Beredskap
Lone Stormoen bor på Tjørhom i Sirdal og er engasjert i Røde Kors. Etter hvert som hun fikk hunden Kira, ble hun også interessert i redningshundtjenesten. Lone har også jobbet på Frikvarteret, Roverspeidernes hytte i Ådneram og skriver om beredskap i Sirdalmagasinet dette året. Først ut er Sandnes Røde Kors.
RØDE KORS: FRIVILLIGE I SIRDAL I Sirdal er vi så heldige å ha Røde Kors fast på vakt både på Sinnes og rett over fylkesgrensa, nemlig i Hunnedalen. De har vært på vakt i vintersesongen, inkludert jul og påske i mange år. Flere av de frivillige som reiser opp, har nesten vokst opp på hytta her. Noen har vært på vakt i generasjoner og tatt med seg familien opp. De har ofret sin fritid for å gjøre oss andre trygge.
Av Lone Stormoen
J
eg har møtt Anne-Lise som er medlem i Røde Kors Sandes. Hun er nettopp en av dem som har vokst opp på vaktstasjonen på Sinnes. I tillegg har hun valgt å fortsette med dette selv, etter at foreldrene sluttet.
BRENNENDE ENGASJEMENT
Anne-Lise er et kjent navn i Røde Kors Sandes. Hun er alltid sprudlende og glad, og hun har et brennende engasjement for det frivillige. Nå for tiden er hun spesielt opptatt med RØFF, som er lillebroren til hjelpekorpset. Det står for Røde Kors friluftsliv og førstehjelp, som er for ungdommer. Når jeg spør henne om hvor mange påsker hun har tilbragt på Sinnes, ler hun godt. – Jeg er 35 år gammel og har hatt alle mine påskeferier og vinterferier på vakt. Unntatt én vinterferie, da familien måtte på et kurs for å lære tegnspråk. Hun forteller at hun var litt bekymret for at tradisjonen skulle brytes i fjor. – Da var det hytteforbud, noe som betyr lite folk i Sirdal, og de trengte ikke beredskapen. Men heldigvis snudde kommunen og ønsket et fåtall av oss velkommen opp på vakt!
FAMILIEAKTIVITET
Foreldrene til Anne-Lise møttes gjennom 38 Sirdalmagasinet · 1 / 2021
Røde Korps Sandnes gjør en stor frivillig beredskapsjobb i Sirdal. Foto: Sandnes Røde Korps Anne-Lise Kluge er en av ildsjelene som har vokst opp med Røde Kors i Sirdal og som har fortsatt engasjementet som voksen. Foto: Lone Stormoen
Røde Kors da de selv var i 20-årene. Sammen fikk de tre barn, men det er kun Anne-Lise som har valgt å fortsette som hjelpekorpser. Men selv om hennes søsken ikke er med, bruker Anne-Lise å ta dem med seg på vakt hver påske. Da har moren hennes kjøkkenvakt, mens Anne-Lise selv er på vakt. Så tradisjonen bringes videre. Hun husker barndommen på vaktstasjonen godt. Noen av de andre barna som den gangen var med sine foreldre, er selv med i hjelpekorpset den dag i dag.
– Vi var flere familier på vakt samtidig, det var gøy, for da var det andre barn å leke med. Men det var litt trangt av og til. Derfor var vi veldig mye utendørs. Vi gikk på ski, akte og lekte i snøen. Hun har vært aktiv i Røde Kors, helt siden hun var rundt tretten. Da begynte hun i URKEN. Hun var med på vakt allerede den gang, som kjøkkenhjelp både på vintervakt og sommerleir. Som fullverdig medlem på vaktstasjonen, begynte hun som 16-åring. Da hadde hun sin aller første pasient:
