3 minute read
Når trening blir tvang
TEKST: MARI OUROM, PROSJEKTLEDER
Trening og fysisk aktivitet gir mange fysiske og psykiske helsefordeler, og er for de aller fleste et positivt innslag i hverdagen, som kan redusere stress og regulere følelser. Men for noen kan trening bli den eneste
måten å få utløp for vonde og vanskelige følelser på, og ta så stor plass i livet at den blir overdreven og tvangspreget. Når treningen blir så altoppslukende at den ikke lenger er et positivt innslag i hverdagen, men blir begrensende for andre arenaer i livet, kan det være en medvirkende faktor til å utvikle eller opprettholde en spiseforstyrrelse.
En spiseforstyrrelse kombinert med overdreven trening kan være svært alvorlig. Vi vet at inntil 80 % av personer med anoreksi og 50 % av de med bulimi oppgir å trene overdrevent mye. I tillegg er overdreven trening også utbredt hos en del av de med uspesifiserte spiseforstyrrelser. Uspesifiserte spiseforstyrrelser er spiseforstyrrelser som ikke passer innunder de definerte diagnosene vi har i dag, for eksempel ortoreksi og muskeldysmorfi.
Hvilken form for trening en person driver, og hvor denne treningen finner sted, er selvsagt individuelt. Det er grunn til å tro at mange som har eller som er i risikosonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, oppholder seg på treningssentre. Det er derfor en viktig arena for forebygging og tidlig identifisering av problematikken.
Behov for økt kompetanse I 2017 opplevde ansatte ved treningssenterkjeden Stolt trening i Oslo at et av deres medlemmer døde av spiseforstyrrelser. Hun hadde trent ved senteret i mange år, i perioder svært mye. I ettertid spurte de ansatte seg om de burde ha grepet inn. Treningssentre har ikke juridisk ansvar for medlemmenes helse, men de har et moralsk ansvar for å hindre skader og sykdom knyttet til treningen. Ansatte har derfor et ansvar for å gripe inn dersom de ser at et medlem åpenbart ikke er frisk nok til å følge treningen.
Samtidig vet vi at spiseforstyrrelser ofte ikke kan ses utenpå, noe som gjør identifisering problematisk. En absolutt forutsetning for å kunne identifisere spiseforstyrrelser i treningssenterbransjen er derfor økt kunnskap om sykdommens mangfold og forløp.
ROS har med støtte fra Stiftelsen Dam utviklet et e-læringsprogram om spiseforstyrrelser rettet mot treningsbransjen. Målet er å sikre grunnkunnskap om spiseforstyrrelser, samt implementere felles retningslinjer og prosedyrer for identifisering og håndtering av problematikken ved norske treningssentre, uavhengig av kjede. Økt bevisstgjøring om forebygging og sykdommens mangfold og forløp er en absolutt forutsetning for at personer som har utviklet et tvangspreget forhold til trening og er i faresonen for å utvikle en spiseforstyrrelse, blir fanget opp på et tidlig tidspunkt.
E-læringsprogrammet er casebasert med innslag av teori, myter/fakta og refleksjonsoppgaver. Det er også lagt vekt på anbefalte retningslinjer for sentrene og ansvarsavklaring. For best mulig implementering og utbredelse av programmet har ROS inngått et samarbeid med Sats og Virke trening, som er hovedorganisasjonen til norske treningssentre bestående av 400 kjeder og enkeltstående sentre. Kjersti Oppen, bransjedirektør i Virke trening, er tydelig på at de ønsker å gjøre e-læringen til en prioritert del av opplæring og videreutvikling for ansatte og nyansatte.
Vi gleder oss til lansering og implementering av programmet, som vil skje i 2020 og 2021.
Ta gjerne kontakt med prosjektleder Mari Ourom på mari@nettros.no dersom du ønsker å vite mer. Vi vil også rette en stor takk til Stiftelsen Dam for støtte til prosjektet.
Vårt nye elæringsprogram vil vil være casebasert, der deltagerne får se en rekke videosnutter som de så skal reflektere over. Et av programmets viktigste formål er å gi økt kunnskap om spiseforstyrrelsers mangfold, og en bevisstgjøring om at sykdommen ofte ikke kan ses utenpå.
