FLEKKEFJORD: RØRLEGGERE I
MEDVIND
FARSUND: KERAMIKEREN I SENTRUM
LYNGDAL: TIL TOPPS PÅ
20 MINUTTER
Full distribusjon til FarsundLyngdal, og Flekkefjord.
Et nytt og spennende boligfelt, Søylandslia, ligger bare minutters gange fra Flekkefjord sentrum.
I den skogkledde hellingen legges det tilrette for rundt 12 varierte og funksjonelle boliger. De vil ligge naturskjønt og solfylt til, og imøtekomme behovene til dagens og fremtidens flekkefjæringer på en god måte.
• Attraktiv enebolig nær skole
• Rolig, veletablert nabolag
• Balansert ventilasjon
• Hage
• Turterreng
• Garasje/P-plass
• 126 kvm, 2 etasjer, 3 soverom
• Pris fra 4.190.000,-
Adresse: Jordet, 4404 Flekkefjord For nærmere informasjon kontakt Eger Bygg på tlf. 51 46 12 80 eller se egerbygg.no/prosjekt
Foto: BRKLYN Foto: Sandra Surdal Foto: Sandra Surdal
De ti siste årene har det virkelig tatt av for Modalsli Rør Flekkefjord, som i januar i fjor også fikk egne avdelinger i Lyngdal og Farsund. Og selv om bedriften både har prosjekter i offshorenæringen, for kommuner og eiendomsutviklere, seiler markedet for fritidsboliger opp som en viktig del av virksomheten.
Etter utdanning i Oslo, studieturer til USA og jobbing på Bornholm, flyttet keramiker Jan Christian Hvistendahl (36) hjem til Lista og Farsund i 2019, der han i dag driver eget keramikkverksted med butikk på Torvet i Farsund.
Jesper Abrahamsen (19) fra Farsund jobber på lageret hos Byggfag, det nye byggevaresenteret i Farsund, og stortrives. Planen er at han skal jobbe her ett år før han går videre på skole, men: – Er det en fare for at du blir her lengre? –Ja, det er nok det, smiler han.
Coworking sprer seg over hele Norge, også i Lister, der siste tilskudd er Skaperkontoret i Alleen i Lyngdal, med Linda Knutsen som primus motor. I Flekkefjord har de Kooperativet, i Kvinesdal Coverks, i Farsund Farsund Coworks, i Sirdal andre etasje i Handleriet og i Lyngdal altså Skaperkontoret som åpnet dørene i januar.
Håndverksmessig kvalitet siden 1917
Det utføres mye godt arbeid rundt omkring i dette landet – og i Lister-regionen – , som vi verken ser eller vet om. Det finnes også en god del mennesker som jobber som frivillige, uten å motta verken godtgjørelser eller gjentjenester. Man kan bli imponert over slikt og kan kanskje også kjenne et snev av dårlig samvittighet –fordi man blir minnet om viktigheten av å stille opp for andre og kanskje kjenner på at man burde gjøre noe eller litt mer.
At noen tar i et ekstra tak når livet tillater det, når de kan, har lyst og anledning – i et forpliktende frivillig arbeid, bidrar ikke bare til å bygge gode samfunn, men også til å holde samfunn og mennesker sammen. Å hjelpe andre, er godt for oss, og for miljøet rundt oss.
Englevakten i Flekkefjord er et eksempel på dette. Det startet som en liten café i sentrum, åpen for alle, men med et spesielt blikk for de som lever litt på kanten, som strever med å få livet til å henge sammen og som trenger noen å støtte seg på.
Cafeen ble raskt populær, og etter hvert meldte det seg også andre behov. Englevakten begynte med matutdeling og etter hvert også med klær. I dag har de fått sitt eget hus i sentrum, med café i første etasje og et stort arbeid med matutdeling og en avdeling med klær og sko i kjelleren. Flere titalls frivillige er med i et stort maskineri som sørger for at dette går rundt og at mange får hjelp, både flyktninger og andre. Dette kan du lese mer om på side 12.
Frivillige har også stått på for å anlegge turstien fra Lyngdal sentrum og opp til toppen av Vågefjellet. Stien er ferdig, med Sherpa-trapper på de bratteste stedene, og nå er også Dagsturhytta på plass. Trolig har dette allerede blitt et rekreasjonsområde for både lyngdøler og besøkende, men det er plass til mange flere, og nå, i påskeferien, er dagsturhytta på toppen av Vågefjellet en ypperlig utfartstur, ikke for lang og med fasiliteter som gir ly for vind og vær på toppen, der utsikten kan nytes til fulle.
Vi ønsker dere alle en god påske med blikk for hverandre og andre – og med tid ute i naturen, der mye spennende kan skje.
ListerLiv er et politisk uavhengig gratismagasin med fokus på folk, fritids- og næringsliv i Listerregionen.
REDAKTØR
Bethi Dirdal Jåtun • T: 450 44 029 • bethiselskap@gmail.com
ANNONSEBESTILLING
Elin Nærland • T: 928 47 084 • elin@lokomotiv.no
Unni Stødle • T: 932 14 318 • unni@lokomotiv.no
DISTRIBUSJON & OPPLAG
Full distribusjon til husstander og bedrifter, samt større hyttefelt, campingplasser og turistdestinasjoner i Lyngdal, Farsund og Flekkefjord med et opplag på 15.500 eksemplarer.
ListerLiv utgis fire ganger i året, to utgaver på våren og to på høsten.
FORSIDEBILDE
Bethi Dirdal Jåtun
DESIGN
Megabite J&D
TRYKK & PRODUKSJON
Kai Hansen Trykkeri, Stavanger
TIPS OSS
Har du innspill til saker vi kan skrive om, ta kontakt på tips@lokomotiv.no.
NESTE UTGAVE
Kommer 21. juni 2023
UTGIVER:
Hulda Garborgsvei 6, 4344 Bryne
telefon: 51 77 84 00
e-post: post@lokomotiv.no
www.lokomotiv.no
VI UTGIR OGSÅ:
Næring på Jæren Sirdalmagasinet
forpliktende frivillig arbeid, bidrar ikke bare til å bygge gode samfunn, men også til å holde samfunn og mennesker sammen.
Utbygger tar din bolig i innbytte. Kontakt megler for mer informasjon.
Flotte og moderne leiligheter i høy kvalitet, med utsikt og gode solforhold – midt i hjertet av Lyngdal sentrum.
Dette er leiligheter som gjør hverdagen enklere, hvor du slipper å tenke på hagearbeid, snømåking og utvendig vedlikehold – slik at du kan bruke tiden din på det du aller helst vil.
Kontakt Janne Brikland for mer informasjon:
M: 91 87 15 52
E: janne.brikland@sormegleren.no
De ti siste årene har det virkelig tatt av for Modalsli Rør Flekkefjord, som i januar i fjor også fikk egne avdelinger i Lyngdal og Farsund.
Og selv om bedriften har prosjekter både i offshorenæringen, for kommuner og eiendomsutviklere, seiler markedet for fritidsboliger opp som en viktig del av virksomheten.
Like før jul hadde eier og daglig leder Arild Nilsen sytten personer på jobb i ulike hytter i Sirdal, noe som i grunnen illustrerer utviklingen. Han er likevel opptatt av de skal ha flere bein å stå på, men gleder seg over at stadig flere hytteutbyggere ønsker å samarbeide med dem både i Sirdal og i andre hytteområder i Listerregionen.
GODE SAMARBEIDSPARTNERE
Butikken er fortsatt å finne i sentrum av Flekkefjord, der ListerLiv møter Nilsen på bakrommet. Til vanlig sitter han i det nye bygget på Trøngsla næringsområde, der de for få år siden flyttet opp både verksted og kontor, men ofte inntar han lunsjen i butikken i Flekkefjord sentrum. Også malermester Jan Erik Bruhjell i malerfirmaet Bruhjell og Sirnes er innom butikken i dag. Han sitter riktignok «på letten», men tar seg tid til en kopp kaffe og litt konfekt fra en av de mange konfekteskene i den ene enden av bordet, som trolig er julegaverester fra forretningsforbindelser og samarbeidspartnere.
