille aluminiumsbåten. Den ene av guidene våre, Vasili – var den lykkelige eier av den minste snøskooteren. De bestemte seg å frakte over den først. En kunne lese i ansiktene deres at erfaringene med denne type transport, var mangelfull. Men de lykkes med å få snøskooteren ombord i båten, som forsiktig ble dyttet ut i elven. Det gikk et lettelses sukk gjennom forsamlingen, da den langsomt stabiliserte seg med snøskooteren fremdeles over vann. Med stor forsiktighet steg fire storvokste russere ombord i den tungt lastede båten. Langsom og forsiktig arbeidet de seg mellom de drivende isflakene mot den andre bredden, med jubel og klapping fra tilskuerne på land. Motet blant russerne vokste ytterligere, da den andre og en noe større snøskooter ble fraktet over. Til slutt var det vår tur til å bli transportert over. - Hva skjer hvis vi faller i vannet? Mat Inge stilte spørsmålet da vi krysset over til den andre siden. - Da dør vi! Jeg svarte kort på det spørsmålet. – Det er nok bedre å bli i båten. Det gjorde vi også – vi satt dørgende stille hele veien. Tross mye folk på den motsatte bredden, tok det allikevel tid å få alt utstyret inn i stålkassen bak på den terrengående veteran-lastebilen fra 1960-årene. Vi brukte ventetiden med å fiske noen knallrøde laks gjennom noen hull i isen. På Kamsjatka er laks hverdagsmat. ER VI SNART FRAMME? Min svenske reisekamerat fikk det siste ledige setet i førerhuset, mens jeg fant en trang plass i lasterommet sammen med tolken. Vi satt 35 35

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

inneklemt mellom baggasje og proviant i alle varianter. Utette bensinkanner, masser av nesten frossen, noe fersk laks og mengder med hvitløk, skapte til tross for kulden, et kvalmt inneklima. Det siste som ble stuet inn, før den rustne døren ble lukket, var to store spisshunder. De la seg straks inntil oss, da vi tross alt var det bløteste og varmeste i dette bunnfrosne lasterommet. Da lastebilen rykket igang lente jeg meg opp mot veggen og la armene over kors for å holde varmen. Det var minst 10 grader minus i lasterommet og jeg sendte en vennlig tanke til designerne av tykt vintertøy, som jeg gjemte meg bort i. Støyen gjorde det umulig å føre en samtale og det kom lite lys inn gjennom de tilfrossne gluggene oppunder taket. Et stort smil bredte seg i ansiktet mitt. Jeg var tross alt lykkelig. Jeg skulle på jakt, dette var et eventyr! 36 36

Vi kjørte en times tid i relativ høy fart. Det måtte være på en god vei. Bilen stanset og dørene ble åpnet. Ettermiddagssolen stod lavt i horisonten og det var bitende kaldt utenfor. Jeg stavret meg ut av bilen og så meg omkring. Vi hadde ankommet en landsby, men de fleste av husene rundt oss var derimot forlatte. Vi ble ønsket velkommen av et eldre ektepar og fant straks plass omkring kjøkkenbordet deres. Snart satt vi godt i det lune varmen og spiste brød med pålegg på. Vi skålet i vodka for hverandres helse, jaktlykke og for våre respektive fedreland. Jeg gledet meg som en liten guttunge til jakta i dagene som kom i dette snødekte landskapet. Etter hvert begynte jeg også å tenke hvor jeg skulle sove i natt. Men vi var overhodet ikke fremme. Dette behagelige avbrekket i reisen var

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

kun en pause og snart befant jeg meg igjen i det kalde lasterommet med en hund på fanget. I mellomtiden var det blitt mørkt og temperaturen hadde sunket til minus tyve grader. STRABASENE FORTSETTER. Etter en kort distanse ble veien markert dårligere og snart var det tydelig at vi snarere kjørte på et smalt tråkk, enn en vei beregnet for biler. Den tunge lastebilen gynget frem og tilbake som en fiskeskøyte i dårlig vær. Støyen fra motoren og girkassa ble stadig overdøvet av tykke greiner som slo og ripet langsetter stålkassen vi satt inni. Denne lastebilen gjorde akkurat det den var bygget for, den jobbet seg gjennom den russiske villmarka med brutal kraft. Jeg lukket øynene og falt i søvn til tross for ”sjøgang” og støy. To timer senere våknet jeg av et forferdelig bråk.

Noe tungt slo inn i stålkassens sider og gned seg videre med en skrikende lyd. I neste sekund slo det mot kassen igjen og dette gjentok seg flere ganger. Bakgrunnslyden fra hjulene og snøen ble senere avløst av en konstant brusende lyd. Vi kjørte i rennende vann og det forferdelige bråket mot sidene på lastebilen må ha vært drivende isflak. Akkurat som vi opplevde ved den forrige elven – tidligere på dagen. Det var et lite øyeblikk, at en russisk Ural terrengbil kom på min hemmelige liste over utstyr, det kunne ha vært kjekt å ha ... På den andre siden av elven kjørte lastebilen opp på bredden og kjempet seg videre gjennom skogen. Jeg kjente etter 37 37

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

hver en kjent følelse i magen, som jeg husket alt for godt fra min barndoms fisketurer i båt. Sjøsyke! Jeg forsøkte først å ignorere det, men kvalmen tok til i styrke for hver eneste krengning. Det var som om lukten av bensin, fisk og hvitløk tok til i styrke og tok langsomt kontroll over nesen min. Jeg forsøkte å tenke på jordbær, på hundevalper og solnedgang på en palmestrand, men det hjalp ikke det grann. Jeg lente meg tilbake og lukket øynene. Selv om jeg hadde det altfor jævlig, var det som om det stabiliserte seg og jeg klarte meg sånn passe. Plutselig ble jeg revet ut av min tilstand av en velkjent lyd i støybildet. En lyd som alle hundeeiere kjenner. Lyden av en hund som skal til å kaste opp. Det var hunden i fanget mitt som hadde problemer med magen. Som en ren refleks lempet jeg hunden ned på gulvet og jeg begynte febrilsk å lete etter den lille hjemmelagede trykknappen,

38 38 38

som sendte et stoppsignal til sjåføren om å stanse. Den var ikke lett å finne i det totale nattemørket. Min egen sjøsyke eksploderte i styrke, og noe ville nok skje de neste sekundene ... Hunden kastet opp over buksene mine, samtidig som jeg fant knappen og fikk trykket på den. Den umiskjennelige lukten gjorde det ikke bedre for meg – og det var ren flaks, at de klarte å åpne bakdøren i tide, før det gikk galt med meg også ... NATURMEDISIN. Med føttene solid plantet i snøen og hodet nede mellom benene, kunne jeg fremdeles merke lastebilens krengninger – selv etter ti minutters pause. Jeg spurte forsiktig om hvor langt det var igjen til leiren. - Omkring tre timers kjøring. Tolken svarte etter en kort samtale med sjåføren. Tre timer! Jeg fornemmet at det var jaktgudene som testet min jaktiver – og sukket oppgitt. Den russiske tolken virket heller ikke fornøyd han

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

heller - med utsikten til en ny økt bak i lastebilen. Sjåføren ble redningen vår. Han hentet en liten flaske med russisk folkemedisin, basert på lokale urter. I følge ham virket denne medisinen stort sett på alt mulig, Etter å ha delt flaskens innhold med tolken, falt jeg hurtig i søvn og ble fraktet som et stykke gods det siste stykket. Miraklenes tid var ikke forbi. Vi ankom leiren sent på kvelden og fant oss til rette i hytta vår. Vi befant oss 150 kilometer fra nærmeste nabo like ved Kamsjatkas stillehavskyst. Været var krystallklart og melkeveien lyste opp nattehimmelen helt uforstyrret av menneskelig lysforurensing.

tømmerhytter spredt rundt i landskapet, i bunnen av en dal med skog på hver side. Tynne blå røyksøyler avslørte at hyttene ble oppvarmet av små vedovner. Det luktet godt av brent ved i den frostklare luften. Flere jakthunder i alskens farger og størrelser trippet rundt i leiren og tok seg av og til en løpetur etter løse hester, som kom og gikk som de ville. Flere elggevir, rovdyrfeller, samt stivfrosne ekorn og harer hang rundt omkring på husveggeme. Et par hundre meter fra leiren lå en liten grunn elv, som ennå ikke var tilfrosset. I horisonten tårnet noen av halvøyas mange aktive vulkaner seg mot himmelen. Vi befalt oss midt i villmarken. Lenger ut kan man ikke komme ... Vi var vinterens første gjester, så EN FRISK START. Neste morgen våknet vi hele den første dagen gikk med til å få opp i et eventyrlig vinterlandskap. Tem- liv i alle leirens fasiliteter. Jeg monterte peraturen hadde krøpet ned til minus Mauseren og fikk prøveskutt den med 26 grader og det lå godt og vel en halv den store Zeiss V8’er på toppen. Det meter snø over alt. hele forløp uten problemer. Hullene Leiren bestod av en håndfull små i målskiven etter mine Hornady GMX

39 39

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

prosjektiler kunne dekkes av en mynt. Jeg var så klar som jeg kunne bli! Neste morgen kjørte vi i samlet flokk mot jaktmarkene, som befalt seg i fjellene omkring 50 kilometer nord for selve leiren. Jegerne satt i hver sin slede bak guidens snøskooter og Yevenij fulgte etter på sin egen maskin. I alt fem mann fordelt på tre snøskootere. Kulden var nådeløs og stilte store krav til utstyret. At det var ned mot 30 minusgrader i den stillestående luften var én ting. Noe annet var, at med 30 kilometer i timen føltes ferden på sleden som minus 45 grader. Jeg hadde varmt undertøy og lange ullsokker på føttene. Samt superisolerende vinterstøvler. En foret overalls bukse og jakke i tillegg til en fleecetrøye var strengt tatt nødvendig. En elefantlue og skooter-briller beskyttet ansiktet og kraftige votter med innerhansker på hendene. Med det rette utstyret bevarer man bevegelsesfriheten, tross alle lagene 40

med klær. Vi spiste frokost i en liten hytte i fjellene og kjørte deretter direkte på jakt. Endelig! DET VILLE ØSTEN. Jaktformen her er kort fortalt meget spesiell og vidt forskjellig fra de jaktformer vi er vant til hjemmenfra. Jaktområdet er fullstendig mennesketomt. De lokale jegerne er kjøttspisere og på vinterjakten etter elg er snøskooter det eneste praktiske transportmiddel i den meterdype snøen. Det er langt mellom elgene og det skyldes ikke et høyt jakttrykk, men derimot de barske vinterforholdene og mye bjørn – som tar flere av kalvene om sommeren. Jakttrykket reguleres med lisenstildeling og jakttrykket er utrolig lavt. Det resulterer i mange gamle dyr i bestanden. Dette er bakgrunnen for at det finnes flere store elgokser på halvøya. Utfordringene er

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA I DEN RUSSISKE BJØRNENS RIKE

derimot å finne dem. På selve jakten anvender man snøskooter for å se etter elgspor i snøen. Det kan ta flere timer å finne et fersk spor og deretter ta flere timer å få øye på elgen. Det er umulig å se forskjell på sporene fra unge og eldre dyr. Det kan derfor forekomme at en har brukt krefter på å spore opp et dyr, som viser seg ikke å være jaktbart. Får en øye på en stor okse, kan en være sikker på at den forlengst har hørt skooteren og er på vei mot nærmeste kratt. Hvis elgen kommer inn i skogen, kan en ikke lenger fortsette sporingen med snøskooteren. Jegeren må være inneforstått med å springe av sleden, så fort en får øye på dyr og finne seg et stabilt sted å skyte fra – hvis elgen vurderes å være jaktbar. Skuddsjansen vil som oftest være på relativ langt hold og elgoksen vil mest trolig være i bevegelse. Dette er ikke den formen for jakt vi

er vant til hjemmefra, men det er skikken her. Verken jegerens egeninnsats eller selve skuddsituasjonen skiller seg vesentlig fra det en postskytter opplever på en alminnelig elgjakt. Jeg hadde derfor ingen problemer med å prøve en slik jakt på de lokale premissene. PÅ JAKT. Vi sporet hele den første ettermiddagen i fjellene uten å få kontakt med noe annet enn elgkuer og noen unge elgokser. Vi så en enkelt storokse snike seg inn i et tett kratt på meget lang avstand. Det var det nærmeste vi kom en skuddsjanse i dag. Natten i hytta, hvor fem brautende jegere delte 15 kubikkmeter luft mellom seg, er et kapittel for seg. Jeg vil trygt overlate denne del av historien til lesernes fantasi og tilføyer kun, at jeg selv sov for tungt til å ta notis av enkeltepisoder med støy- eller luftproblemer. Hele neste formiddag var jakthellet fraværende. Vi inntok frokost på en kol41

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

le i fantastiske omgivelser, med uberørt villmark på alle kanter så langt øyet kunne se. Snart forsatte vi søket. Jeg har ingen anelse, hvor langt vi kjørte – men det var mange kilometer. Etter en tid fant guidene spor etter tre voksne dyr og begynte straks å spore dem. Ruten som elgen hadde valgt var ganske utfordrende og jeg hadde nok med å holde meg fast til sleden i de bratte skråningene. Et par ganger veltet sleden og jeg endte i stor fart i dybsnøen. Det gav meg noen blåmerker, men ingen alvorlige skrammer. Avtalen var, at min jaktkamerat skulle få den første skuddsjansen som bød seg. Hans snøskooter lå derfor først i sporet. Plutselig satte guiden opp farten – han må ha fått et glimt av elgene. Guiden min fulgte etter på passende avstand og noen hundre meter lengre fremme stanset den første snøskooteren ved en liten bekkedal – som kun var 150 bred. Vi var fremme ved kanten et halvt minutt senere enn Mats Inge og i det øyeblikk jeg spang av sleden, skjøt han. Jeg fikk av meg votter og lue, tok ladegrep og kom meg frem til kanten – for å kunne se hva som skjedde. På motsatt side av bekken løp tre elgokser opp en skråning. Guiden min pekte ivrig på den midterste elgen, men i samme øyeblikk jeg fikk den i siktet, lød nok et skudd fra min svenske kamerat. Oksen falt sammen som truffet av lynet. Det var heldig at jeg ikke skjøt, fordi det viste seg at det var det samme dyret som Mats Inge allerede hadde skutt på fra før.

Jeg rakk kun å få spent ned hanen og hengt den på skrå over magen før Stanislav, guiden min ga gass for å følge sporet av oksen, som løp til venstre. Jeg ble sittende på sleden uten lue og votter og holde meg fast, mens iskald snø sprutet over meg. Ikke kunne jeg se noe og det var også helt umulig å trekke pusten utenom i noen krampaktige gisp. For hvert åndedrag fyltes munnen min med snø. Etter et par minutter kunne jeg ikke føle noe i verken ansiktet eller på hendene. Etter enda et par minutter innså jeg, at dette ville føre til varige skader hvis dette fortsatte. Jeg skulle nettopp til å slippe taket og rulle av sleden med vilje for å stanse guiden min, da han plutselig stoppet. Jeg vaklet av snøskooteren og fikk hurtig snø og is ut av øyene. Selv om dette kostet meg noen øyenvipper. Solens stråler var utrolig skarp, og jeg måtte bare sitte noen minutter med øyene igjen. Jeg fikk til slutt riflen frem og begynte å spenne hanen på nytt. Hånden min var helt følelsesløs, knallrød og våt av smeltet snø. Da jeg satte tommelen på metallet for å spenne hanen, frøs fingeren fast i det kalde stålet. Jeg nappet fingeren til meg og noen hudrester satt igjen på riflen. Guiden min nærmest hoppet opp og ned, der han stod og pekte på et område med krattskog cirka 100 meter borte. Mellom noen forkrøplede bjørketrær så jeg den svarte silhuetten av en okse som løp mot et åpent område. Jeg kastet forsiktig riflen til kinnet. Jeg var meget bevisst på at det ville bli et skudd på et dyr i bevegelse og at EN SJANSE TIL. De to andre oksene var jeg ikke ville ha følelse i fingeren på allerede over all hauger. Det tok til en avtrekkeren. Jeg valgte derfor å løse ordveksling på russisk mellom guidene, skuddet med et uortodokst vipp med innen jeg med tegn og fakter fikk befingeren i stedet for et følt avtrekk, da skjed om å kaste meg på sleden igjen. den røde laserprikken befant seg i rett 43

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

høyde med elgoksen øye. Skuddet traff, som planlagt høyt i bogen og den store oksen stupte forover med en sådan kraft at den ene skovelen boret deg dypt ned i snøen. Med et enkelt skudd var en gammel guttedrøm om å skyte en virkelig stor elg – gått i oppfyllelse. ALT HAR EN ENDE. Stillheten i snøen var ufattelig – ikke minst i forhold til støyen og kaoset som hadde preget minuttene forut for skuddet. Det eneste som rørte seg, var en enslig ravn – som nysgjerrig nærmet seg høyt oppe på den blå himmelen. Jeg kikket over på Stanislav, som var kommet frem til meg. Da blikkene våre møttes, lyste han opp i et stort guttesmil. - Sniper – snikskytter! Han pekte på riflen min og smilte fra øre til øre. - No ... Hornady! Jeg svarte mo-

KJEMPEOKSEN PÅ KAMSJATKA

mentant og rakte ham en av patronene jeg hadde i lommen. Han studerte den inngående i noen sekunder, før han stakk den i lommen som en souvenir fra jakta – hvor en elg ble felt med ett enkelt skudd. Vi tok oss et par minutters pause, før vi kjørte tilbake til de andre. Kjøttet fra de to dyrene ville bli tatt godt vare på. Det var godt over 400 kilo med kjøtt Da vi reiste hjem noen dager senere, ble kjøttet delt ut til landsbyboerne langs elven. Det skulle rekke til et godt julemåltid til dem alle. Vinterjakt på Kamsjatka handler ikke så mye om de intense sekundene rundt skuddsjansene. Det er et villmarkseventyr fra start til slutt – en opplevelse for livet.

Bushnell Trophty Cam HD

Viltkameraet med moderne, digital fototeknikk med nattsyn og passive IR-sensorer. Kan registrere all aktivitet 24 timer i døgnet. Bruker 4 - 8 AA batterier - medfølger ikke. Inntil 1 års batteritid. Trophy Cam HD lagrer fargebilder (8 MB) og video på SDkort - opp til 32 GB (medfølger ikke). Oppstartstid på kun 0,2 sekunder. HD-kvalitet på 1280 x 720 pixler. I hybridmodus tar kamera bilder og video samtidig. Prisen er kr. 2999 hos www.xxl.no

Nahanni Zwasi

”Den aktive jegers førstevalg” En vindtett Fleeceanorakk i behagelig og praktisk utførelse. Laget av 350 mg/2 Polarfleece med vindtett membran i overkroppen. Varm og komfortabel anorakk - med uovertruffen pusteevne! Pris kr. 2890,- www.lyngdaljaktogfiske.no Tlf. 38366540 / ljfs&live.no

KLIKK FOR Å BESTILLE

Bushnell solcellelader

Smart solcellespanel: Bushnell SolarWrap med innebygget li-Ion batteri. Lett å ta med på turen. Veier kun 260 gram og rulles sammen for oppbevaring eller transport. Perfekt til å lade opp mobil, kamera eller MP3-spiller. Oppladningstid for innebygget batteri: fire timer på strømnettet og seks timer fra solen.Perfekt for den som aldri vil gå tom for strøm. 1 x USB - utgang for lading og 1 x Micro USB -inngang. Utgangseffekt: 5v och 1A. Lengde 23 cm, sammenrullet kun 6 cm bred og utrullet blir den 74 cm lang. Pris kr. 795,http://nettbutikknorma.as/

MINIMARKED

GODEGREIER

SISTE NYTT PÅ UTSTYRSFRONTEN Helle Utvær - modell 600

Kniven er oppkalt etter etter Norges vestligste øygruppe. Dette er en ny fulltangkniv med skaft av masurbjørk og blad i rustsfritt Sandvik 12C27 stål. Leveres med brun lærslire. Designet av Jesper Voznæs. Vekt 160 gram med slire. Total lengde 22 cm, bladlengde 10 cm og bladtykkelse 3 mm. Pris kr. 1395,- www.knivspesialisten.no

Zeiss V8 1,1-8x30 kikkertsikte

Med Zeiss nye high-end sikte med forstørrelse på 1,1 x 8 og objektivåpning på hele 30 mm er du utrustet med optikk til nær sakt alle jaktsituasjoner. Synsfeltet ved 100 m og 1.1 forstørrelse er 39,6 m og takket være en 36 mm stor objektivdiameter får man et justeringsomfang på hele 500 cm ved 100 m og 320 cm ved 100 meter for sidejustering. Leter du etter et optimalt sikte for driv-, smyg-, og posteringsjakt er dette en het kandidat. Helt bortsett fra jakt i skumringen og toppjakt på flere hundre meter, så funker dette kikkertsiktel til nesten all slags jakt. Det vi savner er en beskyttelse for objektivet og okularet, samt en spak for raskere å kunne justere forstørrelsen. Vekt 600 g (620 g med rail) Lengde 303 mm Skumringsfaktor 3.1-15.5 Siktemiddell RM 54 og RM 60 Pris 19 990 kr www.wingevapen.no

Praktisk feltseng

En lett og enkelt feltseng til å ta med i bilen for bruk på jakt, på fisketuren eller som en ekstraseng på hytta. Tar liten plass demontert og settes opp på 1 minutt. Pris kr. 249,- på www.xxl.no

MINIMARKED - GODE GREIER

Leatherman OHT Coyote TAN

Leatherman OHT (One Hand Tool) er markedets første multiverktøy som er laget for å kunne benyttes 100% med en hånd. Både tanga og det andre verktøyet går helt enkelt å brukes, samt å felle ut og inn med bare en hånd. (Coyote Tan/ Brun) Pris kr 890,- www.komplett.no

Vorn Hjort jaktsekk m/QRR

Våpensekk med markedets beste hurtigutløsning for våpen på sekk. 42 liter stor med mange lommer. En innvendig ramme stiver av sekken og fordeler vekten. Godt polstret hoftebelte og komfortabelt bæresystem. Se omtale på side 100 i magasinet. Pris kr 2799,- på www.sofaliv.no

