1.3 PRICE prinsippet

Om PRICE-prinsippet Protection – beskyttelse Rest – ro Ice – nedkjøling Compression – kompresjon Elevation – elevasjon Tidsperspektiv Kontraindikasjoner på kompresjon Kompresjonsteknikk Litt om kompresjonsmateriell Videre oppfølging Undersøkelse. I dette kurset brukes PRICE, da dette omfavner akuttfasen samt samsvarer med Førstehjelpsboka, fra KFØR.

Etter endt opplæring skal du • forstå formålet med hvert enkelt tiltak i PRICE-prinsippet • utføre og begrunne hvert enkelt ledd i PRICE-prinsippet på korrekt måte • begrunne og tilpasse behandling gjennom egne vurderinger ut fra skade og pasient • identifisere kontraindikasjoner for bruk av kompresjon (sikre bruddtegn, endret nevrovaskulær status) • ha kunnskap om når, hvordan og hvorfor ulike førstehjelpstiltak iverksettes ved akutte idrettsskader, og hvilken effekt de har.

Om PRICE-prinsippet

Det finnes mange forkortelser som forteller om hvordan idrettsskader kan behandles, og hovedinnholdet i de forskjellige er likt. Prinsippet brukes ved bløtdelsskader (muskel-, seneog leddbåndskader), men kan også i noen tilfeller brukes på ukompliserte lukkede brudd. PRICE er et akronym, og gjenspeiler ikke prioritert rekkefølge av tiltakene.

På kvalifisert nivå lærer man at alle med mistanke om brudd skal behandles som brudd. Dette er fortsatt godkjent behandling. Imidlertid er det ventet at deltakere etter idrettsskadekurs skal kunne gjøre vurderinger på et høyere nivå. Deltakere skal kunne utelukke kompliserte brudd og dermed kunne behandle ukomplisert brudd med mer enn bare stabilisering.

Målet med førstehjelpen er å minske skadeomfang og tilhelingstiden ved å: • Kontrollere inflammasjonsresponsen slik at hevelsen reduseres. Dette innebærer: o Stanse blødningen o Redusere væsketilsivning o Redusere vandring av hvite blodceller.

Protection – beskyttelse

Mange som har skadet seg i idrettssammenheng har et sterkt ønske om å fortsette aktivitet med en gang. Dette tiltaket omhandler å beskytte mot ytterligere skade ved å på det sterkeste anbefale å avslutte aktiviteten, for eksempel fraråde å fullføre en fotballkamp. Årsaken er at det fortsatt kan være indre blødninger i skadestedet. Graden av blødning kan reduseres ved å ta personen ut av aktivitet slik at blodgjennomstrømningen til muskulaturen reduseres. Man bør informere pasienten om at fortsatt aktivitet kan medføre betydelig

forverring av skaden og tydelig økt restitusjonstid. Pasientene velger selv om han eller hun vil fortsette aktiviteten, men som hjelpekorpsere kan vi gi tydelige anbefalinger.

Rest – ro

Dette tiltaket omhandler å hvile skadestedet, i første omgang spesielt viktig første døgnet. Ved aktivitet øker blodgjennomstrømningen til muskulaturen betydelig, med opptil 10 ganger økning. Å holde skadestedet i ro senker blodsirkulasjonen og reduserer blodgjennomstrømmingen til muskulaturen. Dette forhindrer ytterligere blødning og tilsiving av blank blodvæske (plasma) i den akutte fasen. Ro i seg selv er ikke nok til å stoppe blødning. Kvalifisert helsepersonell kan gi råd og veiledning om tilpasset aktivitet og opptrening.

Ice – is

Kuldebehandling, blant annet med ispose, har en lang tradisjon i idrettsskadebehandling. Forskning viser usikkerhet knyttet til positiv effekt ved kuldebehandling, særlig ved skader dypt i vevet. Nedkjøling reduserer imidlertid hastigheten på smertesignalene fra skadestedet til hjernen. Effekten av is er derfor først og fremst psykologisk, fordi den kan være smertelindrende. Ofte er ispose det første pasienter spør etter når det har oppstått en skade. Det finnes ulike produkter til nedkjøling (isposer, isbiter, vann, snø osv.). Felles for disse er at de mister sin effekt over tid og derfor må fornyes. De må aldri legges direkte på huden eller være på over for lang tid. Isposer som legges direkte på huden kan gi lokale frostskader.

Compression – kompresjon

Dette er det viktigste og mest effektive tiltaket for å begrense hevelse, stoppe blødning og kontrollere inflammasjonsresponsen til et hensiktsmessig nivå for å redusere tilhelingstiden etter skade. Kompresjon stanser blødninger, fordi trykket medfører at små, skadde blodårer presses sammen. Kompresjonsbehandling utføres med langelastisk bandasje eller langelastisk tape (til f.eks. finger), som legges i retning mot hjertet.