– Vi gjør mye totalrenovering av bad, og da samarbeider vi med Jan Erik, forteller Nilsen. Tonen dem imellom tilsier at de kjenner hverandre godt. De to driver da også, sammen med Flekkefjord Elektro, et håndverkssenter i Kvinesdal og har også i kompaniskap med flere andre lokale håndverksbedrifter kjøpt en eiendom nedenfor sykehuset i Flekkefjord, der de etter planen skal bygge tre eneboliger ved sjøkanten og fem leiligheter litt lengre oppe.
Arild Nilsen, som er født og oppvokst på Hidra, og som også valgte å etablere seg der, kjøpte seg inn i rørleggerbedriften Modalsli Rør i Flekkefjord i 1996, sammen med Frank Erik
Woll. I dag driver han virksomheten sammen med kollega og medeier Sveinung Stuhaug.
– Da jeg gikk inn, var det bare oss to pluss en dame som tok seg av regnskap, administrasjon og butikk.
I dag har Modalsli Rør 25 ansatte i Flekkefjord og 23 i Lyngdal og Farsund. Som regel går seks-sju av disse fast på jobber i Sirdal.
– Vi hadde et godt år i fjor og økte omsetningen i Lyngdal og Farsund fra 23 til 30 millioner, og her, i Flekkefjord, fra 44,5 millioner til 53 millioner kroner, sier han fornøyd og skryter av folkene sine.
– Jeg har bare gode folk! Det er derfor vi er kommet dit vi er, sier han enkelt.
Arild Nilsen tar ingenting for gitt og er opptatt av at de må jobbe riktig.
– Når vi skal renovere et bad for eksempel, gir vi tilbud med alle fag inkludert, noe som gjør at kunden føler seg trygg. Alt er regnet med og framkommer i tilbudet. Derfor er det ytterst sjelden at noen krangler på pris, sier han og legger til:
– Har rørleggeren glemt noe, må rørleggeren svi for det. Er det en null for lite... Han avbryter seg selv med en latterkule og kaster et blikk over mot malervennen på andre siden av bordet, som gliser tilbake, noe Nilsen tar som en bekreftelse på at han kan fortelle om den gangen maleren hadde oppgitt 1.800 kroner for flislegging av et bad, en pris som selvsagt skulle ha vært 18.000.
– Så da fikk kunden badet for 1.800, sier maleren, som nok siden har vært ganske nøye med nullene.
Varemottak og klargjøring av varer til de ulike prosjektene, er en viktig del av det å jobbe riktig, påpeker rørleggeren i Flekkefjord.
– På Trøngsla har jeg en ansatt som kaller seg selv «vaktmester» som tilrettelegger og tar imot varer, merker disse med prosjekt og setter alt klart. Det sparer oss for mye tid.
I BUTIKKEN
Tanken var å flytte også butikken til Trøngsla Næringspark, men foreløpig er kundetrafikken for liten til at det er aktuelt.
– På sikt gjør vi nok det, men så lenge vi eier bygget i sentrum, og så lenge det er i sentrum folk er, beholder vi butikken som den er i dag.
I butikken har han tre ansatte, alle kvinner, som samtlige har flere oppgaver utover selve butikkdriften.
– Anette sitter på fakturering og redigering og tilrettelegger anbud, Renate driver med regnskap og lønn, og Malin, som ikke er her i dag, har et godt overblikk i butikken og følger opp kunder som skal renovere badet, forteller han.
ENERGIEFFEKTIVISERING
Høye strømpriser og fokus på energisparing, har skutt salget av luft-til-luft varmepumper til himmels over hele landet, også hos Modalsli Rør.
– Vanligvis selger vi rundt 120 varme pumper i året. I fjor hadde vi et salg på opp mot 300 og måtte sette tre mann på installering, sier Nilsen og legger til at ulike energieffektiviseringstiltak også har tatt seg opp den siste tiden, spesielt i større bygg og boliger.
Av større prosjekter jobber Modalsli Rør akkurat nå på det gamle sykehuset i Farsund, som bygges om til leiligheter, de
Når vi skal renovere et bad for eksempel, gir vi tilbud med alle fag inkludert, noe som gjør at kunden føler seg trygg.
er på det nye omsorgssenteret som settes opp i Snertemo, i Flekkefjord Sparebank som etablerer seg i Mandal og et større leilighetsbygg i Lyngdal. I tillegg kommer flere eneboliger, egne prosjekter og selvsagt, hyttene i Sirdal og i andre hytteområder i Listerregionen.
LAR SEG ENGASJERE
– Det er moro å være med å skape noe, sier Arild Nilsen som også driver dagligvarebutikken i Kirkehavn på Hidra sammen med broren.
– Far er også med litt. Butikken er fra 1895, og vi er femte generasjon som driver den, sier han en anelse stolt og forteller at barna hans jobber i dagligvarebutikken og at sønnen har begynt som lærling i Modalsli Rør.
– Ikke at jeg har presset på, men det er kjekt når de viser interesse, sier han.
Som daglig leder går mye av arbeidsdagen med til prosjektering, møter og telefonsamtaler, men Arild Nilsen prøver også å komme seg ut på rørleggeroppdrag. I dag venter en jobb i et hus i Flekkefjord.
– Vi fikk en telefon om lekkasje, så dit skal jeg nå, sier han.
Ingenting tyder på at aktiviteten i Modalsli Rør skal ned i 2023, og skulle det dukke opp noen nye, spennende muligheter, er nok ikke Arild Nilsen vanskelig å be.
På Saltverket 14 i Mandal har vi godt utvalg av sykler til store og små og elsykler fra EcoRide og DBS.
Kom innom for å prøve en sykkel som passer til deg.
Telefon: 38 27 90 80 | www.damman.no
Den fremstår som en vanlig, koselig café på lik linje med andre koselige cafeer, men Englevakten Café i Flekkefjord sentrum rommer så mye mer enn det du ser.
Det summer i stemmer i det romslige lokalet til Englevakten Café i Flekkefjord sentrum en tidlig tirsdag ettermiddag. Her er nybakte mødre, pensjonister, venninner og kolleger. Cafeen har vært åpen siden klokken åtte, og denne morgenen var tjuefem personer samlet til frokost innerst i lokalet.
– Vi serverer gratis kaffe, påsmurte brødskiver og melk. Men det er nok ikke bare maten som trekker - fellesskapet og atmosfæren er vel så viktig, sier Arild Egeland, tidligere ambulansesjåfør og en av initiativtakerne til Englevakten. Han ha i flere år engasjert seg for mennesker som faller utenfor samfunnet og har et spesielt hjerte for personer som sliter med rus. Og det er nettopp flere av disse som dukker opp i lokalene til Englevakten Café om ikke hver, så nesten hver eneste morgen. Det samme gjør flere av de som skal på jobb i en av butikkene i gågata eller som har kontorplass i sentrum. Den eneste forskjellen er at de bestiller fra menyen og betaler.
ListerLiv treffer Arild i cafeen, sammen med sønnen Christoffer, som er pastor i pinsekirka i byen. Det er de som står bak Englevakten som egentlig begynte med et ønske om å bety noe for byen og være til stede for folk.
– På begynnelsen av 2000-tallet var det mye full og tull i sentrum lørdagskveldene. Politiet hadde da, som nå, begrensede ressurser, og natteravnordningen var ikke helt oppe og gikk, begynner Christoffer å fortelle.
Dette skulle lede til starten av Englevakten. Arild fikk for seg at de skulle kjøpe en buss, plassere den i sentrum og innrede den som en varmestue. Navnet ble «Englevakten», og alle kirkene i byen engasjerte
seg. Det ble etablert seks ulike team av voksne mennesker som kunne skape balanse, ro og trygghet blant ungdommene i sentrum, en ordning som varte i til sammen seks sammenhengende år.
I kjølvannet av dette fikk kona til Arild, Tove, ideen om å starte en café i byen, der verdiene tro, omsorg og kjærlighet skulle prege driften.
– En vinterdag i 2009 ringte hun meg på jobb. Hun hadde funnet et lokale.
Ekteparet fant fram til hvem som eide bygget, tok kontakt, og fikk, da de hadde fortalt om planene sine med cafeen, leia til halv pris. Likevel var det litt av et prosjekt å ta fatt på. Arild husker at de satt og regnet på hvor mange kaffekopper de måtte selge for å klare husleia.