KLIKK FOR Å BESTILLE

Blaser R8 GRS Jaktmatch, uten kikkert

Blaser R8 er det siste tilskuddet på Blaser sin portefølje av kvalitetsvåpen. Siden den svært populære forgjengeren R93 har Blaser har gjort noen forbedringer på avtrekk, forbedret pistolgrep, lettere sikring og uttagbart magasin. Magasinkapasiteten for standard kalibre har økt til 4+1. og systemet med det geniale løpsbyttet er bevart. Magasinet/avtrekkerenheten kan også settes i låst posisjon slik at det ikke kan falle ut,det kan selvsagt også toppmates. Leveres i std. kaliber gruppe, velg mellom kaliber som: 223 Rem, 243, Win, 6 XC, 6,5x55, 270 Win, 7X64, 308 Win, 30-06, 8X57 IS, 9,3x62. KLIKK FOR Tillegg for Magnum kaliber kr. 3.290.Kr. 36 990,- www.hjf.no

Bare GRS-stokken koster kr. 19 900,-

Å BESTILLE

Klikk her:

AFRIKA 50 50

AFEBER 51 51

DRØMMEN OM AFRIKA

For drøyt 20 år siden var Abraham N. Grimstvedt på besøk hos en kamerat som hadde vært på jakt i Afrika. Veggene var prydet med troféer og det tok ikke lang tid før Abraham var overtalt til å bli med på en tur. Etter det var han smittet - han hadde fått «afrikafeber» - av den alvorlige sorten. Tekst og foto: Abraham N. Grimstvedt

idlig på nittitallet var jeg på besøk hos en kamerat som hadde vært på antilopejakt i Sør Afrika. Han la ut om Impala, Bushbuck, Waterbuck og Warthog, dyr jeg nesten aldri hadde hørt om eller visste hvordan så ut. På den tiden var det mer sjelden at jegere dro til Afrika på jakt, i hvert fall i forhold til i dag. Så da han spurte om jeg hadde lyst til å bli med på en tur, hadde jeg ikke mye tro på at det ville bli noe av. Nei-nei, men jeg måtte i hvert fall låne et par bøker om emnet, så jeg visste hvilke dyr han pratet om. Javel, så fikk jeg lese et par bøker da. Det som skjedde var at jeg fant bøkene interessante og spennende, så etter hvert måtte jeg låne flere. Bare få år etter hadde jeg bestilt en ti dagers tur til Sør-Afrika, hvor vi var en gjeng som skulle jakte to steder, i Great Karoo og Eastern Cape. Da vi reiste i månedsskiftet juni/juli - som er vintermåneder i Sør-Afrika, fikk vi beskjed fra reiseoperatøren om at vi måtte ta med varme klær. Det kunne bli kaldt på den tiden og særlig i Great Karoo, som lå ganske høyt. Jeg tok med ekstra tøy som vi fikk beskjed om, men jeg kunne vanskelig forestille meg at det kunne bli særlig kaldt, for vi skulle jo til Afrika! Men turoperatøren fikk rett, det kom endatil snø. Jeg har sjelden frosset så mye som jeg gjorde da jeg satt på post i en 52

kald Karoo-vind og ventet på en Springbuck, som ble drevet frem ved hjelp av sporere til hest. Det første afrikanske dyret jeg skjøt etter en del frem og tilbake, var en Black Springbuck – skutt med en 340 Weatherby og 175 grains Barnes X. Litt senere skulle vi prøve å finne en Oryx eller Gemsbok, som den heter på afrikansk. Vi postet, mens ryttere red rundt for å få bevegelse i Gemsbok-flokkene. Plutselig får jeg se flere hornspisser som stikker opp i himmelsynet, og der kommer en flokk på 15-20 Gemsboker over toppen av en «kopje» – en klippe. For et mektig syn! Flokken løper forbi rett nedenfor der vi sitter, og vi blir sittende helt ubevegelig til flokken har forsvunnet over en liten åsrygg. Vi går forsiktig etter og får langt om lenge se flokken, som har stoppet opp. Ph’en – den profesjonelle jaktguiden vår prøver å finne et bra trofé, mens jeg sitter klar med 340’en som nå er foret med 225 Barnes X. På den tiden var jeg så uerfaren at jeg trodde man måtte bruke en tyngre kule på så stort vilt som Oryx og Kudu, men hadde det vært i dag hadde jeg nok brukt 175 X også på de større dyrene. Med kobberkuler og andre superkuler kan man gå ned i vekt og likevel få like god og ofte bedre inntrengning enn man får med tunge konvensjonelle. På

DRØMMEN OM AFRIKA

en senere jakt, skjøt jeg kjempeantilopen Eland med 185 X i samme kaliber med et godt resultat. Men tilbake til Gemsbok-flokken, som nå begynte å bli urolig da de sikkert ante at det var fare på ferde. Jeg plukket derfor ut en som hadde lange horn, holdt litt langt fram på dyret da det begynte å gå og klemte av skuddet. Gemsboken gikk rett ned i smellen da jeg traff den i halsen, samtidig som Ph’en utbryter: ”Shit!!” Jeg ble litt ivrig og skjøt før han hadde gitt klarsignal, noe jeg ba om tilgivelse for. Det fikk jeg, for selv om jeg hadde skutt et hodyr, så var det et bra eksemplar og kuene hadde lengre horn enn oksene. For meg var dette en kjempeopplevelse og en vanvittig spennende jakt, og jeg ga vel egentlig blaffen i om det ikke var en bukk. Bortsett fra temperaturen, så var det en kjempeopplevelse å jakte i dette området som faktisk minnet litt om høyfjellet hjemme. Etter at vi hadde jaktet der cirka halve tiden, ble vi kjørt til Kirkwood i Eastern Cape hvor jeg blant annet skulle jakte Kudu. Her var det mye varmere, så nå fikk vi følelsen av å jakte i Afrika, og etter at jeg skjøt ”afrikas skygge” eller Kudu som den heter, var jeg nok solgt. Selv om det ikke var 54

noe kjempetrofé som kommer i noen rekordbøker, så var det et kjempetrofé for meg. Det var en veldig spesiell følelse å sitte ved siden av min Kudu, den siste dagen på min første afrikajakt. Det sies at har man først drukket av Afrikas kilder, må man tilbake for å drikke gang etter gang etter gang …

DEN GANGEN TRODDE jeg at turoperatøren overdrev sa han advarte mot «afrikafeber», men i dag etter 16 afrikajakter ser jeg selvfølgelig at han visste hva han snakket om, og jeg tviler sterkt på at jeg noen gang blir kurert. For meg er det bare en medisin som hjelper mot afrikafeber og det er å dra dit. Den sykdommen kan jeg godt leve med. Jeg leste mye afrikalitteratur før jeg reiste på den første turen, men etter turen ble det bare enda mer lesing. Bøker om afrikajakt fra gamle dager og nyere tid ble bestilt fra både Safari Press i USA og fra Zimbi Books i Sør Afrika. På grunn av helseproblemer måtte jeg ta til takke med å lese om jakt i Afrika noen år, men i 1998 ble det ny tur, denne gangen til Namibia med en trivelig gjeng. Senere gikk det slag i slag sånn cirka en gang hvert år. Etter mye lesing om bøffeljakt, som fasinerte meg kolossalt, måtte det selvsagt ende som

DRØMMEN OM AFRIKA

det gjorde. Jeg bestilte en ti dagers bøffeljakt i Mosambik. Om jeg hadde afrikafeber før denne turen, så var det bare blåbær mot feberen etter turen. Vi bodde i bambus/stråhytter langt ute i villeste bushen, og all mat ble tilberedet ved bålet. Dusjen var satt opp av stråvegger, og på gulvet lå det tett i tett med stokker vi stod på. Det var som regel helt mørkt da vi kom tilbake til leiren etter endt jakt, så det var hengt opp parafinlamper og en beholder ble fylt opp med varmt vann hver kveld. Å dusje under åpen himmel i lyset fra en parafinlampe samtidig som man hører Afrikas lyder, det er en opplevelse som har satt seg på minnet mitt for bestandig. Da føler man virkelig at man lever!! Det var minimalt med veier i dette området og det ble veldig mye gåing. Etter endt jakt smakte det ekstra godt med en Manica – en øl som var på 75 cl og var ikke en dråpe for mye. Selv om vi ikke skjøt bøffel - verken kameraten min eller jeg, så er nok dette en av mine største opplevelser i Afrika. Å jakte bøffel i 3-4 meter høyt gress, hvor vi måtte bruke veiene som elefantene hadde laget og hørte bøffel få meter fra oss uten å se dem, det kan jeg fortelle var vanvittig nervepirrende og spennende! At en lokal fisker

hadde blitt hardt skadet av en bøffelokse i dette området, gjorde det selvfølgelig enda mer spennende. En stund da vi var ganske nær en bøffel, vinket Ph’en meg til å gå først, da bøffelen kunne komme når som helst. ”Veien” var for smal til to mann ved siden av hverandre. Akkurat da innrømmer jeg at jeg lurte på hva i helvete jeg hadde begitt meg ut på! Et par netter sov vi også under åpen himmel ved bålet og kunne høre en leopard som hostet like i nærheten - i tillegg til mange andre lyder. Tror kanskje det ble noen snorkelyder også, for vi sovnet som steiner begge to etter hvert. Å sovne og våkne under åpen himmel til Afrikas lyder er bare en fantastisk opplevelse som jeg er glad jeg har fått oppleve.

ETTER DENNE TUREN gikk det bare noen måneder, før jeg begynte å verke etter å komme til Afrika igjen. For å være helt ærlig gikk det vel kanskje bare noen uker. De fire barna mine rister på hodet når faren sitter klistret og ser TV-program fra afrikas sletter eller sitter og leser den ene afrikaboken etter den andre. Plutselig dukker det opp en kjempeidé i hodet mitt. Kanskje jeg skulle ta dem med til Afrika, så de skjønner hvorfor faren 55

DRØMMEN OM AFRIKA

er så hekta på dette fantastiske landet? Når det gjelder Afrika er det sjelden langt mellom tanker og gjerning her i gården. Det varte ikke lenge før jeg hadde bestilt en 14 dagers jakt og safari. Vi skulle jakte ei uke i Pongola i Zululand, for deretter å kjøre helt opp til grensen til Zimbabwe - hvor vi skulle jakte i 5-6 dager. Deretter skulle vi kjøre rundt i Kruger hvor vi også skulle tilbringe den siste natta. Jeg har bestandig trodd at Kruger var for kommersiell og mer lik en dyrepark, men der tok jeg skammelig feil. Det ble en kjempeopplevelse. Det var sønnene mine Stian og Nottov som ble med på den første turen. De felte noen Impalaer hver, Blesbuck, Wildebeest og vortesvin, og hadde en spennende 56

og utfordrende jakt med mange uforglemmelige opplevelser. Stian var 15 år den gangen, og etter at han skjøt på et vortesvin, gikk det til angrep og han fikk det i bakken på kun fem meters hold. Da Ph’en ikke hadde våpen med, måtte guttungen ordne opp selv og han fikk en opplevelse han sent vil glemme. Det var en stolt far som var vitne til at de felte det ene dyret etter det andre med gode skudd, og de fikk mye skryt fra Ph’en. Han skulle bare visst at de hadde skutt godt over 1000 skudd med 6,5’en før turen. En ettermiddag var vi på en fisketur etter Tigerfish og Catfish, noe som ble en hyggelig og avslappende opplevelse etter mye jakt. Begge guttene fikk oppleve synet av en stor

DRØMMEN OM AFRIKA

Kudu-okse et lite øyeblikk, før den la sine lange spiralhorn bakover og var borte som et spøkelse. De ble forhekset, og bestemte der og da at de skulle tilbake for å jakte på ” The ghost of Africa” en dag. Etter denne turen var det ikke bare faren som satt foran TV’en når det gikk et dyreprogram fra Afrika. Kort tid senere gikk jeg i gang med planlegging av neste tur sammen med døtrene mine og min bedre halvdel. Jeg fikk et bra tilbud på et 16 dagers opphold i Pongola Gamereserve hvor jentene kunne være med på forskjellige aktiviteter som ridetur i bushen, padletur blant flodhester og krokodiller, samt en dagstur til Sodwana Bay ved Det Indiske hav. Selv om det er fint å oppleve andre ting,

så reiser jeg helst ikke til Afrika uten å jakte noe. Jeg jaktet derfor noen dager innimellom, og hadde med minstejenta Trine på en jakt hvor jeg skjøt et vortesvin og en Mountain Reedbuck. At hun var livredd for slanger hadde hun tydeligvis glemt, for hun gikk sammen med far og vasset i høyt gress iført shorts og joggesko.

