12 minute read
Min kreative reise
TEKST OG ILLUSTRASJON: SOLVEIG BIRNA STEFÁNSDÓTTIR
Jeg vokste opp på en stor gård på landsbygden på Nordvest-Island. På gården var det travelt og alltid noe arbeid å ta seg til, og det var viktig at alle bidro og dro i samme retning. Jeg var et barn som hadde lett for å drømme meg bort og jeg hadde et stort behov for å kunne trekke meg tilbake og fordøye inntrykk. Jeg var glad i å tegne og male, og spesielt var hestemotivet et yndet tema i bildene mine.
På barne- og ungdomsskolen min ble det årlig holdt en kunst- og håndtverksutstilling. Da jeg var ni år gammel ble flere av mine tegninger montert opp på veggene i klasserommet og i korridorene på skolen. Disse var signert Veiga, som var kallenavnet mitt. Min mor bemerket seg at folk gikk rundt og undret seg hvem denne Veiga var, og at de var nysgjerrig på hvem som hadde tegnet alle disse grasiøse hestene. Jeg husker følelsen av å bli varm inni brystet og at denne bekreftelsen gjorde noe med meg. At å tegne hester, en ting som falt meg veldig lett og naturlig å gjøre, vekket oppsikt.
Det var tvillingsøsteren min som vanligvis fikk ros for å være ansvarsfull, utføre gårdsarbeid eller få toppkarakterer på matteprøvene. Jeg var ikke vant til å skille meg ut. Det at bildene mine ble lagt merke til ga selvfølelsen min et løft, og var med på å stake ut min vei videre.
I ungdomsårene flyttet jeg hjemmefra og bodde på et pensjonat. I denne perioden led jeg av anoreksi, og jeg hadde i tankene at jeg burde finne en yrkesvei som var mer «fornuftig» enn kunst. Jeg merket allikevel at jeg ble mer lykkelig da jeg til slutt meldte meg på et tegnekurs. Etter endt videregående valgte jeg derfor å følge kunstnerdrømmen og begynte å studere ved Kunstakademiet. Her utviklet jeg et mer bevisst forhold til det å lage bilder.
Høsten 2019 ble starten på ny reise i mitt kreative univers, da jeg ble deltidsstudent i billedterapi ved OsloMet. Noen år i forveien hadde jeg opplevd sykdom og sykehusinnleggelser, noe som førte til at jeg trengte tid til å åpne meg, innlemme nye erfaringer og forsoning. Jeg ønsket også å videreformidle mine erfaringer gjennom billedspråkets helende potensial. For meg ble billedterapistudiet en form for empowerment og støtte i min rekonvalesens. Også felleskapet blant medstudenter, samt de dyktige veilederne, var med å gjøre den to år lange studieperioden til en givende og innsiktsfull opplevelse. Under denne utdannelsen valgte jeg å sette søkelys på hva billedterapi som behandlingsform kan tilby pasienter med anoreksi. Praksisen min ble utøvd hos ROS.
Hva er billedterapi?
Billedterapi er en kroppsbasert praksis som tar utgangspunkt i at mennesker trenger å uttrykke seg og sine emosjonelle behov. Å regulere og validere egne følelser er avgjørende for å kunne navigere rundt i verden. Billedterapi krever ikke at klienten har noen kunstutdannelse eller kunstneriske evner. Det holder å være villig til å utforske nye måter å uttrykke seg på. Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord, og at bildene ofte kommer før verbaliseringsevnen. Det er det visuelle språket som er det meningsbærende elementet når en tegner, maler, lager collage eller bruker andre teknikker. Slik kan det å holde på med bilder støtte opp om dyptgående og bevissthetsgjørende prosesser. Via bildene kan en få kontakt med følelser og klargjøre tankemønstre. Det er den som lager bildet som har førstehåndskunnskap om hva det egentlig handler om.
Bilder og visualiseringsevne er tett forbundet med menneskers evne til å drømme seg inn i en fremtid. Bilder er også minner, levd liv og hukommelse. De evner å bevare øyeblikket, samtidig som tidsbegrepet i sin lineære forstand kan opphøre, og fortid og fremtid kan foregå samtidig. At bilder rommer følelser samtidig som de formidler mening, kan nærmest oppleves som noe magisk.
For meg handler det kreative arbeidet og skaperkraften om å få lov å være meg selv. Om å få kontakt med indre ressurser og den iboende evnen til å ville skape og forme. Om hvordan en relaterer til seg selv og kommuniserer. Som billedterapeut får jeg mulighet til å tilrettelegge for at andre får kontakt med sine indre ressurser gjennom kreativitet. Jeg får være vitne til at den indre dialogen stilner, og erstattes av en dialog mellom materialene og verktøyene som blir brukt. Det er kommunikasjonen mellom de indre og ytre opplevelsene som gjerne kommer til uttrykk gjennom bildene. Å få se de unike, individuelle utrykkene som kommer til syne gjennom dette arbeidet, er svært givende.