I starten holdt de åpent tre dager i uka, alt gikk på dugnad, og hver morgen gjorde de som nå, inviterte inn de
som trengte det mest, til frokost og morgensamling. Men det skulle vise seg at omtrent hele byens befolkning satte pris på det nye cafétilskuddet i sentrum. Det gikk ikke mange månedene før de måtte ansette folk. Det var såpass mye trafikk og omsetning at de ikke kunne holde hjulene i gang bare på dugnad.
–Vi visste det ikke da vi flyttet inn, men i etasjen over cafeen, bodde en dame på 80 år, Birgit Svindland, en tidligere misjonær, som ble veldig nysgjerrig på cafédriften. Hun syntes nok det var
litt skummelt og ukjent i starten, men hun skulle bli som en mor og bestemor for de som startet dagen med frokost i cafeen vår, forteller Arild.
I ti år var de i disse lokalene, og i løpet av den tiden etablerte de også Englevakten City, som et svar på behovet flere av innbyggerne i Flekkefjord hadde for mat og klær.
UTDELING AV MAT OG KLÆR
– En bølge med syrere og afghanere kom som asylsøkere hit, og vi så
at det var behov for både klær- og matutdeling, noe det skulle vise seg at også flere nordmenn hadde behov for, forteller Christoffer.
De fikk leid et mindre lokale til Englevakten City, også det i sentrum, men det var smått og behovet stort. Høsten 2020 meldte tanken seg om å kjøpe lokalet der Englevakten Café og City holder hus i dag.
– Her har vi en stor, god kjeller til klær og sko og et lokale med inngang fra gata, der vi deler ut mat to ganger i uka, forteller Arild som sammen med Tove bor i en av de to leilighetene i etasjen over cafeen.
Ja, for pinsekirka kjøpte bygget høsten 2020, til en god pris, og pusset opp cafeen etter samme lest som sist: Skikkelig, stilig, moderne – med knallgod kaffe og hjemmelagd mat. Englevakten Café tilbyr salater, supper og mindre lunsjretter. På torsdager serverer de også komle.
– Omsetningen i cafeen økte betraktelig og har stabilisert seg godt over det vi hadde i den gamle cafeen, smiler Christoffer og forteller
at overskuddet fra cafeen ikke går til kirka, men til omsorgsarbeidet de driver ut fra cafeen.
De har avtaler med dagligvarebutikker og konditorier i byen og henter mat hos dem, noe henter de også i Matsentralen i Sandnes. Rundt 40 tonn mat i året deles ut fra Englevakten Citys lokaler i Flekkefjord.
– I en gjennomsnittlig uke er rundt 300 mennesker innom for å hente mat og klær eller delta i morgensamlingen i cafeen, oppgir Arild Egeland.
ANSATTE OG FRIVILLIGE
Mens Englevakten Café har tre årsverk og rundt ti personer på lønningslista, er Englevakten City basert på frivillighet.
– Vi har veldig gode folk med oss. I dag, på frokosten og i matutdelingen, var vi vel ni-ti stykk, sier Arild. Christoffer anslår at opp mot 25 frivillige deltar i dette arbeidet.
I cafeen er Bogda, som opprinnelig kommer fra Polen, den eneste med full stilling. Hun er da også cafésjef, noe hun har vært i ti år.
– Uten henne hadde det ikke gått. Bogda er et rivjern og gjør en fantastisk jobb, fastslår Arild. Christoffer nikker og legger til at de gjennom Englevakten-arbeidet har fått et veldig godt forhold både til politi, Nav og kommunen.
–Vi kjenner på stolthet og opplever at vi får være med å bety noe for byen og hjelpe mennesker på veien, konkluderer Christoffer.
Mange kan nok skrive under på det.
I en gjennomsnittlig uke er rundt 300 mennesker innom for å hente mat og klær eller delta i morgensamlingen i cafeen.
Nypumpe?varme
Ta kontakt for en befaring og uforpliktende tilbud!
Ta kontakt så ordner vi jobben fra oppstart til ferdig bad.
Kimmy: 99 49 44 53
Dan-Christer: 97 16 35 76
flekkefjord@comfort.no
Ingeniør, lærer, sykepleie, økonomi og en rekke andre studier. Se mer på: uia.no >
Vi søker bedrifter med yrkesstolthet og trenger dere som vil føre faget videre til nye lærlinger i hele Agder.
opplæringen og kan bidra med annen støtte ved behov.
Ta kontakt med oss
Ta kontakt for å finne ut mer:
Ketil.Jensen@agderfk.no
Line.Stebekk@agderfk.no
Trond.Reinhardtsen@agderfk.no
Tlf. 91 55 19 62
- Har din bedrift læreplass til meg? agderfk.no
Agder fylkeskommune har ansvaret for den offentlige støtten til bredbåndsutbygging i fylket og får et årlig tilskudd fra Kommunal- og distriktsdepartementet, som de sammen med midler fra fylkeskommunen og en kommunal egenandel, bevilger videre til prosjekter i kommunene i Agder.
I slutten av januar var det offisiell åpning av pilotprosjektet Statens hus i Lyngdal.
Statens hus i Lyngdal har siden høsten 2020 vært en visjon om et kontorfellesskap for offentlige ansatte. Nå er det blitt et fysisk sted, som kan besøkes. I slutten av januar var det offisiell åpning av Statens hus i Postgården i Stasjonsgate 26 i Lyngdal.
ET STIKKORD ER DELING
Statens hus, eller RegionLab Lister, som det nå blir kalt, er et pilotprosjekt der nye former for samarbeid i offentlig sektor skal prøves ut. Stikkord er deling av fag og kompetanse på tvers av ulike forvaltningsnivåer.
– Dette er et utviklingsprosjekt der ambisjonen er å tiltrekke seg nye offentlige aktører til Listerregionen. Vårt
mantra er å hele tiden tenke Lister og hva som kan komme Lister til gode, presiserte prosjektleder Marius Thoresen da han i november 2022 orienterte sine politikerkolleger i Lyngdal kommunestyre om status i arbeidet med etableringen av Statens hus.
NY MÅTE Å JOBBE PÅ
Statens hus kan ifølge Thoresen bidra med ny kunnskap og nye måter å jobbe i det offentlige på, som igjen kan være en styrke for hele distriktet. Thoresen viste blant annet til verdiene det skal styres etter og som skal prege dette arbeidet.
Rent konkret handler Statens hus om å beholde og rekruttere ny kompetanse i regionen og i tillegg utvide og forsterke det samarbeidet og den fagkunnskapen som allerede eksisterer.
Det var i september 2020 at daværende distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland, tok turen til Lyngdal for å formidle at Lyngdal var plukket ut som den fjerde og siste pilotkommunen til å teste ut regjeringens nye modell for «Statens hus».
Pilotprosjektet varer ut 2024, og Marius Thoresen har vært prosjektleder siden høsten 2021.
Bredbåndsprosjektet i Flekkefjord øst har nå søkt om tilskudd til utbygging av bredbånd i ÅnaSira, Reppen-Bjelland og Hjellest i 2023. Her har Telenor fått tildelt i overkant av to millioner kroner til utbygging i Åna-Sira og ReppenBjelland til 58 fastboende og 37 fritidsboliger.
Siste frist for ferdigstillelse av utbyggingen er satt til innen utgangen av tredje kvartal 2024 oppgir Telenor.
Agder-ordførere feirer bredbåndsplanen.
Høsten 2021 åpnet Slottet, en restaurant på Hoppmannsknuten på Sinnes i Sirdal, og nå, i år, har også Sinnes fått sitt eget handleri.
Det karakteristiske bygget, utformet som en låvebygning, ligger godt synlig langs veien og huser i tillegg til en sportsbutikk, en interiørbutikk, et spisested med asiatisk meny og et bakeri, også flere kontorplasser til lokale bedrifter og bedrifter som jobber mye i Sirdal.
Det skal være ekte
Bilder av lokale bønder pryder veggene i første etasje, og ved inngangen henger to veggtepper, eller åklær, i Sirdalsmønster, begge fire meter lange, vevd av Sirdal Husflidlag.