Ved å legge på en elastisk bandasje reduseres blodsirkulasjonen lineært med trykket man lager med bandasjen. Jo strammere bandasjen er desto mindre sirkulasjon, og dermed mindre hevelse og blødning. Men selv om bandasjen skal ligge så stramt at man begrenser væsketilsivingen, skal den ikke være så stram at reparasjonsmekanismen forhindres totalt. Kompresjonsbandasjen legges derfor så stramt som pasienten tillater det, slik at man bevarer normal sirkulasjon men samtidig reduserer hevelse og blødning. Kompresjonsbandasjen bør på så raskt som mulig. Bandasjen bør beholdes på kontinuerlig i 48-72 timer, da det er i denne perioden inflammasjonsresponsen er mest uttalt. Ved nummenhet i huden nedenfor bandasjen, krampetendens og økende smerte må bandasjen legges på nytt. Pasienten anbefales å beholde bandasjen på når de reiser til fastlege/legevakt.

Kompresjonsbehandling på barn: Man må tilpasse kompresjonsbehandling ut fra barnets størrelse og mentale alder. Barn er mindre enn voksne og har mindre modent muskel- og skjelettsystem enn voksne. De kan også være vanskeligere å kommunisere med. Kompresjon bør også legges med noe større forsiktighet hos barn enn hos voksne, da det er lettere å oppnå et høyere trykk når man bruker samme kraft ved pålegging på en liten hånd/fot. Barn kan også ha utfordringer med å si fra dersom bandasjen er lagt feil og gir smertefullt press noe sted. Kompresjon bør gjøres med foreldre eller noen barnet kjenner til stede.

Elevation- elevasjon

Elevasjon innebærer å løfte den skadde kroppsdelen over hjertehøyde, helst 30 cm over, fordi kroppens automatiske regulering av blodstrømmen får hjelp til å begrense blødningen ved hjelp av tyngdekraften. Elevasjon er derfor med på å redusere blødningen, men dette tiltaket er mindre viktig enn kompresjonsbehandlingen. Ved kompresjon av ankel er en effektiv måte å gjennomføre dette tiltaket på at pasienten ligger mens man har pasientens fot på førstehjelperens lår når man komprimerer. Tiltaket er særlig viktig første døgnet.

Tidsperspektiv

For å få et godt resultat av PRICE-behandlingen er det viktig at denne igangsettes så fort som mulig. Etter 6-8 minutter er hevelse og blødning ofte allerede uttalt. Det må tilstrebes å utføre PRICE før dette. Man bør klare å legge en kompresjonsbandasje på 1 minutt fra start til slutt. En rask undersøkelse (se blå firkanter i hvert kapittel) gjøres før bandasjen legges. Selv om det ofte er ønskelig å vite hvilken skade som foreligger, er det i akuttfasen viktigere å ikke tape tid. Derfor prioriteres ikke en grundig undersøkelse, som vil ta tid, da det i mellomtiden kan oppstå betydelig hevelse og blødning. Deler av PRICE-prinsippet bør gjennomføres de første 48-72 timene etter skade da det etter en akutt bløtdelsskade vil pågå blødning og væsketilsiving i denne perioden.

Kontraindikasjoner på kompresjon

Før man igangsetter PRICE må man undersøke skadestedet for å avdekke forhold som tilsier at man ikke skal gjennomføre kompresjonsdelen av PRICE. Avdekk det skadde området slik at man få inspisert godt. Følgende er kontraindikasjoner på kompresjon: • Sikre bruddtegn • Unormal eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet o Unormal eller endret sirkulasjon (kapillærfylning og puls) o Unormal eller endret nevrologisk status (sensibilitet og motorikk nedenfor skadestedet.

Undersøkelse av skadestedet: For å undersøke skadestedet etter kontraindikasjoner skal du gjøre følgende før PRICE: • Se etter og utelukke sikre bruddtegn • Teste og vurdere aktive bevegelsesutslag som involverer skadestedet som normale • Ved unormale funn ved aktiv bevegelighet, vurder passive bevegelsesutslag som involverer skadestedet • Utelukke nedsatt eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet: o Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) o Nevrologisk status nedenfor skadestedet (sensibilitet og motorikk).

Dersom man ved disse undersøkelsene gjør normale funn kan man i de fleste tilfeller gjennomføre alle elementene i PRICE i samråd med pasienten. Unormale funn kan tilsi mulig større skade av blodkar eller nerver, og mulig ledd som er ute av stilling (luksasjon). Det er i så fall sikrere å behandle skaden som brudd.