Solveig Birna Stefánsdóttir arrangerer kursene «Kreativ flyt - bli venn med din indre stemme» i samarbeid med ROS Senter i Trøndelag. Kurset holdes både på ettermiddag- og kveldstid, og finner sted i vårt senters lokaler i Trondheim.
Vil du være med Solveig på kurs? Se nettros.no eller send en mail til trondheim@nettros.no.
UFARLIGGJØRE FØLELSER GJENNOM TEGNING
TEKST: BEATE LID SKODJE, ROS
Hvordan kan jeg bruke kreativitet i samtalerommet?
Det var noe av det jeg funderte over som rådgiver da jeg startet å holde samtaler hos ROS. Jeg kom fort frem til at tegning var noe jeg ønsket å benytte, ettersom jeg selv har funnet mye hjelp i å uttrykke meg kreativt gjennom maling og tegning. Det å tegne setter den rasjonelle og tenkende delen av hjernen til side, og lar oss komme i kontakt med følelser og det som er til stede i øyeblikket. På den måten blir ikke tegning et mål, men heller et middel.
Mange som oppsøker ROS synes det er vanskelig å sette ord på hva man kjenner på. Å tegne åpner opp for at vanskelige følelser og tanker, ved hjelp av farger og former, kan komme til uttrykk på arket. Sammen kan vi se undrende på tegningen og sette ord på det som er, uten å dømme og uten et mål.
Hvordan bruke tegning?
Når man skal tegne i en slik prosess, er det viktig å vite at ingenting skal se ut på en bestemt måte. Det er ikke noe som skal stilles ut på et galleri. Det er til bruk her og nå. Dette er spesielt viktig dersom man har en perfeksjonistisk tankegang.
Videre er jeg opptatt av man tar den fargen man føler seg tiltrukket av og tegner det som føles greit. Mange vet ikke helt hvor de skal begynne, jeg oppmuntrer til å bare starte. Jeg tegner også.
Mens vi tegner stiller jeg gjerne noen spørsmål, for å sette i gang refleksjon om egen tegning. Det kan være så enkelt som «Går det fint, føler du at du får uttrykt deg med tegningen?». Når man skal tegne er det viktig å legge fra seg alle tanker om at noe skal være på en bestemt måte. Velg fargen som appellerer til deg og tegn det som føles greit. Om det blir krusseduller eller store landskap – alt er perfekt.
Til slutt ser vi på tegningen sammen, og prøver å tyde den. En tegning består ofte av mange farger, streker og symboler, mens det noen ganger kan se ut som et fjell, sol og regn. Andre ganger er det bare krusseduller og farger på papiret. Alt er like perfekt. Vi bruker gjerne resten av timen til å prate om denne fantastiske tegningen som representerer noe inni en selv. Når vi reflekterer sammen kan vi gå dypere i betydningen av det som er, og finne ord for å forklare det. Dersom vi ikke blir ferdig, ber jeg de ta tegningen med seg til timen neste gang.
Hvorfor bruker jeg tegning?
For meg er tegning et verktøy for å ufarliggjøre vonde og vanskelige følelser, og alt det rare og usikre som man kan kjenne på innsiden. Dette bidrar til at man gjerne får konkrete ord på overveldende følelser. For mange er ordene «vet ikke» og «kanskje» en del av samtalen når det er noe man kjenner på innsiden og kanskje ønsker å si, men det er noe som likevel stopper eller står til hinder.
Da kan det gjerne oppleves forløsende å kunne tegne, da det hjelper en til å forstå mer av hva en føler. Man kommer frem til noe man etter hvert kan akseptere, og dermed jobbe med.
Vi mennesker lever ofte i det som skal skje i fremtiden eller det som har skjedd. Tegning er en måte å lande i øyeblikket - det som er her og nå. Når man har en spiseforstyrrelse eller spiseproblematikk lever man ofte i tankene, fordi det som er i kroppen av følelser og fysiske fornemmelser kan være ganske ubehagelig. Vi mennesker ønsker ikke ubehag og velger derfor ofte å flykte. Tegning er for mange en snill måte å lande i disse følelsene på, helt ufarlig og utenfor en selv. Det handler ikke om prestasjon, eller hvordan ting bør eller ikke bør være på.
Jeg ønsker å bringe håp i tegneprosessen. Derfor foreslår jeg også at man kan tegne hvordan man ønsker å ha det. Dermed kan man sammenligne nåværende situasjon med ønsket status, og se på forskjellen for deretter å snakke om hvordan man kan komme dit. Gjennom dette kan man til og med sette seg lystbetonte, tilgjengelige mål som kommer fra en selv, som en føler seg motivert til å jobbe mot.
På denne måten blir det å tegne så mye mer enn bare å tegne, det er både et middel mot et mål og et mål i seg selv i form av en prosess av å knytte tråder sammen. Videre kan man i etterkant gjenkjenne følelser og utvide eget ordforråd for følelser, slik at man kan snakke med de rundt seg om det som er vanskelig.
