på treffet i Oltedal denne rufsete februarsøndagen. For Halvard og Ola Oftedal er det flere ting med heialivet som lokker. Å ta seg ut, er én av dem, samholdet, som utfolder seg i en verden rimelig forskjellig fra hverdagen ellers, er en annen. Og så er det jo dyra, da. – Det er viktig at utmarka blir brukt som en ressurs. For meg, som lever av dette, er det dessuten helt avgjørende å få sauene til fjells da jeg ikke har nok beite til dem her, sier Halvard. Folk begynner å finne plassene sine på fjøsloftet der stolene står i en stor halvsirkel. På et lerret like innenfor inngangen ruller fotografier fra sauelivet i heia, og Ola gjør seg klar med mikrofon i hånd. Hilser og ønsker velkommen.
Rundt 50 bønder som har sauer på beite i Suleskardheia, møttes på låven hos Halvard en søndag i februar.
Logo og t-skjorte – Halvard og jeg fant ut at vi måtte lage en tilstelning så vi fikk hilse på folk når vi nå skifter heiasjef. Det er viktig for oss å få plassert hvor dere slipper sauene deres om våren. Vi er mest kjent på østsida av Roskreppfjorden – i Brokke – der vi har vært med siden vi var 16-17 år gamle. Nå skal vi bli kjent på vestsida av fjorden, og jeg fikk være med Torleiv (red.anm. Torleiv Lye, avtroppende heiasjef) på noen samlinger i høst, der jeg også fikk en hel uke i Sukleskard for å bli litt kjent. Vi vil også markere den innsatsen Torleiv har lagt ned i alle disse år, sier Ola som også presenterer logoen de har fått lagd og forteller at de snart kommer med t-skjorter med logoen på. – Så vet vi at vi hører sammen og kan vise andre hvilke galninger vi er, smiler han.
Gode løsninger Når det åpnes opp for innspill fra salen, tar flere ordet. Hvordan arbeidet skal organiseres, når skillingen av sauer skal foregå og hvor, er viktig å få avklart. De to brødrene lytter oppmerksomt. Målet er å finne løsninger alle kan være
52
Sirdalmagasinet · 2 / 2022
Halvard Oftedal skal også ha sine sauer i Suleskardheia.
Torleiv Lye har vært heiasjef i Suleskardheia i mange år. Nå overlater han ansvaret til brødrene Oftedal.
fornøyde med, og så skal jo også ting gå seg til. Lite minner om vår denne februar ettermiddagen der vinden rusker og våte snøflak virvler i kastene. Men tiden går fort. Snart står lemminga for tur og så er det ikke lange biten før saueflokkene skal til fjells. Brødrene
Oftedal gleder seg til det braker løs, selv om de vet at det kan være krevende. Men det er verdt det, og så er det en viktig ting til: Å sørge for at de neste generasjonene også lærer seg å sette pris på dette og føre det videre.