NESTE ÅR VAR DET på’n igjen med planlegging av ny tur. Min kjære Gro sier at 95 % av det jeg tenker på er Afrika og jakt, noe som nok er litt overdrevet, men kanskje bare litt. Etter bøffeljakten i Mosambik hvor vi ikke fikk bøffel, ble jeg likevel litt hekta da vi hadde mange spennende opplevelser. Mye 57

DRØMMEN OM AFRIKA

spennende litteratur om emnet gjorde det selvsagt ikke bedre, så jeg bestilte en ukes bøffeljakt i Gwai i Zimbabwe. ”Men skal ikke vi også med på tur igjen snart da” kom det fra sønnene mine. Joda, jeg fant selvsagt en løsning på det. Vi skulle dermed dra sammen til Tabazimbi i Sør Afrika hvor vi skulle jakte sammen en uke. Deretter skulle jeg og kameraten min dra til Zimbabwe mens sønnene mine ble igjen for å jakte antiloper en uke til. Etter endt jakt skulle vi møtes i Johannesburg og overnatte på et gjestehus før vi dro sammen hjem igjen. Det meste løser seg og guttene var selvsagt overlykkelige. På denne turen skjøt Nottov så mange trofédyr at han ble heller blek da han senere fikk regning på utstopping og frakt. Stian fikk ingen Kudu, og hadde dermed en kjempegod grunn til å dra tilbake. Selv trenger jeg vel ikke flere grunner til å dra, jeg er helt fortapt. Virkeligheten kan

58 58

være ganske brutal innimellom, for heller ikke denne gangen fikk vi bøffel. Men spennende jakt fikk vi i massevis, og noen ganger var vi kun få meter fra bøffelokser som var for unge. Det var heldigvis for sent å snu, for nå var jeg hekta på å jakte denne svarte ruggen, som ser alt annet enn vennlig ut. Synet av det grinete blikket til en bøffelokse som ser på deg med høyt hevet hode, gjør deg bare enda mer besatt av å jakte på den. At vi ikke fikk bøffel tok vi med ro begge to, for vi hadde mange spennende opplevelser og nærkontakt med bøffel (på 6 - 7 meters hold) og jakt er jakt og ikke shopping. Men heldigvis synes jeg fortsatt det er kjempebra å jakte på antiloper, vortesvin og sebra, for bøffel er nå ikke det billigste man jakter på. Det svir i pungen og afrikakontoen min blir i hvert fall fort slunken dersom jeg bare skulle dra på den type jakt.

DRØMMEN OM AFRIKA

De fleste Ph’er ser på Impala som et kjedelig dyr å jakte på, men jeg har hatt flere spennende og utfordrende smygjakter nettopp på Impala. Det samme har sønnene mine. En gang satt jeg klar og ventet mens en impalabukk løp rundt oss i tett bush og brølte da den sikkert trodde vi var en inntrenger, og skulle selvfølgelig forsvare haremet sitt. Det endte opp med at den stoppet et lite øyeblikk i en liten åpning i bushen, og 6,5300’en smalt øyeblikkelig. Dermed kunne ikke den bukken forsvare damene sine mer. Innimellom mye bra antilopejakt ble det også mye spennende og utfordrende bøffeljakt, som er en av favorittene. Jeg har også jaktet mye sebra, og villskapen til en sebrahingst fasinerer meg og er kanskje den største favoritten bortsett fra de store og farlige.

EN DAG DUKKET DET OPP en pakke med bøker fra Safari Press. Ikke noe uvanlig i det,

bortsett fra at den inneholdt en bok som skulle sette nye griller i hodet mitt. En av bøkene var skrevet av Ian Nyschen, som har både tyvjaktet og jaktet for myndighetene på elefant. Etter å ha lest om hans mange ville og livsfarlige elefantjaktekspedisjoner i den tetteste bushen i Zambezidalen, begynte feberen å rive i kroppen og hodet mitt. Å lese om elefantjakt der dyrene ble skutt på få meter med hodeskudd gjorde inntrykk, eller når jakten ble snudd til at elefantene jaktet på jegerne i tett bush!! Men jeg visste at elefantjakt ikke passet min lommebok, så jeg måtte vel bare prøve etter beste evne å glemme det. Nå er ikke den evnen så god hos meg, og når jeg fikk tilbud om å skyte en «Tuskless» elefantku på min neste bøffeljakt til en overkommelig pris, da greide jeg simpelthen ikke å si nei. Du tror vel ikke at jakt på elefantku er noe, men sannheten er at dette er blant de farligste dyrene å jakte

59 59

DRØMMEN OM AFRIKA

på. Særlig mødre uten støttenner er fryktelig aggressive, og går ofte til angrep uten å være skutt på. Jeg har flere ganger under mine to elefantjakter vært helt omringet av elefanter, og jeg kan godt fortelle deg at man føler seg ikke høy i hatten, særlig når et dyr blåser i snabelen på kort avstand og knekker av trær som om det var fyrstikker. Vi ble en gang angrepet av en elefantku med en unge, men da satt vi heldigvis på bilen. Men hadde ikke bilen startet med det samme, kunne vi fort ha ligget tynt an. Den rasende elefanten kom så nær bilen, at sporeren som satt bakerst måtte kaste seg inn under setene bak på pickupen. Han var redd for å bli revet av bilen.

PÅ MIN FØRSTE ELEFANTJAKT i Zimbabwe skulle jeg også jakte bøffel og Ph’en min hadde bestemt at vi skulle begynne med bøffelen, da de hadde sett et par store flokker ganske nylig. Vi sporet på både små flokker og enslige dyr i flere timer uten resultat. De gangene vi kom på skuddhold av okser, var de for unge til at jeg kunne skyte. Men spenning hadde vi i massevis! Å krabbe eller åle seg inn på en bøffelflokk som ligger og hviler seg i skyggene mellom busker og trær er vanvittig spennende, og det skal ikke mye uforsiktighet til før hele flokken spretter på benene og er borte på en blunk. Og det blir et forferdelig leven når en bøffelflokk raser gjennom busker og kratt. På en ettermiddagsjakt etter bøffel kom vi over helt ferske elefantspor og varm møkk, så her var ikke dyrene langt unna. Plutselig hører vi det knekker i kvist og like etter blir antakelsen bekreftet ytterligere av en elefant som blåser i snabelen så det går kaldt nedover ryggen min. Vinden er litt ugunstig, så vi løper i en stor halvsirkel for å gå mot vinden, og det begynte snart å bli mørkt, så vi hadde dårlig 60

tid. Snart ser vi mange elefanter mellom trærne, og etter hvert er vi nesten omringet av dyr. Dæven, dette var spennende!! Ph’en peker på en stor elefant som han først trodde var en hann, men så hvisker han opphisset at det er en stor hunnelefant uten støttenner. Elefanten stopper på cirka 60 meters hold og jeg går ned på kne og avsikrer CZ’en i 458W. Da fikk jeg en opphisset og klar beskjed fra Ph’en: ”No,no are you crazy. We must get closer!” Rifla blir sikret igjen før vi smyger oss nærmere i ly av noen tette busker, mens elefanten blir stående med utslåtte ører og kikke mot oss. For et vanvittig stort dyr! På cirka 20 meter får jeg beskjed om at vi er nær nok, da elefanten også begynner å bli urolig. Jeg går igjen ned på kne mens jeg avsikrer rifla og finner et punkt mellom øynene på dyret. Ph’en hadde tegnet og forklart om hvor man skulle skyte for å treffe hjernen uansett vinkel. I tillegg hadde jeg lest flere bøker om evnet, så jeg følte meg relativt sikker da jeg klemte av skuddet. En 450 Barnes Solid borer seg inn mellom øynene på elefanten, og i rekylen ser jeg den knekker sammen. Jeg lader raskt om, og skyter et sikringsskudd i hjertet og enda ett i hjernen. Vi hører resten av flokken har stoppet opp for å vente på venninnen sin, som Ph’en mente var matriarken i flokken. Nå var det snart mørkt, så jeg ville forte meg for å ta bilder, noe Ph’en nektet meg da han var redd resten av flokken ville komme tilbake. Da kunne det bli et skikkelig spetakkel, og det var også mye neshorn i dette området. Han mente vi måtte komme oss tilbake til bilen så fort som mulig. En merkelig følelse for en Nissedøl å gå der i halvmørket sammen med Ph’en og to svarte sporere og vite at man akkurat hadde skutt en elefant! Og så med et frontalt hjerneskudd som jeg hadde lest om

DRØMMEN OM AFRIKA

i mange bøker - om gamlegutta på elefantjakt. For min del trodde jeg at det bare måtte bli med drømmen. Det er heller ikke alle steder du får lov til å skyte hjerneskudd, men du må skyte i hjerte/lungeregionen - som ikke blir fullt så spektakulært som dette. En helt utrolig opplevelse dette her! Tilbake ved bilen fikk jeg en iskald Zambezi Lager, og sjelden har en øl smakt så fortreffelig godt. Følte det var godt å være Abraham der og da, og jeg var glad for at «afrikafeberen» hadde slått til så hardt. Neste morgen ble det ryddet vei frem til elefanten min, så jeg fikk nå tatt masse bil-

der og kunne sitte og gjenoppleve episoden i ro og mak. Liten sjanse for at jeg vil glemme denne jakten, men hvordan skal dette ende tro. Ja - ja, det finnes nå større problemer i verden. Om kvelden etter elefantjakten ble det noen ekstra G&T ved bålet. Vi hørte et par løver som brølte ikke så langt fra campen, noe som gjorde det hele perfekt. Det hendte også ofte at Impala, Waterbuck og Blue Wildebeest kom inn i campen for å beite på den frodige plenen som ble vannet hver dag. Rett bortenfor teltet mitt kom det en kveld en stor hanelefant ruslende for å forsyne

DRØMMEN OM AFRIKA

seg av campens frodige goder. Det siste jeg hørte før jeg sovnet var elefanten som brøt av kvist på trærne -kun få meter fra teltet. Opplevelser som dette setter selvsagt sine spor, og før jeg forlater Zimbabwe har jeg halvveis bestilt en ny jakt og hvis jeg fikk et godt tilbud på elefant, så ville jeg nok ha problemer med å si nei. Men det var afrikakontoen min som hadde det siste ordet, så vi får se hvordan den ser ut på nyåret igjen.