Kompresjonsteknikk

Be pasienten holde kroppsdelen i så normal stilling som mulig

Legg bandasjen noe løst på pasientens hud litt under Kommuniser med pasienten skadestedet, med rullen ut fra huden (ved håndledd og om at det kan være ankel – start ytterst ved fingre/tær) ubehagelig å få lagt en stram Lag et utgangspunkt for feste (f.eks. en runde rundt bandasje. Man skal ikke legge kroppsdelen løst med bandasjen) for å forhindre at bandasjen slik at det gir bandasjen glir av når du begynner å stramme til pasienten tydelige smerter! Start nedenfor skadestedet, og legg bandasjen i retning mot hjertet, slik at hele skadestedet dekkes av kompresjonsbandasjen med god margin (noen centimeter ovenfor og nedenfor skadestedet) Strekk bandasjen så den går én gang rundt den skadde kroppsdelen (vanligvis ca. 2030 cm utstrukket), og før den rundt kroppsdelen med full strekk på bandasjen Legg med så jevn overlapping som mulig, med minst mulig folder/bretter Bytt grep og gjenta fra punkt 3 mens du utfører valgt kompresjonsteknikk gradvis i retning hjertet For å oppnå økt trykk over skadestedet kan man legge en skumgummiplate rett over skaden for å oppnå økt trykk i dette området Kompresjonsbandasjen skal legges med jevnt trykk hele veien, men et evt. trykklegeme bidrar til økt trykk Bandasjen skal legges stramt, men ikke så stramt at puls og sensibilitet (følelse i huden) nedenfor skadestedet påvirkes i stor grad Sirkulasjon og puls nedenfor bandasjen kontrolleres før man forlater pasienten Noter på bandasjen klokkeslett for når den ble lagt på.

Tre måter å legge kompresjonsbandasje på: • Sirkulær kompresjonsteknikk med 50 % overlapping. Her legges kompresjonsbandasjen som en spiral • Fiskebensmønster. Bindet legges på i et åttetallsmønster. Sluttresultatet ser ut som et fiskebensmønster • I enkelte tilfeller kan også en kombinasjon være hensiktsmessig. Metodene er likestilt, og man kan velge selv hvilken man ønsker å bruke.

Sirkulær teknikk til venstre, fiskebensmønster i midten og kombinasjon av teknikkene til høyre

Litt om kompresjonsmateriell

Det finnes mange typer bandasjer, deriblant både kortelastiske og langelastiske bandasjer: • Kortelastiske, også kalt lavelastiske, bandasjer kan strekkes 40-90 %. Det vil si at en 100 cm lang bandasje kan strekkes til 140-190 cm. Comprilan, Rosidal K og Tensolan er eksempler på kortelastiske bandasjer. • Langelastiske, også kalt høyelastiske, bandasjer er best egnet til bruk i behandling av idrettsskader. Langelastiske bandasjer har elastisitet på minst 140 %. Eksempel på slike bandasjer er Setopress, Tensopress K, Nobastretch K og Dauerbinde. En god kompresjonsbandasje bør kunne strekkes til omtrent dobbel lengde, og trekke seg størrelse etter bruk. sammen til opprinnelig Langelastisk kompresjonsbandasje • Dersom man ikke har en langelastisk bandasje tilgjengelig er det bedre å bruke en annen type bandasje enn å ikke legge kompresjon. • I hjelpekorpssammenheng er det uaktuelt og uhygienisk å vaske bandasjer for gjenbruk. Kompresjonsbandasjer er engangsutstyr, og følger pasienten eller kastes når de har vært i bruk. De bør uansett ligge på i lengre tidsrom enn vi ser pasienten. • Ved fingerskade kan ispose fungere som kompresjon. Kompresjon med elastisk tape går fint, da en elastisk bandasje ofte blir for stor for en fingerskade. Kortelastisk bandasje/tape egner seg ikke som kompresjonsmateriell, da det ikke utvider seg.

Videre oppfølging

Pasienten må få informasjon om hva som er gjort av førstehjelpstiltak. Send gjerne med pasienten et ark hvor det står hva som er gjort av førstehjelpstiltak og når. Skriv for eksempel på kompresjonsbandasjen hva klokka var da den ble lagt på. Dersom man ikke sender med pasienten et skjema som forteller hvilken behandling som er gjort, må pasienten informeres om dette muntlig. Dersom pasienten oppsøker helsevesenet, er det viktig at denne informasjonen gis videre. En skade som er behandlet med PRICE på korrekt måte kan se mindre alvorlig ut enn tilsvarende skade som ikke har fått slik behandling. Alle pasienter med akutt idrettsskade bør oppfordres til å oppsøke lege for vurdering.

Egne notater:

––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––