– Vi ønsker å dekorere Handleriet med tydelig sirdalspreg. Dette er ikke et hvilket som helst bygg, understreker prosjektleder Edel Byberg, og legger til:
– Det skal ikke være perfekt, men ekte!
Og med det mener hun at de gjerne trår til selv. Veggfotografiene av de lokale bøndene er det datteren hennes, Julie, som har tatt, og taklampene er utført av sønnen til Tor Sigve Vik, eieren av bygget.
Stor investering
Sluttregningen på bygget ligger på rundt 30 millioner kroner. I tillegg kommer
– Vi kommer ikke til å gå i pluss med det første. Men kan dette tilføre noe for turister og lokalbefolkning og bli et møtested der folk trives og vil komme, blir Tor Sigve glad, smiler Edel Byberg og tilføyer:
Samarbeid viktig
– Vi må samarbeide her oppe. Det er viktig. Vi blir ikke gode alene. Får Slottet en forespørsel om møterom for eksempel, kan de vise videre til oss, på samme måte som vi benytter oss av dem når det
Sirdal og Sinnes har fått sitt handleri med sportsbutikk, interiørbutikk, bakeri og spise sted – og kontor plasser i andre etasje.
Prosjekt leder for Handleriet i Sirdal, Edel Byberg, foran ett av bildene med motiv fra livet i Sirdal.
gjelder møtemat eller andre ting. Dette må vi bli flinke til å gjøre alle vi som jobber her oppe.
Handleriet åpnet 7. januar, men ventet til uti mars med den offisielle markeringen for å få på plass også bakeriet «Hekta», som blant annet har spesialisert seg på surdeigsbakst og som i tillegg selger flere lokalproduserte varer.
Vi tilbyr Google Nest Wifi til en hyggeligere pris enn i butikken. Den gir deg utmerket trådløs nettdekning i alle rom og en rekke andre muligheter. Med foreldreinnstillingene kan du administrere skjermtid, begrense innhold som er uegnet for barn og sette wifi-en på pause for bestemte enheter, når det passer deg.
gamle steiner. Så vi tok vare på dem, og så har det ballet på seg og plutselig hadde vi et lager med alt mulig, forteller Joakim Gitlestad til Arkitektnytt. Han jobber som prosjektleder i Materialbanken.
Håpet er at flere aktører i tre- og byggebransjen skal la seg inspirere.
LOGISTIKK, EN UTFORDRING
– Vi ønsker at folk skal kopiere konseptet og at det skal sprette opp Materialbanker i hele landet, uttalte Joakim Gitlestad i et intervju med avisen Agder nylig.
Materialene som selges i Materialbanken kommer blant annet fra prosjekter som Bjørndal Vedlikehold selv restaurerer eller bygger. Enkelte kunder velger også å levere materialer til dem istedenfor å la det gå på søpla.
Utfordringen med gjenbruk av bygningsmaterialer er ofte logistikk: Å sørge for at de riktige materialene er tilgjengelig og lar seg frakte til riktig tid og sted, eller at man har et sted å oppbevare dem i mellomtiden.
EGET GJENBRUKSLAGER
Om du trenger 100 år gamle dører eller teglsteiner, ja, i det hele tatt gamle materialer, er Materialbanken for bygningsvern i Farsund plassen å kontakte.
Materialbanken ligger i Røssevika industriområde i Farsund kommune og drives av håndverksfirmaet Bjørndal Vedlikehold, som har jobbet med bygningsvern i mange år. Når bygg rives, enten delvis eller helt, kommer håndverkerne fra Bjørndal inn og ser hva som kan tas vare på.
Alt av gamle materialer, det meste fra hus bygd før 1920, får plass i materialbanken for bygningsvern. Her tar de vare på gammelt
konstruksjonsvirke, golvbord, laftevegger, innerdører, vinduer, teglstein, skiferstein og andre bygningsdeler med en autensitet som gjør dem verdifulle for gjenbruk ved restaurering - spesielt i bevaringsverdige miljøer.
Det hele begynte for 20 år siden, da firmaet hadde en kunde som trengte takstein, fordi halvparten var dårlige.
– Vi tenkte, det blir for dumt å bare kaste dem? Neste gang er det kanskje det motsatte som skjer, at noen trenger
– I begynnelsen hadde vi kun muligheten til å lagre materialer utendørs, og da var det mest fasadematerialer, teglstein og så videre vi kunne ta inn, sier Gitlestad.
Men etter hvert fikk de nok gamle materialer til å sette opp sitt eget hus for lagring. Materialbanken har de bygd utelukkende av gjenbruksmaterialer, – en vegg her og en vegg der etter hvert som de fikk de nødvendige materialene, og nå har de et bygg som kan håndtere varemassen. Det meste av de gamle materialene brukes i egne restaureringsprosjekter. Resten går til privatpersoner og andre foretak.
Målet er at materialbanken skal kunne kopieres over hele landet.
– Vi har jo bare anledning til å være til stede i vårt lokalområde, eventuelt litt regionalt. Men vi har ikke sjans til
å dekke områder utenfor Agder. Det burde være minst én sånn bank i hvert fylke, mener prosjektleder Gitlestad.
BÆREKRAFTIG
En gullgruve er det ikke. Men Bjørndal Vedlikehold opplever at de får gull og skatter som kan brukes på nytt. Selskapet har et stort eierskap til bygningsvern, og fremhever viktigheten av å ta vare både på materialene og håndverkstradisjonen.
I tillegg er firmaet opptatt av byggebransjens ansvar for å gå i en mer bærekraftig retning.
– Vi tar de internasjonale forpliktelsene overfor miljøet og oversetter dem til en lokal kontekst. Dette er sånn vi kan bidra til å få redusert klimautslipp.
Til å få opp materialbanken har de fått hjelp både fra Innovasjon Norge og lokale næringsfond. Det er politisk vilje til prosjekter som dette, både på lokalt og nasjonalt plan. Gjenbruk og ombruk er et satsingsområde.
MÅ FÅ MED DE UNGE
– Vi håper å få til en synergieffekt, være et samlingspunkt og kunne tilby mer enn bare produkter, sier Gitlestad
som mener det er helt avgjørende at unge, nye tømrere lærer mer om bygningsvern, ikke bare om å bygge nytt.
Å ta vare på gammel bygningsmasse er et kunnskapsområde som ikke kan være forbeholdt håndverkere, mener Gitlestad. Den må også spre seg blant dem som prosjekterer.
– Allerede på idéplan kan man selge inn gjenbruk og prøve å få tak i materialer. Alle ledd i byggebransjen har et ansvar for å bidra, oppfordrer Gitlestad i intervjuet med Arkitektnytt.
Etter utdanning i Oslo, studieturer til USA og jobbing på Bornholm, flyttet keramiker Jan Christian Hvistendahl (36) hjem til Lista og Farsund i 2019, der han i dag driver eget keramikkverksted med butikk på Torvet i Farsund.
Et mykt lys ligger over lokalet til keramiker Hvistendahl i sentrum av Farsund, og framhever produktene hans som alle er gjort i naturlige brun-, grønn- og gråtoner: Skåler i forskjellige størrelser, kopper, krus, fat, mugger, krukker og potter.
EGEN PLASS
Etter å ha drevet butikk ved siden av gullsmeden på torvet i Farsund i ett års tid, der han delte lokale med en interiørbutikk, ble han enig med seg selv om at han trengte et mer praktisk lokale slik at han fikk bedre plass til verkstedsvirksomheten og mer fokus på egne produkter. Den nye butikken ligger vegg-i-vegg med galleriet i sentrum, bare femti meter opp bakken fra torvbutikken, noe som gjør at han også har fått mer kontakt med kunstnermiljøet i byen.
Selve butikken ligger som en forlengelse av det store vinduet ut mot gata, der to imponerende store egenproduserte krukker utgjør utstillingen, og verksted og produksjon følger innerst i lokalet. Han hilser velkommen og byr på kaffe, som han også selger i butikken.
FLERE LOKALE PRODUKTER – Kaffen er brent hos Jacu i Ålesund og er foreløpig det eneste produktet som
ikke er lokalt. Han karakteriserer de norske kaffeprodusentene som «noen av de flinkeste jeg vet om».