DET GIKK SELVFØLGELIG som det måtte gå, og året etter var jeg på plass i samme område for å jakte bøffel og en «nontrophy»

elefant. Da jeg skjøt elefanten i fjor trodde jeg at jeg hadde opplevd det mest optimale man kan oppleve på jakt, men jeg skulle som så mange ganger før ta skammelig feil. På formiddagen hadde vi lokalisert en hanelefant som var litt tynn og skrantete, men Ph’en måtte snakke med grunneieren om det var i orden at jeg skjøt den i stedet for en «tuskless» hunelefant. Det var helt i orden, så etter lunsj gikk vi ut igjen og begynte å spore på elefanten som fremdeles befant seg i samme område. Etter en fryktelig spennende og tidkrevende smyging, kom vi innpå elefanten. Jeg sjekket for sikkerhet skyld at en solid fra Norma African PH lå i kammeret på Rugeren i 458 Lott før vi smøg de siste meterne inn på dyret. På elefant er det kun helmantel som gjelder og før vi begynte smygjakten sa jeg at jeg helst ville skyte et hjerneskudd fra siden, da et frontalt skudd er mye mer vanskelig og risikabelt. Det gikk riktignok bra da jeg skjøt frontalt hjerneskudd på elefanten i fjor, men det kan også fort gå galt. Bommer man med kun få centimeter på hjernen til en hanelefant, risikerer man at den forsvinner eller i verste fall angriper. Men som så mange ganger før så ble det ikke som jeg hadde tenkt eller bestemt. Hannelefanten oppdaget oss da vi var på kun syv skritts avstand, og jeg kan godt fortelle at jeg følte meg ganske liten selv med mine 193 cm på strømpelesten! Jeg la faktisk merke til hvordan øyet til elefanten ble større da den oppdaget oss, og jeg skjønte fort at jeg hadde ikke alt for mye tid på meg. At jeg ville skyte sideskudd hadde jeg allerede glemt i all spenningen, og var heller ikke mulig nå. Elefanten stod litt skrått med hodet, men jeg fant punktet hvor jeg mente jeg ville treffe hjernen, og Rugeren small automatisk. I rekylen ser jeg bakbenene til 63

DRØMMEN OM AFRIKA

hanelefanten knekker sammen, et tegn på at hjernen var truffet. Jeg gir den likevel et par raske sikringskudd til i hjernen. Puhh, dette ble helt klart den mest spennende opplevelsen jeg noen gang hadde hatt, også på så kort hold! Dette hadde jeg vel ikke drømt om en gang, selv om lesing av lignende episoder imponerte meg hver gang. Ph’en lo og spøkte med at neste gang skulle vi smyge innpå en elefant bakfra, og mens han rykket den i halen skulle jeg skyte så fort den kastet seg rundt for å angripe. Vel, vel, jeg følte ikke at jeg trengte mer spenning enn dette akkurat. Spennende opplevelser har jeg riktignok hatt mange av på dette kontinentet, og man vet 64

aldri hva som dukker opp bak neste busk. Det er det som gjør Afrika så fascinerende! Men det er selvfølgelig ikke alle opplevelsene man har følt så veldig stort behov for å le av. Jeg lo i hvert fall ikke da jeg fikk et bitt bak på låret, og oppdaget at det var en liten scorpion som hadde bitt meg. Heldigvis var det ikke av den farlige sorten, men det visste jeg ikke der og da, så jeg følte meg ikke veldig høy i hatten med det samme. Mange jeg har snakket med, vegrer seg for å jakte i Afrika på grunn av alle slangene, men etter alle mine jakter er det ikke mange slanger jeg har sett. De er også vanligvis redd for mennesker, og stikker som oftest av

DRØMMEN OM AFRIKA

så fort at du ikke rekker å se dem engang. Vi har sett et par Puff Adder under sporing på bøffel, visstnok mye på grunn av at denne slangetypen ikke er så rask til å komme seg unna. Vanligvis går også de svarte sporerne først, og de ser det meste av farer som kommer i veien. Jeg har ofte blitt imponert over hvor mye disse menneskene får med seg, samtidig som de ser etter dyra vi jakter på. Opp gjennom årene har jeg jaktet med mange dyktige sporere, og blir ofte imponert over deres evne til å følge spor i alle typer terreng, og ikke minst når dyret har krysset mange andre spor. Noen av de beste jaktopplevelsene

jeg har hatt i Afrika, har jeg hatt sammen med en svart Ph eller alene sammen med en innfødt sporer. De er vanligvis veldig dyktige til å spore opp dyr, og gode til å lese dyrenes oppførsel slik at vi kan komme på skuddhold. Og ofte har vi kommet nær innpå dyrene ved åling og smyging i skjul av busker og kratt. Dette gjør jakten utrolig spennende og man får dermed mye god jakt for pengene. Når trangen til en afrikajakt blir så sterk at man kjenner lukten av Afrika selv hjemme i stua, da er det på høy tid å bestille en ny tur. Har faktisk akkurat begynt å planlegge enda en ny jakt i favorittområdet mitt i Save i Zimbabwe … 65

F I L M H J Ø R N E T: J A K T

TOPPJAKT PÅ HJORT Den siste filmen til Taiga Media tar for seg en hel jaktsesong med hjortejakt i vakre omgivelser i Kvinnherad kommune – i Hordaland. Fotografen har fulgt flere jegergrupper fra jaktstart hos Åkrafjorden Jakt til jakta avsluttes i slutten av november. Du får du se posting, jakt, skuddscener og sleping av tung hjort ned fra høye topper – som tittelen tilsier. Produksjon/regi: Taiga Media/Morten Brekke Prod.år: 2015 Spilletid: 60 min Bestilling: Morten Brekke / tlf. 920 89873 www.taiga.no

DRIVJAKTFEBER 3 Den tredje filmen i Taiga Medias drivjaktserie tar seerne med til eksotiske fjellområder i Pakistan for å jakte villsvin. Fem og en halv dags jakt resulterer i nesten 120 svin på 12 mann. Du vil se mye villsvin, fellinger og fargerike drev med mange drivere, trommer og spyd - samt kjappe villsvin. Men drevene er litt lenger enn du er vant til å se i Polen. Produksjon/regi: Taiga Media/Morten Brekke Prod.år: 2014 Spilletid: 55 min Bestilling: Morten Brekke / tlf. 920 89873 www.taiga.no

66 66

Filmhjø

ørnet

F I L M H J Ø R N E T: J A K T

FJELLJAKT En spennende og godt laget film om nettopp fjelljakt - både i Norge og i utlandet. Den første del av filmen handller om slit, opplevelser og jakt på villrein i den norske fjellheimen. Det er sagt om fjelljakt: det er blod, svette og tårer. Siste halvdel av filmen tar for seg jakt i Spania, på steinbukk, muflon og Barbary Sheep. Produksjon/regi: Mossing Media Prod.år: 2015 Spilletid: 55 min Bestilling: Mossing Media www.jaktogfiskedvd.no

SIKAHJORT I IRLAND I denne filmen følger vi fem norske jegere på jakt etter sikahjort på østkysten av Irland - den grønne øya. Flott fotografering, stemningsmusikk og en god veksling mellom kommentarer, opplevelser og jakt. Filmen forteller også om introduksjon av sikahjort til Irland, du ser jakt på både avskytningdyr og trofèbukker. Produksjon/regi: Mossing Media Prod.år: 2015 Spilletid: 50 min Bestilling: Mossing Media www.jaktogfiskedvd.no

67 67

En perfekt mo En av fordelene for oss som går på jakt, er at vi kommer oss ut i naturen. At vi dessuten kommer ut i naturen på tider da de fleste andre sover eller ser på TV – det er en bonus, en bra sådan. TEKST OG FOTO JOAKIM NORDLUND

68 68

orgen p책 jakt

69 69

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

nart vil isen legge seg på Bottenviken og de aller fleste båteiere har tatt opp båtene, til tross for at sjøen fortsatt er farbar. Fiskeren Lars Berg er mest sannsynlig en av de siste som har båten i sjøen – til Magnus Glads store glede. – Lars er min fetter og jeg pleier å få låne båten når det er nødvendig, sier Magnus samtidig som han kjører inn til den lille båtplassen. Når schillerstøvertispa Tina hopper opp i båten er solen på vei over horisonten og sakte farges det blanke vannspeilet i de mest fantastiske farger. Med ham i båten er også Magnus’ elveårige stebarn Philip og han vil for alt i verden ikke gå glipp av morgenens jakt. – Philip er jaktinteressert og han var mest bekymret for at vi skulle forsove oss. Så da jeg kom inn på rommet hans i morges for å vekke ham, var han allerede halvt påkledd, sier Magnus og ler. Et par dager før hadde Magnus vært ute

på en av øyene og da fikk han to harer. Den gangen var det så mange spor at Tina hadde problemer med å bestemme seg for hvilke spor hun skulle følge. Og dagene før det var det to andre jegere fra byen og jaktet der ute. De hade fått hele fem harer på den jakten. Samtidig herjet harepesten på fastlandet. - Det er merkelig. Her har det vært riktig så bra, mens hjemme ser man knapt en hare, sier han.

SAKTE NÆRMER vi oss Köpmanholmen og når Magnus stanser motoren på båten og den glir inn mot det høye sivet på bredden bjeffer Tina litt, hun vet godt hva som er i vente. Den første utfordringen for oss tobente er å komme tørrskodd i land, noe som går helt greit. Vi går inn mot midtpunktet på øya før hunden slippes og Philip begynner umiddelbart å lete etter brensel. Magnus’ far Martin Glad kjøpte familiens første shillerstøver i 1946 og Magnus var like

hare

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

ejakt

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

”DU M Å S TO L E PÅ AT HUN D EN G J ØR J OB B EN S I N . V I V E T AT D E T F I N N E S H A R E HER ”

72 72

hare

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

ejakt

73 73

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

gammel som Philip da han skjøt sin første hare. Men å jakte hare ute på øyene er ikke så enkelt som man først skulle tro. Rundt denne øya vokser et høyt belte med sivrør og blant dem ligger det mange store steiner, hvor en hare kan klatre opp på og på den måten lure de mest rutinerte hundene.

DAGENS JAKT begynte på en lovende måte. Vi har akkurat fått tent opp bålet, da dagens første uttak er et faktum. Drevet går fra den ene siden av øya til den andre og plutselig sier Magnus ”der”! Vi ser haren komme mot oss. Den stanser cirka 75 meter fra oss og speider før den senere går i en ring rundt oss for deretter å forsvinne inn i skogen. Philip er irritert. – Hvorfor skjøt du ikke? Han ser skarpt og direkte på Magnus. – Rolig nå. La hunden jobbe. Vi får flere sjanser senere, sier Magnus beroligende samtidig som han smiler litt av Philips’ jaktiver.

DREVET FORTSETTER mot båten, men deretter blir det stille i sikkert ti minutter. Magnus ser mot hunden og ser Tina løpe 74

rundt i samme område i strandkanten. I påvente av et nytt uttak tar han fram en stekepanne og litt røkt reinkjøtt fra sekken. Den lettrøkte reinsteken smaker guddommelig når den senere spises direkte fra stekepannen. Men Philip kan ikke slippe tanken på at Magnus lot haren slippe unna den første gangen. – Jeg hadde skutt umiddelbart, forklarer han. – Du må stole på at hunden gjør jobben sin. Vi vet at det finnes hare her, svarer Magnus med trøst i stemmen. Nå skal det vise seg hvor vanskelig harejakt på en øy kan være. Plutselig er hunden i gang med et nytt drev, men denne gangen stilner losen etter bare ett minutt. Harens taktikk var åpenbar – ned til sivet i vannkanten for deretter å trykke. Til slutt går vi ned til stranden for om mulig å skremme ut haren, hvilket vi lyktes med. Rett fremfor øynene våre hopper haren opp, for deretter å forsvinne med en eksplosjonsartet fart. Tina begynner å lose og Philip får noe vilt i øynene – nå er jakten i gang igjen.

