Elins novelle

GAMMEL KJÆRLIGH

Så er det da slik at hun står der som et strømførende gjerde. Hva er på ferde? Lykkestøt strømmer, men ingen rømmer. En kaskade av euforisk lykke som tikker inn. Nå som hun er i livets skyggedal. Farger den vakker. Den dalen som er den siste, den som får briste. Tenk hun skulle få kjenne det igjen en siste gang! Støtene som gir skudd til pulserende åndedrag av liv like inntil det absurde. Mer enn hva hun burde. Burde tillate seg. Så er hun ikke ferdig. Hun er igjen verdig. Hun blir stum. Lett vaiende i vinden, kjenner prikkingen der ned i bena, der hvor gresset er grønt og skjønt. Han kaster på det lange håret. Grå i tinningen, blå i linningen. Blikket rakt mot henne, en solgudinne der i hekken. Mon tro hva hun har i sekken? Hun merker blikket hans varmt i ryggen, der han lener seg mot veggen med den usynlige sekken. Hun tøyler sine tre hester vel. Lidenskapen, Begjæret og Eiertrangen. Han er som servert henne rett i fanget, hennes helt egen fange. Hennes engel, hennes maestro. Hvor hun har lengtet. Nå endelig forsto. Hun må trå med varsomme steg, så han ikke flykter avsted.

Slik en lykke kom i møte med ham. Han ble med ett en Mann.

novelle

HET ER HERLIGHET

Det er som i en drøm i lykkelandets eng. Hennes nykker er som guddommelige smykker. Fordums tider bar ikke med seg slike sider. Men nå? Lidenskapen brenner, og han den gjemmer. Slepes mot den ytterste siste kanten. Varlig varlig må han gå for at hun ikke skal forstå. Forstå at hans kjærlighet er som listverket i kisten. Kjærlighet uten ærlighet, bare full herlighet. De blafrer kokett med øynene og tviler aldri på løgnene. Ekte kjærlighets uærlighet. Herlighet.

Grigoryan