– Den er lysbrent og fruktig – og ikke bitter, sier han mens han gjør klar kaffetrakteren.
Veggen ved siden av disken prydes av flere bilder med maritime motiver. Disse er også til salgs.
også noen vesker i canvas med detaljer av skinn som henger på hylleenden ut mot vinduet. Disse er produsert på Borhaug på Lista, og i en av hyllene langs veggen, står hudpleieprodukter, også de lokalt produsert på Den lille sakte gårdsbutikken på Svindland Gård på Åpta.
Selv om Jan Christian Hvistendahl tilbyr flere lokalproduserte produkter, er det hans egenproduserte ting som dominerer. I hyller på veggen og på et tablå midt i butikkrommet står de, mens produktene «in the making» er plassert langs veggene innerst i lokalet.
GODT SALG
Han flyttet inn i november i fjor og fikk med seg julesalget, som ble svært godt. Både lokale og tilreisende valgte å gå for julepresanger i keramikk, noe han er glad for.
Koppene selger han hele tiden og produserer jevnlig opp.
– Det er forloveden min fra Skottland som har lagd dem, opplyser han og gjør oss samtidig oppmerksomme på noen nydelige anheng, lysestaker og figurer i tre, alle produsert av hans far, også de til salgs i butikken. Han viser oss
Skåler og kopper er det spesielt stor etterspørsel etter, så nå benytter han seg av den litt mer rolige perioden i januar og februar til å produsere opp mye nytt.
Opplevelsen er at interessen for keramikk er rimelig stor. – Man selger ikke bare et produkt,
Disse maritime motivene, som også er å få kjøpt i butikken, har forloveden til keramikeren malt.
snarere en opplevelse. Og når jeg driver dette helt alene, er det jo også meg kundene møter når de kommer inn og dermed får historiene direkte, smiler han.
En del av produktene kommer som resultat av behov han selv har for flere glass, kopper eller fat.
– Og så får jeg jo også en del innspill fra kundene. «Kan ikke du lage tekopper?», spurte noen, og så ble det tekopper i butikken. Men det er kaffekoppene og skåler i forskjellige størrelser jeg selger mest av.
Å bli keramiker, var ikke akkurat en plan. Men da han var i gang med lærerutdanningen i kunst og håndverk, innså han at han hadde en tendens til å velge leire hver gang de kunne bestemme hvilket materiale de skulle gjøre seg nytte av.
Jeg spør om han har vært i Japan, da arbeidene hans minner om keramikk derfra. Han svarer:
– En brite ved navn Bernard Leach flyttet til Japan i 1909, der han egentlig skulle jobbe med grafikk, men istedenfor begynte med keramikk. Han utga i 1940 en bok som skulle bidra til å bringe Vesten og Østen sammen. Man delte keramikktradisjoner, noe som til dels ble starten på studiokeramikken i Vesten. Det ble
derfor naturlig å se mot Japan, Korea og Kina for inspirasjon.
En annen grunn til den japanske inspirasjonen, kommer fra det å brenne keramikken med ved. I århundrer har de utforsket vedfyringens muligheter og uttrykk.
Keramikeren i Farsund viser oss hvilke arbeider som er produsert i vedovn og hvilke som har stått i gassovn. Forskjellen er tydelig. Vedovnen gir et mer rustikt uttrykk med større variasjoner, spill og overganger i overflaten.
Han har ikke vedfyrt ovn selv, men det ligger i planene. Enn så lenge brenner han sammen med andre keramikere som har vedfyrt ovn. Hjemme brenner han med gass som gjør at han kan bruke de samme glasurene og leirene som han bruker til de vedfyrte produksjonene. Arbeidene fra gassovnen er mer fargesterke og gir et mer ensartet uttrykk.
Etter Oslo-studier, kurs og konferanser i USA, endte Jan Christian Hvistendahl opp på Bornholm i Danmark, der han assisterte en dansk og en japansk keramiker som var i gang med et prosjekt hvor de brukte lokale materialer i keramikken både til å bygge ovn og til å lage keramikk med. Dette inspirerte, og nå benytter keramiker Hvistendahl feltspat fra Lyngdal og håøyflua i glasurer og leire i sine
produkter, noe som skaper et unikt uttrykk. Han er stadig på jakt etter nye materialer han kan utforske, om det er ulike steinarter eller leireforekomster.
– Det gir mer spill og dybde i glasuren. Jeg prøver å benytte dette i det meste jeg gjør nå, sier han.
Verken moren, som var fra USA og som døde da Jan Christian bare var fem år gammel, eller faren jobbet med keramikk, men det var et keramikkurs som førte dem sammen.
– Pappa, som opprinnelig er fra Bærum, bodde en periode i USA i forbindelse med en postdoc i Tennessee. På et keramikkurs møtte han min tante, som inviterte ham med hjem der han da traff hun som skulle bli min mor. Det hele startet faktisk med et keramikkurs, smiler han.
SAMMEN MED FAR OG BROR
De som kjenner Farsund eller som har besøkt byen, har kanskje lagt merke til at noen små, fargerike hus eller røde hjerter er plassert rundt omkring. Disse er det far til Jan Christian som står bak. Han har jobbet som prosessingeniør på aluminiumsverket i Farsund, men har alltid holdt på med prosjekter ved siden av. Det var som regel aldri et nei å få om Jan Christian og broren ville lage noe.
– Da vi vokste opp, fikk vi alltid muligheten til å utfolde oss om vi ville
Skåler i alle størrelser er populære, disse er blant de minste.
gjøre noe kreativt eller praktisk, og jeg husker at den ene enden av spisebordet alltid var fylt med et eller annet som skulle bli til noe.
Broren, Robert Julian er også kunstner og bor til vanlig i Tromsø. Alle tre skal
Disse trærne, i tre, er det far til Jan Christian som har lagd.
ha en utstilling på Nordberg Fort i Farsund i påsken, sammen.
KERAMIKKURS
Keramikeren i Farsund holder også kurs, noe han liker veldig godt. Til våren har han satt opp fire og i sommer tenker
TID FOR HUS OG TERRASSEVASK F a r s u n d T l f 3 8 3 9 0 2 6 3
Vi levere måltilpassede gardiner og solskjerming til alle vindu.
Vi syr det meste med egen systue på huset.
Ta kontakt for et uforpliktende besøk!
INTERIØRGARDINER
30% RABATT
SOLSKJERMING GIR DEG
Jesper Abrahamsen (19) fra Farsund jobber på lageret hos Byggfag, det nye byggevaresenteret i Farsund, og stortrives.
Planen er at han skal jobbe her ett år før han går videre på skole, men:
– Er det en fare for at du blir her lengre?
– Ja, det er nok det, smiler han.
I kortene ligger det at han skal ta høyere utdanning, men han forteller at han foretrekker å jobbe. Liker det best.
– Folka her er fantastiske, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier han fornøyd.
Skiferfra: Oppdal,Alta ogOtta.
Skifer fra: Oppdal, Alta og Otta.
I det nye byggevaresenteret i Farsund jobber de ofte i trespann. I tillegg til Jesper, som holder orden på lageret, er Ruben daglig leder og Tom Erik butikksjef. Samtidig er det ikke alltid rollene har så stor betydning, for de liker best å jobbe som et team.
Altavgranitt kantsteinpå lager.
Granitt: Kantstein, gatestein, trinn mm
Sørlandets fineste steinbutikk!
Viharnettoppåpnet
sørlandetsfinestesteinbutikk!
TLF. 370 47 231 - post@fevikstein.no - www.fevikstein.no
www.skifer-granitt.no
Sin unge alder til tross, Jesper har allerede flere års erfaring i byggebransjen. Han begynte tidlig å jobbe som ekstrahjelp i Byggvell, der han blant annet ble kjent med sin nåværende leder, som også var innom Byggvell en periode.
Årene i Byggvell har gitt ham god oversikt over hva som rører seg i bransjen i distriktet, og da han ble kjent med at Ruben var ansatt som daglig leder i det nye byggevaresenteret i Farsund, tok han kontakt, noe som endte opp med full stilling.
Han har trucksertifikat, noe som er avgjørende når han jobber på lageret og skal plukke ned og legge på plass varer i hyller som går ganske mange meter oppunder taket.