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

harejakt

EN MORGEN PÅ HAREJAKT

MENS DREVET går over mot den andre siden av øya går vi tilbake til bålet hvor kaffekannen venter. Philip slår ihjel litt av sin frustrasjon med å lete etter mer ved, som han siden går løs på med øksa. Magnus tar fram pipen og når losen igjen blir stille innser vi at det mest sannsynlig kommer til å bli en sånn dag hvor viltet trekker det lengste strået. I stedenfor kan vi se på den rolige sjøen og med pipen i hånden konstaterer Magnus det vi nettopp har erfart; at harejakt på øyene ikke er så enkelt som man skulle tro. – Men se, vi er helt alene på sjøen. Ingen begymringer og det er blikk stille. Hvor ofte får en oppleve stillhet som dette, sier han og fortsetter etter en stund med mer stillhet: – Iblant kan en kanskje skyte tre harer uten å forstå hva som har skjedd og iblant kan det være bra med hare og du klarer ikke å få tak 76

på et eneste dyr. Med Köpmanholmen, Långholmen, Granholmen och Furuholmen i ryggen setter vi kursen tilbake mot fastlandet. Philip krever å få et løfte av Magnus: – Neste gang vi er på jakt og du ser en hare, så skyter du! Magnus ler og nikker til svar.

Stalon

W110 W145 WM110 WM145

Quality products from Lapland Sweden

For perfekt balanse og optimal lyddempning. Med lav vekt, kort forlengelse og enestående lyddempning, tar Stalon W skytingen din til et nytt nivå.

nye

mod Selv stra ell Ekst m er! rem mend e t slit este rk

W110 Vekt: 380g Diameter: 50mm Lengde: 240mm Forlengelse av våpenet: 110mm

Mange tilbehør for å optimalisere jakten.

Telefon: 72 41 77 60

Vaabenhuset Nygård AS

www.vaabenhuset.no

JAKTREISER I UTLANDET

Reiseforsikring PÅ JAKTTUR

Du bruker kanskje tusenvis av kroner på utstyr, våpen, klær og jaktreiser i løpet av et år. Men har du noen gang sjekket betingelsene på reiseforsikringen din? For du har vel kjøpt en reiseforsikring med en god nok dekning? Tekst og foto: Morten Brekke

rets store utenlandsjakttur står kanskje snart for døren! Etter år med sparing, planlegging, innkjøp av nytt utstyr og skytetrening – skal du av gårde på drømmejaktturen til et reisemål i Europa eller til en mer eksotisk destinasjon. Det er mange ting å huske på før en jaktreise til utlandet. Du selv har ansvaret for at alt er i orden. Ofte får du råd og hjelp av den norske reiseoperatøren til det mest

78 78

praktiske av forberedelsene som har med selve reisen å gjøre, våpenpapirer, våpenpass (Europa) og eventuelt visum til landet du skal til. Men reiseforsikringen må du ordne selv. Men hva gjør du den dagen du er uheldig og blir utsatt for en ulykke, eller du blir frastjålet noe av utstyret eller det blir ødelagt underveis – og du tror at reiseforsikringen dekker alt? Den vanlige forsikringen som selges er ofte tilpasset det tradisjonelle

JAKTREISER I UTLANDET

79 79

ÅTEJAKT PÅ REV JAKTREISER I UTLANDET

turist-segmentet og har mange begrensninger i betingelsene – som du kanskje smertelig vil oppdage den dagen du får problemer på reisen. En undersøkelse som Forbrukerrådet i Norge har gjort, viser at så mange som ni av ti kjøper en reiseforsikring, mens bare tre av ti leser vilkårene i den forsikringen de har kjøpt. Hvis du ikke har en forsikring i det hele tatt eller forsikringen din ikke er god nok – og du kommer på sykehus i utlandet (gjelder spesielt utenfor Europa), kan sykehusregningen og en eventuell dyr hjemreise gjøre deg til gjeldsslave i millionklassen. Du bør lese vilkårene i forsikringen din og spesielt det med liten skrift.

DET ER SPESIELT viktig å sjekke hva forsikringen dekker når du reiser utenfor Europa og hva slags aktiviteter forsikringen ikke dekker. En ordinær reiseforsikring skal dekke det viktigste og det er ofte en sammenheng mellom dekning og premie. Når du har funnet ut hva forsikringen din dekker og hvor den gjelder, da er det på tide å sjekke alle unntakene - hva forsikringen ikke dekker! De forskjellige forsikringsselskapene har ofte litt forskjellig dekningsgrad. Ofte kan det være litt vanskelig å sammenligne tilbudene og begrensningene til de forskjellige selskapene. Men felles for unntakene hos forsikringsselskapene er at de for eksempel ikke dekker utgifter du kan pådra deg i forbindelse med konkurser, streiker, lockout og arbeidskonflikter hos flyselskapene. Blir bagasjen din forsinket på grunn av noen av de sistnevnte årsakene, så er det lite trolig at merutgifter/ økonomisk tap i forbindelse med dette dekkes av forsikringen. Her pleier reglene å være krystallklare. Disse kostnadene må du da bære selv. Dette gjelder i enda større grad 80

hvis du kjøper jaktreisen direkte i utlandet. En ordinær reiseforsikring skal dekke det viktigste og de fleste skader og uhell som skjer på vanlige ferieturer er vanligvis innenfor det som dekkes. Men sjekk med forsikringsselskapet ditt om du er forsikret på jaktturen i det landet du skal jakte i og om denne aktiviteten dekkes. De fleste forsikringer dekker ikke uhell i forbindelse med ekstremsport og på ekspedisjoner. I noen tilfeller får du en mulighet for å utvide forsikringen din til å gjelde flere aktiviteter. I tilfeller hvor du har vist stor uansvarlighet eller har hatt et for stort alkoholinntak – så kan du få problemer med å få tilbake på forsikringen. Hvis du betaler jaktturen din med et kredittkort istedenfor å betale fakturaen ved å belaste kontoen direkte, da står du sterkere i tilfelle en konkurs hos reiseselskapet. Du er nemlig dekket av kredittkjøpsloven når du betaler med kredittkort. Noen banker har et tilbud om forsikring - hvis du betaler mer enn 50 % av reisens kostnad med kort. Men bankens forsikring kan aldri erstatte en god forsikring gjennom et forsikringsselskap. Når du kjøper en jaktreise hos en norsk eller skandinavisk jaktreiseoperatør, så sørg for å sjekke at selskapet er medlem hos Reisegarantifondet. Se etter denne logoen: RGF. Da står du også sterkere i tilfelle en konkurs hos reiseselskapet og du kan derfor få tilbake pengene dine.

FØR NESTE UTENLANDSJAKT bør du ringe forsikringsselskapet ditt og sjekke forsikringen din. Kanskje kan du kjøpe en tilleggsforsikring som gir deg en bedre dekning. Hvis du ikke er fornøyd med svaret du får - da bør du kanskje vurdere å skifte forsikringsselskap! Shit jakt!

J A K T RÅ ET EI SJ EA RK T I PUÅT LRAENVD E T

81 81

SOMMERKONKURRANSE

SOMMER

Konkurranse Bli med på Mitt Jaktblads sommerkonkurranse og send inn ditt svar til oss i redaksjonen. Det blir loddtrekning blant innkomne riktige svar og du kan være en av 15 som får en av Hunters Video: Wild Boar Fever 6 i premie. Svar på spørsmålene under etter å ha klikket på og sett Huntes Video-teaseren nede til høyre. Deretter går du inn på Mitt Jaktblads nettside via linken under og skriver inn svaret ditt og riktig nummer. Husk å skrive inn navn, postadresse og telefonnummer. Deretter klikker du på Send inn innen 10. august og du blir deretter med i konkurransen. Trekningen foretas den 20. august og vinnerne får DVD-filmen i posten. Riktige vinnere offentliggjøres i et senere nummer av Mitt Jaktblad. Lykke til og god sommer! Spørsmål: Hvor mange villsvin tror du løper i flokken på filmen, når jegeren hever riflen i starten av innslaget (cirka 14 - 15 sekunder fra start)?

Svar ( ett av svarene under er riktig): Under 15 villsvin. Mellom 16 - 23 villsvin. Mellom 24 - 30 villsvin. Over 31 villsvin. Svaret må være oss i hende innen 10. august og trekning vil bli foretatt den 20. august. Du svarer ved å klikke på linken under og skrive inn svaret ditt med korrekt nummer. Klikk deretter på Send inn. Klikk på logo til høyre for å svare på konkurransen! 82 82

SOMMERKONKURRANSE

83 83

Bergans Trollhetta – lavere versjon av Pasvik.

Bergans Trollhetta Lady – lavere versjon av Pasvik Lady.

NYHET

Pasvik Hunting Boot High Bergans Pasvik er en meget komfortabel og stabil jaktstøvel i fullnarvet lær. Støvelen er tilpasset nordiske føtter, har Dermizax® vanntett og pustende membran, og patentert såle med ekstremt god gripeevne. Støvelens overdel er polstert med PORON® Memory Foam, et materiale som tilpasser seg til foten og gir perfekt passform. Den støtdempende og lette mellomsålen, Berglite®, bidrar til at støvelen har en totalvekt på bare 986 g (str. 43). Pasvik er testet og utviklet i samarbeid med svært aktive og erfarne friluftsfolk. Finnes også som damemodell – Med rød såle. Selges kun hos

og bergans.no

EKSTREM TURGLEDE bergans.no

BERGANS.NO

Klikk her

HANS KRISTIAN KROGH-HANSSEN

Lav vekt. HĂ¸y komfort. Ekstremt godt grep. Bladet JEGER testet Pasvik i 50 dager. Karakter: 5,5 av 6.

