4 minute read
Terapeutisk skriving
TEKST: NINA HVIDSTEN, ROS
Det å skrive blir av mange fremhevet som både bevisstgjørende og helbredende. Vi har tatt en prat med Olga Lehmann, som i flere år har vært en del av ROS sitt styre. I tillegg jobber hun som psykolog, er lidenskapelig opptatt av kunst, meditasjon, og ikke minst terapeutisk skriving På hvilken måte er det å skrive bra for oss? – Å skrive har flere fordeler for vår fysiske og mentale helse. Det er solid forskning på området som sier at skriving kan hjelpe under restitusjon fra kroniske sykdommer og at det for eksempel kan styrke immunforsvaret. Innen klinisk psykologi har skriving blitt mye brukt i behandling av traumer, sorg, angst, og generelt i prosesser for selvoppdagelse, utvikling av medfølelse, selvmedfølelse, selvfølelse, selvbevissthet og andre egenskaper som er viktige for psykisk helse og velvære.
Hvordan er det å skrive om noe annerledes enn å snakke om noe?
– Når vi skriver, har vi flere muligheter til å redigere og finne ord som enten er mer presise eller stemningsfulle, sammenlignet med å snakke høyt, spontant og til tider impulsivt.
– I tillegg kan skriving fungere som et speil, det kan la oss se virkningen av ordene våre og føre oss nærmere våre følelser og tro. Dette
er avgjørende for å identifisere både sunne mønstre som skal opprettholdes, og usunne mønstre som krever helbredelse.
– Både å snakke og skrive er viktig, og for de fleste av oss er det beroligende å snakke med noen som bryr seg om oss. Men det er ikke alltid vi har noen tilgjengelig, og til tider kan det være nyttig å ha dialoger med oss selv, eller imaginære dialoger med andre gjennom skriving.
Kan man bruke skriving som terapi på egenhånd, eller bør man ha støtte av andre i en slik prosess?
– I følge James Pennebaker, en av pionerene innen forskning på terapeutisk skriving, er tre aspekter avgjørende for at skriving skal være terapeutisk:
• Å beskrive en spesifikk situasjon så nøytralt som mulig (f.eks. en krisesituasjon eller en traumatisk opplevelse)
Foto: Cecilie Bannow
• Å fokusere på følelsene som oppsto da hendelsen skjedde, og i øyeblikket man skriver eller forteller historien
• Å koble til noen verdier, en moral eller muligheter for å finne mening eller lære av situasjonen. Dette er til tider den vanskeligste delen, og her kan det være behov for litt støtte fra en profesjonell. Selv om vi kan oppleve innsikt, kan vi føle oss fastlåst, føle motvilje eller håpløshet og hjelpeløshet. Dette er den typen øyeblikk hvor ekstern støtte kan være viktig.
– I tillegg er det viktig å være bevisst på at fordi vi aktiverer vanskelige følelser gjennom skriving, kan det oppstå noe angst på kort sikt etter en skrivepraksis. Men på lang sikt kan angst reduseres.
Hvordan kan man selv starte en skriveprosess, som en del av det å få det bedre med seg selv? – Først og fremst er det fint å finne en sjanger som appellerer. Enten det er en fortelling eller en mer poetisk stil. – Det å være ærlig med oss selv gjennom å skrive er viktig, men forårsaker til tider ubehag. Noen teknikker som hjelper deg i gang med å skrive, er å bruke musikk eller kunstverk som inspirasjon. Eller å sette på en tidtaker, for så å skrive uavbrutt om det som dukker opp i tankene dine, uten å bekymre deg så mye om grammatikken eller logikken i det. Man kan alltid gå tilbake og redigere skrivingen etterpå.
– Det er også viktig å ha en leken holdning og snu de perspektivene man i utgangspunktet har. Det er på en måte slik kreativitet fungerer.
– Som jeg var inne på tidligere, er det viktig å fokusere på beskrivelser, følelser og mening, for at skriving skal ha en terapeutisk effekt. Hvis man bare fokuserer på å beskrive hendelsen og sitter fast i en bestemt følelse eller perspektiv rundt det, kan dette faktisk være skadelig, da det kan føre til overtenkning, grubling og maladaptiv skam eller sinne.
– Jeg vil anbefale bøker som utdyper terapeutisk skriving som:
The Compassionate Mind, fra Paul Gilbert og Opening up by writing it down. How expressive writing improves health and eases emotional pain, fra James W. Pennebaker and Joshua M. Smyth
– Du trenger ikke skrive alene! Finn et fellesskap av mennesker som er interessert i å skrive. Finn muligheter til å dele det du har skrevet i trygge fora, spesielt hvis disse skriftene har med din mentale helse å gjøre.
Olga Lehmann jobber som psykolog ved IPR (Institutt for Psykologisk Rådgivning). De senere år har hun blant annet ledet to prosjekter der teraputisk skriving har vært et sentralt verktøy: ett for å fremme eksistensiell mening blant seniorer, og ett for å støtte foreldre etter uventet tap av et barn.
