FOKUS
KROPPEN, TRAUMER OG SPISEFORSTYRRELSER TEKST: MARIT N. ALBERTSEN FOTO: STUDIO 1 FOTOGRAFENE
Det er veldig mye som skjer i kroppen vår når vi blir redd. Sansene våre er som en radar som leter etter fare. Oppdages fare, settes det i gang et alarmsystem i kroppen som gjør at hjertet slår raskere, musklene spennes, vi kan bli svett i hendene og mer kortpustet. Kroppen blir klar til å flykte, kjempe eller fryse/stivne. Dette vil jo i mange situasjoner øke vår overlevelse, som hvis vi virkelig var i en krigssituasjon, eller ble angrepet av ville dyr. Alt annet enn overlevelse nedprioriteres i kroppen. Kroppen er sånn sett helt fantastisk, tar over på et øyeblikk, før vi får tenkt oss om. Vi har også et annet og eldre forsvarssystem som kroppen tyr til om fight/flight/freeze ikke avverger faren. Da vil kroppen gjerne gå til helt motsatt ende, fra overaktivering til underaktivering med resignasjon, der vi kan kjenne oss helt nummen, slapp og likegyldig. Dette vil jo også kunne øke vår overlevelse i en krigssituasjon, om vi er blitt tatt til fange uten muligheter til å rømme. Mennesker som har blitt utsatt for grusomme hendelser, der det ikke finnes noen mulighet å komme seg unna, kan fortelle at det opplevdes som om de ikke var i kroppen lengre, som om de så seg selv utenfra, kjente ikke smerte og var i en likegyldig tilstand. Det å ikke gjøre motstand kan i noen tilfeller redde livet vårt. Kroppen vår prioriterer alltid overlevelse. Det å bli redd trenger overhodet ikke å være traumatisk. Tenk over alle gangene du har blitt redd, uten at det har plaget deg i ettertid. Etter en fryktrespons, når sansene våre ikke lenger fanger opp faresignaler og vi er trygge, kan kroppen gå ut
6
Marit Albertsen er fysioterapeut, treningsinstruktør og psykoterapeut med kroppsorientert-, emosjonsfokusert- og kognitiv atferdsterapi. Terapeut ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og bistilling ved Avdeling for Spiseforstyrrelser, Haukeland Universitetssykehus