Blinkskudde -

et Instagram - m책nedens blinkskudd

R책dyr p책

fanta 88 88

grillen

ed gode rotfrukter

astisk

89 89

GRILLING I SOMMERVARMEN

I begynnelsen av januar satt jeg på post rett utenfor Höör i Skåne - syd i Sverige. Jeg hadde akkurat, som jeg vanligvis pleier - gått inn til posten like før solens stråler brer seg over horisonten. Nettopp slik jakta på rådyr bør starte. T E K S T O G F OTO W W W. K A R N I V O R . S E

Det skjedde lite på rådyrposten i løpet av morgenen, med unntak av litt rasling i buskene og et ekorn som sprang opp og ned eiketreet, ikke så langt fra jakttårnet. Jeg var gjennomfrossen og kaffen hadde tatt slutt for lenge siden. En kunstnerisk lidelse som bare en jeger kan sette pris på. Jeg var klar til å pakke sammen, men klokken var bare halv ni. Men den tanken slo jeg fort fra meg, ettersom jeg hørte en voldsom rasling rett nedenfor jakttårnet, cirka 60 meter bortenfor. Ut av buskene kommer et rådyr med rolige bevegel-

ser. Det er et ungt dyr, en geit. Tankene farer gjenmom hodet mitt, et ungdyr. - Et tagbart vilt! Dyret fortsetter litt fremover, før det stanser opp og speider rundt seg, med en perfekt bredside mot meg. Høydeforskjellen mellom tårnet og plassen der dyret står er stor, så jeg må kompensere for å få til et godt treff. Mindre enn et sekund senere har jeg avsikret våpenet og sendt i vei en sint Hammerhead kaliber .308 Winchester. Dyret svarer med å hoppe rett opp i luften for senere å lande og legge seg rett ned. Det hele er over på et par sekunder.

fantastisk

GRILLING I SOMMERVARMEN

Grillet rådyrstek og rotfrukter

I dag kommer jeg til å lage en grillet rødvinsmarinert rådyrstek fra nordre Höör, sammen med grillede rotfrukter fra lokale bønder, servert sammen med en rødvinsaus. Fra skudd til tallerken. Økologisk og fantastisk godt. Dette er en rett som passer riktig godt ved litt mer festligere anledninger, eller helt enkelt når en ønsker å spise med andakt. Du trenger følgende; Rådyrstek Marinade: 2 dl rødvin 1 dl rapsolje 1 ss kinesisk soya Paprikapulver Løkpulver Salt og hvit pepper Rotfrukter: Poteter Reddiker Pastinakk Gul løk Gulrøtter Til sausen: 3 dl kalvfond 3 dl rødvin Charlottenløk Laugbærblad Timian (kvist) Salt og pepper 1 ss rødvinseddik Start med å fjerne hinnene på rådyrsteken - så godt det lar seg gjøre. Som med alt vilt er hinnene veldig seige og det tar sin tid å fjerne dem. Bland marinaden og smak til med krydder. Marinaden skal ha en tydelig smak av rødvin, mens sukkeret i soya’n vil avrunde rødvinsmaken. Når marinadens sammensetning føles riktig, legger du rådyrsteken sammen med marinaden 92

G R I L L I RNRØGØKKITT SEEOLLM VGARRRIILLMLLEENN GG MPPEÅÅR G

fantastisk

93 93

GRILLING I SOMMERVARMEN

i en plastpose og knyt igjen posen. La kjøttet marineres i minst tre timer før du starter tilberedningen, men lar du den ligge i ett døgn blir den enda bedre. Hvis du har tilgang til en vakummaskin, så kan du med fordel gjøre marineringen i en vakumpose. Skyll rotfruktene og skrell dem om du vil. Personlig så foretrekker jeg å bare skjære bort de delene av rotfruktene som ser altfor uappetittelige ut, med skallet på får retten en litt mer røft utseende. Nå er det på høy tid å få i gang grillen. Du bør forberede grillen for indirekte varme, fortrinnsvis med et varmepunkt i hvert hjørne. Uansett om du bruker gass eller kull, så sørg for at grillen er skikkelig varm. Grillen bør holde en lufttemperatur på cirka 100 til 225 grader når du legger i grønnsakene. Skjær rotfruktene i like store biter og legg dem i en form, gjerne i aluminium av litt størrelse og som fungerer på grillen. Bland rotfruktene og hell olivenolje over fargekreasjonene og ha på grov salt. Avslutt med å ha litt rosmarin over det hele. Rotfruktene er nå klare for grillen. Plasser dem mellom glødende kull eller gassvarmen. Sett på lokket på kasserollen. kontroller temperaturen i grillen med jevne mellomrom, for lav varme vil bare forlenge tilberedningstiden. sørg for at temperaturen er mellom 200 - 225 grader. Rotfruktene skal nå godgjøre seg i grillen i cirka en times tid - før de kan anses som ferdige. Samtidig er det best å få rådyrsteken i romtemperatur før tillaging. Kjøtt som holder romstemperatur når den legges på grillen blir alltid bedre. Når rotfruktene begynner å bli myke er det på tide å legge kjøttet på grillen. La rotfruktene ligge på grillen, men justere 94

fan

ntastisk

GRILLING I SOMMERVARMEN

gassen eller spjeldet slik at grillen nå holder en temperatur på cirka 125 grader. Plassere kjøttet mellom varmekildene og grill med indirekte varme - til du når en indre varme i kjøttet på 55 grader for medium stekt. Som vanlig anbefaler jeg et bra kjøtt-termometer for å få fullstendig kontroll på varmen. Dette er spesielt viktig når du griller magert kjøtt som rådyr. Regn med cirka 40 minutters tillagringstid for en normalstor rådyrstek. Men som alltid er det den indre temperaturen som er det viktigste parameteret for om et kjøttstykke blir bra eller mindre bra. Mens kjøttet og rotfruktene tilberedes er det på tide å klargjøre rødvinssausen. Når kjøttet når rett temperatur er det på tide å ta ut både det og rotfruktene. Grønnsakene bør nå ha en riktig herlig konsistens og en lett røksmak etter sin tid på grillen. La kjøttet hvile i omtrent 15 minutter før du begynne å skjære i det, ellers risikerer vesken i kjøttet å renne ut på grunn av trykket som varmen skaper. Når kjøttet har hvilt og rotfruktene begynner å få en litt mer håndterbar temperatur - er det på tide å skjære opp kjøttet. Dander kjøttet sammen med rotfruktene og sausen. Kompleter gjerne med litt aspargis som raskt får en tid på grillen direkte over glørne eller flammen, som en ekstra touch. Som alltid når du tilbereder en stek og som skjæres opp skal du sette salt og pepper på bordet La maten smake!

Rom’ens spennend E

ndelig er sommeren her og dagene er lange – det er deilig! Når disse ord kommer på trykk ligger sommerens lengste dager allerede bak oss. Og desverre går vi mot kortere dager! På oppfordring har den karibiske drikken rom kommet på dagsorden og vi skal skal forsøke å tilfredsstille denne nysgjerrigheten! Jeg kommer til å dele opp dette temaet i 3-4 artikler som jeg håper kommer til å falle i smak. Visst er det godt med en liten ”whisky-pinne” etter jakten ... etter fisketuren ... etter fjellturen ..., men forandring fryder! I dette nummeret forteller vi om historien og hvordan det kan ha seg at rom’en ble så betydningsfull. I senere artikler går vi mer i dybden når det gjeller de ulike typer av rom, smak, hvordan man drikker den ... og mye mer. ROM’ENS SPENNENDE HISTORIE. Rom’ens historie rommer alt fra slaveri til pirater, blodige kriger og starter året 1493, da Christofer Columbus gjorde sin andre reise, fra Kanarieøyene til Vestindia med sukkerrør i lasten. Veksten ble plantet på Hispaniola, det som i dag er Haiti og Den Dominikanske Republikk. Først ble det bare utvinnet sukker; det skulle gå drøyt hundre år før man begynte å destillere biprodukter ved sukkerutvinningen, den mørke melassen. Derfra til dagens ulike rom-merker – alt fra lette og klare rom-sorter til tunge, fatlagrede og aromatiske varianter – skulle det fremdeles være en lang vei å gå. ROM’EN SPRER SEG. Spanjolene plantet sukkerør på de Store Antillene, portugiserne tok det med til Brasil og hollenderne til 96

de historie

AFTER HUNT med Micke Lundén

Guyana. På Barbados lærte man seg raskt å dyrke sukkerrør fra Brasil, og senere tok det ikke mange år før ”det sterke vannet fra Barbados” ble populært på den andre siden av Atlanterhavet. På Barbados ble drikken kalt rombullion, ”stort spetakkel”, og senere ble det forkortet til rom, så barbadierne anså at det var på deres øy at den nye spriten hadde fått navnet sitt. Fransmennene på Martinique og Guadeloupe ville selvfølgelig ha et ord med i laget og kalte drikken for rhum. Hollenderne og spanjolene bidro med sine versjoner, men denne ordkrigen ble bare en storm i et vannglass sammenlignet med den virkelig kampen om sukkeret og dens verdifulle biprodukter – melasse og rom. Engelskmennene og franskmennene stormet inn i det Karibiske havet for å legge beslag på de øyene som spanjolene ennå ikke hadde rukket å okkupere. STRAFFANGER, EVENTYRERE OG SLAVER. Fra 1620-tallet og 60 år fremover ble det utkjempet en blodig krig. England og Frankrike allierte seg med hollenderne hvor leiesoldater; pirater som ble rekruttert blant rømte straffanger og eventyrere – ble sendt mot den spanske flåtens fraktbåter - nedlastet med sukker. Dyrkingen av sukkerrør var arbeidskrevende. Portugeserne hadde begynt å importere slaver fra Vestafrika tll Brasil og holdt dem delvis i sjakk med et slags sukkerrørsvin – en drikk som senere skulle bli destillert til cachaça, den hvite brasilianske rom’en. PRODUKSJON. Rom’en produseres enten av sukkerrør, av sukkerrørssaft eller av melasse, som er et restprodukt fra sukkerproduksjonen. Det meste går til produksjon av rom. 97

ROM’ENS HISTORIE

En annen måte å destillere på er i en enkelpanne, (pot still), som ofte gir en kraftigere smaksopplevelse, fordi all smak og innhold fremdeles finnes i produktene. Rom deles vanligvis inn i tre ulike typer; fransk, britisk og spansk. (vi kommer i et senere nummer til å gå inn på de ulike typene). FERMENTERING. Før melassen transporteres til destillasjonsfabrikkene blir den godt blandt og vel fremme blir den rengjort og sterilisert før den tynnes ut med kjemisk renset vann til en blanding som kalles bitación. Denne blanding blir så tilsatt gjær - enten dyrket eller vill. De fleste produsentene benytter seg av dyrket gjær for å garantere en jevn smak på sluttresultatet. DESTILERING. Eftersom rom ikke har noen 98

faste produksjonsmetoder kan den destilleres på forskjellige måter. Lys rom blir ofte kolonnedestillert, mens mørkere varianter ofte blir destillert i enkelpanne. Enkelpanne gir den egenskapen at den skaper flere smaksemner i rom’en og gir derfor en mer konsentrert smak. Etter den første destillasjonen produseres en velsmakende veske som i spansktalende land kalles for aguardiente. LAGRING. Etter destilleringen tappes rom’en på fat for å lagres. Lysere rom kan tilogmed tappes i tanker av rustfritt stål, som gir en mildere smak. De fleste land krever at rom’en skal være lagret i minst ett år. Den strengeste reguleringen har Venezuela, hvor rom’en må være lagret i minst to år for i det hele tatt få lov til å kalles rom. Avhengig av hvordan rom-meste-

ROM’ENS HISTORIE

Kjøp gjerne en flaske vellagret mørk rom og nyt den i små klunker, gjerne sammen med en liten bit med sjokolade og en god kopp kaffe. Hvis du ønsker å lese mer om rom og romtyper, så kan du gjøre det i et senere magasin.

Mikael Lundén Keeper of the Quaich, jeger og sybarit

ren (masterblender), vil ha sluttprodukt, lagres rom’en ulik tid, men det må tas hensyn til en lang rekke med faktorer for å komme frem til det ferdige produktet. På grunn av det tropiske klimaet i Vestindia skjer fordampningen, den såkalte ”Angel’s share”, raskere enn i mer tempererte land, som for eksempel Skottland og Frankrike. Der er fordampningen cirka 1-2% per år, mens man i Karibien kan få opp til 10% fordampning. Når rom’en er lagret i 12-18 måneder er det tid for rom-mesteren å smake på det ferdige produktet. Han smaker på alle fatene og bestemmer senere hvordan de skal blandes for at rom’ens smak skal være den samme år efter år. De aller beste aguardienterne tas vare på.