NY I BYEN
Det var i oktober i fjor at Byggfag åpnet dørene i Farsund – i et helt nyt bygg vis-a-vis SPAR-butikken. Ifølge Jesper er det foreløpig bare tre-fire Byggfag-butikker i Agder, men rundt seksti i Norge totalt. Hovedkontoret ligger i Ålesund.
– Er dette et sted først og fremst for proffkundene?
– Jeg vil si at det er en butikk for alle. Men vi har faste avtaler med flere lokale snekkerfirmaer.
Jesper Abrahamsen (19) stortrives i jobben på det nye Byggfag-senteret i Farsund.
I tillegg til trevarer, konstruksjonsvirke og festemidler, tilbyr Byggfag også verktøy, arbeidsklær og -sko.
– Av verktøy er vi store på Milwaukee, oppgir Jesper som forteller at de selger en god del klær og skotøy også, spesielt til firmaene de har faste avtaler med, men også til andre.
PRESS OM VIDERE STUDIER
På videregående valgte han studiespesialisering og gikk på skole i Farsund sentrum.
– Ligger det et press på dere i dag at dere bør ta videre studier?
– Jeg har egentlig ikke lyst, men føler at jeg må ha noe på papiret. Det er slik dagens samfunn er blitt. Du må ha skole og høyere utdanning. Jeg skal nok overleve tre år til på skolebenken, smiler han.
– Hva tenker du å utdanne deg til, da?
– Prosjektleder, det har jeg lyst til å bli. Gjerne i byggebransjen, der jeg jo allerede har en god del erfaring og kjenner mange.
FLERE VALGMULIGHETER
Kunne han ha valgt, hadde han foretrukket å jobbe som han gjør nå, samtidig som han gjør seg følgende refleksjon:
– Man kan jo bli litt låst også. Med utdanning gir du deg selv flere valgmuligheter.
– Hvor kan du gå på skole for å bli prosjektleder, da?
– Nei, det vet jeg ikke. Jeg har ikke kommet så langt enda, ler han.
FLERE HAR REIST
Noen av kameratene har gjort som ham og valgt å jobbe ett år, men de fleste av de han gikk på videregående med, har reist videre, enten til større byer i Norge eller til utlandet.
Akkurat nå ville han ikke ha byttet med noen. Han stortrives i Byggfag Farsund der han stort sett jobber fra 0700 til 1500 og noen ganger fra 0900 til 1700. Så blir det spennende å se om han om noen år dukker opp som prosjektleder i et lokalt snekkerfirma. Det kan veldig godt være.
Folka her er fantastiske, og jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag.
Jesper Abrahamsen(19)
Alle typer turer for grupper, lag og foreninger
Vi hjelper gjerne med planlegging av alle typer turer, både inn- og utlands
Hele turen kan ordnes av oss; båt, ferje, fly, hotell og guider Vi har flotte turbusser med plass fra 16 - 80 stk
Turstien starter bokstavelig talt i Lyngdal sentrum og tar deg til toppen av Vågefjellet. Sherpatrapper ligger i den bratteste delen av løypa og en splitter ny dagsturhytte møter deg når du kommer til topps.
Det gjør selvsagt også utsikten, som ifølge Karl Igland, en av initiativtakerne til turstiprosjektet, er Lyngdals fineste med utsyn over både Rosfjorden, Lyngdalsfjorden og hele Lyngdal sentrum
Turstien stod ferdig i fjor sommer, og dagsturhytta kom på plass på toppen av Vågefjellet i slutten av januar. Mens turstiprosjektet har blitt utviklet i regi av Flekkefjord og Oplands Turistforening, FOT, er dagsturhytta et resultat av et fylkeskommunalt og kommunalt samarbeid, med Sparebankstiftelsen som bidragsyter.
– Vi fikk tippemidler og en gave på til sammen 600.000 kroner fra Flekkefjord Sparebank, noe som gjorde at vi kunne gjennomføre turstiprosjektet, understreker Karl Igland. Til sammen 500 dugnadstimer har gått med, og Igland trekker fram Aslak Eikeland og Harald Storaker som viktige i prosjektet.
– Harald Storaker var den som gikk opp stien og som fant traseen vi til slutt gikk for, legger han til.
Hvor mange som har gått turen siden stien ble åpnet i fjor sommer, har ikke Igland nøyaktige tall på, men ifølge Geir Vetti i Stibyggjaren, som sammen med sherpaer fra Nepal sørget for at steintrapper ble lagt i det bratteste partiet, kommer sannsynligvis rundt 100 000 mennesker til å gå turstien opp til Vågefjell i Lyngdal hvert eneste år.
Stibyggjaren er spesialister på etablering og arbeid knyttet til gamle
veier og stier i Norge og engasjerer sherpaer fra Nepal til selve utførelsen. Sherpaene, som kommer fra Khunde i Himalaya 3840 m.o.h., har over tusen års lange tradisjoner med steinarbeid og har i årenes løp bygd mellom 200 og 300 steintrapper i Norge.
– Det har vært fantastisk å jobbe her. Utsikten er fantastisk, og det er et utrolig vakkert sted. Jeg håper dette blir et sted som folk kan nyte i fremtiden, uttalte en av sherpaene til Lyngdals Avis i forbindelse med arbeidene i fjor sommer.
Kar Igland ble kjent med Vetti og sherpaene da han var engasjert i Brufjell-prosjektet i Flekkefjord og var ikke sen om å kontakte dem da planene om stien til Vågefjell begynte å utkrystallisere seg.
– Prosjektet har vært vellykket både når det kommer til resultat og gjennomføring, sier han.
– Alt gikk etter planen. Den eneste utfordringen var at helikopterflyvingen med stein ble noe dyrere på grunn av vind. Det som skulle ta én dag, tok tre dager, men alt gikk likevel greit.
Til sammen gikk det med over 200 helikopterturer for å få opp all steinen som måtte til for å gjøre turstien så brukervennlig som mulig.
– I Lyngdal har vi nå Norges sydligste sherpasti, sier Karl Igland stolt og forteller at de allerede er i gang med nye planer i samme område.
– Vi ønsker å utvikle en naturpark foran Helsehuset, i området der turstien starter, og har allerede fått 100.000 kroner av Flekkefjord Sparebank til prosjektet, forteller han.
Hele atten forskjellige tresorter vokser langs stien fra Helsehuset i sentrum og
Vi fikk tippemidler og en gave på til sammen 600.000 kroner fra Flekkefjord Sparebank, noe som gjorde at vi kunne gjennomføre turstiprosjektet.
Karl Igland, en av initiativtakerne til turstiprosjektet
til toppen av Vågefjellet. Dette ønsker Karl Igland og flere med ham å gjøre noe mer utav.
– Vi ser for oss å skape historier og informasjon rundt hver tresort, noe som vil gjøre dette spesielt attraktivt for skoleklasser, men også for turgåere generelt, sier han og legger til at de allerede har snakket om å plante flere trær i naturparken slik at de til sammen får 25 forskjellige tresorter i tilknytning til turstien.
Når ListerLiv snakker med Igland i slutten av januar, skal han i møte med kommunen dagen etter, for å presentere naturparkplanene, som han har stor tro på.
og
Stillegående, effekti miljøvennlige
luft-vann varmepum
Flott design og
luft-vann varmepum
luft-vann varmepu
Flott design og konkurransedyktige
konkurransedyktige
Flott design og konkurransedykti
Varmepumpene er utsilt i vår butikk!
Røssevika næringsområde 3, 4560 Vanse
Varmepumpene er utsilt i vår butikk!
Ta turen innom!
Røssevika næringsområde 3, 4560 Vanse
robin@listerkv.no // 91834273
Ta turen innom!
Varmepumpene er utsilt i vår butikk!
Røssevika næringsområde 3, 4560 Vanse
robin@listerkv.no // 91834273
Ta turen innom!
R290 PROPANGASS, A+++
robin@listerkv.no // 91834273
Våre arbeidsområder:
• Byggeteknikk
• Brannteknikk
• Geoteknikk
• Undervannsinspeksjoner
• Rehabilitering
• Miljørådgivning
• Uavhengig kontroll
• Bygningsfysikk
• Regulering
Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes, Evje og Hovden i Setesdal
Din lokale rådgiver på Sørlandet
Lisbets potetkaker planlegger levering til hele landet, noe som betyr at de jobber med å tilby produkter også fra frysedisken.