Tegning gir en erfaring gjennom følelser og ikke gjennom den rasjonelle hjernen. Dette er erfaring som ofte sitter lenger, siden den kommer gjennom oppmerksomt nærvær. Ordene er ikke noe man trenger å huske, men det kommer naturlig når følelsen eller utfordringen oppstår igjen.
RÅDGIVERS HJØRNE
Ønsker du å teste selv?
1. Legg frem blanke ark og farger 2. Ta en dyp pust, minn deg selv på at det ikke skal se ut som noe spesielt 3. Sett på en timer på 20 min 4. Bruk intuisjonen på de fargene du tiltrekkes av 5. La deg selv tegne det du føler og kjenner på 6. Etter du er ferdig (du kan forlenge timeren) se på den og se om du kan sette ord på hva det representerer. 7. Om du ønsker ta kontakt med oss eller meg på mail, og vi kan sammen forstå den over en individuell samtale over nett eller fysisk.
Lykke til!
Husk kreativiteten gir ofte tilstedeværelse og nysgjerrighet der vi kan finne ut av hva vi faktisk bærer på.
BEGYNN Å MALE PÅ 1-2-3
I ROS er vi så heldige å være omgitt av mange kreative mennesker. En av dem er Linn Kanestrøm, som maler de vakreste bilder. Da vi spurte om hun kunne gi oss noen tips til hvordan man enkelt kan komme i gang med å male, var hun ikke vanskelig å be. Vi har til og med fått teste selv.
Kjøp inn noen små lerret, gjerne 50x50 eller 60x60. Det kan være greit å ikke ha for store lerret helt i starten.
Du trenger noen pensler. Gjerne noen brede, flate pensler og noen med rund bust. Det finnes rimelige og greie pensler hos Søstrene Grene for eksempel.
Kjøp noen farger du liker! Pluss hvitt og sort. Jeg anbefaler akrylmaling da den tørker raskt og ikke lukter. I tillegg løser den seg med vann.
Så er det bare å sette i gang! Det finnes masse teknikker man kan bruke. Tips til en enkel teknikk får du her:
Grunn et lerret med et strøk maling. Du kan ta en lys eller mørk farge, for eksempel en mørk grå eller lys beige. Bruk så to farger du liker + litt hvitt og bland rett på lerretet. Bruk en pensel til å blande malingen utover. Bruk både vannrette og horisontale strøk.
Når malingen er strøket utover en del av lerretet, tar du et silkepapir eller plastfolie og legger oppå malingen. Stryk over med hendene og riv så av. Dette vil skape fine effekter med ulike sjatteringer på det som er igjen på lerretet. Papiret eller folien kan du så krølle sammen og trykke andre steder på lerretet. Med dette får du andre spennende detaljer i bildet. Denne prosessen kan du gjenta flere steder. La det tørke og gjenta prosessen, eller gå over med pensel der du måtte ønske. Det er viktig å leke seg og se hva som oppstår underveis. Ha det gøy!
Har du grunnet med mørk farge velger du noen lysere nyanser oppå. Har du grunnet det lyst kan det være fint med noen mørke nyanser oppå.
Noe annet du kan bruke til å påføre maling med, er en gummispatel. Dette får du kjøpt på Biltema for eksempel. Grunn lerretet her også. Velg deg så noen farger du liker godt og legg litt maling rett på lerretet. Bruk så spatelen til å dra ut malingen i ulike retninger. Bruk kanten på spatelen til å lage striper i ulike retninger. Se hva som dukker opp underveis. Du får gjerne noe spennende frem som du liker. Marker de områdene som du liker med maling rundt. Markeringen gjør du med å male rundt med pensel. Det kan bli fine resultater uten at det er komplisert å utføre
Et alternativ til å benytte lerret, er å bruke tegneark for akrylmaling. Ta for eksempel fire ark og legg ved siden av hverandre, to oppe og to nede som danner en helhet. Det blir som et stort firkantet lerret. Ha en centimeters mellomrom mellom arkene. Ta så maskeringstape i kryss mellom arkene og rundt, slik at det blir som en ramme. Så maler du på kryss og tvers over alle arkene. Bruk vannrette linjer, loddrette linjer, store penselstrøk og små penselstrøk. Du kan lage linjer, prikker, store felt med en farge eller små felt. Det er helt opp til deg. Når du har gjort dette og malingen har tørket, trekker du av maskeringstapen. Du sitter da igjen med fire små malerier som kan settes i ramme. Dette er en gøy måte å arbeide på. Husk å tørke mellom strøkene slik at du beholder fargene du arbeider med. Jobber du for lenge med malingen våt vil alt blande seg til en grå farge. Så mal litt, la det tørke og start så med å gå over på ny. Husk også å skylle pensler eller tørk godt av dem mellom nye strøk.