VORN EQUIPMENT

UTSTYRSTEST

TEKST:MORTEN BREKKE/FOTO:VORN.NO

Vorn jaktsekk m/Quick Release Vorn Gaupe jaktsekk 42 liter med QRR

På markedet i dag finnes et utall av jaktsekker med forskjellige typer av bæresystem for våpen. Vi har sett på en av dem, den 42 liter store sekken Hjort til det norske Vorn Equipment.

et finnes over ti forskjellige produsenter av sekker i dag, som har sine egne dedikerte jaktsekker med et eller annet bæresystem for våpen. Totalt kan det være mer enn 15 forskjellige modeller i salg. Det Stavangerbaserte Vorn Equipment har to modeller av jaktsekker for hagle- og riflejegeren. Vorn Equipments største sekk – Vorn Hjort jaktsekk på 42 liter ligger i det 100

øvre skiktet når det gjelder utstyr, ytelse, kvalitet og pris – men du får en gjennomført sekk med mange gode detaljer. Mens lillebror Vorn Gaupe jaktsekk på 12 – 20 liter er beregnet på hundeførere eller andre som ikke trenger så mye plass i sekken, er storebror Hjort beregnet på rifle- eller haglejegeren med behov for litt større plass på dagsturen.

INNVENDIG RAMME. Jaktsekken Hjort

er bygget rundt en innvendig ramme av aluminium, som stiver av ryggen og overfører vekten av innholdet til bæresystemet i sekken. Bæresystemet er komfortabelt i bruk og kan justeres i høyden for å tilpasses jegere med forskjellige høyder. Tre innstillinger er mulig. Når du kjøper sekken er den innstilt på 175 – 195 cm.

høyde / lengden på våpenet via en reim under en lomme som tilpasses kolpen på våpenet. Her finnes også en reim for tilpasning av slankere våpen – f.eks. en sideligger.

INTEGRERT BÆRESYSTEM. Det unike

Når du skal løse ut våpenet drar du i en spak på venstre skulderreim, (med venstre hånd) som åpner låsmekanismen og du drar enkelt og greit våpenet sideveis ut med den andre hånden. Kan også benyttes av links-skyttere. QRR-systemet er det eneste systemet i sitt slag og er raskere enn andre systemer på markedet.

STORT HOVEDROM. Sekken rommer ved denne sekken er det integrerte bæresystemet: QRR – det patenterte Quick Rifle Release som Vorn har utviklet for bæring og utløsning av våpen fra sekken. Systemet gjør det mulig å bære våpenet ditt stabilt og komfortabelt mot ryggen (mellom rammen og hovedrommet i sekken). Samtidig kan våpenet raskt trekkes frem ved skuddsjanse. Du setter våpenet ditt inn i en egen våpenlomme på høyre side av sekken og låser systemet, slik at våpenet ikke faller ut sideveis. Du har justering for

42 liter og har et stort hovedrom med toppåpning, samt en glidelåsåpning nede i front av sekken. Du får da lett tilgang til utstyret i bunnen av sekken. Topplokket har en utvendig lomme med en glidelås, samt en ekstra nettinglomme med glidelås innvendig. Du finner også en utvendig lomme med glidelås i front av sekken. Innvendig her har du også en nettinglomme med glidelås – som i topplokket. Smart til småting du har kontroll på gjennom nettingen. Alle glidelåser i sekken er kraftige (YKK) med solide hemper og kan åpnes i begge retninger. 101

VORN JAKTSEKK M/QUICK RELEASE

SKULDERREIMER OG HOFTEBELTE. Hjort

jaktsekk sitter godt på ryggen med solide skulderreimer og en stor nok pute mot skulderbladene. Enkel justering av skulderreimenes lengde. Hoftebeltet er godt polstret med pute i korsryggen og et godt system for innstramning over magen. Hoftebeltet har også mange festepunkter for de som måtte ha behov for dette.

VANNTETT STOFF. Sekken er laget i et vanntett stoff med et innerfòr. På hver side av sekken finner du en nettinglomme til f.eks. vannflasker. Totalt har sekken ni lommer av forskjellig størrelse. På venstre side av sekken har du f.eks. en 55 cm lang glidelåslommen til opp-

102

bevaring av lange og slanke gjenstander (f.eks. pussesaker / våpendeler). På sekken finner du mange festepunkter til f.eks. reimer av forskjellige slag. Reimer følger ikke med.

VORN JAKTSEKK M/QUICK RELEASE

TILBEHØR. Du får kjøpt forskjellig type

ekstrautstyr som er tilpasset sekken. Her kan nevnes et frontpanel for GPS og jaktradio (kr. 395,-), rypenett på åtte liter (kr. 195,-), ammo-lomme til hoftebelte (kr. 195,-) og snøcamo (to størrelser til Hjort og Vorn Gaupe kr. 250,- pr. stk.).

Vorn Hjort jaktsekk 42 liter m/QRR * Volum: 42 liter med stort hovedrom * Våpenlomme m/QuickRifleRelease * Egenvekt: 2.5 kilo

* Fås i to størrelser * Pris kr. 2.799,- på www.sofaliv.no

KLIKK FOR Å BESTILLE

+ OG - VED SEKKEN: Pluss + for Hjort-jaktsekk: + Markedets beste system m/ Quick Release av våpen + Vantett sekk m/innerfòr + Justerbart bæresystem Minus - for Hjort-jaktsekk: - Skulderreimer litt for brede (for anlegg av rifle/hagle) - Stoffet i sekken bråker litt i vegetasjon (ikke støysvakt stoff som f.eks. børstet microfleece). 103

KOM I FORM TIL JAKTA

Trening før jakta? Er du også blant dem som liker god mat og drikke så altfor godt? Og som kanskje har lagt på litt for mye ”isolasjon” i løpet av vinteren? Fortvil ikke - følg dette treningsopplegget og kansje er du i bedre form med litt mindre vekt når jakta starter? T E K S T: M I T T J A K T B L A D F O T O : H Å K O N K Y L L E S Ø

åkon Kyllesø fra Sandnes har krøpet til treningsrommet og har bestemt seg for å gå ned 5 - 8 kilo før hjortejakta starter den 1. september. Minnene om fjorårets slit med for mye vekt - både i ryggsekken og innenfor jakken, har gjort at han har bestemt seg for å komme i form til jakta i år. Han har fått laget et treningsprogram for denne oppgaven og skal følge dette

fra treningsstart den 5. juli og frem til hjortejakta starter den 1. september. Har du samme utfordring som Håkon og kanskje også samme ambisjoner, kan du jo forsøke å følge samme treningsopplegg som beskrevet i denne artikkelen. Vi kommer tilbake til høsten med en liten statusrapport om hvordan Håkon har lykkes med sitt treningsopplegg.

PERIODEPLAN FOR 5 JULI – 1 SEPTEMBER

Mål: Gå ned 5 kilo og komme i form før hjortejakta starter den 1. september Økt 1:

Utholdenhet Sted: Ute på løpebanen eller inne på mølla Oppvarming: 10 min rolig jogg Hoveddel: 4 x3 (4 min hard intensitet 3 min pause x 3) I sone: 4 og 5 ( ca 160- 165 i puls) Avslutning: 10 min nedjogging

Økt 2:

Styrke Sted: Sky Fitness - treningsrom Oppvarming: 5 min crosstrainer eller Mølle, 5-10 min dynamisk oppvarming Hoveddel: Knebøy, Markløft, Stående roing, benkpress, planke Avslutning: 5 min rolig sykling

104

KOM I FORM TIL JAKTA

105

KOM I FORM TIL JAKTA Økt 3:

Utholdenhet: Sted: Utendørs Varighet: 40-60 min Treningsform: Sykkel , løp eller fjelltur I sone: 2 og 3- Kontinuerlig arbeid (140-150 i puls)

Økt 4:

Styrke Sted: Sky Fitness - treningsrom Oppvarming: 5 min crosstrainer eller mølle, 5-10 min dynamisk oppvarming Hoveddel: Knebøy, markløft, stående roing, benkpress, planke Avslutning: 5 min rolig sykling

Kosthold Hva spiser du:

Hva kan du kutte ut:

Hva kan du erstatte det med:

Hva bør du spise og drikke:

Hva bør du spise og drikke mindre av:

-vann før og under måltid -grovkarbo (Grovbrød, havregryn og fullkornprodukter) -reine kjøtt og fiskeprodukter -fullkornpasta -coscos -fullkornsris -søtpoteter -skummet melk til brødmåltider -1/3 av middagstallerken bør bestå av salat -1/3 av grønnsaker -1/3 av kjøtt eller fisk -spis frukt og grønt mellom målti dene

-brus -sukker -snop -sjokolade -flesk -smør -salt -alkohol -saus -chips -rømme -majones -fløte

106

Pulsklokke Suunto Ambit3

KOM I FORM TIL JAKTA

Tips til treningen: - Sett av faste dager og tidspunkter til trening som passer for deg og familien - Sett deg noen delmål (For eksempel 1 kilo kroppsvekt av per 14 dag eller 1000 meter på 4 min) - Sliter du med å motivere deg så prøv alltid 10 min oppvarming, så ser du om du fortsetter treningen - Begynn rolig og øk gradvis - Oppvarmingen er superviktig for gjennomføringen – aldri skip den - Ikke snu kosthold og livsstil på hode, det blir en midlertidig løsning – gjør små endringer som går an å leve med - Tren sammen med noen - Unn deg litt kos en dag i helga - Spis 2 timer før trening. I- sone 2 - Prøv å få trent før middag ”En intensitet som godt trente utøvere - Drikk minst 2 liter vann til dagen kan opprettholde 100-150minutter” - Sørg for nok søvn Intensitet hvor fettforbrenningen er sitt maksimale. Trening i denne sonen forbedrer evnen til å forbrenne fett, noe som forlenger varigheten av karbohydratlagrene. Her fører en opp all aerob trening med lav til middels intensitet. Laktatkonsentrasjonen ligger mellom 1,2 og 1,8 mmol/l (YSI) eller 1,7 og 2,6 mmol/l (KDK), hjertefrekvensen ca 72,5-82,5% av HF-maks. Moderat langkjøring er et eksempel på trening i denne I- sonen. Treningsvarigheten er vanligvis 30 – 180 min. I- sone 3 ”En intensitet som godt trente utøvere kan opprettholde i ca 90-100 minutter” Her fører en opp all aerob trening med middels intensitet. Trening i denne sonen er rett under den anaerobe terskel. Laktatkonsentrasjonen ligger mellom 1,8 og 2,5 mmol/l (YSI) eller 2,6 og 3,6 mmol/l (KDK), hjertefrekvensen ca 82,5-87,5% av HF-maks. Hurtig langkjøring, langintervaller, kortintervaller, fartslek og bakkedrag er eksempler på trening i denne I- sonen. Treningsvarigheten er vanligvis 30 – 120 min.

I- sone 4 ”En intensitet som en godt trent utøver kan opprettholde i 30-40 minutter” Her fører en opp all aerob trening med middels til hard intensitet. Trening i denne soner er på og over den anaerobe terskel. Denne intensiteten tilsvarer også individuell anaerob terskel for de fleste utøvere. Laktatkonsentrasjonen ligger mellom 2,0 og 4,0 mmol/l (YSI) eller 3,6 og 5,8 mmol/l (KDK), hjertefrekvensen ca 87,5-92,5% av HF-maks. Hurtig langkjøring, langintervaller, kortintervaller, bakkedrag og konkurranser er eksempler på trening i denne I- sonen. 107

108

FØLG OSS PÅ NETTSTEDET:

mittjaktblad.no

109