I lengre tid har Flekkefjordsbedriften testet forskjellige innfrysningsmetoder for å være trygge på at kvaliteten holder mål. Ifølge produsenten er kvaliteten på frosne potetkaker etter fire måneder i fryseboksen som regel bedre enn de ferske er etter bare to-tre dager.
Sammenklebing og kliss ved opptining, slipper du. Lisbet lover at om potetkakene tines i romtemperatur i uåpnet pose, blir det ingen sammenklebing, men det er viktig å ikke legge flere frosne pakker sammen under tining.
Bedriften søker nå forhandlere over hele landet, og planen er å være i gang før sommeren 2023.
Et intensivt salgsarbeid har gjort at Lisbets Potetkaker i løpet av 2022 dukket opp i hyllene til nærmere 150
flere dagligvarebutikker, der økningen i Rogaland er størst.
Lisbets Eventyrlige Potetkaker finnes nå i rundt 325 dagligvarebutikker og kommer mest sannsynlig til mange flere i løpet av året. (Kilde. Lisbets Lomper på FB)
Skidvann vannverk vant prisen for Sørlandets beste overflatevann. Konkurransen arrangeres av Norsk Vann og Norsk Kommunalteknisk forening (NKF) og kåringer skjer i flere fylker.
Alle vannverk som leverer til mer enn 300 innbyggere kan delta. Vannverket må ha godkjenning fra det lokale mattilsynet.
Kvaliteten på drikkevann garanteres av hyppige prøver, laboratoriekontroller og vannverkenes kvalitetssystem.
Konkurransen fokuserer på lukt og smak for å gjøre forbrukerne oppmerksomme på de gode kvaliteter som kranvann har, og hvilke forventninger man skal ha til godt drikkevann.
I klassen for grunnvannskilder vant Kvitla vannverk fra Kvinesdal kommune, mens Skidvann vannverk fra Farsund kommune vant klassen for overflatekilder. Begge finalistene går videre til den nasjonale finalen i mai i år.
HIMMEL&HAV
ÅPENT DAGLIG kl 11:00-16:00
Utstillinger - Kafé
Skinnesykling på
Avgang hver dag kl. 12:00 og kl. 16:00
Oppmøte: Flekkefjord stasjon
www.flekkefjordbanen.com
Flekkefjord museum
Utstillingen «Det snakker vi ikke om!» åpent hverdager fra 30. mars.
Nordberg Fort Kafé, kunst og familieaktiviteter. Åpent søndager og i påsken.
Tingvatn fornminnepark
Barnas arkeologi 5. april. Åpent med omvisning søndager.
Se program og åpningstider: vestagdermuseet.no
Mandal museum
Påskeaktiviteter 1. april i Andorsengården og Vigeland hus.
Sjølingstad Uldvarefabrik Åpent tirsdag-fredag. Aktiviteter og omvisning i påsken.
Etter betydelige innskrenkninger under koronapandemien, er anerkjente Lyngdal filmklubb klar for å vise film for lyngdølene igjen.
Det er i år satt opp sju filmer, alle nye, og alle av topp kvalitet, lover Petter Røren overfor Lyngdals Avis. Alle filmene vises på mandager, og den siste går 13. mai.
– Det er nok riktig å si at dette er mer enn vanlig film for hjertet. Vi har satt sammen et program av filmer fra 2021 og 2022, en blanding av filmer som er vonde og rene
feelgoodfilmer. Jeg ser ikke bort fra at vi har litt ekstra behov for feelgoodfilmer etter det verden har vært igjennom. Felles for dem alle er uansett den høye kvaliteten, sier Petter Røren i filmklubben til Lyngdals Avis.
Han har tro på den gjenoppståtte filmklubben.
– Å dømme etter alle henvendelsene vi har fått, vil oppslutningen om filmene bli rekordartet, tror han.
PROGRAMMET
27. mars vises en fransk film som bygger på nobelprisvinneren Annie Ernaux’
selvbiografiske roman «Hendelsen». Filmen handler om den gangen hun som pur ung jente tok abort. 24. april er det duket for den indiske feelgood-filmen «Filmtyven», som er inspirert av Giuseppe Tornatores mesterverk «Cinema Paradiso»..
Siste film ut, den 8. mai, er den franskbelgisk-nederlandske «Close», som handler om vennskapet mellom to gutter på 13.
– En av de varmeste, vondeste og vakreste filmer som noen gang er laget. Sluttscenen er uforglemmelig, lover Petter Røren i Lyngdal Filmklubb.
Hos oss finner du fagfolk som er kvalifisert og utdannet for å gi deg best mulig service Bestill rørlegger eller baderomdesigner, eller ta turen innom en av butikkene våre i Flekkefjord, Lyngdal eller Farsund - så hjelper vi deg!
Kontakt oss
Flekkefjord, Brogata 31 - t. 38 32 22 41 Lyngdal, Agnefestveien 30 - t. 38 33 00 70
Farsund, Sundeveien 37 - t. 38 39 00 44
Lyngdal -
- www.bademiljo.no
VAKTTELEFON 24/7: 480 99 800
Coworking sprer seg over hele Norge, også i Lister, der siste tilskudd er Skaperkontoret i Alleen i Lyngdal, med Linda Knutsen som primus motor.
verdien og synergieffektene ved å jobbe side om side med andre virksomheter under samme tak, sier Knutsen.
Tanken bak Skaperkontoret er coworking, nettverksbygging, felleskap, kollegialt arbeidsmiljø og deling av kunnskap og ressurser.
Knutsen driver selv innen digital markedsføring og har flere års bransjeerfaring. Etter en periode med sykdom, fikk hun innvilget etableringsstøtte via NAV og startet opp sitt eget firma med mål om å hjelpe små og mellomstore bedrifter med blant annet salg og markedsføring på digitale plattformer. Det var i denne forbindelse hun fikk ideen om å etablere et kontorfellesskap bestående av frilansere og gründere, noe hun fortalte i et intervju med nettavisen Lister24 i fjor høst.
– Jeg ble etter hvert kontaktet av flere som syntes dette var en god idé, og dermed begynte et nytt nettverk å formes, sier hun.
Lokalene i Alleen er godt tilrettelagt for coworking, og hun har per i dag rundt åtte kontorplasser i tillegg til møterom og andre nødvendige kontorfasiliteter å tilby.
Hun ønsker at Skaperkontoret skal være et dynamisk sted med plass til flere ulike mennesker og virksomheter.
IFlekkefjord har de Kooperativet, i Kvinesdal Coverks, i Farsund Farsund Coworks, i Sirdal andre etasje i Handleriet og i Lyngdal altså Skaperkontoret som åpnet dørene i januar.
Wikipedia definerer coworking som et kontorfellesskap eller en delt arbeidsplass der flere virksomheter
samles, har fast eller fleksibel arbeidsplass og noen ganger eget kontor i kontoret. Det deles på møterom, printer og andre kontorfasiliteter.
– Målet er å skape et miljø der mennesker kan samles og jobbe selvstendig, men samtidig oppleve
– Folk som ferierer her i området kan for eksempel ha behov for en kontorplass en dag eller to. Da kan de leie plass hos oss, til en rimelig penge. Det samme kan folk som er ansatt i bedrifter andre steder, men bor i Lyngdal og har hjemmekontor. Noen ganger kan det være fint å dele arbeidsfellesskap med andre.
SOSIALT ENTREPRENØRSKAP
I tillegg til arbeidsfellesskapet, ønsker Linda Knutsen også å utvikle sosialt entreprenørskap som en del av Skaperkontoret. Hun ser for seg prosjekter både rettet mot barn og voksne, ett av dem er prosjektet «NY START», som hun håper å komme i gang med omgående. Her er hun allerede i dialog med potensielle samarbeidspartnere.
– Jeg har lyst til å skape et sted der folk som har falt utenfor yrkeslivet på grunn av sykdom eller andre årsaker, kan møtes og bidra inn i ulike prosjekter. Og så vil jeg gjerne prøve å få til
gründersamlinger i samarbeid med Lister Nyskapning, forteller hun.
ØKONOMIEN
Hun har søkt og fått noe økonomisk støtte, blant annet fra Lyngdal kommune og jobber også med en plan om å få ulike sponsorer med på laget.
– Jeg ønsker at prisen for en kontorplass hos oss skal være så lav som mulig, slik at så mange som mulig kan benytte seg av tilbudet, sier hun og legger til at hun også leier kontorplass på Skaperkontoret selv.
Mange har meldt sin interesse og vurderer Skaperkontoret som et
alternativ, blant dem er Cecilie Christine Hunt, som nylig avsluttet sine studier ved UIA som kostholdsveileder og personlig trener.
– Jeg har hjemmekontor og vurderer å flytte inn her, uttalte hun til Lyngdals Avis i etterkant av åpningen 25. januar.
Linda Knutsen har en god følelse og gleder seg over muligheten hun har fått til å utvikle Skaperkontoret i Alleen sammen med andre gode folk.
– Skaperkontoret skal bli et treffpunkt der vi skaper noe sammen og gjør hverandre gode, sier hun.
Kommunens byggesaksavdeling har etablert fast kontordag på Konsmo, med muligheter for drop in.
Ordningen med ukentlig byggesakskontor på Konsmo startet i januar, og første byggesaksbehandler til å bemanne kontoret i Lyngdal nord var Ole Njerve Stensøy.
– Vi er tre byggesaksbehandlere som kommer til å rullere på å være her. Hver sjuende uke er planen at faglederen vår skal bemanne kontoret, sier Stensøy til kommunens nettsider. Han ser fram til å bli bedre kjent med publikum i denne delen av Lyngdal kommune.
Fra før av har også landbrukskontoret sammen med lønnog regnskapsavdelingen fast tilhold på Konsmo. Her er også Kirkekontoret, viltforvaltningen og kart/oppmåling.
Også rus og psykiatri, fysioterapeutene og hjemmesykepleien har flyttet inn i kommunehuset på Konsmo. Disse tjenestene holdt tidligere til på helsehuset samme sted.
I januar stod dagsturhytta ferdig på Vågefjell i Lyngdal, som nummer åtte av i alt 25 dagsturhytter som skal plasseres i hver eneste kommune i Agder.
Det er HL Bygg i Grimstad som setter opp samtlige hytter. Ferdige elementer gjør at det går relativt kjapt å sette opp hyttene. I Lyngdal krevdes 21 helikopterløft for å få alt på plass.
Uteområdet utenfor dagsturhytta er behørig sikret mot fall. Det har Agder Områdesikring fra Kristiansand sørget for. Et solid gjerde er satt opp rundt hytta.
Også Farsund får sin dagsturhytte. Denne skal ligge ved Kirkeskaret mellom Loshavn og Lomsesanden. Her blir det gode muligheter for å oppleve det velkjente lyset på Lista. Med tilskudd fra Agder fylkeskommune bygger kommunen turvei slik at hytta blir tilgjengelig for alle.
Applica har 3 ledige stillinger innen IT-drift, testing og software utvikling:
(C++/C#/Java/Python)
FINN koder: 291612776, 291808295, 291789969
–
Avd Flekkefjord Tlf: 40 48 75 56 Nulandsvika 1, 4400 Flekkefjord
Avd Farsund Tlf: 41 60 26 70
Lundevågen Industriområde, 4550 Farsund www.hydroscand.no
Alt av Lås & Beslag til privat og næring
Automatikk til slag- og skyvedører
Dører og vinduer i aluminium og PVC.
Service og prosjektering
Arkitektur Landskap Arealplanlegging
Arkitektur
Landskap
Arealplanlegging
Arkitektur er kunsten å planlegge og utforme byggverk.
Arealplanlegging
4400 Flekkefjord
Telefon: 38 32 76 00
Epost: flekkefjord@arkkso.no
4580 Lyngdal
Telefon: 38 32 76 00
Epost: flekkefjord@arkkso.no
Arkitektur er kunsten å planlegge og utforme byggverk.
Arkitektur er utforming av en bygningskropp/et anlegg i et landskap som sees enkeltvis eller samlet. Praktiske og sanselige behov skal være tilfredsstilt. Arkitektur skal ivareta de indre rom og plassdannelsen mellom bygninger.
Landskap Arealplanlegging
Arkitektur er utforming av en bygningskropp/et anlegg i et landskap som sees enkeltvis eller samlet. Praktiske og sanselige behov skal være tilfredsstilt. Arkitektur skal ivareta de indre rom og plassdannelsen mellom bygninger.
Vi er av den oppfatning at arkitekten er og alltid vil være en av de viktigste samarbeidspartnerne i de fleste byggesaker. Vi forsøker å være bevisste på å tilpasse oss de krav omgivelsene til enhver tid stiller, da våre oppgaver vil variere fra sak til sak. Vi ønsker å levere høy kvalitet på våre tjenester og bli førstevalget for oppdragsgivere innen vår region.
Vi er av den oppfatning at arkitekten er og alltid vil være en av de viktigste samarbeidspartnerne i de fleste byggesaker. Vi forsøker å være bevisste på å tilpasse oss de krav omgivelsene til enhver tid stiller, da våre oppgaver vil variere fra sak til sak. Vi ønsker å levere høy kvalitet på våre tjenester og bli førstevalget for oppdragsgivere innen vår region.
For å kunne levere god arkitektur er vårt mål å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling og beholde og videreutvikle vårt gode medmenneskelige miljø som basis for våre prestasjoner
For å kunne levere god arkitektur er vårt mål å ivareta kontinuerlig kompetanseutvikling og beholde og videreutvikle vårt gode medmenneskelige miljø som basis for våre prestasjoner
Egersund
Elvegaten 2
4370 Egersund
Telefon: 38 32 76 00
Epost: flekkefjord@arkkso.no
Følg oss på facebook
Denne desserten er rask å lage. De små porsjonsformene kan fryses og tiner på en halvtimes tid. Pynt gjerne med friske bær eller sjokoladekuler og konfekt like før servering.
• 75 g smør
• 100 g mørk sjokolade
• 2 egg
• 1 dl sukker
• Smelt smør og sjokolade på veldig lav varme. Rør underveis, og ta gryten av varmen like før alt er smeltet. Rør til det blir en jevn konsistens.
• Pisk egg og sukker til eggedosis. Bland inn den smeltede sjokoladen.
• Hell røren i 6 medium store muffinsformer (bruker du papirformer, er det en fordel å ha dem doble) og stek ved 220 grader i 7 minutter.
TIPS: Istedenfor muffinsformer av papir, kan du bruke små, ildfaste former eller kaffekopper som tåler ovn. I så fall beregner du et minutt ekstra steketid. Dessertene skal være løse i midten, og det er bedre at de står litt for kort enn litt for lenge i ovnen.
«Glad av mat» tilbyr kokebøker, matkurs og foredrag. Kokebokforfatter og gründer av konseptet er Gunhild Lovise Bjelland (bildet) fra Bjelland i Gjesdal kommune, der hun også holder matkursene sine. Hun sier:
«Glad av mat står for mat som er laget av rene råvarer. Det er enkle oppskrifter på mat som fungerer i hverdagen. På mine matkurs deltar du ikke i matlagingen. Her er det bare å komme, nyte, lære og bli inspirert.»
Mer på www.gladavmat.no
Vestvendte og romslige hytter med sol fra morgen til kveld
Store tomter på ca 1-2,5 mål tett på naturen i stedet for naboen
• Solceller på tak
• Vannbåren oppvarming med bergvarmepumpe og smart strømpris tilpasset styring
• 3-lags glass i vinduer
Plassering i fjellsiden med befriende utsikt så langt øyet kan se
Alle fasiliteter, høyt under taket og store vindusflater som tar lyset og naturen inn. Ulike modeller som enkelt kan bygges ut til 250 kvm BRA
Nær vakre naturområder, preparerte skiløyper, sykkelstier og golfbane. Midt i skiog sykkelløypa til Auersvann – Hovdens mest populære turmål
Kun 10 minutters biltur til sentrum og alpinanlegget. Rimeligere tomter og langt mer for pengene enn i sentrum
